milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Side 15 av 15 FørsteFørste ... 5131415
Viser resultatene 561 til 596 av 596

Tråd: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

  1. #561
    OR-4+ Korporal 1.klasse
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Rogaland
    Innlegg
    3.199
    Nevnt
    24 innlegg
    Sitert
    192 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    "Alle" mener Trump er sprø, men jeg mener at de europeiske statslederene er sprøere, for de insisterer på å latterliggjøre og fornærme Trump og USA. Og det i "ulvetider".

    Jeg frykter at vi i Europa snart får oss en kraftig lærepenge.
    two to the heart, one to the mind...

  2. #562
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-5 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.478
    Nevnt
    543 innlegg
    Sitert
    1285 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Klassekampen i dag: Krever at Norge oppgraderer stridsvognene i Hæren og verver flere soldater: Norge presses av Nato

    MISNØYE: Nato advarer om at andre medlemsland «må bære Norges byrde» hvis ikke den norske hæren styrkes med stridsvogner og flere soldater.
    Forsvarsalliansen mener en styrking av Hæren bør være en «top priority» for Norge, og legger press på det norske forsvarsdepartementet for å få det til. Det går fram av flere graderte Nato-dokumenter som Klassekampen har lest.
    Natos kravliste innebærer blant annet at Norge oppgraderer Brigade Nord til en såkalt «heavy infantry brigade». I dag regner Nato brigaden som en «medium infantry brigade». Forskjellen består i hovedsak av stridsvogner.

    For å oppgradere Brigade Nord, må Norge oppgradere de gamle Leopard 2A4-vognene som Hæren i dag kjører. Det må skje før begynnelsen av 2024.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  3. #563
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2009
    Innlegg
    821
    Nevnt
    23 innlegg
    Sitert
    139 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Fryktelig nysgjerrig på hvordan man får lese alle disse graderte dokumentene altså...
    "Excellence leads to not being Force-choked"

  4. #564
    OR-5+ Senior kvartermester
    Ble medlem
    2010
    Bosted
    Discworld
    Innlegg
    16.225
    Nevnt
    193 innlegg
    Sitert
    1453 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Jeg er jo mer imponert over hvor konstant strømmen av dokumenter til klassekampen er. Det er jo nesten så de har fått nøkkelen til arkivet...
    Plan A had worked. Plan B had failed. Everything depended on Plan C, and there was one drawback to this: he had only ever planned as far as B.

  5. #565
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.932
    Nevnt
    567 innlegg
    Sitert
    2486 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Jeg synes det er helt utidig at folk lekker graderte dokumenter i tide og utide. Riktig nok har noe av dette allerede kommet ut offentlig, f eks i intervjuet med Jens Stoltenberg hvor han sa at Norge måtte stille opp med en robust mekanisert brigade.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  6. #566
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2017
    Innlegg
    143
    Nevnt
    7 innlegg
    Sitert
    41 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Det påståtte dokumentet var uansett fra sist sommer, så dette prellet greit av Erna.

  7. #567
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    533
    Nevnt
    13 innlegg
    Sitert
    109 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Arbeiderpartiet presser på for å modernisere hærens "tanks" i følge Klassekampen i dag og at forsvarsfreden mellom ap og regjeringen er brutt. Krf sitter i forhandlinger med regjeringen om revidert statsbudsjett nå, og KRF er åpne for å vurdere forslaget fra AP.

    http://www.klassekampen.no/article/2...ICLE/180529972

    Og Knut Arild, ikke få ideen om å styrke feltprestkorpset i stedet for bedre stridsvogner.
    Si vis pacem, para bellum

  8. #568
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Tydeligvis upopulært i FD å være ærlig med utenriks og forsvarskomiten.

    Hærsjef Odin Johannessen informerte 14. og 15. mai Stortingets utenriks- og forsvarskomite om situasjonen i Hæren, blant annet om stridsvogner og helikoptre. Det ble ikke godt mottatt i Forsvarsdepartementet (FD), som sørget for Johannessen ble irettesatt, sier forsvarskilder til Aldrimer.no.
    https://www.aldrimer.no/haersjefen-i...orsvarssjefen/

    Også på NRK
    https://www.nrk.no/norge/haersjefen-...ere-1.14059878
    Sist endret av 93A; DTG 292147A May 18 kl
    Svolten og tyst, samband fyst

  9. Liker LVGRP99 likte dette
  10. #569
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.680
    Nevnt
    37 innlegg
    Sitert
    139 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Still kritiske spørsmål eller gjør ledelse oppmerksom på mangler, og få kjeft i retur. Det høres ut som Forsvaret det...

  11. Liker LVGRP99 likte dette
  12. #570
    OR-4+ Korporal 1.klasse
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Rogaland
    Innlegg
    3.199
    Nevnt
    24 innlegg
    Sitert
    192 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Jeg er ikke bekymret over lekkasjene. De kommer sannsynligvis fra nøkkelpersonell som har mer lojalitet til landet enn til løgnaktige politikere.
    two to the heart, one to the mind...

  13. Liker LVGRP99 likte dette
  14. #571
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-5 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.478
    Nevnt
    543 innlegg
    Sitert
    1285 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Meget bra fra Mahmoud Farahmand igjen: https://www.dagbladet.no/kultur/det-...andet/70030394
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  15. Liker Einherjar, 93A likte dette
  16. #572
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-2 Milforum

    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.451
    Nevnt
    160 innlegg
    Sitert
    616 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Flaggkommandør (p) Børresen taler varmt for mer landstyrker: https://www.dagbladet.no/kultur/norg...alene/70042767


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  17. Liker hvlt, 93A, 4312, loke2 likte dette
  18. #573
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.539
    Nevnt
    215 innlegg
    Sitert
    1070 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    http://www.ethikundmilitaer.de/en/fu...rs-in-germany/

    Personellpolitikk er også en del av pakka.

    I Tyskland har man sett på hvem som lar seg rekruttere.

    Dette er litt på siden av tråden, men det handler også om hvem man rekrutterer for å bli i forsvaret i fremtiden.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  19. #574
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2011
    Bosted
    '';
    Innlegg
    1.199
    Nevnt
    4 innlegg
    Sitert
    19 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Trøste og bære,Erna

  20. #575
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.932
    Nevnt
    567 innlegg
    Sitert
    2486 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Post en kort tekst om hva lenken handler om.
    Gjerne bare overskriften eller ingressen, f eks:

    «Forsvaret må utnytte ressursene de selv har utdannet bedre, spesielt i en krisesituasjon, mener generalsekretæren i Norske Reserveoffiserers forbund (NROF).»

    -Mod
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  21. Liker tiurleik, Hulkinator likte dette
  22. #576
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Sverre Diesen sin mening om hvordan Finnmark skal forsvares:

    Hvordan kan Finnmark forsvares?
    Hvordan vi kan forsvare den nordligste delen av landet, er blitt et av forsvarspolitikkens kjernespørsmål.
    Sverre Diesen

    Norsk forsvarsdebatt dreier seg historisk mer om penger, sikkerhetspolitiske avveininger og arbeidsplasser i distriktene enn om hvordan Forsvaret skal organiseres, utrustes og operere rent militært. Det er for så vidt ikke så rart, så lenge operative militære spørsmål er både komplekse og hypotetiske.

    Det spesielle med dagens situasjon er likevel at det mest kritiske forsvarspolitiske spørsmål ikke er hvilken prosent av BNP forsvarsbudsjettene skal legge beslag på, slik man kan fristes til å tro. Det forsvarspolitiske kjerneproblem ved oppstarten av arbeidet med en ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret er nettopp den typen strategisk og operativ avveining som offentligheten sjelden får innsikt i: Hva skal være Forsvarets operasjonskonsept eller stridsidé i den mest utsatte del av landet? Det skyldes ikke bare at denne avveiningen er ny og viktig i seg selv, men også at valget av løsning vil påvirke Forsvaret på en måte som har store sikkerhetspolitiske og økonomiske konsekvenser i årene fremover.

    Spørsmålet det konkret dreier seg om er dette: Kan vi i dag forsvare Finnmark på tradisjonell måte med egne bakkestyrker, gitt trusselbildet, det tidligere fylkets utstrekning, den militær-teknologiske utvikling og andre rammefaktorer? Mange av de meningsberettigede både på politisk nivå og i Forsvaret selv – ikke minst i Hæren – vil trolig svare ja. Andre, som undertegnede, vil si at dette allerede har vært tvilsomt lenge, og at det nå er i ferd med å bli fullstendig urealistisk av flere årsaker – først og fremst den teknologiske utviklingen og den pågående moderniseringen av det russiske forsvaret i våre nærområder.

    Men samtidig sitter det langt inne for deler av både det politiske og militære establishment å erkjenne dette, av årsaker som jeg kommer tilbake til. Derfor er det viktig å løfte denne diskusjonen ut av de indre forsvarspolitiske og militære sirkler, ut i det lyset hvor også andre kan gjøre seg opp en informert mening.
    Trussel og geografi

    Forsvarsplanleggingen er i dag basert på at Russland vil kunne ta i bruk en blanding av konvensjonell militærmakt og hybridkrigføring i en konflikt med Norge. Den konvensjonelle innsatsen kan variere, fra meget begrenset maktbruk for å tvinge den norske regjering til politiske innrømmelser og opp til besettelse av deler av norsk område i Finnmark for å sikre seg en buffersone foran de strategisk viktige basene på Kola-halvøya. Det siste, det såkalte bastionforsvarsscenariet, anses bare som aktuelt hvis en større konflikt mellom Russland og Vesten allerede er brutt ut, eller russerne ser en slik konflikt som uunngåelig.

    Et norsk operasjonskonsept som forutsetter at vi i en konflikt skal føre frem en brigade langs E6 fra Troms til Alta og videre inn i Finnmark er derfor fullstendig urealistisk.
    Det er også et vesentlig poeng at russerne ikke vil ha noe selvstendig behov for å bekjempe eller få stridskontakt med norske styrker i noen av disse scenariene, med mindre de blir tvunget til det. I rene bilaterale konflikter med Norge vil det snarere tjene som en demonstrasjon av norsk avmakt og dermed gi dem en politisk fordel, hvis de kan gjennomføre sine operasjoner uten at det oppstår slik kontakt. I de mer alvorlige bastionforsvarsscenariene, som vi ser som dimensjonerende, følger det av at konflikten strengt tatt ikke dreier seg om Norge i det hele tatt. Vi trekkes inn på grunn av vår geografiske beliggenhet og fra russisk synspunkt er det åpenbart en fordel om vi holder oss utenfor.

    Fra norsk synspunkt blir det dermed tilsvarende viktig at vi får stridskontakt med angriperen, for å etablere en utvetydig krigssituasjon som selv med dagens mer betingede alliansesolidaritet vil måtte utløse NATO-forsterkninger.

    Av dette følger at den mest utsatte del av norsk område begrenser seg til Finnmark, frem til inngangen til den 300 km lange korridoren som strekker seg fra Alta til Oteren innerst i Lyngenfjorden. Gjennom dette såkalte Lyngen-defiléet går E6 som eneste vei mellom Troms og Finnmark, med en rekke broer, tunneler og veiskjæringer som hvis de ødelegges, vil gjøre denne veiforbindelsen ufremkommelig. Under den kalde krigen var det her forberedt kommunikasjonsødeleggelser som gjorde defiléet til et formidabelt hinder i forkant av det sterke forsvarsterrenget i Troms som sovjetrusserne måtte ta kontroll over i en europeisk storkrig. Her ble derfor hovedtyngden av det norske forsvaret bygget opp med sin infrastruktur og øvingsvirksomhet, og her befinner det seg fortsatt.

    Ulempen er bare at i dag er forsvarsproblemet snudd på hodet. Dersom det utsatte området begrenser seg til Finnmark, og vi for å etablere den konfliktsituasjonen som skal utløse allierte forsterkninger, må føre frem styrker dit fra Troms, er plutselig Lyngen-defiléet blitt vårt problem og ikke angriperens. Dertil kommer at militærteknologisk utvikling i form av nye kryssermissiler med lang rekkevidde og høy presisjon har gjort de mange flaskehalsene i korridoren enda mer sårbare. Basert på kunnskap om disse missilenes rekkevidde, treffsikkerhet og virkning kan vi uten å gå i detalj fastslå at færre enn 50 av dem avfyrt fra russisk område kan avskjære vår landverts forbindelse med Finnmark for lang tid med en sannsynlighet på over 90 prosent. Et forsøk på å benytte skip, for eksempel et ro-ro fartøy med alle brigadens stridskjøretøyer samlet på én kjøl, gir neppe særlig mye bedre odds.

    Et norsk operasjonskonsept som forutsetter at vi i en konflikt skal føre frem en brigade langs E6 fra Troms til Alta og videre inn i Finnmark er derfor fullstendig urealistisk. Dernest vil en liten brigade som sendes inn i et område på 48 000 kvadratkilometer der trusselen kan materialisere seg i form av et angrep over land kombinert med sjø- og luftlandsettinger hvor som helst langs kysten eller inne i landet, stå overfor en uløselig oppgave. Finnmark er rett og slett for stort, våre avdelinger for få, varslingstiden for knapp, angriperen for sterk og hans muligheter for å omgå oss for mange til at vi kan stanse eller sinke ham i en grad som gir politisk og strategisk mening.
    Alternative løsninger

    Forsvarets forskningsinstitutts nylig fremlagte grunnlagsstudie for neste LTP påpeker at hvis det overhodet skal ha en hensikt å ta opp en tradisjonell kamp med bakkestyrker for å holde terreng i Finnmark, hviler det på to sentrale forutsetninger. For det første må mesteparten av den norske styrken som planlegges brukt i Finnmark i innledende fase av en konflikt, være permanent stasjonert foran Lyngen-defiléet med alle sine forsyninger og en sikker sjøverts forbindelse bakover fra Alta. For det andre må denne styrken være stor nok til å holde de vestre og midtre delene av Finnmark lenge nok til at allierte bakkestyrker også kan settes inn foran defiléet – det vil si styrkene må ha en utholdenhet som minst svarer til den tiden det vil ta før allierte forsterkninger i noe omfang kan ankomme, anslagsvis minst 30 dager.

    Kan vi ikke det, har det åpenbart heller ingen hensikt å forsøke, ettersom vi da ikke oppnår annet enn å ofre våre egne styrker uten at problemet for våre allierte blir noe mindre. FFI konkluderer med at denne styrken totalt må være på minimum en divisjon med to brigader og støtteavdelinger, mot dagens ene, reduserte brigade.

    Skal vi med andre ord ta opp en kamp for å holde territorium – et såkalt kontrollkonsept – i Finnmark med et ambisjonsnivå som gir strategisk mening, må Hærens styrke i Nord-Norge bortimot tredobles. Denne styrken må være stående og må etableres med mesteparten av sin infrastruktur og øvingsvirksomhet i Finnmark allerede i fred. Dette vil være både sikkerhetspolitisk utfordrende i forhold til Russland og økonomisk meget krevende. Hva russerne vil si til en slik styrkeoppbygging i Finnmark, kan man jo forestille seg, ikke minst når konseptet skal øves med allierte landstigninger i Vest-Finnmark.

    Økonomisk vil det ifølge FFI kreve at forsvarsbudsjettene ikke bare «nærmer seg» to prosent av BNP, men kommer dit og holder seg der. En viktig årsak til dette er at konseptet ikke er skalérbart – 50 prosent av innsatsen gir ikke 50 prosent av effekten. Det har ingen hensikt å kunne holde Vest-Finnmark i 15 døgn hvis allierte forsterkninger først kan komme etter 30, slik vi i beste fall kan håpe på.

    Nettopp derfor bør ikke de fåtallige norske avdelingene forspilles til ingen nytte i en tidlig fase.
    Følgelig er denne ambisjonen forbundet med meget høy strategisk og økonomisk risiko: Strategisk ved muligheten for tap av hele den innsatte styrke hvis utholdenheten svikter – noe som i seg selv kan påvirke mulighetene for alliert forsterkning negativt; og økonomisk ved store feil- og overinvesteringer hvis den økonomiske forutsetningen svikter og vi blir sittende med kostbart materiell som ikke kan brukes etter forutsetningen fordi viktige kapasiteter mangler.

    Alternativet i FFIs studie er å avstå fra å forsøke å holde noen del av norsk område foran Lyngen-defiléet med bakkestyrker i første omgang. I stedet kan vi nekte angriperen fordelen av å oppholde seg der ved å påføre ham tap uansett hvor eller på hvilken måte han velger å komme. Det kan skje ved en kombinasjon av moderne sensorer, avstandsleverte presisjonsvåpen og mindre egne avdelinger på bakken som lokaliserer mål og fungerer som ildledere. Med anskaffelsen av F-35 og den kapasiteten som ligger i Marinens fregatter og ubåter, har vi allerede tatt et langt skritt i retning av å etablere en slik kapasitet. I tillegg kommer en mindre styrke som raskt må kunne løftes frem fra Troms luftveien for å besette punkter som det måtte være av politisk eller strategisk betydning å ta synlig kontroll over.

    En nødvendig omstrukturering av Hæren, fra dagens organisasjon til først initiell og deretter full operativ kapabilitet (i NATO-terminologi IOC/FOC) i et slikt nytt konsept vil uansett ta tid. Velger vi denne løsningen, bør vi derfor begynne i dag snarere enn å si at «dette er alt for tidlig».

    På denne måten vil vi kunne skape og vedlikeholde en konfliktsituasjon som utløser NATOs alliansegaranti, men uten å måtte ta store tap med egne styrker i risikable, høyintensive bakkeoperasjoner i Finnmark. Nå som før vil gjenoppretting av norsk territoriums integritet uansett måtte bli en oppgave for alliansen, men med et norsk bidrag som bør være så stort som mulig av både politiske og militære grunner. Nettopp derfor bør ikke de fåtallige norske avdelingene forspilles til ingen nytte i en tidlig fase. Den vesentligste forskjell på et slikt nektelseskonsept og kontrollkonseptet er likevel at nektelseskonseptet er skalérbart, det vil si gir effekt fra første krone som investeres. Både den strategiske og økonomiske risiko er derfor vesentlig mindre, selv om dette konseptet også vil kreve betydelige investeringer for å virke effektivt.
    Motforestillingene

    Satsing på et annerledes og innovativt konsept basert på ny teknologi – teknologi som riktignok fortsatt har begrensninger, men som er i voldsom utvikling – er omstridt, slik den interne debatten i forsvarsmiljøet til nå har vist. Der har det utløst en rekke både politiske og militære motforestillinger. På det politiske plan og langt inn i Forsvaret selv er det for det første en oppfatning av at forsvar i sikkerhetspolitisk og strategisk forstand forutsetter forsvarsstrid med bakkestyrker i taktisk forstand. Forestillingen om at det politiske begrepet forsvar må tolkes militært bokstavelig står med andre ord sterkt, ikke minst fordi ordet maner frem bilder av begivenhetene på Midtskogen eller i Vinjesvingen i 1940.

    Ikke desto mindre er dette en vrangforestilling. Hvorvidt et bestemt operasjonskonsept er virkningsfullt eller ei, avhenger bare av om det med rimelig sannsynlighet kan forventes å utløse de politiske og strategiske reaksjonene som er operasjonens hensikt – i dette tilfelle å synliggjøre og vedlikeholde en konfliktsituasjon som utløser alliansegarantien. I så måte kvalifiserer nektelseskonseptet så lenge angriperen har styrker på norsk område og vi aktivt kan påføre ham tap så lenge han oppholder seg der.

    For det annet spiller som alltid den politiske persepsjonen av Forsvarets rolle og identitet inn når spørsmål om dets karakter og innretting kommer opp. I mange politikeres bevissthet er det norske forsvaret fortsatt mer en fredsinstitusjon for nasjonal bevisstgjøring og sosial integrasjon enn et velsmurt krigsmaskineri i den politiske verktøykasse. Hele omstillingen etter den kalde krigen er preget av en viss uvilje mot transformasjon av Forsvaret fra en personellintensiv til en kapital- og teknologiintensiv virksomhet, uansett hvor nødvendig og uunngåelig det har vært.

    Paradoksalt nok gjelder det på tvers av det politiske spektrum, om enn på noe forskjellige premisser. I dag slår dette instinktet utvilsomt ut til fordel for et tradisjonelt kontrollkonsept. Lokalpolitisk er det heller ingen tvil om hva man vil foretrekke. Muligheten for en kraftig opptrapping av Forsvarets tilstedeværelse i Finnmark med tilhørende arbeidsplasser trumfer selvfølgelig slike abstrakte størrelser som militære operasjonskonsepter i en teoretisk mulig krig.

    Også på militært hold er det imidlertid sterke innvendinger, først og fremst fra Hærens side. Det må ses i sammenheng med den omfattende nedskaleringen av Hæren som har funnet sted etter den kalde krigen, som både innad i forsvarsgrenen selv og ute i befolkningen har skapt et inntrykk av at «Hæren er blitt for liten». I hærmiljøet har denne følelsen utkrystallisert seg som en overbevisning om at den siste gjenværende brigaden må bevares i sin nåværende form, nærmest som et eksistensielt spørsmål og for enhver pris.

    Det vil si at brigaden må bestå som et mekanisert forband med stridsvogner og andre pansrede kjøretøyer, og da må den selvfølgelig også fremstilles som relevant og anvendelig i de trusselscenariene forsvarsplanleggingen bygger på. Men som påvist i FFIs studie er dette åpenbart ikke tilfelle for en liten mekanisert brigade utgangsgruppert i Troms, hvis den først skal føres frem til Finnmark og deretter operere der med en utholdenhet som står i forhold til forventet tid før allierte forsterkninger kan settes inn.
    Faren for ulogiske kompromisser

    FFIs grunnlagsstudie for neste langtidsplan anviser altså to mulige konsepter for forsvaret av vår mest utsatte landsdel, konsepter som adskiller seg ved hvordan de forutsetter striden ført i Finnmark og hvilket ambisjonsnivå vi skal ha i denne nordligste delen av landet. Det ene er en videreføring av et tradisjonelt operasjonskonsept, det andre er en konseptuell nyorientering basert på moderne teknologi.

    Vi skal imidlertid merke oss at et kompromiss mellom de to der man plukker elementer fra begge ikke gir logisk mening. Delvis er det selvmotsigende å prøve å løse ett og samme problem på to vidt forskjellige måter samtidig, og delvis er det økonomisk ødeleggende. Svekker vi et av konseptene for også å få råd til noen av de våpensystemene og kapasitetene som forutsettes i det andre, vil vi selv med meget generøse rammer redusere muligheten for å lykkes, spesielt for det ikke-skalérbare kontrollkonseptet.

    Symbolske økninger som ikke kommer i nærheten av å tilfredsstille avskrekkingskriteriet, representerer bare nyanser av utilstrekkelighet.
    Ikke desto mindre er det grunn til å være bekymret for at det er akkurat dette som vil skje. Det skyldes styrken i hele batteriet av motforestillinger tuftet på følelser, vanetenkning, sektorinteresser og lokalpolitiske sekundærgevinster, kombinert med forsvarsproblemets hypotetiske karakter og det faktum at militære operasjonskonsepter sjelden eller aldri får noen oppmerksomhet i offentligheten.

    Det betyr at for en rekke både politiske og militære aktører i neste LTP-prosess vil det måtte fortone seg som både enklere og mer fordelaktig på kort sikt å lage nettopp en slags blandingsløsning der man henter litt fra begge konsepter. Dette kan så fremstilles som et slags optimalt kompromiss, mens det i realiteten er en oppskrift på hvordan vi kan bruke milliarder av forsvarskroner på minimalt forbedret forsvarsevne.

    Konturene av dette problemet ser vi i diskusjonen om hva slags avdeling Stortinget egentlig har besluttet å etablere på Porsangmoen ved Lakselv: en bataljon for tradisjonelle mekaniserte operasjoner med pansrede stridskjøretøyer eller en avdeling som primært skal kunne lede langtrekkende ild fra presisjonsvåpen. Det første er som man skjønner, konsistent med et kontrollkonsept, det andre med et nektelseskonsept. Stortingsproposisjon nr. 2S (2017-2018) – den såkalte Landmaktproposisjonen – sier imidlertid ikke eksplisitt hva hensikten er, og blir derfor tolket ulikt, på tross av at dette selvsagt er en helt avgjørende forskjell.

    Det er jo dessuten en illusjon å tro at en hvilken som helst avdeling plassert i Finnmark gir en generell avskrekkingseffekt som «snubletråd» eller «signal», uansett hvordan den er sammensatt og hva slags oppdrag den har. Innenfor hele dette enorme området lar en liten bataljon for tradisjonelle mekaniserte operasjoner seg alt for lett omgå både gjennom luften og over sjøen til å være en effektiv snubletråd, den er for liten til å yte effektiv motstand mot et større angrep og den er lite verdt som signal om at vi akter å ta kampen opp så lenge den ikke lar seg forsterke fra Troms. Hva er den i så fall et signal om? Dersom russerne anser at de står foran en storkonflikt med Vesten og USA, og derfor bestemmer seg for å rulle ut sitt bastionforsvar for å beskytte sin kjernefysiske andreslagsevne, vil neppe en liten mekanisert bataljon midt i Finnmark påvirke deres vurderinger. Antagelig har begivenhetene i så fall allerede fått en skala og et alvor som også sterkt reduserer verdien av en norsk «snubletråd».

    Det er med andre ord ingen lineær sammenheng mellom enhver militær tilstedeværelse og en avskrekkingseffekt – ti prosent flere styrker gir ikke automatisk ti prosent mer avskrekking uansett andre forhold. Avskrekking forutsetter reell evne til å påvirke motstanderens handlefrihet eller gevinst/risiko-kalkyle på en måte som betyr noe i det aktuelle tilfellet, vel å merke bedømt med hans målestokk og ikke vår egen. Symbolske økninger som ikke kommer i nærheten av å tilfredsstille avskrekkingskriteriet, representerer bare nyanser av utilstrekkelighet, og er dermed lite annet enn sløsing med menneskeliv og ressurser. Dette understreker behovet for konsistente og utvetydige konseptuelle valg når neste LTP skal utarbeides.

    I det politiske miljø og befolkningen for øvrig er det forståelig at man i lys av den historiske balanse – eller helst ubalanse – mellom forsvarsgrenene føler at Hæren er blitt for liten. Da må man imidlertid stille seg spørsmålet: For liten i forhold til hva? Hva som er en riktig balanse mellom forsvarsgrenene er jo ikke en slags intuitiv, historisk konstant. Det er en kompleks, ikke-lineær funksjon av både trussel, teknologiutvikling, økonomi og andre variabler som endrer seg over tid, og kan ikke baseres på hverken magefølelse eller tilvante forestillinger.

    Hvilken forsvarsgren som til enhver tid bør prioriteres, avhenger av hvor det ut fra en analyse av trussel, geografi og andre forutsetninger vil gi størst positiv effekt på forsvarsevnen totalt sett å bruke neste milliard. Å tro at det historiske forholdet mellom Hæren og de øvrige forsvarsgrener da kan brukes som automatisk rettesnor, er en villfarelse. Gitt kostnaden på et moderne forsvar kommer vi heller aldri til å få tilbake noe slags samsvar mellom Norges utstrekning og Hærens størrelse, det er like illusorisk som å tro at det vil være samsvar mellom Marinens størrelse og størrelsen på de havområdene som er under norsk jurisdiksjon. Skal Hæren prioriteres, må forutsetningen være at hæravdelingene i Nord-Norge kan anvendes på en måte som bidrar effektivt til den strategiske helhetseffekten vi er avhengige av å skape: Etablering og vedlikehold av en utvetydig konfliktsituasjon i Finnmark for å utløse allierte forsterkninger. Da må de utrustes og organiseres på en annen måte enn dagens mekaniserte brigade, hvis de skal ha noe annet enn en passiv rolle i den innledende fasen av en konflikt.
    Konklusjon

    Dagens konsept for forsvaret av Finnmark er det som påpekt ingen realisme i, både fordi adkomsten fra Troms gjennom Lyngen-defiléet enkelt kan sperres, og fordi en redusert brigade er en alt for liten styrke til utrette noe meningsfylt hvis den likevel kommer frem. Skal vi holde territorium i Finnmark innledningsvis i en konflikt, krever det som påpekt av FFI en massiv styrking av Hæren i Nord-Norge, med etablering av en stående divisjon der mesteparten må etableres permanent med infrastruktur og virksomhet i Finnmark allerede i fred.

    Selv om forsvarsbudsjettene mot alle odds skulle øke til et nivå hvor dette er mulig, vil det uansett stille det norske sikkerhetspolitiske mantra om beroligelse overfor Russland i et underlig lys. Langtrekkende presisjonsvåpen kan russerne også ha innvendinger mot, men det er tross alt en naturlig konsekvens av en teknologiutvikling de også selv utnytter og derfor vanskelig kan kritisere. Allierte landgangsøvelser i Vest-Finnmark er noe ganske annet. På toppen av dette kommer så hele nedsiden i form av strategisk og økonomisk risiko som følger av at konseptet ikke er skalérbart.

    Den viktigste slutning man må trekke av FFIs studie er imidlertid implikasjonen av at kontrollambisjonen ikke er skalérbar – nemlig at det ikke finnes noen mellomløsning der det gir mening å sende mekaniserte bakkestyrker inn i Finnmark som ikke er sterke nok til å holde et tilstrekkelig stort område så lenge at allierte forsterkninger kan dra nytte av det. Det betyr at uansett både ressursnivå og andre forutsetninger er vi i neste LTP tvunget til å revurdere dagens operasjonskonsept i Finnmark, så lenge problemet med Lyngen-defiléet gjør det illusorisk å skulle føre frem styrker fra Troms.

    Uansett om man skulle ønske å gå for nektelseskonseptet i FFIs grunnlagsstudie eller velge en helt annen løsning, kan med andre ord ikke neste langtidsplan videreføre en forsvarsstruktur som implisitt bygger på et tradisjonelt operasjonskonsept. Ikke med mindre man er tilfreds med å øse ut milliarder av kroner på et konsept og en struktur som hviler på forutsetninger med samme matematiske sannsynlighet som det vi ellers ville kalt et mirakel. Skulle dette likevel skje, er det derfor grunnlag for å stille noen meget kritiske spørsmål til regjeringen om hva slags analyse en slik løsning baserer seg på.

    En kombinasjon av sikkerhetspolitiske, geografiske og andre betingelser gjør Finnmark til et strategisk forterreng som vi vanskelig kan ha noen ambisjon om å holde, langt mindre gjenerobre, ved egen hjelp. Operasjonskonseptet i denne delen av landet må i stedet tilfredsstille disse kriteriene:

    • Være forenelig med vår sikkerhetspolitiske balansegang, det vil si ikke legge opp til en permanent styrkeoppbygging og øvingsaktivitet i Finnmark som først og fremst er egnet til å bekrefte det russiske narrativet om NATOs aggressive hensikter i Norge;
    • Være konsistent med den strategiske hensikt med å ta opp strid i Finnmark, som ikke er å skape militære avgjørelser men å etablere og vedlikeholde en krigssituasjon som våre viktigste allierte er nødt til å reagere på både politisk og militært;
    • Være gjennomførbart, i betydningen ha mulighet for å lykkes rent operativt, hensyn tatt til tid, rom, styrkeforhold og andre taktiske parametere;
    • Være økonomisk realiserbart innenfor Forsvarets rammer, uten å måtte ta risikoen for ødeleggende strategiske og økonomiske konsekvenser hvis de mest optimistiske budsjettanslagene svikter.


    Slik var det for øvrig også under den kalde krigen; da var ambisjonsnivået kun å forsinke og forstyrre et sovjetisk angrep helt frem til hovedforsvarsområdet i Troms. Gjenerobring av tapte områder i Finnmark var også da forutsatt å skje først med alliert hjelp. Det utløste ingen protester den gang, og burde derfor være til å leve med også i dagens situasjon.

    Ikke desto mindre er det mange både i politikken og i Forsvaret selv som helst vil se dagens struktur og operasjonskonsept videreført. Forsvar er når alt kommer til alt, en hypotetisk problemstilling og forhåpentligvis blir det ikke krig, så hvorfor utsette seg for både kritikk og merarbeid ved å utfordre etablerte forestillinger? Eventuelt vil man nøye seg med noen mindre, kosmetiske forbedringer som imidlertid ikke vil rokke ved konseptets fundamentale logiske brist.

    Det er muligheten for slike kompromisser som gjør at arbeidet med neste langtidsplan langt på vei må anses som en syretest på om vi evner å la forsvarspolitikken med milliardinvesteringer og potensielle konsekvenser for tusenvis av menneskeliv styres av nøktern og disiplinert strategisk analyse, eller om den samlede vekten av følelser, vanetenkning, militære sektorinteresser og politisk bekvemmelighet blir utslagsgivende. Skal vi unngå dramatiske feildisposisjoner, er det i hvert fall avgjørende at spørsmålet om forsvaret av vår nordligste landsdel engasjerer andre enn dem som allerede har investert både penger og prestisje i dagens løsninger.
    https://www.minervanett.no/hvordan-k...4g1VpucILTOCj8
    Svolten og tyst, samband fyst

  23. #577
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2008
    Innlegg
    761
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    135 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Kanskje Diesen har noe å lære av finnene?

  24. Liker LVGRP99 likte dette
  25. #578
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2016
    Bosted
    Midt-Norge
    Innlegg
    1.077
    Nevnt
    41 innlegg
    Sitert
    340 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Spør ikke hva Diesen kan lære av finnene, men hva finnene kan lære av Diesen
    Aldri mer 13

  26. #579
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-5 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.478
    Nevnt
    543 innlegg
    Sitert
    1285 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Jacob Børresen har følgende tilsvar til Diesen på sin Facebook-side:

    Sverre Diesen begrunner her hvorfor det etter hans syn er riktig av Forsvaret å bygge ned bakkestyrker og prioritere langtrekkende presisjonsvåpen i kombinasjon med spesialstyrker for måleanvisning. Han gjør seg dermed til talsmann for å basere neste langtidsplan på nektelseskonseptet i FFIs grunnlagsstudie og avviser kontrollkonseptet som for ressurskrevende. I artikkelen suboptimaliserer Diesen mot forsvaret av Finnmark, og opphøyer sogar dette problemet til "det forsvarspolitiske kjerneproblem" ved oppstarten av arbeidet med en ny langtidsplan.
    Og dette er, etter mitt syn, det største problemet med artikkelen. Det forsvarspolitiske kjerneproblemet er nemlig IKKE forsvaret av Finnmark, men derimot det overordnede militærpolitiske spørsmål hvordan Forsvaret best kan løse sitt hovedoppdrag: å bidra til å forhindre krig i vår del av verden. Forsvaret av Finnmark er én, men bare én, av svært mange problemstillinger som må adresseres under denne overskriften, og den er antakelig heller ikke den viktigste. Dersom norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk lykkes i sin målsetting er det fred. Det innebærer at Forsvarets viktigste oppgaver er fredstidsoppgavene. Da er det et problem at forsvarsplanleggingen i så stor grad dreier seg om hvordan Forsvaret best kan fungere i krig, på taktisk-teknisk og operasjonelt nivå, i stor grad frakoplet det overordnede strategiske. En årsak er at FFI har hatt og har en framtredende, i flere sammenhenger en avgjørende, rolle i forsvarsplanleggingen, og FFIs analyseverktøy er først og fremst egnet til å undersøke forskjellige struktureres yteevne i strid - eller som Diesen formulerer det: "et velsmurt krigsmaskineri i den politiske verktøykasse" - mindre egnet til å vurdere forskjellige strukturalternativers konflikthindrende virkning.
    Forsvaret bidrar til å forhindre krig på tre forskjellige måter:
    1. Ved å håndheve norsk suverenitet, ivareta norske suverene rettigheter i havdomenet og utøve ressursforvaltning til sjøs på en slik måte at det forebygger spenningsskapende misforståelser om hvilke regler som gjelder og om Norges evne og vilje til å håndheve dem: kort sagt ved å bidra til å forhindre utilsiktet krise og konflikt.
    2. Ved å bidra med militære kapasiteter til de organisasjonene småstaten Norge er avhengig av for sin sikkerhets skyld, primært FN og NATO, som ledd i å opprettholde den internasjonale rettsorden.
    3. Ved å utgjøre en forsvarsterskel.
    Alle tre oppgaver har, og bør i varierende grad og på forskjellige måter, ha strukturerende virkninger på Forsvaret. Diesens artikkel fokuserer på oppgave 3, og jeg begrenser meg her til å kommentere den.
    Forsvarsterskelen har to formål:
    Det ene er å påvirke Russlands kost-nytte-kalkyle knyttet til et angrep på Norge i en krise- eller krigssituasjon (Jeg unngår bevisst ordet avskrekking fordi, som Diesen korrekt påpeker: "det er en illusjon å tro at en hvilkensomhelst avdeling plassert i Finnmark gir en generell avskrekkingeffekt ... uansett hvordan den er sammensatt og hva slags oppdrag den har" - det samme gjelder selvfølgelig også et hvilkensomhelst langtrekkende presisjonsvåpen Norge måtte besitte, rett og slett fordi vi på grunn av prisen vil ha så få av dem. Påvirkning er en realistisk målsetting for et norsk forsvar. Avskrekking er det ikke). Her er den viktigste oppgaven å kunne forhindre et russisk fait accompli, noe som blant annet forutsetter stående bakkestyrker av et visst volum i Finnmark.
    Det andre er å påvirke alliertes kost-nytte-kalkyle knyttet til å komme Norge til unnsetning militært, noe som blant annet forutsetter en troverdig evne i den innledende fasen til å beskytte innseilingen til forsterkningshavnene og området rundt, luftrommet over forsterkningsflyplassene og områdene rundt, samt å sikre allierte bakkestyrkers flanker og rygg i den sårbare første deployeringsfasen før de er utgruppert og stridsklare.
    Til slutt: Diesens redegjørelse for forsvarsutfordringene i Finnmark er interessante og relevante, men han overspiller problemene knyttet til mobilitet i det at han blant annet konsekvent utelater mulighetene for sjømobilitet.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  27. Liker 93A, LVGRP99, loke2 likte dette
  28. #580
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-2 Milforum

    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.451
    Nevnt
    160 innlegg
    Sitert
    616 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Tok meg selv i å være enig med Diesen et godt stykke ut i teksten. Han har helt rett i at Finnmark er svært vanskelig å forsvare for Norge alene (gitt ressurstilgang og antallet soldater) mot et fullskala Russisk angrep. Og forbindelsen til Finnmark er sårbar. Jeg ramler imidlertid av når han konkluderer med at alle styrker som ikke kan holde Finnmark alene i 30 dager er bortkastet. Og så går han videre til å konkludere med at om en mekanisert styrke ikke kan forsvare Finnmark alene i 30 dager, så trenger vi den ikke. What?? Jeg henger ikke med på disse konklusjonene. Det er ikke bare våre styrker som vil få utfordringer med Finnmarks geografi og klima. Dette påvirker fienden minst like mye. Forutsatt en luftvernparaply som i det minste hindrer FI fri tilgang til lufta så vil FI måtte gå forsiktig frem når man kan støte på mekaniserte styrker rundt neste sving. Å ta Finnmark må være vanskeligere enn å kjøre i en gammel Datsun på tvers av fylket (som forsåvidt kan være en utfordring). En fiende som må være forsiktig bruker lengre tid, og gir oss både politisk/diplomatisk handlingsrom og tid der våre langtrekkende våpen kan virke mot en fiende i bevegelse (kontra en nedgravd eller infiltrert i byer/tettsteder).

    Som Børresen påpeker er det ikke umulig å passere Lyngen. På et eller annet tidspunkt skal resten av Hæren forbi her i spiss for allierte styrker for å ta tilbake Finnmark om Finnmark faller. Dette bør selvsagt være en mekanisert styrke. Tror ikke våre allierte synes det er spesielt stas om vi ikke har egne styrker som kan bidra i det hele tatt til et slikt motangrep.
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  29. Liker LVGRP99, 93A likte dette
  30. #581
    OR-8 Kommandérsersjant
    Sjefssersjant Milforum

    Ble medlem
    2005
    Innlegg
    8.791
    Nevnt
    179 innlegg
    Sitert
    873 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Russerne tar også en kjemperisiko om de ikke tar høyde for at Lyngen kan omgås gjennom Sverige og Finland. Og de vurderer helt klart at Sverige og Finland med stor sannsynlighet vil falle ned på NATOs side i en utvidet konflikt - som er den vanligst nevnte "triggeren" for russerne til å iverksette det "utvidete bastionforsvaret."
    "..., ett eljest godt trädgårdsintryck neddrages osvikligen av en mina."

  31. Liker Rittmester, 93A likte dette
  32. #582
    OR-5+ Senior kvartermester
    Ble medlem
    2010
    Bosted
    Discworld
    Innlegg
    16.225
    Nevnt
    193 innlegg
    Sitert
    1453 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sverre Disen skrev følgende
    Slik var det for øvrig også under den kalde krigen; da var ambisjonsnivået kun å forsinke og forstyrre et sovjetisk angrep helt frem til hovedforsvarsområdet i Troms. Gjenerobring av tapte områder i Finnmark var også da forutsatt å skje først med alliert hjelp. Det utløste ingen protester den gang, og burde derfor være til å leve med også i dagens situasjon.
    Spørsmålet er jo hva som ligger i angrepet. Er det 15 fulle russere i en buss, burde vel enhver styrke i Finnmark klare å slå de tilbake.

    Snakker vi derimot en fullskala sjokkarme, så har vi vel andre problemer, og da blir fort disse langdistansevåpnene ikke ulik vidundervåpnene til tyskland under krigen; mye støy og lite effekt.
    Plan A had worked. Plan B had failed. Everything depended on Plan C, and there was one drawback to this: he had only ever planned as far as B.

  33. Liker gringo likte dette
  34. #583
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    533
    Nevnt
    13 innlegg
    Sitert
    109 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Ja, tatt i betraktning en eventuell motparts mottiltak som EW, narremidler, kamuflasje, luftvern o.l. og holder dette opp mot produksjonskapasitet og kostnadene på slike avstandsvåpne, så ser vi at effekten blir begrenset.
    Si vis pacem, para bellum

  35. #584
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Tilsvar til Diesen fra Terje Bruøygard. En fornøyelse å lese.

    Som man roper i skogen, får man svar

    Slik Diesen argumenterer, vil selv en radikal økning i tildeling ikke gjøre oss i stand til å forsvare oss selv; ergo gir det liten mening å øke forsvarsbudsjettet, skriver Terje Bruøygard.

    Bilde: Henrik Røyne / Forsvaret

    Vi må slutte å redusere strategiske diskusjoner til forenklede taktiske problemstillinger eller en meningsløs debatt om Brigaden kan passere en sperring på E6.
    Terje Bruøygard

    Sverre Diesen stilte nylig et spørsmål i Minerva: «Hva skal være Forsvarets operasjonskonsept eller stridside i den mest utsatte del av landet?» Han spør videre retorisk om vi kan forsvare Finnmark på tradisjonell måte, gitt trussel, geografi og teknologisk utvikling. Ikke overraskende svarer Diesen at dette blir mer og mer urealistisk. Selv om dette er en interessant debatt er det en overraskende forenklet problemstilling.

    Forsvaret av Finnmark er viktig, men langt viktigere er Forsvaret av Norge og Norske interesser. Jeg aksepterer ikke premisset om at hele det norske forsvaret skal dimensjoneres etter denne snevert definerte problemstillingen. Det diesenske imperativ tar ikke inn over seg avgjørende og kritiske faktorer som fremtidens iboende usikkerhet, nasjonal sikkerhetsstrategi, og multinasjonale operasjoners karakter.
    Endring for hva?

    Det er bred enighet om at det er vanskelig med noen grad av sikkerhet å fastslå hvilke trusler Norge kan måtte møte om ett, tre, ti eller tyve år. Fremtiden er iboende usikker. Det viktigste i forsvarsplanleggingen kan derfor ikke være å få helt rett, men å sørge for at man får minst mulig feil. Dess mer organisering, bevæpning og konsept rettes inn mot konkrete scenarier, og jo mer det spesialiseres, dess større er sjansen for å bli overrasket.

    Måten kriger og konflikter kjempes på er i konstant endring. Det betyr ikke at man skal la være å utvikle organisasjon, bevæpning og konsept. Snarere tvert imot. Forsvaret vil aldri være ferdig omstilt fordi vi er nødt til å hele tiden vurdere potensielle trusler mot egen kapasitet til å håndtere disse. Dernest må vi ta riktige beslutninger på kort og lang sikt. Det er like uansvarlig å ofre nåtiden for fremtiden som det er å ofre fremtiden for nåtiden.

    Forsvaret har og kommer til å ha viktige oppgaver innenfor både statssikkerhet og samfunnssikkerhet. Enten vi vil eller ikke er Forsvaret en beredskapsorganisasjon som skal både forebygge og håndtere de øverste kriser for nasjonen. Det viktigste ved et forsvar er dermed å gi opsjoner til nasjonens beslutningstagere i krise og krig. Militærmakten omfattes også av politikkens diffuse definisjon som «det muliges kunst».

    Det er absurd at ett oppkonstruert scenario fra FFI, der ett stykke terreng på E6 spiller en avgjørende rolle, skal få lov til å være eneste rettesnor for utvikling av Forsvaret – et scenario som til og med Diesen kaller hypotetisk.
    Moralsk og konstitusjonelt ansvar

    Norge har både et moralsk og et konstitusjonelt ansvar for sitt land og sine innbyggere. Det går rett og slett ikke an å ha en sikkerhetsstrategi som ikke forsøker å hindre at norske innbyggere, norsk territorie og norske verdier skal falle i fremmede hender, om så bare midlertidig. Det finnes et bånd mellom staten og dens innbyggere, også for Finnmarkinger.

    Hvor alvorlig vil det ikke være hvis Norge skulle hatt en offisiell politikk om at folk i Finnmark ikke skal forsvares, fordi det er vanskelig? Det kan sammenlignes med om Norge skulle ført en politikk der Finnmarkinger ikke skal få samme helsetjenester som andre fordi det er så dyrt å drive sykehus så langt nord. Eller om vi skulle lage en nasjonal transportplan kun for trafikk på Østlandet.

    En slik mangel på lojalitet og ansvar fra Staten kan føre til at befolkningen i Finnmark ser seg mer tjent med en annen innretning og overbygning. Det kan igjen føre til interne stridigheter og større splid mellom senter og periferi i Norge. Det er ingen tjent med.

    Sikkerhetspolitiske målsetninger
    Norge har ingen eksplisitt nasjonal sikkerhetsstrategi, men i grovt kan man si at Norges overordnede målsetning er å opprettholde fred, frihet, sikkerhet, velferd og økonomisk vekst for stat, befolkning og partnere. Dette gjøres gjennom handel, diplomati og internasjonalt samarbeid for en stabil verdensorden.

    En del av denne strategien er militær og knyttes først og fremst til NATO og bilaterale avtaler. NATO skal sikre fred og stabilitet i Europa og dets nærområder gjennom et prinsipp om at et angrep på en skal anses som et angrep på alle. Dette har i tillegg til å være en sikkerhetsgaranti, både vært en hvilepute og et slags trumfkort i norsk forsvarsdebatt. Premisset har vært at siden vi ikke er i stand til å forsvare oss selv mot en overlegen fiende og trenger alliert hjelp, spiller det liten rolle hvilket forsvar vi har.

    Slik Diesen argumenterer, vil selv en radikal økning i tildeling ikke gjøre oss i stand til å forsvare oss selv; ergo gir det liten mening å øke forsvarsbudsjettet. Denne logikken har ført oss i en apatisk tilstand der vi forventer at andre nasjoner skal gjøre jobben for oss også på vår hjemmebane.
    Allianser

    Det er derimot ikke slik en allianse fungerer. Artikkel 3 sier at alle nasjoner har et ansvar for å utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå et væpnet angrep. En måte å forstå denne artikkelen på er at alle medlemmer skal innenfor sine ressurser holde seg med en dertil tilpasset militær kapasitet. De seneste årene har dette blitt tallfestet til 2 prosent av BNP.

    Man kan mene hva man vil om dette, men NATO er enstemmig blitt enige om denne tallfestelsen. Det er nok riktig at den ikke måler forsvarsevne særlig godt, men sannelig kan det sies at den måler forsvarsvilje! De land som ikke viser vilje til å bidra til fellesskapet er med på å gjøre alliansen svakere og mer sårbar.

    Spørsmålet bør derfor ikke være om vi skal nå dette målet, men hvordan vi skal bruke den økte bevilgningen mest fornuftig for å møte de sikkerhetspolitiske målsetningene. 2 prosent-målet er snakk om vilje.
    Allierte forsterkninger

    Alliansens betydning for norsk forsvar kan ikke undervurderes, ei heller Norges rolle i denne.
    Diesen-imperativet legger til grunn et russisk overraskelsesangrep på Norge, der vi må reagere med nasjonale styrker mens vi venter på alliert forsterkning. Diesen mener å vite at dette kan ta minst 30 dager. Det kan det sikkert. Trolig tar det enda lenger tid med bakkestyrker.

    Men det tar betydelig kortere tid, helt ned til noen timer, med allierte luft- og marinestyrker. I fall et russisk angrep på Norge, som utvilsomt faller inn under artikkel 5, vil for eksempel amerikanske, britiske og franske fly, ubåter og langtrekkende missiler, sammen med omfattende cyber kapasiteter, være tilgjengelig for en av NATOs operasjonelle kommandoer i løpet av svært kort tid. Vårt såkalte Finmarks-problem er da ikke lenger et nasjonalt problem. Det er et problem for NATO. Et problem som NATO har planverk for å håndtere.
    Avskrekking ved avstraffelse eller nektelse

    Diesen trekker også frem en påstand om at en nasjonal innretning med langtrekkende missiler vil kunne påføre Russland så mye smerte at de kan tenkes å avbryte sin aggressivitet og trekke seg tilbake. Det kan så være, men jeg skulle likt å se hvilket våpenarsenal Norge måtte besitte for å få til det. En skal ikke ha lest mye russisk historie for å forstå hvilken enorm toleranse for tap dette landet har. Da er det kanskje mer spesielt at vi ikke hører mer om hvilke defensive tiltak vi eventuelt burde ha innført. En av russernes styrker er langtrekkende missiler, som kan treffe hvor som helst i Norge, inkludert hovedstaden.

    Burde ikke Diesen heller ha argumentert for et massivt missilforsvar som nøytraliserer russernes evne til å slå ut hovedflyplassen på Ørland, Kongehus, regjering, Storting, kommunikasjonsknutepunkter, havner og andre strategisk viktige objekter? Dette kalles i strategisk diskusjon for enten avskrekking ved avstraffelse, altså ved å påføre tap, eller avskrekking ved nektelse, ved å nøytralisere motstanderens kapasiteter. En småstat bør virkelig tenke seg nøye om hvilken innretning som passer best.
    Multinasjonale operasjoners karakter

    Dersom krisen likevel har blitt et faktum og deler av Norge skulle bli besatt må NATO gjennomføre en svært krevende operasjon for å vinne tilbake tapt terreng. En slik operasjon vil bestå av flere faser. Første fase vil være forming av fienden. Dette vil stort sett skje med langtrekkende våpensystemer avfyrt fra ubåter, kryssere og destroyere sammen med tyngre våpen levert fra luften. Cyberoperasjoner og informasjonsoperasjoner vil adressere fiendtlige beslutningstagere og svekke evnen til å ta beslutninger.

    Parallelt med dette vil de store hæravdelingene starte strategisk forflytning. Amerikanerne sender ikke inn styrker hvis de ikke vet de kan vinne, og som med begge invasjonene av Irak, vil dette trolig bety en bakkestyrke på minst 100.000 soldater organisert i en korpsstruktur med flere divisjoner.

    Mottaket av en slik styrke er ufattelig krevende, slik vi så konturene av under Trident Juncture. Når motstanderen er tilstrekkelig svekket og landstyrkene organisert på land vil, om nødvendig, en bakkeoffensiv gjennomføres for å skape en avgjørelse. NATO med USA i spissen vil utvilsomt vinne en slik offensiv. Russland er ikke i nærheten av å matche NATOs samlede militærmakt. Dette er i alle fall tydelig dersom vi ser krigen mellom NATO og Russland langs hele det europeiske kontinent. Da blir de russiske styrkene små og lette i forhold.

    Det er derimot fortsatt et stort spørsmål om når NATO velger å frigjøre Norge. Det kan nok antas at dette vil skje etter at det europeiske kontinentet er frigjort. Uansett, etter at fienden er slått vil NATO måtte initiere en stabiliseringsfase, der NATO opprettholder militær tilstedeværelse for å hindre konflikten i å blusse opp igjen før man på ett eller annet tidspunkt, vil føre tilbake ansvaret til sivile myndigheter. I denne fasen har Forsvaret et stort ansvar.

    Forsvarets rolle i alliert forsvar av Norge
    Hvilken rolle vil så et norsk forsvar ha i et slikt scenario? Siden vi i dette tilfellet feilet med avskrekking, eller beroligelse for den slags skyld, og vi ble gjenstand for en krigsskueplass der NATO leder operasjonen, er det naturlig å tenke at det meste av nasjonale styrker blir underlagt NATO sin styrkestruktur og kommando.

    Det vil da være helt avgjørende at den norske marinen, luftforsvar og landstyrker er interoperable med NATO og spesielt USA. Norske styrker er best egnet til å slåss i Norge og det er logisk at vi må ta tøffe tak for å oppnå våre målsetninger. Vår organisasjon, våre våpen og vårt konsept kan ikke være særnorsk. Våre allierte opererer med mekaniserte brigadestrukturer som kjerne, selv om det nå snakkes om å vektlegge divisjonsnivået igjen.

    Vi må kunne plugge våre kapasiteter på denne strukturen. En ting er selve kampkraften og det særnasjonale stridsmiljøet som vi er definitivt best på. En annen er hvilke kommando- og kontroll-mekanismer som vil være nødvendig for å lede de militære, koordinere med allierte og samordne sivil innsats før under og etter stridsfasen. Et sterkt og kompetent nasjonalt forsvar vil være nødvendig, igjen for å gi sivile myndigheter opsjoner i alle faser av konflikten.

    Flere effekter
    Diesen angriper den mekaniserte brigaden. Diskusjonen er for stor til at dette skal handle om brigaden. Den er en naturlig del av de opsjonene Forsvaret bør tilby politisk ledelse. Det betyr ikke at Norge kun behøver mekaniserte styrker.

    Alle som argumenterer for lette styrker som kan operere på Finnmarksvidda har selvfølgelig rett. Men også disse styrkene skal ha et helhetlig konsept bak seg, med logistikk og operasjonell understøttelse. Kanskje det ikke er så dumt å gjenopprette et jegerregiment i Finnmark, med komplett understøttelse. Kanskje den mekaniserte brigaden fortsatt kan være i Indre Troms og vi kan etablere en brigade eller et regiment på Østlandet, rundt Telemark bataljon. Det vil skape opsjoner og det vil gi muligheter for å lage beredskapsplaner for mer enn bare ett tenkt tilfelle.

    Kanskje bør vi mangedoble luftvernet, for å kunne sikre nasjonale objekter og strategiske beslutningstagere. Dette luftvernet må kunne stoppe et massivt missilangrep og sannsynligvis organiseres under Hæren. Dette skal igjen understøttes logistisk og operasjonelt. Det krever robuste støtteavdelinger.
    Avslutning

    I alle tilfeller av angrep på Norge er det et uomtvistelig faktum at den raskeste forsterkningen kommer fra luften, den nest raskeste fra sjøen – begge disse i løpet av timer og dager – mens det desidert tregeste er allierte bakkestyrker. Potensen til det norske luftforsvaret og den norske marinen er bra til å vinne enkle slag og taktiske trefninger, men er dessverre så små at vi nesten blir ubetydelig i en krigssituasjon. En Ohio-klassen ubåt bærer med seg 154 Tomahawk missiler, en krysser har 122 missiler av forskjellige typer og en destroyer 96 missiler – i tillegg til en rekke andre våpensystemer. For øvrig har U.S. Navy 54 angrepsubåter, 22 kryssere og 68 destroyere. For ikke å snakke om U.S. Airforce sine 75 B-52 bombefly, snaue 1000 F-16 som snart skal erstattes av F-35 og et missilarsenal som ingen andre er i nærheten av.

    Vi må se vår begrensede, men fortsatt avgjørende, rolle i forsvaret av landet. Hva kan vi gjøre i fred, hva må vi gjøre i krise og hva må vi gjøre i krig? Forsvaret av Norge må fortsatt basere seg på avskrekking, det vil si at risikoen er større en forventet gevinst hos en potensiell motstander. En reell avskrekking handler om en del nasjonale kapasiteter og en del allierte kapasiteter som til sammen gir beslutningstagerne en rekke opsjoner. Vi må slutte å redusere strategiske diskusjoner til forenklede taktiske problemstillinger eller en meningsløs debatt om Brigaden kan passere en sperring på E6.
    https://www.minervanett.no/som-man-r...-far-man-svar/
    Svolten og tyst, samband fyst

  36. #585
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.539
    Nevnt
    215 innlegg
    Sitert
    1070 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Det er fint å lese Bruøygård når han skriver for mer intelligente skapninger enn amøbene i Civita.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  37. #586
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Diesen svarer Bruøygard. Trur nok at Bruøygard trakket på et ømt punkt siden Diesen bruker mest til på mannen istedet for ballen.

    Finnmarksdebatten i norsk forsvarspolitikk
    Terje Bruøygards svar på min artikkel bygger på sviktende kunnskaper, bagatelliseringer og en upresis gjengivelse av det jeg skrev.

    I undertegnedes artikkel «Hvordan kan Finnmark forsvares?» (Minerva 21/5) var hensikten å si noe om hvordan forsvarsproblemet i den nordligste del av landet kan løses, gitt de særlige utfordringer geografi, teknologi, økonomi og sikkerhetspolitiske rammebetingelser medfører. Jeg forsøkte derfor å trekke opp et gjennomgående og konsistent resonnement etter følgende disposisjon:

    • vårt sikkerhetspolitiske hovedproblem, det vil si mulig russisk bruk av militærmakt mot Norge og hvordan en slik maktbruk vil kunne arte seg i form av et spektrum av mulige scenarier,
    • den strategiske utfordring dette stiller Norge overfor, det vil si hvordan vi som småstat i så fall er avhengige av å kunne skape en utvetydig stridssituasjon som utløser alliansegarantien i en tid hvor den ikke kan tas for gitt under alle forhold,
    • hvilke operasjonelle og taktiske utfordringer løsningen på dette problemet i dagens operative planer – å sende en liten mekanisert brigade fra Troms og inn i Finnmark – innebærer, tatt i betraktning både geografi og militær-teknologisk utvikling.


    På tross av mine bestrebelser på å analysere problemet helt fra det sikkerhetspolitiske utgangspunkt via de strategiske implikasjonene ned på det operasjonelle og taktiske nivå, avfeier Terje Bruøygard i sitt svar hele analysen som «en reduksjon av strategiske diskusjoner til forenklede taktiske problemstillinger om å passere en sperring på E6» (Minerva 25/5).

    Det alternative konseptet for forsvar av Finnmark, som jeg beskriver med henvisning til FFIs grunnlagsstudie for neste langtidsplan, innebærer ifølge ham at jeg dessuten mener Finnmark ikke skal forsvares.
    Tre sentrale svakheter

    Mange av Minervas lesere vil, selv uten spesiell militær innsikt, antagelig være enig i at det er en sterk forenkling. Hensynet til så vel plassen som lesernes tålmodighet tillater meg ikke å svare på hele Bruøygards innlegg argument for argument, men la meg i det minste peke på det jeg ser som tre sentrale svakheter i argumentasjonen, nemlig

    • sviktende kunnskaper om rene fakta rundt det scenariobaserte grunnlaget for utviklingen av Forsvaret,
    • bagatellisering av problemene knyttet til fremføringen av en mekanisert brigade fra Troms til Finnmark, som er et fundamentalt premiss i dagens operative forsvarsplanlegging i Nord-Norge,
    • likhetstegn mellom forsvar av Finnmark i strategisk forstand og forsvarsstrid med tradisjonelle bakkestyrker i taktisk forstand, der noe annet påstås å være både ukonstitusjonelt og umoralsk.


    Forsvar dreier seg om hypoteser
    La meg begynne med hans utsagn om at «det er absurd at ett oppkonstruert scenario fra FFI, der ett stykke terreng på E6 spiller en avgjørende rolle, skal få lov til å være eneste rettesnor for utvikling av Forsvaret – et scenario som til og med Diesen kaller hypotetisk».

    FFIs scenarioportefølje består for det første ikke av «ett oppkonstruert scenario som eneste rettesnor», men av i alt 19 scenarier fordelt på 7 scenarioklasser. At disse er hypotetiske har de til felles med enhver tanke eller idé både Bruøygard, jeg og alle andre måtte gjøre oss om en fremtidig krig.

    Hypotetisk refererte seg fra min side til hele forsvarsproblemet som offentlig oppgave, i motsetning til helsevesen, eldreomsorg, samferdsel eller utdannelse som settes på prøve hver eneste dag. Forsvar dreier seg generelt om en hypotetisk situasjon, og dette er følgelig ingen innvending mot ett spesielt scenario fremfor andre.
    Scenariene spenner opp utfallsrommet

    Hver scenarioklasse beskriver en overordnet sikkerhetspolitisk forutsetning på stigen fra terrorisme og gisselsituasjoner til fullskala væpnet konflikt med en annen stat. Innenfor hver klasse er det så utviklet et antall scenarier som beskriver ulike varianter av handlemåter som en utfordrer eller angriper plausibelt kan velge på dette konfliktnivået. Scenarioklassene revideres regelmessig hvert tredje til fjerde år, senest i 2018, under hensyn til sikkerhetspolitiske, teknologiske og andre utviklingstrekk.

    Det enkelte scenario utarbeides deretter i et samarbeid mellom FFI og Etterretningstjenesten og forankres i Forsvarsdepartementet. Scenariene spenner på den måten opp et utfallsrom som i sum beskriver et mest mulig komplett spektrum av de utfordringer Forsvaret kan bli stilt overfor, og brukes til å identifisere hva slags enheter og våpensystemer forsvarsstrukturen derfor bør bestå av.

    De danner også grunnlag for de årlige vurderingene av Forsvarets operative kapasitet som rapporteres til så vel Forsvarsdepartementet som til Utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget. Når Bruøygard avfeier hele dette analytiske rammeverket og denne metodikken som «ett oppkonstruert scenario fra FFI» er det følgelig grovt feilaktig og misvisende. Det vil jeg håpe beror på en kunnskapssvikt, men dermed rakner også et viktig premiss for hans kritikk.
    De alvorligste truslene

    Den delen av konfliktspekteret som min artikkel dreier seg om er altså den som dekkes av de to mest alvorlige scenarioklassene, som betegnes henholdsvis begrenset angrep og strategisk overfall, og som til sammen omfatter flere scenarier.

    Vi vurderer selvsagt hele trusselspekteret når Forsvaret skal utformes, men så lenge Norge har ambisjoner om å motsette seg et væpnet angrep med makt, må åpenbart de mest krevende scenariene bli de som dimensjonerer forsvarsstrukturen. Trusler lavere ned i konfliktspekteret må håndteres med en tilpasset bruk av våpensystemer og -plattformer som er anskaffet for de mest alvorlige tilfellene.
    Finnmark er mest utsatt

    Det er således ingen av disse scenariene, fra enkeltaksjoner som fly- og missilangrep for å legge press på norske myndigheter og opp til det såkalte bastionforsvarsscenariet, som ikke innebærer at Finnmark er den mest utsatte del av landet. Det betyr at hvis brigaden overhodet skal ha en rolle i noen av de situasjonene som i dag fremstår som politisk og militært mulige verstefallscenarier, vil vi være avhengige av å flytte den fra Troms til operasjonsområdet i Finnmark.

    Dette er da også en helt sentral forutsetning i dagens norske operative planlegging. Gitt russernes påviselige muligheter for å gjøre Lyngen-defiléet ufremkommelig for lang tid synes det derfor en smule nonsjalant for å si det svært forsiktig, når Bruøygard karakteriserer dette som en «forenklet taktisk problemstilling knyttet til passering av ett hinder på E6».

    Når han dessuten mener at «langt viktigere er forsvaret av Norge og norske interesser» kan ikke det bety annet enn han mener å se utfordringer og trusselscenarier som truer både Norge og norske interesser, men som så langt har unngått både FFIs og Etterretningstjenestens samlede tankekraft og vurderingsevne. Det tyder i det minste på selvtillit.
    Vellykket strid i Finnmark vanskelig

    Imidlertid var ikke mitt eneste poeng at det kan bli vanskelig å føre frem en mekanisert brigade fra Troms til Finnmark gjennom Lyngen-defiléet. Jeg har også – stadig med støtte i FFIs grunnlagsstudie for neste langtidsplan – påpekt at muligheten for å ta opp en vellykket strid i Finnmark med en så liten styrke er meget små når vi tar hensyn til både geografi, styrkeforhold, angriperens muligheter, og så videre.

    Dette forkaster Bruøygard på både konstitusjonelt og moralsk grunnlag. Det går som han sier «rett og slett ikke an å ha en sikkerhetsstrategi som ikke forsøker å hindre at norske innbyggere, norsk territorium og norske verdier skal falle i fremmede hender, om så bare midlertidig».

    Dette er et utsagn som innbyr til refleksjon på flere måter. For det første er det da påfallende at vi under hele den kalde krigen hadde et forsvarskonsept som var basert på akkurat det – midlertidig oppgivelse av mesteparten av Finnmark – uten at det falt noen inn at det skulle være både ukonstitusjonelt og umoralsk.

    For det annet hadde det vært interessant å vite hvilke eksperter på konstitusjonelle forhold Bruøygard har konsultert i denne forbindelse, eller hvor det moralsk høyverdige ligger i å ofre noen hundre eller tusen liv med minimal utsikt til å lykkes både operasjonelt og strategisk.
    Hvordan forsvare Finnmark?

    For det tredje er det verdt å minne om overskriften over min artikkel, nemlig «Hvordan kan vi forsvare Finnmark?». Det er altså ingen som har sagt at Finnmark ikke skal forsvares – spørsmålet er med hva slags virkemidler og på hvilken måte. Bruøygard plasserer seg med andre ord blant dem som mener at forsvar i sikkerhetspolitisk og strategisk forstand utelukkende skal tolkes militært bokstavelig som forsvarsstrid med bakkestyrker i taktisk forstand.

    Det er en oppfatning som aldri har vært riktig, og som i vår tid er i ferd med å bli spektakulært gal. Ikke fordi man ikke vil trenge soldater på bakken, men fordi de ikke nødvendigvis kommer til å gjøre det samme som før, slik all utvikling har medført til alle tider.
    Allierte forsterkninger må inn

    Bruøygard kan heller ikke ha lest det jeg skriver særlig godt når han hevder at jeg mener «en nasjonal innretning med langtrekkende missiler vil kunne påføre Russland så mye smerte at de kan tenkes å avbryte sin aggressivitet og trekke seg tilbake», noe han betviler under henvisning til det russiske folks historiske evne til å tåle store påkjenninger.

    Det er imidlertid ikke det jeg skriver. Det står faktisk uttrykkelig flere steder at det vi fra norsk side søker å oppnå i denne fasen er å skape den konfliktsituasjonen som skal utløse allierte forsterkninger. Det er som jeg understreker ikke forutsetningen at vi med vårt forsvar skal skape militære avgjørelser.

    Her blander derfor Bruøygard to typer konflikt som ikke har noe med hverandre å gjøre. For oss dreier dette seg om å påvirke den russiske gevinst/risiko-kalkylen ved å kunne involvere alliansen i en konflikt i nordområdene, og åpenbart ikke om å bringe Russland i kne på egen hånd ved å påføre det russiske folk lidelser av samme format som under 2. verdenskrig.
    USAs hjelp avgjørende

    Det virker heller ikke spesielt internlogisk når han på den ene side beskylder meg for å stole så til de grader på allierte forsterkninger at det ikke spiller noen rolle hva slags forsvar vi har selv, for så litt lenger ned hevde at «Potensen til det norske luftforsvaret og den norske marinen er bra til å vinne enkle slag og taktiske trefninger, men er dessverre så små at vi nesten blir ubetydelig i en krigssituasjon.

    Deretter lister han opp hva USAs samlede marine og luftforsvar disponerer av våpensystemer og -plattformer, fra angrepsubåter til strategiske bombefly. Jeg tror kanskje at dersom selv en beskjeden del av disse overveldende amerikanske ressursene kom oss til unnsetning, ville det neppe spille noen avgjørende rolle hva slags hær vi har heller.

    Hvis konflikten har fått et omfang der amerikanerne har satt inn sine B-52 strategiske bombefly, vil neppe et par bataljoner i Troms innland bidra vesentlig til å endre den russiske situasjonsvurderingen.

    Mitt poeng var, og er stadig vekk, at vår strategiske utfordring er å sørge for at våre allierte med USA i spissen faktisk tar en beslutning om komme oss til unnsetning med en brøkdel av alt dette i en gitt situasjon. Greier vi det, er jeg langt på vei enig i at problemet er løst, gitt Russlands konvensjonelle militære underlegenhet.

    Poenget med å løfte denne debatten fra de militære fagtidsskriftenes spalter, og ut i en bredere offentlighet, var nettopp å gi flere anledning til å vurdere argumentene for og imot ulike operasjonskonsepter for forsvaret av Finnmark – et valg som kan få store konsekvenser for Forsvarets utvikling i årene fremover. Minervas lesere avgjør selv hvilken analyse de finner mest overbevisende, Bruøygards eller undertegnedes.
    https://www.minervanett.no/finnmarks...oMufP9DYEunGzQ
    Svolten og tyst, samband fyst

  38. #587
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Terje Bruøygard svarer Diesen i et motinnlegg.
    Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem

    Diesens forsvarsskisse tilfredsstiller ikke NATO, og vil i tillegg provosere Russland, skriver Terje Bruøygard.
    Hvordan skal Norge opptre som god NATO alliert på den ene siden, og å være god nabo med Russland på den andre?

    Sverre Diesen forsøker å gi meg en lekse i Minerva 30. mai og hevder et logisk resonnement fra det sikkerhetspolitiske hovedproblem til de taktiske utfordringer. Det fungerer bare delvis.

    Diesen fortsetter å utbrodere utfordringene med å flytte hæravdelinger fra Troms til Finnmark i tilfelle et russisk overraskelsesangrep, som om dette var både en villet og tankeløs refleks. Problemet er at dette ene scenario fortsatt ikke er vårt sikkerhetspolitiske hovedproblem.

    Et slikt tilfelle som Diesen beskriver ville selvfølgelig være krevende å håndtere, og et vitnesbyrd om at både avskrekking og beroligelse har feilet. Våre største strategiske utfordringer ligger dermed heller ikke i hvordan Forsvaret skal reagere på et slikt tenkt scenario, og følgelig blir ikke det taktiske problemet med E6 særlig interessant heller.

    Hovedproblemet
    Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem er unektelig hvordan Norge skal opptre som god NATO alliert på den ene siden, og å være god nabo med Russland på den andre. Gjennom en slik balanse skal vi forhindre krig og samtidig være forberedt på å kjempe hvis vi må.

    Denne balanseringen kommer spesielt til uttrykk gjennom selvpålagte restriksjoner, som base- og anløpspolitikken. Denne setter begrensinger for allierte styrkers tilgang til Norsk jord i fredstid. Det er antagelig fornuftig å fortsette noenlunde i samme bane.
    En god NATO alliert

    Regjeringen er tydelig på at Forsvaret er for dårlig rustet til å løse sine oppgaver. Denne evnen skal bedres i rammen av NATOs kollektive forsvar, vår sikkerhetspolitiske bærebjelke. Den bør vi ta godt vare på. Forsvarssjefen sier at NATO forventer at vår eksisterende struktur må styrkes, slik som blant annet nå gjøres gjennom anskaffelse av F-35, P8 og ubåter.

    Det er imidlertid ikke nok. NATO forventer at Norge også øker Hæren og stiller krav til at Norge må bygge opp en fullverdig brigade med moderne stridsvogner, kampvogner, artilleri og luftvern tilgjengelig på kort varsel – også for NATO. Det er et krav fra alliansen at vi både har styrker til å ta vare på oss selv og til å bidra til NATO oppdrag.

    For å klare å ha en brigade operativ, og tilgjengelig også for NATO, må Hæren ha samme tilnærming som Marinen. Marinen må ha flere fregattbesetninger for å holde en fregatt operativ. Norge trenger mer enn en brigade for å kunne ha en operativ og tilgjengelig brigade. Dette vil gi bedre tilgjengelighet, skalerbarhet og robusthet også for nasjonale oppgaver.
    Teknologiforsvar på bekostning av landstyrker?

    Jeg jobber for tiden i et multinasjonalt miljø med over 30 nasjoner representert. Det er ingen andre nasjoner som beveger seg i retning Diesens teknologiforsvar, på bekostning av landstyrker. Alle land utvikler sitt forsvar, og ny teknologi som cyber, missiler, kunstig intelligens og så videre ser ut til å gi en rekke muligheter. Jeg kan derimot ikke komme på noen andre nasjoner som har en så ekstrem tilnærming som Diesen.

    Han har i mange år snakket ned landstyrkers relevans generelt og den norske Hærens spesielt. Snarere virker det som de fleste andre nasjoner styrker sin landmakt fordi det tar langt tid å etablere slikt. Mange land føler på en uro som gjør at de ønsker å være forberedt på det ukjente.

    Landmakten utredet en rekke ganger
    Det er også pussig at Diesen anklager meg for å mangle kunnskap om scenariobasert utvikling av Forsvaret. Det er tøv. Jeg kjenner godt til både scenarioene og ikke minst funnene fra en rekke tidligere studier ved både FFI og Hærens Våpenskole. De har vært viktige for å kunne diskutere fagbasert og ikke følelsesbasert.

    Selv om resultatene av disse krigsspillene er gradert, kan det være greit å minne om at resultatet av Forsvarssjefens fagmilitære råd og en meget tøff langtidsplanbehandling, som inkluderte en særegen landmaktutredning, konkluderte med at dagens mekaniserte hærstruktur er best egnet. Landmaktsutredningen sier blant annet at: «Spill- og simuleringer viser at én mekanisert brigade utgjør et marginalt volum, men at en økning i bredden av kapasiteter vil kunne sette en motstander i flere dilemmaer.»

    Videre påpeker den svakheten med mangel på effektorer og anbefaler langtrekkende artilleri og høypresisjonsmissiler. Det går altså an å tenke bredde. Det er ikke spørsmål om enten eller, slik Diesen ofte argumenterer. Husk at denne debatten går nå i lys av en økning til 2-prosentmålet, som vil kunne fylle flere strukturelle mangler i hele Forsvaret.

    Landmakt er også en strategisk ressurs
    Landmakt er en kritisk strategisk ressurs som det er krevende å flytte mellom land og kontinent. Sågar kan det være vanskelig å flytte mellom landsdeler. Nettopp fordi ingen beredskap slår tilstedeværelse bør Norge ha en regimentstridsgruppe i Finnmark med relevante våpensystemer og logistisk utholdenhet.

    Vi bør fortsatt skape operasjonell dybde ved å ha en brigadestridsgruppe i Troms og det er helt nødvendig å etablere en regimentstridsgruppe i Sør-Norge. Det siste for å bevare strategisk handlefrihet til deltagelse i NATO operasjoner og for å beskytte hovedstaden og viktige havner i sør.

    Dette vil øke antall kampbataljoner uten å etablere nye store kommandoer, og gi den robustheten som etterspørres. En økning vil balansere Forsvaret slik at effektene av milliardinvesteringer i Sjø- og Luftforsvaret vil komme bedre til nytte. En gjennomgående fellesoperativ og fleksibel innretning gir operativ styrkesjef muligheter til å presentere forskjellige løsninger for politisk ledelse i krise og krig.

    Et stabilt naboskap med Russland
    Samtidig med at vi bygger opp kapasiteter og når 2 prosent-målet må vi balansere vårt naboskap med Russland. Det er uomtvistelig at russerne har bygd opp sitt forsvar for å bevare sin nasjonale handlefrihet i nord. Dette er ikke rettet mot Norge isolert, men mot NATO.

    Russerne har et betydelig missilforsvar, er i gang med en omfattende modernisering av ubåtene sine og har bygd ut sin militære infrastruktur. Alle offensive kapasiteter fra Norge og NATO vil bli møtt med en forsvarslinje som effektivt vil forsøke å hindre skade på deres kritiske kapasiteter.

    Russland har for tiden over 300 interkontinentale missiler og har planer om å utvide sine landbaserte missilsystemer. Russland investerer også tungt i sitt anti-missil forsvar med tilsvarende kapasitet som amerikanernes Patriot system. Dessuten har de også et system som ser ut til å bli et helhetlig luft- og romforsvarssystem effektivt opp til 30 km høyde.

    Det er dette forsvaret Diesens langtrekkende missiler og F-35 skal trenge gjennom for å påføre så mye smerte at Russland endrer adferd. De som tror at dette vil være et billigere forsvar må tro om igjen.

    Sammenligning av konsepter
    Jeg har på ingen måte anbefalt en helhetlig struktur, men servert en skisse for diskusjon. Alternativet som Diesen tegner opp baserer seg på et høyteknologisk forsvar med langtrekkende missiler, F-35 og ubåter som effektorer, ledet av mindre enheter på bakken – uten substansiell landmakt.

    Vi kan gjerne sammenligne våre skisser opp mot den viktigste sikkerhetspolitiske problemstillingen vi har; tilfredsstille NATO og berolige Russland. I tillegg er det nok formålstjenlig å se på hvilken øvrig samfunnsnytte alternativene gir.

    Min skisse tilfredsstiller NATO, fordi vi går i den retning NATO har bedt oss gjøre. Den vil antagelig ikke provosere Russland, fordi den ikke gir noen økt strategisk offensiv kapasitet som kan true russisk interesser bak deres grenser. Samfunnsnytten er stor fordi Forsvarets evne til å bistå det sivile i krise økes.

    Diesens skisse tilfredsstiller ikke NATO, og vil i tillegg provosere Russland fordi de langtrekkende missilene han snakker om vil kunne ramme mål dypere inne i russisk territorium. Evnen til å støtte det sivile samfunn blir dårligere, fordi Forsvaret blir mindre og mer ensidig innrettet.

    2-prosenten er realistisk
    Når det gjelder økonomi kan det se ut som Diesen ikke anser det som realistisk å verken nå 2-prosenten eller holde seg der. Diesen har flere ganger tidligere uttalt at han ikke ser poenget i å bruke så mye penger på Forsvaret. Kan hende det er fordi han mener det likevel ikke skal brukes? Jeg ser det annerledes. Selvfølgelig er 2-prosenten realistisk. Det handler om vilje og politisk prioritering.

    Det var helt riktig å gjennomføre en kraftig reduksjon av Forsvaret etter Sovjetunionens fall. Like riktig som det er å øke Forsvaret nå som vi igjen begynner å føle en uro rundt vår egen sikkerhet. Grunnen til at denne debatten nå bør tas i det offentlige er fordi det er endringer i vår fundamentale sikkerhetspersepsjon.

    Forsvarssjefen utarbeider for tiden et nytt fagmilitært råd. Forsvarsministeren har bedt om innspill, og den offentlige debatt viser at det finnes en viss grad av interesse for temaet. Det er politikerne som til slutt må velge. Vi som har inngående kjennskap til de kompliserte problemstillingene rundt organisering, trening, utrustning og anvendelse av militære styrker må bidra til en mer opplyst debatt.
    https://www.minervanett.no/norges-si...-hovedproblem/
    Svolten og tyst, samband fyst

  39. Liker Lille Arne, Torros, LVGRP99 likte dette
  40. #588
    OR-6 Oversersjant
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Vestlandet
    Innlegg
    2.929
    Nevnt
    173 innlegg
    Sitert
    822 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Sitat Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
    Spør ikke hva Diesen kan lære av finnene, men hva finnene kan lære av Diesen
    Fikk denne via annet nett og poster den på nytt her, selv om den allerede ligger som siste post under "krangling for og med artillerister". Dette er rett og slett ART og BK - porno!

    Artillery is the God of War

  41. #589
    OR-2 Visespesialist
    Ble medlem
    2010
    Bosted
    '';
    Innlegg
    355
    Nevnt
    3 innlegg
    Sitert
    19 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Sitat Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
    Fikk denne via annet nett og poster den på nytt her, selv om den allerede ligger som siste post under "krangling for og med artillerister". Dette er rett og slett ART og BK - porno!

    Effekt per krone der kan de fleste lære av Finland

  42. Liker hvlt, LVGRP99, gringo likte dette
  43. #590
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-5 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.478
    Nevnt
    543 innlegg
    Sitert
    1285 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Selv om jeg tilbragte mange år i HV, er hjertet mitt stadig hos mobiliseringshæren, og spesielt hos ildstøtte/indirekte ild, enten det er BK, artilleri (inklusive rakettartilleri) eller flybårent. Dette var godt å se! Jeg savner stadig TBKTR 3/IR 3 og artilleristøtten fra LFABN 2/AR 1 og MFABN 2/AR 1.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  44. Liker 88charlie, Simplex likte dette
  45. #591
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.932
    Nevnt
    567 innlegg
    Sitert
    2486 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Nå har også oberstløytnant Aleksander Jankov, sjef for Etterretningsbataljonen, gått inn i debatten.

    Finnmark skal forsvares:
    https://www.minervanett.no/finnmark-...UBUhlg5M657_Hc
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  46. Liker LVGRP99, 93A likte dette
  47. #592
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Noen interessante vinklinger på Diesens stemme i den offentlige debatten rundt FMR.

    Forsvarsdebatt på falske premisser
    Tone Salomonsen
    Tromsø
    https://nordnorskdebatt.no/article/f...DWpzRQ6Gtdlp_c
    Svolten og tyst, samband fyst

  48. Liker 88charlie, yamaha, Signal_m likte dette
  49. #593
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Diesen svarer Jankov og Bruøygard

    Forsvaret av Finnmark – en siste gang

    Hvis man skal drive forsvarsplanlegging som om toprosent-målet allerede stod på bok, må man som et minimum av ansvarlig risikohåndtering velge et konsept som er skalerbart, for å unngå potensielt katastrofale feilinvesteringer, skriver Sverre Diesen.

    To nye tilsvar illustrerer sentrale uenigheter i Finnmarksdebatten: Er det avgjørende hvorvidt konseptet er operasjonelt realistisk? Og hvordan forholder vi oss til den risikoen fremtidige forsvarsbudsjetter utgjør?

    To nye tilsvar er kommet i debatten undertegnede startet i Minerva 21. mai om hvordan Finnmark kan forsvares: Det første, fra oberstløytnant Terje Bruøygard, løfter blikket fra de operasjonelle og taktiske spørsmålene om hvordan Finnmark kan eller ikke kan forsvares, og legger i stedet hovedvekten på sikkerhetspolitiske spørsmål om Norges forhold til NATO.

    Det andre, fra oberstøytnant Aleksander Jankov, holder seg på det operasjonelle nivå, og ser blant annet på hvordan effektive bakkestyrker i Finnmark kan se ut – men har et mindre skarpt fokus på de økonomiske rammene.

    Først til Bruøygards artikkel: I denne artikkelen velger han i stor grad å skifte tema fra spørsmålene jeg stiller, og som han tar opp i sitt første tilsvar. I stedet vil han diskutere sikkerhetspolitiske spørsmål og Norges forhold til NATO. Det forstår jeg godt, for så vidt som det er en utakknemlig oppgave å skulle forsvare det nåværende operasjonskonsept. «Vår største strategiske utfordring ligger ikke i hvordan Forsvaret skal reagere på et slikt tenkt scenario, og følgelig blir ikke det taktiske problemet med E6 særlig interessant heller», sier han. Vårt egentlige problem er å finne ut hvordan vi skal være en god alliert i NATO og samtidig ha et godt naboforhold til Russland.
    Operative kjerneutfordringer

    Gjerne for meg, men ikke desto mindre må jeg minne om at overskriften på min artikkel var «Hvordan kan vi forsvare Finnmark?» Jeg er helt enig i at dette ikke er vårt største sikkerhetspolitiske problem – det er ikke noe sikkerhetspolitisk problem i det hele tatt. Det er et spørsmål om operasjonell og taktisk stridsidé i en situasjon hvor det faktisk blir konflikt, uansett hva som da er gått galt rent sikkerhetspolitisk. Å hevde at operasjonelle og taktiske spørsmål ikke er interessante så lenge vi ikke diskuterer det sikkerhetspolitisk viktigste spørsmålet, er derfor en original tanke og et overraskende stridsavbrudd fra Bruøygards side.

    Får vi en væpnet konflikt med Russland, vil den med stor sannsynlighet komme til å utspille seg i Finnmark, rett og slett fordi russerne ikke behøver å ha territorielle ambisjoner utover dette området for å oppnå de politiske og strategiske mål man med rimelighet kan tillegge dem. Nåværende norske planer forutsetter da også at vi må kunne føre frem en brigade fra Troms til Finnmark, men Bruøygard avfeier altså denne operative kjerneutfordringen som en uinteressant problemstilling.

    Personlig finner jeg det fortsatt interessant hva slags konseptuell stridsidé vi har for forsvaret av vår nordligste landsdel, hvis det verste skulle skje. Ikke bare fordi det dreier seg om muligheten for faktisk å lykkes i en gitt situasjon, men også om bruken av milliarder av skattekroner i hvordan vi organiserer og utruster Hærens avdelinger i Nord-Norge.
    Hva må gjøres om NATOs krav skal være dimensjonerende?

    «NATO forventer at Norge stiller en fullverdig mekanisert brigade tilgjengelig på kort varsel», sier Bruøygard videre. Til dette er det to ting å bemerke. For det første er NATOs krav til Norge ikke basert på noe inngående studium av det norske forsvarsproblemets konkrete utfordringer. Styrkemålene for Norge er som for alle andre små medlemsland basert på en enkel vurdering av folketall, økonomi og hva NATO ønsker at nasjonene bidrar med til fellesforsvaret. Med fem millioner mennesker og en sterk økonomi mener alliansen at vi må kunne stille en mekanisert brigade, som er NATOs enhetsmålestokk på landmilitære styrker, uansett andre forhold.

    Dernest kommer, som Bruøygard også korrekt påpeker, at NATO forventer at Norge kan stille denne styrken til rådighet for alliansen på kort varsel. Da må jeg minne om at Brigade Nord er en vernepliktsbasert utdanningsavdeling som ikke kan sendes noe sted – aller minst på kort varsel – av minst to grunner. For det første er treningsstandarden i brigadens avdelinger vidt forskjellig til enhver tid, avhengig av hvor lenge mannskapene har vært inne til førstegangstjeneste. Det vil med andre ord kreve en betydelig oppøvingstid og eventuelt innkalling av mobiliseringsreserver å gjøre brigaden kampklar.

    Ingen norsk regjering har dessuten tenkt å sende en vernepliktsbrigade ut i verden for å utkjempe en krig hverken i Sentral-Europa eller andre steder. Skulle NATOs styrkemål legges til grunn for Hærens organisering slik Bruøygard nå synes å mene, opphører selvsagt Finnmarksproblemet å være dimensjonerende. Men da kan vi til gjengjeld skrote hele dagens vernepliktsbaserte brigademodell.

    Ingen andre land beveger seg i samme retning som det undertegnede foreslår, sier Bruøygard. For det første er det rent faktisk feil: økt satsing på avstandsleverte presisjonsvåpen pågår i en rekke land, og forventes i alle fremtidsstudier som gjøres av både NATO og andre institusjoner eller stater å øke ytterligere. Det som gjør Norge spesielt, er at en slik innretning på dagens brigade ville bety at vi utrustet en relativt større del av vår beskjedne hær på denne måten, sammenlignet med andre land.

    Dette er imidlertid bare en naturlig konsekvens av Finnmarksproblemets karakter, der det ugunstige forholdet mellom det utsatte områdets enorme utstrekning og våre egne meget fåtallige styrker representerer en unik strategisk utfordring som intet annet NATO-land står overfor. Når både Bruøygard og Jankov hevder at et nektelseskonsept er forkastet av alle andre land, tar de derfor feil på den måten at det ikke er noen andre land som har vurdert et slikt konsept under forutsetninger som svarer til dem Norge står overfor i Finnmark.

    I stedet for å behandle et militært problem på fritt grunnlag ut fra en selvstendig vurdering av de faktorer og størrelser som inngår i problemet, henfaller de med andre ord til stereotypier basert på hva «andre» gjør. Å avvise de våpensystemene og de operasjonskonseptene som best vil løse det norske forsvarsproblemet, fordi ingen andre følger samme oppskrift, er derfor å prøve å få terrenget til å stemme med kartet, i den grad påstanden overhodet er riktig.

    Bruøygard fortsetter for øvrig å feilsitere meg ved å hevde at jeg tror vi skal kunne trenge gjennom et russisk missilforsvar for å påføre så mye smerte at Russland endrer adferd. Jeg kan bare gjenta nok en gang at dette ikke er hensikten. Det norske forsvarets strategiske funksjon i en innledende fase av en konflikt er ikke å påvirke russisk adferd, men å skape en udiskutabel konfliktsituasjon som utløser alliansens artikkel 5.

    Ei heller har jeg sagt at jeg «ikke ser noe poeng med å bruke så mye penger på Forsvaret». Det Bruøygard muligens sikter til, er at jeg har sagt at «det er et forsvar for ethvert budsjett». Det var ment å understreke at det er regjeringen som Forsvarets eier og oppdragsgiver som må avgjøre både hvilke oppgaver de vil ha løst og hvor mye penger de vil bruke på det, så lenge de ikke har et høyere ambisjonsnivå enn de finansierer. Å mene noe annet vil logisk måtte føre til at Forsvaret så vel som enhver annen etat på faglig grunnlag skal kunne fastsette sitt eget ambisjonsnivå og sine egne økonomiske rammer. Det betyr i så fall at man er tilhenger av et annet politisk system enn det vi har. De fleste vil være enig i at dette er noe litt annet enn Bruøygards versjon.
    Må lykkes strategisk – ikke operativt i snever forstand

    Jankovs bidrag til debatten bærer preg av større realisme med hensyn til hva det faktisk vil kreve å holde store deler av Finnmark med tradisjonelle bakkestyrker. Det interessante spørsmål er derimot om den økonomiske realismen er like godt ivaretatt. Innledningsvis peker han på at et nektelseskonsept basert på avstandsleverte våpen vil være sårbart for russiske mottiltak basert på tilsvarende våpen, og det har han i utgangspunktet rett i.

    Ingen har imidlertid hevdet at et nektelseskonsept er uten svakheter, eller at ethvert angrep gjort med avstandsleverte eller autonome våpen vil lykkes med å nå sine mål. To forhold er vesentlige i den forbindelse. For det første er ikke den norske strategiske hensikt i åpningsfasen av en konflikt med Russland å skape noen form for militær avgjørelse som krever at vi må lykkes rent operativt med alt vi foretar oss.

    Den strategiske hensikt i denne fasen kan ikke være mer ambisiøs enn å skape den utvetydige konfliktsituasjonen som gjør at alliansegarantien utløses. Det forutsetter ikke samme gjennomtrengningsevne eller suksessrate overfor russiske mål som hvis hensikten var å vinne i operativ forstand. Spørsmålet er med andre ord hva slags konsept som da gir størst relativ mulighet for å lykkes med våre begrensede ressurser – nektelseskonseptet eller kontrollkonseptet.

    Jankov har rett i at et viktig argument for kontrollkonseptet er at det er en forutsetning for at landsetting av allierte forsterkninger kan skje direkte i Finnmark, foran Lyngen-defiléet. Riktignok er han ikke helt konsistent med sin egen argumentasjon når han samtidig hevder at Lyngen-defiléet lar seg forsere, men la gå med det. Ønskelig er det i alle fall, problemet er at det ønskelige ikke alltid er mulig.

    Som påvist i FFIs grunnlagsstudie for neste langtidsplan gir det bare strategisk mening å prøve å holde store deler av Vest- og Midt-Finnmark, hvis vi kan holde ut like lenge som det med rimelig sikkerhet vil ta å få landsatt allierte bakkestyrker i Nord-Norge. Konseptet er med andre ord ikke skalérbart, det hjelper ikke å kunne holde en tilstrekkelig del av Finnmark i 15 døgn hvis det tar 30 døgn før forsterkninger kan landsettes slik vi kan regne med.

    Kontrollkonseptet er, i motsetning til det skalérbare nektelseskonseptet, derfor forbundet med vesentlig høyere risiko – strategisk for å tape hele den innsatte styrke i Finnmark, økonomisk for feil- og overinvesteringer hvis den økonomiske forutsetningen svikter. En fundamental forskjell på de to konseptene er med andre ord at for å oppnå den strategiske hensikten med kontrollkonseptet – å holde store deler av Finnmark til våre allierte kommer – er vi nødt til å lykkes også rent operativt med noe som er langt mer krevende enn i nektelseskonseptet. Budsjettforutsetningen og den økonomiske risikoen kommer jeg tilbake til.

    Jankov peker videre på at med nektelseskonseptet må den nødvendige forutsetningen for å landsette allierte styrker i Finnmark skapes av unnsetningsstyrken selv. I den forbindelse betviler han at våre allierte «vil risikere en total krig for Finnmarks skyld, når vi ikke har gjort noe for å forsvare det selv». Til det er å si at hverken våre allierte eller russerne har tenkt å risikere en total krig – ikke for Finnmark og snaut nok for noe annet formål, tatt i betraktning konsekvensene av en total krig i vår tid.

    Det er heldigvis heller ikke nødvendig. Snakker vi om et scenario som i utgangspunktet er en bilateral norsk-russisk konflikt som vi greier å gjøre til et allianseanliggende, må vi forutsette at selv bare en beslutning i NATO om å aktivere artikkel 5, eventuelt sammen med noen tidlige flyforsterkninger, vil være tilstrekkelig til å bilegge konflikten. Det følger av at det vanskelig kan tenkes noe norsk-russisk stridsspørsmål som er av så stor betydning for russerne at det rettferdiggjør risikoen for en væpnet konflikt med Vesten og USA – ganske særlig tatt i betraktning at Russland i dag er underlegen med hensyn til konvensjonelle militære styrker.

    Snakker vi om bastionforsvarsscenariet, fortoner det seg derimot annerledes. Det har som sin implisitte forutsetning at Russland ser en storkonflikt med Vesten som sannsynlig eller uunngåelig – ellers har de åpenbart ikke behov for noe bastionforsvar. Men i så fall dreier ikke konflikten seg om Finnmark, den behøver ikke engang dreie seg om Norge.

    Da vil det videre hendelsesforløpet når det bygger seg opp mot en alliert landsetting i Finnmark bli avgjort av helt andre, storpolitiske og strategiske hensyn bestemt av den større konflikten som vi da er en del av. Hva amerikanerne velger å gjøre i en slik situasjon kommer derfor neppe til å være særlig påvirket av hvorvidt de synes vi i utgangspunktet har gjort en god nok jobb med å forsvare Finnmark eller ei. De kommer ikke til Norge i en slik situasjon for våre blå øynes skyld, men fordi avgjørende amerikanske interesser står på spill.

    Uansett hva som da må skje for å bilegge konflikten, vil ikke en total krig være mer enn en teoretisk mulighet som forutsetter at begge parter må gjøre helt katastrofale feilvurderinger. Det er vurderinger Norge uansett vil ha liten innflytelse på, og da er vi forbi det punkt hvor det spiller noen særlig rolle i stormaktskalkylene hva lille Norge gjorde eller ikke gjorde i Finnmark rent innledningsvis.

    Jankovs moralske begrunnelse for å ta opp et tradisjonelt forsvar med bakkestyrker er heller ikke bedre enn Bruøygards var. For det første vil jeg peke på den noe tendensiøse overskriften over hele innlegget hans, nemlig at «Finnmark skal forsvares». Som jeg har presisert gjentagne ganger, dreier ikke dette seg om hvorvidt Finnmark skal forsvares eller ei – det er det ingen tvil om – men derimot om på hvilken måte. Hvis det skulle hefte noen slags moralsk brist ved nektelseskonseptet, er det videre svært påfallende at ingen har påtalt den massive umoralen i norsk forsvarsplanlegging under hele den kalde krigen, da det var en godt dokumentert forutsetning at Finnmark ikke skulle forsøkes holdt i første omgang.

    Dernest reiser jo en slik moralsk forestilling en rekke interessante spørsmål, blant annet hvor tungt den moralske forpliktelse til å forsvare hver fotsbredd norsk jord skal veie i forhold til den moralske forpliktelse overfor våre egne soldater. Hvor håpløst uegnet må et område være for forsvarsstrid, hvor mange egne soldater må vi ofre uten mulighet for å lykkes og hvor nær grensen må vi som et minimum være før vi kan la taktiske vurderinger gå foran dette moralske imperativet? Kan vi egentlig tillate oss å utnytte Tana-elven som en sterk forsvarslinje, når vi med det overlater både folk og områder øst for elven til angriperen? Kan vi tøye det så langt som til linjen Lakselv–Karasjok?

    Poenget er som man skjønner, at et kategorisk, moralsk argument om bokstavelig å forsvare alt norsk område til enhver tid rent logisk leder til et statisk lineært forsvar langs Pasvik-elven slik Jankov faktisk antyder – åpenbart et konsept uten noen mulighet for å lykkes og derfor bare formålsløs sløsing med soldaters liv som et slags kvasi-moralsk nasjonalt offer. Det er jo i det hele tatt et stort paradoks at offiserer som forfekter et mekanisert og mobilt operasjonskonsept ender opp som talsmenn for en rigid «alt skal holdes til enhver tid»-tankegang på moralsk grunnlag. Valget mellom et kontroll- eller et nektelseskonsept har i realiteten intet med moral og etikk å gjøre i det hele tatt, i det minste så lenge vi holder oss til konsekvensetikken.

    Det er en fellesnevner ved Bruøygards og Jankovs innlegg slik de formulerer seg at begge synes å tro at Norge skal være i stand til å drive mekaniserte hæroperasjoner i det store format i Finnmark, nærmest som en likeverdig motstander for russerne. Argumentasjonen klinger sikkert godt i manges ører, gjennomsyret som den er av store vyer og operativ sjargong. Den ignorerer imidlertid fullstendig de mer håndfaste fysiske realiteter som dimensjonerer Finnmarksproblemet, så som tid, rom og tilgjengelige styrker. Nasjonal patos og moralsk indignasjon kan jo ikke oppheve hverken fysiske eller økonomiske begrensninger.

    Det mangfoldet av brigader, regimenter, jegeravdelinger, territorielle sikringsavdelinger og kapasiteter for øvrig som Jankov lister opp som påkrevet, er som kjent ikke gratis. Kostnadene for alt dette overstiger med en rent overslagsmessig beregning selv toprosent-målets budsjetter. En troverdig norsk ambisjon om å føre fremgangsrike mekaniserte operasjoner i Finnmark for å holde store områder i ukevis før hjelpen kommer, fremstår derfor som løsrevet fra den økonomiske virkelighet.

    Men hvis de styrkene Jankov selv beskriver som en forutsetning for å holde store deler av Finnmark, faktisk ikke lar seg etablere økonomisk, er jo også hele operasjonskonseptet dødt, så lenge det ikke er skalérbart. Hvordan har de to tenkt å løse det strategiske problemet som forholdene i Finnmark stiller oss overfor i en væpnet konflikt med Russland, hvis de i hovedsak må greie seg med de styrkene som ligger i dagens langtidsplan? Det kunne det vært interessant å høre litt om.
    Kostbare hallusinasjoner

    Det synes imidlertid som både Bruøygard og Jankov mener det er fornuftig å diskontere to-prosenten og planlegge som om pengene allerede er på bok. Det betyr altså en akkumulert økning av forsvarsbudsjettene på rundt 50 prosent over de neste 20 år, sammenlignet med gjeldende langtidsplan. Skal vi med andre ord begynne å kjøpe oss opp mot et forsvar som over denne perioden vil koste 500 milliarder kroner mer enn det en videreføring av dagens forsvar vil gjøre? At det selvsagt er politisk nødvendig å holde denne ambisjonen i live rent retorisk, bør ikke tolkes som en bankgaranti for at pengene er på vei. Personlig vil jeg i lys av de økonomiske utfordringer det norske samfunnet står overfor, påstå at sannsynligheten for noe slikt – uansett all verdens politiske landsmøtevedtak – er beskjeden.

    Å begynne en planlegging som legger en slik utvikling til grunn, vil derfor bare være ensbetydende med å gjøre seg irrelevant. Men skal man likevel gjøre det, må man som et minimum av ansvarlig risikohåndtering velge et forsvarskonsept som skalerer, for å unngå potensielt katastrofale feilinvesteringer. Ellers kan visjonene vise seg å bli meget kostbare hallusinasjoner.

    Begge de to offiserenes noe ensidige fokus på operasjoner med en eller helst flere mekaniserte brigader i Finnmark fører også til at de går glipp av det poenget jeg allerede har berørt, nemlig at de to konseptene har fundamentalt forskjellig strategisk hensikt. Kontrollkonseptets strategiske suksesskriterium – å holde store deler av Finnmark til de allierte kommer – gjør dette til en langt mer krevende ambisjon også rent operativt enn nektelseskonseptets tilsvarende kriterium, som er å vedlikeholde en utvetydig væpnet konflikt.

    Det er etter undertegnedes vurdering i det hele tatt en svakhet at de to i så liten grad resonnerer innenfor en helhet der operasjonskonseptet må tilfredsstille tre krav: Det må være konsistent med en rasjonell strategisk hensikt ved at det kan påregnes å utløse bestemte strategiske og politiske effekter, det må ha mulighet for å lykkes rent operativt under hensyn til operasjonsområdets utstrekning og angriperens styrke, og det må være realiserbart innenfor økonomiske rammer det går an å tro på.

    Faren med høystemt nasjonal retorikk om tradisjonelt forsvar med bakkestyrker er at mange lar seg begeistre av intensjonen og glemmer forutsetningene. I Norge har nå engang det svulmende idealistiske høyere status enn det nøkternt analytiske. Beslutningstagerne bør likevel vokte seg for å la seg forføre av operative luftslott med sviktende økonomisk bakkekontakt.

    https://www.minervanett.no/forsvaret...en-siste-gang/
    Svolten og tyst, samband fyst

  50. Liker Rittmester likte dette
  51. #594
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-5 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.478
    Nevnt
    543 innlegg
    Sitert
    1285 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Jankov svarer Diesen på Facebook:

    «The test of a good theory lies in its ability to explain the past. For only if it does can we trust what it may tell us about the future” (Gaddis)

    Det er ikke overraskende at Sverre Diesen er uenig med innleggene Terje Bruøygard og jeg har fremført om fremtidens forsvar. Han hadde vært uenig med oss selv uten å ha lest debattinnleggene våre. Som forsvarssjef prøvde Sverre Diesen å legge ned den siste resten vi hadde av en meningsfylt hær i Norge. Han er fortsatt prinsipielt uenig i at landmakten har en rolle i et meningsfylt fellesoperativt forsvar av Norge. Det å være uenig er sunt i en åpen debatt der det alltid er flere sider av en sak – særlig er det viktig i en som er så viktig som den om vårt forsvar.

    Det som derimot er overraskende er at han ikke synes å ha lest våre innlegg særlig godt, langt mindre reflektert mye over de fremførte argumentene. Ei heller virker det som om han har lest regjeringens langtidsplan for Forsvaret eller hensyntatt fremtredende og anerkjente militære og strategiske teorier.

    Diesen opererer etter en svart-hvit modell der man enten er for et nektelseskonsept og mot et kontrollkonsept, eller motsatt. Han har troen på sin egen, den ene store løsningen, og ser ikke på forsvar som nyanser av flere konsepter. Forsvaret av Finnmark, og derigjennom Norge, kan etter mitt skjønn ikke baseres enten på kontroll eller på nektelse. En kombinasjon av konsepter gir nemlig betydelig større operasjonell skalerbarhet og strategisk fleksibilitet.

    Den realismen Diesen etterlyser fra oss, men ikke etterlever selv, bør som et minimum basere seg på å fremføre faglig argumentasjon for konsepter som har i seg en mulighet for å lykkes. La meg minne om at våre sikkerhetspolitiske målsettinger er «å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet». En endimensjonal satsing på nektelseskapasiteter gir ikke politisk handlefrihet. En kombinasjon av konsepter, slik både Terje og jeg tar til ordet for derimot, bidrar til å styrke handlefriheten. Kombinerte effekter har derfor større sjanse for strategisk suksess (forebygge krig og bevare handlefrihet), og det har i seg muligheten til å kontrollere eskalering av eventuelle konflikter på norsk territorium.

    Denne debatten er ikke over og jeg overlater til den enkelte å selv vurdere hva slags forsvar vi skal ha og å debattere det aktivt. Diesen er belest og har stor kunnskap om militære teorier, strategier og operasjoner, men heller ikke han sitter med hovednøkkelen til løsningen på våre strategiske og operasjonelle utfordringer. Hans klokkertro på egen teori blir nok også hans teoretiske Waterloo.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  52. Liker Rittmester, 93A, 88charlie likte dette
  53. #595
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2011
    Bosted
    '';
    Innlegg
    1.199
    Nevnt
    4 innlegg
    Sitert
    19 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Sitat Opprinnelig skrevet av Signal_m Vis post
    Spør ikke hva Diesen kan lære av finnene, men hva finnene kan lære av Diesen
    Det eneste finnene kan lære av Diesen er « hvordan føre landet vårt like lukt i katastrofen.
    Trøste og bære,Erna

  54. #596
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.542
    Nevnt
    185 innlegg
    Sitert
    439 innlegg

    Sv: Ny langtidsplan for forsvarssektoren

    Bruøygard svarer også Diesen på Facebook:

    Diesen forsøker seg igjen på å ta diskusjonen inn på sin banehalvdel og sin logiske tankerekke. Aleksander Jankov og undertegnede har gitt andre syn som forhåpentligvis utfordrer Diesen-paradigmet og kan føre diskusjonen fra prinsipiell strategisk til taktisk og ikke omvendt.

    Diesen anklager undertegnede for ikke å forstå hans poeng. Det er greit. Han forstår heller ikke mine, eller kanskje han ikke leste godt nok. Selvfølgelig må vi utvikle og utnytte teknologisk fremskritt herunder langtrekkende våpen. Mitt poeng er at det må gjøres som en del av et balansert fellesoperativt forsvar. Det kan virke som Diesen er prinsipielt og fundamentalt uenig i landmaktens rolle i det fellesoperative. Det er han (nær) alene om tør jeg påstå!

    Den store svakheten ved Diesens syn er at han ikke evner å diskutere utenfor sitt eget opptegnede rammeverk, at han avgrenser problemstillingen og forutsetter at det er mulig å med noen grad av riktighet forutse fremtiden. Diesen er en klok og erfaren fagmann, men langt i fra noe orakel. Jeg har tro på nasjonal forsvarsvilje, alliert gjensidig forpliktelse og ivaretakelse av både stats- og samfunnsikkerhet i en usikker verden.

    For å sitere en klok amerikansk general: «trening er for å forberede oss på de kjente utfordringene mens utdanning er for å forberede oss på de ukjente.» Her vil jeg legge til - forsvarsdebatten bør ta inn over seg begge deler.
    https://www.facebook.com/permalink.p...5&id=737798654
    Svolten og tyst, samband fyst

  55. Liker hvlt likte dette
Side 15 av 15 FørsteFørste ... 5131415


Lignende tråder

  1. DIS - Ny langtidsplan for Forsvaret
    By hvlt in forum Fagdiskusjoner
    Svar: 6
    Nyeste innlegg: DTG 201823A Dec 15,
  2. Innspill til langtidsplan for Forsvaret
    By Rittmester in forum S-5 1. Forsvarsbudsjett og langtidsplaner
    Svar: 6
    Nyeste innlegg: DTG 070007A Oct 15,
  3. SDSR: Britene igang med langtidsplan for Forsvaret
    By milforum-news in forum Tema: Europa, USA og NATO
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: DTG 051416A Jun 15,
  4. Iverksettingsbrev for forsvarssektoren (2009-2012)
    By Znuddel in forum Heimevernet
    Svar: 16
    Nyeste innlegg: DTG 142058A Aug 08,
  5. Iverksettingsbrev for forsvarssektoren (2009-2012)
    By Znuddel in forum Generelt om norske militære avdelinger
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: DTG 071912A Aug 08,

User Tag List

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •