Milforum - militært diskusjonsforum. Forsvaret, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Hæren, Marinen, Sjøforsvaret, debatt, Geopolitikk



Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv
 


General Bull-Hansen med høyaktuelle og klartenkte tanker, allerede i 1986 (beklager litt dårlig lyd). #FMR
Viser resultatene 1 til 21 av 21

Tråd: Vernepliktsutvalget

  1. #1
    Nyhetspubliserer
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    492
    Pondusfaktor
    9

    Exclamation Vernepliktsutvalget



    Soldater fra de tre forsvarsgrenene Hær, Sjø og Luft sammen ifm innføringen av allmen verneplikt
    Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

    NOF: Slik blir verneplikten

    Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren er nå klar. Norges Offisersforbund har fått en kopi av rapporten. Vi deler her det foreløpige resultatet med våre medlemmer.

    ”Vernepliktsutvalget er i sitt mandat bedt om å fremme en rapport til Forsvarsdepartementet med anbefaling om en fremtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov innen et år fra utvalget ble konstituert 31. Oktober 2014”.



    Slik blir verneplikten
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  
    Sist endret av Rittmester; 26-10-15 kl 13:49 Begrunnelse: Endret tittel

  2. #2
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

    Jeg synes disse punktene er spesielt interessante:
    Vernepliktsutvalget mener at verneplikten fortsatt må inngå som en sentral komponent i Forsvarskonseptet. Økt reaksjonsevne og bedring av Forsvarets operative evne vil kreve fornyet fokus på den samlede styrkestrukturens operative evne. Forsvarssjefens styrkebrønn bør derfor nedlegges, og erstattes av en identifisert og trenet reserve i alle forsvarsgrener. Personell som ikke fordeles til reserven overføres direkte til Heimevernet. Samtidig må Forsvarets stående operative evne og beredskap ikke reduseres. Verneplikten kan gi vesentlig større bidrag til fremtidig beredskap og operativ evne, til en relativt begrenset kostnad.
    og

    Utvalget mener videre at differensiert lengde på førstegangstjenesten bør innføres med 6, 12 og 18 måneder, i henhold til Forsvarets behov. 12 måneders førstegangstjeneste skal imidlertid også i fremtiden være det normale. Samspillet mellom plikt og frivillighet må utvikles videre på en måte som ivaretar både Forsvarets og den enkeltes behov på en best mulig måte. Forsvarets behov kan enda større grad dekkes med kvalifisert personell ved å innføre en mer individuell behandling av motivert personell
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  3. #3
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.643
    Pondusfaktor
    93

    Sv: Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

    Kapittelet "Disponering i reserven/Heimevernet" var svært interessant. Kan vi nå, please, få en bedre og mer gjennomtenkt utnyttelse av (noen av) de vernepliktige i alder 20-44 som har fullført førstegangtjenesten for landets forsvar? Etter at Diesen i sin forakt mot alle "uprofesjonelle" 2003-2005 (han var i stor grad den som bestemte i Forsvaret også før han var Forsvarssjef, dvs. i den tiden han var "assisterende militær departementsråd" og KKDs nærmeste militære rådgiver) tilintetgjorde mobiliseringsforsvaret i stedet for å se hva som var det beste i det som burde bevares (helt enig at svært mye burde bort, men ikke alt), har reservestyrker utenom HV vært et fullstendig forsømt kapittel. Det som står her viser i hvert fall at endelig har noen tenkt:

    Disponering i reserven/Heimevernet

    Etter avtjent førstegangstjeneste disponeres personellet etter dagens ordning i Forsvarssjefens styrkebrønn. Forsvaret, med unntak av Heimevernet, baserer sin evne til styrkeoppbygging på ferdig utdannet personell i denne styrkebrønnen. Styrkebrønnen omfatter også den såkalte hærreserven.

    Hvor lenge personellet disponeres i Forsvarssjefens styrkebrønn etter fullført førstegangstjenesteb varierer. I prinsippet disponeres personell i samme stilling første år etter fullført førstegangstjeneste. Andre og tredje år disponeres man i tilsvarende stilling. Deretter overføres et nødvendig antall til Heimevernet, eventuelt til en udisponert reserve. Styrkebrønnen tilføres med dagens volum på førstegangstjenesten om lag 7000-8000 personer pr år, inkludert 4500 til Heimevernet. I praksis har det vist seg at tiden fra avtjent førstegangstjeneste til innkalling til Heimevernstjeneste kan komme opp i 5 – 8 år for enkelte. Det antallet vernepliktige som hvert år fullfører førstegangstjeneste overstiger med andre ord reserven/Heimevernets årlige behov for personell.

    Det er en betydelig svakhet at soldater og befal i Forsvarssjefens styrkebrønn aldri øves, da personellet i styrkebrønnen anses å holde tilstrekkelig treningsnivå den korte tiden de er disponert i stilling der. Med noen få unntak innebærer dette at styrkeoppbygging og øving i Forsvaret med fullt oppsatt avdeling aldri gjennomføres.

    Dette er etter utvalgets oppfatning en klar svakhet, da avdelingenes operative evne ikke bare avhenger av enkeltpersoners treningsnivå, men også krever samtrening på avdelingsnivå. Fra Heimevernets synsvinkel er det også en utfordring at den lange tiden fra førstegangstjeneste til overføring ofte medfører et betydelig tap av kompetanse hos den enkelte vernepliktige.

    I et forsvarskonsept der evne til styrkeoppbygging for de mest krevende oppgaver og høyere reaksjonsevne blir mer sentralt, er dagens ordning med Forsvarssjefens styrkebrønn ikke egnet.

    Det er vernepliktsutvalgets oppfatning at ordningen må erstattes av en identifisert reserve i hver forsvarsgren, bestående av trenet vernepliktig personell disponert i alle stillinger som med en del unntak ikke er besatt av stadig tjenestegjørende, ansatt personell. Reserven må øves jevnlig sammen med sin avdeling til et tilstrekkelig nivå, eksempelvis som for Heimevernet med en uke pr år i gjennomsnitt for menige mannskaper. Det bør også tilstrebes at den enkelte vernepliktige har en høyest mulig grad av kontinuitet fra førstegangstjeneste til reserven, gjerne med disponering i samme avdeling og i samme/tilsvarende stilling.

    Hoveddelen av personellet vil som følge av dette overføres direkte fra førstegangstjeneste til Heimevernet. Dette vil gi kompetansemessige fordeler for Heimevernet, men også innsparinger blant annet ved at personlig bekledning og utstyr (PBU) kan følge den vernepliktige direkte fra førstegangstjenesten.

    Anbefaling:

    1) Forsvarssjefens styrkebrønn legges ned. I stedet opprettes en identifisert og trenet reserve i hver forsvarsgren, som er stor nok til at den enkelte avdeling/stasjon/fartøy kan bemannes med trenet og samøvet personell innenfor den enkelte enhets gitte beredskapstid.

    2) Personell som ikke utvelges for tjeneste i reserven, overføres etter førstegangstjenesten direkte til Heimevernet.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  4. #4
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.643
    Pondusfaktor
    93

    Sv: Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

    Til det vil jeg legge informasjon fra en nærstående person: Med befalsskole (manøver) 2007-2009, og deretter to år som kontraktsbefal til 2011 (hvorav det siste i stridende tjeneste i Afghanistan, dvs. 5 måneder oppøving og 7 måneder i Afghanistan), gikk han over i det sivile. Han hørte overhodet intet om mobiliseringsdisponering, eller om han i det hele tatt hadde en rolle i Norges forsvar ved beredskap/krig, før han i 2015, altså 4 år etterpå, får innkalling til "oppkledningsøvelse" i HV. Hans kompetanse burde da ha vært planlagt utnyttet også i de fire årene som gikk i mellom, med skriftlig melding om hvor og når han skulle møte og i det hele tatt hvordan han skulle forholde seg hvis fienden angriper Norge eller NATO....

    Dvs. tilbake til en versjon av KTK (Krigstjenestekort) som før ble utsendt til alle i desember hvert år med detaljert forklaring av når de skal møte, hvor de skal møte, hvilken avdeling de tilhører, hvilken tjenestestilling og grad de har, hvilket krigslønnstrinn de skal ha (!), og hva de skal medbringe. Enda jeg sto i OPL/K i HV fram til 2005, mottok jeg mitt siste KTK i 2000. Å motta et KTK hvert år gir også en moralsk boost.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  5. #5
    Administrator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    15.258
    Pondusfaktor
    28

    Sv: Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

    Hør hør!


    Powered by Tapatalk på iPhone
    admin

    Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

  6. #6
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.054
    Pondusfaktor
    26

    Sv: Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

    Synes det gjøres gode tanker her. En klarere definert reserve og ikke minst direkte overføring til HV. Her antydes til og med at man medtar PBU direkte fra førstegangstjeneste til HV. Meget spennende, og ikke minst lovende. Øving av reserven koster vel penger, men de øvrige grepene er vel meget rimelige.

    Er også enig med hvlt om Krigstjenestekort. For å si det enkelt så er mitt feil, det HV-områder ble nedlagt for lenge siden. Og ikke minst er undertegnede forfremmet og har ny stilling. HV innførte i vinter nytt elektronisk system for innkalling. Da får man personlig innkalling som også inneholder det viktigste fra KTK. Kan ikke koste spesielt mye å sende KTK vis altinn eller noe.


    Sent from my iPhone using Tapatalk
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  7. #7
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Førde
    Innlegg
    2.208
    Pondusfaktor
    20

    Sv: Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

    Hvlt skriv omtrent det som eg og tenker, men han gjere det på ein mykje betre måte.

  8. #8
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Som nevnt på annen tråd legger vernepliktsutvalget frem sin endelige rapport i morgen.

    «En fremtidig vernepliktsordning»
    Vernepliktsutvalget overleverer sin anbefaling til Forsvarsministeren

    Det regjeringsoppnevnte Vernepliktsutvalget har hatt i mandat å vurdere de fagmilitære,
    forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten, og anbefale en fremtidig
    vernepliktsordning basert på Forsvarets behov.

    Utvalget presenterer sin anbefaling i et åpent møte 27. oktober kl. 1300
    Den Gamle Krigsskolen, Tollbugata 10, Oslo
    http://www.vernepliktsutvalget.no/wp...in-rapport.pdf
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  9. #9
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Rapporten til vernepliktsutvalget er nå lagt frem. Kommer med full versjon når den er tilgjengelig, men basert på Aftenpostens reportasje kan vi se:
    - Fortsatt allmenn verneplikt
    - En identifisert og trenet reserve innenfor hver forsvarsgren
    - De fleste i denne reserven får en ukes trening hvert år
    - Frivillige kan få tre ukers trening hvert år, med mulighet for å bli med på operasjoner ute
    - De som ikke havner i reserven (i Hær, Luft eller Sjø) går rett til HV



    Slik blir fremtidens verneplikt - Aftenposten
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  10. #10
    Korporal
    Ble medlem
    Dec 2010
    Bosted
    Flatt og vindfullt
    Innlegg
    700
    Pondusfaktor
    7

    Sv: Vernepliktsutvalget

    En Hær-reserve med èn ukes årlig trening, akkurat nok til å rekke vedlikeholdet det gitt. Nei men for all del, de har flere gode poenger i rapporten.
    Tar du praten fra en trønder, sitter du ikke igjen med annet enn høy intelligens og et ulastelig utseende.

  11. #11
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.731
    Pondusfaktor
    10

    Sv: Vernepliktsutvalget

    hadde man hatt en slik reserve med det treningsnivået, så ville man hatt 4-5 årganger som ville kunne trenes opp igjen innenfor et realistisk tidsnivå da.

    Sent fra min D5803 via Tapatalk

  12. #12
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Flyttet tråd, da innstillingen fra Vernepliktsutvalget er en av innspillene til langtidsplanen for Forsvaret.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  13. #13
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Da er rapporten fra Vernepliktsutvalget lagt ut i sin helhet her: http://www.vernepliktsutvalget.no/wp...anbefaling.pdf
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  14. #14
    Korporal
    Ble medlem
    Mar 2013
    Bosted
    West Coast
    Innlegg
    1.215
    Pondusfaktor
    6

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Skrevet av akademikere, for akademikere?

    Utvalget mener derfor at Forsvaret i sterkere grad må vektlegge å fremstå som
    en attraktiv mulighet for vernepliktig ungdom, dersom det også i fremtiden skal
    lykkes å tiltrekke seg de best egnede fra hvert årskull. Dette gjelder både innholdet i
    tjenesten Forsvaret kan tilby, men også tjenestevilkår slik som tidspunkt for
    innkalling i forhold til studieåret ved sivile læresteder mv.
    Jeg har skummet gjennom rapporten, og synes de bruker fryktelig mange ord og bokstaver på å beskrive selvfølgeligheter.

  15. #15
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Utvalget har vurdert flere modeller for gjennomføring av førstegangstjeneste, blant annet en som har vært diskutert her på milforum, hvor man etter dansk modell lar svært mange gjennomføre en kort (4 måneder) tjeneste, mens bare et fåtall får lengre tjeneste som danner grunnlag for verving eller videre utdannelse.

    Den anbefalte modellen tilsier 12 måneders førstegangstjeneste for de fleste, med 6 måneder for enkelte kategorier etter Forsvarets behov. 18 måneder kan også være aktuelt for noen, men da etter frivillighet.

    Navn:		Verneplikt.JPG
Visninger:	465
Størrelse:	60,0 KB

    Jeg synes det er positivt at man så raskt som mulig etter endt førstegangstjeneste får folk dit de skal, enten det er HV eller reserven i en av forsvarsgrenene. De som har meldt seg frivillig kan da enten bli en del av HV-I eller den reserven som kan sendes ut, med tre ukers trening pr år. Øvrige får en uke pr år. Jeg vil påstå at alle, inkludert studenter, tåler en uke i året, så det er ingen grunn til ikke å disponere personellet fra det øyeblikket de dimitteres fra aktiv tjeneste.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  16. #16
    Stabssersjant
    Ble medlem
    Mar 2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.449
    Pondusfaktor
    18

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Sitat Opprinnelig skrevet av leserbrukernavn Vis post
    Skrevet av akademikere, for akademikere?



    Jeg har skummet gjennom rapporten, og synes de bruker fryktelig mange ord og bokstaver på å beskrive selvfølgeligheter.
    Det du siterte får nok ikke noen " klart språk" pris, men slik blir det ofte når noe skal utredes. Språkvask på slutten gjør også vondt for folk som har resonnert seg frem til ting de oppfatter som oppsummerende og enkelt.
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  17. #17
    Administrator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    15.258
    Pondusfaktor
    28

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Navn:		Oslo_Militære_Samfund_-_OMS_-_2015-11-23_20.57.02.jpg
Visninger:	422
Størrelse:	288,2 KB
    Fra OMS/Facebook

    Interessant foredrag i Oslo Militære Samfund i kveld av utvalgets leder. Foredraget vil ligge her i nær fremtid.

    Div updates underveis i foredraget finner du her: https://twitter.com/oslomilsamfund
    admin

    Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

  18. #18
    Administrator
    Ble medlem
    May 2004
    Innlegg
    15.258
    Pondusfaktor
    28

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Foredraget er nå ute:

    Oslo Militære Samfund

    Presentasjon for Oslo militære Samfund, 23. november 2015
    Ordfører Jonni Helge Solsvik (H), Andøy. Vernepliktsutvalgets leder.

    Kjære forsamling,

    Jeg takker for denne anledningen til å presentere anbefalingene fra Vernepliktsutvalget 2015. Anbefalingen ble fremlagt for Forsvarsministeren 27. oktober.

    Verneplikt er fortsatt et tema som engasjerer Norges befolkning – i dagene etter fremleggelsen registrerte vi et hundretalls nyhetsoppslag i media, inkludert leder- og kommentarartikler i et tyvetalls aviser.

    Utvalget ble nedsatt av regjeringen i september 2014, med et mandat om å utrede de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten. Dernest skulle utvalget anbefale en fremtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov.

    Mandatet ga også noen forutsetninger for arbeidet. Allmenn verneplikt for kvinner og menn ligger fast, og Forsvarets behov skulle være styrende for utredningen.
    Utvalget har i sitt arbeid lagt stor vekt på dialog med alle viktige interessenter i vernepliktsordningen, både innenfor og utenfor Forsvaret. Vi har møtt et stort antall sjefer, avdelinger, tillitsvalgte og vernepliktige soldater.

    Utvalget ble slått av den enstemmige og sterke støtten verneplikten har fra Forsvarssjef, generalinspektører, ledere og soldater på alle nivå. Det er tydelig at verneplikten fyller en helt avgjørende rolle i det moderne innsatsforsvaret.

    De som mener verneplikten er en ordning fra fortiden har ikke fulgt med i Forsvarets utvikling de senere år. På overflaten er verneplikt og førstegangstjeneste ordninger som står i en lang tradisjon. Men førstegangstjenestens hensikt er nå en annen enn den var på 90-tallet. Hensikten er nå først og fremst å gi grunnlag for Forsvarets stående operative evne og beredskap – den primære hensikten er med andre ord ikke utdanning for mobiliseringsreserven eller Heimevernet.

    Som jeg vil komme tilbake til er verneplikten også avgjørende for reserven og Heimevernet, men dette er i dagens forsvar ikke førstegangstjenestens hovedhensikt.
    Vi har også gjennomført to åpne folkemøter i henholdsvis Målselv og Oslo, der allmennheten, de politiske ungdomsorganisasjonene og andre fikk mulighet til å gi sine innspill. Folkemøtet i Oslo ble arrangert på Litteraturhuset den 9. april, med tittelen «Verneplikten – fortsatt en del av samfunnskontrakten?»

    På plansjen kan forsamlingen se vår annonse for arrangementet i Klassekampen, som viste seg å treffe bra i forhold til avisens hovedoppslag denne symboltunge dagen. Videoopptak av dette møtet kan for øvrig fortsatt sees på vår nettside vernepliktsutvalget.no

    Utvalget har også gjennom arbeidet hatt omfattende og meget verdifull analysestøtte fra Forsvarets forskningsinstitutt.

    Utvalget har bestått av politikere og eksperter. Politikerne var tverrpolitisk sammensatt. Ekspertene inkluderte så vel forskere som en representant for henholdsvis Forsvarssjefen og arbeidstakerorganisasjonene. Utvalgets bredde og erfaring har vært meget verdifull for arbeidet.
    Verneplikten og samfunnet

    Verneplikten er ikke bare en bemanningsordning for Forsvaret. Den er også en grunnlovfestet samfunnsordning med betydning langt ut over Forsvarets behov for personell.

    Utvalget har drøftet flere juridiske, historiske og demografiske utviklingstrekk som påvirker verneplikten, og dens anvendelse i vår tid.

    En aktuell utfordring er blant annet å sikre at utskrivning til tjeneste i Forsvaret er representativ i forhold til befolkningssammensetningen, i en tid der samfunnet gjennomgår store endringer.
    Hvilken hensikt fyller så verneplikten i dagens samfunn?

    Stortinget fastsatte allerede i 2001 at Forsvarets behov skal være styrende for praktiseringen av verneplikten, slik det også er angitt i vårt mandat.
    Utvalget har imidlertid registrert at mange er uenige i denne begrensningen, og mener at verneplikten også har hensikter som går langt ut over det behovet Forsvaret har for å kunne løse sine oppgaver.

    Utvalget legger til grunn at vernepliktens primære hensikt er å fremskaffe det personell og den kompetanse som kreves for løsning av Forsvarets oppgaver.
    Verneplikten er i sin natur en byrde samfunnet legger på befolkningen, i likhet med skattlegging og andre lovfestede borgerplikter. Slike byrder bør ikke pålegges uten en god grunn, og ikke i større omfang enn formålet krever.

    Utvalget mener at verneplikten, og spesielt førstegangstjenesten, gir mange sekundæreffekter av betydning for samfunnet og den enkelte. Dersom disse sekundæreffektene imidlertid skulle gjøres til en del av vernepliktsordningens primære hensikt, ville det gi Forsvaret et nytt samfunnsoppdrag av omfattende proporsjoner.

    Forsvarets behov for personell til førstegangstjenesten utgjør nå ikke mer enn rundt 13 prosent av de vernepliktige årskull.
    Vernepliktens legitimitet er etter utvalgets oppfatning ikke direkte knyttet til den prosentandel av årskullene som avtjener førstegangstjeneste. Dens legitimitet er først og fremst knyttet til at:

    • Befolkningen oppfatter verneplikten som nødvendig for forsvaret av landet,
    • At de vernepliktige oppfattes å gi et direkte bidrag til Forsvarets operative evne,
    • Og at de vernepliktige selv oppfatter tjenesten som meningsfull.

    Vernepliktens legitimitet er allikevel ikke upåvirket av rettferdighetsspørsmålet. Det er nærliggende å anta at den høye oppslutningen om verneplikten, til tross for at den nå bare gjelder en mindre del av ungdomskullene, også henger sammen med den betydelige grad av frivillighet som praktiseres ved inntak til førstegangstjeneste.

    Til tross for dette er utvalget allikevel klare på at antallet vernepliktige pr. år ikke bør reduseres under dagens nivå. Dersom behovet blir så lite at det med rimelig sikkerhet kunne dekkes gjennom frivillighet vil ordningens legitimitet i befolkningen over tid kunne undergraves.

    Selv om verneplikten først og fremst er til for å dekke Forsvarets behov, er dens videre samfunnsmessige funksjon også av stor betydning.
    Verneplikten er en viktig del av samfunnskontrakten, og henger slik også tett sammen med den norske samfunnsmodellen. Vi stiller høye krav til ytelser og trygghet, men det er også høy aksept for at den enkelte har et ansvar for å bidra både til det offentlige og frivillige fellesskapet. Når det gjelder forsvaret av landet har dette tradisjonelt vært ansett ikke bare som en oppgave for staten, men også som en plikt den enkelte har til å bidra gjennom verneplikten.

    Utvalget mener at verneplikten fortsatt er viktig for forankringen av Forsvaret, og for båndene mellom samfunnet og Forsvaret.

    Verneplikten har historisk spilt en viktig integrerende rolle i samfunnet. Til tross for at verneplikten ikke lengre omfatter en like stor andel av befolkningen, er denne effekten fortsatt viktig. I dagens Norge er integrering av innbyggere med innvandrerbakgrunn et særlig aktuelt behov.

    Vernepliktsordningen gir også muligheter til å sikre et godt mangfold i Forsvaret. Mangfold er viktig, både for å sikre Forsvaret tilstrekkelig kompetansebredde, men også for å bidra til best mulig oppslutning om Forsvaret i befolkningen. Fra en samfunnsmessig synsvinkel er like plikter og muligheter for alle en viktig samfunnsverdi, noe ikke minst debatten rundt sikkerhetsklarering av ungdom med familiebakgrunn fra utlandet viste for et år siden.

    Det er viktig at Forsvaret tilstreber representativ rekruttering i forhold til befolkningen. Mangfold og representativitet bør derfor tilstrebes av Forsvaret, både når det gjelder informasjons- og rekrutteringstiltak, men også praktiske forhold slik som ved gjennomføring av sikkerhetsklareringer. Kravene for å bli sikkerhetsklarert kan ikke reduseres, men nødvendige forskjeller i klareringsprosedyren avhengig av den enkelte vernepliktiges individuelle forhold må ikke medføre forskjellsbehandling av ungdom.

    Utvalget har registrert at informasjonen om verneplikt og Forvarets oppgaver i samfunnet er mangelfull i skoleverket
    Utvalget mener informasjon om verneplikt og førstegangstjeneste bør gis til alle elever i grunnskolen. Det bør også gis bedre informasjon om Forsvarets oppgaver og rolle i samfunnet. Undervisning om dette bør etter utvalgets mening inngå i kompetansemålene for ungdomsskolens undervisning i samfunnsfag.
    Et annet spørsmål er synkroniseringen mellom det sivile studieåret og førstegangstjenesten. Utvalget mener at muligheten for å gå direkte fra utdanning til førstegangstjeneste og tilbake til utdanning må bli bedre. Sivile utdanningsløp bør gjøres mer fleksible slik at de i mindre grad er bundet til semestre eller skoleår.
    Verneplikten og Forsvaret
    Jeg har nå snakket om verneplikten i et samfunnsperspektiv. Hva så med vernepliktens rolle for Forsvaret?
    Både Ekspertgruppens rapport «Et felles løft» fra mai i år og Forsvarssjefens fagmilitære råd peker på at Forsvaret står overfor store utfordringer, dersom det også i fremtiden skal være i stand til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

    Vernepliktsutvalget mener verneplikten er en viktig ressurs, som i betydelig grad kan bidra til den bedringen av Forsvarets operative evne og beredskap som det nå er behov for.

    Den stående produksjonsstrukturen i Forsvaret utgjør bare en liten del av den samlede styrkestrukturen. Selv etter at Heimevernets 45 000 personell er trukket fra, er en vesentlig del av styrkestrukturen ikke bemannet i det daglige.

    Verneplikten er Forsvarets mekanisme for å fremskaffe det personell og den kompetanse som er nødvendig for å sette opp hele styrkestrukturen. Utvalget mener derfor at verneplikten fortsatt må inngå som en sentral komponent i forsvarskonseptet.

    Økt reaksjonsevne og bedring av Forsvarets operative evne for løsning av alle fastsatte oppdrag vil etter utvalgets mening kreve økt fokus på styrkestrukturens samlede operative evne, spesielt inkludert den reserven som ikke er i daglig tjeneste. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av produksjonsstrukturens daglige operative evne, som naturligvis også er en meget viktig del av styrkestrukturen. Her vil en bedret utnyttelse av verneplikten for en relativt begrenset kostnad kunne bidra til en vesentlig styrking av Forsvarets operative evne og beredskap.

    I tråd med hva jeg sa i min innledning, mener utvalget at førstegangstjenesten primært er til for å bidra til Forsvarets stående operative evne og beredskap. Førstegangstjenesten er derved ikke som i tidligere tider først og fremst en utdanning av personell for reserven.

    Samtidig er det personell og den kompetanse som kommer ut fra førstegangstjenesten også grunnlaget for bemanning av reserven og Heimevernet. Dette behovet er fortsatt av en slik størrelse at verneplikt er nødvendig for å sikre tilstrekkelig sikkerhet og forutsigbarhet for at hele styrkestrukturen skal kunne bemannes. Sammenhengen mellom førstegangstjenesten og etterfølgende disponering i reserven og Heimevernet kan etter utvalgets mening styrkes.

    Utvalget har konkludert med at det i dag ikke finnes noen realistiske alternativer til verneplikt for dekning av Forsvarets behov, med mindre det gjøres store reduksjoner i Forsvarets struktur, oppgaver og ambisjonsnivå

    Begrepet «Forsvarets behov» er sentralt i utvalgets mandat.

    Innsatsforsvarets behov kjennetegnes av to grunnleggende forhold:

    • Behovet for vernepliktige er relativt begrenset i forhold til årskullenes størrelse
    • De få vernepliktige det er bruk for trenger utdanning og kompetanse som i større grad enn tidligere reflekterer at Forsvaret nå er en kompetanseorganisasjon
    Dette har konsekvenser både for utvelgelse og seleksjon, for tjenestelengde og for hvilken nytteeffekt Forsvaret kan få fra investeringen i utdanning av hver enkelt vernepliktig

    Verneplikten bidrar ikke bare til å dekke personellbehovet i styrkestrukturen på en forutsigbar måte. Verneplikten gir også andre positive effekter for innsatsforsvaret. Spesielt gir førstegangstjenesten Forsvaret mulighet til å velge ut de beste blant et stort antall vel kvalifiserte søkere for videre utdanning eller verving.

    Innføringen av allmenn verneplikt er en viktig utfordring for Forsvaret i tiden som kommer.

    Det er utvalgets inntrykk at de kulturelle utfordringene knyttet til innføringen av allmenn verneplikt i varierende grad er erkjent i Forsvaret. Ofte reduseres utfordringene til et spørsmål om kaserneforhold og tilpasset personlig bekledning og utrustning.
    Utvalget mener blant annet at:

    • Forsvarets kultur og holdninger til kvinner må tas på alvor av ledere på alle nivå. Det må sees kritisk på språkbruk, særlig gjelder dette en type seksualisert språkbruk som ikke hører hjemme i et moderne samfunn.
    • Ledere på alle nivå må innprentes at fastsetting av normer, regler og utvikling av holdninger i tilknytning til allmenn verneplikt er et lederansvar.
    • Det er også viktig at alle gis god opplæring i Forsvarets kjerneverdier, og hva disse betyr for den enkelte med hensyn til likestilling, kjønnsroller m.m.
    • Til slutt må Forsvaret umiddelbart sørge for at kaserneforhold, personlig bekledning og utrustning er tilpasses økt kvinneandel.
    Innføringen av allmenn verneplikt innebærer ikke at alle, hverken kvinner eller menn, skal være så like som mulig i alle forhold. Forsvaret må derfor vektlegge å utvikle en kultur som utfordrer både kvinner og menn på deres egne premisser.

    Dette innebærer også at kvinner og menn på en del områder der det er objektive fysiske krav til utførelsen av tjenesten, ikke alltid vil ha like forutsetninger for å tjenestegjøre. Det er derfor grunn til å anta at man også i fremtiden vil se forskjeller i kvinneandel mellom de forskjellige avdelingstyper, avhengig av tjenestens egenart i de respektive avdelinger. Dette må imidlertid ikke medføre skjult forskjellsbehandling mellom kvinner og menn, eksempelvis med hensyn til mulighetene for videre utdanning og karriere i Forsvaret.

    Utvalget mener samspillet mellom plikt og frivillighet som kjennetegner den norske vernepliktsordningen kan utvikles videre, ved at frivillighet tillegges enda større vekt ved utvelgelse og seleksjon for tjeneste. Særlig gjelder dette ved utvelgelse for førstegangstjeneste.

    Plikten er fortsatt en bærebjelke i vernepliktsordningen. For det første sikrer den at Forsvarets samlede styrkestruktur kan bemannes med trenet personell på en forutsigbar måte. Plikten viser også overfor arbeidsgivere og andre at tjenesten er en viktig samfunnsoppgave, og ikke bare et individuelt forhold mellom den enkelte soldat og Forsvaret.

    Selv om verneplikten ikke bør bli frivillig, tilsier imidlertid allmenn rettferdighetssans at en plikt som kun pålegges et begrenset antall ikke bør anvendes vilkårlig.
    Utvalget mener derfor at motivert og interessert ungdom bør gis bedre mulighet til å kvalifisere seg for uttak til førstegangstjeneste, samtidig som Forsvaret gis bedre mulighet til selektere den beste og mest motiverte del av ungdommen for førstegangstjeneste og verneplikt.

    Utvalget har studert og drøftet praktiseringen av verneplikt i Danmark, Sverige og Finland. De fire landene har valgt svært forskjellige vernepliktsmodeller. Dette reflekterer tydelig forskjellene i landenes sikkerhetspolitiske forutsetninger.

    Av spesiell interesse er utviklingen i Sverige. Verneplikten ble gjort såkalt «sovende» i 2010, men elementer av verneplikt er nå gjeninnført i Sverige. Førstegangstjenesten vil fortsatt være basert på frivillighet, men den videre personellordningen – inkludert anvendelse av verneplikt – er nå til utredning i Sverige. Også fra svensk side er stor interesse for de norske erfaringene med anvendelse av verneplikt.

    Vernepliktsordningen består som kjent av tre separate faser – utskriving og sesjon, førstegangstjeneste og etterfølgende disponering i reserven og Heimevernet.
    De to siste fasene i ordningen slik den praktiseres i dag er illustrert på plansjen, med fordeling av antall vernepliktige og normale tjenestelengder.

    En viktig svakhet med dagens ordning er den såkalte Forsvarssjefens styrkebrønn. Denne er ment å dekke avdelingenes behov for personell i tilfelle styrkeoppbygging, og består av det personell som nylig har gjennomført førstegangstjeneste. Personellet i styrkebrønnen blir imidlertid sjelden eller aldri øvet. Dette er etter utvalgets mening er en klar svakhet for Forsvarets evne til å løse de mest krevende oppgaver, spesielt i en tid der det er behov for skjerpet beredskap.

    Personellet overføres også til Heimevernet først flere år etter avtjent førstegangstjeneste. Det medfører et betydelig kompetansetap før tjenesten i Heimevernet tar til.

    I arbeidet med en fremtidig vernepliktsordning har utvalget som nevnt innledningsvis gjennomført et omfattende analysearbeid med støtte fra Forsvarets forskningsinstitutt.

    Analysen har belyst de operative og kostnadsmessige konsekvensene av alternative tjenestemønstre. Utvalget har vurdert modeller med differensiert lengde på førstegangstjenesten, økning av antallet vernepliktige på bekostning av førstegangstjenestens lengde, varierende modeller for bemanning av reserven med mer.
    Utvalget har også analysert operative og økonomiske konsekvenser av vernepliktsmodeller som på forskjellig måte har en høyere grad av verving eller en mer utvidet totalforsvarshensikt.

    Utvalgets viktigste anbefalinger
    I det følgende vil jeg presentere utvalgets viktigste anbefalinger

    Utvalget anbefalte at verneplikten fortsatt bør inngå som en sentral komponent i forsvarskonseptet.

    Tolv måneders førstegangstjeneste bør fortsatt være det normale, men det bør også kunne åpnes for 6 eller 18 måneders førstegangstjeneste for enkelte dersom Forsvarets behov tilsier det. Etter fullført førstegangstjeneste bør de vernepliktige overføres direkte til reserven, eller til Heimevernet.

    Forsvarssjefens styrkebrønn bør legges ned. I stedet anbefales det å opprette en identifisert og trenet reserve i hver forsvarsgren, som er stor nok til at den enkelte avdeling, stasjon eller fartøy kan bemannes med trenet og samøvet personell innenfor den enkelte enhets beredskapstid. Hele styrkestrukturen må øves jevnlig. Verneplikten vil gjennom dette utnyttes bedre som grunnlag for styrkestrukturens operative kapabiliteter. Dette vil gi et vesentlige bidrag til bedret fremtidig beredskap og operativ evne.

    Utvalget mener den todelte sesjonsordningen fra 2010 bør videreføres. Den bør imidlertid styrkes, for å gjøre det mulig å vektlegge motivasjon og frivillighet bedre.
    I dag gjennomfører rundt 20 000 av de 63 000 i et årskull Sesjon del 2. Det har vist seg at med fratrekk av de som ikke kjennes feltdyktige og en del annet frafall, er dette ikke mer enn det som er nødvendig for å fylle Forsvarets behov. Mange motiverte blir aldri kalt inn til sesjon del 2, mens det allikevel fortsatt skrives ut mindre motiverte til førstegangstjeneste.

    Det er mange årsaker til at man ikke bare kan kalle inn motiverte til sesjon del 2. Det er også mange motiverte som ikke oppfyller seleksjonskravene. Allikevel mener utvalget det er mulig å bedre uttaket til tjeneste både for Forsvaret og den enkelte motiverte ungdom, ved at et større element av reell konkurranse innføres på sesjon del 2.

    Utvalget anbefaler derfor at:

    • Antallet som kalles inn til sesjon del 2 økes til 30 000, eller rundt halvdelen av årskullet
    • Seleksjonskriteriene bør forbedres, for å gi motivert ungdom bedre mulighet til å dokumentere sine resultater og ferdigheter
    • Det gis økt mulighet for å konkurrere seg til konkrete stillinger, avdelinger eller tjenestesteder

    Som nevnt bør førstegangstjenesten normalt være 12 måneder, men med mulighet for 6 eller 18 måneders tjeneste for enkelte dersom Forsvarets behov tilsier det. 18 måneders førstegangstjeneste bør i tilfelle være frivillig

    Førstegangstjenesten bør primært benyttes for å bidra til Forsvarets stående operative evne og beredskap.

    Antallet vernepliktige som hvert år gjennomfører førstegangstjeneste må styres av operative behov. Antallet vernepliktige i produksjonsstrukturen må økes dersom det er et operativt behov for dette knyttet til løsningen av Forsvarets oppgaver.

    De negative virkninger for de vernepliktige, eksempelvis knyttet til videre studier og arbeid, bør reduseres så langt det er mulig. Det bør derfor tilstrebes å gjennomføre ikke mer enn to inntak pr. år, i henholdsvis juli og januar. På denne måten vil de vernepliktige bedre kunne gå inn og ut av sivil utdanning uten unødig tap av tid før og etter førstegangstjenesten.

    Utvalget anbefaler som nevnt at den nåværende Forsvarssjefens styrkebrønn legges ned. I stedet bør det opprettes en identifisert og trenet reserve i hver forsvarsgren, som er stor nok til at den enkelte avdeling, stasjon eller fartøy kan bemannes med trenet og samøvet personell innenfor den enkelte enhets beredskapstid.

    Den ordinære vernepliktige reserven bør øves som del av sin avdeling, eksempelvis i gjennomsnitt en uke pr. år. I tillegg bør det opprettes en frivillig, deployerbare andel av reserven for å sikre utholdenhet i internasjonale operasjoner. Denne bør eksempelvis øves i gjennomsnitt inntil tre uker pr. år.

    Personell som ikke fordeles til tjeneste i reserven, overføres etter førstegangstjenesten direkte til Heimevernet. Dette vil gi Heimevernet tilgang på fersk militær kompetanse, samtidig som det også oppnås besparelser ved at en del personlig bekledning og utrustning kan følge den vernepliktige direkte fra førstegangstjenesten til Heimevernet.

    Utvalget anbefalte også at de vernepliktige bør få mulighet til å søke på og konkurrere seg til stillinger i reserven eller Heimevernet etter fullført førstegangstjeneste. Som et minimum bør den enkelte gis mulighet til å fremme ønsker for slik tjeneste.

    Utvalget anbefalte at samspillet mellom plikt og frivillighet utvikles videre, som nevnt under utskrivning og sesjon.

    Det er etter utvalgets mening åpenbart at innføringen av allmenn verneplikt åpner nye muligheter for å vektlegge frivillighet og motivasjon som utvalgskriterium i langt sterkere grad enn hittil. Spesielt gjelder dette for utvelgelse til førstegangstjeneste.

    Vernepliktsutvalget forventer at innføringen av allmenn verneplikt vil bidra til økt kvinneandel i Forsvaret.

    Utvalget mener at kvinner og menn bør behandles likt ved seleksjon og utskrivning til tjeneste, eksempelvis ved at frivillighet og motivasjon ikke tillegges hverken større eller mindre vekt som utvalgskriterium for noen av kjønnene. Samtidig må utvelgelsen av vernepliktige for førstegangstjeneste ta hensyn til de objektive forskjeller mellom kjønnene, eksempelvis ved fastsettingen av fysiske krav. I den grad fysiske krav skal benyttes som seleksjonskriterium for utvelgelse til tjeneste må kravene differensieres, for å gi et objektivt bilde av den enkeltes fysiske yteevne ut fra den enkeltes forutsetninger.

    Ved innføringen av allmenn verneplikt vil antallet vernepliktige kvinner i førstegangstjeneste med stor sannsynlighet øke. Som for menn, vil det blant disse antakelig også være større bredde i motivasjonen for tjeneste. Dette understreker behovet for ytterligere innsats for å tilrettelegge for kvinners tjeneste i Forsvaret. Dette gjelder både med hensyn til praktiske forhold, men vel så mye tilpasning av kultur og holdning til kvinner i Forsvaret.

    Den anbefalte vernepliktsordningen vil gi vesentlig bedret operativ evne, hovedsakelig som følge av at Forsvarets avdelinger vil ha en identifisert og øvet reserve i alle stillinger som kreves for å møte de pålagte beredskapskrav.

    Den anbefalte vernepliktsordningen vil innebære en kostnad ut over dagens nivå på kr. 250 millioner. I tillegg kommer en kostnad på opptil kr. 15 – 20 millioner knyttet til forbedringer i sesjonsordningen. Kostnadene er i hovedsak knyttet til økt behov for trening og øving av reservestyrkene, inkludert den frivillige, deployerbare reserven.

    Utvalget vil påpeke at denne kostnaden er beregnet med utgangspunkt i de forutsetninger utvalget har lagt til grunn. Det faktiske behovet for omfang og trening av reservestyrkene og Heimevernet vil være et fagmilitært spørsmål, som utvalget ikke har forutsetninger for å ha en detaljert mening om.

    Utvalget har i henholdt til sitt mandat også vurdert alternative vernepliktsordninger som vil medføre reduserte kostnader. Flere av disse ville kunne medføre besparelser i forhold til vernepliktsordningen. Disse besparelsene ville i hovedsak være en følge av et betydelig redusert antall vernepliktige ved operative avdelinger.

    Dette vil for en relativt begrenset innsparing ha betydelige negative konsekvenser både for styrkestrukturens systemkompetanse, stående operative evne og beredskap. Slike reduksjoner til fordel for styrkeproduksjon for reservestyrkene og Heimevernet anbefales derfor ikke.

    Fra en økonomisk synsvinkel er det derfor slående hvor store positive eller negative effekter relativt små økonomiske justeringer knyttet til verneplikten har for Forsvarets operative evne. Dette bekrefter hva jeg sa innledningsvis – nemlig at verneplikten er en viktig ressurs, som innenfor de økonomiske rammene Forsvaret har i betydelig grad kan bidra til den bedringen av Forsvarets operative evne og beredskap som det nå er behov for.

    Kjære forsamling,
    Takk for oppmerksomheten.

    www.vernepliktstuvalget.no
    admin

    Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

  19. #19
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    I siste nummer av Norsk Militært Tidsskrift (NMT) går FFI-forsker Iver Johansen kraftig ut mot vernepliktsutvalget, i en artikkel med tittelen "Verneplikten som ideologi":

    http://www.ffi.no/no/Aktuelle-tema/S...gn=unspecified
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  20. #20
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Kopiert fra annen tråd. Hvordan bør fremtidens vernepliktsmodell se ut?
    - Mod


    Sitat Opprinnelig skrevet av krsvgr Vis post
    Kanskje hele modellen for verneplikt er utdatert? Det er dyrt å bruke et helt år på å utdanne noen på [gitt kampsystem], for deretter å kanskje overføre dem til HV etterpå. I krise/krig har man ikke mange nok av [gitt kampsystem] uansett.

    Hva med en kort, HV-rettet førstegangstjeneste for de aller fleste, med påfølgende mulighet til/konkurranse om å søke seg videre til avdelingene for dem som er motivert og presterer godt? Dette blir da inngangen til OR-søylen for de som ønsker seg videre.
    2-3 mnd rekrutt
    3-4 mnd HV-utdanning (totalt 6 mnd) eller videre utdanning og tjeneste (totalt 12 eller 18 mnd)

    Pengene man sparer på å huse, fôre og utdanne vernepliktige halvpartene så lenge, kan brukes til flere HV-soldater og/eller flere øvingsdøgn (ettersom de kun har avtjent 1/3 av total verneplikt på 18 mnd bør man kunne trene dobbelt så ofte). De som kommer til HV vil ha likere treningsstandard og bakgrunn, og vil dermed være enklere å undervise.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  21. #21
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.311
    Pondusfaktor
    101

    Sv: Vernepliktsutvalget

    Jeg vil følge opp tråden etter @krsvgr her - i gamle dager gikk mange hærsoldater gjennom en tre måneders rekruttskole og deretter ni måneder ved stående avdeling, oftest Brigaden i Nord-Norge. Deretter ble de som reservister fordelt til en av de 12 øvrige brigader, noe som ga god mulighet for at de der kunne få samme eller liknende tjenestestilling som de hadde hatt under førstegangstjenesten. Jeg er klar over at dette systemet absolutt ikke fungerte perfekt, men i teorien kunne man altså få plassert folk i alle typer tjenestestillinger som fantes i en brigaderamme.

    I dag har vi ingen reservebrigader, og de aller fleste havner i HV etter at de eventuelt har vært en kort stund som mobiliseringstillegg ved egen avdeling. De som har tjenestegjort som geværsoldat har en utdannelse som er svært relevant for HV. Imidlertid er disse i mindretall. Vi har en del andre kategorier, som f eks sanitetspersonell uansett forsvarsgren, som vil kunne gå inn i en relevant stilling i HV. Det store flertall fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret (kanskje unntatt enkelte kategorier innen vakt&sikring og baseforsvar), samt hærsoldater som har vært mannskap på stridsvogn, betjent BK eller artilleri osv vil ha en førstegangstjeneste hvor bare en del av det de kan er direkte gjenbrukbart i HV.

    Min påstand er, i likhet med @krsvgr, at det vil være mer kosteffektivt å utdanne de fleste av soldatene som skal til HV gjennom en 5-6 måneder lang førstegangstjeneste som er spesielt vinklet mot den type tjeneste de vil kunne få som HV-soldater. Og samtidig vil en økt profesjonalisering sannsynligvis være mer økonomisk når det gjelder spesialiserte funksjoner som vi ikke finner igjen i HV.

    Dersom det gjeninnføres en eller flere reservebrigader vil dette bildet endre seg, men jeg tviler på så skjer med det første.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Lignende tråder

  1. NSM Risiko 2015 - rapport
    By admin in forum Langtidsplan for Forsvaret. Struktur for vår militære organisasjon
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 18-03-15, 10:35
  2. Forsvarsministeren med gode nyheter til Heimevernet
    By Pinch in forum Nyhetsrommet - forsvar/militæret/sikkerhet
    Svar: 13
    Nyeste innlegg: 10-01-12, 18:50
  3. Rapport fra oblt fra 1940
    By 42a-1 in forum Militærhistorie og tradisjoner
    Svar: 6
    Nyeste innlegg: 16-01-08, 02:05
  4. Forsvarspolitisk utvalgs (FPU) rapport
    By Brillekorporal in forum Nyhetsrommet - forsvar/militæret/sikkerhet
    Svar: 82
    Nyeste innlegg: 12-12-07, 17:06

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •