Milforum - militært diskusjonsforum. Forsvaret, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Hæren, Marinen, Sjøforsvaret, debatt, Geopolitikk



Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv
Side 15 av 15 FørsteFørste ... 5131415
Viser resultatene 561 til 573 av 573

Tråd: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

  1. #561
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.105
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Vittorio Veneto

    28.10.1918

    Som vi leste om i går så fikk den allierte offensiven et slag i ansiktet etter at italienerne mistet Monte Grappa. Den østerrikske 1. Infanterie Division "Edelweiss" leder an med å rykke nedover på sørsiden av Grappa fjellet og general Krobatin sin styrke på Monte Grappa er så og si intakt og har alle forutsetninger for å oppnå det endelige målet Venezia. I dag så proklamerer Tsjekkoslovakia seg som et fritt land og løsriver seg fra Østerrike-Ungarn på bakgrunn av president Woodrow Wilson sine fjorten punkter. Nyheten når skyttergravene raskt og plutselig så nekter soldater fra de Tsjekkoslovakiske områdene å slåss videre og truer med opprør og henrettelser av offiserene sine hvis de ikke får dra hjem umiddelbart. Dette skaper en furore av en annen verden på den østerrikske siden av Piave elven mens slaget pågår. Man ser nå for seg at dette kan smitte videre til de andre provinsene i imperiet og man lar altså den relativt store andelen med tsjekkoslavikiske soldatene få dra. For å få stabilisert fronten og reorganisert hele armegruppen til Boroević så beordrer man at Krobatin sine soldater skal stanse videre fremrykning mot Venezia inntil videre.




    Det Tsjekkoslovakiske riksskjold.

  2. #562
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.273
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Innen utløpet av oktober har amerikanerne endelig lykkes i å rydde Argonne-skogen, og har rykket frem 15 km siden starten av offensiven. Amerikanerne reorganiserer seg nå i to arméer: Første armé som skal angripe videre mot jernbanen til Sedan, og Andre armé som skal rykke østover mot Metz.
    Til deres venstre har franskmennene rykket frem 30 km, og nådd elven Aisne - som de også lykkes i å krysse ved månedsskiftet.

    Mens de allierte offensivene fortsetter, blir stemningen i den tyske overkommandoen stadig mer presset. Situasjonen blir stadig mer håpløs. Siden våroffensiven har tallenes tale gått stadig mer i tyskernes disfavør, ikke minst på grunn av at amerikanerne nå er til stede i et stadig større antall. Det numeriske overtallet tyskerne hadde under våroffensiven forsvant i juni, og er nå erstattet av en numerisk underlegenhet som blir stadig mer prekær. Når oktober går mot slutten nærmer man seg en situasjon hvor de allierte kan stille med nær dobbelt så mange infanterister som tyskerne. I tillegg kommer skjevheter mht tilgjengelig artilleri og annet materiell, samt det forhold at de tyske styrkene er betydelig mer presset og utmattede enn de allierte.




    Ludendorff har allerede erklært krigen for tapt, og tyskerne har iverksatt forsøk på å få på plass en våpenhvile via Wilson. 23. oktober responderer Wilson på de tyske henvendelsene. Wilson oppstiller som betingelser for videre forhandlinger at Tyskland trekker seg tilbake fra alle erobrede territorier, avslutter all ubåt-krigføring, og at keiseren går av. Få dager etterpå har Ludendorff ombestemt seg, og er nå fast bestemt på å fortsette krigen. Kansler Baden er imidlertid ikke innstilt på å la Ludendorff styre skuta lengre, og opplyser Keiseren om at han og hele kabinettet kommer til å gå av med mindre Ludendorff går av. Keiseren kaller deretter Hindenburg og Ludendorff inn på teppet den 26. oktober. Begge tilbyr sin oppsigelse. Hindenburgs avslås, Ludendorffs innvilges - noe som skaper en dyp bitterhet hos Ludendorff.
    Beidh a lá leo

  3. #563
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.273
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Som nevnt i tidligere innlegg ble det 24. oktober 1918 sendt ut en særskilt ordre fra det tyske Admiralitetet som innebar at Hochseeflotte skulle gjøre klar for strid.



    Bakgrunnen for ordren var den prosessen som ble innledet i starten av oktober, hvor president Wilson ble bedt om å forhandle frem en våpenhvile. Wilson stilte som betingelse for dette at Tysklands ubåtkrigføring måtte innstilles. Dette ble etterkommet av tyskerne, og ubåtene ble kalt inn til havn 21. oktober. Dette innebærer riktignok at de allierte handelsskipene får gå uforstyrret, men det frigjør også betydelige antall ubåter til annet bruk. Admiral Scheer i Admiralitetet beordret derfor umiddelbart Admiral Hipper, sjef for Hochseeflotte, til å forberede et angrep mot den britiske flåten hvor de nylig ankomne ubåtene skal samvirke med Hochseeflotte. Det er Hippers ordre om dette angrepet som går ut 24. oktober, og denne blir godkjent av Scheer 27. oktober:

    Commander of the High Seas Fleet

    Op. 269/A I
    SMS KAISER WILHELM II, 24.10.1918

    VERY SECRET
    O. MATTER
    O.-COMMAND No.19.

    A. Information about the enemy
    It is to be supposed that most of the enemy forces are in Scottish east coast ports, with detachments in the Tyne, the Humber and the Channel.

    B. Intentions
    The enemy will be brought to battle under conditions favorable for us.

    For this purpose, the concentrated High Seas forces will advance by night into the Hoofden, and attack combat forces and mercantile traffic on the Flanders coast and in the Thames estuary. This strike should induce the enemy to advance immediately with detachments of his fleet toward the line Hoofden/German Bight. Our intention is to engage these detachments on the evening of Day II of the operation, or to have them attacked by torpedo-boats during the night of Day II or III. In support of the main task the approach routes of the enemy from east Scottish ports to the sea area of Terschelling will be infested by mines and occupied by submarines.

    C. Execution
    i) Departure from the German Bight by day, out of sight of the Dutch coast;
    ii) Route through the Hoofden so that the attack on the Flanders Coast and the Thames Estuary takes place at dawn on Day II;
    iii) The Attack:

    a) against the Flanders coast by the commander of the 2nd Torpedo-Boat Flotilla with Graudenz, Karlsruhe, Nürnberg and the 2nd Torpedo-Boat Flotilla.
    b) against the Thames estuary by the 2nd Scouting Group with Königsberg, Köln, Dresden, Pillau and the 2nd Torpedo-Boat Half-Flotilla
    Covering of a) by the fleet and b) by the C-in-C of the Scouting Forces;
    iv) Return so as to reach the combat area favorable to us, near Terschelling, one or two hours before nightfall on Day II.
    v) Protection of the return (Day II) by part of the 8th Flotilla
    vi) Mine laying by the leader of 4th Scouting Group with 4th Scouting Group (supported by minelayers by Arkona and Möwe) and the 8th Flotilla, on the approaches of the enemy, in accord with plan No. I.
    vii) Disposition of submarines on the enemy routes in accord with plan No. III
    viii) Attack by torpedo-boats during the night of Day II to III, in case an encounter has already taken place, from near the Terschelling Light Vessel towards the Firth of Forth, in accordance with the orders of the commander of torpedo-boats. On the meeting of the torpedo-boats with the fleet in the morning of Day III, see the following order;
    ix) Entrance into the German Bight by departure route or by routes 420, 500 or 750, depending on the situation;
    x) Air reconnaissance: if possible


    Planen er ambisiøs, den britiske flåten de regner med å møte er dobbelt så stor som den tyske Hochseeflotte, med blant annet 35 Dreadnoughts og 11 Battlecruisers mot tyskernes hhv. 18 og 5. Materielt sett har imidlertid tyskerne ikke så mye å tape, det er nå på det rene at en eventuell våpenhvile uansett vil innebære at flåten må oppgis. Håpet er at man da ihvertfall kan få brukt flåten til å oppnå bedre betingelser for våpenhvilen mens man fremdeles har den.

    Den tyske flåten begynner deretter å samle seg utenfor Wilhelmshaven, og 29. oktober er flåten klar til å sette kursen mot målene den påfølgende dagen. Britene har allerede fanget opp at ting er i gjære, og begynner å forberede seg på operasjoner mot tyskerne. Nå begynner imidlertid ting å skje i den tyske flåten. Det bryter ut uroligheter blant de tyske marinegastene. Et stort antall av mannskapene på Derfflinger og Von der Tann unnlater å møte opp etter endt landlov, og må hentes med makt. Demonstrasjoner begynner å bryte ut på de større skipene: König, Kronprinz Wilhelm, og Markgraf. I lys av urolighetene avlyser Hipper operasjonen den 30. oktober, og beordrer flåten til å spre seg igjen. 3. skvadron, som har vært i sentrum for mange av urolighetene, setter kursen mot Kiel.
    Beidh a lá leo

  4. #564
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.105
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Vittorio Veneto

    31.10.1918


    Slaget langs Piave elven har de siste dagene har blitt kjempet hardt, men i rolig tempo. Til tross for at den tsjekkiske styrken som innebar nesten 20% av den østerrikske hæren ved Piave så har man klart å forsvare territoriet på nord og øst siden av elven. Selv om forsvaret var hardere den 28. og forsåvidt 29.10 så har Østerrike-Ungarn trukket seg sakte bakover i den hensikt å slite ut de allierte styrkene og sabotere forsyningslinjene. Det er for ingen grunn at den østerriskske delen av Piave blir regnet som den mest intakte forsvarslinjen på kloden og er designet for å slite ut en overlegen motstander. Selv om fremrykningen går tregt for de allierte så har soldatene og lederne motet oppe. Hærsjefen Diaz har enda ikke trengt å sette inn reservestyrkene og nå som den østerriskske styrken som har trukket nedover fra Grappa fjellet enda ikke har aktivert seg for et angrep, så er de allierte positive til at offensiven kommer til å få full uttelling.





    I går den 30.10 så erklærte de sørlige delene av imperiet seg uavhengige og den "Sørslaviske" nasjonen ble en realitet. Dette er noe som har ulmet lenge, men fikk nådestøtet nå i sommer når man så at ting gikk fra bedre til mye verre over natten etter det forrige slaget ved Piave. I første omgang er det provinsene Kroatia, Slovenia og Bosnia som blir uavhengige fra imperiet, men dette skal senere bli til det vi kjenner best som Jugoslavia med Serbia også assimilert i nasjonen. For Østerrike-Ungarn så er dette meget uheldig sammen med de tsjekkoslovakiske soldatene sin avgang og at de mest kritiske forsyningslinjene risikerer nå å bli avskjært gjennom det slovenske området. For Armegruppen til Boroević så er derimot ikke bare uheldig, men skikkelig krise da armegruppen hans består hovedsaklig av slovenere og bosniere. De to armeene, 5. og 6. som hadde reddet imperiet fra Italia ikke bare en gang, men hele 12 ganger smuldrer opp i rekordfart ettersom soldatene vil hjem og bygge opp sitt nye hjemland. Dette fører også til frustrasjon og lokale konflikter i disse to styrkene der offiserer og soldater dreper hverandre. Overordnet så er ikke dette helt krise for den Østerriskske-Ungarske hærledelsen AOK, enda. Man har lojale styrker i reserve som kan fylle gapet etter Heeresgruppe Boroević, selv om det hadde vært ideelt å kunne ha disse i bakhånd for et eventuelt motangrep.





    Hvis ting gikk fra ille til verre i går så er det helt katastrofe i dag. I dag erklærer Ungarn seg uavhengig, trer ut og kutter alle bånd til imperiet. Dette forandrer situasjonen til en megakrise for AOK. Man har nå plutselig på mindre enn to og en halv dag mistet nesten 50% av den totale hærstyrken ved Piave og man har ikke en sjanse å bemanne en forsvarslinje som krever opp mot en million soldater med bare halvparten av dette. AOK utsteder en hasteordre om at alt av territorie i Italia skal umiddelbart oppgis og trekke seg tilbake til Østerrike sine grenser. Alexander Krobatin beordrer sine styrker ved Grappa om å trekke seg tilbake og bort fra Grappa dalen. De fremste elite avdelingene til Østerrike som sto i den Veneziske dalen blir nå plutselig Østerrike sine bakerst enheter og må dekke tilbaketrekningen nå som den italias 4. arme har kommet seg og starter et motangrep. Hele situasjonen blir forvandlet til en massiv rettrett uten mål og mening. Boroević med staben sin og noen titusen soldater som fortsatt er lojale har intet valg enn å trekke seg tilbake i retning mot den slovenske grensen og slå seg gjennom Slovenia for å komme seg til Østerrike.




    Armando Diaz ser derimot hva som skjer og beordrer alt av italiensk kavaleri og motoriserte enheter om å ta opp jakten og forfølge den flyktende hæren til Østerrike. Etter kort tid så gjenerobrer italienske "Lancerii", kavaleriet fra den italienske 8. arme, byen Vittorio Veneto som er det eneste stedet Østerrike hadde organisert et slags forsvar. Fra og med i dag så vil ikke den østerriske hæren gjøre noe annet å trekke seg bakover.



  5. #565
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.273
    Pondusfaktor
    67

    1. november 1918

    I Helgolands-bukta er 3. skvadron under viseadmiral Kraft på vei tilbake til Kiel etter at operasjonen mot Sør-England og Flandern ble avblåst to dager tidligere. Krafts skvadron har som kjent vært særlig utsatt for disiplinærproblem, og har opplevd regelrett mytteri til det punkt at trusler om våpenbruk ble nødvendig for å få slutt på urolighetene. Etter at operasjonen ble avblåst og skvadronen satte kursen hjem har imidlertid gemyttene roet seg. Kraft prøver ut et par manøvre og driller på vei hjem for å teste skvadronen sin, og registrerer til sin tilfredshet at drillene går prikkfritt. Han utleder fra dette at han igjen har kontroll over sine mannskap, og mens skvadronen navigerer seg gjennom Kiel-kanalen beordrer han derfor ringlederne bak mytteriene noen dager i forkant arrestert. Disse føres til den militære arresten i Kiel umiddelbart etter ankomst. Dette skjer mot høylytte protester fra mannskapene for øvrig. Når protestene ikke blir hørt, samler 250 av disse mannskapene seg i Fagforenings-huset i Kiel, for å diskutere hva som bør gjøres videre.
    Beidh a lá leo

  6. #566
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.105
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Vittorio Veneto

    03.11.1918


    Den østerriskske hæren har kun trukket seg bakover de siste dagene i et håpløst forsøk på å komme seg til Østerrike. Ved de veneziske slettene, altså nord i Isonzo dalen så har den østerriskske hæren møtt på store problemer med å forsøke å flykte mot Østerrike. Deler av de ungarske kontigentene som hadde trukket seg ut 31. oktober har underveis forsøkt å sabotere den østerriskske rettretten og om ikke det var nok så er alt av italiensk kavaleri og motorisert infanteri rett bak østerrikerne og puster de i nakken. Over 50 000 østerriskske soldater ble tatt til fange den 1. november også 50 000 til den 2. og i dag har de allierte tatt 300 000 østerriske krigsfanger. På toppen av isfjellet så har hele styrken på Grappa fjellet overgitt seg ved Feltre, et stykke unna nord i Grappa dalen. For Østerrike så er dette en håpløs situasjon da alt av tung utstyr er blitt etterlatt og hæren er i full kollaps. Etter at den italienske marinen også hadde slått den østerriske marinen i Adriater havet så er veien åpen for å ilandsette en amfibiestyrke ved byen Trieste og som er dårlig forsvart og faller i løpet av timer. Byen italienerne hadde hatt tunnellsyn mot i tre år er endelig erobret. Østerrike har ikke lenger en hær til å forsvare seg selv med.


    I dag så føler AOK i Wien at de må få en slutt på galskapen og gir de Østerriskske generalene tillatelse å forhandle en våpenhvile med italienerne - noe de kjapt benytter seg av. Ved byen Villa Giusti så blir det i dag signert en våpenhvile klokken 15:20 som også vil fungere som en fredsavtale light inntil de endelige fredsbetingelsene fastsettes. Våpenhvilen trer i kraft i morgen 04. november 15:30, men AOK har allerede beordret samtlige styrker å legge ned våpnene. Østerrike hadde forsøkt å få beholde kjerneomåredene for Østerrike i denne avtalen, nærmere bestemt Tyrol provinsen som hadde vært på østerriskske hender i 200 år, lenger enn nasjonen Italia hadde eksistert. General Badoglio som vi leste om i fjor ved Caporetto - nektet blankt og truet med å fortsette stridighetene og eventuelt erobre store deler av Østerrike enn det italienerne opprinnelig hadde forlangt. Den totale listen med italienske krav er følgende:

    - Italiensk okkupasjon av hele Tyrol, Dalmatia, hele den østerriske delen av Isonzo elven inkl Gorizia og Trieste.
    - Tillatelse for ententene å marsjere inn i Østerrike for å angripe Tyskland fra sør.
    - Italia kan disponere all østerrisk infrastruktur inkl fabrikker og næringsliv for å produsere materiell til den italienske hæren og frakte den allierte hæren til Tyskland sine grenser.
    - Den østerrikske hæren skal demobilisere til en liten nødvendig kjerne for å holde ro og orden i landet.


    Østerrike har ikke noe valg og må signere. Krigen i sør er dermed over.




    Østerriskske soldater fra Isonzo dalen som marsjer til fangenskap.



    De italienske tapene er på 37 461 derav 24 500 av disse var på Monte Grappa. Britene mistet 2139 og franskmennene 778. Østerrike hadde litt over 30 000 drepte og sårede mens slaget om Vittorio Veneto pågikk og over 500 000 soldater totalt hadde overgitt seg til den 04. november.

  7. #567
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.748
    Pondusfaktor
    111

    FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Mot slutten av første verdenskrig har tyske ubåter senket nesten 5000 allierte og nøytrale skip, med en totalvekt på mer enn 12 millioner bruttotonn.

    Prisen har imidlertid vært svært høy. Noe avhengig av kilde hadde tyskerne totalt 351 eller 375 ubåter, hvorav 217 gikk tapt - 178 av dem i kamp. Av totalt 17 000 mann som tjenestegjorde om bord på ubåter døde 5100.




    U-35 av klassen U 31 var den mest vellykkede ubåten under krigen, og senket 224 skip i Middelhavet. Skipssjef mesteparten av tiden, Lothar von Arnauld de la Perière, ble også tidenes mest vellykkede ubåtskipper, med 195 senkinger. Både han og båten overlevde krigen.


    Den mest kjente enkeltepisoden hørte vi om her 7.mai 1915, da passasjerskipet Lusitania ble senket av U-20. Skipet gikk ned på 18 minutter og 1198 mennesker omkom. Senkingen hadde svært negativ effekt på opinionen både i USA og Europa, og var senere en medvirkende årsak til at USA ble med i krigen.



    Annonsen før RMS Lusitania seiler ut på sin siste tur har fått en påtegning fra den tyske ambassaden bare en uke tidligere.

    Det største skipet som ble senket var hospitalskipet Britannic i 1916. Skipet var på over 48 000 tonn og søsterskipet til Titanic. Til tross for ekstra forsterkninger på grunn av søsterens forlis, gikk hun ned på 55 minutter. Det siste store skipet som ble senket av ubåter var Justicia på 32 000 tonn i juli i år. Heldigvis var det små tap ved begge episodene. Det var det ikke i det ubåtangrepet som forårsaket størst tap av liv - da den italienske troppetransporten Principe Umberto ble torpedert av den østerriksk-ungarske U5, med tap av 1926 menneskeliv.

    Det største krigsskipet som ble truffet av torpedo fra en ubåt var det franske slagskipet Jean Bart, 21.desember 1914. Skipet på over 22 000 tonn var på tokt i Adriaterhavet da U-12 torpederte henne. Hun sank ikke, men torpedoen traff i vinlageret forut, noe som på et fransk skip er nesten like alvorlig. Reparasjonene tok over tre måneder. Det største slagskipet som faktisk ble senket var Danton på 18 300 tonn, også hun fransk. U-64 torpederte henne i Middelhavet 19.mars 1917.



    Danton.

    Norge har også, som vi har hørt, blitt rammet av den uinnskrenkede ubåtkrigen. Selv om vi var nøytrale, omkom mer enn 2000 sjøfolk. Norge hadde en betydelig handelsflåte ved starten av krigen, men mistet halvparten av den. Både Tyskland og Storbritannia ønsket å få varer fraktet med norske skip, men som vi har sett var det Storbritannia som klarte å presse Norge til samarbeid, mens Tyskland stort sett måtte nøye seg med å forsøke å senke norske skip.

    Vedlegg 6679

    Bildet fra Norsk Maritimt Museum skal vise et norsk skip som blir torpedert, fotografert fra ubåten. Uten å finne noen bedre kilde på dette, er min private gjetning at skipet har blitt oppbrakt av ubåten og mannskapet sendt i livbåtene, slik det ofte skjedde. Vanligvis ville da ubåten senket skipet med kanonild, men i dette tilfellet kan det se ut som den har torpedert fra overflatestilling.

    En indirekte effekt av ubåtkrigen var jobbetiden i Norge, som vi også tidligere har lest om. Krigen førte til høye fraktrater, og mange tjente seg styrtrike på aksjehandel. Andre gikk konkurs når skipet de hadde spekulert i gikk ned.

    Alt i alt har ubåtkrigføringen hjulpet Tyskland kraftig i forhold til de ressursene de har lagt inn. En stund var også Storbritannia redd for at de måtte trekke seg ut av krigen på grunn av ressursmangel forårsaket av ødeleggelsen av så mange handelsfartøyer. Innføringen av konvoisystemet og USAs inntreden i krigen bidro til å hindre det. Likevel, denne suksessen er en betydelig medvirkende faktor til at Tyskland også i neste verdenskrig kommer til å satse tungt på ubåtvåpenet.

    Ententen benyttet også ubåter, men deres bruk fikk på langt nær samme betydning som den tyske.



    Den bensindrevne britiske ubåten HMS C38.
    Sist endret av Rittmester; 04-11-18 kl 23:47
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  8. #568
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.273
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    I Kiel har mannskapene som har samlet seg etter arresten på Markgraf bestemt seg for å kreve de arresterte mannskapene frigitt. Delegasjoner sendes til offiserene med disse kravene, men dette blir ikke imøtekommet. Mannskapene søker deretter sammen med fagforeninger og det sosialdemokratiske partiet (SPD) for å danne felles front. Når politiet stenger fagforeningshuset 2. november, leder dette til en desto større samling av mannskaper, arbeidere/fagforeningsmedlemmer og aktivister i friluft. Disse organiserer et massemøte påfølgende dag på eksersisplassen.

    Ettermiddagen den 3. november møter dermed flere tusen mennesker - både militære og sivile arbeidere - opp til demonstrasjoner under fanen Frieden und Brot. Gruppen marsjerer etterhvert mot fengselet hvor de arresterte mannskapene befinner seg. I et forsøk på å stanse dette avfyrer en militær patrulje først varselsskudd, deretter rettede skudd mot demonstrasjonen. 7 demonstranter drepes, og 20 skades alvorlig. Det kommer til trefninger mellom de militære og demonstrantene, hvor også demonstrantene åpner ild. Etterhvert oppløser demonstrasjonen seg.

    Om morgenen 4. november er imidlertid massene tilbake for fullt, og nå beveger grupper av deserterende soldater seg fritt gjennom gatene i Kiel. Hele brakker med marinemannskap gjør opprør. Egne soldatråd settes opp. Militære forsøk på å stanse utviklingen mislykkes, og ved flere tilfeller slutter soldatene seg til mytteristene. Massene blir nå for store for myndighetene, mot slutten av dagen har 40 000 slutten seg til opprørerne, som nå ikke bare har frigjort de arresterte mannskapene, men også i praksis tatt kontroll over Kiel. Nå ankommer også Gustav Noske fra SPD, som innsettes som formann for soldatrådet.

    Opprøret brer seg raskt mot Wilhelmshaven, hvor opprørerne også lykkes i å ta kontroll 6. november. Delegasjoner er også på vei mot alle de større byene i Tyskland.



    Mens dette pågår har den tyske regjeringen og den militære overkommandoen, nå under Wilhelm Groener, fått aksept fra de allierte om å starte forhandlinger om våpenhvile. Aksepten kommer 5. november - men da med krav om at Tyskland også må betale erstatning for krigsskader. En tysk delegasjon utpekes under ledelse av Matthias Erzberger, statsråd uten portefølje i prins Maximillian av Badens (som nå fungerer som tysk Kansler) regjering. Delegasjonen drar fra Tyskland den 6. november for å møte de allierte.
    Beidh a lá leo

  9. #569
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.105
    Pondusfaktor
    25

    Den italienske fronten og konsekvenser

    Kongedømmet Italia var fortsatt en ung nasjon november 1918. Nasjonen ble samlet til et rike under kongen av huset Savoy året 1861. Før denne tiden så hadde det østerrikske keiserriket stor innflytelse over den nordre delen av Italia og denne delen var da også den mest utviklede delen av Italia når Østerrike etterhvert ble mer og mer svekket og måtte avstå disse territoriene på bekostning av stabilitet. Det var bare et område som Italia mente de hadde rettmessig krav på når gjenforeningen skjedde, eller "gjenoppstandelsen" som det ble kalt på folkemunne - Tyrol provinsen som hadde vært direkte eller indirekte under Østerrike sin kontroll i nesten 700 år. Når Italia ble til en nasjon så utviklet det seg en nasjonalisme i landet som gikk ut på at Italia burde etterstrebe å få kloa i områdene som ble ansett som italienske. Dette innebar selvsagt områder som hadde italienere eller en italiensktalende minoritet. Man gikk så langt å si at dette inkluderte også områder som engang "hadde vært italienske" og plutselig så ble landet veldig ambisiøse når det kom til ekspansjon og man begynte å sikle etter områdene som romerne en gang hadde erobret, innenfor visse begrensninger selvsagt. Italia, Tyskland og Østerrike-Ungarn ble uansett alliert i trippelalliansen som et svar på Frankrike og Russland sin høylydte allianse før første verdenskrig.





    I 1915 så så Italia sitt snitt og brøt alliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn og erklærte krig mot sine allierte. Før krigserklæringen så hadde italienerne i skjul forhandlet med Storbritannia om å få visse landområder som belønning, dette innebar Sør-Tyrol, Dalmatia og Friuli og en rekke øyer i Middelhavet nærme det Ottomanske riket. Dette ble kjent som London Traktaten (1915). Når krigen kom mellom disse partene så hadde Italia nettopp ekspandert inn i Libya og før dette i Somalia, Tunisia og til og med i Egypt med Storbritannia sin velsignelse. Det var med andre ord klart for Italia at med Storbritannia på laget så kunne det romerske riket omsider bli gjenopprettet fremfor å holde med sine allierte som var noe mer tilbakeholdne. Krigen kom og lite skjedde. Det italienske hovedfokuset var i Isonzo dalen, men forsøkte også å rykke fremover på grensen ved Tyrol, men etter en rekke trefninger så dødde fronten hen også her. Den siste krigen mot det Ottomanske riket i 1912 hadde ødelagt den italienske hæren og man hadde sviktet å planlegge neste krig, som var i en helt annen liga enn de italienerne hadde vært vant med til nå. Fra London så observerte man egentlig veldig lite på hva som Italia egentlig bidro med i krigen mot sentralmaktene. Man hadde tatt litt land her, mistet noe der og kilder rapporterer om uhorvelig store tap at man hadde problemer med å fylle tapene med alminnelig verneplikt. London var ikke særlig imponert.




    Italia sine territorier ved krigens utbrudd.



    Så skjer det noe en oktoberdag 1917. Den rekordstore Italienske hæren blir smadret ved Caporetto, men klarer å stanse fienden til slutt. Den britiske statsministeren ser med grøss og gru hvem de har satset på og det britiske militæret blir straffet for dette ved å måtte ta fire divisjoner ut av striden i Flandern under en pågående offensiv for å redde en nasjon som viser klare tegn på kleptomani sett fra London. Italia har på dette tidspunktet endret regjeringen hele tre ganger, men har helt andre synspunkter som irriterer fettet av Storbritannia. "Heroiske tap" og "stanset fienden" er argumenter som britene setter veldig lite pris på når en voldsom overlegen stor hær fra Italia ikke evner å bekjempe en numerisk underlegen fiende som selv ble ansett som annenrangs styrker av landet som mønstret de. Det er derimot den nye italienske forsvarsjefen som klarer å redde ansiktet til Italia, men skaden er gjort og er ikke mulig å reparere. Med over to millioner døde, halvparten er sivile som en følge av mangel på mat og sanitære forhold, så er italienske styresmakter sikre på at man har gjort seg fortjent til områdene man hadde sett for seg. Det skal vise seg at Storbritannia ikke nøler et sekund for å ta igjen mot Italia.



    Når serierherrene skal bestemme hva som skjer med hvilke områder så blir Italia satt på gangen. Britene nekter å oppfylle hele Londontraktaten mens Italia krever nå å få hele Tyrol, en rekke øyer i Adriaterhavet samt Dalmatia og Friuli. Den italienske delegasjonen protesterer og nekter å møte opp over flere måneder slik at den endelige fredsavtalen med Østerrike - Saint German le Laye ble ikke signert av Italia før den 10 september 1919, nesten to og en halv måned etter Versaille traktaten. Britene truet med å gi italienerne smuler med mindre de tok seg sammen og signerte. Italia fikk Sør-Tyrol opp til elven Brenner som forsåvidt ikke var så gærnt med tanke på den strategiske beliggenheten av dette området. Friuli ble en egen fristat på linje med Danzig i Polen, men noen år senere innlemmet i Italia etter trusler med væpnet konfrontasjon mot Jugoslavia. I stedet for hele Dalmatia så fikk Italia havnebyen Zara (Zadar i dagens Kroatia) og noen øyer utenfor kysten. At britene ikke var særlig begeistret for Italia var et kjent faktum, men det var ikke bare Storbritannia som torpederte Italia sine ambisjoner. President Woodrow Wilson var en stor tilhenger for at Dalmatia skulle gå til Jugoslavia hovedsaklig på grunn av den store andelen av slavere som bodde der. Blodprisen italienerne hadde betalt for å få disse områdene i sitt fremtidige romerrike var derfor høy og mange følte at den var alt for høy med tanke på hvorfor belønningen ble som den ble og hvordan økonomien utviklet seg etter krigen.




    Den italienske statsministeren nr to fra venstre som prater med britiske statsministeren rett etter krigens slutt.


    En sterk nasjonalistisk bølge skyller over landet rett etter krigen er over. Fasistene kaller fredsoppgjøret for en "lemlestet seier" og begynner å skape uro i landet. Allerede i 1922 så er fasistene ved makten og lederen for Italia blir Benito Mussolini. De tidligere Arditi avdelingene som hadde vært den mer oppegående delen av den italienske hæren under krigen blir styrt inn i fasistenes apparat og disse soldatene blir den væpnede grenen av fasistenes parti. Med den store arbeidsløsheten i landet så var det ikke vanskelig å rekruttere tidligere dyktige, men hissige soldater som skulle utøve den fysiske makten mot befolkningen for å true eller påvirke valgene i fasistenes favør. Det tyske nasjonal sosialistiske arbeider partiet bruker også en lignende styrke kalt SA inspirert etter de italienske fasistene. Hvis Italia hadde svulmende ambisjoner om å gjenoppette romerriket før krigen så er dette noe helt annet med fasistene i førersetet. Den "andre gjenoppstandelsen" innebærer at tidligere romerske territorier skal på italienske hender med makt uavhengig av den globale verdensordenen. Det italienske forsvaret starter en massiv opprustning av forsvaret så snart økonomien blir stabilisert - noe fasistene under Mussolini klarer overraskende kjapt. Hele Middlehavet blir nå det neste målet for Italia.







    Østerrike mistet store deler av riket sitt når krigen ble avsluttet. Det østerrikske Habsburg dynastiet som var 200 år gammelt ble kastet på sjøs - det vil si - keiser Karl proklamerte at det østerrikske folket var nå fri til å forme landet Østerrike som de ville og at ingen lenger var bundet til lojalitetseden mot keiseren. Det samme gjorde han for Ungarn, hvor enn lite det betydde. Keiser Karl nektet derimot å abdisere og mente han ville være i reserve i tilfellet folket tok til vettet og ville ha keiseren sin tilbake. Dagen etter han proklamerte alt dette så ble uansett Østerrike dannet til en republikk. Keiser Karl var en keiser uten et rike helt til dagen han døde. Ettersom Østerrike hadde allerede mistet store deler av områdene sine til landene som hadde erklært seg uavhengig og ikke forsøkt å ta disse tilbake med makt, noe de ikke var i stand å få til likevel, så blir konsekvensene mildere enn for eksempel Tyskland. Østerrike får tre av Ungarn sine vestlige fylker ettersom disse fylkene hadde en stor tysktalende befolkning. Landet får kun ha en hær på 30 000 profesjonelle soldater, ingen verneplikt og må betale krigserstatning som setter store demper på den økonomiske utviklingen frem til neste verdenskrig. Som en konsekvens av dette så har ikke Østerrike en nevneverdig hær å forsvare seg med og er såpass svekket at dette skaper rom for "Anschluss" - innlemmingen i Nazi Tyskland som fjerner restriksjonene fra Saint German le Laye traktaten.






    Østerrike sitt nye riksjold og flagg for den første Østerriskske republikken.

  10. #570
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.273
    Pondusfaktor
    67

    5. - 9. november 1918

    I Kiel har Gustav Noske fra SPD fått etablert relativ orden. Opprøret som startet her har imidlertid allerede spredt seg langt utover Kiel, og utenfor det Noske kan kontrollere. Delegasjonene som ble sendt ut fra Kiel 4. november har ikke brukt lang tid, innen 7. november er alle de større kystbyene under opprørernes kontroll. Også andre større byer har falt til opprørerne: Hannover, Brunswick, Frankfurt am Main og München. Kongen av Bayern tvinges til å gå av, og Folkestaten Bayern etableres av rådene opprørerne setter opp. 8. november abdiserer hertugen av Brunswick.

    I Berlin ser myndighetene med forferdelse på det som foregår. En fullstendig sosialistisk revolusjon er nå på trappene. Friedrich Ebert, leder for SPD, har derfor siden 6. november bedt Keiser Wilhelm II om å gå av, noe også prins Maximilian von Baden (kansleren) har støttet. Håpet er å vinne middelklassen over, for å forhindre en revolusjon av den typen Russland har gjennomgått. Keiseren har avslått dette, han håper at forhandlingene med de allierte skal resultere i en våpenhvile snarest mulig, slik at han kan ta med seg hæren og slå ned opprøret. Ebert og Maximilian anser imidlertid abdiksjon som en helt nødvendig handling for å unngå at situasjonen spinner ut av kontroll - de allierte har også oppstilt dette som en betingelse for fredsforhandlingene. Maximilian forbereder seg på å dra til Spa i Belgia for å overbevise keiseren personlig. Planen er å la keiserens andre sønn overta som monark - om så kun over Prøyssen. Mens Maximilian og Ebert drøfter disse planene spinner imidlertid ting raskt ut av kontroll også i Berlin. Folkemasser begynner å samle seg, og situasjonen begynner å ligne på regelrett opprør. Alle forhåpninger om å kunne ivareta keiserriket og kongedømme oppgis, og om ettermiddagen 9. november erklærer Maximilian til massene at keiseren har abdisert, både som keiser og konge av Prøyssen.

    Selv dette stagger imidlertid ikke massene, som vil ha en fullstendig avskaffelse av monarkiet (det er fremdeles ca 20 monarker i Tyskland på dette tidspunktet). At prins Maximilian ikke kan fortsette som kansler blir temmelig klart, og han trer derfor til side og overlater posten til Ebert. Innen dette tidspunktet er det imidlertid også klart at sosialistene nå planlegger å erklære Tyskland som republikk, og at dette er nært forestående. For å få kontroll over situasjonen erklærer Phillip Scheidemann, den mest prominente sosialdemokraten i kabinettet, fra Riksdagen at Tyskland nå er en republikk. En tilsvarende erklæring gjøres samme dag av Karl Liebknecht, en av opprørerne som akkurat er sluppet ut av fengsel. Restene av regjeringen jobber nå på spreng for å unngå at sosialistene får grep om makten.



    Keiser Wilhelm selv setter seg på toget til Nederland. Noen formell abdikasjon fra keiseren selv kommer først 28. november, når han har kommet seg på plass i Nederland:



    I herewith renounce for all time claims to the throne of Prussia and to the German Imperial throne connected therewith. At the same time I release all officials of the German Empire and of Prussia, as well as all officers, non-commissioned officers and men of the navy and of the Prussian army, as well as the troops of the federated states of Germany, from the oath of fidelity which they tendered to me as their Emperor, King and Commander-in-Chief. I expect of them that until the re-establishment of order in the German Empire they shall render assistance to those in actual power in Germany, in protecting the German people from the threatening dangers of anarchy, famine, and foreign rule. Proclaimed under our own hand and with the imperial seal attached. Amerongen, 28 November 1918. Signed WILLIAM.


    Mens alt dette foregår har Matthias Erzberger krysset frontlinjene. De eskorteres til det private toget til den allierte øverstkommanderende, Ferdinand Foch, plassert i skogen ved Compiègne. Foch selv tar imot dem når de ankommer 8. november, men overlater deretter de videre forhandlingene til sin egen delegasjon. Noen reell forhandling er det imidlertid ikke snakk om: Erzberger får overlevert en liste over de alliertes krav, og får beskjed om at Tyskland har 72 timer på å akseptere. Blant kravene er en fullstendig demilitarisering av Tyskland, mens den allierte blokaden skal opprettholdes til en fullstendig fredsavtale er på plass. Hindenburg har allerede bedt kabinettet om å signere avtalen selv om det ikke skulle være forhandlingsrom for vilkårene. Søndag 10. november får Erzberger beskjed fra Ebert om å underskrive. Samme dag blir den tyske delegasjonen vist aviser som meddeler at keiseren har abdisert.
    Beidh a lá leo

  11. #571
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.748
    Pondusfaktor
    111

    Norsk nøytralitetsvern under første verdenskrig

    "Det norske forsvaret tok ikke del i 1. verdenskrig (28. juli 1914 – 11. november 1918), men det trygget og vernet den nøytralitet som de norske statsmyndigheter med all makt søkte å hevde under vanskelige og farefulle forhold. Takket være en systematisk styrking av forsvaret gjennom flere år, hadde Norge under 1. verdenskrig en betydelig evne til å oppfylle folkerettens krav om at en nøytral stat så vidt mulig, og om nødvendig med makt, skal motsette seg et forsøk fra krigførende på å nytte dens territorium for militære mål.

    Fra 2. august 1914 besluttet regjeringen å stille Marinen på krigsfot, besette kystfestningene etter noe reduserte mobiliseringsplaner, samt tildele dem planlagte dekningsavdelinger fra Hæren. Det var særlig avsnittene omkring Kristiansand, Bergen og Agdenes hvor nøytralitetsvernet først fikk oppdrag å holde vakt om, men også i Kristianiafjorden og nord om Agdenes, ble det i løpet av krigen truffet foranstaltninger for å bevare nøytraliteten. Få dager etter mobiliseringen 2. august overtok Marinen bevoktningen av sjøterritoriet langs kysten.

    Ordningen med nøytralitetsvernet gjennomgikk flere forandringer under krigen. Til å begynne med baserte en seg for det meste på de oppgjorte planer for krigsoppsetning av kystfestningene med tilhørende dekningsavdelinger. Senere gikk en mer over til å sette opp nøytralitetsvernet med linjeavdelinger der mannskapene avtjente sin regulære tjeneste i rekruttskolen eller ved regimentssamlinger. Allerede fra krigens begynnelse ble det innført skift på omtrent 30 dager, senere kunne dette variere mellom 30 til 45 dager.

    Ved siden av den egentlige nøytralitetstjenesten skulle også Hæren sørge for et effektivt vakthold av interneringsleirer og ved viktige magasiner, bruer og industrielle anlegg. Vernepliktsalderen ble nedsatt til 21 år. Landvernets organisasjon ble styrket dels ved ansettelse av mer fastlønnet befal. Antall årsklasser i landvernet ble økt fra åtte til tolv. Under 1. verdenskrig kom Hærens krigsstyrke opp i 150.000 mann.

    Nøytralitetsvernet ble avsluttet i det øvrige Norge 15. november 1918. Men på grunn av urolighetene i Finland og Russland ble det først avviklet i Finnmark 30. juni 1921."

    (Denne teksten er sitat fra Vestoppland infanteriregiment nr. 6 av Sigmund Amundsen og Jakob Bragstad, s. 89-90.)

    Den norske hæren hadde på dette tidspunktet, som nevnt i sitatet, opp mot 150 000 soldater. Hæren var inndelt i seks brigader, som fra 1916 av ble benevnt divisjoner, fordi de inneholdt avdelinger, blant annet skoler, som ikke inngikk i feltbrigadene. I tillegg var det et stort antall regimenter, skoler og festningsavdelinger. (I parentes bemerket var antallet soldater sammenlignbart med det vi hadde på det meste under den kalde krigen, rundt tre ganger så mange som ved utbruddet av andre verdenskrig, og nesten tjue ganger flere enn i dag.)

    Navn:		31305490550_4d47f2612c_b.jpg
Visninger:	63
Størrelse:	104,4 KB

    Nøytralitetsvakt 1915.

    I Vakt og Vern (lenke) kan man finne detaljer om marinen og kystbefestningene. Sistnevnte strakte seg langs hele kysten opp til Vardøhus, mens marinen hadde et større antall fartøyer, med de fire panserskipene som de største. Det meste av materiellet hadde blitt anskaffet før 1905, men i 1912 vedtok man en ny flåteplan som hadde muliggjort innkjøp av noen mer moderne fartøyer, spesielt med tanke på å sikre nøytraliteten overfor stormaktene.

    Navn:		Tordenskjold_1900.png
Visninger:	66
Størrelse:	132,1 KB

    Panserskipet Tordenskjold (som var i tysk tjeneste under andre verdenskrig og ble hogd opp i 1948).

    Alt i alt ville et militært angrep på Norge, enten det kom fra Storbritannia eller Tyskland, kunne blitt kostbart for disse, så lenge den aktuelle stormakten også ville vært opptatt med krigføring på hovedfrontene.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  12. #572
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.748
    Pondusfaktor
    111

    American Expeditionary Forces

    Vi har tidligere mange ganger hørt om AEF i Frankrike, som har deltatt i flere slag denne sommeren og høsten, og fortsatt er under oppbygging. Styrken består av to armeer, og en tredje som er under etablering. Rundt to millioner amerikanske soldater kommer til å tjenestegjøre i Europa, og dersom krigen hadde vart lengre kunne man satt inn flere, i motsetning til de utmattede europeiske stormaktene.

    Navn:		AEF.jpg
Visninger:	60
Størrelse:	239,6 KB

    USA har også styrker i Russland - vi har AEF in North Russia, en styrke på 5000 soldater som ble landsatt i Arkhangelsk i september, og nå er i kamper med de russiske bolsjevikene. Styrken er under britisk kommando, og kommer til å være i området til de blir trukket ut i juli 1919 uten å ha oppnådd sine mål.

    Lenger øst har vi AEF in Siberia, en styrke på nesten 8000 mann som opererer i Vladivostok. Disse kommer til å bli der frem til 1920.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  13. #573
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.273
    Pondusfaktor
    67

    11. november 1918: Våpenhvile

    Ved Vestfronten har kampene fortsatt, mens dramatikken i Tyskland har utspilt seg. Frontlinjene går fremdeles i Frankrike og Belgia, men tyskerne er på stadig tilbakemarsj. Pr. november 1918 har de allierte presset tilbake til Mons, hvor den opprinnelige BEF fikk sin ilddåp mot tyskerne i 1914.

    Nå er det imidlertid slutt.
    Klokka 5 om morgenen den 11. november 1918 bekrefter den tyske delegasjonen i Compiègne at de aksepterer vilkårene for våpenhvilen. Avtalen signeres kl. 05.12 og 05.20, og våpenhvilen skal tre i kraft kl. 11 samme dag.


    Noen endelig fredsavtale kommer ikke på plass før Versailles-traktaten signeres 28. juni 1919. Men med våpenhvilen er kamphandlingene i første verdenskrig over. Krigen som skulle avgjøres i løpet av et par måneder har endt opp med å vare i 4 år, 3 måneder og 2 uker etter de første krigserklæringene, utløst av attentatet i Sarajevo. Siden den gang har mellom 15 og 19 millioner mennesker mistet liver som følge av krigen, hvorav litt mer enn halvparten er militære. I tillegg kommer nærmere 23 millioner sårede soldater.

    Krigen huskes først og fremst som en fastlåst skyttergravskrig. Defensive våpen som maskingevær utgjør et nærmest uoverkommelig hinder for så å si enhver fremrykning. Svaret har vært bekjempelse i stadig større volum, og da særlig gjennom artilleri. Den industrielle makten partene har opparbeidet seg muliggjør levering av uante mengder våpen og ammunisjon, med tilhørende voldsomme ødeleggelser ved fronten. Første verdenskrig har imidlertid også ført til utviklingen av helt nye våpen – fly og stridsvogner har vært vesentlige komponenter i krigføringen. Ubåter har også spilt en vesentlig rolle, og har utgjort en betydelig trussel mot de alliertes forsyningslinjer. Krigen forblir også det verste eksempelet på kjemisk krigføring gjennom historien.

    Krigens slutt medfører betydelige endringer i det politiske landskapet i Europa. Brest-Litovsk-avtalen oppheves. De tyske, østerriske-ungarske og ottomanske keiserrikene går i oppløsning. Tsar-riket i Russland har som vi husker også kollapset. En rekke nye land avtegnes på kartet, enten land som tidligere har blitt innlemmet i andre land, eller helt nye land. Land som Finland, Polen, Tsjekkoslovkia, Jugoslavia, og de baltiske landene. I Midtøsten deles arealene sør for Tyrkia inn i britiske og franske mandat.

    De politiske endringene skjer ikke uten dramatikk. Russland herjes fremdeles av borgerkrigen som ble utløst etter at sosialistene grep makten høsten 1917. Kommunistene kommer etter hvert til å gå seirende ut av denne konflikten. Dette kommer imidlertid ikke til å sette en stopper for de interne stridighetene blant kommunistene. Etter Lenins død tar Stalin over makten i 1924, mot Lenins klare advarsler. Trotski flykter til utlandet, men innhentes av Stalins menn og blir likvidert.
    Vi har også sett væpnet opprør i Irland i 1916. Etter krigens slutt blusser dette opp, og Irland kastes ut i flere kriger: Først en uavhengighetskrig som leder til opprettelsen av en irsk fristat, hvor nord-Irland forblir knyttet til Storbritannia – deretter en borgerkrig mellom fraksjonene som enten støttet fristaten som det beste Irland kunne oppnå, eller som ønsket full uavhengighet for hele Irland. Hellas og Tyrkia kastes ut i krig mot hverandre, som leder til at Mustafa Kemal (senere Atatürk) kommer til makten i Tyrkia.

    Også Tyskland herjes av revolusjon. Opptøyene som startet i november 1918 leder etter hvert til regelrette gatekamper, hvor sosialister forsøker å gripe makten. Krigens slutt innebærer imidlertid at hæren igjen er tilgjengelig, og gjennom en allianse mellom SPD og hærledelsen får man satt inn såkalte Freikorps som nedkjemper de væpnede opprørene. I januar 1919 holder Tyskland valg for sin nye nasjonalforsamling i Weimar, og 11. august 1919 vedtas grunnloven for Weimar-republikken. Scheidemann blir republikkens første kansler, og Ebert den første presidenten. I 1925 velges Hindenburg som president.

    Weimar-republikken blir imidlertid kortvarig. Bitterhet over tapet, og ikke minst de meget strenge vilkårene Tyskland blir pålagt gjennom Versailles-traktaten, gir grobunn for sterke krefter som ivrer for å gjenreise Tysklands status i Europa. Måten krigen avsluttes på danner også grunnlag for den såkalte «dolkestøts-legenden», hvor krigen hevdes å være tapt gjennom forræderi i egen sivilbefolkning, til tross for at den tyske hæren som sådan fremdeles ikke var nedkjempet. Ikke minst Ludendorff bidrar til å dyrke frem denne myten. Innen 15 år er Tyskland i hendene på Adolf Hitler, og på stø kurs mot en ny storkonflikt.

    Beidh a lá leo

Side 15 av 15 FørsteFørste ... 5131415
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

2 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 2 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •