Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv
Side 2 av 14 FrsteFrste 123412 ... SisteSiste
Viser resultatene 41 til 80 av 541

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #41
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.933
    Pondusfaktor
    9
    Slaget om Arras (Vestfronten)

    Slaget om Arras (01-04 Okt.) var, sammen med slaget om Albert, et fransk forsk p flankere tyskerne i det tidligere nevnte Kapplpet mot den engelske kanal (Race to the sea).

    Manveren var ment avansere langs en akse mellom Arras og Lens og p den mten flankere tyskerene. 1. Oktober hadde Maud'huy's samlet nok soldater til sin nye 10. Arm (Xe Arme), og angrepet kunne starte.

    P tross av initiell suksess p ferden mot Douai, frer effektive motangrep fra Kronprins Ruppechts 6. Arm (begge er klikkbare) til at Maud'huy mtte beordre rettrett .

    Franskmennene klarer likevel, p tross av stort trykk fra de tyske 1., 2. og 7. Arm holde Arras. I dag 4. Oktober mister de Lens til tyskerene, og linjene begynner sette seg igjen.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #42
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.933
    Pondusfaktor
    9
    Beleiringen av Przemyśl


    Beleiringen av den polskefestningsbyen Premyśl var 1. Verdenskrigs lengste beleiring, og startet 24. September 1914. Med varierende intensitet varte den i totalt 133 dager, hvor sterrike-Ungarn tilslutt mtte gi tapt for russerenes forsk p ta byen.



    Den 24. September 1914 startet General Radko Dimitriev overstkommanderende for russernes 3. Arm beleiringen av festningsbyen. (De frste skuddene ble lsnet mot fortroppene hans 17. September, s dett eer ogs en referansedato som nyttes.)
    Festningen besto av flere ringmurer, hvor ytterste ring var p snaue 5 mil. Den inneholdt 19 hovedfort, og 23 mindre. Med total forlegningskapasitet p 88.000 soldater (+ 54.000 sivile), og fortifikerte 75mm og 150mm kanoner, kunne festningen levere en imponerende ildkraft.





    3. Arm var uten tilstrekkelig artilleri for ta festningen, men i frykt for sterriske forsterkninger har ikke Dimitriev tid til vente p f tilfrt artilleri, han beslutter angripe festningen med en gang. Om dette vitner om en fullstendig manglende respekt for menneskeliv, eller bare manglende kompetanse hos Dimitriev (eventuelt begge), s var resultatet det samme. 40.000 russere endte opp som dde eller srede, uten ha oppndd noe nevneverdig suksess i det frste slaget om Premyśl.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  4. #43
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.933
    Pondusfaktor
    9
    Slaget om Vistula (28. September 30. Oktober)

    Invasjonen av Polen startet som et tysk forsk p lette presset p sterrike-Ungarn etter de russiske seierene ved Lemberg.
    Tyskland planla flytte 4 armkorps (restene av 8. Arm) fra st-Preussen til Schlesien p den vestre frontlinjen til russisk Polen og danne en ny 9. Arm. Denne nye 9. Arm vil de s bruke for invadere Sr-Vest Polen, med Warszawa som ml. Ettersom hovedtyngden til den russiske hren fremdeles var stasjonert langs Karpatene i Sr, eller rundt st-Preussen i Nord regnet tyskerne med at Warszawa ville vre lett beskyttet.

    Mot slutten av September har tyskernes 9. Arm bestende av 250.000 mann har dannet en 160 km lang frontlinje mellom Poznan og Krakow. 28. September starter 9.Arm manver mot Warszawa og Vistula.
    Mens tyskerne starter sin manver har russerene bestemt seg (etter ptrykk fra Frankrike) for trekke en del av styrkene sine Vest for innvadere Schlesien som var senter for mye tysk industri. Russerene setter igjen 1. 2. og 10. Arm blir satt til holde hyreflanken, 3. Og 8. Arm blir holdt igjen ved Karpatene. 5. 4. Og 9. Arm gr Vest, og 22. September beslutter de danne frontlinjen sin ved Vistula.

    Tyskerne starter sin fremrykking mot Warszawa 28. September, og holdt hyt tempo for ta og holde alle broene over Vistula mellom Warszawa og elven San. Og p denne mten beskytte den fremrykkende styrken som skal ta Warszawa.

    Mens tyskerne rykker mot Vistula begynner de russiske styrkene samle seg langs elven p andre siden. 5. Arm og 2. Arm samler seg i Warszawa, med 4. Arm i Sr og 9. Arm i Nord.
    Mot slutten p frste uken I Oktober er tyskerne nr Vistula, men kamper om brohoder p Vest-siden av elven gjr at de ikke klarer utnytte det opprinnelige forspranget.

    9. Oktober oppdager tyskerne at de har gtt p en smell. De fr tak i russiske ordrer som indikerer at tyskernes 18 divisjoner kjemper mot 60 russiske divisjoner, alts mer enn 3 ganger s mange russere som tyskere. Russerene har planlagt bruke 4. Arm i Sr for binde tyskernes 9. Arm, for s manvrere med 5. Arm og 2. Arm fra Warszawa rundt tyskernes venstreflanke for fange dem mot elven Vistula.
    Det tyske angrepet fortsetter i flere dager, og 12. Oktober er tyskerne ikke mer enn 20 km fra Warszawa. N er derimot angrepet blandet med rettrett-forberedelser.

    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  5. #44
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Vestfronten - Race to the Sea

    Oppsummering av situasjonen ved Vestfronten

    Krigen p Vestfronten ble innledet ved at tyskerne invaderte Luxemburg, Belgia og Frankrike. Til tross for seig motstand fra belgiske festningsverk, rykket tyskerne raskt srover og krysset den fransk-belgiske grensen. De franske og britiske styrkene ble presset stadig lengre bakover, etterhvert som tyskerne rykket srover - stadig nrmere Paris. Samtidig ble det franske forsket p gjenerobre Alsace/Lorraine sltt tilbake og oppgitt.

    Innen september var tyskerne nr nok Paris til at byen kunne beskytes med artilleri. Alt har imidlertid ikke gtt etter planen - forflgelsen av de britiske og franske styrkene har frt til at tyskerne har vridd styrkene sine stover tidligere enn Schlieffen-planen tilsa. Dette har ogs frt til en pning mellom de tyske armeene, som britene og franskmennene er ivrige etter utnytte.

    Tyskernes fremrykning srover stanses ved slaget om Marne, og som et resultat av dette trekker tyskerne seg tilbake til elven Aisne, lenger nord. Tyskerne begynner forberede stillinger langs elven. Samtidig byttes tyskernes overkommanderende Moltke ut med Falkenhayn. Britene og franskmennene forsker et motangrep - slaget ved Aisne - men man lykkes ikke med bryte gjennom de tyske stillingene. Fronten st for Paris er n statisk.

    Siden slagene ved Marne og Aisne har hver side forskt utflankere motstanderen ved g nordover. Ingen av partene lykkes med bryte gjennom, og som et resultat av dette beveger den statiske delen av fronten seg stadig lenger nordover, i retning den engelse kanal. Slagene p Vestfronten som er beskrevet i denne trden etter slaget ved Aisne har alle vrt en del av disse manvrene.



    Status n

    Den 19. oktober har partene manvrert seg frem til den engelske kanalen. Belgiske styrker gr n i stilling like ved kanalkysten. Det gjenstr dermed ikke noe manvreringsrom forbi noen av sidene. Vestfronten bestr n av en kontinuerlig front fra den engelske kanal til Sveits.


    End of the line: Skyttergravene mter den engelske kanal, ved Nieuwpoort, Belgia

    Situasjonen innebrer at tyskerne okkuperer nesten hele Belgia, og deler av Frankrike. Dette har betydelige konsekvenser for fransk industri: Omrdene tyskerne har okkupert omfatter 64% av Frankrikes rjernsindustri.24% av stkindustrien, og 40% av kullgruvedriften.

    Planen videre

    Fokus for den fremtidige utviklingen er n omrdet Flandern. Like ved kanalkysten har tyskerne den 16.oktober innledet et angrep langs elven Yser mot byen Diksmuide. Belgiske og franske styrker har forelpig klart holde byen, men et strre angrep innledes den 18. oktober. Hensikten med dette angrepet er frata ententen tilgangen til havnebyene Calais, Boulogne og Dunkerque, og er pr n fortsatt pgende.


    Yser

    Lengre sr ligger den belgiske byen Ypres. Begge sider har offensive planer i dette omrdet, og utfrelsen av disse planene skal innledes i lpet av de nrmeste dagene.


    Ypres

    http://en.wikipedia.org/wiki/Race_to_the_Sea
    Sist endret av Bestefar; 18-10-14 kl 17:37
    Beidh a l leo

  6. #45
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.933
    Pondusfaktor
    9

    Slaget ved Coronel

    01. November 1914. Slaget ved Coronel.

    HMS Monmouth og HMS Good Hope var del av en skvadron som hadde ftt oppdraget ske kysten av Sr-Amerika etter de tyske lette krysserne SMS Karlsruhe og SMS Dresden.





    Underveis i sket kom de over den tyske st-asiatiske skvadronen til Admiral Graf von Spee utenfor Coronel i Chile. De tyske krysserene SMS Scharnhorst og SMS Gneisenau hadde begge blant annet 8 stk. 210mm kanoner hver, og hadde overlegen rekkevidde sammenlignet med britene.
    De tyske skipene var ogs raske, frste kontakt var 1800 og allerede 1904 hadde de tyske skipene manvrert til en posisjon der de l i horisonten med solen i ryggen og startet ildgivning.
    1953 ble den britiske krysseren HMS Good Hope senket. HMS Monmouth dekket deretter rettretten til de lettere britiske skipene, men var sjansels mot de overlegne tyske skipene. HMS Glasgow hadde siste observasjon p HMS Monmouth med tung slagside 0815. 2125 kom mnen frem bak skyene og lyste opp for skipene, HMS Glasgow telte 75 munningsglimt fr det ble stille igjen, HMS Monmouth var tapt med alle ombord.
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  7. #46
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Vestfronten: Slaget om Yser

    Ettersom de siste mnedenes operasjoner har frt partene til kanalkysten, er rom for ytterligere manvrering fjernet. Tyskerne iverksatte i midten av oktober et angrep i den nordre delen av frontlinjen, like ved kanalkysten. Mlet var ta de viktige havnene Calais, Bolougne og Dunkirk, for skape forsyningsproblemer for britene.





    Det tyske angrepet gr innledningsvis bra. Tyskerne nr etterhvert elven Yser, og lykkes ogs i ta seg over denne og etablere et brohode p vestsiden. Motstanden er likevel seig, og srlig ved byen Diksmuide har tyskerne problemer med oppn fremgang.

    Franskmennene lefler med tanker om oversvmme omrder i nord-Frankrike, noe som for belgierne vil innebre at de m velge mellom bli fanget mellom oversvmmelsene og tyskerne, eller oppgi den siste fliken av Belgia som fortsatt ikke er okkupert. Planene utsettes imidlertid, ettersom belgierne har lagt sine egne planer om oversvmmelse. Den 26. oktober pnes slusene ved Nieuwpoort,o g over de neste tre dagene stiger vannivet jevnt, og skaper et oversvmmet, ugjennomtrengelig omrde som strekker seg s langt srover som Diksmuide.

    Tyskerne oppdager oversvmmelsen den 30. oktober, og innstiller derfor et angrep planlagt for den 1. november. Fronten er dermed stabilisert langs elven Yser, og dette blir etterhvert kjent som Yser-fronten.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_the_Yser

    Lenger sr raser det harde kamper rundt byen Ypres. Disse er fortsatt pgende, og dekkes i et senere innlegg.
    Beidh a l leo

  8. #47
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    I dag henrettes Carl Hans Lody ved skyting i Tower of London. Han har spionert p Royal Navy for tyskerne siden august. Nr britisk bekymring for spioner frer til kt skepsis for utlendinger, forsker han unnslippe via Irland [p dette tidspunktet del av UK]. Der pgripes han imidlertid, og sendes tilbake til England hvor han dmmes til dden.



    Lody's opptreden i retten og ved henrettelsen skaffer ham langt mer sympati enn det britene hadde regnet med, og det diskuteres ogs i britiske kretser hvorvidt det er fornuftig opprettholde en regel som sier at spioner uten videre skal dmmes til dden. Etter krigen kommenterer Sir Basil Thomson fra Scotland Yard:

    Lody won the respect of all who came into contact with him. In the quiet heroism with which he faced his trial and his execution there was no suspicion of play-acting. He never flinched, he never cringed, but he died as one would wish all Englishmen to die quietly and undramatically, supported by the proud consciousness of having done his duty
    http://en.wikipedia.org/wiki/Carl_Hans_Lody
    Beidh a l leo

  9. #48
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Det frste slaget om Ypres

    Slaget om Ypres (som slaget ved Yser er en del av) har pgtt siden 19. oktober. Tyskerne har som ml ta de nordlige franske kanalhavnene for forvanske forsyning av de britiske styrkene. Den eneste store hindringen for dette er byen Ypres.



    Samtidig har ogs de allierte offensive planer. Franske, engelske og belgiske styrker planlegger angripe nordvestover, inn i okkupert Belgia. Planen innebrer at Ypres, samt Messines ridge og Wytschaete Ridges sr for Ypres skal besettes. Dette vil gi en kontinuerlig alliert linje fra Yser til Ypres. De allierte kommanderende er ikke klare over tyskernes planer om et angrep mot Ypres, og starter sine operasjoner i begynnelsen/midten av oktober. De mter imidlertid konsentrerte tyske styrker som svarer med iherdige motangrep, og de allierte fremsttene oppnr kun begrenset fremgang. De allierte begynner ogs n - bla ved hjelp av flyrekognosering - innse at det er langt strre konsentrasjoner av tyske styrker i omrdet enn frst antatt. Det tar imidlertid litt tid fr dette synker inn, Rekognoseringsflyvere opplever at deres observasjoner blir mistrodd nr de kommer tilbake til egne linjer, og sjef for BEF John French nekter tro at styrkekonsentrasjonen av tyske styrker er s hy som den blir rapportert. I en konfrontasjon med hovedkvarterets etteretningsseksjon oberst John MacDonogh truer MacDonogh med g av nr French kaller de tyske styrkene han rapporterer for "celestial divisions". Macdonogh blir ogs av stabssjef George Harper oppfordret til kun melde videre informasjon som passer til ledelsens plan, uten at dette lykkes. Til tross for at rapportene om tysk styrkekonsentrasjon blir flere og flere, opprettholder French sine offensive planer, I, II og III korps skal angripe koordinert for ta Menin. Tyskerne er imidlertid i ferd med ta initiativet, idet deres egen offensiv iverksettes den 20. oktober. Dette angrepet gr bde nord og sr for Ypres med en arm i hver retning, og har til hensikt avskjre de britiske styrkene ved Ypres.




    Nr tyskernes angrep innledes om morgenen den 20. oktober, er britenes I korps under Douglas Haig p marsj mot Ypres, og hadde ndd omrdet vest for byen mot midten av dagen. II korps befinner seg nord for Ypres, og str direkte i veien for tyskernes djerde arme. Ettersom French hadde beordret sine tre korps til rykke frem, var II korps drlig forberedt defensivt. Som et resultat tar korpset betydelige tap - 2nd Royal Irish Regiment omringes og overgir seg, mens 2nd Sherwood Forresters utsletttes over to dgn i det de trekker seg tilbake. Tyskerne tar imidlertid ogs betydelige tap, ettersom de fortsatt baserer seg p rykke fram i store, tette formasjoner - som de ogs hadde gjort ved Mons. Dette endrer seg imidlertid over de neste dagene, idet tyskerne etterhvert gr over til fremrykning i mer spredt formasjon. Tyskerne klarer etterhvert bryte gjennom de britiske linjene, men Haigs I korps ankommer og avhjelper situasjonen noe. Haigs korps klarer imidlertid ikke presse den sterke tyske motstanden tilbake.

    I lys av hvordan det tyske angrepet har utviklet seg, erkjenner John French endelig at videre offensiv operasjon er umulig. De intensive stridshandlingene har imidlertid gitt tyskerne inntrykk av at britenes disponeringer er langt sterkere enn de er, som frer til kt forsiktighet.

    Slaget om Langemarck: 21.-24. oktober





    Lenger nord iverksetter franske styrker et motangrep mot de tyske styrkene som er p frammarsj mot Dixmude. Dette angrepet mislykkes imidlertid, og de allierte angriperne presses tilbake gjennom britiske linjer mellom Langemarck og Steenstraat. Tyskerne gr i kontakt med britene ved Langemarck, og beskyter byen kraftig med artilleri. Britiske styrker lykkes likevel i stanse det tyske angrepet som deretter forsker ta Langemarck.
    Tyskerne gjr et siste forsk som ender i dramatisk hyere tap enn de britiske forsvarerne lider, og trekker seg deretter tilbake. Et gjennombrudd i dette omrdet virker lite sannsynlig.

    Sentrum: Slaget om Polygon Wood, 24-31. oktober

    Den 24. blir franske styrker beordret til rykke fram mellom Zonnebeke og Langemarck. Disse skal stttes av den britiske 2. divisjon. Denne har imidlertid vrt i intens kontakt med tyske enheter som prver trenge inn i "Polygon Wood", mellom Ypres og Zonnebekke. Denne skogen er det siste geografiske hinderet som hindrer tyskerne fra ta Ypres, og er derfor av stor betydning. Dette forhindrer britene fra yte srlig sttte av betydning til det franske angrepet. Angrepet lykkes imidlertid bra i begynnelsen.

    Etterhvert klarer tyskerne pne hull i de britiske forsvarslinjene ved Polygon Wood. Tyskerne ser imidlertid ikke ut til innse hvilken kritisk stilling britene n er i - p den britiske siden av linjen vurderer man n beordre alt av tilgjengelig personell, inkludert kokker og assistenter ut i linjene. Ettersom tyskerne ikke utnytter muligheten, stabiliserer linjen seg etterhvert.

    Samtidig begynner tyskerne bekymre seg over manglende fremgang, og flytter fokus. Dette resulterer i kraftige tyske angrep mot omrdet Dixmude - og det er i denne forbindelse allierte styrker pner slusene ved Yser og oversvmmer omrdet, se innlegg om slaget ved Yser over. Dette stanser den tyske framrykningen mot nord - men sikrer ogs den tyske hyreflanken. Fokus skifter dermed srover igjen.



    Alliert angrep, Gheluvelt, 25.-29. oktober

    Fra den 25. iverksettes et alliert angrep i omrdet Gheluvelt, som lykkes i n toppen av Passchendale-Becelaere-hydedraget. De lykkes imidlertid ikke med kaste tyske styrker ut av omrdet. Regnet kommer om natten, og britiske styrker begynner forberede forsvarsstillinger.

    Den 26. angriper de allierte mot Poelcapelle og Passchendaele. Tyske forsterkninger lykkes imidlertid i stanse dette, og forrsaker betydelige tap hos de fremrykkende britiske styrkene. Britisk koordinasjon vanskeliggjres ved at tyske styrker har lykkes i rykke gjennom et gap mellom to britiske bataljoner, og nr tyskerne frst er bak britiske linjer begynner de brle ordre om "retire" p engelsk - som skaper forvirring hos britene. En del avdelinger trekker seg ogs tilbake, som gir tyskerne anledning til delegge de fremste britiske kompaniene.

    Lengre sr utkjempes samtidig slagene ved Arras og Armentires frem til 2. november. Tyskerne oppnr ikke noe gjennombrudd, men britenes II korps under Smith-Dorrien er i ruiner innen slaget er over. Korpset blir i praksis opplst, og de gjenvrende styrkene fordeles mellom I og III korps.

    Tysk offensiv, Gheluvelt. 29.oktober-14 November

    Etter den siste utviklingen er John French overbevist om at tyskerne er ute av stand til iverksette nye offensiver, og melder dette tilbake til War Office. Styrkebalansen har imidlertid skiftet i tyskernes favr i Gheluveltomrdet, og et angrep er planlagt samme dag som French sender denne meldingen hjemover.

    Gheluvelt-krysset og Menin-veien


    Britene fr et visst forvarsel om hva som er i ferd med skje, idet de fanger opp tyske radiomeldinger om et angrep som skal innledes den 29. oktober.

    Angrepet innledes 0530 den 29. med artilleribeskytning, etterfulgt av infanteriangrep. Tyskerne lykkes i n frem til de britiske stillingene, men britiske forsterkninger lykkes etterhvert i stagge angriperne. Tyskerne lykkes imidlertid i ta Gheluvelt-krysset. I dette omrdet ligger det ogs en forsenkning i terrenget som kan skjule betydelige styrker fra Ypres, noe som gjr omrdet til et egnet oppmarsjomrde for et angrep mot byen.

    Om natten den 29. fr de den tyske armegruppen Fabeck ordre om bryte gjennom ved Gheluvelt om morgenen den 30. Etter Fabecks egen oppfatning er dette muligheten til levere det avgjrende sttet mot fienden, og avslutte krigen.

    Messines og Zandvoorde

    Tyngdepunktet for det tyske angrepet er de britiske styrkene langs Zandvoorde-Menin-veien, samt langs strekningen Zandvorde-Messines. Artilleribeskytningen starter 0600, og infanteriet angriper 0630. Tyskerne lykkes imidlertid ikke i skape noe gjennombrudd, og tar betydelige tap underveis.

    De britiske styrkene tar imidlertid ogs betydelige tap. Srlig de fremste britiske skyttergravene lider store tap, ettersom disse er plassert i framskrning, og dermed eksponert for tyskernes spottere. Tyskerne lykkes i ta Zandvoorde innen 1000. Det tyske presset er n intenst, og den britiske linjen farlig tynn. Forsk p motangrep for gjenerobre Zandvoorde mislykkes, og motangrepene gr over til fokusere p tette hull i eksisterende britiske linjer. Tyskerne str n bare kilometer under Ypres.

    Den 30. oktober innledes et tysk angrep mot Messines, og lykkes i trenge seg inn i byen etter nesten fem timers strid.

    Gheluvelt

    Det tyske angrepet mot Gheluvelt innledes 0600 den 29. oktober, ved at tyske observasjonsballonger leder ild mot britiske linjer. Det etterflgende infanteriangrepet lykkes imidlertid ikke i skape noe gjennombrudd. Tysk artilleri delegger imidlertid flere britiske stillinger, og tyskerne lykkes i trenge inn i britiske linjer. Dette etterflges av intensiv strid mellom tysk og britisk infanteri. Tyskerne nr etterhvert Gheluvelt, men denne utsettes for britiske motangrep. Den 31. oktober trekker imidlertid britene seg ut av Gheluvelt, og sker etablere en linje vest for byen.


    Wytschaete-Messines-linjen

    Ettersom tyskerne ikke lykkes i noe avgjrende gjennombrudd ved Gheluvelt, fokuserer Fabeck n p forske bryte gjennom Wytschaete-Messines-linjen sr for Gheluvelt. Lykkes dette, vil det skape en lomme rundt Ypres.
    Tyskerne har en betydelig tallmessig overlegenhet, og tar etterhvert hydedraget Wytschaete.
    For sikre egen tilbaketrekning beskyter britene Messines med artilleri. Franske styrker forsker gjenerobre byen Wytschaete, men stanses av tyskerne. Tyskerne tar imidlertid betydelige tap i prosessen. En ung Gefreiter ved navn Adolf Hitler vinner i dette slaget Jernkorset for berge en annen soldat under ild.


    Tyske soldater ved Ypres-fronten 1914. Soldaten til hyre med barten er Adolf Hitler.

    Innen den 1. november har tyskerne sikret Wytschaete-Messines-linjen, og begge byene. Det str imidlertid fortsatt sterke allierte avdelinger mellom dem og det endelige mlet: Ypres. Tyskerne forbereder et nytt forsk mot Ypres den 10. november.

    Nonnebosschen, 11 November


    Det endelige tyske angrepet mot Ypres innledes, og de innledende angrepene nr Zwarteleen, mindre enn 3 km st for Ypres. Der stanses de imidlertid av britiske styrker.
    Hovedangrepet gr mot Nonnebosschen, og lykkes i ta de fremre skyttergravene. Britene forsker gjenerobre disse, men mislykkes i de innledende forskene. Etterhvert lykkes det imidlertid presse tyskerne ut av skogsomrdene rundt Nonnebosschen.

    Neste morgen har tyskerne tatt den britiske frontlinjen mellom Menin-veien og Polygon Wood. Douglas Haig frykter p dette tidspunktet at fronten er i ferd med kollapse, og at BEF er i ferd med delegges. Han er imidlertid ikke klar over at slaget allerede er over. Den 17. november beordrer tyskerne sine styrker til stanse angrep og istedet befeste sine stillinger. Situasjonen p stfronten er dramatisk, med store russiske styrkekonsentrasjoner rundt Warszawa, og flere tyske avdelinger beordres stover. Tyske angrep i mindre skala fortsetter i omrdet utover november, men etterhvert trekker tyskerne seg tilbake, noe de allierte oppdager den 20. november.

    Det frste slaget om Ypres er dermed over. Tyske tap (inkl srede/tilfangetatte) er p 46.765 mann. De tilsvarende tallene for hhv franskmennene, britene og belgierne er 85.000, 56.000, og 22.000.

    Betydning


    Avslutningen av dette slaget medfrer at tyskerne gir opp hpet om en rask seier p Vestfronten. Falkenhayn gr s langt som til si at tyskerne n neppe vil f noen nye muligheter til vinne krigen, og anbefaler en diplomatisk lsning. Bethmann-Hollweg, von Hindenburg og Ludendorff er imidlertid ikke enige.

    Ingen av sidene har imidlertid n noen tro p en rask avslutning av krigen, noe de fleste var overbevist om bare et par mneder tidligere. Vestfronten er n fullstendig lst fra Sveits til kanalkysten. Slaget markerer dermed en overgang fra manvrering til statisk skyttergravskrig. Dette er spesielt drlige nyheter for omrdene som blir liggende langs frontlinja. Flere av stedsnavnene i Ypres-omrdet gir fortsatt de fleste sterke assossiasjoner til frste verdenskrig - Ypres, Passchendaele og Messines Ridge er bare noen eksempler.

    Slaget innebrer samtidig en overgang for britenes hrstyrker; deres opprinnelige profesjonelle hrstyrke er n i praksis delagt, og erstattes av en strre styrke basert p verneplikt.

    Slaget gjr ogs srlig inntrykk p sjef for I korps i BEF, Douglas Haig. Han har som nevnt vrt svrt bekymret for et tysk gjennombrudd i de senere deler av slaget, og er overbevist om at den eneste grunnen til at tyskerne ikke lyktes var at de ikke var bestemte nok, og avsluttet offensiven sin for tidlig - store tap til tross. Han har ikke tenkt gjre samme feilen selv.


    http://en.wikipedia.org/wiki/First_Battle_of_Ypres
    Sist endret av Bestefar; 02-12-14 kl 22:38
    Beidh a l leo

  10. #49
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    17.527
    Pondusfaktor
    87
    Falklandsslaget 8. desember 1914

    Fra 1894 hadde Tyskland hatt en avdeling krigsskip i det vestlige Stillehav, fra 1898 med fast base i den nordst-kinesiske byen Tsingtao (i dag Qingdao), ellers kjent for sitt bryggeri. Avdelingen var etterhvert kjent som den tyske stasiaskvadron eller stasiatiske krysserskvadron.

    I 1914 var hovedskipene i skvadronen de to panserkrysserne Scharnhorst og Gneisenau. Disse var de to eneste skipene av Scharnhorst-klassen, og var satt i tjeneste i 1907 og 1908. De var p 13.000 tonn og bestykket med 8 21 cm kanoner. Topphastigheten var 22,7 knop. Scharnhorst var flaggskipet til stasiaskvadronen, med viseadmiral Maximilian Reichsgraf von Spee som skvadronsjef. Som kjent ble 30 r senere to nye tyske krigsskip gitt de samme navnene. Von Spee ble jo ogs senere oppkalt i et krigsskip.









    vrige skip i stasiaskvadronen var de lette krysserne Dresden, Emden, Leipzig og Nrnberg. I tillegg noen hjelpekryssere (vpnede sivile skip) og logistikkskip.

    Ved krigsutbruddet fant von Spee at den tyske stasiaskvadronen ikke ville ha noen sjanse mot mye sterkere japanske og australske fltestyrker. Emden ble sendt til det Indiske hav for operere uavhengig mot allierte handelsskip etc. Det gjorde den meget vellykket inntil den ble uskadeliggjort av den australske krysseren HMAS Sydney den 9. november ved Kokosyene.

    Resten av skvadronen ville von Spee krysse Stillehavet med, og deretter g rundt Kapp Horn og prve n Tyskland, samtidig som han prvde gjre s mye skade som mulig p allierte skip og baser. Den 22. september ndde de Tahiti og bombarderte byen Papeete og senket et par franske skip der.

    Den 1. november hadde de ndd frem til kysten av Chile (etter ha bunkret p Pskeya) der de rett utenfor havnen Coronel traff den britiske Syd-Atlanterhav-skvadronen under kommando av kontreadmiral Sir Christopher Cradock med de gamle og temmelig utdaterte krysserne HMS Good Hope (Cradocks flaggskip) og HMS Monmouth, den temmelig nye lette krysseren HMS Glasgow og hjelpekrysseren (vpnet passasjerskip) HMS Otranto. Otranto, som ikke hadde noen kampverdi mot strre kriggskip klarte stikke av. Glasgow, som heller ikke hadde srlig kampverdi mot de tyngre skipene Scharnhorst of Gneisenau unnslapp senere med moderate skader, men uten ha gjort vesentilg skade p de tyske skipene. Glasgow og Monmouth, derimot, gikk ned med mann og mus (1600 mann), inklusive kontreadmiral Cradock. P de tyske skipene var til sammen tre mann sret, og ingen dde. Deette var det frste sjslag en britisk avdeling hadde tapt p over hundre r. Men det som senere skulle f stor betydning, var at de tyske skipene frst ved bombardementet av Papeete og n i slaget ved Coronel hadde brukt opp halvparten av ammunisjonen til 21 cm kanonene.

    Den tyske skvadronen gikk etter slaget inn i Valparaiso og bunkret, og forlot havnen etter 24 timer, som folkeretten sa de skulle i nytral havn. Etter ha oppholdt seg langs kysten av Chile et par uker seilte skavdronen videre rundt Kapp Horn som ble passert 1. desember. Ved Picton-ya sr for Tierra del Fuego overrasket de et britisk lasteskip Drummuir fullastet med kull. De brukte tre dgn p bunkre skipene fra dette og dessuten jakte etter kjtt til ha ombord, og seilte derfra 6. desember, etter ha senket det britiske skipet. Von Spee bestemte seg s for g til Falklandsyene for delegge havnen i Stanley og dessuten ta med det de kunne av utrustning etc. Etter at de hadde tatt Drummuir var dette egentlig undvendig, de hadde n nok kull til seile hjem til Tyskland. De fleste skipssjefene talte ogs mot g til Stanley, men von Spee besluttet gjre det.

    Tidligere etterretning hadde sagt at nrmeste britiske krigsskip var ved Rio de la Plata, og at det ikke var noen motstandere ved Falklandsyene. Men det hadde skjedd en rekke ting de siste dagene som von Spee ikke visste om. For det frste hadde det gamle og fullstendig utdaterte slagskipet HMS Canoupus ankommet Stanley 12. november. Det hadde egentlig blitt sendt for forsterke Cradocks skavdron, men mtte gi opp da det ikke var i stand til komme opp i strre fart enn 12 knop. Det ble satt p grunn i havnen i Stanley for virke som et stasjonrt batteri. Selv om det var helt utdatert, hadde det med sine fire 30,5 cm kanoner en slagkraft langt overlegen de tyske panserkrysserene. Det var ogs godt pansret.



    Enda viktigere var det at en tung og overlegen britisk fltestyrke akkurat ankom Falklandsyene. Denne styrken var ledet av viseadmiral Sir Doveton Sturdee og besto av slagkrysserne HMS Invincible og HMS Inflexible (hver med 8 30,5 cm kanoner), panserkrysserne HMS Carnarvon, HMS Cornwall og HMS Kent, de lette krysserne HMS Glasgow (som hadde unnsluppet fra slaget ved Coronel) og HMS Bristol, og dessuten hjelpekrysseren HMS Macedonia. Overvekten tyskerne hadde hatt ved Coronel var n snudd tvert om, og det merket de.

    Sir Doveton Sturdee:



    Sturdees kraftige styrke ankom Stanley havn om morgenen 7. desember. Mens Macedonia holdt vakt i innlpet, og ogs Kent hadde dampen oppe p kjelene, la de vrige britiske skipene seg til for bunkre fra de store kullagrene i Stanley. Neste morgen kom von Spees skvadron dampende inn mot Stanley med Gneisenau og Nrnberg i tet. De ble overrasket av beskytning fra Canopus, som de ikke hadde sett. Da von Spee oppdaget bde Canopus og de andre britiske skipene satte han hele skvadronen i full fart mot pent hav. Sturdee beordret fyr p kjelene, men mtte vente til han hadde dampen oppe til sette etter. Tyskerne hadde et forsprang p ca. 25 km da den britiske eskadren kom ut av havnen, men mens de tyske panserkrysserne hadde en toppfart p 22,5 knop, hadde de britiske slagkrysserne toppfart p 25,5 knop.

    HMS Invincible:



    Von Spee ble tatt igjen kl. 13, og snudde da med de to panserkrysserne mot de britiske slagkrysserne for gi de lette krysserne hans mulighet til stikke av. Scharnhorst gikk ned med alle mann (inkusive viseadmiral von Spee) kl. 16:17. Gneisenau gikk ned 18:02, 190 av mannskapet ble reddet av de britiske skipene. Nrnberg ble senket av Kent kl. 19:27 med kun 9 overlevende og Leipzig ble senket av Glasgow and Cornwall kl. 21:23, med kun 18 overlevende. De eneste tyske skipene som unnslapp var Dresden og hjelpeskipet Seydlitz. Britene tapte ingen skip og hadde 10 drepte og 19 srede. Tyskerne tapte hele sin skvadron, bortsett fra Dresden, og hadde 1871 dde og dessuten 215 overlevende som ble tatt til fange. Foruten viseamiral von Spee, dde ogs hans to snner i slaget, Otto von Spee ombord p Nrnberg og Heinrich von Spee ombord p Gneisenau.

    Maleri av slaget:






    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_...lkland_Islands
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  11. #50
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Balkan: Ny invasjon av Serbia

    Som vi husker fra sensommeren/tidlig hst, har sterrikerne allerede forskt seg p en invasjon av Serbia. Dette forsket slo imidlertid feil, og sterrikerne ble sltt tilbake. Gjennom september utkjempet deretter serbiske og sterriske styrker slaget om Drina. Som flge av press fra sine allierte iverksatte serberne en offensiv over elven Sava, som ikke gr veldig bra. sterrikerne svarer med en offensiv over elven Drina. Slaget glir etterhvert over i en blodig skyttergravskrig, som pfrer begge sidene betydelige tap. Heller ikke gjennom dette forsket lykkes sterrikerne i erobre Serbia, men de lykkes med etablere brohoder p serbisk side av elva.

    En ny invasjon av Serbia flger imidlertid i november. Denne er godkjent personlig av keiser Franz-Josef. Han har i utgangspunktet vrt skeptisk til nye forsk mot Serbia etter den frste fiaskoen, men etter at man har avdekket kart som visstnok skal vise en plan for oppdeling av Europa etter krigen begynner sterrikerne bli desperate etter sl Serbia. Kartet viser nemlig at sterrike-Ungarn skal opplses og fordeles mellom Russland, Romania, Serbia og Italia (samt ungarere og tsjekkere). Oskar Potiorek er nok en gang verstkommanderende for styrkene som skal ta Serbia.

    Denne muligheten er etter alt dmme den siste muligheten sterrikerne fr fr vinteren setter inn. Utsiktene er imidlertid ikke s ille; den serbiske hren er utslitt etter de foregende slagene, og har langt strre forsyningsproblemer enn sterrikerne.

    Invasjonen starter i tidlig november, med massiv artilleribeskytning av serbiske grensebyer. Til tross for innbitt motstand m serberne se seg ndt til trekke seg tilbake, og de blir ogs ndt til oppgi betydelige mengder tyngre utstyr til sterrikerne for komme seg unna. Serberne er heller ikke utrustet for denne typen krigfring - de lider av akutt forsyningsmangel (spesielt mtp ammunisjon), og soldatenes personlige utrusting er heller ikke egnet for skyttergravskrigfring i sende regn. Soldatene er ikke engang utstyrt med stvler.


    sterriske soldater med serbiske kanoner

    Situasjonen er n desperat, og serberne ber trippelententen om hjelp. Der er det imidlertid lite hente, ettersom denne er opptatt p egne fronter. Det eneste de oppnr er hjelp med ammunisjon og forsyninger fra Frankrike.

    sterrikerne tar Valjevo den 15. november, til vill jubel i Wien. Potiorek utnevnes til resborger i flere byer over hele riket, og fr en gate oppkalt etter seg i Sarajevo. sterrikerne er n overbevist om at den serbiske hren i praksis har opphrt eksistere, etter ha blitt utslitt i de innledende kampene. Serberne har imidlertid gjort sitt for skape problemer for sterrikerne, ved sprenge broer og annen infrastruktur. De har ogs bygget opp forsvarsstillinger langs elven Kolubara over flere mneder.


    Kolubara

    sterrikerne nr Kolubara den 15. november, og angriper de serbiske stillingene. Dette angrepet blir sltt tilbake, og etterflges av fem dagers bitter strid i sn og regnvr. Et betydelig antall soldater omkommer av hypotermi. Serberne presses tilbake flere steder, men kampene er betydelig mer innbitte enn det sterrikerne hadde sett for seg. Potiorek er imidlertid fortsatt optimistisk, og utnever den 24. november Stjepan Sarkotic som guvernr over Serbia, nr landet frst blir beseiret.

    Serberne er imidlertid ikke beseiret enda. Et sterrisk forsk p krysse Kolubara den 26. november sls tilbake med 50% tap for sterrikerne, og et pflgende serbisk motangrep presser ogs sterrikerne noe tilbake. Til tross for denne midlertidige suksessen, frer imidlertid et pflgende sterrisk angrep den 26.-27. november til at serberne innser at de er spredt tynt i forhold til de sterriske angriperne, og bestemmer seg for evakuere Beograd og trekke seg tilbake.

    Den 1. desember gr sterriske styrker inn i Beograd, til ytterligere feiring i Wien. sterrikerne er n innstilt p at krigen mot Serbia er over.

    Slaget er imidlertid ikke over riktig enda. Som flge av problemer med lange forsyningslinjer, m sterrikerne midlertidig stanse offensive operasjoner. Serberne utnytter dette til regruppere og etterforsyne, og iverksetter den 2. desember et motangrep over hele fronten. Selv serbernes konge Peter I p 70 r tar med seg ei rifle og flger soldatene til fronten. Angrepet overrumpler sterrikerne fullstendig - de er i ferd med gjennomfre militrparade gjennom Beograds gater i det angrepet rammer.


    Serbiske soldater

    Den serbiske offensiven gr innledningsvis bra, srlig siden sterrikerne ikke er forberedt, og har posisjonert artilleriet sitt for langt bak frontlinjene. Etterhvert tvinges sterrikerne over i en generell retrett. sterriske defensive forberedelser rundt erobrede omrder har ikke vrt tilstrekkelig, og de klarer ikke stanse den serbiske framrykningen. Serbiske styrker tar betydelige mengder fanger (inkl en sterrisk general) og utstyr underveis. Serberne nr Drina den 10. desember, og den 13. ser sterriske styrker i Beograd seg ndt til trekke seg ut igjen. sterrikerne trekker seg tilbake til sterrike-Ungarn fra den 14./15. desember, og den 15. desember gjeninntar serberne Beograd - innen de 16. har de full kontroll over byen.

    Det tredje forsket p invadere Serbia har dermed endt med fiasko. sterrikerne er presset tilbake til eget land, og serberne har fortsatt kontroll over sitt. Potiorek blir avsatt som verstkommanderende, en skjebne som visstnok gjr ham suicidal.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Kolubara
    Beidh a l leo

  12. #51
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.933
    Pondusfaktor
    9



    11. November slr Sentralmaktene ved den tyske 9. Arm til mot 5. Sibirske Korps fra 1. Arm som har blitt isolert sr for elven Vistula. Russerene ender med rmme og etterlate tyskerne med 12.000 fanger.

    Rettretten etterlater et gap i linjen mellom 1. Arm og 2. Arm, noe som gjr at de mister forbindelsen med hverandre.
    Samtidig blir den russiske 2. Arm flanket og starter sin egen rettrett mot Łdź. 2. Arm ligger n an til bli omringet, en svrt uheldig situasjon.



    Bekymret for en gjentagelse av Slaget om Tannenberg beordres den russiske 5. Arm fra Silesia til Łdź. De tilbakelegger de ca 11 milene p imponerende 2 dager, en prestasjon med de tilgjengelige midler p den tiden. 18. November, under forferdelige forhold med temperaturer ned i −12 C slr de hyreflanken til tyskerene.
    Samtidig slr 1. Arme til fra st langs Vistula. Noe som snur situasjonen, og det er n tyskerne som ligger an til bli omringet. 26. November klarer tyskerne kjempe seg ut av situasjonen, og de fr med seg fangene fra 5. Sibirske korps. Se denne lenken for en analyse av det tyske kavaleriets prestasjoner i slaget om Łdź (PDF som m lastes ned).



    Trykket p Łdź opprettholdes til 06. Desember, da russerene begynner f lite ammunisjon og reorganiserer nrmere Warsawa for danne en sterkere forsvarslinje.

    Det er vanskelig avgjre hvem som egentlig vant dette slaget ettersom begge parter egentlig oppndde mlet sitt. Russland slo tilbake Tysklands forsk mot og sikret Warzawa, og tyskerne fikk stoppet Russlands offensiv mot Silesia.

    Offisielle tapstall for slaget om Łdź er 110.000 drepte/srede/tilfangetatt p russisk side, 160.000 drepte/srede/tilfangetatt p tysk side.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  13. #52
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Det frste slaget om Champagne

    Som nevnt tidligere er fronten n lst fra kanalkysten til Sveits. Helt i nord holder belgiske styrker en liten flik av linja. Britene er i hovedsak konsentrert i omrdet Flandern, mens franskmennene holder resten.

    Selv om vestfronten er lst, er det imidlertid fortsatt en del bevegelse p stfronten, og Russland er avhengig av at tyskerne ikke kan forsterke sin stfront med styrker fra vestfronten. Ettersom tyskerne ser ut til ha avsluttet sin offensiv i vest, og istedet begynt grave seg ned, kan tyskerne godt tenkes gjre nettopp det. Derfor planlegger de allierte en offensiv p vestfronten, for binde tyske styrker der.

    I nord/ved Belgia skal franskmennene og engelskmennene ta Wytschaete, og forsker dette ved et angrep den 14. desember. Dette mislykkes, og det gjr ogs pflgende angrep den 15.-16. desember. Ytterligere angrep forskes den 18. desember, uten hell - som frer til at allierte angrep i Flandern innstilles.

    Den 20. desember svarer tyskerne med et eget motangrep. Kl 0900 detonerer tyskerne 10 50 kg-miner under de britiske linjene ved Givenchy. Dette flges opp med et infanteriangrep, som lykkes i ta de britiske skyttergravene. Britene gjennomfrer motangrep den 21. og lykkes i ta Givenchy igjen.


    Det britiske indiske korps, som forsvarte Givenchy, og ble avlst 21./22. desember

    Den franske offensiven lengre sr er rettet inn mot den tyske "bulen" i Frankrike, og har to fokusomrder - Artois og Champagne.



    Angrepet innledes den 20. desember, og franskmennene tar enkelte mindre landomrder den dagen. De nye utfordringene knyttet til befestede stillinger viser seg imidlertid neste dag; franskmennene hindres i rykke frem av tysk maskingevrild. Franksmennene har n stanset hele angrepet til XII korps, og soldatene er satt til grave mens artilleriet beskyter tyske stillinger.



    http://en.wikipedia.org/wiki/First_Battle_of_Champagne

    Ogs i lufta skjer det en del ting. Den 15. desember ble det observert tyske luftskip over den engelske kanal. Disse har tyskerne tidligere brukt under angrepet mot Belgia/Frankrike, men ingen tyske luftstyrker er tidligere observert i nrheten av England.


    Zeppelin

    Den 21. desember kommer det frste luftangrepet mot England. Et tysk bombefly angriper ml ved Dover, men bombene gr i vannet.
    Beidh a l leo

  14. #53
    Sersjant 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2007
    Bosted
    Der boblene kommer fra
    Innlegg
    10.933
    Pondusfaktor
    9
    Julefreden (sett fra britisk side)

    Etter en del tunge slag i lp av hsten har linjene stabilisert seg noenlunde. Britenes frontlinje bestr av spredte rester av hrstyrker som mottar nye vernepliktige som erstatning for de massive tapene som har vrt.

    Som en flge av skyttergravkrigfringens natur med korte avstander mellom fiendene, kan de noen ganger hre hverandres samtaler og kjenne lukten av frokosten som blir tilberedt. Noen ganger ville det oppst (ropende) samtaler mellom skyttergravene, mellom menn som vanligvis prvde drepe hverandre. Men som en flge av forholdene i skyttergravene har de utviklet en gjensidig respekt for hverandre. Begge sider vet smertelig godt hva den andre siden gr gjennom.

    Under sterkt fransk press for ta tilbake initiativet har britene forskt seg p mange oppstykkede angrep som har blitt srdeles kostbare. Angriperne har blitt meiet ned av maskingevr- og rifle-ild og etterlatt en stor mengde srede og dde soldater i ingenmannsland og p fiendens piggtrdsperringer.




    General Sir Horace Smith-Dorrien


    I det britiske hovedkvarteret sender General Sir Horace Smith-Dorrien ut et skriv til alle divisjonssjefer: It is during this period that the greatest danger to the morale of troops exists. Experience of this and of every other war proves undoubtedly that troops in trenches in close proximity to the enemy slide very easily, if permitted to do so, into a "live and let live" theory of life...officers and men sink into a military lethargy from which it is difficult to arouse them when the moment for great sacrifices again arises...the attitude of our troops can be readily understood and to a certain extent commands sympathy...such an attitude is however most dangerous for it discourages initiative in commanders and destroys the offensive spirit in all ranks...the Corps Commander therefore directs Divisional Commanders to impress on subordinate commanders the absolute necessity of encouraging offensive spirit... friendly intercourse with the enemy, unofficial armistices, however tempting and amusing they may be, are absolutely prohibited”
    Generalen er bekymret for at soldatene ikke vil vre I stand til opprettholde kampmoralen dersom de skaper vennskap mellom skyttergravene sine og fiendens. En hver vennlig omgang med fienden forbys, og offiserer oppfordres til bygge kampmoral.




    Begynnelsen av Desember

    I de frste ukene i Desember kommer det enorme mengder post og gaver til soldatene fra hjemme i Storbritannia og Tyskland. Kong George V sendte et julekort til hver enkelt soldat, sjmann og sykepleier; Princess Mary fondet sendte en pakkeeske til hver enkelt soldat i tjeneste.

    14. Desember
    8. Brigade forsker et angrep ved Wytschaete, som feiler med med store tapstall.
    18. Desember

    22. Brigade forsker et angrep p Well Farm stillingen ved La Boutillierie, som feiler med store tapstall. 20. Brigade forsker det samme senere p dagen, med samme resultat.
    19. Desember

    11. Brigade forsker seg p et angrep mot “det tyske fugleburet” (German Birdcage) st for Ploegsteert skogen, som ogs feiler med store tapstall. En del av disse tapstallen kommer av eget britisk tungt artilleri som skyter for kort og treffer egne styrker.

    20. Desember

    En lokal vpenhvile oppstr p fronten til 22. Brigade. Tyskerne starter den ved hente inn britiske srede fra ingenmannsland. Det er noen stridigheter, Lytnant Henry Bower og minst en soldat blir drept av nabostyrker mens de hjelper med de srede. Tilsvarende hendelser skjer p fronten til 20. Brigade.
    I lp av ettermiddagen og kvelden blir britiske soldater overrasket over se flere juletrr med lys og papirlanterner p de tyske rekkverkene. Det er mye synging av julesanger, salmer og andre sanger. Etter hvert blir det ogs kommunisert mer p tvers av skyttergravene, og sporadiske mter mellom sidene i noen omrder. Flere av disse mtene er for utveksle dde. Andre steder fortsetter stridighetene, noe som skaper usikkerhet blant battalsjonsjefene; de opprettholder generelt forholdsregler. Natten bringer med seg en klar himmel, med hard kulde og frost.

    23. Desember

    En tysk soldat skriver at begge sider har blitt hrt nr de synger julesanger i skyttergravene. Tyske soldater som kommer frem til frontlinjen har med seg juletrr. Noen begynner sette dem p rekkverket til skyttergravene. Fronten til 23. Brigade oppretter vpenhvile.
    24. Desember

    Vret slr om til minusgrader og hard frost, noe som ironisk nok gjr livet litt bedre i skyttergravene. 98 britiske soldater dr p julaften 1914, mange av dem blir drept av skarpskyttere.


    I lp av ettermiddagen og kvelden blir britiske soldater overrasket over se flere juletrr med lys og papirlanterner p de tyske rekkverkene. Det er mye synging av julesanger, salmer og andre sanger. Etter hvert blir det ogs kommunisert mer p tvers av skyttergravene, og sporadiske mter mellom sidene i noen omrder. Flere av disse mtene er for utveksle dde. Andre steder fortsetter stridighetene, noe som skaper usikkerhet blant battalsjonsjefene; de opprettholder generelt forholdsregler. Natten bringer med seg en klar himmel, med hard kulde og frost.


    25. Desember





    Bak fronten deltar soldatene i gudstjenester, og har flere steder arrangert julemiddag der de kan finne skjul for elementene. P frontenlinjen fortsetter fraterniseringen fra Julaften. Ikke alle enheter kjenner til det, og det er ikke universelt, men det er praksis over iallfall halve den britiske fronten. Mange av de dde som har blitt liggende i ingenmannsland blir begravet, noen til og med i felles begravelser. Det blir ogs utvekslet gaver og kontaktinformasjon mellom briter og tyskere.

    81 britiske soldater dr i lp av dagen. Noen f blir skutt av skarpskyttere i omrdene der det i utgangspunktet er en uformell vpenhvile. I andre omrder er det strre aktivitet, og 2nd Grenadier Guards tar store tap p en dag med harde kamper.

    Nr kvelden kommer blir det stille etter hvert som soldatene tar med seg julemiddagen ned i skyttergraven.

    26. Desember


    Tyske og britiske soldater mtes i ingenmannsland. Fotograf: 2nd Lt Cyril Drummand, RFA


    Det begynner sn, og i noen omrder opprettholdes den vennlige holdningen. Etter hvert begynner likevel offisrer og soldater gjenoppta den vanlige forsiktigheten i skyttergravene. Stemningen er generelt avslappet ettersom britiske Brigade- og Battaljonssjefer inntar en pragmatisk holdning til hendelsene, og anledningen blir brukt til utfre arbeid som ellers ville vrt for farlig.
    Nr har derimot nyheten om vpenhvilen ndd den hyere staben, og Generalen har bedt om opplysninger hvilke enheter og offiserer som har deltatt i vpenhvilen, med disiplinraksjoner i tankene.

    62 britiske soldater dr i dag.
    27.-31. Desember

    Vret blir varmere og vtere igjen og skyttergravene tiner op, og noen s mye at det hender soldater forsvinner i de vannfylte skyttergravene.
    Noen steder fortsetter den fredelige stemningen et par dager til med lite til ingen skyting, men pen fraternisering dr ut etter hvert.
    P nyttrsaften er det fremdeles tilfeller av syinging og meldinger mellom briter og tyskere, men ingen vpenhvile.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder      
    Beards don't kill people, people with beards kill people.

  15. #54
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Julefreden av 1914 er forvrig dramatisert i filmen "Joyeux Nol":

    Sist endret av Bestefar; 29-12-14 kl 16:43 Begrunnelse: Skrifeleiv
    Beidh a l leo

  16. #55
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Det ottomanske riket/Tyrkia under frste verdenskrig

    I 1914 er det ottomanske riket fortsatt eksisterende, selv om det er betydelig redusert bde i utstrekning og styrke i forhold til sine gamle storhetsdager.


    ("Nvrende" utstrekning i mrkebrunt)

    Det ottomanske riket tilhrte formelt ingen av allianseblokkene ved krigsutbruddet, men inngikk den 2. august 1914 en hemmelig allianse med Tyskland. Alliansen er rettet mot Russland; tyskerne har lovet det ottmanske riket territorier i omrdet Kaukasus/nordvest-Iran.

    De britiske stttespillerne som finnes i det ottomanske riket fremmedgjres nr britene rekvisisjonerer til eget bruk to slagskip britiske verft bygger for den ottomanske marinen. Tyskerne, p sin side, tilbyr to av sine kryssere som erstatning for skipene britene skulle bygge. Britene forsker avskjre disse skipene nr de seiler mot Tyrkia i august, men skipene unnslipper nr tyrkerne pner Dardanellene og lar dem seile til Konstantinopel. Ettersom det ottomanske riket er nytralt, og dermed strengt tatt skulle ha blokkert for militre skip, gir dette britene klare indikasjoner p at det ottomanske riket heller mot tysk side.

    Senere blir dette stadig tydeligere. I slutten av oktober begynner den ottomanske marinen raide russiske havner i Sortehavet, og det ottomanske riket trer den 31.oktober offisielt inn i krigen p Tyskland og sterrike-Ungarns side. Russland, Frankrike og England erklrer raskt krig, og fiendlighetene innledes med at britiske marinestyrker bombarderer tyrkiske befestninger ved Dardanellene.

    Kamper mellom russiske og ottomanske styrker begynner relativt omgende i Kaukasus, idet russiske styrker krysser grensa den 1. november. Ottomanerne svarer med en egen offensiv noen dager senere, som stanser den russiske offensiven med betydelige russiske tap, og mot slutten av november er fronten stabilisert et lite stykke inn i ottomansk territorium.



    Ytterligere kamper flger i desember, uten noen avgjrende lsning. Ogs denne fronten er alts fortsatt i spill. Den russiske tsaren besker omrdet i desember, og mottas blant annet av leder for den armenske kirken, samt leder for det armenske nasjonalrdet i Tiflis - som hyller den russiske hren, og understreker det armenske folkets vilje til sloss sammen med russerne for frigjre seg fra det ottomanske riket. Den russiske hren har allerede opprettet egne avdelinger for armenske frivillige (et "korps" bestende av 4 bataljoner), og til disse finner ogs armenere fra det ottomanske riket veien.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Armenian_volunteer_units



    Russiske soldater i Kaukasus



    Armenske frivillige, russisk side



    Ottomanske soldater


    http://en.wikipedia.org/wiki/Caucasus_Campaign

    Kamphandlinger flger ogs i Mesopotamia.Omrdet er lavt prioritert av det ottomanske riket, men britene innleder en offensiv i november, som blant annet innebrer at de tar kontroll over byen Basra den 22. november.



    http://en.wikipedia.org/wiki/Mesopotamian_campaign

    -----------------------------

    Situasjonen n er alts at det ottomanske riket er i krig med Russland, Frankrike og England. Det er imidlertid frst og fremst russerne som har vrt p den mottagende enden av ottomanske offensiver. I dag, den 30. desember, foreslr den russiske tsaren at britene i lpet av 1915 gjennomfrer en operasjon mot det ottomanske riket. For russernes del vil en slik operasjon bidre til redusere presset langs fronten. Det er imidlertid ogs en del andre faktorer inne i bildet som er egnet til fange britisk interesse: For det frste er Tyrkia av stor strategisk betydning. At Bosporus-stredet er i fiendtlige hender innebrer at handelsruter til russiske havner i Sortehavet er stengt. Dette er desto mer alvorlig n, ettersom tyskerne blokkerer adgangen gjennom det baltiske hav, og is blokkerer de nordlige handelsrutene. I tillegg er situasjonen p Vestfronten n fullstendig fastlst. pne en ny front kan vre en lsning. Verdien av en alliert offensiv mot Tyrkia har ogs blitt ppekt blant de vestlige allerede: First Lord of the Admiralty Winston Churchill hadde i november foresltt et alliert angrep mot Dardanellene, med et stort antall eldre slagskip, og en mindre bakkestyrke.
    Sist endret av Bestefar; 30-12-14 kl 17:10
    Beidh a l leo

  17. #56
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    OVERSIKT 1914

    Ettersom det frste krigsret nrmer seg slutten, og mye har skjedd i de senere mneder, skriver jeg et kort oversiktsinnlegg som viser status i de ulike omrdene.
    Siden krigen startet i sommer, har det som i utgangspunktet var en konflikt mellom sterrike-Ungarn og Serbia raskt utviklet seg og spredt seg til hele verden.

    Vest-Europa

    P vestfronten har krigfringen gtt fra manver til statisk skyttergravskrig. De siste offensivene som er forskt (isr Ypres) har medfrt betydelige tap for angripende side. Begge parter innser n at krigen kommer til koste mer enn tidligere antatt, men det er likevel en forskjell i partenes filosofi. Tyskerne, som kjemper mot betydelige styrker p flere fronter, er innstilt p bite seg fast i landomrdene de alt har tatt. De allierte jager derimot fortsatt etter et gjennombrudd som kan bryte skyttergravskrigen, og skape nye muligheter for manver (noe som vil prege 1915). Dette setter ogs preg p skyttergravene som graves - tyskerne er innstilt p bli vrende en stund, og legger forholdsvis mye arbeid for gjre sine skyttergraver til beboelige steder over tid. De allierte betrakter i strre grad sine skyttergraver som midlertidige stillinger, til de klarer oppn gjennombrudd. De legger derfor ikke s mye arbeid i gjre skyttergravene beboelige over tid.

    st-Europa

    I st-Europa har kampene foregtt langs to fronter: Russere mot tyskere i Preussen/Polen, og russere mot sterrikere i sndre deler av st-Europa (nvrende sr-Polen/Ukraina). Det frste russiske forsket p invasjon av Tyskland endte i katastrofe, mens det tilsvarende forsket mot sterrike-Ungarn hadde noe bedre hell. Kampene mellom tyskere, sterrikere og russere er fortsatt pgende.

    Balkan

    P Balkan - hvor det hele startet - har serberne lykkes i sl tilbake to invasjonsforsk fra sterrikerne, til tross for at de militrt sett anses som underlegne. Pr n er det relativt stille langs fronten i Balkan, men dette kommer til endre seg i 1915.

    Midt-sten og Kaukasus

    Etter at det ottomanske riket gikk inn i krigen p tysk side, er krigsomrdene utvidet til Midt-sten og Kaukasus. Pr n foregr det kamper mellom russere og tyrkere i Kaukasus, Mesopotamia (Irak), og Persia. Det foreligger ogs planer om operasjoner andre steder: P oppfordring fra tyskerne forbereder det ottomanske riket operasjoner mot Suez-kanalen.

    Ogs andre aktrer enn de store imperiene har stakes i konflikten i disse omrdene: Armenerne yner n muligheten til oppn en egen, selvstendig stat i de stre deler av Lille-Asia ved sttte russerne i krigen mot det ottomanske riket.

    Koloniene

    Ogs utenfor Europa, Midtsten og Kaukasus foregr det kamphandlinger. De store aktrene i krigen har kolonier i Asia og Afrika, og krigsomrdene omfatter dermed ogs disse omrdene. Tyskerne er ikke i stand til sttte sine kolonier over sjen, noe som frer til at dette i stor grad gr utover tyske kolonier. Kamphandlingene i koloniene dekkes ikke av denne trden, pga kapasitetproblemer.

    Sjen

    Den britiske marinen er fortsatt den mektigste i verden, og nesten umiddelbart etter krigsutbruddet innfrte britene en blokade av Tyskland for forstyrre forsyningene til den tyske krigsinnsatsen.

    For den tyske marinen har det vrt en utfordring at svrt mange av krysserne befant seg rundt om i hele verden ved krigsutbruddet. 1914 har derfor i stor grad vrt brukt til forske hente disse hjem igjen. Flere av disse har raidet alliert shipping underveis, og har senket en del alliert tonnasje. Det har imidlertid gtt hardt utover tyskerne, som har mistet mange av krysserne nr disse mter allierte krigsskip.

    Tyskerne har imidlertid ogs et annet vpen som er vanskeligere for de allierte kontre: tyske ubter har allerede senket flere allierte skip, og de allierte har problemer med finne effektive metoder for kontre denne trusselen.

    Luften

    Flyvpen er fremdeles i veldig tidlige stadier hos alle parter, og de frste krigsmnedene har derfor hatt stor betydning for utviklingen av denne typen vpen. Innledningsvis har fly stort sett vrt brukt til rekognosering, da gjerne ved at enkeltfly med n flyger og n observatr sendes ut for lete etter fiendtlige troppekonsentrasjoner, og for spotte artilleriild. Etterhvert som fly fra stridende parter mter hverandre i luften, begynner disse skyte med de vpnene de har (om s revolvere), og vi har allerede sett det frste fly bli nedkjempet av et annet fly. Dette pvirker ogs mten fly designes p. Vi er imidlertid fortsatt et stykke unna de mer rendyrkede jagerflyene som typisk assosieres med luftkamp under frste verdenskrig - man har fortsatt ikke noen fullgod lsning som gir fly muligheter for effektiv, presis ild forover, fordi dette krever at man skyter gjennom propellradiusen og dermed risikerer skyte av propellen. Dette begrenser effektiviteten fly har i kamp mot andre fly - men begge sider leter etter en lsning p denne utfordringen.

    Luftstyrker brukes ogs til bakkeangrep; begge parter har brukt bombefly i raid mot den andre parten, og srlig tyskerne bruker ogs luftskip. Til n har tyskerne brukt Zeppelinere under angrepet p Belgia, men slike luftskip er i den senere tid ogs blitt observert nr de britiske yer.
    Sist endret av Bestefar; 31-12-14 kl 17:57
    Beidh a l leo

  18. #57
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    HMS Formidable senkes

    Idag torpederes det britiske (pre-dreadnought*) slagskipet HMS Formidable av den tyske ubten U-24 i den engelske kanal. Den frste torpedoen treffer kl 02:20. Kl 03:05 treffes skipet av nok en torpedo, og skipet synker like fr kl fem. HMS Formidable hadde et mannskap p 780, hvorav 547 omkommer.



    Angrepet skjer like utenfor Devon i England, og en livbt med dde sjmenn fra skipet driver i land ved landsbyen Lyme Regis. I denne byen finnes en pub kalt The Pilot Boat, og eieren gr med p bruke kjelleren som et midlertidig likhus for sjmennene i livbten.
    Eieren av denne puben eier ogs en (halvt) collie som kalles Lassie. Denne hunden finner veien ned i kjelleren, og til en av sjmennene som het John Cowan som er lagt ut p kjellergulvet. Lassie blir ved Cowan i en halvtimes tid, og lykkes etterhvert i vekke den antatt dde sjmannen til live ved slikke ham i fjeset og varme ham med pelsen sin. Historien om Lassie spres til mediene som dekker angrepet, og iflge enkelte var denne hunden inspirasjonskilden til hunden Lassie fra film/TV.

    http://en.wikipedia.org/wiki/HMS_Formidable_%281898%29

    *: Se innlegg #9
    Beidh a l leo

  19. #58
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    U-bter under frste verdenskrig

    Frste verdenskrig er ikke den frste konflikten hvor partene har brukt undervannsbter. Likevel er det frst under denne krigen man s utbredt bruk av plitelige ubter som faktisk oppndde resultater av betydning. Ettersom britene har den overlegne overflatemarinen, er det srlig tyskerne som baserer seg p bruk av dette vpenet. For tyskerne er denne typen farty srlig egnet, ettersom britene blokkerer tysk skipstrafikk.


    Den tyske ubten U-14

    De tyske ubtene har vrt aktive siden de frste krigsmnedene. S langt har fokus vrt rettet mot den britiske marinen; tanken har vrt at ubtene skal redusere den tallmessige overlegenheten britene har, slik at den tyske marinen oppnr bedre sjanser i fremtidige slag. Selv om britene innledningsvis betrakter ubtene som et underlegent vpen, viser ubtene seg utgjre en hyst reell trussel. Nr ubten er i neddykket tilstand har overflatefarty s si ingen metoder for avdekke ubtens posisjon, og selv om det var mulig er det p dette tidspunktet heller ikke tilgjengelige, effektive vpen mot neddykkede ubter. I krigens frste halvr har tyske ubter senket 9 krigsskip, og mistet 5 av sine egne (senkingen av fem britiske krigsskip er dekket i denne trden)

    Utviklingen av krigen frer imidlertid til at ogs bruken av ubter revurderes. Alle parter erkjenner n at krigen kommer til bli langvarig. Dette innebrer at forsyningsruter fr stor betydning, og innebrer ogs at slike ruter blir ettertraktede ml. For ubtene vil dette si at allierte handelsskip etterhvert blir vanligere ml. Slike angrep har allerede skjedd - det frste britiske handelsskipet ble senket allerede i oktober 1914, og da i trd med det som kalles "prize rules"; skipet ble bordet, gjennomskt, og senket ved pne bunnventiler etter at mannskapet hadde blitt beordret fra borde. Men noen ubegrenset ubtkampanje mot handelsruter har man fortsatt ikke sett. Dette er n i ferd med endre seg.


    Alliert handelsskip synker etter ha blitt angrepet av en tysk ubt

    http://en.wikipedia.org/wiki/U-boat_...World_War_I%29
    Beidh a l leo

  20. #59
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Kaukasus/Persia

    Kampene mellom tyrkiske og russiske styrker fortsetter i fjellene i Kaukasus. Etter at den innledende russiske offensiven ble stoppet, har tyrkerne gtt over p offensiven, og fokus har vrt rettet mot den sentrale russiske jernbaneterminalen Sarikamish. Forholdene for tyrkerne er imidlertid vanskelige; terrenget i fjellandskapet er utfordrende, veiene f, og vret kaldt. Nr angrepet mot Sarikamish kommer den 29. desember, drives tyrkerne tilbake med store tap. Etterflgende russisk manvrering frer til at de tyrkiske styrkene nesten omringes. Russisk artilleribeskytning og angrep de frste dagene i januar pfrer de allerede utmatttede tyrkiske soldatene enda strre tap, og den 6. januar beslutter tyrkerne trekke seg tilbake mot Erzerum. Tyrkerne kommer til bruke den neste drye uka til trekke seg tilbake, men slaget er i praksis over n. Tyrkiske tap er dramatiske; de hyeste anslagene tilsier at den tyrkiske 3. arme har mistet 80% av mannskapene.








    Den tyrkiske verstkommanderende Enver Pasha, som opprettholdt krav om full offensiv selv etter at det ble klart at russerne var i ferd med omringe de utslitte tyrkerne, fr skylden for det ottomanske nederlaget. Selv legger han i stor grad skylden p armenerne, som i lengre tid har hatt et anstrengt forhold til det ottomanske riket og derfor har en tendens til sympatisere med russerne.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Sarikamish

    ----------

    Tyrkerne har ogs invadert Persia etter at det ottomanske riket gikk inn i krigen p tysk side, og her gr det bedre for tyrkerne. Russerne evakuerer Urmia og Tabriz den 2. og 5. januar. Den 8. januar gr tyrkerne inn i Tabriz.
    Beidh a l leo

  21. #60
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Det frste slaget om Champagne - fortsettelse

    Filler
    Beidh a l leo

  22. #61
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Filler
    Beidh a l leo

  23. #62
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Langs vestfronten raser fortsatt det frste slaget om Champagne (se innlegg # 52). Dette slaget er et resultat av en fransk offensiv lansert i desember, som har som ml oppn et gjennombrudd av de tyske linjene. Angrep foregr langs store deler av fronten, fra kanalkysten til Verdun.

    Angrepene har s langt ikke gtt bra. Tyskerne er godt befestet, og de allierte styrkene har s langt kun tatt minimale/ubetydelige landomrder. Mot slutten av desember iverksetter tyskerne ogs egne motangrep, som driver franskmennene ut av en del av omrdene de har tatt. Den 13. januar innstiller franskmennene igjen offensiven - om enn midlertidig.



    Skyttergraver ved Champagne

    Beidh a l leo

  24. #63
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Idag, den 13. januar, bestemmer det britiske krigsrd seg for en britisk ekspedisjon med marinestyrker mot Dardanellene i Tyrkia. Ekspedisjonen skal etter planen finne sted i februar. Dette flger opp tanken den russiske tsaren tok opp for noen uker siden, og som ogs har blitt luftet tidligere i vestallierte kretser.
    Beidh a l leo

  25. #64
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Tidligere i trden har vi hrt om tyske luftskip som angriper byer p kontinentet, og ogs at disse var observert over den engelske kanal. Den 19. januar kommer det frste raidet p England. To Zeppelinere bomber stkysten av England. 9 mennesker p bakken blir drept.


    Zeppelin

    ---------------

    Den 24. januar mtes tyske og britiske skip ved Doggerbanken. Tidligere har en tysk marinestyrke i desember raidetenglandskysten, og bombarderte flere havnebyer med betydelige tap p engelsk side. De tyske skipene lykkes den gang i returnere uskadd.


    Tyske slagkryssere p tokt

    Oppmuntret av dette iverksetter tyskerne n nok et raid, denne gangen rettet mot fiskeriflten p Doggerbanken. Bakgrunnen for mlvalget er antagelser om at denne bistr med informasjonsinnhenting for britiske styrker om tyske marinestyrkers bevegelser. Denne gangen klarer imidlertid britene snappe opp radiomeldinger, og fr nyss i tyskernes planer. En marinestyrke p fem britiske slagkryssere (+ mindre skip) blir sendt ut for stoppe de fire tyske skipene - en krysser og tre slagkryssere (+ mindre skip).

    Idet tyskerne oppdager de britiske skipene, snur de og forsker komme seg unna. De britiske skipene er imidlertid raskere, og tar etterhvert igjen de tyske. Britene pner etterhvert ild, p meget langt hold - faktisk det lengste holdet noensinne s langt i et sjslag, 18.000 m.

    De tyske skipene har kortere rekkevidde enn de britiske, og m derfor finne seg i vre p den mottagende enden en stund. Dette gr srlig ut over krysseren Blcher, som tidlig tar flere treffere.

    Britene har tallmessig overtak, og br snn sett klare holde alle tyske skipene engasjert. Misforstelser p britisk side frer imidlertid til dubleringer, og dermed til at ett tysk skip - SMS Moltke - ikke blir engasjert i den innledende fasen. Moltke utnytter dette til beskyte det britiske skipet Lion.

    Etterhvert tar ogs den tyske slagkrysseren Seydlitz alvorlige treffere som starter brann i ammunisjonen, men rask tenking ombord p skipet forhindrer en magasineksplosjon. Noe senere treffes ogs det britiske flaggskipet, slagkrysseren Lion, som ogs opplever brann i ammunisjonen. Ogs p Lion lykkes man i forhindre at denne forrsaker katastrofe. Skadene p Lion er imidlertid betydelige, skipet har slagside mot babord, og er snart sltt ut av kampen.

    Tyskerne har p sin side innsett at skadene p Blcher er for alvorlige til at skipet kan berges, og med den lave hastigheten skipet n holder truer det resten av de tyske skipene dersom de skal vente p Blcher. Tyskerne oppgir derfor Blcher. Dette er i seg selv ikke tilstrekkelig - de britiske skipene har fortsatt mulighet til ta igjen resten av styrken. Beatty, den britiske verstkommanderende, mener imidlertid observere et ubtperiskop, og beordrer en skarp 90-graderssving, idh unng det som fremstr som et ubtangrep.

    Denne manveren viser seg forrsake en misforstelse nr den gamle kursen skal gjenopptas - Beatty beordrer sine styrker til angripe de bakre tyske skipene, og deretter en kursendring mot nordst. Hensikten er fokusere mot de unnslippende tyske skipene, som ogs er de mest moderne og slagkraftige av den tyske styrken. Hans egne styrker misforstr imidlertid dette dithen at de skal konsentrere seg om sette Blcher, som er det nrmeste, svakeste (og uansett fortapte) tyske skipet, og som befinner seg i nordstlig retning, ut av spill. De avbryter derfor jakten p de mer slagkraftige tyske slagkrysserne, og konsentrerer seg om Blcher.

    Dette er nyaktig det motsatte av hva Beatty nsker oppn. Han forsker korrigere misforstelsen, men ettersom kommunikasjonen er basert p flaggkombinasjoner, stter han p problemer nr man ikke klarer finne passende ordre i signalboka. Innen den mest passende ordren er funnet ("keep nearer to the enemy"), er det for sent

    Dette frer til at slagets avslutning str mellom Blcher og de britiske skipene, mens de vrige tyske skipene unnslipper. Til tross for sine betydelige skader, biter Blcher fortsatt fra seg. I tillegg til treff p to av britenes slagkryssere, setter Blcher ogs en britisk destroyer ut av spill. Til slutt blir imidlertid overmakten for stor, og Blcher senkes.




    Blcher synker

    Nr slaget er over har tyskerne mistet en krysser (Blcher), mens en slagkrysser (Seydlitz) har betydelige skader. 954 mann er drept, og ca 250 stk er enten sret eller tatt til fange.
    Britene har p sin side ikke ftt senket noen skip, men slagkrysseren Lion ble i lpet av slaget s kraftig skadet at den i praksis er blitt inoperativ. Etter slaget m Lion taues hjem i havn, og krever fire mneders reparasjon. Ogs en destroyer er sltt ut. Tap av mannskap er imidlertid betydelig lavere, mye takket vre at alle skip holdt seg flytende - 15 er falne, og 32 er sret.

    Hjemme i Tyskland er Kaiser Wilhelm lite fornyd. Han beordrer en slutt p all undvendig risiko for overflateskipene.


    ------------------------------

    Ting skjer ogs p sydligere breddegrader: Den 26. januar starter Det Ottomanske Riket sine operasjoner mot Egypt, som innledes med en fremrykning gjennom Sinai. Ml: Suez-kanalen, britenes nkkel til India.
    Sist endret av Bestefar; 27-01-15 kl 23:28
    Beidh a l leo

  26. #65
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Den 28. januar 1915 flger britiske myndigheter opp beslutningen fra krigsrdet den 13. januar, og dermed er saken bestemt: Den britiske marinen skal gjennomfre et angrep mot Dardanellene i Tyrkia. Dette skal fortrinnsvis skje i februar, og man skal bruke eldre (pre-dreadnought) slagskip.
    Beidh a l leo

  27. #66
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Den tyske ubtkampanjen mot England fortsetter, og engelske handelsskip senkes jevnlig. Dette leder britiske myndigheter til den 30. januar advare handelsskip mot flagge engelsk i nrheten av Storbritannia - skipene oppfordres til enten bruke nytrale flagg, eller ingen i det hele tatt.


    Illustrasjonsbilde

    Tyskerne svarer den 4. februar ved erklre Nordsjen som krigssone:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Deutsche Reichsanzeiger
    (1) The waters around Great Britain and Ireland, including the whole of the English Channel, are hereby declared to be a War Zone. From February 18 onwards every enemy merchant vessel encountered in this zone will be destroyed, nor will it always be possible to avert the danger thereby threatened to the crew and passengers.
    (2) Neutral vessels also will run a risk in the War Zone, because in view of the hazards of sea warfare and the British authorization of January 31 of the misuse of neutral flags, it may not always be possible to prevent attacks on enemy ships from harming neutral ships
    Sist endret av Bestefar; 31-01-15 kl 12:58
    Beidh a l leo

  28. #67
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    stfronten: Bolimw

    P stfronten pgr i disse dager slaget ved Bolimw. Den tyske 9. arme under Mackensen har planlagt et angrep mot den russiske andre arme ved Bolimw, mellom Lodz og Warszawa. Dette er frste storstilte forsket tyskerne gjr med bruk av gass: Ca 18.000 granater med en form for tregass avfyres mot russerne. Uheldig vindretning blser imidlertid gassen tilbake mot tyske linjer. Der gjr den likevel liten skade - det kalde vret eliminerer nesten fullstendig virkningen av gassen.

    De skuffende resultatene fra bruken av gassen fr tyskerne til avblse angrepet. Russerne yner en mulighet, og lanserer et motangrep med 11 divisjoner. Disse brytes imidlertid opp og stanses av tysk artilleri. Utfallet av slaget er tap p ca 20.000 p tysk side og ca 40.000 p russisk side, uten at operasjonene fr nevneverdige territorielle konsekvenser.


    stfronten, 1915
    Beidh a l leo

  29. #68
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Suez-kanalen

    Som vi s for noen dager siden, har ottomanske styrker satt i marsj retning Suez, som naturlig nok er helt vital for britenes forbindelse til India. Angriperne har beveget seg langs tre akser, med hovedstyrken langs den midtre ruten og to mindre styrker langs de nordre og sndre, og den 2. februar ankommer styrkene selve Suez-kanaleni. Ferden er hele tiden blitt observert av britiske fly, som ogs ved enkelte anledninger angriper ottomanerne med bomber.


    Marsjrutene

    Ottomanske styrker i Sinai

    Den 3. februar begynner angrepene. Ottomanske styrker prver krysse kanalen ved Tussum (nord av Great Bitter Lake, se kart under) tidlig om morgenen, fr dagslyset. De britiske (i stor grad indiske) forsvarerne er imidlertid godt forberedt p at fienden er p vei. Enkelte ottomanske styrker lykkes i krysse kanalen, men klarer ikke holde noe brohode. Ottomanerne retter deretter angrep mot britiske posisjoner ved Tussum st for kanalen, og kampene raser utover dagen uten at ottomanerne lykkes i ta omrdet.

    Ogs angrep lenger nord, mot Ismailia ferjepost, mislykkes. Den 3. februar avsluttes med at ottomanske styrker trekker seg tilbake fra kanalomrdet.





    Den 4. februar oppdager de britiske forsvarerne til sin overraskelse at omrdet rundt kanalen s si er tmt for ottomanere. En britisk fremrykning langs stkysten av kanalen mter den ottomanske baktroppen, og britene ender opp med ta i underkant av 300 fanger, samt en del utstyr.

    Ytterligere ottomanske angrep mot Suez kommer ikke til komme de neste dagene, Ottomanerne har lidd dramatisk hyere tap enn britene, og skjnner at det p det nvrende tidspunktet ikke nytter forske komme seg over. De oppretholder imidlertid nrvret sitt p Sinai-halvya.


    Britiske styrker i Egypt
    Beidh a l leo

  30. #69
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Den 3. februar henrettes ogs Danilo Ilić, Veljko Čubrilović og Mihaijlo Jovanović ved hengning, for deres delaktighet i snikmordet p Franz Ferdinand i Sarajevo den 28. juni i fjor.

    Selve attentatmannen, Gavrilo Princip, hadde man etter litt om og men funnet for ung til at han kunne idmmes ddsstraff
    Sist endret av Bestefar; 03-02-15 kl 22:06
    Beidh a l leo

  31. #70
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    stfronten: Det andre slaget ved Masuia

    Omrdet ved sjene i Masuria var i fjor hst sted for et knusende nederlag for russerne. I disse dager utkjempes nok et slag i det samme omrdet.

    Det er denne gangen tyskerne som gr p offensiven. Falkenhayn, sjefen for generalstaben, har lenge vrt av den oppfatning at det er p vestfronten krigen vil vinnes. Hindenburg (verstkommanderende stfronten) nsker imidlertid en offensiv p stfronten, og lykkes ogs etterhvert i overtale Falkenhayn til dette.


    Erich von Falkenhayn, sjef for den tyske generalstaben


    Paul von Hindenburg, tysk verstkommanderende for stfronten

    Den 7. februar innledes offensiven ved at tyskernes 8. arme angriper russernes 10. arme. Vret er drlig - tyskerne angriper midt under en snstorm. Angrepet ser imidlertid ut til g meget bra innledningsvis - russerne overraskes, og pfres betydelige tap. Tyskerne rykker raskt fram.

    Tyskernes ml er krysse Wisla, og forhpentligvis sl Russland ut av krigen. Styrkeforholdet er imidlertid fortsatt skjevt - ved offensivens begynnelse stiller tyskernes 8. og 10. arme med 100.000 soldater mot russernes 220.000, i 10. og 12. arme.


    Tyske soldater under vinterforhold p stfronten, 1915


    Tysk offensiv i Masuria

    http://en.wikipedia.org/wiki/Second_...Masurian_Lakes
    Beidh a l leo

  32. #71
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Canadiske styrker i Frankrike

    I disse dager ankommer den canadiske 1. divisjon Frankrike. Avdelingen, som i likhet med BEF bestr av frivillige, ble opprettet i Canada allerede i august 1914, og ble deretter sendt til England for trening og forberedelser p hsten 1914. Forberedelsene er n fullfrt, og avdelingen er klar for operativ tjeneste p vestfronten.


    Divisjonen forlater Canada i 1914
    Beidh a l leo

  33. #72
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    stfronten: Tyskernes fremrykning fortsetter, og tar Eydtkuhnen, Wirballen og Serpets. De lykkes ikke i ta Kosziowa. Russerne iverksetter imidlertid en tilbaketrekking.
    Beidh a l leo

  34. #73
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Fortsatt kamper bde p st- og vestfronten.

    I vest fortsetter slaget om Champagne - de alliertes forsk p bryte gjennom de tyske linjene. Idag lykkes franskmennene i ta et skogsomrde i Souain i Champagne - men tyskerne tar omrdet tilbake i et motangrep. Samtidig tar tyskerne landsbyen Norroy. Tyskerne angriper ogs i Alsace.

    P stfronten fortsetter den tyske fremrykningen, og tyskerne tar russiske stillinger ved Lyck (S Knigsberg). Ogs i sterriskernes del av stfronten er det kamper, disse pgr n mellom sterrikere og russere i Karpatene. sterrikerne har i de siste dagene hatt noe suksess, og har rykket fram i Galicia.

    Lenger sr er det nye trefninger mellom briter og ottomanske styrker i omrdet Suez. Britene overrasker tyrkiske styrker, dreper 60 og tar 102 fanger
    Beidh a l leo

  35. #74
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Kampene langs vestfronten fortsetter, og preges fortsatt av at man ikke ser de helt store bevegelser. En del mindre bevegelser fram og tilbake er det imidlertid: den 14. februar tar tyskerne britiske skyttergraver nr St. Eloi. Disse lykkes imidlertid britene med ta tilbake den 15.
    Den 14. klarer ogs franskmennene ta tilbake noen av omrdene de mistet ved Norroy.

    Den 15. tar ogs den belgiske kong Albert til luften, idet han blir med p et rekognoseringstokt over tyske skyttergraver. Flyet blir visstnok beskutt, men lander trygt.

    P stfronten er tyskerne fortsatt p frammarsj: I dag tar tyskerne selve Lyck, og russerne er dermed kastet ut av st-Preussen.
    Litt lenger sr holder russerne stillingene sine i vest-Karpatene mot sterriske angrep, men sterrikerne lykkes i ta Nadworna i st-Galicia.

    Enda lenger st, Singapore: Mytteri i det britiske/indiske 5. lette infanteriregiment , for tiden stasjonert i Singapore, idet regimentet forbereder sin forflytning til Hong Kong. Regimentet har sitt opphav i den bengalske hren. Den 15. februar bryter ca 800 soldater ut fra brakkene sine, og dreper britiske ofifiserer og flere andre - totalt rundt 40 stk. Opprret varer til 17./18. februar - en kombinasjon av briter, lokale frivillige, og russiske/japanske/franske skip og mannskap lykkes da med bringe det til opphr. I etterkant henrettes 47 av opprrerne, flere andre fr lange fengselsstraffer (opp til livstid)

    rsakene til opprret er forklart p noe ulike mter, men det hadde vrt gnisninger i regimentet over tid fr dette. Motstand mot britisk styre kan ha bidratt, i tillegg er det spredt rykter om at den forestende redeployeringen i realiteten innebrer at regimentet skal i kamp mot det ottomanske riket - som ikke falt i god jord hos den betydelige muslimske andelen soldater i regimentet.

    Beidh a l leo

  36. #75
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Vestfronten: Nytt fransk angrep mot Norroy sls tilbake av tyskerne.

    stfronten: Russerne trekker seg tilbake mot elven Nieman i mte med tyske angrep. Tyskerne lykkes imidlertid ikke ved Kosziowa.


    Nieman-elva

    Andre nyheter: I forlengelsen av den planlagte deployeringen av en strre styrke eldre slagskip til Dardanellene, bestemmer britene seg idag for deployere en infanteridivisjon til omrdet - 29. divisjon.
    Beidh a l leo

  37. #76
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    stfronten: Tysk fremrykning fortsetter, og tyskerne gr n inn i Memel (Litauen). Ogs sterrike har fremgang, og tar byen Czernowitz (idag Bukonvina i Romania).

    Sjen: I dag begynner tyskernes ubtblokade av Storbritannia. Tyskerne har erklrt hele omrdet rundt de britiske yer som krigssone, se innlegg 31.1.2015. Direkte er dette et svar p britenes anbefaling om bruk av nytrale flagg i nrheten av de britiske yer. Royal Navy har imidlertid ogs blokkert Tyskland siden 1914.

    Beidh a l leo

  38. #77
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Dardanellene

    Mens fronten er tilnrmet statisk p vestfronten, har den britiske marinestyrken som ble sendt ut i januar holdt st kurs mot Tyrkia, og Dardanellene.


    Dardanellene markert med gult


    Dardanellene til hyre i bildet

    Som kartet viser er stredet sentralt for forbindelsen mellom middelhavet og svartehavet - og dermed ogs for en stabil sjveis forbindelse mellom de vestlige allierte og Russland. Dette er en av grunnene til at bla Churchill har ivret etter en operasjon for pne dette stredet. For oppn dette har de allierte samlet en flte eldre slagskip. Disse anses som i eldste laget for mte den tyske Hochseeflotte - men man forventer betraktelig mindre motstand fra tyrkerne, og det fornuftige anvendelsesomrdet ser da ut til vre nettopp her.

    Tyrkerne er selvsagt ogs klar over stredets betydning, og har derfor forberedt forsvarsverker. Selve stredet er beskyttet av minefelt, mens artilleri (inkl mobilt) er utplassert i ssidene rundt.


    Tyrkiske forsvarsverk i Dardanellene

    Britene har tidligere erfaring med disse stillingene - allerede i november 1914 bombarderte britiske skip tyrkiske stillinger ved Dardanellene. Hensikten var skape et bilde av hvilken motstand disse stillingene kunne by p, og inntrykket britene satt igjen med etter det var at det neppe skulle by p uoverkommelige utfordringer nedkjempe disse - ila et 20-minutters bombardement slo man den gang ut 10 kanoner og drepte 86 soldater. Det er derfor rom for optimisme mht denne operasjonen: Tyrkerne forventes ikke yte mye motstand denne gangen heller.

    Den 17. februar 1915 flyr et enslig sjfly fra hangarskipet Ark Royal over Dardanellene. Oppdraget er rekognosering av Dardanellene, stredet som leder inn mot Konstantinopel og Bosporus-stredet.

    To dager senere, kl 07:30 om morgenen den 19. februar, sendes to jagere inn mot stredet for rekognosere. Tyrkerne beskyter disse, og etter litt er de ytre tyrkiske befestningene under britisk bombardement.




    Hangarskipet (for sjfly) Ark Royal


    Den allierte flten ved Dardanellene


    Britisk slagskip beskyter tyrkiske stillinger

    Beskytningen denne dagen oppnr imidlertid ikke de samme resultatene som bombardementet den forrige hsten hadde gjort. Drlig vr bidrar ogs til redusere effekten for britene - man hadde opprinnelig tenkt bruke fly fra hangarskip for spotte for slagskipene, men vret er for drlig til tillate dette.
    I tillegg har britene den utfordringen at det kun er de ytre tyrkiske befestningene som kan ns med letthet - for kunne beskyte forsvarsverkene lenger inne effektivt, er de allierte avhengige av komme seg inn i selve stredet. Dette betyr at man ogs m inn og rydde minefeltene tyrkerne har utplassert i stredet. Man har alts fortsatt en betydelig jobb foran seg.
    Sist endret av Bestefar; 19-02-15 kl 20:17
    Beidh a l leo

  39. #78
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Imens: Det norske skipet SS Belridge torpederes uten forvarsel av en tysk ubt, men lykkes i komme seg til havn. Tyskerne hevder angrepet skyldes en feiltagelse.
    Beidh a l leo

  40. #79
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61

    Dardanellene

    Som vi s innledet grsdagen operasjonen mot Dardanellene. De oppndde resultatene fra det innledende bombardementet var imidlertid skuffende, og varsler om at det gjenstr en betydelig innsats fr Dardanellene kan klareres for alliert trafikk.


    Det innledende bombardementet

    Som nevnt tidligere har man ogs avsatt bakkestyrker til denne operasjonen, n sist 29. divisjon. Bakkestyrkene er hovedsakelig tiltenkt okkupasjonstjeneste etter at marinestyrken har pnet stredet. Den 20. februar utvides tilgjengelige bakkestyrker ved at det blir bestemt at ogs korpset fra Australia og New Zealand (ANZAC, skjnt de kalles ikke det enda) skal brukes i dette omrdet. ANZAC er for tiden i Egypt, hvor de driver opptrening for innsats p vestfronten - det er dermed forholdsvis praktisk omdirigere disse til omrdet. Dette er ogs praktisk av andre grunner; man nsker i utgangspunktet unng eksponere de australske troppene for vinterforholdene som rder i Europa pr n (det er bla derfor treningen deres har foregtt i Egypt). Disse gr dermed inn som tilgjengelige bakkestyrker, i tillegg til den britiske 29. divisjon og Royal Navy Division (infanteri). I disse dager opprettes ogs til samme forml det franske orientalske ekspedisjonskorps, bestende av n fransk divisjon opprettet i nord-afrika, med en hy andel soldater fra koloniene.


    Deler av det som skal utgjre ANZAC, under opptrening i Egypt
    Sist endret av Bestefar; 20-02-15 kl 17:59
    Beidh a l leo

  41. #80
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.199
    Pondusfaktor
    61
    Filler
    Beidh a l leo

Side 2 av 14 FrsteFrste 123412 ... SisteSiste
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv


Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •