milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk

milrab.no - gears you there
Viser resultatene 1 til 7 av 7
  1. #1
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.765
    Nevnt
    168 innlegg
    Sitert
    986 innlegg

    Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Marinejegerkommandoen (MJK) er inne i en omfattende omorganiseringsprosess etter flere år med konstant vekst. Derfor ønsket de en antropologs blikk: Hvor står avdelingen i dag, hva fungerer og hvor er utfordringene?

    Valget falt på Tone Danielsen, seniorforsker ved FFI, som i de neste 18 månedene fikk mulighet til å følge marinejegerne tett på. Og hun måtte gjøre langt mer enn bare observasjon.

    Forskning i front: Tett på spesialstyrkene
    Odd objects attract fire. You are odd.

  2. Liker orcbuster likte dette
  3. #2
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.765
    Nevnt
    168 innlegg
    Sitert
    986 innlegg

    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Sosialantropolog Tone Danielsen fulgte Marinejegerkommandoen - DN.no

    Denne artikkelen ligger tilsynelatende bak betalingsmur. Men den var åpen fra Robert Moods FB side, så jeg kopierer den inn nedenfor.
    Odd objects attract fire. You are odd.

  4. #3
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.765
    Nevnt
    168 innlegg
    Sitert
    986 innlegg

    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Sosialantropolog Tone Danielsen fulgte Marinejegerkommandoen

    Tett på marinejegerne
    – Når de er innenfor gjerdene, er de som enhver brødregjeng som krangler og spiser smågodt, sier sosialantropolog Tone Danielsen. Hun levde med marinejegerne i halvannet år. Nå har hun skrevet doktorgradsavhandling.


    Høyt og hardt med marinejegerne
    Jeg bruker noen timer i døgnet på å gå Østmarka på kryss og tvers nå.

    Tone Danielsen klyver avgårde i høyt tempo mens hun snakker på inn- og utpust.

    – Det er noe med tankegangen. Du tenker mye bedre når du går, peser hun.

    Iblant stopper Danielsen, plukker opp en pinne, sier ting som «kom da, lille skatt» og sender schäfervalpen Kava – hun er litt «oppkava» – ned i blåbærlyng og myrer. Det er bare noen dager igjen nå. Onsdag disputerer FFI-forsker Danielsen til doktorgrad i sosialantropologi. Det er et unikt prosjekt hun har gjennomført. «Sjeldent spennende studie», mener instituttlederen.

    I halvannet år bodde Danielsen sammen med et av Norges mest lukkede og myteomspunne miljøer: Marinejegerkommandoen (MJK).


    «Hva er viktig?»
    – De ønsket noen som kunne gi et utenfra-blikk på egen praksis og organisasjon, sier Tone Danielsen.

    Feltarbeidet ved Marinejegerkommandoen begynte i august 2010. Avdelingen hadde da vokst tigangeren på et par tiår, slet med voksesmerter og kommunikasjonsflyt og skulle dessuten gjennom en stor omorganisering. Derav Danielsens inntreden. Daværende MJK-sjef Tom Robertsen mente nemlig det var «mye bedre å ha en antropolog inne i halvannet år enn å dra på helgesamlinger på Geilo der ingenting skjer etterpå». «Vi er ikke den samme familien lenger. Det må vi bare ikke tro,» sa Robertsen da DN besøkte marinejegernes base i Ramsund våren 2012.

    Den gang var Danielsens feltstudie nettopp gjennomført. Hun hadde levd med marinejegerne – hoppet, klatret, kjørt rhib, gått, grått, gått enda lenger, slitt seg ut og utfordret seg selv. Så satte hun seg foran pc-en i to og et halvt år og skrev doktorgradsavhandlingen for å beskrive og analysere hvordan noen av Norges beste krigere velges ut, læres opp og jobber sammen i hverdagen.

    – Ting er systematisert og analysert på en helt annen måte nå. En antropologisk forskningsprosess handler om hva som er de lokale normene. Hva er det folk kjemper om her? Hva er viktig? For å finne ut av det, må du se tingene som ligger under alle lagene, sier Danielsen.

    MJK-trikset

    En marinejeger skal løse oppdraget, være god i felt og grei å ha med på fest. Slik lyder gjerne marinejegernes syn på seg selv. Virkeligheten er selvfølgelig langt mer kompleks. Hvert år prøver rundt 100 unge menn å komme inn i Marinejegerkommandoen.

    Opptaket er kjent som et av Forsvarets tøffeste. Kun fem–ti stykker står normalt igjen til slutt.

    Tone Danielsen påpeker at det meste av internasjonal litteratur på spesialstyrker fokuserer på at de er tøffe soldater som bærer tungt og går langt.

    – Og det må de jo klare. Men det kan man trene hvilken som helst 18-åring til, sier hun.

    Selv om Danielsen grundig går inn på hvordan marinejegerne utdannes til å bli spesialstyrkesoldater, er hun vel så opptatt av de ikke-militære egenskapene. Som at de må være kreative og initiativrike. Det forventes av marinejegerne at de «leter seg arbeid»: Har de et ledig øyeblikk, skal de bidra inn i teamet.

    Marinejegerne må dessuten være modige, tørre å ta risiko, men ikke være dumdristige. Unggutter uten tilstrekkelig empati blir trigger-happy, og slike soldater vil de heller ikke ha. En marinejeger skal ha sosial intelligens nok til å kunne roe ned en farlig situasjon.

    I doktorgradsavhandlingen har Danielsen sammenlignet marinejegerne med yrkesgrupper som leger, ballettdansere og boksere. Hun fant at marinejegere har en egen evne til å «klikke av og på». Etter intense oppdrag kan de flate helt ut, se på tv, sove eller lese. De ser kort sagt ut til raskt å kunne koble ut negative tanker og bekymringer.

    – De må være parat til å møte usikkerhet og noen ganger ting som faktisk er helt forferdelig. Hvis du sitter og spenner deg hele tiden, blir du utbrent, påpeker Danielsen.

    «Folk lurer på hva som er trikset med spesialstyrker. Det er ikke noe triks (...). Alt handler om seleksjonen – om hvem vi er,» sa daværende MJK-sjef Tom Robertsen til DN i 2012.

    – De skal ikke bare trene militære ferdigheter, de skal også trene på å tenke annerledes og strekke strikken. Dette må de gjøre for å komme opp med løsninger som motstanderen forhåpentlig ikke har tenkt på, sier Tone Danielsen.

    Nettopp derfor trener marinejegerne systematisk på nye scenarioer. De må lære seg å takle uventede hendelser og raskt komme opp med løsninger. Under en vinterøvelse skulle for eksempel et team marinejegere ta seg inn på fiendtlig territorium og ødelegge teknologi.

    De konkluderte raskt at helikopter var fånyttes på grunn av støyen og oppmerksomheten. Derfor kledde de seg i samekofter og tok seg inn på scooter.

    Matrosrådet
    – Når de er innenfor gjerdene, er de som enhver brødregjeng som krangler og spiser smågodt, sier Tone Danielsen.

    Innad i Marinejegerkommandoen hersker en flat struktur. Dette går igjen i spesialstyrker over hele verden – folk er på fornavn med hverandre, uavhengig av rang. Eller som en britisk general sa: «De kaller meg bare ‘sir’ når de vil irritere meg.» Under en intern markering i Marinejegerkommandoen fikk soldatene beskjed om å oppføre seg. Da responderte de ved å møte opp med vannkjemmet hår og identisk sideskill.

    Konvensjonelle militære styrker reagerer noen ganger på at selv marinejegere med lav grad har stor innflytelse på beslutningene som tas. Danielsen mener det er forståelig at det er slik. Soldatene må utføre oppdrag som ofte har høy risiko. Hun påpeker også at marine*jegerne ofte jobber i små team håndplukket til oppdraget – der hver og en har ekspertise på eksempelvis sanitet, sprengning og som skarpskyttere.

    – Da må alle bli lyttet til. Når du har selektert de beste guttene og brukt millioner på å trene dem opp, vil det jo være dumt å ikke benytte seg av kompetansen de har.

    I Danielsens doktorgrad går begrepet matrosråd stadig igjen om måten marinejegerne ofte tar beslutninger på: De samles. Alle sier hva de mener. Planen legges. Så er det til syvende og sist sjefen som tar den endelige avgjørelsen, men det forventes at alle bidrar i slike matrosråd. Å stille seg utenfor viktige avgjørelser, blir ikke godtatt.

    – Det er også en etisk side ved disse matrosrådene. Fordi operatørene må reflektere over det de skal gjøre og ansvarliggjøres i prosessen, fungerer disse rådene som en buffer mot det vi vet skjer i krig – at folk i raseri eller hevnlyst begår overgrep, sier Danielsen.

    Hun har fått vite at marinejegerne på begynnelsen av 2000-tallet hadde en tendens til å ignorere vanskelige temaer – som psykiske ettervirkninger av krig.

    – De første var litt av typen «vi er tre meter høye og tøffere enn toget». Nå har de innsett at de ikke er skuddsikre og jobber systematisk med dette, sier hun.

    Tenke nytt

    – Sånt arbeid er viktig. Tones studie er et ledd i hvordan vi prøver å tenke nytt, sier kommandørkaptein Petter Hellesen, nåværende sjef for marinejegerne.

    Han forklarer at et sentralt trekk ved spesialstyrker verden over er at de driver frem utviklingen, enten det dreier seg om teknologi, taktikker, prosedyrer eller trening. Marinejegerkommandoen har for eksempel samarbeidet tett med Norges idrettshøgskole og slik høynet kvaliteten på den fysiske treningen, noe som har resultert i færre skader og bedre ytelse.

    Å invitere Tone Danielsen inn, var for marinejegerne en logisk måte å finne ut mer om hvem de egentlig er.

    – Det er viktig å kjenne til hvem vi er og hvilken kultur vi har. Dette kan vi benytte oss av i andre sammenhenger, sier Hellesen.

    – Er det noen begreper eller funn som overrasket deg?

    – Jeg husker jeg la merke til det med å koble inn og ut. Den kjenner jeg meg igjen i. Men jeg trodde alle mennesker var sånn og hadde ikke tenkt så mye over det. Hun har rett i dette. Vi er flinke til å gi gass når det trengs og koble ut når det er anledning.


    Konflikten

    – Oi, Gud! Der er det en huggorm. Så du den? Kom, Kava!

    Danielsen tar en pust i bakken ved Solbergvann. Hun har svetteperler i pannen, men turen i Østmarka er bare småtteri mot hva hun måtte være med på i Marine*jegerkommandoen. Sosialantropologer forsker gjennom deltagende observasjon. Etter halvannet års feltstudier var det godt å komme hjem til mann og barn, men litt sorgfullt å forlate marinejegerne.

    – Denne tristheten er noe alle antropologer opplever, sier Danielsen.

    – Hvordan klarer du å holde kritisk avstand til dem du forsker på?

    – Det gjør man ikke mens man er der. Det klarer man ikke. Det er jo derfor det tar lang tid å skrive, analysere og få akademisk distanse etterpå, fordi du først skal jobbe deg inn i det, og så må du jobbe deg ut av det.

    I 2013 satt Tone Danielsen i Skottland og skrev på doktorgraden da marinejegerne havnet i en røff og høyst uvanlig offentlig debatt med daværende forsvarssjef Harald Sunde. Han ville innlemme marinejegerne i Forsvarets spesialkommando (FSK). Tidligere marinejegere gikk knallhardt ut mot forslaget. Planene ble skrinlagt.

    – Var du involvert i denne konflikten?

    – Den runden hadde ingenting med mitt arbeid å gjøre, sier Tone Danielsen.

    – Men marinejegerne hadde gjennom mine studier fått mye større bevissthet om hva de holdt på med. Så når noen utenfra kom og sa «herregud, skal dere sitte og koke i matrosrådet igjen?», kunne marinejegerne svare at dette faktisk har en funksjon.


    Oppskvær

    Tone Danielsen har satt ord og begreper på mye av det innforståtte blant marinejegerne og analysert disse prosessene. Marinejegerne øver systematisk på å håndtere press, men hindre at det utvikler seg til stress. De trener også på hvordan de løser konflikter og vanskelige situasjoner.

    – De har flere verktøy for dette. De kaller det «debriefing», oppskvær og «defusing», sier Danielsen.

    Debriefing er en metode marinejegerne bruker rett etter et oppdrag. Da samles de og diskuterer hva som fungerte og ikke – altså rent taktiske og tekniske vurderinger. Men i motsetning til mange andre militære avdelinger, der soldatene er vant til å gi hverandre tilbakemeldinger, er marinejegerne trent opp til å i langt større grad evaluere seg selv.

    – De forventes å ha selvinnsikt nok til at de selv skal si hva som ikke var bra nok og hvordan de neste gang kan bidra til å gjøre oppdraget bedre, forklarer Danielsen.

    Oppskvær er en annen sentral arena i Marinejegerkommandoen. I ordets rette forstand betyr dette å vaske utstyr.

    – Det er litt sånn mekanisk arbeid hvor de har nevene fulle av olje, så de kan ikke svare på telefon eller sende email. De er egentlig ikke tilgjengelig for resten av verden og har dermed tid til å snakke med hverandre, sier Danielsen.

    Blant marinejegerne har oppskvær derfor også en annen funksjon: å vaske relasjoner.

    – Hvis et eller annet har skurret mellom guttene, tar de det da, sier Danielsen.

    – Er dette planlagt eller styrt av ledelsen på noe vis?

    – Nei. Det her er praksiser, det er sånn de gjør det.

    Når alvorlige hendelser som død, ulykker eller alvorlig stridskontakt har skjedd, bruker marinejegerne en metode kalt defusing. Begrepet kan best sammenlignes med en kontrollert detonering av en bombe. Under defusingen er ikke taktiske og tekniske spørsmål viktig.

    – Da handler det om de store tingene, liv og død, og da dreier det seg om at alle skal få tømt seg, så de ikke får problemer senere, sier Danielsen.

    Hun peker på at både debriefing, oppskvær, defusing og matrosråd har de samme mønstrene: Marinejegerne kommer sammen og snakker. Alle vet hva som er forventet. Alle må bidra.

    – Igjen, det var sånn vi tok for gitt, sier MJK-sjef Petter Hellesen.

    – Vi regnet med at slik har også andre det. Å analysere hva vi gjorde bra og hva vi gjorde feil. Slik har vi drevet på hele tiden, sier han.


    Sjelden vare

    – Det er en sjeldent spennende studie, dette her, sier Ingjerd Hoëm, professor og instituttleder ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

    Hoëm skal lede onsdagens disputas.

    – Å studere oppover i samfunnet er veldig ofte vanskeligere å få til enn å studere nedover eller sidelengs, sier hun om faget hun representerer.

    Hoëm forteller at det er gjort antropologistudier blant annet på lokalpolitikere og børsmeglere, men ellers er det sjelden forskerne får nødvendig innpass hos typiske elitegrupper.

    – Når man kommer til sånne felter i Norge – altså spesialinstituasjoner eller spesielle grupper – er det veldig vanskelig å få tilgang. Det gjelder for eksempel helse*vesenet. De sier ofte nei av hensyn til pasientsikkerhet eller «gatekeeping», sier Hoëm.

    Instituttlederen påpeker at det spesielle med Tone Danielsens prosjekt er at hun har fått langvarig og reell tilgang til marinejegerne.

    – Hun er kommet langt inn i miljøet. Hun har greid noe unikt, og det virker som miljøet er raust. Det demonstrerer vel et av hennes nøkkelpoenger: at marinejegerne ikke er spesielt redde for uvanlige ting. En antropolog kunne de ta på strak arm.
    Odd objects attract fire. You are odd.

  5. #4
    OR-4 Korporal (T60)
    Ble medlem
    2012
    Innlegg
    256
    Nevnt
    10 innlegg
    Sitert
    22 innlegg

    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    DN har gjort det slik at alle linker fra facebook omgår betalingsmuren, BT har samme greien.

  6. #5
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.765
    Nevnt
    168 innlegg
    Sitert
    986 innlegg

    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Odd objects attract fire. You are odd.

  7. #6
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.765
    Nevnt
    168 innlegg
    Sitert
    986 innlegg

    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Odd objects attract fire. You are odd.

  8. #7
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.200
    Nevnt
    586 innlegg
    Sitert
    2551 innlegg

    Sv: Antropolog avlegger doktorgrad om MJK

    Bumper denne med et pent bilde.

    Navn:		A399E200-797A-47FF-9D5D-058AE04914B6.jpeg
Visninger:	135
Størrelse:	196,3 KB

    Navn:		970F3AEF-CE22-496B-8A55-BBA436716DC3.jpeg
Visninger:	134
Størrelse:	70,0 KB
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  9. Liker 93A likte dette


User Tag List

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •