Milforum - militrt diskusjonsforum. Forsvaret, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Hren, Marinen, Sjforsvaret, debatt, Geopolitikk



Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv
Side 2 av 2 FrsteFrste 12
Viser resultatene 41 til 60 av 60

Trd: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

  1. #41
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    buskerud
    Innlegg
    6.231
    Pondusfaktor
    27

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
    Kan jo begynne med at de knapt har en havgende marine i forhold til Norge. Mye smbter men ingen store kystvakter, ingen "korvetter", ingen ubter. Riktignok kommer det iflge wikipedia 4 nye patruljebter og de fr et budsjett p 1.2 Mrd Euro som inkluderer 35 rs drift
    "Since men live upon the land and not upon the sea, great issues between nations at war have always been decidedexcept in the rarest caseseither by what your army can do against your enemys territory and national life or else by the fear of what the fleet makes it possible for your army to do."

    Sitat fra den kanskje mest klassiske boken om sjmilitr strategi av Corbett. Finns som fulltekst p nett.

    http://www.gutenberg.org/files/15076...-h/15076-h.htm

    Landmakt er for oss det primre.
    Minsk, det nye Utopia

  2. #42
    Sersjant
    Ble medlem
    Feb 2006
    Innlegg
    383
    Pondusfaktor
    9

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    En annen forskjell mellom det Finske og Norske forsvaret er at Finnland etter krigen ikke hadde anledning til ha styrker av tilsvarende type som det norske Heimevernet. Paristraktaten fra 1947 pla Finnland en rekke begrensinger. I 1990 ans finnene begrensingene i 1947 for avleggs, og i 2007 opprettet de styrker av type heimevern (p svensk Landskapstrupperna og finnsk Maakuntajoukot).

    Det hrer med til historien at det finske heimevernet (skyddskr) som eksisterte fram til 1944 var det som ble kalt hvitegardister. Hvitegardistene kjempet mot de rde (kommunistene) og seiret i den finske borgerkrigen i 1918. Organisasjonen ble forbudt av Sovjetunionen og de betraktet organisasjonen som en facistorganisasjon.

    Etter at finnene gikk bort fra paristraktaten ble det ogs opprettet en frivillig organisasjon med det for oss nordmenn selvforklarende navnet: Maanpuolustuskoulutusyhdistys. (Hadde det ikke vrt for copy og paste hadde jeg aldri klart skrive navnet) Organisasjonens forml er drive supplerende opplring i militre og forsvarsrelaterte oppgaver. Et slags NROF, men med bredere kundegruppe (befolkningen) og spisset mot trening og opplring. NROF burde la seg inspirere av denne organisasjonen, men her i landet er vi vel for fintflende til drive militr opplring utenom forsvaret.

    http://www.mpk.fi/
    Si vis pacem, para bellum

  3. #43
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.368
    Pondusfaktor
    8

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av AGR416 Vis post
    HK fr materialer til sluttstykkehodet (blant annet) fra en fransk stlleverandr. HK garanterer deler til 10000 skudd - feil fr det blir reparert/erstattet uten kostnad. Iflge han som var HI for HK416 og vrige hndvpen hos BTV, s var det relativt lite erstatning av deler p Norske HK416 - jeg husker ikke hvor mye jeg skjt med min ila 5 r - kanskje 15000 skudd, og eneste jeg byttet var gasstempel, fordi teknikeren p kvartalsvis mente at ringene var litt slitt.

    Jepp, lyddemper vil ogs fre til hyere trykk, som igjen pvirker levetiden p deler.

    De delene som slites mest er utdragere og utdragerfjrer. Rekylfjra er anbefalt byttet etter 5000 skudd, men testen er mle lengden p den, for sjekke om den er innenfor.

    Problemet med sluttstykkehodet er at man ikke s lett kan se stressbrudd i godset, for p den mten bytte det. Lseklakken ryker, eller s knekker det i to ved kambolt hullet.

    Grunnen til at TDP'en ikke er endret er fordi amerikanske myndigheter har Mil-Spec'er og TM'er som er basert p denne. Det vil kreve mye testing og vrig jobb for oppdatere alt dette.
    Det er vel framover n vi fr se slitasjen p HK, og om sluttstykkehodene holder. Min HK var ny for 6 r siden, jeg regner med at all skytingen min br ligge +/- 10000 og jeg har ikke hatt noen problemer s langt. Ingenting s langt er byttet p vpenet annet enn det som ble gjort i forbindelse med gassblokka. Det skytes dog lite full-automat.

    Rekylfjr anbefales byttet rundt 5000 skudd p de fleste AR-rifler s langt jeg vet. Utdragerfjrer, utstterfjrer er generelt det som ryker frst (ca. 3000-3500 skudd) nest etter sluttstykkehoderingene (ca. 1200 skudd) ved hard bruk. Mao. er det srlige grunner til at man skal ha ilddisiplin.

    Men ble litt overrasket over hre at instruktren fra USA sa at 3000 skudd, og ikke 5000 skudd er grensa for nr sluttstykkehodet ved hard bruk anbefales byttet - men det kan jo ha sammenheng med det jeg nevner over.

    KAC ryktes benytte seg av AerMet legering i sine sluttstykkehoder, uten at jeg vet det sikkert. Sluttstykkehodene er vesentlig annerledes konstruert: lseklakkene har en annerledes utforming og medfrer at den ikke er kompatibel med lsestykket p AR-15 generelt, styrebolten er mindre, som reduserer sjansen for brudd i sluttstykkehodet. Den har ogs en kraftigere ekstraktor med doble fjrer mm.

    Uansett viser dette at AR-15 systemet videreutvikles, og er lett oppgradere pga. modulariteten. Av og til lurer jeg p hvorfor man valgte et s kort gassrr som man gjorde med M4 og 14,5" pipe, ettersom man kunne ha brukt 16" pipe og mid-lengde gassrr og derved spart systemet for litt slitasje. Men akkurat det skal jeg ikke legge meg borti.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  
    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

  4. #44
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.368
    Pondusfaktor
    8

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av gringo Vis post
    En annen forskjell mellom det Finske og Norske forsvaret er at Finnland etter krigen ikke hadde anledning til ha styrker av tilsvarende type som det norske Heimevernet. Paristraktaten fra 1947 pla Finnland en rekke begrensinger. I 1990 ans finnene begrensingene i 1947 for avleggs, og i 2007 opprettet de styrker av type heimevern (p svensk Landskapstrupperna og finnsk Maakuntajoukot).

    Det hrer med til historien at det finske heimevernet (skyddskr) som eksisterte fram til 1944 var det som ble kalt hvitegardister. Hvitegardistene kjempet mot de rde (kommunistene) og seiret i den finske borgerkrigen i 1918. Organisasjonen ble forbudt av Sovjetunionen og de betraktet organisasjonen som en facistorganisasjon.

    Etter at finnene gikk bort fra paristraktaten ble det ogs opprettet en frivillig organisasjon med det for oss nordmenn selvforklarende navnet: Maanpuolustuskoulutusyhdistys. (Hadde det ikke vrt for copy og paste hadde jeg aldri klart skrive navnet) Organisasjonens forml er drive supplerende opplring i militre og forsvarsrelaterte oppgaver. Et slags NROF, men med bredere kundegruppe (befolkningen) og spisset mot trening og opplring. NROF burde la seg inspirere av denne organisasjonen, men her i landet er vi vel for fintflende til drive militr opplring utenom forsvaret.

    http://www.mpk.fi/
    Maanpuolustuskoulutusyhdistys:

    Maanpuolustus=forsvaret
    koulutysyhdistys=opplrinsforbund

    Ordet tilsvarer p norsk: Forsvarets Opplrinsforbund

    Det er en frivillig forening som gir militr opplring, men er en statlig organisasjon som til og med har egen Facebook-side. Fungerer omtrent nesten p samme mte som skytterlagene og NROF gjr hos oss. Men de arrangerer ogs kurser i frstehjelp, evakuering, organisering av bomberom, mv i tilfelle krig.
    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

  5. #45
    Sersjant
    Ble medlem
    Feb 2006
    Innlegg
    383
    Pondusfaktor
    9

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av Din_Laban Vis post
    Maanpuolustuskoulutusyhdistys:

    Maanpuolustus=forsvaret
    koulutysyhdistys=opplrinsforbund

    Ordet tilsvarer p norsk: Forsvarets Opplrinsforbund

    Det er en frivillig forening som gir militr opplring, men er en statlig organisasjon som til og med har egen Facebook-side. Fungerer omtrent nesten p samme mte som skytterlagene og NROF gjr hos oss. Men de arrangerer ogs kurser i frstehjelp, evakuering, organisering av bomberom, mv i tilfelle krig.
    Det er mange morsomme og vanskelige ord p finsk, og Google translate fungerer drlig nr du prver oversette til norsk. Foreningen har ogs et svensk, om enn litt mer kjedelig navn: Frsvarsutbildningsfreningen. P hjemmesidene til foreningen str det at den er offentligrettslig og ledes av forsvarsministeriet. http://www.mpk.fi/Default.aspx?tabid=393 I flge engelsk wikipedia regnes den som en frivillig organisasjon, og har som medlemmer en rekke NGO's som har forsvarssaken som forml, bla div reservistforeninger https://en.wikipedia.org/wiki/Nation...ion_of_Finland

    Det virker som om forsvarssaken har et atskillig strre fundament i befolkningen i Finland enn den har i Norge. Hva med ske asyl i Finland (forsvarspolitisk flyktning)?
    Si vis pacem, para bellum

  6. #46
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.449
    Pondusfaktor
    18

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Vel, hadde staten og frivillige organisasjoner fyrt opp noe tilsvarende her hadde sikkert mange n passive reservister stilt opp. En utfordring med slike ting m jo vre at en del folk som er sikkerhetsmessig ikke akseptable sker seg til slikt?

    Edit: hos oss hadde et godt navn vrt "Totalforsvarsskolen".
    "Gjr Ret, Frygt Intet"

  7. #47
    Sersjant
    Ble medlem
    Feb 2006
    Innlegg
    383
    Pondusfaktor
    9

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Vel, hadde staten og frivillige organisasjoner fyrt opp noe tilsvarende her hadde sikkert mange n passive reservister stilt opp. En utfordring med slike ting m jo vre at en del folk som er sikkerhetsmessig ikke akseptable sker seg til slikt?

    Edit: hos oss hadde et godt navn vrt "Totalforsvarsskolen".
    Tror vi har et udekket behov her til lands som kan lses med en slik organisasjon. Reservistene tilhrer i hovedsak HV. I dag skal opplringsbehovet dekkes av HVs egen organisasjon, og kursene er for det meste meritterende i forhold til stilling eller tiltenkt stilling og av en til to ukers varighet. Hva med NK tropp som synes han begynner bli rusten i frstehjelp, og sist hadde frstehjelp p et avansert niv da han tjenestegjorde i intops i 93, og etter den tid bare surret enkeltmannspakker og pustet annadukka i fjeset? Vedkommende innser at det har skjedd en del p frsthjelpsomrdet siden den gang, men for f kursing i frstehjelp utover dette m han konvertere til sanitetsbefal. Et annet eksempel er lagfreren som begynner fle rusten i grunnleggende stridsteknikk og som ikke har lyst til ta lagfrerkurset om igjen, eller troppsjefen som skal lede skyting med MP7, uten at vedkommende m melde seg p 14 dagers instruktrkurs p Dombs. En "Frsvarsutbildningsfrening" vil kunne tilrettelegge kortere helgekurs og nyttiggjre seg av frivillige instruktrer uten de helt store kostnadene.

    For min del ville jeg nok vurdert bruke en helg p f.eks. militrt frstehjelpskurs p et litt hyere niv om det var mulighet for det.
    Si vis pacem, para bellum

  8. #48
    Oversersjant
    Ble medlem
    Jan 2013
    Innlegg
    3.498
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    @Din_Laban:

    Det er vel framover n vi fr se slitasjen p HK, og om sluttstykkehodene holder.
    Chris Costa har vrt i Polen og drevet undervisning for noen polske karer som har HK416 utlevert. De opplevde brekkasje p to sluttstykkehoder der, estimert antall skudd p de var 25k.

    Et bilde fra Kyle Defoor p Instagram - han anbefaler seneste bytte ved 6k, om mulig ved 5k.

    https://www.instagram.com/p/BEPCzBjh...rmanceshooting
    It's not about surviving, it's about winning.

  9. #49
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.368
    Pondusfaktor
    8

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Det virker som at KAC kanskje er inne p noe, men jeg undres om selve lseklakkene er noe som skulle vrt endret. Det vil kanskje vre vanskelig med tanke p rotasjonen som skal til. Det jeg tenker p er frre klakker, men kraftigere.
    Dulce et decorum est pro patria mori, sed dulcius pro patria vivere, et dulcissimum pro patria bibere.

  10. #50
    Ledende menig
    Ble medlem
    Jul 2013
    Bosted
    stavanger
    Innlegg
    51
    Pondusfaktor
    3

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av endrelunde Vis post
    Tviler ikke p at mange har lurt p det ogs i Sverige, men det blir ofte en kunstig debatt. Fremstillingen blir litt som sammenligning av bilkort, der overordnede tall sammenlignes uten noe hensyn til trussel, terreng, politiske krav og konomi. En sammenligning gjort p denne mten blir helt meningsls. Det er sant at det ofte blir landmakten som kuttes i denne sammenheng, da den for vre effektiv i et moderne scenario og for ha den ndvendige fleksibiliteten til mte de politiske forventningene blir svrt kostbar utstyre og drifte. Selv da vi p 80-tallet brukte rundt 3% av BNP p Forsvaret evnet vi ikke utstyre mer enn deler av Hren med tilstrekkelig utstyr til gjre dem effektive i datidens stridsmilj - langt mindre i mte med fremtidens trusler.
    Ja, "papir sammenligninger" blir ofte litt feil. Irak krigen (bde 1 og 2) viste vel det. P papiret skulle det jo vre jevne lag, men nrmere 4000 Irakiske tanks gikk tapt i -91. Til sammenligning s mistet de allierte 28 !
    S sette opp en mot en er nok ikke helt relevant.

    Nr det er sagt, vi har redusert "volum" i hren for mye etter min mening. Mobilt lett utstyrt infanteri enheter burde vi hatt rd til flere av. I vrt terreng tror jeg ikke man skal undervurdere hva en hndfull med bombekastere kan klare. Artilleriet er vel det som har skadet og drept flest soldater i krig de siste 200 rene, om jeg ikke tar helt feil. S lette mobile infanteri enheter som kan mobiliseres raskt burde vi ha plass til.

    Det som ikke kan mobiliseres de frste 24 timene, har vel heller ikke s mye verdi i et 9. april scenario.
    Et annet sprsml er hva ville vrt et tilstrekkelig volum i vr hr struktur ? Selv mener jeg at vi burde kunne mobilisere ca 1 % av befolkningen innen 24+ timer. (stende styrker, HV, mobiliserbare og eventuelle Politi reserve (er vel nedlagt n ?) ) Det ville utgjre ca. 50.000+mann. Skulle vi selv holde egen teig til hjelpen kommer (2-3++ uker) s m man jo ogs ha reserver. Da burde vel reservene vrt omtrent like mange mann. S totalt ca 100.000+ mann + det en har av stende styrker. Det er vel omtrent 1/3 av det som vi hadde p slutten av den kalde krigen, men er ikke det ogs et tall som er rimelig nrme fasit hvis en skal snakke om ha en hr med "tilstrekkelig" volum ?

    Siste sprsml blir vel, hvis forsvars budsjettet hadde vrt ca 2 % av BNP, ville en slik struktur vrt realistisk innenfor budsjett ? Det er vel et slik sprsml jeg leser mellom linjene i aftenposten sin artikkel.

  11. #51
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.845
    Pondusfaktor
    96

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Det er alltid en mellomting. Man redder seg ikke ut av grften ved kjre bilen over i motsatt grft. Og kvantitet er en kvalitet i seg selv, innenfor visse grenser. En hr bestende av verdens best trente og best utstyrte gevrlag fr ikke til s mye. P den annen side, alt som var av norske militre eksperter (fra Forsvarets Stabsskole) sa p TV fr Desert Storm at vi mtte regne med flere tusen dde allierte soldater, og resultatet ble i underkant av 200. At Gulfkrigen i 1991 skulle bli s asymmetrisk i tapstall tror jeg nesten ingen, selv ikke oppdaterte militre eksperter hadde regnet med.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  12. #52
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    buskerud
    Innlegg
    6.231
    Pondusfaktor
    27

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Ad 1991, den typen av asymmetriske utfall har vi sett s lenge som mennesket har drevet med krig. Er oftest sekundrt til flere faktorer. Tras at Hannibal hadde noen flotte suksesser med elefanter, s ble ikke elefanter normgivende.

    SKILLE

    Beredskap
    Utdanning
    Material
    Pgende operasjoner

    Beredskap, det er det elementet som man kan modifisere med kortest varsel innenfor totalkapasiteten. Det er ogs den del som har kortest effekt. Det vil si at dette er en driftskostnad, og ikke en investering. Analogt med dette vil en satsning p beredskap g p bokostnad av investeringer. Hvis vi snakket beredskap for umiddelbar innsats, da vil ogs stende profesjonelle styrker, kun kunne gi en relativ lav ytelse.

    Utdanning. Dette er en investering. Kost-nytte effekten av en slik investering vil forenklet kunne beskrives ved under.



    Denne kurven gjelder for mye kompleks lring. Det vil vre en periode med rask lring, der investering i utdanning gir mest effekt. Det er vrt merke seg at utdanning blir mindre kostnadseffektiv etter denne perioden.

    Material, det vil vre bde driftskostnad og investering. Viktige aspekter vil vre:
    -Effekt p stridsevne
    -Behov for langsiktighet
    -Mulighet til anskaffelse utenfra i krise og krig
    F-35 prosjektet er et eksempel p en investering som vil ha stor effekt p stridsevne, der det er behov for langsiktighet, og det er stor risiko for at vi ikke kan "plutselig" anskaffe gode kampfly ved krise eller krig.

    Norge og Finland ser ut til ha gjort til dels svrt forskjellige valg nr det gjelder elementene ovenfor.
    Minsk, det nye Utopia

  13. #53
    Ledende menig
    Ble medlem
    Jul 2013
    Bosted
    stavanger
    Innlegg
    51
    Pondusfaktor
    3

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Det er alltid en mellomting. Man redder seg ikke ut av grften ved kjre bilen over i motsatt grft. Og kvantitet er en kvalitet i seg selv, innenfor visse grenser. En hr bestende av verdens best trente og best utstyrte gevrlag fr ikke til s mye. P den annen side, alt som var av norske militre eksperter (fra Forsvarets Stabsskole) sa p TV fr Desert Storm at vi mtte regne med flere tusen dde allierte soldater, og resultatet ble i underkant av 200. At Gulfkrigen i 1991 skulle bli s asymmetrisk i tapstall tror jeg nesten ingen, selv ikke oppdaterte militre eksperter hadde regnet med.

    Ja, men det er slike erfaringer i historien som jeg mener kan gjre "papir" sammenligninger vanskelige. Fr vinterkrigen i Finland i 1939, s var nok mange sikre p at Sovjetunionen ville tatt hele landet. Slike erfaringer viser jo ogs hva som er mulig. I 1991 tok vel USA i bruk et "nytt" vpen, som vi i dag kaller EMP (eller HEMP ?). Nye vpen som blir tatt i bruk, gjr det vel ogs vanskeligere "sp" om fremtiden. Mitt tidligere sprsml var vel litt upresist. Jeg hadde i bakhode det som vr forsvarsminister sa for en tid tilbake. At vi har noe for lite "volum" i de Norske Styrker. Det logiske sprsmlet blir jo da, hva er "tilstrekkelig". Et presist svar vil jo vre et svar som er unntatt offentligheten vil jeg anta. Likevel, en lurer jo litt.

    Slik jeg har lest historien fra de ulike verdenskriger og tidligere p 1800 tallet, s var de store krigene preget av at ny teknologi hadde gjort det mulig utvikle nye vpen. Dette gav muligheter som f eller ingen hadde sett i rene fr krigen. Slik sett, s er jo Afghanistan 2001 et godt eksempel. Noen hundre elite soldater, stttet av FAC og luftmakt tok hele landet p kort tid. En m jo lure litt, kunne noe slikt skjedd i Norge ?
    I lys av dette, s ser en vel at nr det er snakk om ha et "strre volum" i den Norske Hren, s er nok ikke det et enkelt sprsml besvare.

  14. #54
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.845
    Pondusfaktor
    96

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Man hadde jo betydelige styrker p bakken i form av den afghanske Nord-Alliansen som utfrte det meste av krigfringen p bakken (med sttte og hjelp med ledelse og koordinering av amerikanske spesialstyrker).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  15. #55
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2013
    Innlegg
    859
    Pondusfaktor
    9

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    N vil jeg da pst at trenings, og til en viss grad materiellmessig mtp generell kvalitet svel som kvantitet er vi underlegne den mest aktuelle konvensjonelle motstanderen (Russland) om vi tar utgangspunkt i desert storm scenarioet, det er alts vi som er irakerne i denne sammenligningen.

    N skal det sies at under desert storm var det ikke bare materiellmessige og treningsmessige forhold som var relevante men at terrenget og klimaet til de grader forsterket de ulempene som Irakerne hadde (flatt terreng under vanskelige siktforhold som ga en enorm fordel til de som var best p manverkrigfring og hadde best observasjonsmuligheter mtp utstyr og kompetanse sfremt vpenrekkevidde. I Norge er de sistnevnte faktorene stikk motsatt, fordelene er der fortsatt med de teller mindre. Det er ikke bare buse gjennom flatt terreng milevis i bredden der engasjementavstanden I praksis er maksrekkevidden til vpenet ditt mesteparten av tiden hvor fienden ikke er i stand til se deg.

    Nr det er sagt s har jeg liten tro p at hverken luft eller sj kommer til vre avgjrende i en strid i Norge av den enkle grunn at ingen av dem vil vre i stand til f ett herredmme over sine respektive omrder raskt nok eller avgjrende nok til spille noen strre rolle i den innledende avgjrende fasen (I praksis den frste uken, muligens de frste dagene). For om det skjer s vil det skje s fort at det militre sprsmlet i praksis vil vre avgjort innen meget kort tid den ene veien eller den andre. Det beste de kan hpe p er at fienden ikke fr ett eget herredmme i lufta eller p sjen i denne fasen.

    Det er landkreftene tilgjengelig som til syvende og sist vil vre avgjrende. Og jeg er av den mening om at om vi skal vre avhengige av HV som i praksis er en reaksjonr stttestyrke opprettet for avlaste hovedstyrkene uten kapasitet til gjenomfre strre koordinerte oprasjoner p egenhnd som hovedstridsgruppe, s str vi i praksis uten evne til bite fra oss med noe annet enn spredt tynt symbolsk lokal motstand som ikke i stor nok grad vil vre i stand til engang nevneverdig sinke en motstander.

    Jeg er ikke kapabel til komme med en avgjrelse p hvilke prioriteter vi br ta anskaffelsesmessig og mannskapsmessig i hren eller forsvarsmessig generelt for fikse dette men jeg er i hvertfall i stand til se hovedproblemet.

  16. #56
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.803
    Pondusfaktor
    58

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Sitat Opprinnelig skrevet av lukman Vis post

    Material, det vil vre bde driftskostnad og investering. Viktige aspekter vil vre:
    -Effekt p stridsevne
    -Behov for langsiktighet
    -Mulighet til anskaffelse utenfra i krise og krig
    F-35 prosjektet er et eksempel p en investering som vil ha stor effekt p stridsevne, der det er behov for langsiktighet, og det er stor risiko for at vi ikke kan "plutselig" anskaffe gode kampfly ved krise eller krig.

    Norge og Finland ser ut til ha gjort til dels svrt forskjellige valg nr det gjelder elementene ovenfor.
    Jeg er stort sett enig med deg angende det jeg ikke siterer.

    Finland har i dag en hr som er langt strre og p mlbare kapasiteter er de kvalitativt bedre enn oss med noen f unntak hvor de er like gode som oss.

    Finlands Luftforsvar er ogs strre enn det Norske, har kapasiteter vi ikke har, og er like gode p andre, i tillegg har de mer operativ dybde ved at de har en veibasert struktur og andrelinjefly i form av Hawk. Noe som hres dyrere ut enn det vi driver med,selv med P3 p lasset.
    F/A-18 kjpet er en helt klar paralell til Norsk kjp av F-35.

    Den Finske marinen er langt mer kystorientert, men har noe tilsvarende KJK som har kjlbrekkende missiller og ett antall som gjr avdelingen relevant.
    De har like mange antiskipsmissiler p 250 tons fartyer som oss

    Faktisk er det slik at Finnene kan (Om det er politisk vilje til det i riksdagen), innen en uke stille en bataljonstridsgruppe som er mer slagkraftig enn alle andre europeiske land sine bataljonstridsgrupper.

    Videre har Finland grensevaktene sine som ett vrn mot moteordet asymetrisk trusssel.

    S til prisen av 5 anemiske fregatter, 4-6 utslitte Ubter, 2 overvkningsfartyer, litt lett sammenrasket kystvakt og en liten gruppe maritime patruljefly skal vi godta at det norske forsvaret er s svakt.
    Det er noe virkelig galt med vre prioriteringer.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  17. #57
    Menig
    Ble medlem
    Jul 2015
    Bosted
    Bergen
    Innlegg
    11
    Pondusfaktor
    0

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Et artig paradoks om man ser litt lett p det er at den finske marinen gjennom sine kystjegere ved moblisering faktisk har mer infanteri enn hva hele den norske hren har.

  18. #58
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.785
    Pondusfaktor
    112

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    'Artig'.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  19. #59
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.845
    Pondusfaktor
    96

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    Det var en opinionsmling en gang p midten av 1990-tallet der man spurte finner hva de s som sin viktigste oppgave i livet. Et stort flertall av finske menn svarte at det var forsvare Finlands frihet.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  20. #60
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    745
    Pondusfaktor
    8

    Sv: Finland/Norge - Aftenposten prver seg p sammenligning

    En oversikt over Finnenes oppgraderinger i det siste (av "Hanski" p svenske forum.soldf.com):

    Lagstiftning

    Laget om frsvarsmakten har uppdaterats i 2016 i srskilt frn beredskap synpunkt.

    Laget om spaningstjnsten ska uppdateras i 2017 och t.ex. Riksdagen har haft omfattande diskussioner av laget.

    Militra avtal

    EU forskning centrum fr hybrid krigfring ska placeras i Finland.

    Finland har blivit medlem av EDA reservdelstjnsten.

    Finland tecknade bilaterala militra samarbete avtal med USA och Storbritannien i 2016. Motsvarande avtal ska tecknas ocks med Tyskland. Det var kanske en tillfllighet, men p samma dag nr man tecknade avtalet med USA, gjorde Ryssland tv luftrums krnkningar! (Finska Hornet flygplaner var nrvarande bda gngar, precis just som det ska vara).

    Finland tecknade vrdland avtal med NATO.

    Beredskap

    Frsvarsmakten snde s.k. reservist brev med information av krigstidplacering till alla 900 000 finska mnniskor, som har militr utbildning. Brevet noterade ocks utomlands, till exempel The Sun berttade att Finland har brjat preparationer fr mobilisering.

    Frsvarsmaktens maximum krigstid styrka ska kas med 50 000 soldater. Dessa ska sannolikt vara lokala trupper, som motsvarar lite svenska Hemvrnet.

    En del av bevringstrupper ska i framtiden anvndas som speciella beredskapstrupper. Det ska vara kanske ngra tusen bevringar som ska ha ngra mnat lngre bevringstid och de ska ha vldigt tuffa beredskapskrav. Frsvarsmakten gjorde preparationer i 2016 och aktivitetan ska starta redan frn brjan av 2017.

    Frsvarsmakten ska ocks ha en annan beredskapstrupp med ungefr 500 soldater i 2017. Detaljer nnu saknas, men man har diskuterat att t.ex. EU beredskapstrupper kunde vara krnan till denna trupp. Det r i alla fall sker, att den hr truppen ska ha mera professionella soldater som t.ex. beredskapstrupper mannade med bevringar.

    Frsvarsmaktens budget fr 2017 vill ha ungefr 38% av budgeten reserverat fr krigsmaterial. Antalet har varit ganska lgt fr ngra sista r (ca 25%).

    Militra vningar

    US trupper hade fr frsta gngen en militr vning i Finland. En mekaniserade kompani deltog i finsk pansarvning i Niinisalo.

    rets strsta militrvning genomfrdes i Rovajrvi i november. Totalt det var ca 3500 soldater i vningen och det fanns ocks en artilleriradarenhet frn Sverige.

    Flygvapen

    Alla 62 finska Hornet planer har nu haft MLU2 uppdatering. De kan nu t.ex. skjuta Sidewinder AIM-9X robotar och alla har uppdaterat frmgan fr markstrid med Litening pod, JDAM, JSOW och JASSM.

    Integration av JASSM roboten till finska Hornet F/A-18C pgar och frsta leveranser skulle brja i 2017. Den frsta leveransen ska innehlla ngra tiotals robotar.

    Flygvapen har startat beredningar fr att erstta F/A-18 Hornet. Man snde Request for Information brev till amerikanska, franska, brittiska och svenska tillverkare. Frsta leveranser av nya planer ska brja p 2020-talet.

    Man beslutade modernisera 7 mera Hawk planer med en ny digital cockpit. Totalt ska det vara 31 moderniserade Hawk planer.

    Flygvapen testade frsta gngen olika JDAM bomber p Rovajrvi skjutflt. Finland kpte frsta serien i 2013.

    Gamla Valmet Vinka elementr trnare ska ersttas med Grob planer. Totalt ska det bli 28 Grob och leveranser brjade under ret.

    Marinen

    Sista Katanp klass minjaktfartyg, Purunp, har levererats till marinen. Leveransen var over tv r frsenat p grund av t.ex. versvmningar p Italienska varvet.

    Pansio minutlggare har ftt en MLU uppdatering. Tv andra fartyg ska f MLU i 2017-2018.
    Finska marinen ska skaffa 4 st. nya korvetter. De kan anvndas ocks som minutlggare. Leveranserna ska ske i brjan av 2020-talet. Marinen gjorde pre-avtal med Raumo varvet fr planering i oktober.

    Jurmo klassen ska moderniseras inom ngra r.

    Armn

    Leveranser av Leopard 2A6 pgr. Totalt ska de bli 100 ex-hollndska vagnar och de ska komma i bruk inom mekaniserade trupper. ldre Leopard 2A4 med ungefr 100 vagnar ska delas till regionala trupper. Ocks Marksman luftvrnspjs har ftt Leopard som chassi.

    GMLRS leveranser har brjat under ret. Armn ska f tv varianter: GMLRS AW och GMLRS Unitary.

    P hsten dr var en liten skandal nr man uppfattade att Finland inte hade informerat OSCE av allt artilleri. Det saknade ca 1000 artilleripjs av frra rets GEMI rapport. Totalt det finns ver 1500 artilleripjs, tunga granatkastare och MLRS inom frsvarsmakten och man sger att det finska artilleriet r det kraftigaste i Vst Europa.

    Leveranser av Bonus granater pgr. Frsta skarpa skjutningar gjorde p hsten p Rovajrvi skjutfltet.

    Frsvarsmakten ska kpa ngra tiotals koreanska K9 bandkanoner. Avtalet hinner inte bli frdigt i 2016, men hoppningsvis det ska tecknas i brjan av 2017.

    Nytt signalsystem ska tas i bruk inom armn. Frsta leveranser skedde i 2016 och de ska fortstta i 2017.

    Infanteriminor ska ersttas med ett nytt fjrrstyrt system. Finland r med i Ottawa avtalet och det nya systemet skulle vara enligt avtalet, men det skulle ocks vara effektivt. Nya minor ska komma i 2017-2018.*

    Finska firman Patria lanserade container baserat granatkastare system. Det innehller en 120 mm Nemo granatkastare, operatrplatser, ammunition och kraftverk packad i standard 40’ sjcontainer.

    Stinger och NASAMS luftvrnsrobotar r nu i aktiv tjnst. Frsvarsmakten har ocks planer att skaffa ngon lngdistans system och man har spekulerat att det kunde vara AMRAAM-ER eller ven ESSM Block 2. Bde robotar kan avfyras frn NASAMS lavett.
    Som ni ser, vldigt mycket pgr p tillfllet i finska frsvarsmakten!

    Hlsningar frn Finland,
    Hanski
    Dette minner meg litt om diverse "skoledebatter"; svrt mange land sender faktisk folk til Finland for lre av det finske skolesystemet, som av diverse rsaker er svrt effektivt (og kostnadseffektivt).

    Istedenfor leie dyre konsulenter fra Mckinsey s burde vi leid en gjeng fra det finske forsvaret til komme til Norge og g gjennom hele organiseringen vr og kommer med forslag!

    Jeg er klar over at det er viktige forskjeller, men nr det gjelder vre konstnadseffektiv s er jeg helt bombesikker p at vi har svrt mye lre.
    Sist endret av loke2; 28-12-16 kl 11:52

Side 2 av 2 FrsteFrste 12
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv


Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Lignende trder

  1. Aftenposten: faren ved vre soldat i Norge vs utlandet
    By holmiz in forum Nyhetsrommet - forsvar/militret/sikkerhet
    Svar: 9
    Nyeste innlegg: 08-06-07, 22:26
  2. Soldf.com: Nordiskt Hemvrn, Danmark Norge Finland
    By admin in forum Heimevernet/Sjheimevernet - vakthold og sikring
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 22-04-07, 16:30

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •