Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv
Viser resultatene 1 til 24 av 24

Tråd: Historiske drypp fra Hærens Samband

  1. #1
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Historiske drypp fra Hærens Samband

    Denne tråden er til for å samle litt historiske innlegg om Hærens Samband. Både histioren i det store men også detaljer eller spesielle hendelser.

    Først ut er:

    Jeg roter litt rundt endel gamle bøker og tekster og kom over denne som er skrevet ifm 100 års jubileet for Hæren Samband i 1988. Teksten er skrevet av Bjørn Rørholt som var befalingsmann, motstandsmann under krigen, dekorert krigshelt og jobbet i Hærens Samband etter krigen til han gikk av med pensjon. Det står litt mer detaljer om han her.
    er:

    Link

    Teksten er på en måte ett sammendrag av boka som ble skrevet til jubileet i 1988 av Bjørn Veie Rossvoll for Sambandsinspektøren.

    Teksten er også lagt ved som PDF og som jeg fant først.
    historie_100.pdf

    Hærens Samband 100 år

    Navn:		01 HSB flagg.png
Visninger:	1708
Størrelse:	20,2 KB


    1888-1940
    Hærens Sambands historie har sitt utspring i den Hjort-Sverdrupske hærordning av 1887 som førte til opprettelsen av Ingeniørvåpenet med bl. a våpeninspektorat og Ingeniørkorps der det bl.a. inngikk 3 telegrafkompanier. Disse telegrafkompaniene var Hærens første spesielle sambandsavdelinger. De første rekruttene til telegrafkompaniene rykket inn 24 mai 1888, og fra 1890 deltok felttelegraf-avdelingene regelmessig i Hærens felttjenesteøvelser.

    Navn:		02 Felttelegraf.png
Visninger:	1709
Størrelse:	285,1 KB

    Navn:		03 Feltlinjeutlegging.png
Visninger:	1699
Størrelse:	249,7 KB

    I 1911 ble Hæren reorganisert. Det førte til at Ingeniørkorpset ble erstattet av Søndenfjeldske Ingeniørregiment og Nordenfjelske Ingeniørbataljon. I 1916 ble i tillegg Nord-Norge Ingeniørbataljon opprettet. Disse avdelingene satte tilsammen opp 6 telegrafkompanier, ett for hver av Hærens 6 brigader. Avdelingene endret i 1930 betegnelsene til:
    • Ingeniørregimentet
    • Trøndelag Ingeniørbataljon
    • Hålogaland Ingeniørbataljon


    Som en følge av reorganiseringer i 1930 og 1933 ble det satt opp seks radio-avdelinger. Disse ble integrert i telegrafkompaniene, som fra da av ble kalt sambandskompanier. I 1940 bestod Hærens sambandsoppsettninger av en radioavdeling for Hærens overkommando, et stort sambandskompani for armèavdeling (tilsvarende divisjon) og seks sambandskompanier for brigade - samt enkelte forsterknings- og øvingsavdelinger.

    Sambandsmidlene som fra starten av i 1888 hadde vært linjetelegraf, telefon, signallykter og -flagg ble i 1916 supplert med radio. Det ble satt opp tre kombinerte radio/lyskaster - kompanier. Mere komplisert materiell, bl.a. radio krevde spesialisering. Dette førte i 1918 til deling av underoffisersskolen i en telegraf- og en pionerlinje. I 1930 ble Ingeniørvåpenets radiokurs startet. Dette var forløperen til Hærens sambands radioskole. I 1920 og 30- årene ble sambandsmateriellet modernisert. Man fikk ny telefonveksler, nye kabeltyper, nytt felttelefonapparat og radiomateriell. De nye radiosettene ble konstruert og bygget ved våpenets egne verksteder.

    Krigsårene 1940-45
    Norge
    Under de uklare forhold 9 april 1940 var det bare brigadenes sambandskompanier som fikk ordre om mobilisering. Ingeniørregimentets 4 sambandskompanier deltok i krigen på Østlandet.
    Trøndelag ingeniørbataljon mistet det meste av sitt materiell da tyskerne allerede 9 april besatte Trondheim og bataljonen fikk derfor ikke sett opp sine kompanier fullstendig.

    For 5 Brigade i Nord-Trøndelag ble det improvisert et kompani, vesentlig med folk og materiell fra Telegrafverket. 6 Sambandskompani fra Hålogaland Ingeniørbataljon som hadde vært satt opp siden januar, deltok i operasjonene i Nord-Norge fra krigens første dag til kapitulasjonen 10 juni i 1940. Befalsskolen deltok under hele felttoget i Sør-Norge, for det meste i pioner- og infanterioppdrag.

    Under okkupasjonsårene ble det i Norge bygget opp et omfattende radiosamband for Milorgs samband med Forsvarets overkommando i London og internt i Norge. Milorgs første sambandssjef var Kaptein Rolf Palmstrøm som senere ble sambandssjef ved Hærens overkommando i London, og i 1945 den første Generalinspektør for Hærens Samband. Av de ca. 110 radiofolk som arbeidet i det skjulte i Norge under krigens var flere utdannet ved Befalsskolen og Radioskolen før krigen. Disse og flere kom til Hærens Samband etter krigen som yrkes- og vernepliktig befal.

    Navn:		04 Milorg.jpg
Visninger:	1687
Størrelse:	40,8 KB

    Storbritannia
    Oppbygningen av de norske styrker begynte alt i 1940. Sambandsoppsetningen var til å begynne med små og til dels improviserte men fra august 1942 fikk den norske brigaden i Skottland egen sambandssjef og en reguler sambandstropp. Sambandsstaben i London utførte et betydelig plan- og organisasjonsarbeid som bl.a. la grunnlaget for en rask etablering av Hærens Samband etter krigen.

    Navn:		05 Skottland.jpg
Visninger:	1674
Størrelse:	51,0 KB

    Sverige
    I Sverige ble det fra 1944 bygget opp en sambandsorganisasjon for polititroppene med sambandstropper til åtte infanteribataljoner samt til tre grupper(brigader) i 1945. Videre ble det utdannet og satt opp en tung radioseksjon for drift av store radiostasjoner og en langlinjeseksjon for arbeider i det permanente nett.
    Frigjøringskampen i Finnmark i 1944-45

    Under frigjøringen av Finnmark i 1944-45 ble det organisert en spesiell radioavdeling med lett radiomateriell av samme type som det ble brukt på Milorgs samband med London. Befalet kom fra styrkene i England, og telegrafister m v ble avgitt fra polititroppene i Sverige. Etter nødvendig opplæring i Sverige inklusive fallskjermtrening, ble avdelingen dels landsatt, dels droppet i Finnmark hvor den med sentrum i Skoganvarre satte opp et nett med 10-12 utestasjoner over hele distriktet. En tropp av langlinjeseksjonen ble også satt inni Finnmark, der det ved krigens slutt var bygger opp et sambandskompani på over 100 mann.

    1945-1988
    Hærens Samband ble formelt etablert 16 oktober 1945 etter at oberst Rolf Palmstrøm ved Kongelig resolusjon var beordret som Generalinspektør for Hærens Samband. I realiteten hadde Hærens Samband vært selvstendig våpengren siden 11 februar 1943 da Ingeniørkontoret i Hærens overkommando ble oppløst og oppgavene fordelt henholdsvis Sambandssjefen og Pionersjefen.

    Våpenet ble i 1946 organisert med Generalinspektøren for Hærens sambands stab, Hærens sambandsskole, Sambandsregimentet, Trøndelag Sambandsbataljon og Hålogaland Sambandsbataljon. Noe senere kom sambandslagre og verksteder, sentralt og regionalt.

    Sambandskompaniet /DKS som oppsettende avdeling på Sørlandet, ble opprettet i 1954-55. Denne organisasjonen består i hovedsak fortsatt med unntak av ansvaret for materielltjenesten, som ble overtatt av Hærens forsyningskommando som da ble etablert.

    Den viktigste oppgaven i den første tiden var å få utdannet befal til det nye våpenet. Befalsskolen for Hærens Samband ble opprettet i juni 1945, og den 3 august samme år startet det første aspirantkurset og det neste allerede 3 måneder senere.

    Hærens Samband overtok Jørstadmoen Leir ved Lillehammer i oktober 1945, og i løpet av november var Befalsskolen, Radioskolen og troppssambandskursene – den senere våpenskolen – i god gjenge. Yrkesskolen tok opp elever første gang 1 juli 1946, og rekruttskolen kom i gang i november samme år.

    Hærens sambandskoler – senere kalt Hærens sambands skole – og øvingsavdeling, og fra 1985 slått sammen med Sambandsregimentet og kalt Sambandsregimentet – begynte sin virksomhet under primitive forhold i 1945, men er etter hvert bygget ut til et skole – og øvingssenter som i årene etter 1945 har utdannet ca. 40000 sambandsbefal og soldater – kvinner og menn – samt gitt sambandsutdanning for befal og soldater fra andre våpen og forsvarsgrener.

    Navn:		06 SB utdanning.jpg
Visninger:	1676
Størrelse:	116,6 KB

    De første distrikssambandsavdelinger – ved Hærens overkommando og Distriktskommandoene – trådte i funksjon alt i mai dagene 1945, bemannet med sambandsfolk fra «svenske troppene», fra Milorg og etterhvert også fra innkalte mannskaper av førkrigsklassene. Fra sommeren 1946 og til de første regulære sambandssoldater var utdannet i 1947, var distriktssambandsavdelingene i stor grad bemannet med kvinnelig personell – K- soldater – som ble utdanner på Jørstadmoen fra mars i 1946.

    Navn:		07 Radiovogner.jpg
Visninger:	1675
Størrelse:	165,4 KB

    Hærens stående avdelinger består i dag av feltsambandsavdelinger, som f.eks. sambandskompaniene og elektronisk krigføringsavdeling i Troms, samt Distrikssambandsavdelinger som er en del av Forsvarets integrerte, permanente telekommunikasjonsnett.

    Navn:		08 sbsoldater-cc.jpg
Visninger:	1669
Størrelse:	62,6 KB

    Av Bjørn Rørholt

  2. #2
    Korporal
    Ble medlem
    Jun 2012
    Bosted
    På kaserna
    Innlegg
    922
    Pondusfaktor
    8

    Sv: Hærens samband 100 år - Tekst av Bjørn Rørholt

    Spennende lesing! Her er det som står om Hærens Samband i Soldaten i felt 1952:

    "Hærens Samband
    Oppgåvene til sambandstroppane er å halde sambandet ved lag mellom sjefane og avdelingane deira og mellom dei ulike avdelingane. Dei har slikt teknisk materiell som trengst for å få i stand samband mellom styrkar som er langt frå kvarandre. Ein stor del av sambandstroppane er difor troppar med radioteknisk og lineteknisk trening. Noko av sambandstenesta blir gjort av Herens samband, noko av tropps-sambandet. Herens samband har som oppgåve å få i stand samband mellom stabar og avdelingar som er høgare enn ein bataljon, medan troppsambandet held sambandet ved lag innanfor bataljonar og lægre avdelingar.

    Herens samband er organisert i:
    - Mobile sambandsavdelingar for divisjon, arméavdeling, brigade og artilleriregiment.
    - Stasjonære sambandsavdelingar for distriktsommandoar og høgre stabar.
    - Tunge sambandsavdelingar for HOK eller den øvstkommanderande i ein landslut

    Dei mobile sambandsavdelingane nyttar feltmateriell av ymse slag. Dei sambandshjelperådene som har mest å seia for dei er:
    Elektriske:
    - Radiotelegrafi og -telefoni
    - Linetelefoni (under dette reknar ein og fullerfon og fjernskrivar)
    Optiske:
    - Signallykt, signalskjerm, optisk telefon, signaljos, signalpatronar, rakettar, farga røykskyer og jordteikn for samband med fly
    Akustiske: Signalhorn, signalfløyte, høgtalarar
    - Levande: Ordonnansar, brevduer, meldehundar

    Hjelperådeene signalskjerm, signalhorn, fløyte og brevduer er lite nytta i Herens samband."
    Ubique quo fas et gloria ducunt

  3. #3
    Administrator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    15.257
    Pondusfaktor
    28

    Sv: Hærens samband 100 år - Tekst av Bjørn Rørholt

    Storveis lesning!
    admin

    Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

  4. #4
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Budstikka

    Budstikka

    Navn:		Budstikke 2.jpg
Visninger:	1614
Størrelse:	27,2 KB

    Siden vikingtiden har det Norske forsvar vært basert på tvungen verneplikt innenfor vårt territorialfarvann. I gamle dager ble mobiliseringsordren gitt på to måter. En ved varder med lys og røyksignaler fra fjelltopp til fjelltopp; Den andre ved budstikke. Disse stikkene ble på norrønt kalt herør eller hærrør, det vil si hærpil. Begge systemer ble forordnet med hjemmel i Gulatingslover omkring 950 og bekreftet i 1274, 1347, 1604 og til slutt i 1772.

    Den rute som skulle følges, var nøyaktig foreskrevet; forsømmelse ble straffet med bøter. På mange budstikker er det svimerker med kongemonogram. Gårdene som budstikka skulle innom, var vedtatt i herredstyret, og det var også bestemt på hvilken gård de skulle overnatte. Hver gård måtte kvittere for ankomst og avreise.

    Utformingen varierte. Den opprinnelige Hærpil var en alminnelig pil uten annen form for melding. Den var i seg selv en ordre til mobilisering. Mange av trestykkene var merket med inskripsjoner, de eldste med runetegn. En pilformet budstikke kunne kalle til krig, en sverd- eller økseformet til ting og en korsformet til kirken. De kunne også brukes for eksempel for å advare mot skogbrannfare. Seinere ble hylseformede rør vanligere.

    Ordre til alminnelig mobilisering – en jernpil – ble ført fra en del av landet til et annet med skip eller av tre bevæpnede ryttere som skulle reise dag og natt.

    Ordre til delvis mobilisering ble gitt ved hjelp av en trepil med jernspiss. Den ble bragt fra gård til gård av bøndene og festet til døren

    Navn:		Budstikke.jpg
Visninger:	1598
Størrelse:	86,4 KB

    Med den økende skrive og lesekunnskapen ble Hærpilens form forandret slik at den kunne overbringe en melding. Først ble den gitt et delt håndtak som kunne inneholde en skrevet melding, og senere ble den formet som en treeske med en jernspiss – Budstikken.

    Budstikken var i bruk i Norge inntil omkring 1850 da den ble erstattet av telegrafen.

    Systemet med budstikker kunne være effektivt, og soldater kunne mobilseres raskt. Det ble blant annet brukt for å samle mannskapene i Elverumske Skieløber Compagnie, som ble opprettet i 1747 som en av tre kompanier i Sønnenfjellske skiløperbataljon.

    Navn:		Budstikke_maihaugen.jpg
Visninger:	1599
Størrelse:	18,7 KB

    Det kunne være strenge straffer for ikke å videreformidle budstikkene og enkelte var derfor svidd i den ene enden og utstyrt med tau som en påminnelse om at en kunne bli hengt og gården brent dersom en brøyt kjeden.

    Budstikken brukes i dag som ett symbol.

    I tropeartstegnet til Hærens samband så består det av Hærpilen kombinert med semaforflagg.

    Navn:		HSB flagg.png
Visninger:	1590
Størrelse:	20,2 KB

    Videre er den brukt i Sambandsregimentets avdelingsmerke kombinert med lynet for å knytte fortiden med fremtiden.

    Navn:		SBUKS Tjgjm.gif
Visninger:	1590
Størrelse:	13,0 KBNavn:		sb-fontene.jpg
Visninger:	1583
Størrelse:	52,6 KB

    Den brukes også som bestemannspremie på FIH og Hærens befalsskole - Samband. Her fra beste elev FIH Ving 66. (bilde hentet i fra instagramkontoen til FIH)
    Navn:		Budstikke 3.PNG
Visninger:	1583
Størrelse:	237,0 KB

  5. #5
    Korporal
    Ble medlem
    Mar 2013
    Bosted
    West Coast
    Innlegg
    1.214
    Pondusfaktor
    6

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Fantastisk lesning

    En må sikkert være sambandsmann som undertegnede for å trekke på smilebåndet av følgende samtale på nett på en HV-øvelse for et par år tilbake:
    "2, dette er 9 over" - "Dette er 2 -mottatt slutt."

  6. #6
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Sambandshumor er viktig

  7. #7
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Nok en gang har jeg kommet over mer detaljer etter å ha letet litt rundt. Denne gangen fant jeg en bidrag til jubileumsboken for Ingeniør- og sambandsoffiserenes forening (ISOF) som fylte 100 år.
    Selve boka har jeg ikke hatt tilgang til men innlegget ligger faktisk ute på internett og så har jeg lagt til bilder selv fra perioden.

    Ingeniør- og sambandsoffiserenes forening (ISOF) ble stiftet 28. januar 1898 og feiret 100-årsjubileet med en sammenkomst på Hvalsmoen 31. januar, med Ingeniørinspektøren, Brigader Arne Broberg, som vert.
    Dette er mitt bidrag i jubileumsboken. Artikkelen i boken viser i tillegg mange gamle bilder, skaffet tilveie av John Ulvensøen ved Forsvarsmuseet.

    arne j. grumstad / høsten 1997

    Sambandsteknisk utvikling fra 1850 til 1997
    Fra nesten intet til internett.


    Da Militærteknisk tidsskrift kom i gang igjen i januar 1949 etter ti års pause, skrev Hærens sambands første generalinspektør, Oberst Rolf Palmstrøm:

    "Aldri har behovet for teknisk fagkunnskap av høy kvalitet vært større enn nå i Forsvarets forskjellige bransjer. Heller aldri har behovet for gjensidig teknisk orientering noen gang tidligere vært så påtrengende som det nettopp i øyeblikket er. "

    "Jeg må derfor oppfordre alle dem som tilhører sambandssektoren blant tidsskriftets abonnenter til å støtte opp om tidsskriftet og til å gjøre våre sambandstekniske problemer mer allment kjent."

    I Palmstrøms ånd, men uten hans kompetanse og talent, aksepterte jeg utfordringen fra Jubileumskomiteen om å skrive litt om utviklingen på "min" sektor. Det er brukt mange kilder. Militærteknisk tidsskrift har vært særlig nyttig. I de to periodene foreningen maktet å gi det ut (1931-38 og 1949-70) ble det skrevet i alt omkring 100 sambandsrelaterte artikler . Forfatterne tok som regel for seg det dagsaktuelle, men mange kom også med interessant historisk stoff, ofte supplert med reflekterende synspunkter, og ikke minst finner en flere treffsikre fremtidsvyer.

    Jeg har sett meg litt rundt ved fire stoppesteder langs tidsaksen. Det er generasjonssprang mellom dem, avrundet og forenklet til:

    • 1850-1910. Pionerene og startgrunnlaget.
    • 1930-1945. Skaperne.
    • 1945-1970. Utbyggerne.
    • 1990-2000. Sekstiåtterne.


    Kjelsås, høsten 1997.
    Arne Jørgen Grumstad

    1850-1910 Ponerene og startgrunnlaget. Langsomt kom Armeen i gang

    Prikker og streker med elektrisk strøm mellom Oslo og Drammen.
    Julaften 1848, femti år før vår forening ble stiftet, fikk den tretti år gamle marineløytnant Carsten Tank Nielsen i oppdrag å utrede alternative kostnader for en optisk og en elektromagnetisk telegraflinje mellom Akershus Festning og Horten.

    I Europa hadde man til militært samband til denne tid brukt ulike optiske systemer. I Norge ble det, påskyndet av krigen mot England 1807-14, bygget signallinjer fra Halden til Trondheim. Systemet var en viktig del av kystforsvaret, der det inngikk over hundre batterier med i alt ca tusen kanoner. Ved hjelp av flagg og klaffer i forskjellige posisjoner sendte man kombinasjoner av tall, som refererte til meldinger i en signalbok. Anlegget, som bestod av over to hundre stasjoner, var svært ressurskrevende, og det forfalt raskt med fredsårene som fulgte.
    Navn:		side1-a.jpg
Visninger:	1505
Størrelse:	70,1 KBNavn:		side13-1.jpg
Visninger:	1499
Størrelse:	106,8 KB

    Tank Nielsens kostnadsoverslag fikk en byråkratisk behandling. Marinedepartemenet forela forslaget for Finansministeren som konkluderte:
    .. at der ikke kunde bruges nogen summer til tilfældige og uforudsætte statsutgifter...

    Tre år senere fikk han samme oppdrag, og denne gang med en sivil vinkling. Indredepartementet var oppdragsgiver. Han anbefalte å bygge et "electromagnetisk Telegraphanlæg". Han leverte sin innstilling 20 desember i 1853. Nå gikk det utrolig glatt. Allerede en måneds tid senere ga Stortinget klarsignalet. Start byggingen. Den Norske Statstelegraf var et faktum, og Tank Nielsen ble Norges første Telegrafdirektør.

    Etter et år, 21 desember 1854, kunne han rapportere til sin oppdragsgiver:
    Telegraphlinjen mellom Cristiania og Drammen er i brugbar stand for korrespondance.
    Navn:		tr01_01.jpg
Visninger:	1481
Størrelse:	46,4 KB
    I årene som fulgte ble et nett av telegraflinjer strukket på kryss og tvers i Norge. Nå kunne man meddele seg fra landsende til landsende, selv om nettet i de fleste landsdeler var svært tynt. Forbindelser ble knyttet med andre land.
    Navn:		Telegraph_board_1855.jpg
Visninger:	1490
Størrelse:	808,4 KBNavn:		Telegraph_lines_in_Norway_1863.jpg
Visninger:	1499
Størrelse:	731,2 KB
    Verden fikk for første gang internasjonale samband som virket i "sann tid". Men det var en vesentlig begrensning, man var avhengig av personer med kyndighet i bruken av morse-kodens prikker og streker. Telegrafist ble et nytt og spennende yrke. Telegrammer ble en del av dagliglivet.
    Navn:		Telegraph_operator.jpg
Visninger:	1475
Størrelse:	1,07 MB

    Langsomt kom Armeen i gang.
    Allerede i et innlegg i Norsk Militært Tidsskrift i 1856, Nogle ord om Telegrafiens Anvendelse i Norge til Feltbrug, hadde Tank Nielsen orientert om hva som var på gang.

    Medens Telegrafiens hele tidligere Udviklingshistorie tyder paa at den var uadskillelig fra militaire Øiemed, synes den i vor Tid stedfundne Overgang fra optiske til elektriske Telegrafer, derimod endnu ikke at være bleven indforlivet med Armeerne.

    Han fortsatte med et hjertesukk:
    ... og hos os er, saavidt vides Intet foretaget, hvorfor det antages, at et Par Ord om denne Sag kan have nogen Interesse for Militaire.

    Det fulgte atten år før noe begynte å skje. Først i 1864 bevilget Arme-departementet de første pengene, tusen spesidaler. Telegrafdirektøren skulle anskaffe materiellet. Nå fikk offiserene smått om senn prøve seg. For pengene ble det anskaffet en "materiellpark" som bestod av tre telegrafapparater og tre mil linjetråd.

    Nå var det ufred i Sønder-Jylland. Danmark var i krig med det mektige Prøyssen. På påskeaften dette året skrev Bjørnstjerne Bjørnson sitt kjente dikt. "Da Norge ikke ville hjelpe". Krigserfaringer påskyndet trolig utviklingen. Et dansk telegrafkompani hadde deltatt i kampene. Danskene ble viktige rådgivere, både i Sverige og i Norge.

    I 1873 fikk Ingeniørbrigaden et kombinert telegraf- og jernbanekompani og nå begynte ting å skje. Telegrafapparater, blanktråd og isolert kabel ble anskaffet, og spesialvogner konstruert. Befal og mannskaper kunne nå for første gang løse sambandsoppgaver i operative enheter med elektroniske midler.

    Bell: "Mr. Watson come here, I want you".
    Dette skal være de første ordene som er blitt sagt gjennom en brukbar telefon. Professor Alexander Graham Bell, som var professor i "taleorganets fysikk" i Boston, og lærer på en skole for døve, hadde i lengre tid drevet eksperimenter med telefonen. Nå virket den tilfredsstillende. Hans assistent, instrumentmakeren Watson, nølte neppe med å stille hos sjefen da han fikk denne beskjeden - gjennom telefonen - fredag 10 mars 1876. Det hastet også, flere oppfinnere arbeidet mot samme mål. Bell visste nok at han var på rett spor. En måned tidligere hadde han levert inn patentsøknad. Bare to timer etter Bell skal det ha kommet inn søknad fra en annen.
    Navn:		standard_bellalexander_samtale.jpg
Visninger:	1462
Størrelse:	89,6 KB

    Telefonen ble demonstrert på en verdensutstilling i Philadelphia samme år. I juryen satt en våken nordmann, som straks sendte et par telefonapparater hjem til sin sønn, Telegrafist Jens Bull Andersen i Ålesund.

    Søndag 22. juli 1877 (ref Bergens Tidende) :
    Telefonen kan nu ogsaa hos oss tale for sig selv. Vårt bysbarn, Maler E. Rein, som for Tiden oppholder sig her, har nemlig fra en Ven, der står i nær Forbindelse med Opfinderen, Professor Bell i Boston, faaet sig et telefonisk Apparat tilsendt, formodentlig det første, eller ialfald et av de første, der er bleven sendte over Atlanterhavet. Vi havde igaar anledning til at tage Apparatet nærmere i Øjesyn og overvære de første Prøver...

    ... Ledningen var lagt i en Mengde Bugtninger og Slyngninger gjennom 3 Værelser med lukkede Døre. Man forsøgte først om den menneskelige Stemme paa denne Afstand kunne opfattes; men det var umuligt at høre nogen Lyd, selv om det blev raabt saa sterkt, som man kunde. Ved hjelp av Telefonen kunde man derimod passiare ganske sagte, gjenkjende den Talendes Stemme, der lød lige i Nærheden, klart opfatte Tonerne i fløjtede Melodier ....

    .... vi haaber imidlertid om ikke ret lang Tid at kunne give Meddelelse om Forsøg med dette ogsaa paa betydelig længere Afstande end de, hvorpaa det søndags blev forsøgt.
    Generalkonsulen i New York sendte også to apparater til sin kone, fru Børs, i Bergen. Hun lot ingeniør Jens Hopstock få låne dem. Med disse telefonene, men mot fruens vilje, heter det, reiste han på en historisk demonstrasjonstur i august 1877.

    I Oslo ble telefonen koblet til telegraflinjen til Drammen:
    Ikke alene kunde man høre hva man sagde på Telegrafkontoret i Drammen men endog kjenne Kolleger igjen på Stemmen.

    Et stykke av Drammens Tidende, der opplæstes i Drammen, hørtes, og kunde i det samme fortælles her.
    Hopstock reiste videre til Stockholm for å demonstrere apparatene. En avis skrev:
    Norska civilingeniøren Hopstock har, av interesse för denna märkliga uppfinning, hitfört et telefonapparat och hadde den til en början i bruk på Stockholms centraltelegrafstation i går natt, då det telefonerades innom stationen.
    Interessen og nysgjerrigheten var vakt. Hopstock ble blant annet invitert til Kong Oscar II for å demonstrere telefonen på slottet.

    I Christiania annonserte Bell-selskapet 13 mai 1880 at Centralstationen var klar til å motta abonnenter. Den første telefonkatalogen er datert 20 november 1880, og talte 169 navn. Hvert sentralbord kunne koble femti linjer. I 1882 var det et krav til sentralbord-damene at de skulle kunne lære seks hundre navn utenat. Etter hvert ble de også rene mestre i å ta folk på stemmen.

    Hæren tar i bruk telefonen.
    Som for telegrafen tok det noe tid å innføre telefonen i Hæren. Et forslag i 1878 om å anskaffe 2 telefoner og 1400 m kabel, en kostnad på kr 236, hadde blitt avslått. Ti år senere, da Ingeniørtroppene ble opprettet, kom man i gang. To typer ble innført i oppsetningene, et felttelefonapparat, og en spesialkonstruert "undersøkelsestelefon" til hjelp for å holde telegraf-forbindelsene i live. For den "spisse enden", de operative enheter, gikk utviklingen kanskje noe sakte.

    Kavaleriet ble utålmodig, fikk egne budsjettmidler, og handlet. En kavalerioffiser, Oscar Dahl, hadde utviklet en telefon som ble godkjent etter feltprøver sommeren 1897. Telefonen ble videreutviklet av firmaet N. Jacobsens Verksted.
    Navn:		Første felttelefon.jpg
Visninger:	1457
Størrelse:	46,6 KB

    Kavaleriet fikk innført telefoner i sine avdelinger ved århundreskiftet. I 1903 kom Infanteriet i gang. Sammenlignende prøver ble gjennomført ved Skyteskolen på Terningmoen. En videreutvikling av Dahls telefon ble "best i test". Apparatet bestod av to moduler, talekasse og ringekasse. En viktig forbedring var en knapp på ringekassen der en kunne koble ut ringeklokken. Ganske praktisk i fremre linje, eller når sjefene ikke ønsket å bli forstyrret på kontoret.
    Navn:		Infanteri felttelefon.jpg
Visninger:	1452
Størrelse:	76,8 KB

    Slutten av 1890-årene var gylne år i Norge. Industrien rykket raskt frem. Sysselsettingen på den nye sektoren telekommunikasjon økte med hele 28 % fra 1895-1900. Med utviklingen fulgte utdanning og ny kunnskap. Unionen med

    Sverige var stadig på den politiske dagsorden. Det rene norske flagget ble lovfestet av Stortinget i 1898. Nå kunne man omsider med en økonomi i oppgang, og med sterke nasjonale strømninger i folket, ruste opp og forberede om nødvendig en militær kamp for å få full selvstendighet.

    Befalsskolen for Ingeniørvåpnet var nylig blitt fireårig. De allmenndannende fag utgjorde 30 % av timetallet. Telegraf- og signallære var kommet inn med tyngde både som teori og praktiske øvelser. Faglæreren på befalsskolen var premierløytnant Aimar Sørensen. Fredag 28 januar 1898 var han i Christiania Militære Samfund. Der deltok han i stiftelsen av Ingeniørofficerenes Forening sammen med nitten andre offiserer. En av hans forgjengere i stillingen som lærer i samband, kaptein Thomas T. Heftye, hadde tatt initiativet og innkalt til dette konstituerende møte. Heftye ble valgt til vår første formann. Som viseformann ble valgt Johan Ræder, som også hadde vært i lærerjobben som Sørensen nå hadde.
    Navn:		022uLXX5JRvj.jpg
Visninger:	1449
Størrelse:	293,3 KB

    Offiserer med sambandsbakgrunn deltok som vi skjønner, med betydelig tyngde ved opprettelsen av foreningen. Heftye ble Telegrafdirektør i 1905, og var for øvrig også forsvarsminister i noen måneder i 1903 og 1908. Ræder ble
    Navn:		032uLXX5J6g4.jpg
Visninger:	1417
Størrelse:	280,2 KB

    Generalinspektør for Ingeniørvåpnet, og avanserte senere til kommanderende general.
    Året etter, i 1899, var premierløytnant Nicolaysen og elektrotekniker Jacobsen i Oslo Militære Samfund og demonstrerte "telegrafering uten traad efter Marconis system". Igjen var noe nytt og spennende på gang, den trådløse forbindelsen.

    Krigsårene 1914-18 satte fart i utviklingen av radioteknologien. Behov for samband til og mellom mobile enheter var skapt. Stridsvogner og fly var blitt en del av krigsmaskineriet. Dette stimulerte komponent- og apparatutviklingen. Det sivile samfunn hadde enda større behov for å kunne operere trådløst. Store master og antenneparker ble nye landemerker. Radio- og bølgeteoretikere gjorde en god jobb, og antennetråder og radioapparater ble en del av hverdagen. Broadcasting, som hos oss ble til rikskringkasting, var grensesprengende. Utviklingen pirret nysgjerrigheten.
    Navn:		800px-WWI_aircraft_cockpit_with_radiotelegraph.jpg
Visninger:	1425
Størrelse:	244,7 KB

    På mange gutterom ble deler med mer eller mindre hell satt sammen til radiomottakere. Dagsrevyen refererte i høst (27 september) fra starten for 70 år siden av Radionette-fabrikken. Jan Wessel registrerte denne dagen det franskinspirerte varemerket "Radionette". Ordet hadde dobbel betydning, radioen ble drevet fra lysnettet, og den var liten og nett. Typen ble kalt R3 - radio med tre rør. Den ble montert i en liten kjeksboks. Til å begynne med av familien selv hjemme i deres leilighet. En eventyrlig utvikling fulgte. I løpet av årene 1950-59 ble firmaets største fulltreffer, kultmodellen "Kurer", produsert i 700000 eksemplarer.

    Vebjørn Tandberg startet sin bedrift fem år senere. "Sølvsuperen" ble min barnetimeradio. Den var i toppklasse. Særlig var Tandberg dyktig til å lage apparater med god lyd. Høyttalerne hans var prima. Radioen vår ble "inndratt" under krigen. Vi så den aldri igjen. Tandbergs flaggskip "Huldra 10" - kjøpt 24 august 1974 - bruker jeg daglig, og etter min hørsel og musikkinteresse, fungerer den fortsatt med uovertruffen lyd.

    Tilbake til historien. Charleston-tonene på radioen i slutten av 20-årene skulle snart bli blandet med andre lyder, militærmarsjer og propaganda.


    1930-1945. Skaperne.
    Økonomi i krise. Forsvar i forfall og i krig.

    Fra Generalinspektørens hilsen i åpningsnummeret av MTI i 1931:

    Med glede hilser jeg virkeliggjørelsen av den gamle drøm: Militærteknisk tidsskrift for ingeniørvåbnet.
    Tiden er ikke oppmuntrende for dem som har viet sitt liv og sitt virke for landets forsvar. Liten er forståelsen for dette over landet nu, og liten støtte har det vært å få og liten i vente for de krav vårt forsvar stiller, skal det bli å stole på i farens stund, når der legges beslag på alt nasjonen eier av evner, kraft og offervilje.

    Alt som kan tjene til å holde oppe og høyne vår interesse og kunnskap , fortjener vår støtte. La oss - ingeniørbefalet - iallfall gjøre vårt til at interessen ikke slappes, kunnskapene ikke glemmes i vårt eget fag, og la det bidrag som vårt nye tidsskrift kan gi hertil, møtes med sympati og støtte av alle oss som er knyttet til ingeniørvåpnet.

    J.S.Hertzberg
    Det er nå gått en generasjon siden foreningen ble stiftet. Tidene har lenge vært tunge for landet. Vi kjenner historien. I slike tider rammes ofte forsvaret. Quisling hadde støttet Bondepartiet og blitt belønnet med forsvarsministerstillingen i årene 1931-33, i Kolstads og Hundseids regjeringer. Den politiske refleksjon i Generalinspektørens åpningsord i Tidsskriftet er tankevekkende. Vi lar den ligge og følger i denne beretning Generalinspektørens formaning til sitt befal om å holde seg i faglig form. De skuffet ham neppe.

    Felttelefonien.
    Den første artikkelen om samband finner vi i åpningsnummeret. Den er skrevet av kaptein Rolf T. Palmstrøm, og har den nøkterne overskriften: Felttelefonien. Oversikt.

    FD hadde i begynnelsen av året approbert standard-modeller for Hærens telefonmateriell. Til da hadde materiellet vært preget av våpengrenenes særkrav. Infanteriet ønsket lett utstyr, artilleriet og telegrafkompaniene la større vekt på gode transmisjonsegenskaper.

    Felttelefonapparatet var, sammen med den nye feltveksleren (sentralbordet) de store nyhetene i 1930. En linjetransformator, for plassering noen hundre meter fra sentralen, ble også innført for å redusere overhøring mellom linjene. Fra denne og inn til sentralen ble det brukt dobbeltkabel mens en for øvrig brukte jord som en av trådene. Med slik felles jordledning ble det mye "overhøring" mellom samtalene. Mange kunne snakke sammen mer eller mindre ønsket.

    På de dårligste forbindelsene kunne man koble inn en ny telefonforsterker. Kabelmateriell var det svake ledd, men nye kabeltyper var under utvikling.

    Palmstrøm så tidlig organisering av telefonnettene som en meget viktig oppgave. Han skrev:
    Et felttelefonnett, som så å si er oppløst i sine enkelte bestanddeler uten innbyrdes sammenheng og med derav følgende tungvinte og langsomtvirkende overføringsmekanisme er selvsagt som løsning betraktet ytterst utilfredsstillende.
    Den periode som vi nu går inn i, kommer i det vesentlige til å omfatte felttelefonnettenes oppbygging, hvilke prinsipper man skal følge, hvorledes disse skal knyttes sammen, hvorledes arbeidet skal fordeles og til sist og ikke minst hvorledes felttelefonnettene skal føyes inn i det permanente telefonnett. Det gjelder med andre ord felttelefonnettenes organisasjon og administrasjon.


    I en senere artikkel samme år går han et skritt videre og tar for seg forholdet til det permanente telefonnett. Et militærkontor er nylig blitt opprettet ved Telegrafstyret. Palmstrøm har forventninger til dette, og ønsker at det vil bli et middel til fordel for en økning av utstyret i de retninger, hvor det for militærvesenet er særlig betydningsfullt å ha et sterkt telefonnett.

    Han avsluttet:
    Målet må være å anordne et militært telefonnett, som på et minimum av tid når som helst kan sette opp en hvilken som helst telefonforbindelse mellom de enkelte militære og civilmilitære ledd over hele landet. Det må dessuten være organisert således at det kan samles under en ledelse.

    Palmstrøm var 38 år da han skrev dette. Han skulle få anledning senere i livet til å gjøre meget for å nå dette målet.

    Oversikt over den militære radios nuværende stilling i sambandstjenesten.

    Premierløytnant A. S. Wessel Berg tar for seg bruk av radio i åpnings-årgangen av MTI:
    Radio er den nyere tids sambandsmiddel. I sambandstjenesten kan radio nu karakteriseres som et lettvint, effektivt, ganske pålitelig men indiskret middel. Som følge herav må den stort sett betraktes som et reservesambandsmiddel, som kan settes inn for å supplere og dublere de øvrige - spesielt linjetelefon - hvor disse ikke strekker til eller er ute av funksjon - altså - ikke sjelden.
    Med bærbare stasjoner kan en oppnå praktisk talt samme rekkevidder som før med svære stasjoner på kjøretøyer med adskillige hester i trekket.

    Navn:		radio 1930.jpg
Visninger:	1395
Størrelse:	78,8 KB

    Hæren hadde fulgte godt med. Radiorørene åpnet for stadig nye muligheter, som kreative kretskonstruktører utnyttet. Gnistsenderne i Ingeniørvåpnet ble meget snart historie.
    Navn:		kortdistanse.jpg
Visninger:	1370
Størrelse:	66,8 KB

    Beskjedent nevner Wessel Berg at radiomateriellet konstrueres og bygges ved Hvalsmoen Verksted. Av radiostasjonstypene er den minste approbert og under innføring i Hærens organisasjon.
    Typene søkes holdt mest mulig på høyde med tiden, likesom de etter hvert utbedres på basis av erfaringer fra praktisk bruk under øvelsene.

    Forsøkstyper av store stasjoner, patruljestasjoner, stasjoner for ultrakorte bølger samt kontroll- (lytte- og peile-) stasjon er bygget og prøvet, men kan ikke sies å være uteksperimentert .

    En generasjon senere, som "radiomann" i Sambandet, mente jeg at relativt sett var våre forgjengere i 30-årene nærmere fronten for tilgjengelig teknologi enn vi var. Det var en generasjon med mange dyktige skapere.

    Wessel Berg og hans team fulgte i høy grad opp Ingeniørinspektørens oppfordring :
    La oss - ingeniørbefalet - iallfall gjøre vårt til at interessen ikke slappes, kunnskapene ikke glemmes i vårt eget fag.

    På en radioutstilling Oslo i januar 1937 hadde Ingeniørvåpnet en egen stand der de viste de nye radiostasjonene. De var av topp internasjonal klasse.

    Arme-amatørradionett.
    Marconitelegrafist, fenrik Christen Syverud, møter vi også i åpningsårgangen av MTI. Han skrev:
    En radioamatør har samme interesse for radio som andre har for sin fritidshobby. Han finner interesse og glede i å studere og eksperimentere innen et begrenset felt av radio, nemlig de korte bølger. Disse bølger viser en forbausende rekkevidde med minimal energi. Amatørene har æren og fortjenesten av uteksperimenteringen av korte bølger. Alt uten noenslags erhvervmessig fortjeneste. De har ofte ydet rask assistanse under naturkatastrofer som jordskjelv, cykloner, oversvømmelser og andre ulykker hvor ordinære forbindelser sviktet.

    Syverud beskriver det omfattende samarbeidet som er utviklet mellom amatørene og Hærens sambandskorps i USA. Han slår til lyd for at et slikt organisert samarbeide også bør settes i gang hos oss. Norsk Radio Relæ Liga ble opprettet i 1928 og hadde nå 200 medlemmer.
    Navn:		Mobilt radiosett.PNG
Visninger:	1383
Størrelse:	1.018,7 KB

    I disse tider, da sparespøkelset merkes overalt, må man nyttiggjøre alle hjelpemidler mest mulig effektivt i forsvarets tjeneste, var Syveruds kloke budskap. Han arbeidet utrettelig, alltid med smittende glød og utløsende engasjement. En herlig entusiast. Han ledet sine tropper godt. Radioamatørene stilte alltid beredvillige opp. De skulle bli meget nyttige for landet.

    Sambandstjenesten i Tyskland og Norge.
    Gjensidig utveksling av faglige informasjoner har lange tradisjoner innen det militære. Husker jeg rett, så hadde både den tyske og franske leder under kampene i Narvik vært elever ved Skyte- og vinterskolen på Terningmoen i 30-årene. I en artikkel i Tidsskriftet fant jeg en norsk variant. Høsten 1936 var ingeniørkaptein S. Nitter-Hauge i Tyskland. I sin rapport konkluderer han med at den tyske sambandstjeneste, under alle forhold , funksjonerer smidig og fritt.

    Tyskerne la betydelig vekt på sjef til sjef-samband. Radio, både morse og tale, var tatt i bruk ned til infanteribataljoner. Materiellet lå - ikke overraskende - neppe foran det norske, verken teknisk eller pakningsmessig. All trafikk ble enten chiffrert eller kodet. Der var de langt bedre enn oss. Alle staber fra selvstendige bataljoner og oppover var rikt oppsatt med motorsykkel-ordonnanser. Syklene var terrenggående og spesialutviklet for militær bruk. For avdelingene under forflytning avviklet ordonnansene hovedtyngden av sambandet. De brakte meldingene direkte mellom sjefene. Alle sambandsavdelinger var motoriserte. I hver linjetropp var det en liten to seters bil og en større lastebil. Det var mulig å rulle ut kabel under fart, også fra den lille bilen. Som lav linje, lagt på bakken, kunne de legge ut ti til tolv km på en time.

    Høy linje tok det dobbelte. Nitter-Hauge nevner spesielt at den tyske kabelen var meget bedre enn den norske. Telefonsambandet virket godt på avstander opp til ti km som lav linje og femti km som høy.

    Nitter-Hauge rundet av rapporten slik:
    Hos oss legger sambandstjenesten for meget beslag på sjefenes oppmerksomhet - ja er ennu for troppeføringen meget av et problem. En sikkert virkende sambandstjeneste får vi først når vårt befal i de forskjellige våpen lærer å beherske denne tjenestegren. Med mindre Hæren får sin sambandsskole, vil vi aldri nå dette mål.

    1940 - 45.
    Det er skrevet mye om krigsinnsatsen i 1940. Det er tegnet et bilde som viser mye av forvirring og fortvilelse. Men en finner også beretninger om innsatsvilje, problemløsende improvisasjon og styrke i harde kamper. Jobben ble slettes ikke så sjelden gjort, og gjort godt. Dette gjelder også for sambandet. Så lenge man kunne spille på det sivile nettet, ofte lappet på og forlenget med biter av feltlinjer, hadde avdelingene som regel samband. Radiosambandet var derimot mer tvilsomt. En god del av radiomateriellet ble ødelagt da Hvalsmoen ble bombet 10 - 11 april, eller oftere, man hadde ikke hatt penger til å anskaffe det. Det skulle vise seg at motorordonnanser ble et nytt og viktig sambandsmiddel.
    Navn:		radio.jpg
Visninger:	1346
Størrelse:	94,3 KB

    I Nord-Norge var man bedre forberedt. La oss gjenoppfriske litt av situasjonen, og se nærmere på hvordan det gikk.
    Finlandskrigen hadde ført til innkalling av styrker på nøytralitetsvakt. Et sambandskompani, ledet av kaptein Rolf Nerem i 6 divisjon, i alt 19 befal og 205 korporaler og menige, hadde ligget på Setermoen fra januar 1940. En selvstendig sambandstropp under fenrik Paul Høigaard hadde blitt satt opp i Øst-Finnmark med 4 befal og 39 korporaler og menige.
    Navn:		Erling Grenne med Eureka 39.jpg
Visninger:	1329
Størrelse:	65,6 KB

    Avdelingene skulle dimitteres midt i april.
    Sigurd Nitter-Hauge, som nå var Sjef for Hålogaland Ingeniørbataljon, fikk oppgaven å lede sambandet i landsdelen. Han ble krigstelegrafdirektør og øverste sjef for alt militært og sivilt samband. Videre fikk han underlagt seg telegram- og telefonkontrolltjenesten og luftvarslings-organisasjonen. Da FO ble opprettet i Troms ble han også Overkommandoens sambandssjef. Det manglet ikke på hatter som skulle bæres av en og samme mann den gang heller.

    Det hardeste taket ble tatt av 6 brigade. Den forlot veien ved Lapphaugen første mai for å rykke frem mot Narvik, i veiløst terreng over høyfjellet. Telefonmateriellet de hadde var fra 1911 og ubrukelig. Nytt materiell ble kjøpt i all hast fra Sverige. Telefoner, vekslere og kabel ble levert via Finland. Kurs ble holdt bl a på Målselv prestegård med god støtte fra svenske frivillige som kjente utstyret. Materiellsituasjonen ble også på en annen og meget spesiell måte betydelig bedret. Midt i mai hadde Royal Navy kapret et tysk forsyningsskip i Vestfjorden med en mengde sambandsmateriell, bl a feltkabel, kabeltromler og -meiser. Sambandssjef Nitter-Hauge hadde nok sin studiereise til Tyskland noen år tidligere i frisk erindring, og kunne dra nytte av sin kunnskap om materiellet. Litt tilpasning måtte imidlertid til. Vinterkrig utenfor vei i nord-norske høyfjell, stilte andre krav enn fredsøvelser på Lüneburger Hede. Utleggerapparatene ble for eksempel montert på skikjelker i trekasser med utsparringer for trommelakslene. Kabel måtte bringes frem til kampområdene helt fra Lapphaugen i ly av nattemørket. De tyske fly var hissige angripere i dagslys. Turen var på et par mil. Det ble mange slitsomme timer foran skikjelkene.

    Mye av radiomateriellet var gått tapt på Elvegårdsmoen. Nye stasjoner ble rekvirert fra fiske- og fangstflåten. I Tromsø ble det også improvisert en produksjon av radiostasjoner. Radiofolk fra værvarslingen i Tromsø deltok også med iver og dyktighet i å forsyne Hæren med materiell. Telegrafister var det altfor få av, men etter kunngjøring i kringkastingen meldte flere tidligere telegrafister og radioamatører seg som frivillige. De kunne sitt yrke og/eller hobby.

    I månedskiftet mai-juni stod de fremste sambandsavdelingene ved Hartvigvann. Så langt hadde de gjort en meget god jobb. Sambandet hadde virket. Nå var avdelingene klare for det siste avgjørende støt mot fienden på Bjørnefjell. Det slaget fikk de aldri kjempe. I stedet ble det kapitulasjon og demobilisering.

    Men krigen var ikke tapt. Den ble ført videre på mange fronter, ute og hjemme.
    Navn:		testingaligningolga.jpg
Visninger:	1333
Størrelse:	30,8 KBNavn:		transportingolga.jpg
Visninger:	1303
Størrelse:	19,4 KBNavn:		radio5.jpg
Visninger:	1294
Størrelse:	36,7 KB

    Rolf Palmstrøm fikk tidlig oppgaven som sambandssjef i Milorgs sentralledelse. I 1942 kom han til London. Han ble utnevnt til oberstløytnant og beordret som sambandssjef i Forsvarets overkommando.


    Den 11 februar 1943 ble Ingeniørkontoret i HOK delt i et pionerkontor og et sambandskontor. Sambandet hadde fått egen identitet. I september året etter ble Palmstrøm også beordret som sambandssjef i HOK. Planene for etterkrigs-forsvaret tok etter hvert form i London. Det ble arbeidet hardt. Krigens lærdom var blitt styrende for lederne: Uten samband kan jeg bare kommandere mitt skrivebord.

    Forsvaret skulle nå få et Hærens samband, og det skulle bygges ut til en stor og betydelig våpengren. Dette var en oppgave som det bare var mulig å gjennomføre med personell som hadde god utdanning, brukbart materiell og ikke minst sterk motivering, og dertil en solid porsjon pågående seighet. I dette nye Hærens samband skulle også kvinner være med, ikke bare i diskret virke som vennlig sentralbordbetjening, men som befal og mannskap. Denne tanke var meget for tidlig for det norske samfunn. Grunnleggeren av Frelsesarmeen, William Booth, gjorde denne erfaring i sin hær for omtrent 100 år siden: Mange av mine beste menn er kvinner. Takk til forkjemperne. Jeg har Elisabeth Sveri, senere kvinneinspektør i Hæren, særlig i tankene. I høst er en av Kongens adjutanter kvinne. Dronningen har gått på befalskurs på Jørstadmoen.

  8. #8
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Fortsettelse

    1945 - 1970. Byggerne.
    Grunnarbeidet.


    Ikke en gang til skal en krig få herje i Europa ! Vi ville i et hvert fall ikke svikte ved å unnlate å forberede oss. Politikere og forsvarets ledere var noenlunde enige, og fremfor alt, ressurser ble skaffet til veie. Penger og personell manglet vi ikke. Temperaturen i den kalde krigen var høy. Mange var redde. I Europa allierte vi oss i NATO.
    I Hæren skulle sambandet bygges opp. Gjør det, og gjør det fort og godt, var oppdraget. Den formelle fødselsdag er 16 oktober 1945. Da ble Palmstrøm utnevnt til oberst og beordret til tjeneste som Generalinspektør for Hærens samband.
    Navn:		Photo4002741.jpg
Visninger:	1277
Størrelse:	133,9 KB

    Arbeidet var alt i full gang, i Våpenstaben, ved Sambandsskolene på Jørstadmoen og ved oppsettende og operative avdelinger ute i distriktene. Palmstrøm hadde selv spilt en sentral rolle i å utforme planene. De var tuftet på krigens krav og personlige erfaringer høstet over mange år. Palmstrøm ga sine marsjordrer med visjonærens innsikt og smittende engasjement. Grunnpilaren skulle være en skikkelig utdannelse, ofte på områder der det sivile samfunn hadde lite å tilby.

    Hærens sambandsskoler ble en pionerskole på områder som hele landet hadde et enormt behov for. Flere tusen fikk opplæring, teori og praksis, på Jørstadmoen og i sambandsvirksomheten for øvrig. Flere av oss fikk videre utdannelse ved tekniske skoler og høyskoler. Utdanningen og tjenesten i Hærens samband var viktig for gjenoppbyggingen og utviklingen i Norge.

    Det var evnen til å se problemer og oppgaver i samvirkende sammenhenger som var Palmstrøms force. Krigen hadde lært at samordning av planlegging og gjennomføring av militære operasjoner må skje på tvers av forsvarsgrener og organisasjonsinndelinger. Samfunnets totale ressurser skulle tas i bruk. Et godt samvirke mellom sivile og militære samband er helt nødvendig. Helst burde dette skje som en koordinert utbygging for å oppnå best mulig felles bruk. En tanke som Palmstrøm stadig hadde i hodet. Men som for så mye annet skulle det vise seg at det å gjøre noe sammen er lettere sagt enn gjort. Man observerte at de landsdekkende sambandsoppgaver som Telegrafverket arbeidet med beveget seg, bokstavelig talt, altfor sakte fremover. Det tar tid - lang tid - å grave en kabelgrøft mellom Bergen og Oslo. Forsvaret kunne ikke vente, og måtte gjøre det annerledes.

    Å bygge ut landsdekkende samband for Forsvaret ble et nytt hovedmål, ved siden av oppgaven å skape en bedre koordinering innen Forsvaret. En ny organisasjon, Forsvarets Fellessamband, skulle ta seg av det. Den ble opprettet i 1953. Palmstrøm fikk igjen lederoppdraget. Han hadde da et års tid samlet en kjerne av unge dyktige personer, mange håndplukket fra Hærens samband. For mange av oss vil Bjørn A. Rørholt, som ble den nye organisasjonens første tekniske direktør, stå som en av de fremste sambandsutbyggere.

    Norge var svært fattig på telekommunikasjoner. Det skulle raskt forandre seg. Det at Norge ble samlet til ett rike på telekommunikasjonsområdet skal Forsvarets fellessamband ha en stor del av æren for, men dette og mye mer finnes i en annen beretning i dette jubileumsskriftet.

    Krigsmateriell. Våpenhjelp.
    Her vil jeg fortsette på sporet; Hærens samband, og nå påvirket av egne inntrykk. De startet på befalsskolen i 1950. Utstyret vi etter hvert skulle gjøres kjent med bestod av et sammensurium av engelsk, kanadisk og amerikansk krigsutstyr, og tyske etterlatenskaper - særlig på telefon- og fjernskriversiden. Der hadde tyskerne vært klart de beste.

    Nysgjerrighet, forsterket av iver etter å prøve å forstå hvordan tingene virket, og ikke minst ved at vi som kamerater hjalp hverandre, bar oss trolig lenger frem mot innsikt og dyktighet enn det flere av våre instruktører hadde maktet. For meg var radio særlig spennende. Jeg syntes det britiske radiomateriellet var det smarteste og mest moderne. Det var ofte kompakt, litt rotete inne i boksene, ledningene mellom kretsene var korte, noe som var radiomessig viktig, og kretsene hadde smarte "dual purpose" egenskaper der de ofte ble utnyttet vekselvis ved sending og mottaking. Flere av de britiske stasjonene ble også bygget og pyntet litt på i Canada. Etter mitt skjønn var disse toppen. Amerikanernes radiostasjoner derimot bygget ofte på tidlige kretsløsninger fra radiorørenes barndom i 20-30 årene.

    De første stasjonene vi fikk var våpenhjelp. Tunge og klumpete. De passet imidlertid godt til undervisning. Alle trinn i oppbyggingen av sendere og mottakere var som regel konstruert slik som beskrevet i den grunnleggende radioteknikk, som selvstendige enheter. I den ene boksen skulle det skje, og i den andre boksen noe annet. Enkelt og greit - særlig ved feillokalisering. Stasjonene fra USA trakk dessuten utrolig mye strøm.
    Navn:		scr-193.jpg
Visninger:	1244
Størrelse:	111,7 KB

    Akkumulatorbanken vi trengte for å drive SCR-193 stasjonen veide trolig omkring 100 kg, og aggregatene putret og slet nærmest kontinuerlig når vi skulle være lenge på lufta. Materiellet kom som "Våpenhjelp, gave fra Onkel Sam". Med i pakken kom også noe nytt og spennende, radiolinje. Vi som pakket ut og rigget opp materiellet ble "heltent". Finn mest mulig fri sikt, drei og sikt inn antennene. Finn frem boksen med frekvenskrystallene, og plukk frem frekvensene etter sambandsordren, omhyggelig valgt for ikke å forstyrre andre radiolinjehopp i nabolaget. Et utall av kretser og yagiantennen skulle avstemmes til resonans for meterbølgene. Deretter skulle multipleksutstyret rigges til, som vi brukte for å få flere forbindelser for telefon og fjernskriver ført frem over en og samme radiolinje. Dette var noen håpløst gamle og fryktelig tunge beist. Etter en sjekk av at alt funket, og som regel gjorde det det, kunne vi, kanskje litt stolte, "avlevere sambandene" klare til innsats. Da kunne linjetroppen fortsatt ha timevis med hardt slit foran seg før den hadde fått frem sine tråder. I neste øyeblikk kunne kabelen bli revet tvers over av et eller annet. Så bar det ut igjen. De karene ble virkelig herdet. Som regel ble de ledet av befal av toppklasse. Sammensveiset til flotte team.

    En viktig avdeling ved Befalsskolen var Radioskolen. Elevene der fikk fullverdig sivil utdannelse som telegrafister. De tok seg i hovedsak av de landsdekkende radiosamband der de opererte de store stasjonene. Mange av dem ble skipstelegrafister. Flere fikk seg jobb i det som vi kaller «de hemmelige tjenester». I radioskolebrakka var det et beist av en radiostasjon med svensk merkelapp. Jeg har fulgt et spennende spor tilbake til de norske polititroppene i Sverige.

    Der ble det satt opp to sambandseksjoner med spesialoppdrag ved innrykk i Norge. En langlinjeseksjon med oppdrag å utbedre det permanente telefonnettet, og en radioseksjon med oppdrag å ta seg av radiosambandet mellom landsdelene. Seksjonene var nær knyttet til forsvarsledelsen i London, noe ledelsen av politistyrkene ser ut til å ha hatt litt problemer med.
    Navn:		an_trc.jpg
Visninger:	1229
Størrelse:	108,5 KB

    Forsvarssjefen, Kronprins Olav skriver bl a i brev 19 desember 1944
    (Hemmelig FO Jnr H4381/44).
    Etter FOs mening har Politistaben ved sine bestemmelser gått noe videre enn herr Militærattasjeen. Det skulle framgå av Militærattasjeens bestemmelser og av FOs skriv av 21 oktober d å at seksjonene faglig ligger direkte under FOs Sambandssjef. FOs Sambandssjef gir direktiver for seksjonene; disse direktiver vil omfatte seksjonenes arbeidsområder, utdannelse etc. FOs Sambandssjef mottar tekniske rapporter fra seksjonssjefene, og FOs Sambandssjef framsetter ønskemål hva anskaffelser etc angår. At seksjonene faglig fortsatt ligger under FOs Sambandssjef er nødvendig, ikke minst fordi seksjonene vil inngå i de ledd som de allierte sambandsavdelinger kommer til å operere i Norge, og fordi avdelinger der vil bli disponert etter innstilling fra Det forsterkede Telegrafstyre (Samrådet).
    FO vil be herr Militærattasjeen beriktige dette punkt.

    Tung Radioseksjon og Langlinjeseksjonens arbeidsområder blir som opprinnelig bestemt. Se direktiv for seksjonene. Det må være helt klart at dette er avdelingenes primære arbeidsområder. Betydningen av avdelingene slik som de opprinnelig var foreslått av FOs Sambandssjef, blir - ser det ut til - større og større for hver dag som går, og det kan i denne forbindelse nevnes at de ansvarlige norske DK-sjefer for kort tid siden foreslo at de feltsambandsavdelinger vi har i UK skulle omorganiseres for å utføre oppdrag som tiltenkt Langlinjeseksjonen og Tung Radioseksjon. Dette ble avslått bl a fordi en kunne vise til at avdelinger av den art som det var spørsmål om, ble satt opp i Sverige.

    Materiellspørsmålet blir muligens det vanskeligste - og det vil derfor være av den aller største betydning om herr Militærattasjeen kunne utvirke at 6 mobile radiostasjoner i 250 Watt klassen ble anskaffet (se FOs Sambandssjefs skriv datert 27/11-44).
    Den tunge radioseksjon bestod i februar av 1945 av 94 korporaler og menige, 6 befal (1 kaptein og 5 sersjanter) og to ansatte tekniske instruktører. Seksjonen rapporterte:
    Nettopp anskaffet er en stor sender av kommersiell standard til øvelse og beredskap, idet den samme type er planlagt anskaffet i seks eksemplarer for å medbringes på biler som flyttbare stasjoner også for feltbruk.

    Det ble bestilt ti 75 Watt stasjoner og ti 250 Watt stasjoner. Så kom freden og "innrykket" i Norge. Materiellstatus: Ingen av disse stasjonene var levert. Grunn: Svensk arbeidskonflikt fra februar til juli. Den svenske armeforvaltningen lånte oss i all hast syv 75 Watt stasjoner og fire 250 Watt stasjoner før innrykket. Det viste seg at det tyske radionettet i Norge var utstyrt med mye bedre materiell, og det dekket vårt behov. Tyskernes hovedstasjonen lå på Kløfta. Den ble nå vår hovedbase. På veggen hang i mange år et kart som tiltrakk seg oppmerksomheten vår. Det viste det tyske radionettet i Norge. En av stasjonene på nettet deres lå i Sverige ! Trolig var det en transittstasjon for å styrke radioforbindelsen til Finland og Russland. Kartet ble innlevert til Forsvarsmuseet. Kanskje dukker det opp igjen. Det er jo in å åpne skapdører nå.

    Ved innmarsjen i Norge bestod troppene fra Sverige av hele 12700 mann, 792 hester og 600 biler. Av sambandsmateriell var oppsetningen svært beskjeden. Det berettes:

    Teknisk sambandsmateriell besto til å begynne med av svensk feltkabel, kabelmeiser og annet linjeutstyr, noen få norske og vesentlig svenske telefonapparater, blinkskjermer og opptrykte norske meldingsblanketter.
    Spørsmålet om anskaffelse og bruk av radiostasjoner i Sverige ble møysommelig og høytidelig behandlet av myndighetene, fremmet som kongelige resolusjoner, forelagt både "telegrafstyrelsen och säkerhetschefen". Foruten det tunge radiomateriellet ble det kjøpt inn små bærbare stasjoner til samband innen kompani og spesialtropper, men antallet var altfor lite, materiellet måtte gå på omgang.

    Hva nå med det tunge radiomateriellet som var kjøpt i Sverige og ikke levert ? Hærens samband hadde fått et problem. En avbestilling ville bli dyr. Løsningen ble etter forhandlinger at svenskene overtok kjøpekontrakten for de tre ikke-leverte 75 Watt stasjonene, og at kjøpet av de resterende 250 Watt stasjonene måtte opprettholdes.
    Det var komplisert å kjøpe materiell til Forsvaret fra det nøytrale Sverige. Dette var et viktig punkt under forhandlingene om vår forsvarstilknytning. NATO ville være best for Norge.

    Norsk materiellfornyelse.
    Omtrent 10 år senere fikk jeg igjen anledning til å arbeide med materiell. Det var kommet lite nytt, bortsett fra at FM-stasjoner nå var på vei inn og de antikke AM-stasjonene var under utfasing. Det britiske krigsmateriellet var også på vei ut. Savnet av mange. Da forsvarsministeren besøkte en sambandsavdeling spurte han - slik høye sjefer ofte gjør - om hva han kunne gjøre for dem. Jo, sambandssjefen ønsket å få tilbake sine kjære radiosett - 19-settene. Han hadde brukt dem under tøff trening i UK. FD tok saken opp med oss i Våpenstaben. Av dette lærte jeg litt om et nært forhold mellom "mann og maskin". Neste generasjon AM-stasjoner som kom inn fra USA var meget lettere, mer praktisk pakket og stasjonene kunne bæres ute i terrenget. Strøm kunne vi også skaffe som nødhjelp med en pedalgenerator. Det var nok mange som ble overrasket over hvor tungt det var å være strømprodusent selv om vi bare skulle tråkke frem noen få watt. Det gikk greit når vi bare lyttet med mottakeren men når vi sendte kjente vi det som om vi tråkket opp en svært bratt bakke. Vi hadde også fått mer moderne tunge radiostasjoner for lange samband. Stasjonene hadde mulighet for a bruke fjernskriver over radio. De var montert i hytter på store lastebiler. Aggregatet var plassert på tilhenger. Det var et ganske stort kraftverk, drevet med jeep-motor.
    Navn:		samb41.jpg
Visninger:	1207
Størrelse:	165,4 KB

    Men våpenhjelpen fra USA ebbet ut. Europa var kommet på bena igjen. Vi ønsket nå å gjøre våre anskaffelser ut fra et selvstendig, og norskprofilert, beslutningsgrunnlag.

    Min hovedoppgave ble å arbeide med radiolinje, som prosjektleder for anskaffelse av nye stasjoner. Vi la oss helt i spissen av, og kanskje litt foran, det teknologien åpnet for. I Canada arbeidet de med utvikling av amerikanernes neste radiolinje-generasjon. Vi koblet oss på, og med gunstig innvirkning for hele prosjektet. Amerikanerne adopterte flere av våre løsninger. Blant disse var en digital frekvens-synthesizer. De våget derimot ikke ta i bruk transistorer så radikalt som vi gjorde. Dette førte til at amerikanerne trengte mye mere strøm til sin variant av stasjonen. Prosjektet lærte meg mye. Særlig hvor viktig det er å ha fremtiden i tankene. Hvor lenge vil det vi investerer i kunne brukes ? Vær dristig i teknologisk tenkning var vår linje. Mange prosjekter ble satt i gang. Utvikling av en ny generasjon radiostasjoner skulle bli den store oppgaven. Noen vil si at vi var for dristige. HF-prosjektet ble fullført, men VHF-prosjektet ble terminert. Hadde oppgaven vært for krevende for oss ? På den andre siden kunne vi glede oss over at det som etter mitt syn var det mest risikable prosjektet, utvikling av SHF-radiolinje ved NERA i Bergen, gikk godt. Den ble et ikke uvesentlig bidrag til denne bedriftens teknologiske basis.
    Navn:		samb14.jpg
Visninger:	1203
Størrelse:	191,2 KB

    I Horten startet gode gamle Aker Mek Verksted opp AME (Aker Mikro Elektronikk) med oppdrag å utvikle mikrokretser til de nye radiostasjonene. Som nevnt ble det ikke produsert mange av dem, men ingeniørene hadde samlet mye verdifull lærdom. Den ble tatt godt vare på. Flere internasjonalt tellende bedrifter innen mikroelektronikk, eller avledet av denne teknologien, er skapt i Horten. Et klart mål for oss var å bidra, i tett parløp med FFI, til utviklingen av norsk elektronisk industri. Ikke alle trodde på det. I dag kjenner vi svaret. Vi har mye å glede oss over sammen, selv om ikke alt gikk godt. Det oppmuntret meg at Stortinget ved en anledning uttalte i klart språk at det aksepterer at tapte slag hører med når en skal angripe nye teknologiske mål.
    Navn:		samb076.jpg
Visninger:	1190
Størrelse:	181,2 KB

    En annen oppgave som særlig engasjerte oss var utviklingen av ildledningssystemet ODIN til Feltartilleriet. Kunne vi lage et system som gjorde det mulig å få inn en fulltreffer med første skudd ? Vi trengte bedre avstandsmåling, og laser ble utviklet. Vi trengte bedre atmosfære- og værdata, og værtjenesteradar ble utviklet. Vi trengte bedre data om ammunisjonsvariasjoner, og hastighetsmåler - som målte hastigheten i det skuddet forlot kanonmunningen - ble utviklet.
    Navn:		odin.PNG
Visninger:	1188
Størrelse:	1,37 MB

    Samspillet fra artilleriobservatørene oppdager et mål til skuddene sitter der de skal egnet seg for den gryende datateknologien. FFI så muligheten og fulgte godt opp. Vi kunne lage slike datamaskiner i Norge. I sluttrunden i konkurransen om hvem som skulle produsere artillerimaskinen sto det mellom tre konkurrenter. De var ulike, Jørgen S. Lien, gründeren med stor suksess med sine kassaapparater, det nyskapte Norsk Data med sentrale pionerer fra utviklingsmiljøet på FFI, og Kongsberg. FFIs videre støtte var en forutsetning. Jeg ledet evalueringsteamet. Kongsberg ble valgt i samsvar med vårt råd. Artilleriet fikk et glimrende og meget levedyktig ildledningssystem. Utviklingen av neste generasjon, ODIN II, er nå i gang. Planlagt innført fra år 2000. Pris 520 millioner kroner.

    Digitalteknikken begynte også å påvirke sambandsutstyret. Det er store likheter mellom telefonsentraler og datamaskiner. Organiseringen av sambandsnettene kom også samtidig inn i en kreativ fase. Vi var vant til "stjernenett", som egentlig var en kopi av sjefens organisasjonskart. Vi tok utgangspunkt i at sammensetningen av avdelingene endrer seg, nærmest kontinuerlig. Vi valgte derfor å angripe oppbyggingen av nettene fra en helt annen vinkel. Vi så for oss grove og fine sambandsmasker som vi dekket geografiske områder med. Avdelingene skulle kunne koble seg til knutene i maskene hvor som helst i nettet. Digitalteknikken var særlig godt egnet til knutepunktsmateriell. Den passet som hånd i hanske til nettene.

    Jeg kom med i en kreativ liten spesialistgruppe i NATO som arbeidet med slike spørsmål. Dette var midt i sekstiårene da hovedkvarteret lå i Paris. Spennende møter med eksperter fra ledende land, eller som kreative lunsjsamtaler - noen ganger på en benk i Boulogneskogen. Senere fikk vi FFI med som sentral støttespiller. Dette ledet til store og vellykkede aktiviteter ved Instituttet og i norsk industri. Dere fortjener stor ros. Det at Hærens samband drog det i gang synes å være glemt. Hermed er det skrevet ned, svart på hvitt. Dette var kimen både til det landsdekkende Forsvarets digitale nett (FDN) og til Hærens taktiske nett (TADKOM). Vi kan også spore ringvirkninger til utbyggingen av de sivile digitale sambandsnett i Norge. Telenor har i disse dager fulldigitalisert telefonnettet. Norge er tidlig ute.
    Navn:		A026_C069_0206K8.0000722.jpg
Visninger:	1455
Størrelse:	4,26 MBNavn:		vm9jyR2ili60AuT5fkje.jpg
Visninger:	1174
Størrelse:	31,0 KB

    For Hæren ble igangsettingen av et prøvesposjekt i stor skala i Troms i slutten av 70-årene særlig viktig. Nå skulle brukerne selv få noe å spille på. Vi visste at de ville bli begeistret. Det kom riktignok noen mishagsytringer om at det i forbindelse med beslutningen om å sette i gang ble brukt en snarvei til FD forbi proriterings- og bevilgningsprosedyrer i FO. Sambandsinspektøren tok dette med stor ro, ikke minst fordi pengene kom som særskilt tildeling direkte fra FD. Der så vi på prosjektet som spennende og fremtidsorientert. Etter råd fra Finn Lied hadde departementet fått en egen post på investeringsbudsjettet slik at dristige tanker og prosjekter lettere kunne hjelpes. Dette virkemiddel er fortsatt tilgjengelig og mange prosjekter, ikke minst prosjekter på elektronikk-sektoren, har i årenes løp fått sine første kroner som slike "frøpenger".

    1995-POST 2000. Sekstiåtterne.
    På brev kan man av og til - iallfall i gamle dager - foran underskriften se forkortelsen:
    S.E. & O. - Salvo errore et omissione - hvilket er utlagt: Med forbehold av feil og utelatelser.

    Min beretning skal avsluttes. Jeg må be leseren om tilgivelse for feil og utelatelser. Av utelatelser må det være mange. Mye ligger mellom de punktene på tidsaksen der jeg valgte å sette ned foten med mine sjumilsstøvler, og jeg har observert mye mer på stoppestedene enn det jeg har skrevet om. Jeg vil gi to tips som kan bøte litt på dette. Det er skrevet flere gode bøker om vår historie, to av dem er Hærens samband 1888-1988 og Hærens samband på Jørstadmoen 1945-1995. Jeg har heller ikke skrevet om hva som skjer i dag og om mål og tanker om fremtiden. Det må bli en oppgave for dere som er aktive i dag. For å få vite litt mer underveis anbefaler jeg å lese Militær Teknikk, tidsskriftet som ISOF nå samarbeider med og som vi alle får tilsendt. En artikkel med spennende vyer om taktisk samband i Hæren finnes i siste nummer (MT nr 4/97). Den er en god smakebit.

    Husk også Palmstrøms ord:

    Jeg må derfor oppfordre alle dem som tilhører sambandssektoren blant tidsskriftets abonnenter til å støtte opp om tidsskriftet og til å gjøre våre sambandstekniske problemer mer allment kjent.

    Det heter at man skal se ut når gammelhunden bjeffer. Jeg vil ikke bjeffe men runder av med en stille refleksjon.

    Våre barn, "Sekstiåtterne", er i dag de styrende. Mange av deres barn har egen mobiltelefon eller personsøker, og elektroniske penger på eget kredittkort. I sommer har en fjernstyrt "lekebil" i profesjonell utgave "Pathfinder", utforsket mars. Den kunne sende detaljerte bilder av terrenget, grave opp jordprøver (marsprøver ?), spektralanalysere dem, og sende resultatene tilbake til jorda.

    Overskrift: (Aftenpostens aftennummer 16. oktober 1997)
    Anders fra Frysja er 13 år, har eget VISA-kort, ga bestefar bakoversveis og har allerede hjulpet pappa ut av pengeknipe.
    ___________________________________ _____
    Overskrift:
    Samband for 100 millioner satt ut av drift. Prøvedriften av radiosambandet som skulle revolusjonere politiets arbeid på Østlandet, er stanset. Utstyret funksjonerer for dårlig.
    Teknologien raser videre frem. Kommunikasjonsmulighetene gjør oss til en verden. Internett er blitt en del også av min hverdag. Et hjelpemiddel jeg ikke vil unnvære. Jeg er ikke blant dem som er redd for utviklingen i faget.

    Et lite spørsmål til dere som i dag former den sambandstekniske og -operative fremtid: Er dere raske nok ? Utviklingen av en ny generasjonen radiostasjoner er i full gang, MRR (multi-rolle-radio). I følge forsvarsbudsjettet for 1998 er prosjektet mer enn to år forsinket. Kostnadene øker. Forsvaret skal betale to milliarder kr for syv tusen stasjonerer. Prisen kryper nå opp mot tre hundre tusen kroner for hver stasjon. Kostnader utover dette skal dekkes av leverandøren. Siste levering er planlagt i år 2003, ti år etter at prosjektet ble presentert for Stortinget. Man håper på et betydelig salg til andre land, men veien dit er lang.

    Oberst Erik Hammer ved HFK uttaler:
    Dersom vi ikke klarer å utvikle løsninger som er konkurransedyktige internasjonalt, så er vi heller ikke konkurransedyktige i Norge.

    Mitt jubileumsønske er at dere må få til dette. Men flere tungvektere på det internasjonale markedet puster dere i nakken. Jeg ser at de også kan tilby innebygd GPS-navigasjon.

    Mitt siste spørsmål er:
    Kan det en gang til gå troll i Oberst Hertzbergs ord fra 1930 ?

    Sitat:
    Tiden er ikke oppmuntrende for dem som har viet sitt liv og sitt virke for landets forsvar. Liten er forståelsen for dette over landet nu, og liten støtte har det vært å få, og liten i vente for de krav vårt forsvar stiller, skal det bli å stole på i farens stund når der legges beslag på alt nasjonen eier av evner, kraft og offervilje.

    Selv fikk Hertzberg begrenset tid til innsats. Han døde etter skader han fikk under bombingen av Elverum i aprildagene 1940. På Hvalsmoen er det reist en minnestein der hans navn er skrevet inn sammen med et femti tall ingeniørsoldater som mistet livet under krigen.

    Jeg var barn da min far ved daggry 9 april drog ut i krig. Historien forteller om god artilleriskyting ved Segalstad bru. Far var med der. Han fortalte meg om sambandslinker - mann til mann- der ildordrene ble ropt fra observasjonspostene til kanonbatteriet. Jeg er glad og takknemlig for at jeg fikk arbeide med å løse denne oppgaven.

    Hertzbergs unge kaptein, Rolf T. Palmstrøm, fikk oppdraget å rette opp de store forsømmelsene. Kursen han stakk ut var dristig, klok og riktig. Han ledet oss inn i fremtiden.

    Vi som har gjort tjeneste i Hærens samband, og alle dem som i fremtiden vil gjøre det, bør merke seg hans innsats. Vi som fikk lære ham å kjenne retter vår rygg og bøyer vårt hode. Hans lederskap inspirerte. Det var nært og varmt.


    Kilden til innlegget: http://www.grumstad.no/webdoc1.htm

  9. #9
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Veter (varder/ Vete)

    Historien
    Veter (Varslingsbål) og budstikker (Hærpilen) regnes som de første militære sambandsmidler i Norge.

    Navn:		leidang-cc.jpg
Visninger:	501
Størrelse:	61,5 KB

    I Skandinavia ble veter trolig benyttet så tidlig som i eldre jernalder, men kan ha vært i bruk tidligere. I Norge er det spesielt to perioder som er kjent for vetebygging og vetetjeneste. Den første er fra Håkon den godes tid frem til begynnelsen av 1300-tallet, mens den andre er fra Christian IVs tid til frem til 1814. De første kjente omtalene av veter imidlertid tidlige, allerede noe etter år 650 ble det bygd veter i riket til kong Hertjov av Hordaland.

    Veter blir gjerne delt i de som tilhører stamlinjene for rask varsling og de som tilhører nettverk for lokal varsling. De som tilhører stamlinjene, har gjerne lange sprang mellom hver vete, avstanden er rundt 15-30 km mellom de enkelte. Dette gjorde det mulig å tenne de i rask rekkefølge og slik sende beskjed om ufred. Disse vetene lå ofte slik til at det ikke var mulig å se dem nede i dalene, derfor var det lokale vetesystem som varslet videre. I de lokale vetesystemene var det typisk 4-7 km mellom de enkelte vetene og det måtte tennes langt flere for å sende beskjed over samme avstand som for stamlinjene.

    Etter den tids målestokk var dette et effektivt meldingssystem som gjekk mye fortere enn fienden kunne ta seg fram. Meldingen om ufred gjekk fra sør til nord i landet på 7 dager, gjennom vetesystemet med sine 800-1000 vetesteder.

    Navn:		veter.png
Visninger:	627
Størrelse:	280,5 KB

    Veter og vetevakt er omtalt i Gulatingsloven. Senere er det kommet til vetestuer for de som skulle holde vakt, men disse er ikke omtalt i Gulatingsloven. Det første store kjente vardesystemet strakte seg, i følge historiske kilder, langs hele kysten fra Båhuslen til Varangerfjorden. Det var også avgreininger innover fjordene. En av vardene i dette systemet var Vettakollen i Oslo kommune. Denne har vært vardeplass for Aker og det opprinnelige Oslo. Det er også kjent at det et system av veter som gikk fra Gulen kommune, innover Sognefjorden og over Filefjell til Vang i Valdres. Gulatinget dekte Sognefjorden, og til og med 1125 hørte også deler av Valdres og Hemsedal inn under området.

    Magnus Lagabøtes landslov (1274–1275) og bylov (1276) gjentar i hovedsak Gulatingslovens bestemmelser, men legger til noen tillegg og mildner straffene for ikke å følge loven. Senere gir Håkon 5. Magnusson et lovpåbud i 1318 hvor han pålegger bøndene i Tunsberg og Follo at de skal bygge viter og vakthus slik loven påbyr.

    Under Christian IV på 1600-tallet, ble trusselen fra Sverige avgjørende for plasseringen av vetene. Systemet ble nå lagt fra svenskegrensen innover Østlandet og Trøndelag, med avgreininger innover dalførene. Enkelte veter fra denne perioden har blitt bevart frem til nyere tid. Disse viser at de stort sett besto av 3-3,5 m lange stokker stablet i en ring på mellom 4 og 5 m. Ved vetene ble det satt opp vetehytter av tre eller stein.

    Navn:		Vete med vetestue i Valdres.jpg
Visninger:	598
Størrelse:	256,4 KB

    Bestemmelser om vakthold ved vetene ble igjen innskjerpet ved utbruddet av Gyldenløvefeiden i 1675. I Christian V's norske lov ble de gamle forordningene noe forenklet, men i hovedsak gjentatt. Vetene ble deretter brukt i Den store nordiske krig fra 1700 til 1721 og deretter i krigsårene fra 1807 til 1814.

    Sverige opprettholdt vakter ved vetene lengre enn Norge, og de innskjerpet bestemmelsene 1853 i forbindelse med Krimkrigen. I 1854 krysset en flåtestyrke utenfor Vinga i Göteborgs skjærgård i Kattegat. Dette ble tolket av vetevakten som et mulig angrep på Sverige og veten ble tent. I løpet av 24 timer spredte meldingen seg fra vete til vete, fra Vinga gjennom Götaland og Svealand og helt opp til Stockholm.

    Under innledningen til første verdenskrig høsten 1914, reiste Södermanlands landstormstrupper en vetekjede langs seilingsleia og innfarten til Södertälje. Bakgrunnen var at vaktstasjonene langs seilingsleia manglet telefon og vetene skulle derfor fungere som signaler til militærets kommandoplasser. Vaktstasjonene hadde med en skjebnens ironi blitt plassert på gamle veteplasser.

    Hvorfor Vete og ikke varde?
    Veter blir ofte omtalt som varder, men dette er steiner som er samlet i haug eller oppreist som grensemerker eller veimerker. Begrepet brukes også om sjømerker. Varde brukes ofte om en vete uten at forskjellen presiseres nærmere.

    Det er med Christian IV's norske lov fra 1604 at sammenblandingen av vete og varde oppstår. Begrepet vetevakt (vita vorðu, vita vorðr) blir oversatt til «vedvarder» i kapittel IV Udfare- eller Landsværnsbalken; «Er der feide formodendis paa riget, da skal vædvarder oc vardehusze færdig gjøris. Ombudsmand skal lade bønderne tilsige vædverder færdig at gjøre paa steder, de aff gammel tid verit haffuer. De bønder, som bor i den fjerding næst hosz vædvarder, skulle varder oc vardehusze bygge met tag paa oc fire dørre paa huert husz»

    På østnorsk er ordet vete omdannet i samsvar med jamvektsloven. Ordet er første ledd i mange stedsnavn, som Vettakollen i Oslo, I dag blir varde ofte brukt som navn på disse varselbålene. Ser en dette i en historisk sammenheng, er dette feil. Vardar er oppmurt av stein, og slike finn en på de fleste fjelltoppene. Det gammalnorske ordet på varselbålet er vete eller viti, som så har blitt endret etter ulike dialekter til ulike former. Mange navn på gamle vetesteder forteller om dette. Eksempel på dette er Vettakollen i Oslo, Videheia på Sørlandet, Vottafjell i Selbu i Trøndelag, Våttåkammen i Trondheim, Vattafjellet i Namsos og Vattatveit i Ulvik o.m.fl. Mange steder i Sogn og Fjordane finner man ordet vete i stednavn.

    Hvordan ser en vete ut?

    Treverket i veten reises på høykant eller tømres opp slik at den får form av en tipi eller lavvo. Overflaten kan tettes slik at den bli tett slik at vetens innside holdes tørr. Virket i veten skal være slik at veten brenner intenst, gjerne tjærerik tørrfuru. Avhengig av hvor langt signalet skal nå så avpasses høyden. Fra Sverige er det kjent at med en omkrets på ca. 5 meter ble høyden 10-12 meter. Vedkassen er tom inni, men har ferdig tennmateriale så den raskt får overtenning. Kassen har en liten døråpning og er åpen i toppen. En velbygd vete kunne derfor også fungere som overnattingssted for vetevakten.

    Navn:		vete1.jpg
Visninger:	588
Størrelse:	105,4 KB

    Avhengig av om veten tennes på dagen eller natten ble det brukt forskjellige materialer under opptenningen. Om natten var det viktig å få mye ild slik at en fikk mye lys, mens om dagen var det viktig å få mye røyk. Flammene, og røyken, vil slå opp gjennom åpningen i toppen av veten. Ved å åpne og lukke døråpningen til veten kunne en regulere lufttilgangen til ilden. Når det kommer luft til flammene, får en overtenning og det skyter opp kraftige flammer og røyk gjennom åpningen i toppen av vedkassen. Når flammene og røyken blinker på dette viset, er det mulig å skille brannen fra andre naturlig forekommende branner.

    Annet
    Vardebrenning har i nyere tid blitt brukt av politiske protestgrupper som en symbolhandling og demonstrasjon for å markere en politisk mening.

    Kuriositet

    Barneregla og utvelgelsesleken «Elle melle deg fortelle» handler om hvordan ilden melder og mobiliserer krigsskip i leidangen, en ordning innført av Håkon den Gode på 900-tallet.

    Eksempel på en vete med vakthus(Vetestove)

    Navn:		Vetestua i ulvedal.jpg
Visninger:	591
Størrelse:	26,7 KB

    I Ulvedal i Sogn og Fjordane så har bøndene i bygda hatt vakthold på denne veten i flere hundre år. Vetestua på Ulvedal er bygd av tømmer, med døråpning i vestveggen og glugger i de andre veggene.
    Den er 2,70 m lang og bredd. Høyden er 1,80 m. Stua har sikkert hatt same størrelse og konstruksjon siden den ble bygd. Vedlikeholdet har trolig gått for seg ved en gradvis utskifting av dårlige stokker. En av stokkene som det er innsendt prøve av, er mer enn 500 år gammal. Stua har trolig stått slik i omtrent 1000 år.

    Navn:		Vetestua i ulvedal2.jpg
Visninger:	584
Størrelse:	32,2 KB

    Kilder:
    Wikipedia- https://no.wikipedia.org/wiki/Vete
    Riksantikvaren - http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt...rder-viser-vei
    Vestfold og verdensarven - http://www.leidin.info/Veter-og-varder.html
    Vetestova i Ulvedalen - http://www.nordfjordpanorama.no/inde...=4569&mid=0205
    Sist endret av 93A; 28-07-16 kl 08:15 Begrunnelse: Rettet skrivefeil.

  10. #10
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.639
    Pondusfaktor
    93

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Det høyrdes ved nott
    eit dunder på dør.
    Og husbonden vaknar,
    spring fram og spør:
    «Kva er det som belar?»
    «Jau, no må de ut!
    For varden lyser
    på Høgenut!»
    Og kvar mann visste
    i same ande
    at no var det kome
    ufred til landet.

    Og mennene herklede
    på seg tok,
    og skjold og øks
    dei lyfte frå krok,
    dei hekta i beltet
    sitt gode sverd,
    treiv spjut og boge
    og skunda til ferd.
    For kom der dei
    vilde Noreg herja,
    so fanst det og dei
    som vilde det verja.

    Og alt som varde
    frå varde vart tend,
    dei sanka seg saman
    frå grend til grend.
    Og fylkingen bygdest,
    og veg han fann,
    der føre gjekk høvding
    og merkesmann.
    Og ufreds-karen
    fekk jamnan smaka
    kva det hev på seg
    at vardar vaka.

    Og gjev det aldri
    må verta sagt
    at landet ligg
    utan varde-vakt.
    Og logar kje varden
    på tind og nut,
    han logar i hjarta
    hjå Noregs gut.
    Ja, brenn, du varde,
    du signade, klåre,
    bjartare, høgre
    for kvart eit året!
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  11. #11
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Diktet Varde av Per Sivle (1894)

  12. #12
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2015
    Bosted
    HV-08 teig
    Innlegg
    754
    Pondusfaktor
    6

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Det er jagu mange år sia, Eg har besøkt vetestova på Ulvedal. Var vel pga skuletur vi var der oppe.

    Mange av vetestovene og vetebålplassane i Nordfjord er forsatt delvis "operative" og vedlikeholdt. Men ulvedalsstova er den som er best bevart i området.

    Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  13. #13
    Oversersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.417
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Utfordring med Vetebål systemet: Det er ufred i landet men HVOR?.... :-)


    Sent from my iPhone using Tapatalk

  14. #14
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.285
    Pondusfaktor
    100

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Veldig interessant artikkel, @93A! Hvilket leder meg til noen spørsmål:

    1. Nettverkstopologi og single point of failure: hvilke hensyn tok man her? Kunne en liten patrulje sleipe svensker lure seg inn på og overmanne én av vetemannskapene, og derved hindre at varselet om invasjon kom frem, eller hadde man alltid flere veier til målet?
    2. Hva med dårlig sikt? Hadde man alternative varslingsmekanismer dersom det var skodde eller tett skydekke slik at man ikke så neste vete?
    3. Og som Pinch sier, kunne man vite noe om hvor fienden var? Hvis ikke hvordan fikk man varslet om det? Jeg antar vel at dette var et early-warningsystem for å starte mobilisering, og at man brukte ryttere eller skip for å formidle mer detaljerte etterretninger.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  15. #15
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.639
    Pondusfaktor
    93

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    I hvert fall langs kysten kom optisk telegraf i bruk i Norge fra 1807/1808 (et slags semaforlignenede system med klaffer på et stativ), der man kunne sende lengre meldinger (229 forskjellige signaler, som f.eks. kunne henvise til faste koder). Før det måtte man sikkert bruke ordonnans til annet enn å gi mobiliseringsordre.

    Da den kommanderende general i Norge, Barthold Heinrich von Lützow etter åtte dager mottok etterretning om at Karl XII var falt på Fredriksten 30. november 1718, skulle hurtigst mulig melding sendes til den kommanderende general i det nordenfjellske, Vincents Budde, om at den svenske kongen var falt. Lützow beordret tre løytnanter til uavhengig av hverandre å ta seg på ski fra Fredrikstad til Trondheim med meldingen, og mest mulig gå i fjellet og unngå befolkning, da man mente svenske tropper kunne være i Østerdalen og/eller Gudbrandsdalen. En fullstendig utmattet og forfrosset løytnant som ikke var i stand til å snakke ankom Trondheim etter ca. to uker, de to øvrige må ha omkommet underveis da man aldri hørte mer til dem. Tøft å være ordonnansoffiser den gangen.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  16. #16
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Mange gode spørsmål som kommer her. Jeg skal sjekke litt litteratur og komme tilbake med mer hvis det finnes.
    Fant ikke noe umiddelbart i kildene jeg brukte til Veteposten.

  17. #17
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Lenge siden sist innlegg nå. Dette er ett innlegg jeg tidligere har forberedt men ikke rukket siste finpussen før nå.
    Ifm avdukingen av minnetavlen over Hærens Sambnads grunnlegger så ble det skrevet en tale som ligger tilgjengelig på nettet. Her har dere hele talen til Palmstrøms minne.

    Oberst Rolf T Palmstrøm
    Hærens sambands grunnlegger og første Generalinspektør for Hærens samband 1945 - 1953

    Navn:		002741_42899752f154cf0pealf35_C_327x439.jpg
Visninger:	327
Størrelse:	67,4 KB

    Rolf Tendrup Palmstrøm (1893-1975)
    Født på Leirsund 19 aug 1893
    Far: Ole Palmstrøm, revisor (1870-1941)
    Mor: Constanse Bugge (1871-1925)

    Vokste opp i Tønsberg
    1912 - Realartium
    1912 1/10 - Kadett på Krigsskolen
    1913 - Krigsskolens nedre avdeling
    1915 - Krigsskolens øverste avdeling, premierløytnant
    1919 - Militær høgskole, kaptein
    1919 1/7 - Ansatt som assisterende ingeniør ved Kristiania Telefonanlegg
    1921 1/9 - Avdelingsingeniør ved Kristiania Telefonanlegg
    1923 - 24 - École superieure des Postes et des Telegraphes
    1927 - Avdelingsingeniør B, Oslo telefonanlegg
    1933 - Fungerende kontorsjef, Oslo telefonanlegg
    1941 - 42 - ambandssjef i Milorg's sentralledelse
    Juni - 42 - Flykter til Sverige
    10/8 - 42 - Ankom England pr fly fra Sverige
    15/8 - 42 - Oberstløytnant, Sambandssjef i Forsvarets overkommando (sjef FO VI)
    Sept - 42 - tablerer "Samråd" FO VI/ Telegrafstyret
    11/2 - 43 - Etablerer Sambandssjef ved Hærens Overkommando (HOK)
    1943 - Etablerer samarbeid mellom FO VI og War Office/ Scottish Command
    12/8 - 44 - Sambandssjef HOK
    19/4 - 45 - Til Sverige
    11/5 - 45 - Til Norge
    16/10-45 - Oberst, Generalinspektør for Hærens Samband
    1946-49 - Hærens representant i Forsvarskommisjonen
    1950 - Formann i Forsvarets Sambandsnemd
    1/10 - 53[ - Fratrer som Generalinspektør for Hærens Samband og beordres som sjef for Forsvarets Fellessamband
    20/8 - 58 - Avskjed i nåde ved oppnådd aldersgrense, 65 år
    8/3 - 59 - Formann i Forsvarets Elektronikkutvalg
    1959 - 71 - Daglig leder/ administrerende direktør i Teleplan A/S

    Døde 23. Juni - 1975, nær 82 år gammel


    Rolf Tendrup Palmstrøm ble født på Leirsund i 1893. Han vokste opp i Tønsberg, hvor han tok realartium i 1912. Han gjennomførte krigsskolen og den militære høyskolen i årene 1912 til 1919.

    Under 1ste verdenskrig deltok han i nøytralitetsvakt flere steder i Norge, både som second- og premierløytnant, i 1919 ble han kaptein i Ingeniørvåpenet. Han begynte ved Kristiania Telefonanlegg samme år, først som assisterende installasjonsingeniør for i 1921 å avansere til avdelingsingeniør, 11923/24 gjennomgikk han høyere teknisk utdannelse i Frankrike. I 1933 ble han fungerende kontorsjef for Oslo Telefonanlegg, og han fikk ansvaret for Telefonanleggets interne administrasjon. Her lot han utarbeide en plan som skulle gjøre Telefonanlegget mer kundevennlig. Krigen kom og planen ble lagt til side. Det er i ettertid interessant å merke seg at planen var så god at den etter krigen (i -46) ble iverksatt ved Oslo Telefonanlegg og høstet anerkjennelse også utenfor landets grenser.

    1940-45

    Palmstrøm deltok under krigsoperasjonene våren 1940 som pionersjef ved gruppen Mork/Dahl. Etter krigshandlingene gled han inn i den gryende motstandsbevegelsen og ble i 1941 sambandssjef ved Milorgs sentralledelse. Våren 42 måtte han flykte til Sverige, og kom etter to flyforsøk, til England 10/8-42. I det første forsøket måtte de nødlande i svensk farvann, og Palmstrøm ble reddet av en svensk fisker. Denne fiskeren holdt han kontakt med resten av sitt liv.

    I England ble Palmstrøm plassert i det nylig opprettede Forsvarets Overkommando (FO), gitt oberstløytnants grad og ble sjef for FO VI, hvilket vil si at han ble sambandssjef i FO. Hans oppgaver som sjef for FO VI kan stort sett deles i to:
    -sørge for at Televerkets anlegg kan yte optimal støtte til allierte styrker under eventuelle krigsoperasjoner på norsk jord
    - bygge opp et nytt våpen i Hæren: Hærens Samband

    Som ledd i den første oppgaven, etablerte han nær kontakt med Telegrafverkets direktør som også var kommet til England. Han etablerte sambandsfora med sambandssjefene i War Office og Scottish Command. Han tok skritt for å etablere norske enheter som kunne styrke Telegrafverkets anlegg i en krigssituasjon. Han attacherte norske offiserer til allierte avdelinger og kommandoer slik at de kunne bli effektive bindeledd mellom norske myndigheter og allierte styrker ved eventuelle allierte krigsoperasjoner i Norge.

    Den andre oppgaven, å bygge opp et nytt våpen i Hæren, var en kjempeoppgave. Noe av det første som måtte gjøres, var å adskille sambandet fra ingeniørvåpenet.
    I februar -43 ble det første organisasjonsmessige tiltak synliggjort ved at Hærens overkommando (HOK), fikk egen sambandssjef. Men en svale gjorde ingen sommer. Hærens samband måtte få en enhetlig organisasjon som kunne betjene Hærens framtidige sambandsbehov både i krig og fred. Tilgjengelig personell ble sendt til allierte avdelinger og utdanningssteder for å studere deres organisasjon, utdannelsesmetoder og materiell.

    Palmstrøm var kommet til et land som allerede under 1. Verdenskrig skilte sambandet fra ingeniørvesenet. Landet hadde også tatt i bruk kvinnelig personell i alle tre forsvarsgrener. Palmstrøm hadde gode erfaringer med kvinnelig personell fra sin tid ved Oslo Telefonanlegg.
    Den norske regjering i London hadde åpnet for kvinnelig verneplikt. Palmstrøm grep sjansen og lot kvinner studere hvordan allierte enheter organiserte og anvendte kvinner i aktiv krigstjeneste. For å få full styring med oppbyggingen av Hærens Samband, overtok Palmstrøm i sept -44 stillingen som sambandssjef HOK samtidig som han var sjef for FO VI. Forslag til en komplett organisasjon for Hærens samband ble utarbeidet og forelagt til godkjenning i god tid før krigens slutt. Heldigvis ble de allierte landgangsoperasjoner på norsk jord begrenset til Finnmark. Her måtte imidlertid improviseres, i det båten med radioutstyret som skulle holde forbindelsen tilbake til norske myndigheter i England, ble senket.

    Da kapitulasjonen var et faktum i mai -45, etablerte sjef FO VI/ sambandssjef HOK seg i Oslo. FO ble nedlagt sommeren -45, og Palmstrøm kunne konsentrere seg om sin andre oppgave, etablering av Hærens samband.

    Hærens samband
    Noe av det første han iverksatte, var rekruttering og utdannelse av personell til det nye våpenet. Personell ble sendt på skoler ved allierte utdanningssentre som til Catterick i England og til høyere teknisk utdannelse både i inn- og utland.
    Den 16 oktober -45 forelå den formelle godkjenningen av hans plan for det nye våpenet, og Palmstrøm ble utnevnt til oberst og beordret til Generalinspektør for Hærens samband.

    Jørstadmoen
    Jørstadmoen ble i løpet av høsten -45 tildelt Hærens samband som dets framtidige øvingsleir, og en storstilet oppbygging av et moderne, militært skolesenter begynte. Undervisningskompetanse ble utlånt fra England. I tillegg til rekruttskole, radioskole, våpen- og befalsskole, ble Norges første militære yrkesskole etablert og likeledes utdannelse av kvinnelig befal og soldater.
    Yrkesskolen ble et viktig element i Hærens samband gjennom mange år, samtidig som den også ble et forbilde for andre militære yrkesskoler. I dag heter skolen militære yrkesskoler. I dag heter skolen heter Hærens Ingeniørhøgskole/Elektronikk

    Utdannelsen av kvinnelig befal og soldater ble imidlertid etter få år brakt til opphør, vesentlig etter påtrykk fra kvinneorganisasjoner.

    NATO
    1 1949 ble NATO opprettet. Norsk territorium var velegnet for plassering av bl.a. radar og varslingsstasjoner, Disse måtte imidlertid knyttes tit kommandosentre med eksklusive bredbåndssamband, foruten at kommandosentrene innbyrdes måtte få slike samband. Dette var mer enn Telegrafverket maktet, og igjen dukket tanken opp at Forsvaret selv måtte skaffe sambandet. Norske forskere som arbeidet i England under krigen, hadde framkastet den tanke at norsk topografi burde egne seg godt for etablering av radiolinjer. Nå var tiden inne til å danne en organisasjon som samlet kreftene nasjonalt og som samtidig talte i NATO med en stemme. Forsvarets sambandsnemd ble opprettet med oberst Palmstrøm som formann. I 1952 fikk nemden fast sekretariat.

    I 1953 ble denne nemnden avløst av en institusjon med mer makt og myndighet. Forsvarets Fellessamband (FFSB). Oberst Palmstrøm ble løst fra sin stilling som Generalinspektør for Hærens samband og beordret som sjef for denne nye fellesinstitusjonen. Innen Nato-samarbeidet vant oberst Palmstrøm fort de allierte sambandssjefers respekt og tillit, og det var bl.a. på hans anbefaling NATO besluttet å fellesfinansiere hele det innenlandske radiolinjenettet og de store sjøkabelanlegg til Storbritannia og Danmark.

    Oppbyggingen av Forsvarets Fellessamband skjedde i begynnelsen ved å trekke på ressurser fra Hærens samband. Således ble i 1953 10 nyuteksaminerte sersjanter fra Hærens yrkesskole for sambandstekniske befal sendt til NERA A/S og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), i Bergen for å bli opplært til å overta driften av norskproduserte radiolinjer. De fleste av disse 10 ble i Forsvarets Felle
    ssamband gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

    Pensjonisten
    Oberst Palmstrøm var sjef for Forsvarets Fellessamband i 5 år inntil han i 1958 fikk avskjed i nåde etter nådd aldersgrense 65 år. Men Palmstrøms yrkesaktive liv var ikke slutt med dette. I mars 1959 ble oberst Palmstrøm bedt om å være formann for Forsvarets Elektronikkutvalg, som skulle vurdere det framtidige ansvar for driften av radiolinjene.
    Telegrafverket hadde formelt monopol på telekommunikasjoner i Norge og en avklaring var nødvendig, Den kom i 1961: FFSB skulle ha ansvaret for driften.

    I dag heter institusjonen Forsvarets Tele- og Datatjeneste.
    Våren 1959 tiltrådte oberst Palmstrøm også som daglig leder for et nystartet konsulentfirma,
    Teleplan AIS, Firmaet var startet av en sambandsoffiser, oberst Bjørn A. Rørholt, og
    rekrutterte etterhvert mange av sine folk fra Hærens samband. Oberst Palmstrøm hadde sterk
    tro på behovet for uavhengige konsulenter innen telekommunikasjon, "Vi vil doble vår stab hver 18. måned i årene framover", Det gjorde de og.

    Mennesket
    Palmstrøm var under hele sin yrkeskarriere en høyt aktet mann. Således var han Hærens representant i Forsvarskommisjonen av 1946. Han ble i 1955 Ridder av St. Olavs Orden. Han hadde deltagermedaljen med rosett og Håkon VII's 70 års medalje, og han var kommandør av den Svenske Sverdorden. Han var også frimurer og filatelist.
    Hva var det som gjorde Palmstrøm til den naturlige og samlende lederskikkelse gjennom en tid med store og hurtige omveltninger? Palmstrøm var visjonær, mild i sin form og meget tålmodig, men han var noe tuer enn det. Finn Lied's beretning om sitt forhold til Palmstrøm, gjengis i sin helhet.

    Finn Lied var hans stabssjef under krigen, og siden bl.a. mangeårig direktør for Forsvarets
    Forskningsinstitutt. Oberst Bjørn A. Rørholt var sjef for teknisk avdeling ved Forsvarets Fellessambands hektiske byggeperiode under Palmstrøm.

    Han overtok sjefsstillingen etter ham i 1958 og uttalte ved FFSB's 25 års jubileum:
    "Jeg tror de færreste er oppmerksom på den store inspirasjonskraft som lå i Palmstrøms væremåte, ved hans beskjedenhet og i hans sunne bondevett trår det gjelder de generelle linjene i dette sambandet. Der har etter ruin mening Palmstrøm gjort en enorm bragd innenfor organisasjonen Forsvaret ved at han har brakt inn en menneskelighet i systemet som jeg tror meget få militære sjefer kan gjøre ham i etter: "

    Oberstløytnant Elisabeth Sveri, som fikk befalsutdannelse på Jørstadmoen i -46 og siden ble bl.a. Kvinneinspektør i Hæren, sier at Palmstrøm var overbevist om at i en krise- og krigssituasjon var det behov for alle, også kvinnene. På den bakgrunn var det nødvendig å gi dem en plass i Forsvaret også i fred. Ordet likestilling var ikke oppfunnet den gang, men i praksis var Palmstrøms prosjekt et likestillingsprosjekt, 30 år før tanken ble alminnelig akseptert.

    Jørstadmoen har fått sin K-leir og sin Catterick, navn som minner om Hærens sambands første år på Jørstadmoen. Nå har leiren også fått et minnesmerke over mannen som startet det hele og som la grunnlaget for Hærens samband:
    Oberst Rolf T. Palmstrøm.

    Navn:		palmstrm.jpg
Visninger:	305
Størrelse:	98,6 KB
    Daværende Sambandsinspektør Trond Lundberg holder tale ved avdukingen.

    DET STORE FORBILDE
    av Finn Lied
    En vanlig dag i desember 1942 trådte jeg som menig soldat inn i oberstløytnant Rolf Palmstrøms kontor i 5 etasje i Kingston House Syd. Jeg kom fra tjeneste som radiomann hjemme og i Sverige, og hadde vært noen måneder ved Brigaden i Skottland. Hvem møtte jeg, der jeg stod i min beste givakt? En høyreist, uvanlig velproporsjonert mann i ulastelig uniform.
    Ja, men det som først og fremst slo meg var ansiktet, Det utstrålte karakter og kultur. Jeg skulle lære at dette var ikke bare overflaten, jeg skulle lære at her var det karakter, kultur og klokskap helt til bunns. Siden mine foreldre har ingen enkelt person betydd mer for meg enn Rolf Palmstrøm, han ble og er mitt ideal av en lederskikkelse.
    Han var så visst ikke høyrøstet, hans lederskap hadde dypere kilder. Flere enn meg ville gjøre alt for ham, og vi ville ikke skuffe ham. Hvordan fortonet hverdagen seg som menig soldat ved hans kontor.

    Fra første stund behandlet han meg som en likemann, ung og uerfaren som jeg var. Vi hadde operative oppgaver som sambandsavdeling ved Forsvarets overkommando, det krevde sitt. Men først og fremst arbeidet vi med og planla den nye hær, den skulle bygge på krigens erfaring både operativt, organisatorisk og materiellmessig, I den forbindelse måtte vi ut og høste erfaringer. For at jeg kunne bidra i denne forbindelse på en effektiv måte, måtte jeg gis offisersutdannelse, det gikk greit. Etter at jeg på en brigadeøvelse ble satt til å lede en bataljon i nærvær av sjefen for Hæren og Palmstrøm, ble jeg forfremmet til stridende kaptein.

    Fort og greit, ikke på grunn av mine evner, men fordi Palmstrøm gikk god for meg. Palmstrøm tjenestegjorde også ute i amerikanske avdelinger. Vi samlet alle våre erfaringer i en utførlig skisse om hvordan det nye våpen, Hærens Samband, burde organiseres. Vi la til grunn at den fremtidige hær ville bestå av et dusin selvstendige brigader med sambandsavdelinger i tillegg til overordnet samband. Vi så for oss at Hærens overkommando ville ligge nær Lillehammer, vi fulgte tyskernes vurdering i den forbindelse. Jørstadmoen var da det naturlige hovedkvarter for Hærens Samband, og kollega P A Mellby fikk dette som spesialoppgave. I 1944, tror jeg, var Palmstrøm ferdig med sin skisse av fremtidens Hærens Samband. Dette var hans viktigste sak, hans hjertesak. Jeg glemmer aldri da han sa at jeg skulle parafere dokumentet. Begge visste vi at den som paraferte, ville få æren (Eller skammen). Jeg protesterte, men han insisterte og slik ble det. Jeg husker så vel at jeg gikk tankefull fra kontoret den kvelden, jeg hadde opplevd en selvutslettende person som ville fremme og legge grunnlaget under en yngre medarbeider. En slik person blir ikke bare respektert, han blir man glad i.

    Vinteren og våren 1945 ble hektisk, vi fikk operative oppgaver. Det ble aktuelt at en av oss måtte til Sverige for å lede sambandstjenesten der. Av ulike grunner var det mest fornuftig at Palmstrøm reiste, jeg ble igjen som fungerende sambandssjef ved Forsvarets overkommando og Hærens overkommando.

    Vel hjemme sviktet jeg min gamle sjef, han ønsket å beholde meg i uniform. Jeg hadde det ondt, men sto på mitt. Våre veier skiltes, men aldri våre tanker og følelser.

    Finn Lied:

    - Palmstrøms stabssjef i London
    - Direktør for Forsvarets Forskningsinstitutt
    - Styreformann i Statoil
    - Industriminister

    Kilde: Tale ifm avduking av minnetavle over Ralf Palmstrøm på Jørstadmoen
    http://www.palmstrom.net/AP/personer..._Tendrup_P.pdf


    .

  18. #18
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Nekrolog: Haldis Elisabeth Arentz Sveri

    Navn:		27459696_171478770244478_6276367347552075022_n.jpg
Visninger:	52
Størrelse:	98,3 KB

    Oberstløytnant Haldis Elisabeth Arentz Sveri, født 21. oktober 1927, sovnet stille inn 30. januar 2018.

    Hun ble 90 år. 1. januar 1982 ble Sveri utnevnt i statsråd til oberstløytnant i Hæren, den første kvinnelige militære embetsmann i Norge. Sveri var en av pådriverne for kvinners rett og plikt til å delta i forsvaret av Norge.

    Hun dokumenterte kvinners deltagelse i motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig, hun løftet deres innsats frem i lyset. Med sitt brennende engasjement har hun bidratt til nasjonal og internasjonal forskning om kvinner i Forsvaret.

    Elisabeth Sveri tok artium på engelsklinjen i 1945. Senere tok hun befalsutdanning i Hærens samband, studert russisk ved Universitetet i Oslo og gjennomført Forsvarets høgskole. Bare 18 år gammel, fra januar til mai i 1945, deltok Sveri i Milorgs gruppe på Nissen og Frogner. Deretter et engasjement ved staben til motstandsbevegelsens avdeling D-13 fra juni til juli samme år. I 1946 var hun troppssjef for kvinnekompaniet, senere fulgte tjeneste ved personellkontoret til Hærens samband til 1959.

    Fra juli 1959 til november 1987 tjenestegjorde Sveri som kvinneinspektør for Hæren. Hun var meget dedikert til oppgaven. En av Sveris fanesaker var at kvinner i Forsvaret ikke bare var likestillingssak, men også forsvarssak. Det var ingen enkel oppgave, selv ikke kvinnene var hennes sterkeste støttespillere. Det endret seg etter hvert. Sveri var en klippe for oss kvinner og vil alltid bli husket for det.

    Som kvinneinspektør var Sveri Hærens representant i NATOs kvinnekomité i perioden 1961 til 1987. Hun gikk av med pensjon fra Forsvaret 1. november 1987. Oberstløytnant Elisabeth Sveri la fundamentet for dagens allmenne verneplikt.

    Hun ble i 1987 tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren for spesiell innsats for Forsvaret. I 2008 ble Elisabeth Sveri utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Våre tanker går til døtrene og deres familie, døtrene som alltid har delt så sjenerøst av sin mor.

    I stor takknemlighet for innsatsen for Forsvaret takker vi Elisabeth Sveri for god vakt.

    Vi ønsker fred over Elisabeth Sveris minne.

    Kristin Lund, generalmajor, tidligere kvinneinspektør i Heimevernet

    Britt Tove Berg Brestrup, oberst, tidligere kvinneinspektør i Hæren
    https://www.aftenposten.no/personali...h-Arentz-Sveri

    Videre er nekrologen lagt ut på facebook med en del kommentarer og bilder. Bl.

    Fagsjef Samband og K2IS i Hæren
    Navn:		fagsjefen.PNG
Visninger:	61
Størrelse:	92,3 KB

    Navn:		27540870_171571673568521_1732403195820602504_n.jpg
Visninger:	58
Størrelse:	76,3 KB
    Jørstadmoen 1946
    Merket: Anth. B. Nilsen, Elisabeth Arentz, Egil Støstad, Chiffer Næss, Håkon Lunde.

    Navn:		27459979_171571806901841_3290454171903679902_n.jpg
Visninger:	61
Størrelse:	54,8 KB
    Bak: Sissel Jensen (gift med K. Ellingsen), Bjørg Skoi, Anne Margrethe Killengren (g. med Egil Bråthen)
    Foran: Hansen, Haldis Elisabeth Arentz (g. med Sveri), Hjørdis Bugge, Liv Nordøen, Gunhild Aasheim.

    https://www.facebook.com/britttove.b...71478783577810
    Svolten og tyst, samband fyst

  19. #19
    Visekorporal
    Ble medlem
    Jul 2016
    Innlegg
    163
    Pondusfaktor
    3

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Takk for et innlegg om en viktig person jeg ikke hadde hørt eller lest om før.

    Er vel litt på siden; men jeg lurte på hvilke oppgaver hadde en kvinneinspektør hadde. Fant dette på lovdata (!)

    https://lovdata.no/artikkel/100_ar_m...forsvaret/1245

  20. #20
    Kommandérsersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.275
    Pondusfaktor
    62

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Heter faktisk Næss Chiffer til fornavn eller er det et nick?
    “Sir, you and the company commanders will encounter a variety of terrain features, changing weather conditions, an array of small-arms fire, varying amounts of mortar and artillery fire, and unforeseen elements of surprise.”

  21. #21
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Usikker da det er teksten som var skrevet på original bildene.
    Svolten og tyst, samband fyst

  22. #22
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Sitat Opprinnelig skrevet av Viking80 Vis post
    Takk for et innlegg om en viktig person jeg ikke hadde hørt eller lest om før.

    Er vel litt på siden; men jeg lurte på hvilke oppgaver hadde en kvinneinspektør hadde. Fant dette på lovdata (!)

    https://lovdata.no/artikkel/100_ar_m...forsvaret/1245
    Usikker selv. Fant dette hos FD.
    Sveri var kvinneinspektør i Hæren fra 1959-87. Hovedoppgaven var å fremme likestillingen i Forsvaret. Hun var også rådgiver for daværende kronprinsesse Sonja i militære saker fra 1980-87. Sveri var den første kvinnelige militære embetsmann da hun ble utnevnt til oberstløytnant i 1982.
    http://news.cision.com/no/forsvarsde...rtrett,c380558
    Svolten og tyst, samband fyst

  23. #23
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2013
    Innlegg
    755
    Pondusfaktor
    7

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    takk for meget interessant lesning, spesielt utviklingen i årene før første verdenskrig. Dette kom til stor hjelp for en venn av meg som skisserer en tenkt konflikt mellom norge og sverige i 1905.

    https://www.alternatehistory.com/for...#post-16670292

  24. #24
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.740
    Pondusfaktor
    35

    Sv: Historiske drypp fra Hærens Samband

    Denne kom jeg tilfeldigvis over i facebook strømmen min her en dag.

    Som en del av en serie portrettintervjuer NRK gjorde i 1976 som het "Det tilfeldige portrett" så intervjuet de Oblt Trygve Fure. Da som sjef for BSHSB. Han skulle senere bli bl.a Sjef for Sambandsregimentet på Jørstadmoen (88-92). Bildet under er fra den tiden da HSB feiret 100 års jubileum og fikk overlevert fanen fra Kong Olav.

    Navn:		Fane sbr.jpeg
Visninger:	41
Størrelse:	150,3 KB

    https://tv.nrk.no/serie/det-tilfeldige-portrett

    Intervjuet ble sendt søndag 4 april 1976 og dette står det i NRK sitt interne arkivbeskrivelse av programmet:
    Filmprogram.
    Trygve Fure, Lillehammer.
    Menneskemengde på Karl Johansgate. Lykkehjul. Datamaskiner. Div. navn på liste.
    Trygve FURE i Jørstadmoen militærleir ved Lillehammer, Oppland. Scener fra leiren. Kjørescene området.
    Intv. med Trygve FURE hvorfor han valgte det militære som yrke. Skytebane innendørs, FURE skyter. Han er sjef for
    Sambandsskolen på Jørstadmoen. Undervisning på Befalsskolen med FURE som lærer.
    Samtalen FURE og prg.leder forts.
    Fysisk trening for soldatene. Oppstilling på plassen, inspeksjon. Fure vokste opp i Stryn i Sogn og Fjordane, om sin oppvekst.
    Fra Hærens Sambands radioskole. Telt ute i skogen. Om Norges medlemskap i NATO. Om politisk virksomhet i forsvaret.
    På skitur i fjellet. Befalet om oberstløytnant Fure. Barna til Fure leser lekser og leker i snøen. Familien FURE i Lillehammer.
    Familien om flyttemuligheter og beordningssystemet. Familiebilder. Fra Jørstadmoen militærleir.
    Svolten og tyst, samband fyst

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

2 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 2 er gjester)

Lignende tråder

  1. Historiske videoklipp
    By admin in forum Nyhetsrommet - forsvar/militæret/sikkerhet
    Svar: 4
    Nyeste innlegg: 25-03-14, 22:25
  2. Samband, TP-6
    By forsvaret1912 in forum 03 Utrangerte Sambandssystemer
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 17-07-11, 23:42
  3. Historiske norske politiuniformer (70-tallet m.v.)
    By jongabriel in forum Politiet, Brann, Redning, Sivilforsvaret
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: 28-04-11, 22:17
  4. En bok for alle historiske slag gjennom tidene?
    By Quebec in forum Mannskapsmessa
    Svar: 3
    Nyeste innlegg: 01-12-10, 08:16
  5. Historiske kriger
    By Blade in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 82
    Nyeste innlegg: 05-08-08, 16:20

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •