Denne tråden er til for å samle litt historiske innlegg om Hærens Samband. Både histioren i det store men også detaljer eller spesielle hendelser.
Først ut er:
Jeg roter litt rundt endel gamle bøker og tekster og kom over denne som er skrevet ifm 100 års jubileet for Hæren Samband i 1988. Teksten er skrevet av Bjørn Rørholt som var befalingsmann, motstandsmann under krigen, dekorert krigshelt og jobbet i Hærens Samband etter krigen til han gikk av med pensjon. Det står litt mer detaljer om han her.
er:
Link
Teksten er på en måte ett sammendrag av boka som ble skrevet til jubileet i 1988 av Bjørn Veie Rossvoll for Sambandsinspektøren.
Teksten er også lagt ved som PDF og som jeg fant først.
historie_100.pdf
Hærens Samband 100 år
1888-1940
Hærens Sambands historie har sitt utspring i den Hjort-Sverdrupske hærordning av 1887 som førte til opprettelsen av Ingeniørvåpenet med bl. a våpeninspektorat og Ingeniørkorps der det bl.a. inngikk 3 telegrafkompanier. Disse telegrafkompaniene var Hærens første spesielle sambandsavdelinger. De første rekruttene til telegrafkompaniene rykket inn 24 mai 1888, og fra 1890 deltok felttelegraf-avdelingene regelmessig i Hærens felttjenesteøvelser.
I 1911 ble Hæren reorganisert. Det førte til at Ingeniørkorpset ble erstattet av Søndenfjeldske Ingeniørregiment og Nordenfjelske Ingeniørbataljon. I 1916 ble i tillegg Nord-Norge Ingeniørbataljon opprettet. Disse avdelingene satte tilsammen opp 6 telegrafkompanier, ett for hver av Hærens 6 brigader. Avdelingene endret i 1930 betegnelsene til:
Som en følge av reorganiseringer i 1930 og 1933 ble det satt opp seks radio-avdelinger. Disse ble integrert i telegrafkompaniene, som fra da av ble kalt sambandskompanier. I 1940 bestod Hærens sambandsoppsettninger av en radioavdeling for Hærens overkommando, et stort sambandskompani for armèavdeling (tilsvarende divisjon) og seks sambandskompanier for brigade - samt enkelte forsterknings- og øvingsavdelinger.
Sambandsmidlene som fra starten av i 1888 hadde vært linjetelegraf, telefon, signallykter og -flagg ble i 1916 supplert med radio. Det ble satt opp tre kombinerte radio/lyskaster - kompanier. Mere komplisert materiell, bl.a. radio krevde spesialisering. Dette førte i 1918 til deling av underoffisersskolen i en telegraf- og en pionerlinje. I 1930 ble Ingeniørvåpenets radiokurs startet. Dette var forløperen til Hærens sambands radioskole. I 1920 og 30- årene ble sambandsmateriellet modernisert. Man fikk ny telefonveksler, nye kabeltyper, nytt felttelefonapparat og radiomateriell. De nye radiosettene ble konstruert og bygget ved våpenets egne verksteder.
Krigsårene 1940-45
Norge
Under de uklare forhold 9 april 1940 var det bare brigadenes sambandskompanier som fikk ordre om mobilisering. Ingeniørregimentets 4 sambandskompanier deltok i krigen på Østlandet.
Trøndelag ingeniørbataljon mistet det meste av sitt materiell da tyskerne allerede 9 april besatte Trondheim og bataljonen fikk derfor ikke sett opp sine kompanier fullstendig.
For 5 Brigade i Nord-Trøndelag ble det improvisert et kompani, vesentlig med folk og materiell fra Telegrafverket. 6 Sambandskompani fra Hålogaland Ingeniørbataljon som hadde vært satt opp siden januar, deltok i operasjonene i Nord-Norge fra krigens første dag til kapitulasjonen 10 juni i 1940. Befalsskolen deltok under hele felttoget i Sør-Norge, for det meste i pioner- og infanterioppdrag.
Under okkupasjonsårene ble det i Norge bygget opp et omfattende radiosamband for Milorgs samband med Forsvarets overkommando i London og internt i Norge. Milorgs første sambandssjef var Kaptein Rolf Palmstrøm som senere ble sambandssjef ved Hærens overkommando i London, og i 1945 den første Generalinspektør for Hærens Samband. Av de ca. 110 radiofolk som arbeidet i det skjulte i Norge under krigens var flere utdannet ved Befalsskolen og Radioskolen før krigen. Disse og flere kom til Hærens Samband etter krigen som yrkes- og vernepliktig befal.
Storbritannia
Oppbygningen av de norske styrker begynte alt i 1940. Sambandsoppsetningen var til å begynne med små og til dels improviserte men fra august 1942 fikk den norske brigaden i Skottland egen sambandssjef og en reguler sambandstropp. Sambandsstaben i London utførte et betydelig plan- og organisasjonsarbeid som bl.a. la grunnlaget for en rask etablering av Hærens Samband etter krigen.
Sverige
I Sverige ble det fra 1944 bygget opp en sambandsorganisasjon for polititroppene med sambandstropper til åtte infanteribataljoner samt til tre grupper(brigader) i 1945. Videre ble det utdannet og satt opp en tung radioseksjon for drift av store radiostasjoner og en langlinjeseksjon for arbeider i det permanente nett.
Frigjøringskampen i Finnmark i 1944-45
Under frigjøringen av Finnmark i 1944-45 ble det organisert en spesiell radioavdeling med lett radiomateriell av samme type som det ble brukt på Milorgs samband med London. Befalet kom fra styrkene i England, og telegrafister m v ble avgitt fra polititroppene i Sverige. Etter nødvendig opplæring i Sverige inklusive fallskjermtrening, ble avdelingen dels landsatt, dels droppet i Finnmark hvor den med sentrum i Skoganvarre satte opp et nett med 10-12 utestasjoner over hele distriktet. En tropp av langlinjeseksjonen ble også satt inni Finnmark, der det ved krigens slutt var bygger opp et sambandskompani på over 100 mann.
1945-1988
Hærens Samband ble formelt etablert 16 oktober 1945 etter at oberst Rolf Palmstrøm ved Kongelig resolusjon var beordret som Generalinspektør for Hærens Samband. I realiteten hadde Hærens Samband vært selvstendig våpengren siden 11 februar 1943 da Ingeniørkontoret i Hærens overkommando ble oppløst og oppgavene fordelt henholdsvis Sambandssjefen og Pionersjefen.
Våpenet ble i 1946 organisert med Generalinspektøren for Hærens sambands stab, Hærens sambandsskole, Sambandsregimentet, Trøndelag Sambandsbataljon og Hålogaland Sambandsbataljon. Noe senere kom sambandslagre og verksteder, sentralt og regionalt.
Sambandskompaniet /DKS som oppsettende avdeling på Sørlandet, ble opprettet i 1954-55. Denne organisasjonen består i hovedsak fortsatt med unntak av ansvaret for materielltjenesten, som ble overtatt av Hærens forsyningskommando som da ble etablert.
Den viktigste oppgaven i den første tiden var å få utdannet befal til det nye våpenet. Befalsskolen for Hærens Samband ble opprettet i juni 1945, og den 3 august samme år startet det første aspirantkurset og det neste allerede 3 måneder senere.
Hærens Samband overtok Jørstadmoen Leir ved Lillehammer i oktober 1945, og i løpet av november var Befalsskolen, Radioskolen og troppssambandskursene – den senere våpenskolen – i god gjenge. Yrkesskolen tok opp elever første gang 1 juli 1946, og rekruttskolen kom i gang i november samme år.
Hærens sambandskoler – senere kalt Hærens sambands skole – og øvingsavdeling, og fra 1985 slått sammen med Sambandsregimentet og kalt Sambandsregimentet – begynte sin virksomhet under primitive forhold i 1945, men er etter hvert bygget ut til et skole – og øvingssenter som i årene etter 1945 har utdannet ca. 40000 sambandsbefal og soldater – kvinner og menn – samt gitt sambandsutdanning for befal og soldater fra andre våpen og forsvarsgrener.
De første distrikssambandsavdelinger – ved Hærens overkommando og Distriktskommandoene – trådte i funksjon alt i mai dagene 1945, bemannet med sambandsfolk fra «svenske troppene», fra Milorg og etterhvert også fra innkalte mannskaper av førkrigsklassene. Fra sommeren 1946 og til de første regulære sambandssoldater var utdannet i 1947, var distriktssambandsavdelingene i stor grad bemannet med kvinnelig personell – K- soldater – som ble utdanner på Jørstadmoen fra mars i 1946.
Hærens stående avdelinger består i dag av feltsambandsavdelinger, som f.eks. sambandskompaniene og elektronisk krigføringsavdeling i Troms, samt Distrikssambandsavdelinger som er en del av Forsvarets integrerte, permanente telekommunikasjonsnett.
Av Bjørn Rørholt
Først ut er:
Jeg roter litt rundt endel gamle bøker og tekster og kom over denne som er skrevet ifm 100 års jubileet for Hæren Samband i 1988. Teksten er skrevet av Bjørn Rørholt som var befalingsmann, motstandsmann under krigen, dekorert krigshelt og jobbet i Hærens Samband etter krigen til han gikk av med pensjon. Det står litt mer detaljer om han her.
er:
Link
Teksten er på en måte ett sammendrag av boka som ble skrevet til jubileet i 1988 av Bjørn Veie Rossvoll for Sambandsinspektøren.
Teksten er også lagt ved som PDF og som jeg fant først.
historie_100.pdf
Hærens Samband 100 år
1888-1940
Hærens Sambands historie har sitt utspring i den Hjort-Sverdrupske hærordning av 1887 som førte til opprettelsen av Ingeniørvåpenet med bl. a våpeninspektorat og Ingeniørkorps der det bl.a. inngikk 3 telegrafkompanier. Disse telegrafkompaniene var Hærens første spesielle sambandsavdelinger. De første rekruttene til telegrafkompaniene rykket inn 24 mai 1888, og fra 1890 deltok felttelegraf-avdelingene regelmessig i Hærens felttjenesteøvelser.
I 1911 ble Hæren reorganisert. Det førte til at Ingeniørkorpset ble erstattet av Søndenfjeldske Ingeniørregiment og Nordenfjelske Ingeniørbataljon. I 1916 ble i tillegg Nord-Norge Ingeniørbataljon opprettet. Disse avdelingene satte tilsammen opp 6 telegrafkompanier, ett for hver av Hærens 6 brigader. Avdelingene endret i 1930 betegnelsene til:
- Ingeniørregimentet
- Trøndelag Ingeniørbataljon
- Hålogaland Ingeniørbataljon
Som en følge av reorganiseringer i 1930 og 1933 ble det satt opp seks radio-avdelinger. Disse ble integrert i telegrafkompaniene, som fra da av ble kalt sambandskompanier. I 1940 bestod Hærens sambandsoppsettninger av en radioavdeling for Hærens overkommando, et stort sambandskompani for armèavdeling (tilsvarende divisjon) og seks sambandskompanier for brigade - samt enkelte forsterknings- og øvingsavdelinger.
Sambandsmidlene som fra starten av i 1888 hadde vært linjetelegraf, telefon, signallykter og -flagg ble i 1916 supplert med radio. Det ble satt opp tre kombinerte radio/lyskaster - kompanier. Mere komplisert materiell, bl.a. radio krevde spesialisering. Dette førte i 1918 til deling av underoffisersskolen i en telegraf- og en pionerlinje. I 1930 ble Ingeniørvåpenets radiokurs startet. Dette var forløperen til Hærens sambands radioskole. I 1920 og 30- årene ble sambandsmateriellet modernisert. Man fikk ny telefonveksler, nye kabeltyper, nytt felttelefonapparat og radiomateriell. De nye radiosettene ble konstruert og bygget ved våpenets egne verksteder.
Krigsårene 1940-45
Norge
Under de uklare forhold 9 april 1940 var det bare brigadenes sambandskompanier som fikk ordre om mobilisering. Ingeniørregimentets 4 sambandskompanier deltok i krigen på Østlandet.
Trøndelag ingeniørbataljon mistet det meste av sitt materiell da tyskerne allerede 9 april besatte Trondheim og bataljonen fikk derfor ikke sett opp sine kompanier fullstendig.
For 5 Brigade i Nord-Trøndelag ble det improvisert et kompani, vesentlig med folk og materiell fra Telegrafverket. 6 Sambandskompani fra Hålogaland Ingeniørbataljon som hadde vært satt opp siden januar, deltok i operasjonene i Nord-Norge fra krigens første dag til kapitulasjonen 10 juni i 1940. Befalsskolen deltok under hele felttoget i Sør-Norge, for det meste i pioner- og infanterioppdrag.
Under okkupasjonsårene ble det i Norge bygget opp et omfattende radiosamband for Milorgs samband med Forsvarets overkommando i London og internt i Norge. Milorgs første sambandssjef var Kaptein Rolf Palmstrøm som senere ble sambandssjef ved Hærens overkommando i London, og i 1945 den første Generalinspektør for Hærens Samband. Av de ca. 110 radiofolk som arbeidet i det skjulte i Norge under krigens var flere utdannet ved Befalsskolen og Radioskolen før krigen. Disse og flere kom til Hærens Samband etter krigen som yrkes- og vernepliktig befal.
Storbritannia
Oppbygningen av de norske styrker begynte alt i 1940. Sambandsoppsetningen var til å begynne med små og til dels improviserte men fra august 1942 fikk den norske brigaden i Skottland egen sambandssjef og en reguler sambandstropp. Sambandsstaben i London utførte et betydelig plan- og organisasjonsarbeid som bl.a. la grunnlaget for en rask etablering av Hærens Samband etter krigen.
Sverige
I Sverige ble det fra 1944 bygget opp en sambandsorganisasjon for polititroppene med sambandstropper til åtte infanteribataljoner samt til tre grupper(brigader) i 1945. Videre ble det utdannet og satt opp en tung radioseksjon for drift av store radiostasjoner og en langlinjeseksjon for arbeider i det permanente nett.
Frigjøringskampen i Finnmark i 1944-45
Under frigjøringen av Finnmark i 1944-45 ble det organisert en spesiell radioavdeling med lett radiomateriell av samme type som det ble brukt på Milorgs samband med London. Befalet kom fra styrkene i England, og telegrafister m v ble avgitt fra polititroppene i Sverige. Etter nødvendig opplæring i Sverige inklusive fallskjermtrening, ble avdelingen dels landsatt, dels droppet i Finnmark hvor den med sentrum i Skoganvarre satte opp et nett med 10-12 utestasjoner over hele distriktet. En tropp av langlinjeseksjonen ble også satt inni Finnmark, der det ved krigens slutt var bygger opp et sambandskompani på over 100 mann.
1945-1988
Hærens Samband ble formelt etablert 16 oktober 1945 etter at oberst Rolf Palmstrøm ved Kongelig resolusjon var beordret som Generalinspektør for Hærens Samband. I realiteten hadde Hærens Samband vært selvstendig våpengren siden 11 februar 1943 da Ingeniørkontoret i Hærens overkommando ble oppløst og oppgavene fordelt henholdsvis Sambandssjefen og Pionersjefen.
Våpenet ble i 1946 organisert med Generalinspektøren for Hærens sambands stab, Hærens sambandsskole, Sambandsregimentet, Trøndelag Sambandsbataljon og Hålogaland Sambandsbataljon. Noe senere kom sambandslagre og verksteder, sentralt og regionalt.
Sambandskompaniet /DKS som oppsettende avdeling på Sørlandet, ble opprettet i 1954-55. Denne organisasjonen består i hovedsak fortsatt med unntak av ansvaret for materielltjenesten, som ble overtatt av Hærens forsyningskommando som da ble etablert.
Den viktigste oppgaven i den første tiden var å få utdannet befal til det nye våpenet. Befalsskolen for Hærens Samband ble opprettet i juni 1945, og den 3 august samme år startet det første aspirantkurset og det neste allerede 3 måneder senere.
Hærens Samband overtok Jørstadmoen Leir ved Lillehammer i oktober 1945, og i løpet av november var Befalsskolen, Radioskolen og troppssambandskursene – den senere våpenskolen – i god gjenge. Yrkesskolen tok opp elever første gang 1 juli 1946, og rekruttskolen kom i gang i november samme år.
Hærens sambandskoler – senere kalt Hærens sambands skole – og øvingsavdeling, og fra 1985 slått sammen med Sambandsregimentet og kalt Sambandsregimentet – begynte sin virksomhet under primitive forhold i 1945, men er etter hvert bygget ut til et skole – og øvingssenter som i årene etter 1945 har utdannet ca. 40000 sambandsbefal og soldater – kvinner og menn – samt gitt sambandsutdanning for befal og soldater fra andre våpen og forsvarsgrener.
De første distrikssambandsavdelinger – ved Hærens overkommando og Distriktskommandoene – trådte i funksjon alt i mai dagene 1945, bemannet med sambandsfolk fra «svenske troppene», fra Milorg og etterhvert også fra innkalte mannskaper av førkrigsklassene. Fra sommeren 1946 og til de første regulære sambandssoldater var utdannet i 1947, var distriktssambandsavdelingene i stor grad bemannet med kvinnelig personell – K- soldater – som ble utdanner på Jørstadmoen fra mars i 1946.
Hærens stående avdelinger består i dag av feltsambandsavdelinger, som f.eks. sambandskompaniene og elektronisk krigføringsavdeling i Troms, samt Distrikssambandsavdelinger som er en del av Forsvarets integrerte, permanente telekommunikasjonsnett.
Av Bjørn Rørholt
Kommentér