Støtt Milforum på Vipps #587 879

Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

Collapse

Brukerinfo

Collapse

$vbphrase[have_x_posts_in_topic_last_y_z]
X
 
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Kdo_Under
    OR-7 Stabssersjant

    Veteran
    • 2007
    • 11510

    #31
    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

    Opprinnelig skrevet av Bratwurst
    Hvorfor skal luftvernet være identisk? Slik jeg forstår det er noe av grunnen til at kampluftvernet nå blir (gjen)opprettet nettopp at man ønsker seg en løsning som er bedre tilpasset Hærens behov. I tillegg så blir jo et større antall IRIS-T snart tilgjengelig ettersom F-35 skal bruke AIM-9X istedenfor disse, og kombinasjonen IRIS-T + AMRAAM gir dessuten mer fleksibilitet enn AMRAAM alene.
    Fordi det er helt forkastelig å lage 12 unike effektorer på en 40-50 år gammel grunnkonstruksjon når man kan klare seg med en 80% løsning fra luftforsvaret og klare å holde luftvernet levende fordi man har felles fagmiljø med luftforsvaret.

    Siden hæren skal ha noe så eget er man svært nær å bli tatt i budsjettøksa om 6-7 år.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

    Kommentér

    • Din_Laban
      OR-5+ Sersjant 1.klasse
      Veteran
      • 2009
      • 3006

      #32
      Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

      Jeg er ikke ukjent med at Colt M4A1 avfyrer 840 skudd på automat, før ting ryker, men HK er ikke de eneste som vet at man kan bruke noe annet en Carpenter-158 i sluttstykkehodet, eller AISI 9310 som er +/-8% sterkere. Du kan også bruke AerMet legeringer som sies å være 2,5 ganger sterkere enn C-158. Det finnes andre legeringer også.

      De testene som du sannsynligvis sikter til, mener jeg å huske dreide seg om diverse fjærer, gassrøret, o-ringen i sluttstykkehodet og sluttstykkehodets gassstempelringer som var for dårlig spesifisert. Det er også minimumslevetiden vi snakker om her. Men det finnes leverandører som adresserer dette og garanterer lengre levetid.

      Kombinert med bedre stålkvalitet, som er tilgjengelig og utviklingen av systemet AR-15 faktisk er, så har ikke den stoppet opp da "Mil-Spec" definisjonen ble lagt på 60-talllet for M16 rifla.

      Noe annet som også spiller inn er varmen som ulike gassrør-lengder vil sende tilbake inn sluttstykket/upperen, og det har stor betydning for levetiden til sluttstykkehodet, og der er ikke karabin-lengde optimalt, sammenliknet med mid-lengde eller rifle-lengde. Og da snakker vi om hardkjøring av våpenet. Og det er flere leverandører enn HK på banen med gass-stempel drift på AR-plattformen - men de var nok ikke i samme grad på banen som nå.

      Jeg har poengtert tidligere at de helt store utgiften ikke ligger på håndvåpensiden, så man bør lese hva jeg skriver. AGR har mange gode poenger i forhold til hva som er tilgjengelig anbudsrundene, men mitt poeng er at det uansett er alternativer som relativt lett kan oppgraderes etter hvert. Men det er som kjent "en pakkeløsning" på alt med opplæring og vedlikehold.

      Man kan gjøre AR-systemet slik som den forrige dama mi: Cheap'n nasty, eller se at det finnes flere sofistikerte løsninger som ikke nødvendigvis er det man legger umiddelbart merke til.
      Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

      Kommentér

      • AGR416
        OR-6 Oversersjant

        Veteran
        • 2013
        • 3683

        #33
        Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

        Ok, bare for å avklare litt her.

        Jeg er utdannet og sertifisert våpentekniker på AR platformen, treningen ble gjennomført av en av produsent som har/har hatt M16/M4 kontrakt til det amerikanske forsvaret. Det er med bakgrunn i dette jeg uttaler meg.

        1. 3000 skudd er spesifisert anbefalt bytteintervall for sluttstykkehodet på en M16/M4, ved tung tjenestebruk. Ikke noen andre deler på sluttstykkehodet, eller del av våpenet. Estimert levetid på et sluttsykkehode er ca. 10000 skudd normal bruk, 20000 ved lett bruk.

        Det er vanskelig å angi nøyaktig, da det er mange variabler som spiller inn. Hvor intens ildgivning, over hvor lang tid osv.

        2. C158 er det TDP'en sier. Å følge TDP'en er et krav for amerikanske myndigheter. I så måte er andre legeringer helt irrelevant. Hva som kunne vært brukt i en hypotetisk anskaffelse i Norge ville vært avhengig av hvilke krav som stilles, og standarder som skal etterleves.

        Hvis disse andre legeringene er så bra, hvorfor har ikke TDP'en blitt endret?

        De fleste high-end AR rifler som finnes på markedet, med avvik fra TDP'en som kan sies å være mye bedre, er typ KAC. Prisen er deretter, ikke langt unna HK.

        3. Forskjellen på lengde på gassrøret påvirker ikke temperaturen på gassen som ledes inn i sluttstykket via røret - det påvirker kammertrykket. Jo kortere gassystem (og løp), jo større slitasje på deler og kraftigere "pressure peak", som igjen påvirker opplevelsen av rekyl.

        Klarer ikke å se hvordan temperaturen endrer seg nevneverdig, all den tid avfyringsprosessens 8 faser tar særdeles kort tid.

        4. Der er ikke noen gummipakning rundt utdragerfjæra på en rifle bygget etter TDP'en. Slitte gassringer testes gjennom en relativt enkel test, og har ikke noe med den anbefalte bytteintervallen på sluttstykkehodet å gjøre.
        It's not about surviving, it's about winning.

        Kommentér

        • Bratwurst
          OR-5+ Sersjant 1.klasse
          Veteran
          • 2010
          • 523

          #34
          Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

          Opprinnelig skrevet av Kdo_Under
          Fordi det er helt forkastelig å lage 12 unike effektorer på en 40-50 år gammel grunnkonstruksjon når man kan klare seg med en 80% løsning fra luftforsvaret og klare å holde luftvernet levende fordi man har felles fagmiljø med luftforsvaret.

          Siden hæren skal ha noe så eget er man svært nær å bli tatt i budsjettøksa om 6-7 år.
          Slik jeg forstår det så vil utdanningen av luftvernartillerister i Hæren og Luftforsvaret i stor grad samkjøres, noe som er naturlig mtp. at de fleste av komponentene i det nye luftvernbatteriet aka. "kampluftvernet" er hentet fra nettopp NASAMS (HML-biler, AMRAAM raketter, radar, kommandoplass etc.).

          Det nye kortholdsluftvernet er unikt for Hæren som du sier, men svenskene er i ferd med å innføre et nesten identisk system (bakkeavfyrte IRIS-T, men på BvS 410 istedenfor M113F4), så her er det også muligheter for samarbeid. Kan også nevne at kortholdsluftvernet trolig ikke vil koste spesielt mye mtp. at rakettene, sensorer (Vingtaqs II) og skrogene allerede er i systemet, og rakettrampene ser ut til å være samme type som er montert på HML-bilene, så om vi får BTV til å skru alt dette sammen så blir nok den totale kostnaden mindre enn om vi skulle gått til innkjøp av flere HML-biler og AMRAAM-raketter IMO (og som du sier så er sistnevnte ikke en like bra løsning).

          Kommentér

          • 88charlie
            OR-7* Stabssersjant
            Mestersersjant plan
            Veteran
            • 2014
            • 4646

            #35
            Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

            Opprinnelig skrevet av loke2
            Kanskje vi burde spurt finnene om hvordan det kan gjøres, de har jo 5X så mange Leo som Norge, men halvparten av det norske forsvarsbudsjettet.
            Kan jo begynne med at de knapt har en havgående marine i forhold til Norge. Mye småbåter men ingen store kystvakter, ingen "korvetter", ingen ubåter. Riktignok kommer det ifølge wikipedia 4 nye patruljebåter og de får et budsjett på 1.2 Mrd Euro som inkluderer 35 års drift
            Artillery is the God of War

            Kommentér

            • loke2
              OR-4 Korporal
              Veteran
              • 2008
              • 784

              #36
              Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

              Opprinnelig skrevet av 88charlie
              Kan jo begynne med at de knapt har en havgående marine i forhold til Norge. Mye småbåter men ingen store kystvakter, ingen "korvetter", ingen ubåter. Riktignok kommer det ifølge wikipedia 4 nye patruljebåter og de får et budsjett på 1.2 Mrd Euro som inkluderer 35 års drift
              Når har jo også Norge knapt en havgående marine... 1-2 fregatter som seiler, og sannsynligvis det samme antall ubåter. Finland behøver naturligvis ikke noe havgående marine (i motsetning til Norge) Deres Hamina-klasse er bedre tilpasset Finlands krav til en marine, enn våre Skjold; noe kortere rekkevidde enn Skjold, men til gjengjeld har de bedre luftvern, de kan kikke etter ubåter, og også angripe de. Hvis vi kan kalle Skjold for "kystkorvetter" så ser jeg ikke så mange grunner til at ikke Finland kan kalle Hamina for "kystkorvetter"...



              Selvfølgelig så har Norge en noe større marine. Men jeg tror nok at selv om du tar hensyn til det så vil man nok se at finnene fortsatt er betydelig mer kostnads-effektive.

              Kommentér

              • 88charlie
                OR-7* Stabssersjant
                Mestersersjant plan
                Veteran
                • 2014
                • 4646

                #37
                Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                Selv om få båter seiler så kostet det litt å kjøpe de inn da.

                Når det er sagt så ville også jeg satset mine penger på at finnene er mer kostnadseffektive til syvende og sist.




                Sent from my iPhone using Tapatalk
                Artillery is the God of War

                Kommentér

                • loke2
                  OR-4 Korporal
                  Veteran
                  • 2008
                  • 784

                  #38
                  Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                  Opprinnelig skrevet av 88charlie
                  Selv om få båter seiler så kostet det litt å kjøpe de inn da.

                  Når det er sagt så ville også jeg satset mine penger på at finnene er mer kostnadseffektive til syvende og sist.
                  Vel, det at vi har 5 fregatter men klarer knapt å seile 2 på samme tid viser kanskje hvor store problemer vi har... forhåpentligvis er det sol bak skyene og lys i tunnelen.

                  Kommentér

                  • Din_Laban
                    OR-5+ Sersjant 1.klasse
                    Veteran
                    • 2009
                    • 3006

                    #39
                    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                    Opprinnelig skrevet av AGR416
                    Ok, bare for å avklare litt her.

                    Jeg er utdannet og sertifisert våpentekniker på AR platformen, treningen ble gjennomført av en av produsent som har/har hatt M16/M4 kontrakt til det amerikanske forsvaret. Det er med bakgrunn i dette jeg uttaler meg.

                    1. 3000 skudd er spesifisert anbefalt bytteintervall for sluttstykkehodet på en M16/M4, ved tung tjenestebruk. Ikke noen andre deler på sluttstykkehodet, eller del av våpenet. Estimert levetid på et sluttsykkehode er ca. 10000 skudd normal bruk, 20000 ved lett bruk.

                    Det er vanskelig å angi nøyaktig, da det er mange variabler som spiller inn. Hvor intens ildgivning, over hvor lang tid osv.

                    2. C158 er det TDP'en sier. Å følge TDP'en er et krav for amerikanske myndigheter. I så måte er andre legeringer helt irrelevant. Hva som kunne vært brukt i en hypotetisk anskaffelse i Norge ville vært avhengig av hvilke krav som stilles, og standarder som skal etterleves.

                    Hvis disse andre legeringene er så bra, hvorfor har ikke TDP'en blitt endret?

                    De fleste high-end AR rifler som finnes på markedet, med avvik fra TDP'en som kan sies å være mye bedre, er typ KAC. Prisen er deretter, ikke langt unna HK.

                    3. Forskjellen på lengde på gassrøret påvirker ikke temperaturen på gassen som ledes inn i sluttstykket via røret - det påvirker kammertrykket. Jo kortere gassystem (og løp), jo større slitasje på deler og kraftigere "pressure peak", som igjen påvirker opplevelsen av rekyl.

                    Klarer ikke å se hvordan temperaturen endrer seg nevneverdig, all den tid avfyringsprosessens 8 faser tar særdeles kort tid.

                    4. Der er ikke noen gummipakning rundt utdragerfjæra på en rifle bygget etter TDP'en. Slitte gassringer testes gjennom en relativt enkel test, og har ikke noe med den anbefalte bytteintervallen på sluttstykkehodet å gjøre.
                    Mye bra info her. Har du forresten kjennskap til hvilket materiale HK bruker i sitt sluttstykkehode, og eventuelt levetid?

                    Angående bruk, skal jeg ikke bestride opplæringen din, men jeg kjenner til at bruk av lyddemper på karabin gassrør-lengde nærmest fordobler slitasjen på sluttstykkehodet. Jeg må innrømme at jeg blingset på det er kammertrykk, ikke varme som påvirker slitasjen på sluttstykkehodet.

                    Utover det så er det riktig at gassrør-lengde også påvirker slitasjen, og det er forskjeller mellom karabin-, mid- og rifle-lengde som så langt jeg vet, påvirker levetiden. Stikkordet er jo kortere gassrør, dess større slitasje.

                    Amerikanernes erfaringer kimser jeg ikke av, men så langt jeg klarer å få et noenlunde godt innblikk i hvordan M4/M16 brukes i ildstrid, har jeg forstått det slik at sluttstykker som ryker i strid, gjerne gjør det når det er intens ildgivning over lengre tid der det rapes av gårde ganske mye ammo, noe våpenet i utgangspunkt ikke er laget for. Til det har man Minimi/M249, M240 osv.

                    jeg skal ikke påberope meg å vite hvordan amerikanerne bruker/misbruker M4/M16, men synes å ha fått med meg hva som ligger i bunnen av den såkalte M4-kontroversen, som synes å være en blanding av vedlikehold og intens ildgivning der store mengder ammo brukes over et kortere tidsrom der såkalt "catastrofic failure" inntreffer - sluttstykkehodet ryker. Det har pågått, og pågår fortsatt et forbedringsprogram for å utbedre problemene, og det er forbedringer på området.

                    Hvorfor ikke M16/M4's technical data package er blitt endret? Det er liten tvil om at det finnes legeringer som overgår Carpenter-158 i hardhet, slik jeg eksempelvis viser til med AISI 9310 som er +/-8% sterkere og AerMet legeringer som er ca. 2,5 ganger sterkere. Forhold som påvirker legeringene er knyttet opp til materialkvalitet, herding osv. Det har siden TDP'en kom vært en utvikling av nyere materialer som vil fortsette også i fremtiden.

                    Colt eier rettighetene til designet helt frem til 2037, og det er et stykke frem i tid. Imidlertid har det amerikanske forsvaret siden 2009 hatt rettigheten til å bestille M4 hos andre leverandører, medfører at disse må betale royalty på 5% til Coltog i tillegg ødelegge TDP'en ved produksjons slutt. Jeg er egentlig litt overrasket over at andre produsenter ikke prøver å forbedre designet med f.eks. andre materialer i sluttstykkehodet, men kan igjen ha med å gjøre at TDP'en ikke tillater det uten at jeg vet det sikkert.

                    Det kan være flere momenter inne i bildet her, men jeg vet at Colt økte prisen på M4 fra $512 pr. enhet i 1999, til $1,221 i 2010. Det har vært mye bråk i forbindelse med prispolitikken til Colt. Om prisen stod i forhold til innovasjon, forbedringer osv. er uklart.
                    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                    Kommentér

                    • AGR416
                      OR-6 Oversersjant

                      Veteran
                      • 2013
                      • 3683

                      #40
                      Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                      HK får materialer til sluttstykkehodet (blant annet) fra en fransk stålleverandør. HK garanterer deler til 10000 skudd - feil før det blir reparert/erstattet uten kostnad. Ifølge han som var HI for HK416 og øvrige håndvåpen hos BTV, så var det relativt lite erstatning av deler på Norske HK416 - jeg husker ikke hvor mye jeg skjøt med min ila 5 år - kanskje 15000 skudd, og eneste jeg byttet var gasstempel, fordi teknikeren på kvartalsvis mente at ringene var litt slitt.

                      Jepp, lyddemper vil også føre til høyere trykk, som igjen påvirker levetiden på deler.

                      De delene som slites mest er utdragere og utdragerfjærer. Rekylfjæra er anbefalt byttet etter 5000 skudd, men testen er å måle lengden på den, for å sjekke om den er innenfor.

                      Problemet med sluttstykkehodet er at man ikke så lett kan se stressbrudd i godset, for på den måten bytte det. Låseklakken ryker, eller så knekker det i to ved kambolt hullet.

                      Grunnen til at TDP'en ikke er endret er fordi amerikanske myndigheter har Mil-Spec'er og TM'er som er basert på denne. Det vil kreve mye testing og øvrig jobb for å oppdatere alt dette.
                      It's not about surviving, it's about winning.

                      Kommentér

                      • lukman

                        Veteran
                        RESERVEBEFAL
                        • 2005
                        • 6251

                        #41
                        Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                        Opprinnelig skrevet av 88charlie
                        Kan jo begynne med at de knapt har en havgående marine i forhold til Norge. Mye småbåter men ingen store kystvakter, ingen "korvetter", ingen ubåter. Riktignok kommer det ifølge wikipedia 4 nye patruljebåter og de får et budsjett på 1.2 Mrd Euro som inkluderer 35 års drift
                        "Since men live upon the land and not upon the sea, great issues between nations at war have always been decided—except in the rarest cases—either by what your army can do against your enemy’s territory and national life or else by the fear of what the fleet makes it possible for your army to do."

                        Sitat fra den kanskje mest klassiske boken om sjømilitær strategi av Corbett. Finns som fulltekst på nett.



                        Landmakt er for oss det primære.
                        Minsk, det nye Utopia

                        Kommentér

                        • gringo
                          OR-6 Oversersjant
                          Veteran
                          • 2006
                          • 1299

                          #42
                          Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                          En annen forskjell mellom det Finske og Norske forsvaret er at Finnland etter krigen ikke hadde anledning til å ha styrker av tilsvarende type som det norske Heimevernet. Paristraktaten fra 1947 påla Finnland en rekke begrensinger. I 1990 anså finnene begrensingene i 1947 for avleggs, og i 2007 opprettet de styrker av type heimevern (på svensk Landskapstrupperna og finnsk Maakuntajoukot).

                          Det hører med til historien at det finske heimevernet (skyddskår) som eksisterte fram til 1944 var det som ble kalt hvitegardister. Hvitegardistene kjempet mot de røde (kommunistene) og seiret i den finske borgerkrigen i 1918. Organisasjonen ble forbudt av Sovjetunionen og de betraktet organisasjonen som en facistorganisasjon.

                          Etter at finnene gikk bort fra paristraktaten ble det også opprettet en frivillig organisasjon med det for oss nordmenn selvforklarende navnet: Maanpuolustuskoulutusyhdistys. (Hadde det ikke vært for copy og paste hadde jeg aldri klart å skrive navnet) Organisasjonens formål er å drive supplerende opplæring i militære og forsvarsrelaterte oppgaver. Et slags NROF, men med bredere kundegruppe (befolkningen) og spisset mot trening og opplæring. NROF burde la seg inspirere av denne organisasjonen, men her i landet er vi vel for fintfølende til å drive militær opplæring utenom forsvaret.

                          Maanpuolustuskoulutusyhdistys MPK on maan kattavin kokonaisturvallisuuden kouluttaja.
                          Si vis pacem, para bellum

                          Kommentér

                          • Din_Laban
                            OR-5+ Sersjant 1.klasse
                            Veteran
                            • 2009
                            • 3006

                            #43
                            Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                            Opprinnelig skrevet av AGR416
                            HK får materialer til sluttstykkehodet (blant annet) fra en fransk stålleverandør. HK garanterer deler til 10000 skudd - feil før det blir reparert/erstattet uten kostnad. Ifølge han som var HI for HK416 og øvrige håndvåpen hos BTV, så var det relativt lite erstatning av deler på Norske HK416 - jeg husker ikke hvor mye jeg skjøt med min ila 5 år - kanskje 15000 skudd, og eneste jeg byttet var gasstempel, fordi teknikeren på kvartalsvis mente at ringene var litt slitt.

                            Jepp, lyddemper vil også føre til høyere trykk, som igjen påvirker levetiden på deler.

                            De delene som slites mest er utdragere og utdragerfjærer. Rekylfjæra er anbefalt byttet etter 5000 skudd, men testen er å måle lengden på den, for å sjekke om den er innenfor.

                            Problemet med sluttstykkehodet er at man ikke så lett kan se stressbrudd i godset, for på den måten bytte det. Låseklakken ryker, eller så knekker det i to ved kambolt hullet.

                            Grunnen til at TDP'en ikke er endret er fordi amerikanske myndigheter har Mil-Spec'er og TM'er som er basert på denne. Det vil kreve mye testing og øvrig jobb for å oppdatere alt dette.
                            Det er vel framover nå vi får se slitasjen på HK, og om sluttstykkehodene holder. Min HK var ny for 6 år siden, jeg regner med at all skytingen min bør ligge +/- 10000 og jeg har ikke hatt noen problemer så langt. Ingenting så langt er byttet på våpenet annet enn det som ble gjort i forbindelse med gassblokka. Det skytes dog lite full-automat.

                            Rekylfjær anbefales byttet rundt 5000 skudd på de fleste AR-rifler så langt jeg vet. Utdragerfjærer, utstøterfjærer er generelt det som ryker først (ca. 3000-3500 skudd) nest etter sluttstykkehoderingene (ca. 1200 skudd) ved hard bruk. Mao. er det særlige grunner til at man skal ha ilddisiplin.

                            Men ble litt overrasket over å høre at instruktøren fra USA sa at 3000 skudd, og ikke 5000 skudd er grensa for når sluttstykkehodet ved hard bruk anbefales byttet - men det kan jo ha sammenheng med det jeg nevner over.

                            KAC ryktes å benytte seg av AerMet legering i sine sluttstykkehoder, uten at jeg vet det sikkert. Sluttstykkehodene er vesentlig annerledes konstruert: låseklakkene har en annerledes utforming og medfører at den ikke er kompatibel med låsestykket på AR-15 generelt, styrebolten er mindre, som reduserer sjansen for brudd i sluttstykkehodet. Den har også en kraftigere ekstraktor med doble fjærer mm.

                            Uansett viser dette at AR-15 systemet videreutvikles, og er lett å oppgradere pga. modulariteten. Av og til lurer jeg på hvorfor man valgte et så kort gassrør som man gjorde med M4 og 14,5" pipe, ettersom man kunne ha brukt 16" pipe og mid-lengde gassrør og derved spart systemet for litt slitasje. Men akkurat det skal jeg ikke legge meg borti.
                            Attached Files
                            Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                            Kommentér

                            • Din_Laban
                              OR-5+ Sersjant 1.klasse
                              Veteran
                              • 2009
                              • 3006

                              #44
                              Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                              Opprinnelig skrevet av gringo
                              En annen forskjell mellom det Finske og Norske forsvaret er at Finnland etter krigen ikke hadde anledning til å ha styrker av tilsvarende type som det norske Heimevernet. Paristraktaten fra 1947 påla Finnland en rekke begrensinger. I 1990 anså finnene begrensingene i 1947 for avleggs, og i 2007 opprettet de styrker av type heimevern (på svensk Landskapstrupperna og finnsk Maakuntajoukot).

                              Det hører med til historien at det finske heimevernet (skyddskår) som eksisterte fram til 1944 var det som ble kalt hvitegardister. Hvitegardistene kjempet mot de røde (kommunistene) og seiret i den finske borgerkrigen i 1918. Organisasjonen ble forbudt av Sovjetunionen og de betraktet organisasjonen som en facistorganisasjon.

                              Etter at finnene gikk bort fra paristraktaten ble det også opprettet en frivillig organisasjon med det for oss nordmenn selvforklarende navnet: Maanpuolustuskoulutusyhdistys. (Hadde det ikke vært for copy og paste hadde jeg aldri klart å skrive navnet) Organisasjonens formål er å drive supplerende opplæring i militære og forsvarsrelaterte oppgaver. Et slags NROF, men med bredere kundegruppe (befolkningen) og spisset mot trening og opplæring. NROF burde la seg inspirere av denne organisasjonen, men her i landet er vi vel for fintfølende til å drive militær opplæring utenom forsvaret.

                              http://www.mpk.fi/
                              Maanpuolustuskoulutusyhdistys:

                              Maanpuolustus=forsvaret
                              koulutysyhdistys=opplærinsforbund

                              Ordet tilsvarer på norsk: Forsvarets Opplærinsforbund

                              Det er en frivillig forening som gir militær opplæring, men er en statlig organisasjon som til og med har egen Facebook-side. Fungerer omtrent nesten på samme måte som skytterlagene og NROF gjør hos oss. Men de arrangerer også kurser i førstehjelp, evakuering, organisering av bomberom, mv i tilfelle krig.
                              Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                              Kommentér

                              • gringo
                                OR-6 Oversersjant
                                Veteran
                                • 2006
                                • 1299

                                #45
                                Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                Opprinnelig skrevet av Din_Laban
                                Maanpuolustuskoulutusyhdistys:

                                Maanpuolustus=forsvaret
                                koulutysyhdistys=opplærinsforbund

                                Ordet tilsvarer på norsk: Forsvarets Opplærinsforbund

                                Det er en frivillig forening som gir militær opplæring, men er en statlig organisasjon som til og med har egen Facebook-side. Fungerer omtrent nesten på samme måte som skytterlagene og NROF gjør hos oss. Men de arrangerer også kurser i førstehjelp, evakuering, organisering av bomberom, mv i tilfelle krig.
                                Det er mange morsomme og vanskelige ord på finsk, og Google translate fungerer dårlig når du prøver å oversette til norsk. Foreningen har også et svensk, om enn litt mer kjedelig navn: Försvarsutbildningsföreningen. På hjemmesidene til foreningen står det at den er offentligrettslig og ledes av forsvarsministeriet. http://www.mpk.fi/Default.aspx?tabid=393 I følge engelsk wikipedia regnes den som en frivillig organisasjon, og har som medlemmer en rekke NGO's som har forsvarssaken som formål, bla div reservistforeninger https://en.wikipedia.org/wiki/Nation...ion_of_Finland

                                Det virker som om forsvarssaken har et atskillig større fundament i befolkningen i Finland enn den har i Norge. Hva med å søke asyl i Finland (forsvarspolitisk flyktning)?
                                Si vis pacem, para bellum

                                Kommentér

                                • Sofakriger
                                  OR-7 Stabssersjant

                                  Sponsor
                                  Veteran
                                  • 2005
                                  • 24409

                                  #46
                                  Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                  Vel, hadde staten og frivillige organisasjoner fyrt opp noe tilsvarende her hadde sikkert mange nå passive reservister stilt opp. En utfordring med slike ting må jo være at en del folk som er sikkerhetsmessig ikke akseptable søker seg til slikt?

                                  Edit: hos oss hadde et godt navn vært "Totalforsvarsskolen".
                                  "Gjør Ret, Frygt Intet"

                                  Kommentér

                                  • gringo
                                    OR-6 Oversersjant
                                    Veteran
                                    • 2006
                                    • 1299

                                    #47
                                    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                    Opprinnelig skrevet av Sofakriger
                                    Vel, hadde staten og frivillige organisasjoner fyrt opp noe tilsvarende her hadde sikkert mange nå passive reservister stilt opp. En utfordring med slike ting må jo være at en del folk som er sikkerhetsmessig ikke akseptable søker seg til slikt?

                                    Edit: hos oss hadde et godt navn vært "Totalforsvarsskolen".
                                    Tror vi har et udekket behov her til lands som kan løses med en slik organisasjon. Reservistene tilhører i hovedsak HV. I dag skal opplæringsbehovet dekkes av HVs egen organisasjon, og kursene er for det meste meritterende i forhold til stilling eller tiltenkt stilling og av en til to ukers varighet. Hva med NK tropp som synes han begynner å bli rusten i førstehjelp, og sist hadde førstehjelp på et avansert nivå da han tjenestegjorde i intops i 93, og etter den tid bare surret enkeltmannspakker og pustet annadukka i fjeset? Vedkommende innser at det har skjedd en del på førsthjelpsområdet siden den gang, men for å få kursing i førstehjelp utover dette må han konvertere til sanitetsbefal. Et annet eksempel er lagføreren som begynner å føle rusten i grunnleggende stridsteknikk og som ikke har lyst til å ta lagførerkurset om igjen, eller troppsjefen som skal lede skyting med MP7, uten at vedkommende må melde seg på 14 dagers instruktørkurs på Dombås. En "Försvarsutbildningsförening" vil kunne tilrettelegge kortere helgekurs og nyttiggjøre seg av frivillige instruktører uten de helt store kostnadene.

                                    For min del ville jeg nok vurdert å bruke en helg på f.eks. militært førstehjelpskurs på et litt høyere nivå om det var mulighet for det.
                                    Si vis pacem, para bellum

                                    Kommentér

                                    • AGR416
                                      OR-6 Oversersjant

                                      Veteran
                                      • 2013
                                      • 3683

                                      #48
                                      Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                      Din_Laban::

                                      Det er vel framover nå vi får se slitasjen på HK, og om sluttstykkehodene holder.
                                      Chris Costa har vært i Polen og drevet undervisning for noen polske karer som har HK416 utlevert. De opplevde brekkasje på to sluttstykkehoder der, estimert antall skudd på de var 25k.

                                      Et bilde fra Kyle Defoor på Instagram - han anbefaler seneste å bytte ved 6k, om mulig ved 5k.

                                      Welcome back to Instagram. Sign in to check out what your friends, family & interests have been capturing & sharing around the world.
                                      It's not about surviving, it's about winning.

                                      Kommentér

                                      • Din_Laban
                                        OR-5+ Sersjant 1.klasse
                                        Veteran
                                        • 2009
                                        • 3006

                                        #49
                                        Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                        Det virker som at KAC kanskje er inne på noe, men jeg undres om selve låseklakkene er noe som skulle vært endret. Det vil kanskje være vanskelig med tanke på rotasjonen som skal til. Det jeg tenker på er færre klakker, men kraftigere.
                                        Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

                                        Kommentér

                                        • Ulvefører
                                          Veteran
                                          RESERVIST
                                          • 2013
                                          • 51

                                          #50
                                          Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                          Opprinnelig skrevet av endrelunde
                                          Tviler ikke på at mange har lurt på det også i Sverige, men det blir ofte en kunstig debatt. Fremstillingen blir litt som sammenligning av bilkort, der overordnede tall sammenlignes uten noe hensyn til trussel, terreng, politiske krav og økonomi. En sammenligning gjort på denne måten blir helt meningsløs. Det er sant at det ofte blir landmakten som kuttes i denne sammenheng, da den for å være effektiv i et moderne scenario og for å ha den nødvendige fleksibiliteten til å møte de politiske forventningene blir svært kostbar å utstyre og drifte. Selv da vi på 80-tallet brukte rundt 3% av BNP på Forsvaret evnet vi ikke å utstyre mer enn deler av Hæren med tilstrekkelig utstyr til å gjøre dem effektive i datidens stridsmiljø - langt mindre i møte med fremtidens trusler.
                                          Ja, "papir sammenligninger" blir ofte litt feil. Irak krigen (både 1 og 2) viste vel det. På papiret skulle det jo være jevne lag, men nærmere 4000 Irakiske tanks gikk tapt i -91. Til sammenligning så mistet de allierte 28 !
                                          Så å sette opp en mot en er nok ikke helt relevant.

                                          Når det er sagt, vi har redusert "volum" i hæren for mye etter min mening. Mobilt lett utstyrt infanteri enheter burde vi hatt råd til flere av. I vårt terreng tror jeg ikke man skal undervurdere hva en håndfull med bombekastere kan klare. Artilleriet er vel det som har skadet og drept flest soldater i krig de siste 200 årene, om jeg ikke tar helt feil. Så lette mobile infanteri enheter som kan mobiliseres raskt burde vi ha plass til.

                                          Det som ikke kan mobiliseres de første 24 timene, har vel heller ikke så mye verdi i et 9. april scenario.
                                          Et annet spørsmål er hva ville vært et tilstrekkelig volum i vår hær struktur ? Selv mener jeg at vi burde kunne mobilisere ca 1 % av befolkningen innen 24+ timer. (stående styrker, HV, mobiliserbare og eventuelle Politi reserve (er vel nedlagt nå ?) ) Det ville utgjøre ca. 50.000+mann. Skulle vi selv holde egen teig til hjelpen kommer (2-3++ uker) så må man jo også ha reserver. Da burde vel reservene vært omtrent like mange mann. Så totalt ca 100.000+ mann + det en har av stående styrker. Det er vel omtrent 1/3 av det som vi hadde på slutten av den kalde krigen, men er ikke det også et tall som er rimelig nærme fasit hvis en skal snakke om å ha en hær med "tilstrekkelig" volum ?

                                          Siste spørsmål blir vel, hvis forsvars budsjettet hadde vært ca 2 % av BNP, ville en slik struktur vært realistisk innenfor budsjett ? Det er vel et slik spørsmål jeg leser mellom linjene i aftenposten sin artikkel.

                                          Kommentér

                                          • hvlt
                                            OF-2 Kaptein
                                            Planoff. (S-5)

                                            Sponsor
                                            Veteran
                                            • 2006
                                            • 22401

                                            #51
                                            Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                            Det er alltid en mellomting. Man redder seg ikke ut av grøften ved å kjøre bilen over i motsatt grøft. Og kvantitet er en kvalitet i seg selv, innenfor visse grenser. En hær bestående av verdens best trente og best utstyrte geværlag får ikke til så mye. På den annen side, alt som var av norske militære eksperter (fra Forsvarets Stabsskole) sa på TV før Desert Storm at vi måtte regne med flere tusen døde allierte soldater, og resultatet ble i underkant av 200. At Gulfkrigen i 1991 skulle bli så asymmetrisk i tapstall tror jeg nesten ingen, selv ikke oppdaterte militære eksperter hadde regnet med.
                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
                                            Moderator

                                            Kommentér

                                            • lukman

                                              Veteran
                                              RESERVEBEFAL
                                              • 2005
                                              • 6251

                                              #52
                                              Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                              Ad 1991, den typen av asymmetriske utfall har vi sett så lenge som mennesket har drevet med krig. Er oftest sekundært til flere faktorer. Tras at Hannibal hadde noen flotte suksesser med elefanter, så ble ikke elefanter normgivende.

                                              SKILLE

                                              Beredskap
                                              Utdanning
                                              Material
                                              Pågående operasjoner

                                              Beredskap, det er det elementet som man kan modifisere med kortest varsel innenfor totalkapasiteten. Det er også den del som har kortest effekt. Det vil si at dette er en driftskostnad, og ikke en investering. Analogt med dette vil en satsning på beredskap gå på bokostnad av investeringer. Hvis vi snakket beredskap for umiddelbar innsats, da vil også stående profesjonelle styrker, kun kunne gi en relativ lav ytelse.

                                              Utdanning. Dette er en investering. Kost-nytte effekten av en slik investering vil forenklet kunne beskrives ved under.



                                              Denne kurven gjelder for mye kompleks læring. Det vil være en periode med rask læring, der investering i utdanning gir mest effekt. Det er vært å merke seg at utdanning blir mindre kostnadseffektiv etter denne perioden.

                                              Material, det vil være både driftskostnad og investering. Viktige aspekter vil være:
                                              -Effekt på stridsevne
                                              -Behov for langsiktighet
                                              -Mulighet til anskaffelse utenfra i krise og krig
                                              F-35 prosjektet er et eksempel på en investering som vil ha stor effekt på stridsevne, der det er behov for langsiktighet, og det er stor risiko for at vi ikke kan "plutselig" anskaffe gode kampfly ved krise eller krig.

                                              Norge og Finland ser ut til å ha gjort til dels svært forskjellige valg når det gjelder elementene ovenfor.
                                              Minsk, det nye Utopia

                                              Kommentér

                                              • Ulvefører
                                                Veteran
                                                RESERVIST
                                                • 2013
                                                • 51

                                                #53
                                                Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                Opprinnelig skrevet av hvlt
                                                Det er alltid en mellomting. Man redder seg ikke ut av grøften ved å kjøre bilen over i motsatt grøft. Og kvantitet er en kvalitet i seg selv, innenfor visse grenser. En hær bestående av verdens best trente og best utstyrte geværlag får ikke til så mye. På den annen side, alt som var av norske militære eksperter (fra Forsvarets Stabsskole) sa på TV før Desert Storm at vi måtte regne med flere tusen døde allierte soldater, og resultatet ble i underkant av 200. At Gulfkrigen i 1991 skulle bli så asymmetrisk i tapstall tror jeg nesten ingen, selv ikke oppdaterte militære eksperter hadde regnet med.

                                                Ja, men det er slike erfaringer i historien som jeg mener kan gjøre "papir" sammenligninger vanskelige. Før vinterkrigen i Finland i 1939, så var nok mange sikre på at Sovjetunionen ville tatt hele landet. Slike erfaringer viser jo også hva som er mulig. I 1991 tok vel USA i bruk et "nytt" våpen, som vi i dag kaller EMP (eller HEMP ?). Nye våpen som blir tatt i bruk, gjør det vel også vanskeligere å "spå" om fremtiden. Mitt tidligere spørsmål var vel litt upresist. Jeg hadde i bakhode det som vår forsvarsminister sa for en tid tilbake. At vi har noe for lite "volum" i de Norske Styrker. Det logiske spørsmålet blir jo da, hva er "tilstrekkelig". Et presist svar vil jo være et svar som er unntatt offentligheten vil jeg anta. Likevel, en lurer jo litt.

                                                Slik jeg har lest historien fra de ulike verdenskriger og tidligere på 1800 tallet, så var de store krigene preget av at ny teknologi hadde gjort det mulig å utvikle nye våpen. Dette gav muligheter som få eller ingen hadde sett i årene før krigen. Slik sett, så er jo Afghanistan 2001 et godt eksempel. Noen hundre elite soldater, støttet av FAC og luftmakt tok hele landet på kort tid. En må jo lure litt, kunne noe slikt skjedd i Norge ?
                                                I lys av dette, så ser en vel at når det er snakk om å ha et "større volum" i den Norske Hæren, så er nok ikke det et enkelt spørsmål besvare.

                                                Kommentér

                                                • hvlt
                                                  OF-2 Kaptein
                                                  Planoff. (S-5)

                                                  Sponsor
                                                  Veteran
                                                  • 2006
                                                  • 22401

                                                  #54
                                                  Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                  Man hadde jo betydelige styrker på bakken i form av den afghanske Nord-Alliansen som utførte det meste av krigføringen på bakken (med støtte og hjelp med ledelse og koordinering av amerikanske spesialstyrker).
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
                                                  Moderator

                                                  Kommentér

                                                  • orcbuster
                                                    OR-6 Oversersjant
                                                    Veteran
                                                    • 2013
                                                    • 2241

                                                    #55
                                                    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                    Nå vil jeg da påstå at trenings, og til en viss grad materiellmessig mtp generell kvalitet såvel som kvantitet er vi underlegne den mest aktuelle konvensjonelle motstanderen (Russland) om vi tar utgangspunkt i desert storm scenarioet, det er altså vi som er irakerne i denne sammenligningen.

                                                    Nå skal det sies at under desert storm var det ikke bare materiellmessige og treningsmessige forhold som var relevante men at terrenget og klimaet til de grader forsterket de ulempene som Irakerne hadde (flatt terreng under vanskelige siktforhold som ga en enorm fordel til de som var best på manøverkrigføring og hadde best observasjonsmuligheter mtp utstyr og kompetanse såfremt våpenrekkevidde. I Norge er de sistnevnte faktorene stikk motsatt, fordelene er der fortsatt med de teller mindre. Det er ikke bare å buse gjennom flatt terreng milevis i bredden der engasjementavstanden I praksis er maksrekkevidden til våpenet ditt mesteparten av tiden hvor fienden ikke er i stand til å se deg.

                                                    Når det er sagt så har jeg liten tro på at hverken luft eller sjø kommer til å være avgjørende i en strid i Norge av den enkle grunn at ingen av dem vil være i stand til å få ett herredømme over sine respektive områder raskt nok eller avgjørende nok til å spille noen større rolle i den innledende avgjørende fasen (I praksis den første uken, muligens de første dagene). For om det skjer så vil det skje så fort at det militære spørsmålet i praksis vil være avgjort innen meget kort tid den ene veien eller den andre. Det beste de kan håpe på er at fienden ikke får ett eget herredømme i lufta eller på sjøen i denne fasen.

                                                    Det er landkreftene tilgjengelig som til syvende og sist vil være avgjørende. Og jeg er av den mening om at om vi skal være avhengige av HV som i praksis er en reaksjonær støttestyrke opprettet for å avlaste hovedstyrkene uten kapasitet til å gjenomføre større koordinerte oprasjoner på egenhånd som hovedstridsgruppe, så står vi i praksis uten evne til å bite fra oss med noe annet enn spredt tynt symbolsk lokal motstand som ikke i stor nok grad vil være i stand til å engang nevneverdig sinke en motstander.

                                                    Jeg er ikke kapabel til å komme med en avgjørelse på hvilke prioriteter vi bør ta anskaffelsesmessig og mannskapsmessig i hæren eller forsvarsmessig generelt for å fikse dette men jeg er i hvertfall i stand til å se hovedproblemet.

                                                    Kommentér

                                                    • Kdo_Under
                                                      OR-7 Stabssersjant

                                                      Veteran
                                                      • 2007
                                                      • 11510

                                                      #56
                                                      Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                      Opprinnelig skrevet av lukman

                                                      Material, det vil være både driftskostnad og investering. Viktige aspekter vil være:
                                                      -Effekt på stridsevne
                                                      -Behov for langsiktighet
                                                      -Mulighet til anskaffelse utenfra i krise og krig
                                                      F-35 prosjektet er et eksempel på en investering som vil ha stor effekt på stridsevne, der det er behov for langsiktighet, og det er stor risiko for at vi ikke kan "plutselig" anskaffe gode kampfly ved krise eller krig.

                                                      Norge og Finland ser ut til å ha gjort til dels svært forskjellige valg når det gjelder elementene ovenfor.
                                                      Jeg er stort sett enig med deg angående det jeg ikke siterer.

                                                      Finland har i dag en hær som er langt større og på målbare kapasiteter er de kvalitativt bedre enn oss med noen få unntak hvor de er like gode som oss.

                                                      Finlands Luftforsvar er også større enn det Norske, har kapasiteter vi ikke har, og er like gode på andre, i tillegg har de mer operativ dybde ved at de har en veibasert struktur og andrelinjefly i form av Hawk. Noe som høres dyrere ut enn det vi driver med,selv med P3 på lasset.
                                                      F/A-18 kjøpet er en helt klar paralell til Norsk kjøp av F-35.

                                                      Den Finske marinen er langt mer kystorientert, men har noe tilsvarende KJK som har kjølbrekkende missiller og ett antall som gjør avdelingen relevant.
                                                      De har like mange antiskipsmissiler på 250 tons fartøyer som oss

                                                      Faktisk er det slik at Finnene kan (Om det er politisk vilje til det i riksdagen), innen en uke stille en bataljonstridsgruppe som er mer slagkraftig enn alle andre europeiske land sine bataljonstridsgrupper.

                                                      Videre har Finland grensevaktene sine som ett værn mot moteordet asymetrisk trusssel.

                                                      Så til prisen av 5 anemiske fregatter, 4-6 utslitte Ubåter, 2 overvåkningsfartøyer, litt lett sammenrasket kystvakt og en liten gruppe maritime patruljefly skal vi godta at det norske forsvaret er så svakt.
                                                      Det er noe virkelig galt med våre prioriteringer.
                                                      Død ved Kølle!
                                                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                      Kommentér

                                                      • IR9
                                                        Veteran
                                                        RESERVIST
                                                        • 2015
                                                        • 18

                                                        #57
                                                        Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                        Et artig paradoks om man ser litt lett på det er at den finske marinen gjennom sine kystjegere ved moblisering faktisk har mer infanteri enn hva hele den norske hæren har.

                                                        Kommentér

                                                        • Rittmester
                                                          OF-2 Rittmester
                                                          Pers.off. (S-1)


                                                          Sponsor
                                                          Veteran
                                                          • 2006
                                                          • 31293

                                                          #58
                                                          Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                          'Artig'.
                                                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.
                                                          Moderator

                                                          Kommentér

                                                          • hvlt
                                                            OF-2 Kaptein
                                                            Planoff. (S-5)

                                                            Sponsor
                                                            Veteran
                                                            • 2006
                                                            • 22401

                                                            #59
                                                            Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                            Det var en opinionsmåling en gang på midten av 1990-tallet der man spurte finner hva de så som sin viktigste oppgave i livet. Et stort flertall av finske menn svarte at det var å forsvare Finlands frihet.
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.
                                                            Moderator

                                                            Kommentér

                                                            • loke2
                                                              OR-4 Korporal
                                                              Veteran
                                                              • 2008
                                                              • 784

                                                              #60
                                                              Sv: Finland/Norge - Aftenposten prøver seg på sammenligning

                                                              En oversikt over Finnenes oppgraderinger i det siste (av "Hanski" på svenske forum.soldf.com):

                                                              Lagstiftning

                                                              Laget om försvarsmakten har uppdaterats i 2016 i särskilt från beredskap synpunkt.

                                                              Laget om spaningstjänsten ska uppdateras i 2017 och t.ex. Riksdagen har haft omfattande diskussioner av laget.

                                                              Militära avtal

                                                              EU forskning centrum för hybrid krigföring ska placeras i Finland.

                                                              Finland har blivit medlem av EDA reservdelstjänsten.

                                                              Finland tecknade bilaterala militära samarbete avtal med USA och Storbritannien i 2016. Motsvarande avtal ska tecknas också med Tyskland. Det var kanske en tillfällighet, men på samma dag när man tecknade avtalet med USA, gjorde Ryssland två luftrums kränkningar! (Finska Hornet flygplaner var närvarande båda gångar, precis just som det ska vara).

                                                              Finland tecknade värdland avtal med NATO.

                                                              Beredskap

                                                              Försvarsmakten sände s.k. reservist brev med information av krigstidplacering till alla 900 000 finska människor, som har militär utbildning. Brevet noterade också utomlands, till exempel The Sun berättade att Finland har börjat preparationer för mobilisering.

                                                              Försvarsmaktens maximum krigstid styrka ska ökas med 50 000 soldater. Dessa ska sannolikt vara lokala trupper, som motsvarar lite svenska Hemvärnet.

                                                              En del av beväringstrupper ska i framtiden användas som speciella beredskapstrupper. Det ska vara kanske några tusen beväringar som ska ha några månat längre beväringstid och de ska ha väldigt tuffa beredskapskrav. Försvarsmakten gjorde preparationer i 2016 och aktivitetan ska starta redan från början av 2017.

                                                              Försvarsmakten ska också ha en annan beredskapstrupp med ungefär 500 soldater i 2017. Detaljer ännu saknas, men man har diskuterat att t.ex. EU beredskapstrupper kunde vara kärnan till denna trupp. Det är i alla fall säker, att den här truppen ska ha mera professionella soldater som t.ex. beredskapstrupper mannade med beväringar.

                                                              Försvarsmaktens budget för 2017 vill ha ungefär 38% av budgeten reserverat för krigsmaterial. Antalet har varit ganska lågt för några sista år (ca 25%).

                                                              Militära övningar

                                                              US trupper hade för första gången en militär övning i Finland. En mekaniserade kompani deltog i finsk pansarövning i Niinisalo.

                                                              Årets största militärövning genomfördes i Rovajärvi i november. Totalt det var ca 3500 soldater i övningen och det fanns också en artilleriradarenhet från Sverige.

                                                              Flygvapen

                                                              Alla 62 finska Hornet planer har nu haft MLU2 uppdatering. De kan nu t.ex. skjuta Sidewinder AIM-9X robotar och alla har uppdaterat förmågan för markstrid med Litening pod, JDAM, JSOW och JASSM.

                                                              Integration av JASSM roboten till finska Hornet F/A-18C pågar och första leveranser skulle börja i 2017. Den första leveransen ska innehålla några tiotals robotar.

                                                              Flygvapen har startat beredningar för att ersätta F/A-18 Hornet. Man sände Request for Information brev till amerikanska, franska, brittiska och svenska tillverkare. Första leveranser av nya planer ska börja på 2020-talet.

                                                              Man beslutade modernisera 7 mera Hawk planer med en ny digital cockpit. Totalt ska det vara 31 moderniserade Hawk planer.

                                                              Flygvapen testade första gången olika JDAM bomber på Rovajärvi skjutfält. Finland köpte första serien i 2013.

                                                              Gamla Valmet Vinka elementär tränare ska ersättas med Grob planer. Totalt ska det bli 28 Grob och leveranser började under året.

                                                              Marinen

                                                              Sista Katanpää klass minjaktfartyg, Purunpää, har levererats till marinen. Leveransen var over två år försenat på grund av t.ex. översvämningar på Italienska varvet.

                                                              Pansio minutläggare har fått en MLU uppdatering. Två andra fartyg ska få MLU i 2017-2018.
                                                              Finska marinen ska skaffa 4 st. nya korvetter. De kan användas också som minutläggare. Leveranserna ska ske i början av 2020-talet. Marinen gjorde pre-avtal med Raumo varvet för planering i oktober.

                                                              Jurmo klassen ska moderniseras inom några år.

                                                              Armén

                                                              Leveranser av Leopard 2A6 pågår. Totalt ska de bli 100 ex-holländska vagnar och de ska komma i bruk inom mekaniserade trupper. Äldre Leopard 2A4 med ungefär 100 vagnar ska delas till regionala trupper. Också Marksman luftvärnspjäs har fått Leopard som chassi.

                                                              GMLRS leveranser har börjat under året. Armén ska få två varianter: GMLRS AW och GMLRS Unitary.

                                                              På hösten där var en liten skandal när man uppfattade att Finland inte hade informerat OSCE av allt artilleri. Det saknade ca 1000 artilleripjäs av förra årets GEMI rapport. Totalt det finns över 1500 artilleripjäs, tunga granatkastare och MLRS inom försvarsmakten och man säger att det finska artilleriet är det kraftigaste i Väst Europa.

                                                              Leveranser av Bonus granater pågår. Första skarpa skjutningar gjorde på hösten på Rovajärvi skjutfältet.

                                                              Försvarsmakten ska köpa några tiotals koreanska K9 bandkanoner. Avtalet hinner inte bli färdigt i 2016, men hoppningsvis det ska tecknas i början av 2017.

                                                              Nytt signalsystem ska tas i bruk inom armén. Första leveranser skedde i 2016 och de ska fortsätta i 2017.

                                                              Infanteriminor ska ersättas med ett nytt fjärrstyrt system. Finland är med i Ottawa avtalet och det nya systemet skulle vara enligt avtalet, men det skulle också vara effektivt. Nya minor ska komma i 2017-2018.*

                                                              Finska firman Patria lanserade container baserat granatkastare system. Det innehåller en 120 mm Nemo granatkastare, operatörplatser, ammunition och kraftverk packad i standard 40’ sjöcontainer.

                                                              Stinger och NASAMS luftvärnsrobotar är nu i aktiv tjänst. Försvarsmakten har också planer att skaffa någon långdistans system och man har spekulerat att det kunde vara AMRAAM-ER eller även ESSM Block 2. Både robotar kan avfyras från NASAMS lavett.
                                                              Som ni ser, väldigt mycket pågår på tillfället i finska försvarsmakten!

                                                              Hälsningar från Finland,
                                                              Hanski
                                                              Dette minner meg litt om diverse "skoledebatter"; svært mange land sender faktisk folk til Finland for å lære av det finske skolesystemet, som av diverse årsaker er svært effektivt (og kostnadseffektivt).

                                                              Istedenfor å leie dyre konsulenter fra Mckinsey så burde vi leid en gjeng fra det finske forsvaret til å komme til Norge og gå gjennom hele organiseringen vår og kommer med forslag!

                                                              Jeg er klar over at det er viktige forskjeller, men når det gjelder å være konstnadseffektiv så er jeg helt bombesikker på at vi har svært mye å lære.
                                                              Last edited by loke2; DTG 281152 Dec 16, 11:52.

                                                              Kommentér

                                                              Googleannonse

                                                              Collapse

                                                              Forumstruktur

                                                              Collapse

                                                              Working...