Milforum - militrt diskusjonsforum. Forsvaret, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Hren, Marinen, Sjforsvaret, debatt, Geopolitikk



Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv
Side 14 av 15 FrsteFrste ... 412131415 SisteSiste
Viser resultatene 521 til 560 av 573

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #521
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    BlcherYorck offensiven

    27.05.1918



    P morgenkvisten s avfyrer over 4500 artilleri og bombekastere et intenst bombardement mot hydedraget Chemin des Dames. Artilleri angrepet varer i noen timer og hele det britiske IX Corps under Gordon tar groteske tap som har befestet den fremste linjen. Akkurat det Gordon har fryktet. Etter at sprenggranatene har gjort jobben s avfyres det ogs sennepsgass og det er kun p det tidspunktet at general Duchene forstr hva som er i ferd med skje. Han beordrer de franske divisjonene til bemanne frontlinjene for demme opp mot et tysk innbrudd. Men, det er for sent. Umiddelbart nr gassen begynner forsvinne s iverksetter 17 tyske divisjoner med Sturmtruppen et ekstremt hurtig og effektivt angrep mot hydedraget. De gjenvrende britiske soldatene i fremste linje som har overlevd artilleriet blir umiddelbart nedkjempet av de tyske stormtroppene. Det er bare stumper igjen av IX Corps som flykter fra hydedraget. Nr de franske soldatene ser dette s stopper hele stillings besettelsen opp og franskmennene tar beina fatt. Den allierte linjen er dermed brutt.



    Ludendorff har iverksatt BlcherYorck som en avledningsmanver for at de allierte skal trekke styrker bort fra de mer strategiske stillingene i Nord Frankrike - og Chemin des Dames var dermed et yndelig ml som tyskerne hadde holdt helt til i fjor. Det er de tyske 1. og 7. Armee under hhv general Fritz von Below og general Max von Boehn som har ftt ansvaret for offensiven av kronprins Wilhelm som er keiser Wilhelm II sin eldste snn. Styrkene i 1. og 7. Armee har ikke blitt brukt like mye og er preget av hy moral og motivasjon. De "nyere" stormtroppene som er underlagt disse armeene er ogs godt forberedt bde materiellmessig og mentalt noe man hurtig legger merke til.


    I lpet av seks timer s er den franske 6. Arme dyttet helt tilbake til Aisne elven og det er tydelig at general Duchene har mistet kontrollen over situasjonen. De franske og britiske tapene er helt hinsides. Nr de tyske stormtroppene, som dekkes av Feuerwalze, ankommer Asine elven s tar de fremste tyske storm divisjonene initiativ og bestemmer seg for presse videre mot neste elv bare for moro skyld. Innen kvelden er omme s str tyskerne langs Vesle elven og har erobret 15 km land fra de franske motstanderne. Selvsagt har de tyske og franske overkommandoene motsatt reaksjoner etter offensivens frste dag. Ludendorff og staben hans hadde aldri forventet s store resultater mot en av de mer befestede linjene i Frankrike og at det er n synergien fra Michael og Georgette offensiven kommer til syne. Hvis offensiven fortsetter slik s kan tyskerne for frste gang siden 1914 true Paris og tvinge Frankrike ut av krigen.


    Hos den franske overkommandoen derimot s klarer ikke Generalissmus Foch fatte og begripe hvordan dette kunne skje. De frste meldingene han fr tyder p at 6. Arme har ikke gjort motstand overhodet. Han m ogs ha en beroligende dialog med feltmarskalk Haig for BEF - som er srdeles lite begeistret for at IX Corps under fransk kommando har blitt fullstendig utslettet p under to timer og fjernet fra KOP uten noen gode forklaringer. Foch som ser hvor hna sparker - kaster seg over telefonen og ringer sjefen for AEF, John J Pershing og meldingen Pershing fr fra Foch er klar og tydelig: Amerikanske styrker m mates inn i krigen - N.

    Pershing beordrer samme dag at I US Army Corps skal gjre seg klar til umiddelbart A) bemanne frontlinjene og B) umiddelbart delta i defensive og offensive operasjoner mot tyskerne.









  2. #522
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Cantigny

    28.05.1918


    General Pershing nler ikke med sende soldatene sine inn striden. Allerede i dag og i full hastverk s iverksetter U.S 1st Infantry Division "The Big Red One" et angrep p landsbyen Cantigny. Cantigny ligger Vest for Montdidier som er i Hutier sin 18. Armee sin teig og pvirker ikke Blcher–Yorck offensiven i nevneverdig grad. Men, pytt pytt, de amerikanske styrkene trenger strids erfaring og en real boost fr de skal mates inn kvernen ved Vesle elven og Cantigny er et like godt ml som noe annet. Det er den tyske 82. Reserve Infanterie Division som forsvarer Cantigny og har nylig avlst en divisjon med hardnakkede stormtropper.


    05:45 den 28.05.1918 s starter en time lang artilleri beskytning av de tyske stillingene og 06:45 s spretter de amerikanske infanteristene opp fra stillingene sine og stormer mot landsbyen. Mlet er en s bak byen som amerikanerne mistenker at tyskerne bruker som en OP for kalle inn artilleri. Med seg har de ogs den franske 5. panser bataljon i sttte. Striden om byen er over p 30 minutter og 28. Infantry Regiment under oberst Hansen Ely presser mot sen som ligger bak byen og erobrer denne p ettermiddagen og tar 200 tyske soldater til fange. Klokken 17:10 s iverksetter tyskerne det frste store motangrepet for ta tapt terreng tilbake, men dette blir sltt tilbake. Tyskerne prver seg p enda et motangrep 18:40, men ogs dette angrepet blir mitigert.


    Amerikanerne har dermed med sin frste amerikanskledet operasjon i krigen vunnet en marginal taktisk seier, men en seier like s. Hos de allierte s blir dette slaget virkelig sltt opp i media og symboliseres som en enorm seier. Ludendorff og den tyske overkommandoen hadde forventet at en amerikansk intervensjon p en mindre skala ville kommer fr eller senere, men ser ikke lyst p dagens begivenhet. For de tyske soldatene p bakken derimot s er det ikke mye bekymring spore etter den frste kontakten med amerikanske styrker. Inntrykket de tyske infanteristene sitter med er at den amerikanske styrken som har slss mot dem i hele dag, oppfrer seg som villmenn eller en udisiplinert mobb som bruker utdaterte taktikker og vpen. Med den manglende respekten for de amerikanske soldatene s vil tyskerne forske flere motangrep frem til 30. Mai mot 1st Infantry Division uten produsere resultater. Foruten om Blcher–Yorck offensiven og ettersom tyskerne har tapt mot amerikanere s er Cantigny det eneste stedet i Frankrike p dette tidspunktet der tyskerne gidder bruke ressurser og hele tre dager p forske ta tilbake en tapt stilling av liten verdi.

    De amerikanske tapene er p 1603 derav 199 drepte mot tyskernes 1400 drepte og srede.




    Sist endret av Makaan; 28-05-18 kl 20:08 Begrunnelse: Glemme

  3. #523
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    BlcherYorck

    Etter at de tyske 1. og 7. Armee ekspanderte bulen mot elven Vesle den 27.05.1918 s tok de seg en dags pause den 28.05.1918 mens amerikanerne herjet i Cantigny. Den franske 6. Arme er derimot usikker p om slaget er over og bemanner den provisoriske forsvarslinjen hele dgnet uten f hvilt soldatene. Den 29.05.1918 s starter offensiven p nytt og Denis Duchene m p nytt trekke armeen sin bakover nr de tyske stormtroppene svermer mot dem. Generalissmus Foch har startet strippe ned hele den franske forsvarslinjen for reserver som kan settes inn ved Chemin des Dames og i lpet av dagen s er det 27 franske, italienske og britiske divisjoner p vei for forsterke slaget. Samme dag tyskerne starter offensiven p nytt s erobrer tyskerne byen Soissons etter at de franske soldatene hadde flyktet fra byen. Tyskerne har derimot ftt for seg et nytt ml - elven Marne som ikke har vrt innen rekkevidde siden hsten 1914. Fremrykningen til tyskerne begynner etter hvert dabbe av, mye p grunn av de gjentakende problemene som dukker opp i lpet av en offensiv som forsyninger og reserver.

    Tyskerne tar tap underveis og manglende reserver trer p kampkraften jo nrmere de dytter de allierte mot Marne. I tillegg forer de allierte linjene med like utslitte soldater fra andre steder som ogs har mttet slss hardt mot tyskerne. I dag s str tyskerne ved Marne elven og har krysset Marne ved Jaulgonne. I tillegg s er tyskerne s nre byen Rheims at denne kan trues fra Nord, Vest og st. Ludendorff har som de to forrige offensivene intet annet valg enn avblse offensiven selv om tyskerne n str 90 km unna Paris og har ftt seg et brohode over Marne. Tyskerne har tatt over 50 000 franske og britiske krigsfanger, men har mistet over 130 000 soldater som hovedsakelig besto av stormtropper. De allierte tapene er p 98 000 franske og de 29 000 britiske som besto av Gordons IX Corps. For tyskerne s er dette en enorm taktisk seier og beholder fortsatt initiativet etter erobret overraskende mye terreng p kortere tid enn det Michael operasjonen hadde produsert. At tyskerne igjen str ved Marne gir de tyske soldatene et lite hp at krigen kan avsluttes innen sommeren er over.

    De allierte feltmarskalkene derimot klarer ikke begripe hvordan dette kunne skje. En rapport som Sir Hamilton Gordon har skrevet om offensivens frste dag og slaget ved Chemin des Dames gir et nedslende inntrykk hos Haig. Haig tar rapporten direkte til verstkommanderende for den franske hren Philippe Petain som bryter ut i raseri nr han fr vite hvordan Denis Duchene hadde organisert forsvaret p slagets frste dag. Samme dag som BlcherYorck avsluttes og Petain fr rapporten s sparker han general Duchene tvert og det slutter ikke der. Den 09.06.1918 s gr den franske statsministeren Georges Clemenceau drastisk til verks og "degraderer", eller fratar Duchene pliktansvaret for ha kommando over en arme i nrmeste fremtid. Duchene har fortsatt jobb i den franske hren, men dette var mer tolket som indrejustis internt i den franske hren.

    Philippe Petain mister ogs status hos Ferdinand Foch og hos den franske regjeringen ettersom hans jobb var srge for at de franske generalene tok innover seg Petain sine ideer og erfaringer fra Verdun og forsvar i dybden. Selv om Duchene var penhjertig motstander av Petain og foraktet mannen s var det Petain sitt ansvar at Duchene, eller en riktigere person hadde vrt tilstede den 27.05.1918. Det er ikke bare drlige nyheter fra BlcherYorck offensiven. American Expeditonary Force har n blitt tvunget inn i striden og kan allerede de neste dagene starte lokale motoffensiver mot de tyske styrkene ved Marne elven. Frste ml er Bellau Wood og det er U.S 2nd Infantry Division som har ftt oppdraget under fransk kommando.





  4. #524
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Daniel Daly

    I r 1900 mottok den da 26 r gamle menige marineinfanteristen Daniel Daly sin frste Medal of Honor for tapperhet. Dette var under bokseropprret i Kina, hvor amerikanske avdelinger deltok som en del av en internasjonal militr styrke. Daly tjenestegjorde i 1st Regiment (Marines), og skal egenhendig ha sltt tilbake en strre gruppe opprrere.

    I 1915 var han blitt Gunnery Sergeant (tilsv OR-7, stabssersjant) og deltok i den amerikanske invasjonen av Haiti. Han deltok p en patrulje som ble tatt i bakhold, og kjempet igjen med stor tapperhet. For dette ble han tildelt sin andre Medal of Honor. Bare 19 soldater har oppndd dette siden medaljen ble innstiftet i 1861.

    N, 5.juni 1918, er First Sergeant (OR-8, kommandersersjant) Daly kompanisersjant i 73rd Machine Gun Company, 3rd Battalion, 6th Marines. Kompaniet er i stilling i Lucy-le-Bocage, og det oppstr en brann i en ammunisjonsdump, som Daly slukker med fare for eget liv. De neste fem dagene utfrer 44-ringen en rekke heltegjerninger i det som skal bli kjent som slaget i Belleau Wood, og blir innstilt til sin tredje Medal of Honor. Noen mener dette blir for mye for en enkelt person (det er ingen som noensinne har ftt tre tildelinger) og han fr i stedet de to nest hyeste utmerkelse i bde Hr og Marine - Distinguished Service Cross og Navy Cross. Om en mned skal han ogs f Silver Star citation, det som senere blir til Silver Star, den tredje hyeste amerikanske utmerkelsen for tapperhet.



    Under det kommende slaget ble han kjent som sersjanten som gikk i fremste linje og ropte til sine soldater "Come on, you sons of bitches, do you want to live forever?" fr stormangrepet mot de tyske stillingene. (I flge ham selv var det "For Christ's sake mencome on! Do you want to live forever?"). To ganger avslo han bli utnevnt til offiser, og han ble pensjonert som sersjantmajor i 1929. Daly dde fredelig i 1937.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  5. #525
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Belleau Wood

    Bakgrunn


    Den 01.06.1918 under BlcherYorck offensiven s bryter den tyske angrepsstyrken gjennom franske forsvarslinjer som skaper et skummelt hull i den allierte linjen. U.S 2nd Infantry Division blir satt inn og m iverksette en kontinuerlig marsj for tette hullet som de utslitte og demoraliserte franske soldatene etterlater seg. 2nd Division er en hybrid av US Army og USMC avdelinger og det er US Army Generalmajor Bundy som har kommandoen. Divisjonen har to infanteri brigader p 9500 hver, 3rd Infantry Brigade og 4th Marine Brigade (USMC). Tyskerne setter kursen mot Belleau Wood og har til hensikt sl seg gjennom skogen og fortsette retningen Sr-Vest. 2nd Division med 4th Marine Regiment ankommer akkurat i tide p kvelden 01.06 til grave forsvarslinjer fra "Triangle Farm" vestover mot "LUCY" og nord mot HILL 142. US Army 3rd Infantry Brigade tar den srlige teigen slik at 4th Marine Brigade er den nordligste amerikanske styrken. Nr de franske soldatene strmmer forbi og advarer de amerikanske soldatene i 2nd battalion, 5th Marine Regiment at tyskerne er rett i hlene, s kommer det bermte kraftuttrykket fra kaptein Lloyd W. Williams i 2nd Battalion, 5th Marine Regiment til de franske soldatene:


    Sitat Opprinnelig skrevet av Lloyd Williams
    Retreat? Hell, we just got here.

    Frem til 04.06 s forsker tyskerne flere ganger presse seg gjennom de amerikanske marinesoldatene som med overlegen skyteferdigheter meier ned de tyske angriperne. Selv om 4th Marine Brigade har gravet forsvarslinjer mot HILL 142 s er ikke selve hyden sikret og tyskerne sikler etter ta hyden. Etter ha sneket seg frem i det stille natt til 05.06 s besetter tyskerne hyden i ro og mak. Samme natt p motsatt side av omrdet s sniker etterretnings offiseren Lytnant William Eddy og skal samle informasjon om tyskerne i Belleau Wood. Tyskerne har rundt 2000 soldater i skogen med over 30 maskingevrer - rettet mot keren som er mellom 5th Marine Regiment og tyskerne. Hvete keren gir skjul opp til knehyde, men ikke noe srlig mer og den danner en krans sr mot nord og s vest. Ettersom den tyske styrken er for liten angripe s melder Eddy s at selv om tyskerne ikke er en umiddelbar trussel s har de stillinger som lar tyskerne samle styrker for en videre offensiv mot Paris i fremtiden. Divisjonssjefen Bundy bestemmer seg for angripe Belleau Wood s snart som mulig.


    Sjefen for de amerikanske styrkene i Frankrike, General John J. Pershing har hatt sine egne teorier om hvordan amerikanerne skal fre striden mot tyskerne kalt "pen Strid". Dette konseptet innebar at amerikanerne skulle angripe aggressivt og sverme fienden sine stillinger uten noe som helst av forbekjempning. Nr de fiendtlige stillingene var erobret s skulle amerikanske soldater med en litt for sterk kjrlighet til skyting og presisjon - plaffe ls p eventuelle fiendtlige soldater som flyktet eller de som skulle angripe amerikanerne. At amerikanske divisjoner var overfylte med soldater og var srs lite effektive var en ting, men dette konseptet var allerede blitt en snakkis p bakrommet i den franske og britiske hren. De allierte generalene lo bak ryggen p Pershing og denne skalte "idiotien". Hadde ikke amerikanerne lrt noen verdens ting p fire r ? At amerikanske soldater kunne skyte var allerede et kjent faktum, hvordan de skulle komme seg mot fienden var derimot et helt annet kapittel. Selv tyskerne skulle etter hvert bli lite begeistret for de amerikanske taktikkene da de selv mente at amerikanske ledere hadde null respekt for sine egne soldaters liv.




    U.S 2nd Infantry Division avdelingsmerke.





    Angrepet p HILL 142 - 06.06.1918





    Nuvel. Fr Belleau Wood kan angripes s m HILL 142 sikres for unng at tyskerne angriper amerikanernes venstre flanke. Hyden kan ogs sttte med ild mot de tyske stillingene ved Belleau Wood. Oppdraget faller p Major Julius Turrill med sin 1st Battalion, 5th Marine Regiment (eller forkortet til 1/5), men rett fr angrepet s oppdager Turrill med grss og gru at han har bare to kompanier til rdighet og det er uvisst hvor de andre er. Et amerikansk kompani p denne tiden var riktignok av heftige proporsjoner med 250 soldater og en bataljon kunne vre p s mye som 1900 soldater, nesten det dobbelte av andre nasjoners bataljoner. Turrill er nlende og vil ha med seg resten av bataljonen, men sjefen hans US Army Brigader James Harbord vil at dem skal starte n. Angrepet starter 03:45 p morgenen den 06.06 og de to kompaniene marsjerer i takt p geledd i fine ordentlige linjer over hvetekeren i retning nord mot HILL 142. De tyske maskingevr stillingene fra Belleau Wood observerer dette og starter skyte mot Turrill sine styrker fra hyre side som tar store tap fr de er over keren. Heldigvis for amerikanerne s er det mrkt og tapene kunne vrt betraktelig hyere. Kompanisjefen for 67th Company hadde blitt skutt og drept nr marinesoldatene startet "angrepsmarsjen". De to kompaniene slss i oppover bakke og heldigvis s har tyskerne nesten like mange soldater oppe p hyden som et av de to amerikanske kompaniene. P morgen kvisten s er de amerikanske marinesoldatene oppe p hyden og tyskerne som ikke er lenger vant med slss mot horder og klynger av soldater blir bokstavelig talt lpt over ende og mister hyden.


    Tyskerne nler ikke et sekund og forsterkningsstyrker som egentlig var p vei for befeste HILL 142 blir n bedt om ta hyden tilbake. Klokken 07:00 s fr Major Turrill det frste tyske motangrepet skyllende over seg, men n er ogs resten av 1/5 rett bak ryggen p Turrill og bataljonen utgrupperer p linje og begynner avgi massiv og presis ild mot tyskerne. Tyskerne holder p hele formiddagen og store deler av ettermiddagen med gjenerobre HILL 142 med sende det ene motangrepet etter det andre, men m gi seg rundt 3 tiden. 1/5 har nesten gtt tom for ammunisjon og er fullstendig utslitte, men kan melde at mlet er tatt og at tyskerne ser ut til ha gitt seg for dagen. 1/5 kan derimot ikke sttte et eventuelt angrep p grunn av ammunisjonsmangel og ammunisjonsreserver skal prioriteres til angrepet p Belleau Wood. En person av interesse er Gunnery Sergeant Ernest A. Janson som drepte 12 tyskere i et av de tyske motangrepene, to stk med bajonett og blir den frste marinesoldaten under frste verdenskrig som blir tildelt Medal of Honor.



    Ernest A. Janson


    Angrepet p Belleau Wood begynner - 06.06.1918



    Klokken 17:00 s angriper 3/5 fra vest og 3/6 fra sr. 3/5 gjr som 1/5 og marsjerer p geledd p kjempefine linjer mot skogen. Amerikanerne har ingen anelse hva som venter dem og ikke minst hvem som organiserer forsvaret av skogen. I skogen s har Major Josef Bischoff kommandoen over den tyske styrken og Josef som har kjempet i Vest Afrika i to r er en ekspert regne nr det kommer til slssing i tett skog og jungel. Josef har utgruppert maskingevrer og skarpskyttere for pfre en fiende s store tap som mulig og nr amerikanerne marsjerer i rolig tempo over keren s starter marerittet. 30 maskingevrer med en noe infernalsk lyd skyter spredningsild over keren og knerter de amerikanske marinesoldatene i 3/5. Frste linje, eller amerikanernes perspektiv p frste blge, utslettes fullstendig i kule regnet og selv om amerikanerne fortsetter marsjere mot skogen s ender det ikke der. Tyskerne kaller opp artilleri som slr rett ned i den marsjerende formasjonen.


    Fra sr s starter angrepet av 3/6 men tar ikke like store tap ettersom terrenget gir noe skjul og dekke et lite stykke frem til mlet. Marsjering mot skogen er ogs en ting her s nr den frste linjen bryter eksponeringslinjen s fr 3/6 samme behandling ogs her. Nr eksponeringslinjen er brutt s observerer de noe nervse amerikanske marinesoldatene det rene helvetet som skjer med ssterbataljonen p vestsiden. Soldatene i 3/6 begynner n stagnere p marsjen og det er her Gunnery Sergeant Dan Daly skal ha sagt til kompaniet sitt:


    Sitat Opprinnelig skrevet av Dan Daly
    For Christ's sake mencome on! Do you want to live forever?

    Koordinasjonen mellom de to bataljonene er ganske fravrende og kommunikasjonen likes. Omsider s fr restene av bataljonene startet det ordentlig angrepet p skogen og skaffer seg et lite brohode innen kvelden er omme - til en forferdelig hy pris. Tidligere p dagen s har 2/6 startet et angrep fra #Triangle Farm" med to kompanier mot landsbyen Bouresches som forsvares av 100 tyskere og seks maskingevrer. Fremrykningen til 1/6 er noe bedre her enn til 3/5 og 3/6, men nr de er innen optimal rekkevidde s begynner ogs tyskerne her skyte mot amerikanerne. Fremrykningen skjer noe hurtigere enn de andre kompaniene, men etter hvert s begynner tyske skarpskyttere i Belleau Wood plukke soldatene til 2/6. De to amerikanske kompaniene legger seg ned og begynner krype mot mlet uten vurdere hva en skal gjre med de fiendtlige stillingene i Belleau Wood som skyter rett over hodene p de. En fordel som 2/6 fr etter en god stund er at mrket legger seg og de kommer omsider frem til byen p kvelden og starter et noe forsinket angrep. De stormer og rydder hus etter hus, rom etter rom, men m gi seg og man har n en frontlinje som gr p tvers gjennom landsbyen. Tyskerne hadde ikke regnet med at amerikanerne skulle klare krle seg inn landsbyen og starter sette opp MG stillinger som marinesoldatene i 2/6 skal f bryne seg p de neste dagene.


    Den frste dagen og den frste amerikanskledet operasjonen har ikke akkurat vrt mye skryte av. De amerikanske marine soldatene har sikret et lite lappeteppe i Belleau Wood, holder en tredjedel av Bouresches, men de har enn s lenge erobret HILL 142. 4th Marine Brigade har tatt flgende tap p dag 1: seks offiserer og 222 marinesoldater er dde. 25 offiserer og 834 soldater som er sret. Major Thomas Holcomb sjef for 2/6 skriver til sine kone om den frste dagen:


    Sitat Opprinnelig skrevet av Thomas Holcomb
    The regiment has carried itself with undying glory, but the price was heavy. My battalion did wonderfully. . . There was never anything finer than their advance across a place literally swept with machine gun fire. . . There never was such self-sacrifice, courage, and spirit shown.

  6. #526
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Belleau Wood

    10.06.1918


    Fra 06.06 - 09.06 s er situasjonen i Belleau Wood ganske s fastlst. Amerikanerne har forskt flere angrep, men mislykkes. Tyskerne har ogs startet flere strre motangrep mot amerikanerne som ogs har mislykkes. I gr s tok tlmodigheten til Generalmajor Bundy slutt og Bundy beordret et massivt artilleri angrep p skogen som varer store delen av grsdagen. Artilleriet smadrer forsvarslinjen til tyskerne i skogen, men tyskerne har vrt med p mange lignende situasjoner tidligere og reorganiserer i lpet av natten. Amerikanerne har ogs tatt store tap siden 06.06 og m forsterke styrkene sine i skogen med elementer fra 1st Battalion, 2nd Battalion, 5th Marine og A Company fra 2nd Engineer Battalion. P morgenkvisten i dag s starter 5th Marine og 6th Marine Regiment et nytt angrep i den fullstendig demolerte skogen, men i rolig tempo for forske utnytte den tette tken som gir god skjul. Tyskerne har satt opp en ny forsvarslinje med nesten usynlige MG stillinger, takket vre det amerikanske artilleriet som har vrid skogen opp ned. De fremste MG stillingene er ogs dekket av MG stillinger bak der igjen for trekke fienden inn i kiler som da kan angripes fra flere kanter. Det tar ikke lang tid fr amerikanerne gr i kontakt og det er p an igjen med store tap med de metodiske fremrykningsformasjonene sine.


    Tyskerne har ikke ftt forsterkninger og er derfor srdeles svekket etter fire dager med kontinuerlig strid. Det er sendt tre tyske stridsgrupper p regimentstrrelse fra den nrmeste tyske armeen for forsterke Belleau Wood og forhindre at amerikanerne vinner kampen, men disse er ikke fremme fr om tre dager. Tyskerne tar derfor i bruk artilleri og sennepsgass for stagge det aggressive angrepet fra amerikanerne og selv om marinesoldatene tar tap s stopper ikke dette angrepet tvert om. Begge sider sliter ogs med ammunisjon og p ettermiddagen s koker slaget ned i en eneste massiv mlje der soldatene bruker bajonetter, steiner, kniver, spader, stokker eller hva n enn som kan drepe et annet menneske. Tyskerne trekker seg noe bakover ut p kvelden og det er tydelig for marinesoldatene i 4th Marine Brigade at dette kommer til ta tid og ytterligere liv.


  7. #527
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Operasjon Gneisenau

    Operasjon Blcher-York i Frankrike var opprinnelig ment vre en avledning, for trekke allierte styrker ut av nordomrdene ved kanalkysten, slik at tyskerne kunne gjenoppta offensiven der, og drive britene bort fra kanalhavnene og sl den britiske hren. I lys av den omfattende fremrykning tyskerne har lyktes med i Frankrike i lpet av de siste ukene, velger imidlertid Ludendorff istedet fokusere p forsterke denne suksessen. 9. juni 1918 iverksetter tyskerne operasjon Gneisenau, i den hensikt utvide bulen den siste offensiven har skapt vestover, og linke opp med bulen etter operasjon Michael, mot Amiens. Forhpningen er at trusselen dette vil utgjre vil trekke enda flere allierte styrker srover, og dermed tappe nordomrdene fullstendig.


    (Se Noyon-Montdidier p kartet)

    Nr angrepet starter 9. juni, er franskmennene godt kjent med angrepet, og pner faktisk ild med sitt artilleri fr tyskerne. Til tross for dette, og innbitt motstand fra de franske og amerikanske styrkene p motsatt side, gjr tyskerne god fremgang de frste to dagene, og rykker frem 14 km. 11. juni klarer imidlertid franskmennene samle sammen betydelige styrker til et motangrep ved Compigne. 4 divisjoner og 150 stridsvogner under Charles Mangin angriper tyskernes flanke, og lykkes i stanse fremrykningen. Operasjon Gneisenau blir avblst 12. juni. I lpet av de 3 dagene offensiven har pgtt har de allierte mistet 35 000 mann mot tyskernes 30 000.
    Beidh a l leo

  8. #528
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Gneisenau

    Jeg tenker jeg skriver et lite innlegg for tydeliggjre den negative trenden som den tyske hren n befant seg i etter 12.06.1918.


    Innen Gneisenau var over s hadde de fleste tyske styrker rotert innom denne delen av fronten og soldatene hadde deltatt i en eller flere offensiver vren 1918. De fleste tyske soldater og avdelinger var med andre ord utslitte, tynt bemannet og generelt drit lei. General Oskar Hutier som hadde ftt oppdraget for Gneisenau operasjonen var srdeles lite begeistret og hadde tydelig sagt ifra at hvis man ikke hadde klart avgjre krigen i BlcherYorck offensiven s var videre offensiver nytteslse. En av grunnene til dette var at etter BlcherYorck s begynte moralen og disiplinen i den tyske hren forverre seg betraktelig. At soldatene slet med disiplinen og begynte plyndre fienden i lpet av et slag var en ting, men n begynte soldatene dessertere og ta tjuvperm mellom slagene p en mye strre skala enn tidligere og man fryktet franske tilstander. Feldpolizei - det tyske militrpolitiet hadde vanligvis sttt i det bakre omrdet for pse at soldatene ikke stakk avgrde og tok i mot noen allierte krigsfanger i ny og ne. Ved Gneisenau derimot s hadde Feldpolizei ftt en mye mer aktiv rolle i lpet av slaget som var ytterst sjelden. Feldpolizei var n ikke lenger i bakkant, men fremme for presse frem soldater som ikke ville angripe. Den siste dagen i Gneisenau operasjonen s hadde det tyske militrpolitiet ved et tilfelle vrt rett bak angrepstyrken for pse og fysisk srge for at forsterknings og oppflgings styrkene gjorde det de skulle slik at ikke frste blge ble latt i stikken. Ludendorff som n planlegger en ny offensiv vet at moralen i hren er p bunnen, men er optimistisk p at militrpolitiet kan gjre en kjempestor forskjell ved aktivisere soldatene i front.


    Den neste operasjonen har ftt kodenavnet: Marneschutz-Rheims

  9. #529
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Belleau Wood

    13.06.1918


    De amerikanske marine-infanteristene har hatt treg fremgang siden 10.06 og kontinuerlige tap. Den gode nyheten for Generalmajor Omar Bundy er at 2nd Battalion, 6th Marine Regiment har omsider sparket tyskerne ut av Bouresches. Dette endrer situasjonen p et taktisk plan og tyskerne sitter n med en snder skutt skog som har blitt til en bul i frontlinjen. For Major Bischoff s har presset p den tyske styrken vrt like enormt som sine amerikanske motstandere, men i dag ankommer tre regimentstridsgrupper p 2000 soldater hver for forsterke Belleau Wood styrken. Det tyske styrkene settes umiddelbart i sving og motangrepet kommer hardt og disiplinert og de amerikanske marine-infanteristene begynner bli presset tilbake. I ren desperasjon s beordrer hr generalen for 4th Marine Brigade, James Harbord, et massivt artilleriangrep fra franskmennene som slr ned i skogen. Artilleriegranatene detonerer slik at tre og stein splinter dreper og skader bde tyskere og amerikanere. Artilleriet varer i 14 timer og de tyske forsterkningsstyrkene blir bombet snder og sammen slik at videre tysk motstand fordufter.


    Selv om situasjonen er igjen under amerikansk kontroll s har marine-infanteristene tatt s enorme tap at Generalmajor Bundy m forsterke 4th Marine Brigade med 7th Infantry Regiment fra US Army. Fremrykningen fortsetter og den verste jobben er gjort, n m bare skogen ryddes for eventuelle tyske overlevende.


  10. #530
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Belleau Wood

    25.06.1918


    Slaget om Belleau Wood er i sin siste fase og 4th Marine Brigade har nesten ryddet hele skogen. Den nordre delen av skogen holdes fortsatt i klrne p tyskerne som nekter oppgi skogen til amerikanerne og har produsert store tap for marine-infanteristene. I dag derimot s bestemmer general James Harbard, 4th Marine Brigade bruke det franske artilleriet til fyre i gang en 14 timers bombardement mot den gjenvrende tyske bastionen. I morgen s skal 4th Marine Brigade, U.S 2nd Division iverksette forhpentligvis det siste angrepet som skal avslutte slaget om Belleau Wood.


  11. #531
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    The Independent Air Force

    6.juni ble Independent Air Force (IAF), ogs kjent som Independent Force eller Independent Bombing Force, opprettet. IAF er formelt en del av RAF, men sjefen, generalmajor Sir Hugh Trenchard, rapporterer direkte til Air Ministry. Trenchard har vrt sjef for RFC, Chief of the Air Staff og sjef for RAF ved opprettelsen, og ville fortsatt vrt sjef for RAF om det ikke hadde vrt for stridigheter mellom han og sjefen hans, Air Minister Lord Rothermere.

    Formlet til IAF er foreta bombing av strategiske ml, i motsetning til den bakkesttten RAF gir direkte til hravdelinger. Til dette disponerer de en rekke tunge, langtrekkende flymaskiner, i tillegg til eskortefly. Etter hvert vil IAF best av ni skvadroner.

    Det kanskje viktigste bombeflyet er Handley Page O/400.

    Navn:		Im1953v196-p247.jpg
Visninger:	837
Strrelse:	71,8 KB

    H.P. O/400 var det strste britiskproduserte flyet da det kom, med en lengde p 19 meter og et vingespenn p 30 meter. Med en rekkevidde p mer enn 700 km kunne det n ml i Tyskland, og maskinen kunne bre en bombelast p inntil 2000 pund. Vanligvis i form av 8 250-punds bomber eller 16 112-punds bomber, men kunne ogs bre n 1650-punds (750 kg) bombe. Besetningen var p tre eller fire mann, og de hadde fem maskingevr til egenbeskyttelse. Mer enn 500 fly ble produsert.


    IAF begynte sine operasjoner for et par uker siden, og har n utfrt et bombetokt st for Rhinen, som rapportert i New York Times:

    Navn:		IAF.JPG
Visninger:	835
Strrelse:	168,6 KB


    https://www.milforum.net/showthread....=1#post1313809
    Sist endret av Rittmester; 27-06-18 kl 12:40 Begrunnelse: Feil bombelast
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  12. #532
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Slaget om Belleau Wood

    26.06.1918


    Etter at det franske artilleriet bombet de siste befestningene til tyskerne, i Belleau Wood, snder og sammen s iverksetter bataljonene 2/5, 2/5 og 3/6 et angrep i dag tidlig. Det er tydelig at det franske artilleriet har hatt god effekt p de tyske stillingene som har mttet forflytte de overlevende til nye stillinger og brukt natten p grave seg ned. Etter noen timer med relativ slapp ildgivning mellom de to utslitte styrkene s trekker tyskerne seg omsider ut av Belleau Wood og oppgir denne skogen til 4th marine Brigade. Slaget om skogen har vart i 20 dager og disse to styrkene p motsatt side av hverandre har virkelig gitt jernet for klare oppdragene sine under forferdelige omstendigheter. Slaget om Belleau Wood markeres som en gigantisk stor seier og amerikanerne hster stor respekt spesielt fra franske soldater og det bygges et eget monument til re for de amerikanske marinesoldatene. "Seieren"* derimot ble produsert til en forferdelig stor pris for amerikanerne. Tapene for U.S 2nd Division er p 9777 soldater og offiserer med 1811 drepte - dette utgjr da nesten halve divisjonen. I 4th Marine Brigade som hadde en styrkebrnn p 9500 marine-infanterister s dde rundt 1000 soldater og 4000 ble skadde og brigaden har da tatt tap p 55%. Thomas Holcomb sin 3rd Battalion, 6th Marine Regiment som erobret Bouresches tidlig i slaget, angrep med 950 marine-infanterister (p papiret hvertfall) og bare under 200 soldater overlevde slaget. Slaget om Belleau Wood blir renget p den tiden som USMC sitt blodigste slag i historien og holder rekorden i 25 r nr slaget om Tarrawa i 1943 blir enda blodigere.


    For uttrykke takknemelighet s tildeler den franske regjeringen samtlige marine infanterister med Croix de Guerre.






    De tyske tapene er ukjent den dag i dag. Mange tyske soldater forsvant i Belleau Wood og det ble aldri gjort en ordentlig opptelling av soldatene, noe av den offisielle grunnen kommer lenger ned. Men man kan anta at tyskerne tok tap i strrelse orden 5000-6000 da tyskerne hadde allokert nrmere 8000 soldater p det meste i Belleau Wood. Major Josef Bischoff returnerte til Tyskland i skam da ryktene skal ha det til at Bischoff var en skikkelig drlig taper og hadde aldri tapt en eneste kamp i midtsten eller Afrika. Keiser Wilhelm belnner derimot Bischoff med Pour le Merite for innsatsen den 30.06 og begrunner dette med en heroisk forsvar. Bischoff kommer til fortsette organisere forsvar p vestfronten ut krigen og kommer til mte p amerikanerne igjen om tre mnder.






    * I lpet av krigen og etter frste verdenskrig i flere tir til den dag i dag s har slaget om Belleau Wood blitt trommet opp til episke proporsjoner der slaget avsluttes med en masseflukt av tyske soldater som flykter hodelst fra vpen og materiell i frykt for de amerikanske djevlene. Alliert og spesielt amerikansk perspektiv rundt dette slaget er ikke helt riktig selv om tyskerne lrte riktignok p den tungvinte mten at USMC ikke var noe kimse med, s ble slaget nasjonalt og politisk i USA konkludert med dette:



    Litt over en uke fr slaget om Belleau Wood ble avsluttet s ble det beordret fra den tyske overkommandoen at BlcherYorck lommen som tyskerne hadde erobret mneden fr skulle krympes og flere taktiske stillinger skulle oppgis for redusere frontlinjen slik at ytterligere styrker kunne bli omdisponert til neste offensiv. En av disse stillingene som skulle oppgis var Belleau Wood. Etter at det store motangrepet feilet den 13.06 s ville ikke tysk ledelse holde p skogen for enhver pris og risikere utsette erobret terreng for fremtidige motangrep s den tyske militrledelsen mistet interessen for vinne en brytekamp med amerikanerne. P dette tidspunktet s er slaget om Belleau Wood erklrt over og tapt av tysk overkommando og man br se seg fornyd med ha pfrt enorme tap mot amerikanske soldater. Det samme synet p saken delte derimot ikke det tyske IV Reserve Korps og selv om andre tyske divisjoner trekker seg bakover i trd med verste ordre og frontlinjen blir stadig innsnevret rundt Belleau Wood s nektet alts generallytnant Richard von Conta tape mot amerikanerne. Og s begynner det skje mye rart som at de overlevende fra forsterkningsstyrkene den 13.06 blir nektet returnere tilbake til divisjonene de offisielt eies av selv om det opprinnelige formlet for de forsvant samme dag de ankom Belleau Wood. Resultatet endte med at slaget om Belleau Wood tok betraktelig lengre tid enn absolutt ndvendig. Presset p von Conta ovenfra om avslutte den undvendige tullekrigen han hadde stelt i stand, blir bare strre og strre og von Conta sine nrmeste stabsoffiserer pent konfronterer lederen sin om han er virkelig ute kjrer. Nr da tyskerne mistet de aller siste stillingene som var logisk mulig forsvare s bare mtte tyskerne iverksette en general tilbaketrekning - og komme seg bak den nye tyske forsvarslinjen i veldig hurtig tempo. Den tyske garnisonen i Belleau Wood hadde de facto fysisk isolert seg fra den 7. Armee i et inititiativrikt (dog idiotisk) forsk p vinne en prinsippsak mot amerikanerne i over en uke. Nr tilbaketrekningen fra skogen er komplett s har tyskerne mistet oversikt over hvem som har blitt sendt til Belleau Wood, hvor mange dde som ble eventuelt etterlatt der og om tallene p de 1600 tyske fangene som de senere fr fra amerikanerne egentlig stemmer overens. Et administrativt rot p tysk side av uante dimensjoner gjr at tapstallene vil nok aldri bli komme til syne. Richard von Conta beholder kommandoen og blir forfremmet den 18.08 til "General der Infanterie".






    Thomas Holcomb, bataljonsjef for 3rd Battalion, 6th Marine Regiment kommer derimot til stige i gradene og blir den 17. lederen for USMC i 1936 og kommer til starte mobiliseringen allerede samme r han tiltrer slik at USMC p nyret 1942 er den eneste forsvarsgrenen som er snn-passe-klar-til-strid til krigsteateret i stillehavet. Under Holcomb sin ledelse s gr USMC fra 17 000 i 1936 til 385 000 marine infanterister nr han gr av med pensjon i 1943.

  13. #533
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Operasjon Albrecht

    Piave og Grappa linjen

    Etter et halvt r s har det skjedd lite langs den italienske fronten. Det har vrt lite aktivitet og bde Italia og sterrike-Ungarn har brukt pausen til forberede seg p det motparten kan eventuelt ha planlagt. S skjer det noe i Mars mned. sterrikske elite avdelinger med Kaiserjager og Kaisershutzen gjenerobrer flere av de taktiske hydene rundt Monte Grappa for kunne starte et nrstende angrep p Grappa platet. Monte Fontanasecca, Monte Pertica og Monte Tomba forsvinner som dugg for solen for italienerne og italienerne tar store tap, men s stopper plutselig videre sterrikske angrep. Operasjon Michael slr ned som lyn fra klar himmel og fr AOK - Armee Ober Kommando til revurdere den lille kvasi offensiven sin til bli en mye mye strre en. Italienerne var fortsatt i gjenoppbyggings fasen etter Caporetto og hadde intet annet valg enn vente, se og hpe p det beste.


    sterrike-Ungarn

    Conrad Graf von Htzendorf som vi leste om i 1916 hadde etter Trentino offensiven blitt fjernet, "degradert" og stuet bort p grunn av egoet og inkompetansen sin. Han hadde s klart karre seg en plass som leder i den Sr-Tyrolske armegruppen og p toppen av det hele s hadde han p en spektakulr mte slanget seg inn som en sentral leder under Arz von Strauenburg - forsvarsjefen til sterrike-Ungarn. Arz von Strauenburg hadde oppndd flere bra ting det siste ret. Han hadde standardisert divisjonene, fordelt materiell jevnt utover slik at samtlige KuK divisjoner hadde materiell om ikke alt s hadde de nok til fungere snn-passe. Han hadde ogs konvertert 25 divisjoner fra stfronten til stormtropper etter Brest-Litowsk avtalen med Sovjet. Arz hadde ogs personlig sttt for Conrad sin "avtredelse som forsvarsjef" i 1916 og var ikke srlig begeistret for mannen som han mente var en "lekegeneral" og en "dagdrmmer". Arz hadde de motsatte meningene om Svetozar Boroević som han mente burde f en sentral rolle i hren i nr fremtid. Arz hadde ogs begynt annerkjenne at den italienske hren kunne vre en stor trussel og hadde et lite korps med fire divisjoner som en dedikert reserve for Boroević sin armegruppe ved Piave elven. Conrad hadde derimot klart f Keiser og Kongen for sterrike-Ungarn sin velsignelse med sine ellers s pyntelige og overtalende strategier og p den mten skulle bli en sentral rolle i imperiets neste luftige offensiv.


    En ting kunne Arz og Konrad vre enige om - Italia burde tvinges ut av krigen s fort som mulig. Den nasjonale situasjonen for sterrike-Ungarn har forbedret seg etter vpenhvilen med Russland og nringsliv og jordbruk har ftt nok midlertidig dimitterte soldater til f hjulene til g rundt. I imperiet s er det fortsatt kende misnye med krigen og de kulturelle forskjellene og rivaliseringene internt og spesielt rundt sterrike og Ungarn fr AOK og regjeringen til tvile p imperiet overlever enda et r med krig. Krigen mot Italia m avsluttes innen noen mneder. Tyskerne fr nyss om planene og forsker hinte om store forhpninger til at sterrikerne vinner slik at krigen kan avsluttes.



    Arz von Strauenburg



    Italia

    Slaget om Caporetto og det frste slaget om Monte Grappa gav en ndvendig vekker for det italienske folket nr krigen s ut til bryte ut nedover det sentrale Italia. Etter at den udugelige Cadorna mistet kommandoen over hren og Armando Diaz overtok s har det kommet mange, mange positive endringer som omsider lfter hren betraktelig. Offiserskorpset hadde virkelig ftt seg en overhaling der Diaz via Ferdinand Foch dro franske og britiske offiserer rett fra vestfronten for f overfrt frstehndskunnskap om tysk angrepsdoktrine og hva man kunne forvente av styrker og svakheter som var nettopp det som sterrikske stormtropper brukte med suksess mot italienerne. Elastisk forsvar blir hamret inn med slegge i de italienske divisjonene og stridsteknikk p enkeltmann, lag og tropps niv tar ogs form som har vrt en ukjent og helt fravrende siden 1915. Italia var ogs n preget av en strre dugnadsnd i befolkningen og industrien var n p fremmarsj som utviklet og produserte bedre, nyere og strre mengder med utstyr til den italienske hren. Til sjokk og gru for Diaz s ble nesten samtlige allierte divisjoner trukket ut av Italia da Michael gikk som verst p vestfronten. Dermed forsvant mye av kompetansen og opplringen som Diaz hadde regnet med for en mulig motoffensiv etter sommeren.

    Som et meget overraskende og positivt tiltak s sender Diaz italienske forsterkninger og 60 000 arbeidere til vestfronten selv om disse var srt tiltrengt i Italia. I bytte s fr den italienske hren britiske og franske lastebiler og sammen med italienske lastebiler rekvirert fra det italienske nringslivet s besitter den italienske hren med 1900 lastebiler. Disse blir s brukt til konvertere to divisjoner til motorisert infanteri divisjoner og skal brukes som en mobil reserve i bde defensive og offensive operasjoner i fremtiden. Ambisjonen er ke antallet p disse divisjonene samt gjre Arditi - italienske stormtropper ogs motoriserte for bruk i en italiensk hjemmesnekret manverdoktrine. Den italienske etterretningstjenesten hadde ftt en god mengde strekk etter Caporetto og var n mye mer aktiv og rapportene som ble laget ble ikke lenger glemt i skuffen til forsvarsjefen. Etterretningstjenesten var mer p hugget og klarte i lpet av vren begynne avlytte det sterrikske telefonnettet. Man visste at det ville komme en stor offensiv og man kunne n gjre de ndvendige forberedelser for unng et nytt Caporetto.


    Arditi - italienske stormsoldater.


    Operasjon Albrecht

    Conrad var som vanlig en veldig stor pdriver for kjre hovedangrepet gjennom Asiago platet og gjenta Trentino "Suksessen" med alle de ulemper det medfrte, men Arz ville ha Boroević sin mening om saken. Boroević var veldig klar p at hvis man absolutt mtte ha en offensiv, noe han ikke var srlig begeistret for, s m hovedangrepet g sentralt gjennom ved Piave elven der elven er bredere, men grunnere og utnytte veien som gikk mot Treviso for lette p logistikken - deretter mot Venezia. Det er en risiko med at elven blir dypere hvis det regner mye, men Boroević vurderte risikoen dithen at dette var en risiko man mtte ta og overlate problemet til ingenirbataljonene lse fremfor angripe der man hvertfall ikke hadde forutsetninger for vinne. Conrad gikk faktisk til keiser Karl I. for f viljen sin, men Arz og Boroević vant frem med sine argumenter. Offensiven skal fortsette der Caporetto slapp.


    AOK med Conrad i spissen har faktisk planlagt tre operasjoner som skal produsere nok synergi til sttte hverandre - i teorien. Operasjon Snskred er en avledningsmanver ved Passo Tonale helt vest i alpene. Operasjon Radetzky skal skje selvsagt ved Asiago Altipiano der Conrad mtte avslutte Trentino offensiven i 1916. Ogs denne er mer for distrahere og lure italienerne til tro at hovedangrepet skjer i vest og at et angrep fra dette stedet skal sttte en knipetang manver. Operasjon Albrecht er selve offensiven og skal g rett p midten av Piave elven samtidig som et koordinert angrep skjer mot Monte Grappa med Kaiserjager avdelinger og 1. Infanterie Division "Edelweiss" - den mest beryktede elite infanteri enheten i den keiserlige hren. 25 divisjoner med Sturmtruppen skal s rykke over elven, skape et brohode og presse seg fremover s snart artilleristtte er fraktet over elven, klargjort og kan sttte fremrykningen.


    Snskredet starter

    Den 15.06 s starter angrepet ved Passo Tonale. Denne sektoren har vrt veldig, veldig stille i laang tid og det var ikke vanskelig for de italienske forsvarerne forst at noe kom til skje. Nr angrepet s begynner s fr nesten ikke tyrolerne rykket frem overhodet fra startstillingene sine og avledningsmanveren stopper fr den fr noen som helst virkning. Ved Asiago Altipiano s har ikke sterrikerne sine divisjoner nok styrke i form av mat og hvile til f noen ordentlig fremgang og dette er den svakeste sektoren langs hele fronten nr det gjelder alliert bemanning. I tillegg er dette sektoren britiske 48th Division og franske 23rd Division forsvarer for avlaste italienske divisjoner og Conrad ser p det som en prinsippsak slss mot den "oppriktige trusselen" og blander seg inn i angrepet som ikke bidrar til noen verdifulle resultater, mer det stikk motsatte. I tillegg har Diaz plassert syv Bersaglieri - italiensk lett-infanteri enheter som anses som elite avdelinger. sterrikerne mister over 30 000 soldater bare ved Asiago sektoren samme dag. Conrad kommer til iverksette nye angrep de neste dagene med redusert styrke og legger krav p verdifulle reserver som ogs trengs lenger st. Begge angrepene som skulle trekke til seg oppmerksomheten og italienske reserver er over fr det har gtt en time. Bare operasjon Albrecht gjenstr.


    Albrecht starter

    Tidlig p morgenen den 15.06 s lusker tre divisjoner med Kaiserjager og Sturmtruppen avdelinger seg i mrket oppover Monte Grappa mot de italienske forsvarsstillingene. Angrepet kommer som et brutalt sjokk for de italienske soldatene som blir helt paralyserte av flammekastere og hndgranater som brukes en masse av sterrikske elitesoldater. Den eneste hrreserven som er igjen - den nyopprettede Abruzzi divisjonen med hovedsakelig 18 ringer iverksetter flere bajonettangrep og styrkene blger opp og ned, frem og tilbake hele morgenen. Kampene drar utover formiddagen og oppe p selve Grappa platet der italienerne str med ryggen mot stupet likt som sist vinter s begynner det virkelig spke for den italienske garnisonen. Korpssjefen for Grappa dalen har mistet fullstendig kontakt med armeen sin og man fr verken sttte, forsterkninger ei forsyninger. Med Caporetto og Badoglio sin forlatte 2. Arme ferskt i minne s frykter italienerne at de ogs er fullstendig forlatt. I ren desperasjon s slipper de ls det eneste regimentet med Arditi tilgjengelig som flyr rett i de sterrikske elite avdelingene. En hyere italiensk offiser som var p en tilfeldig inspeksjon dagen da angrepet starter beskriver en intens granatkast duell til bli svimmel av. Det som derimot skremmer mannen er Arditi sin rskap og krigerinstinktet med dolkene sine. Han spr s seg selv i dagboken sin hvilken fremtid slike soldater kan ha nr krigen en gang kommer til ta slutt?* sterrikerne blir presset i nedoverbakke for andre gang dette ret og m trekke seg bakover. Italia har med nd og neppe seiret p Monte Grappa nok en gang og er fullstendig uvitende hva som skjer nede i Piave dalen.







    Noen timer etter at angrepet starter p Monte Grappa s avfyrer sterrikerne 100 000 gass granater mot forsvarslinjene langs hele Piave linjen. Deretter avfyres det over en 1 000 000 sprenggranater med ekstra fokus i srst. Armando Diaz hadde blitt informert av etterretningen nr angrepet skjedde og hadde allerede beordret et bredt artilleri angrep rett fr det sterrikske angrepet for symbolisere nettopp dette. Dette stopper uansett ikke 14 divisjoner med stormtropper som krysser elven og etablerer et 3 km dypt og 24km bredt brohode mellom Treviso og Oderzo og det skal sies at dette er det eneste stedet langs den italienske fronten hvor det gr bra for sterrike-Ungarn. Lenger nordst s krysser mindre avdelinger med stormtropper elven og okkuperer hyden ved Montello, men ikke lenger da dette angrepet har ikke sttten eller reservene til rykke fremover lenger. sterrikske ingenir bataljoner starter konstruere tmmerbroer slik at artilleri kan fraktes over ved Oderzo i srst og stormtroppene fortsetter angrepet i et ivrig tempo. Igjen ser det ut til at Caporetto gjentar seg og italienske soldater overgir seg i tusentalls. Det Wenzel von Wurm som er sjef for Isonzo Armee ikke forstr tidlig nok er at armeen hans har kommet i kontakt med den frste italienske forsvarslinjen som ofte besto av brkmakere, dgenikter og andre militrnektere. Bak denne linjen derimot s befinner seg de mer profesjonaliserte italienske avdelingene under hertugen av Aosta, 3. Arme som bruker elastisk forsvar og forflytter artilleriet seg i et tilfeldig mnster. sterrikerne klarer ikke lokalisere fiendens artilleri og luftoverlegenheten flytter seg raskt over til Italia den frste dagen med alvorlige konsekvenser.



    sterrikske stormsoldater.



    Mens sterrikerne sliter som noen hunder med f artilleri tauet over elven s iverksetter italienske bombeskvadroner flere bombetokt og gr spesielt etter broene som sterrikerne er helt avhengig av. Dette srger for at den sterrikske fremrykningen blir tregere og tapene blir ikke erstattet fort nok. Nr da den italienske overkommandoen omsider fr opprettet kontakt med Monte Grappa og fr vite at det sterrikske angrepet tidligere hadde blitt stoppet og kontrollen er gjenetablert s sender Diaz hele reserven sin p 19 divisjoner for stoppe von Wurm sin Isonzo Armee i srst. Den frste dagen er i ferd med bli et gigantisk nederlag for sterrike-Ungarn til tross for stormtroppene hadde rykket frem ytterligere 5 km i dybden. De neste dagene skal prege det srstlige brohodet med en massiv ildveksling mellom de to styrkene og p toppen av det hele s er det konstant drlig vr og mye regn i Grappa og Piave dalen som fr elven til stige og de gjenvrende broene kollapser. Det ble gjort iherdige forsk p f p plass nye broer for f forsterket styrken p vestsiden, men sterk strm i elven samt konstante bombeangrep gjorde at dette ikke skjedde fort nok. Den 19.06 s ser Diaz muligheten og starter et motangrep mot Oderzo-Treviso brohodet til von Wurm som m trekke styrkene sine bakover samme dag. Neste dag den 20. s tar keiseren personlig kommandoen over slaget og beordrer tilbaketrekning fra vestbredden av Piaveelven. Med et altfor sterkt press s kollapser hele brohodet og en massiv tilbaketrekning over elven skjer. 4000 sterrikske soldater drukner i forsket med komme seg over elven. Den 23.06 s er alt erobret terreng gjenerobret av italienerne og slaget er over. Italia har oppndd den frste knusende seieren over sterrike-Ungarn. I lys av seieren over imperiet s beordrer Ferdinand Foch Diaz til starte et yeblikkelig motangrep og bringe krigen til sterrike-Ungarn. Diaz svarer med at den italienske hren vil angripe nr den er klar til angripe. Diaz hadde allerede identifisert at et angrep ville blitt prematurt og tapene i et slikt angrep ville blitt hyere enn de sterrikske.


    Under Albrecht s mistet de allierte 87 000 soldater der 48 000 ble tatt til fange av sterrikerne. sterrike-Ungarn mister nesten 120 000 soldater som de ikke hadde rd til miste i utgangspunktet og m kalle inn de midlertidig dimitterte soldatene tilbake til tjeneste som skaper mye uro i imperiet. Armando Diaz har oppndd en stor seier og med det en kraftig vitamininnspryting i selvtilliten i Italia. Den italienske soldat ser n for frste gang p evigheter frem til fornye angrepene under Diaz sin ledelse som har n lftet hren p niv med de andre allierte hrene.



    Etter slaget s ble det mye krangling mellom Svetozar Boroević og Conrad von Htzendorf. Boroević kritiserte Htzendorf for flere ting. For det frste s skulle offensiven aldri ha forekommet. For det andre s ans Boroević det som ren galskap iverksette angrep langs hele frontlinjen i stedet for angripe skarpt mot det ene strategiske mlet som hadde ftt italienerne til forhandlingsbordet. I tillegg hadde Htzendorf allokert seg selv reservene som skulle brukes ved Piave elven som ble dslet bort p Htzendorf sin fiksering av Asiago. Det blir skikkelig rabalder nr befolkningen i imperiet fr vite hva som har skjedd og keiser med regjering ser seg ndt til ta i bruk drastiske grep for dempe gemyttene. Conrad von Htzendorf havner enda en gang i unde bde hos Arz og keiseren selv og blir stuet bort permanent den 15. juli.



    Htzendorf skal etter krigen si fra seg alt ansvar og skyld for hvordan krigen utviklet seg med han ved roret.

  14. #534
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Marne sektoren

    Tyskerne har nok en gang planlagt en offensiv for legge press p de allierte og trekke oppmerksomheten bort fra Flandern sektoren. Ludendorff har gitt den neste offensiven kodenavnet "Marneshutz-Reims" og skal innebre to parallelle angrep bde vest og st for byen Reims. Etter Blcher–Yorck offensiven s er den franske byen Reims plassert midt i frontlinjen og mange anser denne byen omringet. I vest s skal 12 tyske divisjoner krysse Marne elven og 15 i st inn i Champagne. Disse to styrkene skal da under dekke av Feuerwalze sl fienden srover og samle seg og omringe byen og tillintgjre den franske 4. Arme under Henri Gouraud som forsvarer Reims. Nr dette har blitt oppndd s er offensiven vellykket og Ludendorff har allerede planlagt to ytterligere offensiver som skal starte i Flandern og sentrale Frankrike - "Hagen" og "Krfurst" som skal hhv kaste britene over kanalen og tvinge Frankrike til forhandlingsbordet.


    Bde Ludendorff og sjefen hans Hindenburg vet at de tyske styrkene har sett bedre dager. P dette tidspunktet s har samtlige tyske stormtropper vrt i strid og mange avdelinger har blitt sltt sammen for ha noenlunde fungerende avdelinger over hele fronten. De tyske armeene langs vestfronten har siden april blitt strippet ned og de store tapene siden mars har tmt hele reserven til den keiserlige hren. Tyskland fr inn kun 30 000 vernepliktige soldater i 16 rs alderen i 1918 og det er ingen forsterkninger. I tillegg har artilleriet til tyskerne blitt brukt s intensivt at man har problemer med erstatte og reparere skytsene underveis. Alt av mannskap til artilleri batteriene har ikke gjort noe annet enn slepe med seg skyts og skudd fra den ene striden til den andre og man er n p punktet der soldatene snart ikke gidder mer. S kan man jo sprre seg hvorfor en ny offensiv er det som trengs n.


    Den 24.06 s hadde den tyske utenriksministeren Richard von Khlmann holdt en flammende tale der han hardnakket psto overfor den tyske Riksdagen med Keiser - at krigen p dette punktet ikke lenger kunne vinnes med militre midler alene og manet til diplomatiske tiltak. Selv om de fleste i forsamlingen visste innerst inne at dette var n et faktum s var de tyske styresmaktene i total benektelse. Tyskland var uvitende til dette, men etter Khlmann sin tale s hadde elementer innad i myndighetene for sterrike-Ungarn forskt pne diplomatiske kanaler med Italia i et forsk p avslutte krigen mellom seg. Italia nektet forhandle, men det var ikke bare i Tyskland man s hvor hna sparket. Hindenburg og Ludendorff som var bekymret for ambisjonen de hadde kokt sammen for det kommende Stor-Tyskland og for makten de hadde holdt p i flere r - valgte "dimitere" von Khlmann fra stillingen sin. Selv om Khlmann var en av flere ministre som fikk smake Hindenburg og Ludendorff sin vrede s var det n klart for disse to herrene at man mtte starte flere ambisise offensiver som et bevis p Khlmann den 24.06 bare rablet p grunn av det kende presset i stillingen sin. Marneshutz-Reims skal dermed bli den mest ambisise offensiven p flere r som har til hensikt knekke den franske hren.


    Richard von Khlmann


    De allierte vet at en ny offensiv kommer og Ptain er sikker p at offensiven kommer over Marne elven ved Reims. Generalissimus Foch er uenig og er sikker p at offensiven kommer oppe i nord, ved Flandern mot de britiske styrkene. Den franske statsministeren Clemenceau blir ogs involvert og mener at Foch har tunnelsyn mot nord og BEF. Fransk etterretning den 15.06 er sikre p at tyskerne har en reserve p 56 divisjoner som kommer til bli brukt i den kommende offensiven ved Marne og den 30.06 s er dette tallet kt til 75 divisjoner. Clemenceau har den siste uken begynt fable om 84 divisjoner og at Paris er truet og at man br begynne planlegge enda en evakuering. Man blir derfor enig om forsterke Marne sektoren og det er nsket fra fransk militrledelse at Haig bidrar med fire divisjoner fra Flandern, noe Haig nekter basert p bevisets stilling. Ptain har organisert 15 franske divisjoner i et motangrep nr den tyske offensiven starter. Den tyske militrmakten er sterkt overdrevet av de allierte, den gjenvrende tyske reserven er p nrmere 48 divisjoner og det er rom for diskusjon p hvor effektiv denne store styrken egentlig er.

    Ludendorff har valgt dra Feldpolizei - det tyske militrpolitiet bort fra okkuperte omrder og andre adminstrative poster og inn i de stridende styrkene. rsaken til dette er at erfaringene fra Genisenau offensiven viser at det tyske infanteriet lider av disiplinre problemer under strid og MP m da piske disse styrkene fremover og opprettholde fokuset. Hver infanteritropp fr et lag med tysk MP som blir lagt til KOP og hver eneste bataljon har da med seg et MP kompani. Dette gjr n at de maltrakterte divisjonene til tyskerne begynner f mer kjtt p beinet. Dette ser jo selvsagt mektig imponerende ut p papiret, men i realiteten s har ikke tyskerne mer enn 14 fulloppsatte og fungerende divisjoner til utfre angrepet mot tre ganger s mange franske.


    Da "Marneshutz-Reims" er et veldig langt og knotete navn s endrer Ludendorff navnet p offensiven til "Friedensturm" - eller Fredsoffensiven for motivere soldatene sine. Det er ogs allokert 900 fly og 6353 artilleri skyts av variert funksjonalitet til offensiven. Brchmuller er ogs involvert i denne offensiven for planlegge artilleri beskytningen p pningsdagen. Offensiver starter i morgen 01:10.



    Den nederste rde boksen er Friedensturm.
    Sist endret av Bestefar; 15-07-18 kl 12:23 Begrunnelse: Faktafeil.

  15. #535
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Friedensturm

    Rett fr Ludendorff sin femte offensiv p dette frontavsnittet starter s fyrer franskmennene opp artilleriet sitt og beskyter de tyske startlinjene 00:30 i natt. Dette var for markere at Frankrike var veldig klar over de tyske planene. Klokken 01:10 s starter tyskerne beskyte de fremste franske linjene med nesten 6400 skyts og 2200 Minenwerfers. Derimot s markerer denne offensiven et tydelig skille fra de forrige offensivene, tyskerne bruker betraktelig mindre mengder gass granater som tyder p store problemer med produksjonen av gassgranater. Klokken 04:50 p morgenen s spretter 12 divisjoner vest for Reims opp fra startlinjene sine og stormer mot elven Marne. Samtidig i st s starter fremrykningen av 15 tyske divisjoner inn i Champagne sektoren med en middels stor stridsvognkapasitet som sttte. Det er 3. Armee under Karl von Einem som leder hovedangrepet inn i Champagne med sttte fra 1. Armee. 1. Armee under Bruno von Mudra har avgitt store styrker til bde 3. og 7. Armee ettersom von Mudra sine styrker ikke skal angripe Reims direkte.




    st for Reims

    Etter ha brukt hele morgenkvisten p rykke synkront frem med hele styrken s ankommer de tyske styrkene den fremste franske forsvarslinjen klokken 11:00 og til sjokk og gru s oppdager tyskerne at den fremste linjen er tom. Det er ikke en eneste fransk soldat i den som et overbevisende tegn p at forbekjempingen var til ingen nytte og m n bruke flere dager p forberede en ny forbekjemping. Nr de tyske soldatene oppdager at det beste kortet for hnden - artilleriet ikke har hatt noe nytte s synker moralen som en stein. Franskmennene har trukket hele den fremste styrken sin bakover til neste forsvarslinje og venter forberedt p tyskerne. Tysk MP fr dermed hendene sine fulle med forske sparke soldatene fremover og forske f fremgang mot hovedlinjen til franskmennene. Tyskerne gjr et magert forsk p angripe hovedlinjen en gang, men etter dette s er det klart for den tyske overkommandoen at det er ikke vits forske engang med mindre artilleriet forflytter seg og klargjr en ny salve. Angrepet fornyes i morgen.


    Britiske Mk.5 som tyskerne har tidligere erobret og bruker i Champagne sektoren.




    Vest for Reims


    De tyske stormtroppene skynder seg over Marne elven i bter, hjemmelagde flter, noen tnner og alt mulig rask som kan flyte og forserer elven hurtigt. Den franske styrken var ogs trukket tilbake fra den fremste linjen, men den hurtige og aggressive tyske fremrykningen muligjr et innbrud p hovedlinjen til franskmennene og tyskerne etablerer et brohode etter en blodig kamp. Etter skapt en liten lomme i den franske linjen over elven s mter derimot tyskerne p sterk motstand fra franskmennene. Videre fremgang fra hovedlinjen lar seg ikke gjre og hvis angrepet skal fortsette s m tyske reserver forsterke brohodet. Nr tyskerne erobret hovedlinjen s snublet tyskerne over store lager med rom og mat. Dette var et bevisst valg og en gamble av general Henri Gouraud som visste fra tidligere kamper i r at tyske soldater ville bli distrahert med raske med seg godsaker. Det viser seg at Henri sin antakelse gir gevinst og tysk MP m bruke store deler av tiden sin med hanke inn mette og fulle soldater fremfor hndtere de flere hundre franske krigsfangene som har overgitt seg. Det er 7 . Armee under Max von Boehn som har dette avsnittet og mannen er alt annet enn henrykt over situasjonen. Ludendorff som p dette tidspunktet var rett bak frontlinjen for kommandere offensiven sin - fr en visit fra von Boehn som krever at enten blir brohodet forsterket eller s trekker man seg tilbake og avblser offensiven. General Boehn forsker f Ludendorff p gli til vurdere det siste alternativet ettersom det er n krystall klart at franskmennene har forutsett den tyske planen og har trukket seg tilbake med vilje i et bevisst valg for kontrollere den tyske offensiven. Ludendorff som likte heller prate i metaforer svarer Boehn med at "Enten s holder Tyskland hammeren eller s havner Tyskland under den". Ludendorff kommanderer 7. Armee til forske angripe videre i lpet av dagen noe Boehn sine soldater ogs forsker uten noen resultater. Det bygges ogs 12 broer over elven for kunne forsyne styrkene med ammunisjon og artilleri hvis videre fremgang materialiserer seg.





    De allierte
    Ptain hadde ftt rett og ftt implementert elastisk forsvar i grevens tid - hvertfall i Champagne som var det kritiske stedet. Dette har spart de franske styrkene for store tap og initiativet faller n p Frankrike som ikke var noe som skjedde ofte. Sjefen til Ptain, generalissmus Foch tar noen telefoner til Haig som han hadde etterspurt flere britiske divisjoner fr offensiven. Haig gr n med p sende XXII Corps med totalt fire divisjoner frst to divisjoner p ettermiddagen og de to siste p kvelden. AEF skal ogs bidra med tte divisjoner p nesten 100 000 amerikanske soldater. Ptain har satt sammen en mekanisert innsatsstyrke og infanteri p nesten 15 divisjoner som n forflytter seg frem til oppmarsjomrdet klar til angripe det tyske brohodet ved Marne nr tiden er inne.



  16. #536
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Under vroffensiven har Luftstreitkrfte blitt forsterket med en ny flytype - Fokker D.VII. Flytypen dukket opp ved fronten allerede i april, men det er frst nrmere sommeren flyet til stede i betydelige antall, og i juli er tyskerne oppe i 407 fly av denne typen. Manfred von Richthofen har selv deltatt i testingen av flyet, og det er srlig hans positive vurderinger av flyet som gjr at Fokker fr tilslaget fra Luftstreitkrfte. Selv fr imidlertid Richthofen aldri prve flyet i strid - de frste maskinene ankommer frst fronten noen dager etter hans dd i april. Hermann Gering, som i disse dager overtar ledelsen for Jagdgeschwader 1 (hvor han bemerker seg som en arrogant og upopulr sjef), gjr imidlertid stor suksess i Fokker D.VII.



    Ved de frste trefningene lar de allierte seg lure av flyets litt klumpete utseende, og vurderer flyet til vre sub-par. Det viser seg imidlertid raskt at Fokker D.VII er en formidabel motstander. Flyet er bemerkelsesverdig manvrerbart, og har spass milde stall-karakteristikker at det kan "henge" p propellen i et par yeblikk, og p den mten beskyte fly over seg. Det skal ogs mye til fr flyet spinner. Dette i motsetning til allierte fly som Sopwith Camel og SPAD, som er kjent for ha utfordrende stall-karakteristikker, og en tendens til spinne. Fokker D.VII blir i ettertid ofte vurdert som kanskje det aller beste jagerflyet under krigen, og kommer til fortsette i tjeneste for flere land nr krigen er over - inkludert Danmark og Sverige.



    ***

    Samtidig, i Russland, utspilles det siste kapittelet i revolusjonen for tsar-familien. Romanovene har sittet i bolsjevikenes fangenskap siden oktober-revolusjonen, etter at bde England og Frankrike avviste gi dem asyl etter februar-revolusjonen. Opprinnelig oppholdt familien seg ved Uralfjellene, men i april 1918 ble de flyttet til Yekaterinburg, hvor de fremdeles oppholder seg i Ipatiev-huset.

    Kl 2 om natten den 17. juli blir imidlertid familien vekket av bolsjevikene, som informerer om at anti-bolsjevikske styrker nrmer seg huset, og at familien derfor m flyttes av hensyn til egen sikkerhet. Dette er imidlertid lgn - i stedet for bli flyttet fra huset, blir familien frt ned i kjelleren. Deretter toger bevpnede soldater inn i kjelleren. Tsaren blir deretter informert om at hele familien er dmt til dden av Ural-sovjeten. Skytingen starter umiddelbart, og tsaren blir skutt gjentatte ganger i brystet. Tsar-familiens fire dtre overlever det frste kuleregnet, angivelig som flge av at de har sydd inn omfattende mengder edelsteiner i kjolene, men blir deretter drept av bajonettstikk og hodeskudd.

    Bolsjevikene begrunner avgjrelsen om henrette tsar-familien som flger:

    In view of the enemy's proximity to Yekaterinburg and the exposure by the Cheka of a serious White Guard plot with the goal of abducting the former Tsar and his family In light of the approach of counterrevolutionary bands toward the Red capital of the Urals and the possibility of the crowned executioner escaping trial by the people (a plot among the White Guards to try to abduct him and his family was exposed and the compromising documents will be published), the Presidium of the Ural Regional Soviet, fulfilling the will of the Revolution, resolved to shoot the former Tsar, Nikolai Romanov, who is guilty of countless, bloody, violent acts against the Russian people.
    90 r etter frikjenner russisk Hyesterett tsar-familien, og konstaterer at de ble utsatt for politisk forflgelse.

    Beidh a l leo

  17. #537
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Friedensturm og Soissons

    st for Reims

    Tyskerne forskte et nytt angrep morgenen den 16.07, men klarte ikke bryte den franske hovedlinjen i Champagne sektoren. P grunn av hendelser lenger vest s ble ogs reservestyrken for dette angrepet trukket ut av striden og overfrt vestover. Dette resulterer i at 3. Armee blir stende p stedet hvil ut hele offensiven med en maltraktert skyttergravlinje som premie og ingen annen mulighet enn forberede seg p en kommende motoffensiv.


    Vest for Reims

    Ogs her s sliter tyskerne med erobre mer land til tross for en undertallig fransk forsvarsstyrke i det nrliggende omrdet. Det franske artilleriet har ogs gjort en god jobb med stanse den tyske fremrykningen og 7. Armee har problemer med lokalisere det franske artilleriet og kontrabeskyte det. Den tyske offensiven stoppet opp i gr og Ferdinand Foch observerer at den tyske krigsmaskinen har mistet piffen. I dag s starter den multinasjonale innsatsstyrken under Charles Mangin et motangrep fra vest med nesten 500 stridsvogner som sttte mot det tyske brohodet ved Marne. Styrken bestr av franske, britiske, russiske frivillige og italienske soldater og kommer til sette den tyske hren p defensiven. Ludendorff beordrer at alle tilgjengelige reserver skal allokeres til forsvare Marne brohodet.



    Dette markerer slutten p Friedensturm og den siste offensive operasjonen til Tyskland under krigen. Fra og med i dag s har ikke den tyske hren noe annet valg enn forske absorbere angrepene og overlate initiativet til de allierte. P de tre dagene tyskerne var p offensiven s mistet de 50 000 soldater derav 20 000 ble tatt til fange. Franskmennene tok over 59 000 drepte og srede. Ikke bare har tyskerne kommet like langt som i 1914, men de har ogs blitt stoppet av en fransk styrke som var mindre enn den tyske. Dette har gitt tid og mulighet for de allierte til koke opp en egen plan for dytte tyskerne tilbake mens de tyske styrkene lider av utmattelse langs hele fronten.



    Marne lommen. Charles Mangin sin styrke er vestsiden av lommen.



    Det allierte motangrepet skal bli kjent som slaget om Soissons og har til hensikt redusere lommen til noe kontrollerbart slik at Paris ikke lenger kan trues direkte. Ved Chteau-Thierry s har den amerikanske 3rd US Infantry Division, som har ftt det passende kallenavnet "Rock of Marne", vrt stasjonert siden mai og blokkert elven p srsiden av byen. I Chteau-Thierry s er det en liten tysk garnison som franske kolonistyrker har forskt angripe flere ganger tidligere uten hell. I dag mens resten av de allierte angriper stover mot den tyske lommen s angriper 3rd Infantry Division Chteau-Thierry. Klokken 04:45 s starter det franske artilleriet et "creeping barrage" mens amerikanerne rykker fremover bak den. Den tyske garnisonen blir tatt p sengen, men forsker vinne striden om byen. Flere amerikanske enheter rykker for hurtig frem og ender flere ganger inne i byen og blir helt omringet av tyskere. Heldigivis for amerikanerne s er tyskerne like forvirret og de to hrene blandes i en salig rre. Sent p ettermiddagen s tar tyskerne beina fatt og amerikanerne har vunnet slaget om byen.



  18. #538
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Ubtkrigen

    Vi har tidligere fulgt ubtkrigen, og sett hvordan Tyskland nesten klarte tvinge Storbritannia i kne ved strupe forsyningslinjene deres. Det hele kulminerte i april 1917, hvor tyske ubter senket 881 000 tonn alliert tonnasje. Her ser vi hele 'fasiten'. Tyske ubter er fortsatt en trussel, men n klarer de ikke senke mer enn de allierte klarer erstatte.

    Navn:		Tabell.JPG
Visninger:	658
Strrelse:	100,3 KB


    De allierte har benyttet forskjellige metoder for hndtere trusselen fra ubtene; vi har sett at innfringen av konvoisystemet var en suksess. Eskortefartyene har ogs blitt mer effektive ubtjegere. Royal Navy har lagt ut minefelt i Den engelske kanal for hindre ubtenes bevegelsesfrihet og hindre dem i komme seg ut i Atlanteren for angripe konvoiene fra USA. Dette har ftt de tyske ubtene til ta veien rundt Skottland i stedet, og allerede i 1916 foreslo man legge et stort minefelt for hindre dette. Royal Navy var ikke veldig entusiastiske, da det med den tidens teknologi ville kreve 400 000 miner, og noen av disse mtte legges p inntil 270 meters dyp, noe man ikke hadde prvd fr. Dette ville blitt tidenes mineleggingsoperasjon.

    US Navy ble imidlertid satt p saken, da amerikanerne var langt mer ivrige etter f bukt med ubtproblemet. Miner ble produsert og sivile skip bygd om til mineleggere, og i juni 1918 gikk man i gang med gigantprosjektet, med sttte fra Royal Navy.

    Navn:		North_Sea_Mine_Barrage_map_1918.png
Visninger:	670
Strrelse:	234,4 KB

    Kartet viser minefeltet som gr helt fra Orknyene til norskekysten. Minefeltet er 370 km fra vest til st, og mellom 24 og 56 km bredt. Mer effektive miner var utviklet siden prosjektet ble unnfanget, og man legger totalt rundt 70 000 miner frem til krigen slutter.

    Navn:		Moored_contact_mine_Mk6.jpg
Visninger:	645
Strrelse:	44,1 KB

    Minene som benyttes er Mk.6 kontaktminer, som er fortyd til bunnen med et anker, og som holdes under overflaten av en wire. Hver mine inneholder 140 kg TNT og har fem tennmekanismer. Fire av disse er utstikkerne ('horn') med en glassampulle som delegges om et skip kommer borti, mens den femte er en kobbertrd med en liten flottr som vil holde den et stykke over minen, og utlse tennmekanismen hvis den slepes langs en skipskjl.


    Men feltet er ikke lagt ferdig enn, og tyskerne har fortsatt ambisjoner om stoppe konvoiene over havet. En av midlene er nye typer store ubter - ubtkryssere. Under ser vi en skisse av Type U 139. Med et deplasement p rundt 2000 tonn og en besetning p over 60 (hvorav 20 er prisemannskap for ta seg av erobrede skip) er de store. De har en rekkevidde p 17 000 nautiske mil, eller 31 000 km. Bevpningen bestr av 24 torpedoer og to 15 cm kanoner p dekk. Lederskipet U-139 fikk senket fem skip fr krigen sluttet, og var deretter i fransk tjeneste frem til 1935.





    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat..._The_last_year
    https://en.wikipedia.org/wiki/North_Sea_Mine_Barrage
    https://en.wikipedia.org/wiki/German..._139_submarine
    Sist endret av Rittmester; 03-08-18 kl 09:35 Begrunnelse: Typo
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  19. #539
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Rasjonering i Norge

    Vi har sett hvordan man i Norge har jobbet iherdig for bevare nytraliteten, samtidig som man har mttet gi flere og flere innrmmelser til Storbritannia og de andre allierte. Norge har da ogs i etterkant blitt kalt "den nytrale allierte". Vi har ogs sett at en delegasjon ledet av Fridtjof Nansen har dratt til USA for fremforhandle leveranser av korn, kull og olje til Norge. I april 1918 undertegnet Nansen en avtale som skaffet landet store leveranser av korn, mais, sukker, kaffe, olje, kobber, jernmalm, kjtt, mot at Norges leveranser til sentralmaktene ble begrenset, og Norge skaffet de allierte rvarer som nitrater, aluminium, sink, svovelkis, trelast og papir. Likevel er landet ogs rammet av den generelle mangelen p mat og andre varer som spesielt ubtkrigen har frt til.

    I 1916 ble det opprettet et provianteringsdepartement og i 1917 et industriforsyningsdepartement som begge skulle srge for at de mest ndvendige forsyningene kom til dem som trengte dem mest. En av metodene man benyttet var rasjonering:

    Navn:		Brdkort.JPG
Visninger:	631
Strrelse:	64,3 KB

    N var ikke matmangel s prekr at det ble direkte nd i landet, s for mange var rasjoneringen mer sjenerende enn plagsom. Forbudet mot omsetning av vin og brennevin, som gjaldt fra 1916, skapte vel s mye oppstyr. Rasjoneringen til forbrukere gjelder en god del matvarer, som mel, brd, sukker, fisk, kjtt og flesk, samt andre varer, for eksempel sko, klr, petroleum og brensel. Ogs industrien mtte tle rasjonering, blant annet mtte utbygging av noen kraftverk utsettes fordi man ikke fikk tak i nok kobber.

    Ogs restaurantene mtte begrense seg:

    Navn:		Flesk.JPG
Visninger:	629
Strrelse:	77,0 KB

    Brennevinsforbudet kommer til vedvare til 1927, og blir et heftig politisk stridstema. Generelt medfrer krigen en streng offentlig styring av omsetningen av mange varer, og en styrking av statsmakten.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  20. #540
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Slaget om Amiens

    Ved Vestfronten har den tyske vroffensiven om sider ebbet ut, etter omfattende kamphandlinger langs nrmere halvparten av fronten. Ludendorff hadde satset alt p ett kort - de allierte mtte bringes i kne fr de amerikanske styrkene gjorde seg gjeldende i store antall, og overtallet ble for stort. Til tross for at offensiven lyktes i den mest omfattende fremrykningen p Vestfronten siden 1914, var det ikke nok - og de tyske styrkene er n utmattet, og spredt tynt ut. P alliert side anser verstkommanderende Foch tiden n moden for en alliert offensiv.

    Offensiven, som senere blir kjent som 100-dagers offensiven, innledes 8. august, ved Amiens. Det er britenes fjerde arm (inklusive kanadiske og australske korps) under Rawlinson som har foresltt et angrep her. Dette har Foch godtatt, under forutsetning av at den franske frste arm, sr for britene, ogs deltar. Dette motsetter britene seg, da britene har sett for seg et angrep basert p omfattende bruk av stridsvogner og minimal forbekjempning, for oppn overraskelse. Den franske armen har f stridsvogner, og vil dermed mtte basere seg p mer omfattende forbekjempning. Til slutt blir man enige om at franskmennene skal delta, men frst starte sitt angrep 45 minutter etter det britiske.

    I motsetning til tidligere offensiver er det ingen lengre artilleriforbekjempning - britene har samlet 2 000 skyts, men disse avventer ildpning fr rett fr angrepet skal starte, for oppn overraskelse. Artilleriet skal deretter legge ildvals foran de angripende styrkene. Artilleriplanen flger dermed tilsvarende prinsipper som de tyske fr vroffensiven. Britene har imidlertid ogs samlet 580 stridsvogner til angrepet, og er en av de frste store offensivene som baserer seg p store, konsentrerte antall stridsvogner.

    Britenes fremrykning starter kl 04.20 om morgenen, i tett tke. Samtidig starter den franske forbekjempningen, og 45 minutter senere er ogs franskmennene p fremmarsj. Angrepet kommer fullstendig overraskende p tyskerne, som ikke pner ild fr 5 minutter etter at den britiske fremrykningen har startet. De allierte tar raskt sine frste ml, og lykkes ogs i trenge inn i tyskernes bakre omrder. Innen dagen er over har de allierte rykket frem i snitt 11 km, og revet et 24 km bredt hull i de tyske frontlinjene. Til sammen 16 000 tyske fanger er tatt, og totale tyske tap er opp mot 30 000. Den tyske moralen har n synket til sitt hittil laveste niv, som leder Ludendorff til betegne 8. august 1918 som "der Schwarzer Tag des Deutschen Heeres".



    Beidh a l leo

  21. #541
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    12. august 1918

    Ved Amiens forsker tyskerne komme seg etter pningen av offensiven 8. august. I lys av at deres siste kort ble spilt ut under vroffensiven, har imidlertid erkjennelsen av at krigen ikke lenger kan vinnes n seget inn hos de aller fleste. Dagen etter offensiven konstaterer Ludendorff at Tyskland ikke lenger kan vinne krigen - men at de for all del m unng tape. 11. august tilbyr han sin oppsigelse til keiser Wilhelm - som nekter ta den i mot, men som ogs konstaterer at krigen m avsluttes p et eller annet vis.

    Ved fronten har imidlertid tysk motstand begynt hardne allerede fra dagen etter offensiven startet, etter at det frste sjokket har lagt seg. Det begynner butte imot for de allierte styrkene, og videre fremrykning er ikke lenger enkel oppn. Infanteriet er i ferd med lpe fra artilleriet, som - som alltid ved Vestfronten - har alvorlige problemer med holde flge. Av 500 stridsvogner er de allierte n nede i kun 6 operative, etter kun ett dgns kamper. Tyske befestninger som er forbigtt stanser alliert fremrykning gjennom ild fra flankene. Opphopning langs veiene hindrer forsterkninger i ta seg frem effektivt. Klok av tidligere skade stanser Haig angrepene 12. august, til tross for oppfordringer fra Foch om fortsette. I stedet for fortsette dytte i angrep etter angrep, som de har gjort s mange ganger fr, nsker Haig i stedet forberede et nytt angrep et annet sted. Byngs tredje arm har ftt i oppdrag forberede et angrep mellom Scarpe og Ancre.

    Beidh a l leo

  22. #542
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    First United States Army

    10.august ble First Army opprettet som en del av AEF (American Expeditionary Forces) i Frankrike. Det er sjefen for AEF, general John J Pershing, som n har bestemt at det er tilstrekkelig med trente soldater og avdelinger til at amerikanerne kan ta et selvstendig ansvar p slagmarken. Pershing blir ogs den frste sjefen til First Army. Armeen bestr av syv store divisjoner og alt i alt rundt 500 000 soldater. Den frste ordren fra Pershing blir at armen, minus fire divisjoner, skal forflyttes i retning St Mihiel. I dag gir marskalk Foch ordre om at ogs de franske avdelingene som er i dette omrdet skal underlegges amerikansk kommando.

    Navn:		187px-US_Army_1st_Army_SSI_Prior_to_1950.png
Visninger:	535
Strrelse:	7,1 KB

    Merket til First United States Army, som riktig nok ikke blir approbert fr i november.

    Organiseringen av armen startet 4.juli, da oberst Hugh A Drum, som ogs blir den frste stabssjefen, fikk oppdraget. Ogs andre kjente offiserer kommer til tjenestegjre i armen, vi finner for eksempel oberst George C Marshall jr som G-3 fra oktober av.


    https://history.army.mil/html/books/...H_Pub_23-1.pdf
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  23. #543
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Det andre slaget ved Somme

    21. august 1918 overtar Byngs tredje arm stafettpinnen etter at fjerde arms angrep ved Amiens er avsluttet. Slagmarken er kjent; britene angriper stover mot de gamle slagmarkene fra slaget ved Somme i 1916. Som en konsekvens av tyskernes vroffensiv starter de n enda lengre bak enn de gjorde for to r siden. Det innledende angrepet, senere kjent som slaget om Albert, skal rykke frem til jernbanen mellom Albert og Arras - det vil si omtrent p hyde med utgangsstillingene for britene fra sommeren 1916. S skal britene to dager senere fortsette angrepet i neste fase mot Bapaume - som ogs var mlet for offensiven i 1916. Deretter skal angrepet fortsette videre stover, mot hyereliggende lende st for Bapaume.

    Det innledende angrepet 21. august lykkes med ta sine ml. Britene bruker deretter 22. august p konsolidere, og forberede angrepet mot Bapaume som skal innledes pflgende dag.



    [img]
    Beidh a l leo

  24. #544
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    24. august 1918

    Ved Somme forbereder britene n steg 2 i Bapaume-offensiven. Etter ha sikret linjen mellom Albert og Arras, har fokus siden 22. august vrt p konsolidering og forberedelser til erobringen av Bapaume. Dette angrepet iverksettes natt til 24. august. Britene fler seg trygge p at Bapaume kun er tynt bemannet og svakt forsvart, og har tildelt oppdraget til n new zealandsk infanteribrigade (2nd), stttet av to artilleribrigader og 13 Mark IV-stridsvogner pluss et kompani Whippet-stridsvogner. Brigaden skal rykke gjennom nabo-brigaden (1st), som skal rydde vei i steg 1 av operasjonen, nr denne har ndd Grevilles.



    Motstanden viser seg imidlertid vre tffere enn forventet, og fremrykningen til 1st Brigade forsinkes av tung MG-ild fra de tyske forsvarerne - som ogs forrsaker tap blant stridsvognene. 2nd Brigade bestemmer seg for gripe inn for sttte 1st, fr disse har tatt sine ml, og srger for at mlene ryddes. Dette frer imidlertid til at 2nd Brigade setter seg i en utsatt posisjon, med enheter som n tar ild fra tre kanter. Tyske forsterkninger begynner ogs ankomme, og motangrep begynner presse new zealanderne tilbake.

    Angrepet mot Bapaume kommer seg deretter i gang tidlig om morgenen 25. august, hvor planen er at 1st og 2nd Brigade skal omg Bapaume p hver sin side (hhv sr og nord), for omringe byen og erobre den uten gatekamper. 1st Brigade stanses imidlertid av tung tysk MG-ild fra Bapaume, og tvinges til grave seg ned og konsolidere for dagen. 2nd Brigade i nord lykkes bedre med ta sine ml, men mister et betydelig antall stridsvogner som blir sltt ut av tyskerne. 2nd Brigade pfres ogs betydelige tap i lpet av fremrykningen - 500 soldater - og er ikke lenger i stand til fortsette. New Zealanderne m dermed gjre et nytt forsk p omringe Bapaume.



    Beidh a l leo

  25. #545
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Adolf Hitler

    Vi har hrt om Adolf Hitler noen ganger tidligere p denne trden, blant annet 2.desember 1914 da han vant Jernkorset av 2.klasse for ha berget en annen soldat under ild, og senere da han hadde blitt sret av en granatsplint og skrev til sjefen sin fra lasarettet og ba om f komme tilbake til fronten. Han er fortsatt visekorporal og ordonnans ved hovedkvarteret til 16.Bayerske reserveregiment, "Regiment List". Regimentet har stadig vrt i kamp, og mistet n dag 60 drepte og 211 srede. Denne dagen gjorde Hitler seg uunnvrlig som ordonnans, og ble tildelt Jernkorset av 1.klasse 4.august. Det var ikke vanlig at menige soldater fikk denne utmerkelsen. Hitler ser vi til hyre p bildet under.

    Navn:		Gutmann.PNG
Visninger:	500
Strrelse:	184,3 KB

    Mannen som innstilte ham ser vi til venstre p dette bildet. Det er fenrik Hugo Gutmann, som er Hitlers sjef, og som selv har ftt tildelt Jernkorset av bde 1. og 2.klasse.

    Etter krigen er han lytnant i reserven, og blir i 1933 tilkjent krigspensjon. I 1935 mister han statsborgerskapet sitt. Gutmann er nemlig jde. Han fortsetter f krigspensjon, muligens p grunn av direkte inngripen fra Hitler. I 1938 blir han arrestert av Gestapo, men sluppet fri av SS-folk som kjenner historien. I 1939 drar han og familien til Belgia, og i 1940 til USA, hvor han dr i 1962.

    Hitler selv er stolt av dette Jernkorset og kommer til bre det i hele sin tid som Fhrer.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  26. #546
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    26. august 1918

    Ved Bapaume avlses New Zealandernes 2nd Infantry Brigade av The New Zealand Rifle Brigade. Sistnavnte overtar dermed ansvaret for angrepet nord for Bapaume, mens 1st Infantry Brigade skal fortsette fremrykningen i sr. Mlet er linke opp p st-siden av Bapaume, slik at byen dermed er omringet. Fremrykningen i sr gr imidlertid trtt - naboavdelingene som skal sikre flankene sliter med komme seg videre, og 1st Infantry Brigade blir ogs stanset av tysk ildgivning fra Bapaume. Etterhvert m New Zealanderne trekke tilbake til utgangsstillingene.

    I nord lykkes NZRB i ta sine frste ml, men stanses der. Brigaden har blitt bombardert av tysk artilleri allerede siden fr angrepet starter, og har ogs blitt utsatt for intens MG-ild. Tungt befestede landsbyer umuliggjr videre fremrykning, og New Zealanderne konsoliderer i stedet stillingene. Samlet fremrykning: 910 meter.

    Etter dagens operasjoner er Bapaume delvis forbigtt i nord, men ikke i sr. Fortsatte forsk 27. august gir ikke resultater, tyskerne fortsetter holde ut. New Zealanderne begynner innse at et direkte angrep mot Bapaume kan vre uunngelig, og forbereder et slikt angrep til den 29. august.
    Beidh a l leo

  27. #547
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Utover 28. august og 29. august registrerer britene at responsen fra Bapaume avtar, og innen morgenen 29. august har all ild derfra stilnet. Tyskerne har trukket seg ut ila natten, og New Zealandske patriuljer kan i lpet av dagen bevege seg inn i byen. NZ Rifle Brigade rykker frem, og etablerer en ny frontlinje 1,4 km st for Bapaume.


    Bapaume



    Tyskerne har tatt opp nye stillinger langs Bancourt-hydedraget, som ligger st for Bapaume (se kart over). Dette er n neste ml for New Zealanderne, som rykker videre frem 30. august. De skal frst ta Bancourt ved foten av hydedraget, deretter selve hydedraget.
    Bancourt tas innen 1 1/2 time, men hydedraget viser seg by p strre utfordringer. De frste forskene kommer et stykke av grde, men m trekke seg tilbake p grunn av ild fra flankene. 31. august innleder tyskerne et motangrep, stttet av 4 tysk-bygde stridsvogner av typen A7V. Motangrepet tar noe terreng, men dette reverseres senere.



    1. september gjres nye forsk mot hydedraget, og New Zealanderne i midten tar seg n opp til hydedraget. Tyskerne holder imidlertid fremdeles deler av hydedraget i flankene. 2. september avlses de to NZ brigadene av 2nd Infantry Brigade, som tar ytterligere terreng 2. september. Tyskerne er n presset tilbake til Hindenburg-linja (Canal du Nord), og fokus for de allierte blir n bryte denne. Samtidig har australske styrker tatt Peronne, mens det kanadiske korpset har presset tyskerne tilbake ved Arras, i det andre slaget ved Scarpe.
    Beidh a l leo

  28. #548
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Slaget ved Saint-Mihiel

    I dag innledes slaget ved Saint-Mihiel, som er viktig fordi det er den frste strre amerikansk-ledete operasjonen under krigen.

    Navn:		AEF_Maps2.jpg
Visninger:	429
Strrelse:	63,5 KB

    Som tidligere nevnt har AEF n organisert First US Army, med general John J Pershing selv som sjef. Mlet er rette ut frontlinjen ved angripe bulen i fronten ved Saint-Mihiel, som vi ser p kartet under. Jernbaneknutepunktet Metz, helt i nordst, er ogs viktig for den videre offensiven.

    En svrt viktig bidragsyter p alliert side er de nesten 1500 flyene som deltar, hvorav 40% under amerikansk kontroll. Flere av flyenhetene er fordelt ned til divisjonsniv for kunne gi nrsttte.

    En annen viktig faktor er de allierte stridsvognene - 275 franske og 144 amerikanske, de siste organisert i to bataljoner under oberstlytnant George S Patton.



    Hovedangrepet skjer i st, med I Corps, som har fire divisjoner fremme og en i reserve. Vest for dem angriper IV Corps med tre divisjoner fremme og en i reserve. Et sekundrt angrep i nordvest utfres av V Corps, med en fransk og en amerikansk divisjon i front og en i reserve. Til slutt har vi det franske II Corps med to infanteridivisjoner og en kavaleridivisjon som utfrer et sttteangrep i sydvest.

    Totalt er det 550 000 amerikanske og 110 000 franske soldater som deltar i angrepet.

    Navn:		Map_of_battle_St._Mihiel.JPG
Visninger:	424
Strrelse:	36,7 KB

    Tidspunktet for angrepet passer drlig for den tyske sjefen, general Erich von Ludendorff, som nettopp har beordret en tilbaketrekning for rette ut fronten p sin side. Med en brigade og tte undertallige divisjoner i front og to i reserve var tyskerne allerede godt i undertall, og p grunn av tilbaketrekningen mister de ogs det meste av artilleristtten sin.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  29. #549
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Slaget ved Saint-Mihiel

    Sitat Opprinnelig skrevet av George S Patton jr., war diary
    DATE: September 13, 1918

    ORGANIZATION: 344th Battalion FROM: Nonsard

    HOUR: 3:00 p.m. TO: Vigneulles HOUR: 12:00 m.n.

    ORGANIZATION: 345th Battalion FROM: Beney

    TO: Bois de Beney 358.1-243.0

    AVAILABLE FOR ALL DUTY: 46 Officers and 643 Men

    WEATHER: Rain a.m. Clear p.m. ROADS: Poor

    HEALTH: Good CAMP: Fair LOSSES: [1 or 0 digit unclear] Officers wounded; 3 men wounded

    NARRATIVE OF OPERATIONS:

    Due to bad road conditions, no supplies arrived during the night. By draining all the tanks, the 344th Battalion was able to supply seven of their tanks which moved forward to VIGNEULLES and thence to HATTON CHATTEL.50 Supplies arrived at 3:00 p.m. and the remaining tanks moved forward to VIGNEULLES.

    At 5:00 a.m. 345th Battalion with 15 tanks reported to Brigadier General McArthur and were instructed by him to lay in readiness at BOIS DE BENEY and await orders. Per V.O.C.O.51 the battalion moved from BOIS DE BENEY to BOIS DE THIAUCOURT at 8:00 p.m. At 11:55 p.m. orders were received from Lieutenant Colonel Patton to go to assistance of infantry against enemy counterattack. The tanks were made ready but the attack did not take place.
    rsaken til at Patton og stridsvognene hans ikke fr s mye gjre denne dagen er at offensiven dagen fr gikk mye bedre enn planlagt. Allerede tidlig i dag mter en av divisjonene fra vest en av de som angrep fra sydst, og i lpet av dagen er alle hovedmlene for offensiven ndd.

    Og ja, den brigadegeneral McArthur som Patton rapporterer til er den senere s kjente Douglas McArthur, som n er sjef for 84th Infantry Brigade, og som i lpet av det innevrende slaget gjr seg fortjent til sin femte Silver Star Citation. Bde McArthur, Patton og flere andre amerikanske offiserer blir kjent for lede fra fronten og ha en offensiv holdning som frer til gode resultater.

    Navn:		640px-World_War_I_photographs_-_NARA_-_285372.jpg
Visninger:	409
Strrelse:	70,0 KB

    Bildet viser seierrike amerikanske ingenirsoldater p vei tilbake fra slaget ved St-Mihiel.

    Slaget fortsetter offisielt to dager til, men det er n stort sett snakk om opprenskningsoperasjoner. Imidlertid skaper den raske fremrykningen problemer for logistikken, og man kommer ikke denne gangen helt frem til Metz.

    De tyske tapene er p 22 500, hvorav 2000 dde, 5500 srede og 15 000 krigsfanger. De allierte mister 4500 dde og 2500 srede.

    AEF har n bevist at man kan planlegge og lede store operasjoner, og denne raske seieren har enorm effekt p moralen bde hos amerikanerne og de andre allierte.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  30. #550
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Ved Vestfronten har de allierte over de siste ukene opprettholdt presset mot tyskerne.

    Ved Bapaume har New Zealand Divison gjenopptatt sin fremrykning 9. september, og stanger n mot de ytre forsvarsverkene i Hindenburg-linja. De lykkes i erobre et hydedrag som inngr i disse (Trescault) 12. september. Deretter trekkes NZD ut for to ukers restituering. Lengre sr har ogs den franske hren rykket frem og nrmer seg Hindenburg-linja med frste arm ved St. Quentin etter slaget ved Savy-Dallon 10. september, og tiende arm ved Laon etter slaget ved Vauxallion 14. september.
    Etter at britenes tredje arm under Byng har oppndd en viss suksess etter slaget ved Havrincourt 12. september, bestemmer Haig seg for slippe ogs fjerde arm under Rawlinson ls, som resulterer i slaget ved pehy 18. september. Her oppnr de australske divisjonene i angrepets senter suksess, mens begge flankene sliter med nedkjempe den tyske motstanden. Dette leder imidlertid ogs til dramatikk hos de australske styrkene, da en australsk bataljon nekter utfre ordre nr den beordres til komme britiske naboavdelinger til unnsetning - det frste mytteriet australske styrker s langt har opplevd.

    Selv om offensivene, i datidens kontekst, i og for seg ikke er av det strste omfanget og heller ikke utgjr noen form for avgjrende gjennombrudd, begynner de allierte n merke at tyskerne er betydelig mer slitne og mindre motstandsdyktige enn fr. Dette oppildner de allierte, som haster etter f iverksatt videre offensiver mot selve Hindenburg-linja i lpet av september.

    Beidh a l leo

  31. #551
    Kommandrsersjant

    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    8.470
    Pondusfaktor
    66

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    I gr, 26. september, sender den amerikanske generaladvokaten, brigader Samuel T. ANSELL et memorandum til tyskerne, hvor han svarer p en protest mot bruken av haglegevrer som ble sendt den 19. september.

    Amerikanerene hadde hatt med seg M1897 pumpehagler, "Trench guns", som de hadde god erfaring med fra nrstrid i Mexico og Filippinene. Hagla var et uvanlig vpen til militr bruk i Europa, og tyskerne hevdet at den var et ulovlig vpen og truet med henrette alle amerikanske soldater som ble tatt til fange med haglegevr eller hagleammunisjon.

    generaladvokatens svar var utvetydig:

    “The Government of the United States notes the threat of the German Government to execute every prisoner of war found to have in his possession shotguns or shotgun ammunition. Inasmuch as the weapon is lawful and may be rightfully used, its use will not be abandoned by the American Army."

    “If the German Government should carry out its threat in a single instance, it will be the right and duty of the United States to make such reprisals as will best protect the American forces, and notice is hereby given of the intention of the United States to make such reprisals.”
    Den tyske protesten frte imidlertid sannsynligvis til at amerikanerne innfrte et forbud mot formidle og publisere bilder av M1897-haglegevret i bruk. Det finnes s si ingen bevarte bilder av vpenet ved fronten. Dels var det for nekte den tyske propagandamaskinen bruke dem, kanskje var det ogs for dempe britisk og fransk press for sette amerikanerne under direkte alliert kommando - dersom amerikanerne framstod som barbariske og udisiplinerte (et haglegevr er visst et tegn p det..) ville det gi vann p mlla til de som nsket seg det.

    Av og til handler det ikke bare om hva du gjr er lovlig eller ikke, men ogs om hvordan det ser ut. Og noen vpen ser ut til f klistret til seg en aura av noe skummelt og flt, uavhengig av hvor objektivt sett de er "inhumane" eller ikke.

    https://www.americanrifleman.org/art...h-trench-guns/
    "They must have the people to whom research and rigorous thought are the breath of life, and they must accordingly have tolerance for the queer bird and the eccentric with a unique talent."

  32. #552
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Meuse-Argonne

    26. september 1918 iverksetter de allierte sin storoffensiv mot Hindenburg-linja. Planen er rette en rekke angrep mot tyskerne langs ulike deler av fronten, for sette dem under et totalt press som de vil bukke under for.

    Det frste slaget innledes av amerikanerne, stttet av franskmennene, i den skalte Meuse-Argonne-offensiven. Med 1,2 millioner deltagende soldater er dette den strste operasjonen hittil i amerikansk militrhistorie, og den frste "store" operasjonen for AEF.

    Utgangspunktet for operasjonen er like vest for de gamle slagmarkene ved Verdun, og mlet for amerikanerne er Sedan (nord for kartet under), et viktig knutepunkt for den tyske jernbanetrafikken som forsyner styrkene i Frankrike og Flandern.



    Angrepet innledes kl 05.30 om morgenen, etter et meget omfattende artilleribombardement, og gir blandede resultater. En del av de innledende mlene for dag 1 tas ihht plan, mens tyskerne andre steder yter for mye motstand til at amerikanerne klarer rykke frem. Dag 2, 27. september, er det imidlertid stillstand over hele linja - ingen deler av amerikanernes Frste Arm lykkes nevneverdig med videre fremrykning. 29. september ankommer tyske forsterkninger i form av 6 divisjoner. To av disse innleder et motangrep som presser den amerikanske 35th Division tilbake et betydelig stykke. Amerikanerne lykkes etterhvert med nd og neppe stanse motangrepet, blant annet ved hjelp av divisjonens batteri D, ledet av Harry Truman. 35th Division er imidlertid n s maltraktert at den m trekkes ut av striden.



    29. september innledes imidlertid ogs neste del av planen: Britenes Fjerde Arm, stttet av Tredje Arm, angriper Hindenburglinja langs St. Quentin-kanalen sr for Cambrai. Opprinnelig er tanken at det australske korpset under John Monash skal utgjre spydspissen i angrepet. Dette er imidlertid Monash mindre begeistret for, ettersom australierne har vrt konstant i strid over flere mneder, og man n har begynt se disiplinre utfordringer i korpset. Rawlinson tilbyr derfor Monash amerikanernes II Corps med to divisjoner (hver amerikansk divisjon er dobbelt s stor som en britisk/fransk/tysk). For kompensere for amerikanernes manglende erfaring tilbys amerikanerne 217 australske offiserer og underoffiserer som liaison. Oppfatningen n er uansett at tyskerne er s utslitt og demoraliserte at offensiven ikke br by p de helt store utfordringene.

    Angrepet skal skje ved Vendhuile, hvor St. Quentin-kanalen gr under bakken. Dette er er det eneste stedet hvor stridsvogner kan krysse kanalen. Amerikanerne blir planlagt brukt til selve innbruddet i Hindenburg-linja i den nordre delen av "tunnelen", mens to australske divisjoner skal flge p og utnytte gjennombruddet. To britiske korps skal sttte angrepet.



    Planen for hovedangrepet forutsetter at de allierte besitter den ytre linja i Hindenburg-linja. Denne forutsetningen er til stede i sndre delen av sektoren, men ikke i nordre. Dermed m operasjonen innledes 27. september, hvor den amerikanske 27th Division skal ta den ytre linja i deres sektor. De amerikanske angrepet lykkes imidlertid ikke. Som en flge av dette ber Monash om f utsette hovedangrepet - men dette avsls, fordi Fochs plan forutsetter press p tyskerne p dette frontstrekket. Angrepet m dermed g som planlagt 29. september, men uten besittelse av ytterlinja.

    Dette viser seg skape betydelige problemer for artilleriet, bde fordi man ikke har tid til gjre de endringene i artilleriplanen som vil vre ndvendig, og fordi man ikke kan vre 100 % sikre p hvor egne fremste er.

    Nr angrepet starter 29. september, setter britene igjen nye rekorder for omfanget av artilleribombardement; ca 1 600 skyts avfyrer over 1 million granater over et meget kort tidsrom. Den amerikanske 27th Division mter betydelig tysk motstand, og tar omfattende tap. Ingen av mlene i denne delen av sektoren oppns. Dette skaper betydelige problemer for de australske divisjoner, som ikke kan trekke gjennom erobrede posisjoner som opprinnelig planlagt, men som i stedet m sloss seg frem fra start. Dette blir ikke bedre av at de uerfarne amerikanerne ikke er vant med de kaotiske tilstander som typisk vil oppst som flge av de tyske doktrinene om etablere "motstandsreir" som angriperne kan rykke forbi. Dette skaper betydelige vansker for amerikanerne, og nr australierne overtar striden stter de p store grupper av lederlse og desorienterte amerikanere.

    Monash er ikke videre imponert, og skriver om amerikanerne:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Genlt. John Monash
    ...in this battle they demonstrated their inexperience in war, and their ignorance of some of the elementary methods of fighting employed on the French front. For these shortcomings they paid a heavy price. Their sacrifices, however, contributed quite definitely to the partial success of the day's operations...
    The Americans appear to be in a state of hopeless confusion and will not, I fear, be able to function as a corps, so I am contemplating replacing them...I fear their casualties have been heavy, but it is their own fault.
    Lengre sr angriper det britiske IX Corps ved Riqueval, hvor St. Quentin-kanalen utgjr en betydelig hindring. Her lykkes imidlertid britene i krysse kanalen, blant annet ved hjelp av en rekke spesialkonstruerte flter, og ta mlene som er fastsatt for operasjonen. Britene har dermed lykkes med komme seg over kanalen - men for ta Hindenburg-linja, m britene i tillegg ta landsbyen Beaurevoir og de omkringliggende hydedragene.



    Samtidig har britene ogs rykket frem ved Ypres, og tatt betydelige mengder terreng vest for Passchendaele.
    Sist endret av Bestefar; 30-09-18 kl 18:04
    Beidh a l leo

  33. #553
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Ved vestfronten er fokus n rettet mot de tre deloffensivene som pgr som ledd i Fochs plan om presse tyskerne over flere frontavsnitt samtidig.

    Mellom Meuse og Argonne er den amerikanske frste arm i ferd med rullere ut sine fire fremste divisjoner (91st, 79th, 37th og 35th), og erstatte dem med 32nd, 3rd og 1st Divisions som skal overta for den andre fasen som skal starte innen de neste dagene.

    Ved St. Quentin gjr britiske og australske styrker forsk p ta den skalte Beurevoir-linja, som utgjr den tredje forsvarslinjen i Hindenburg-systemet. De har allerede gjort et lite innhogg under angrepet 29. september. Oppflgningsangrepet lykkes i utvide dette noe, men lykkes ikke i ta hydedragene man hadde hpet ta. Man har imidlertid skapt et 17 km bredt innhogg i Hindenburg-linjen.

    Ved Ypres har britene og belgierne fortsatt sin fremrykning. De allierte besitter n det hyereliggende lendet rundt Ypres, og belgierne har fortsatt sin fremrykning opp den vestre bredden av Lys. 2. oktober ankommer imidlertid tyske forsterkninger, som stopper den videre allierte offensiven.

    Mens dette pgr er det frenetisk aktivitet hos den tyske overkommandoen. 29. september har overkommandoen i den tyske hren informert keiseren om at den militre situasjonen er hpls. Ludendorff opplyser at han ikke kan garantere for at fronten vil holde de neste to timene, og forlanger at en foresprsel om umiddelbar vpenhvile blir formidlet til de allierte. Han anbefaler ogs keiseren akseptere de skalte 14 punktene, prinsipper for fredssamtaler oppskissert av den amerikanske presidenten Woodrow Wilson i en tale til den amerikanske kongressen i januar.

    Den 3. oktober utnevnes prins Maximillian av Baden som Kansler av Tyskland, og fr i oppdrag fremforhandle en vpenhvile med de allierte. Den 5. oktober sender den tyske regjeringen en melding til president Wilson, og signaliserer at Tyskland er klare for forhandle om fred p grunnlag av hans 14 punkter.

    Beidh a l leo

  34. #554
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    Ved Verdun, mellom Meuse og Argonne, har den amerikanske frste arm n utrullert sine fremste divisjoner, og offensiven gjenopptas 4. oktober. Amerikanerne lykkes stedvis med fremrykning opp mot 2,5 kilometer, som pner et hull i den tyske frontlinja. Det skaper imidlertid ogs betydelig forvirring i de amerikanske linjene, ettersom enkelte avdelinger ender opp med bli isolert. Dette skjer blant annet med n bataljon i 77th Division, som har vrt i kamp i Argonne-skogen siden 2. oktober. Bataljonen har rykket raskt frem, i den tro at den ledet an i en generell fremrykning. Realiteten er at tyskerne har holdt p begge sider, og bataljonen blir raskt omringet. Over den neste uka kjemper bataljonen en bitter kamp for overleve. Bataljonen tar store tap allerede de frste dagene, og blir i tillegg utsatt for egen artilleribeskytning den 4. oktober, etter at ildkoordinater sendt ut med brevdue - det eneste fungerende sambandet - viser seg vre unyaktige. Dette lykkes man til slutt med stoppe ved hjelp av brevduen Cher Ami, som blir hardt sret i forsket, og som dekoreres med Croix de la Guerre for innsatsen. Til slutt, den 8. oktober, lykkes vrige deler av den amerikanske styrken bryte omringelsen. Fremdeles er imidlertid kampene mellom Meuse og Argonne harde, og tyskerne holder fremdeles linja.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Lost_B..._(World_War_I)


    Tysk dug-out i Argonne-skogen

    Ved St. Quentin har britiske og australske soldater gjennom harde kamper lykkes i ta seg inn i Beaurevoir 2. oktober, men ikke de bakenforliggende hydedragene. Fortsatte angrep utover de neste dagene frer imidlertid til at man ogs klarer f kontroll over ytterligere befestede landsbyer, samt hyedragene bak Beaurevoir - som innebrer at gjennombruddet i Hindenburg-linja p dette punktet er et faktum. 5. oktober 1918 trekkes det hardt prvede australske korpset ut fra den siste operasjonen de skal komme til delta i i lpet av krigen.

    Samtidig innleder britene en ny offensiv noe lengre nord, ved de gamle slagmarkene ved Cambrai. Dette angrepet involverer britenes frste, tredje og fjerde armer, inklusive det kanadiske korpset. De tyske linjene er svrt tynt bemannet og drlig utstyrt med artilleri, som flge av presset de utsettes for langs alle andre frontavsnitt. Det allierte angrepet lykkes dermed raskt med presse tyskerne tilbake, og innen 10. oktober har kanadierne inntatt Cambrai - som da er forlatt av tyskerne. Deretter hardner imidlertid motstanden, og fremrykningen bremses. Til tross for dette er erobringen av Cambrai en betydelig morale-boost for de allierte - som n yner muligheter for f avsluttet krigen i 1918 (offensiven har s langt hatt som ml berede grunnen for en avgjrende offensiv i 1919).


    Vestfronten hsten 1918, med de tre "hovedoperasjonsomrdene" markert. Fra nord til syd: Ypres, Cambrai (St. Quentin like syd for dette), Meuse-Argonne.
    Beidh a l leo

  35. #555
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.939
    Pondusfaktor
    115

    Hitler og gassangrepet

    P denne tiden tjenestegjr fortsatt gefreiter Adolf Hitler som ordonnans ved Kgl. Bayerisches Reserve-Infanterie-Regiment 16, som inngr i 6.Bayerske reservedivisjon. Divisjonen inngr i X.Reservekorps, som igjen er en del av 4.Arm i Kronprinz Rupprechts armgruppe. Denne har ansvaret for teigen helt i nord, som vi kan se p kartet i forrige post.

    13.oktober blir avdelingen utsatt for et britisk gassangrep, og flere blir skadd. n av disse er angivelig Hitler. Han og kameratene blir midlertidig blinde av gassen, og Hitler selv skal ha mistet stemmen. Etter initiell behandling blir han evakuert til et sykehus i Pommern, hvor han blir til krigen er slutt. Gassangrepet er noe som vil prege ham senere, og som han snakker om.

    N har det imidlertid i ettertid blitt stilt sprsmlstegn ved om faktisk Hitler selv ble utsatt for gass. Selv sa han at han var utsatt for sennepsgass, at det ble vondere og vondere inntil han ble blind etter ha levert sin siste melding som ordonnans. S ble han gradvis friskere, inntil han fikk et tilbakefall nr han hrte om vpenhvilen. Den britiske historikeren Thomas Weber hevdet imidlertid i 2011 at Hitler hadde "hysterisk blindhet", en psykisk reaksjon. Dette ble underbygget av at han ikke fikk noe varige skader av ynene. Edmund Forster, legen som behandlet ham, sa til ham at en vanlig mann ville blitt permanent blind, mens bare en ekstraordinr mann, en som var forutbestemt for hyere ml, ville klare kurere seg selv. Han tente s en fyrstikk foran ynene til Hitler, og synet hans vendte tilbake i lpet av f dager.

    Dette var en nrmest religis opplevelse for Hitler, som n s p seg selv som Tysklands Jesus Kristus, som skulle gjre Tyskland stort igjen.

    Navn:		da6767a63877c0b7b7a9501b55b0a84a.jpg
Visninger:	186
Strrelse:	276,1 KB



    https://www.timesofisrael.com/did-hi...f-gas-warfare/
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  36. #556
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.282
    Pondusfaktor
    67

    10. - 20. oktober 1918

    Ved Vestfronten har kampene fortsatt langs de tre aksene de allierte fokuserer sin innsats.

    Amerikanerne jobber seg sakte gjennom Argonne-skogene, mens franskmennene rykker frem p deres venstre flanke.

    Lengre vest har kampene ved St. Quentin blitt avlst av offensiven ved Cambrai, som igjen bremses etter at de allierte erobret Cambrai uten motstand 8. oktober. Tyskerne har begynt trekke seg tilbake, og britenes fjerde arm forsker forflge. Tyskerne tar 11. oktober opp ny stilling st for elven Selle ved Le Cateau, et stykke srst for Cambrai. Rawlinson iverksetter et nattangrep over elva tidlig om morgenen den 17. oktober, etter 6 dager med forberedelser og artilleribeskytning av tyskerne. I frste omgang er planen at infanteriet skal ta seg over elva p rekke over smale planker, artilleriet skal fraktes over senere nr man har ftt bygget pontonger.

    Til tross for uventet sterk motstand fra tyskerne - som n er p randen av utmattelse - lykkes fjerde arm i ta seg over elva. Kampene er harde, men innen natten er tyskerne presset ut av Le Cateau. Tyskerne trekker seg tilbake til nye stillinger, med den britiske fjerde arm og franske frste arm i forflgelsesmodus bak. Neste ml er Sambra-Oise-kanalen.

    Ogs britenes frste og tredje arm holder press p tyskerne lengre nord, og iverksetter et overraskelsesangrep tidlig om morgenen den 20. oktober som lykkes med ta hydedragene st for Selle. Britene reorganiserer deretter i to dager for f frem tungt artilleri. Deretter gjennomfrer britene et nytt angrep med alle tre armer den 23. oktober, som gr gjennom 24. oktober. Tyskerne er n gtt over til kontrollert tilbaketrekning, og prver ikke lengre holde linjene.



    Samtidig har armgruppe Flandern, som bestr av 12 belgiske, 10 britiske og 6 franske divisjoner og str under kommando av kong Albert, fortsatt fremrykningen i nord, ved Ypres. Fokuset n er presse tyskerne lengst mulig bakover fr vinterregnet kommer og vanskeliggjr videre fremrykning. Hstregn har allerede forhindret videre fremrykning siden starten av oktober, men 14. oktober er armgruppen i gang igjen, og angriper tyskerne ved Courtrai, st for Ypres. De allierte lykkes i lpet av frste dag presse tyskerne ut av det hyereliggende lendet ved Menin, hvor kampene hadde vrt s harde hsten 1917. Fremrykningen fortsetter, og innen 17. oktober har de allierte erobret Ostend, Lille, og Douai (hvor Richthofen hadde hatt sin base). Innen 19. oktober er Brgge og Zeebrugge erobret, og den nederlandske grensa ns den 20. Da er ogs Courtrai erobret, og Roubaix og Tourcoing faller dagen etter. Innen 22. oktober har armgruppen ndd elven Scheldt.


    Kartet viser den britiske og franske fremrykningen, belgierne har teigen nord for dette. Se forrige kart for en mer fullstendig fremstilling av de sentrale byene.
    Beidh a l leo

  37. #557
    Oversersjant
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    2.239
    Pondusfaktor
    27

    La Dame Blanche - det strste og beste efterretningsnettverket under 1. verdenskrig

    Hevnmotivet har alltid vrt en viktig faktor i spionasje. Men ofte er de personlige flelsene s sterke at det m g drlig. Men noen ganger s gr det riktig bra, som da den belgiske ingeniren Walthre Dew grunnla efterretningsnettverket La Dame Blanche (den hvite damen) som et direkte resultat av at tyskerne nettopp hadde henrettet hans fetter som selv ledet et efterretningsnettverk. Dew tok over fetterens nettverk og bygget det ut til et formidabelt nettverk p rundt 1000 offisielle, og hundrevis av uoffisielle agenter som mot slutten av krigen stod for innsamlingen av rundt 70% av alle allierte militre efterretninger. (P verdensbasis, ikke bare p vestfronten).



    Walthre Dew

    “Den hvite dame” henspiller p et spkelse som varslet slutten p Hohenzollern-dynastiet (inneforsttt Tyskland).



    Nettverket fokuserte hovedsakelig p observasjon av jernbanenettet. Langs hele jernbanenettet var det observatrer som noterte all trafikk alle veier, hele dgnet og det var ikke et eneste tysk tog som klarte komme seg usett i gjennom. I tillegg s var det observatrer langs alle hovedveier og flyplasser og p et feltsykehus jobbet det nonner som ogs rapporterte det de fikk hre av de tyske pasientene.



    Det var et ganske stort omrde som ble overvket.

    Disse observatrene var i stand til gi uvurderlige opplysninger om tyske troppeforflytninger. Utstyret de hadde med seg gjorde det ogs lett identifisere de enkelte avdelingene.

    Eks. En infanteribataljon hadde 25 vogner for soldatene, 8 vogner for hestene, 1 passasjervogn for offiserene (soldatene fikk klare seg med lastevogner) og 10 pne vogner for kjrety.

    Et artilleribatteri bestod av 6 vogner for soldatene, 25 vogner for hestene, 1 passasjervogn for offiserene og 4 pne vogner for kanonene.

    Ved observere regimentsmerker o l. kunne observatrene innimellom ogs rapportere nyaktig hvilken avdeling som hadde passert.

    Dew organiserte nettverket p en langt sikrere mte enn sin fetter. La Dame Blanche fikk en militr struktur med 3 bataljoner som hadde ansvar for hvert sitt distrikt. Hvert distrikt hadde 3 kompanier som hadde ansvar for hvert sitt geografiske omrde. (Her kan vi se en klar parallell med HV-strukturen med avsnitt og omrder). En fjerde tropp hadde ansvaret med samle inn rapportene fra de andre. Kommunikasjon foregikk hovedsakelig via “dde postkasser”. En agent plasserer materialet p et avtalt sted. Plasserer en merke ikke s langt unna postkassen som varsler om at postkassen er “full”. En annen agent henter posten og plasserer et merke et annet sted som forteller at postkassen er tom.

    En egen efterretningstab gikk s i gjennom de innsamlede observasjonene og kodet dem fr de ble sendt til grensen til Nederland. Her ble de smuglet over grensen – ofte av profesjonelle smuglere. Men andre kurerer kunne vre en jordmor som hadde festet rapportene p innsiden av korsettet sitt eller en pen sjokoladeselger som dro over grensen for selge sjokolade. Hun hadde som vane flrte med de tyske grensevaktene og gi dem litt av sjokoladen. Rapportene l i en sjokoladeeske med falsk bunn.

    Men kanskje den mest geniale smuglermetoden var sende rapportene med vaskedamene som hadde ansvaret for vaske uniformene til grensevaktene. Rapportene ble skrevet med usynlig skrift p grpapiret uniformene var pakket inn i og nederlandske renholdsarbeidere som ogs jobbet for britisk efterretning hentet papiret sammen med annet sppel.
    There is nothing that can't be solved by the proper use of high explosives.

  38. #558
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Det 3. slaget om Monte Grappa

    24.10.1918

    Ettersom situasjonen p vestfronten har vrt kontinuerlig den siste tiden og den italienske overkommandoen har observert at den tyske hren trekker seg sakte bakover til sine opprinnelige stillinger i 1917 s anser Supremo Comando at tiden er inne for teste om situasjonen er den samme for sterrike-Ungarn. verstkommanderende for den italienske hren Armando Diaz har til hensikt angripe styrkene til sterrike-Ungarn og se om det er muligheter for gjenerobre tapt terreng fra i fjor. Tanken gr ut p reversere planen til sterrikerne som forskte med bruk av en rekke finter for s angripe over Piave elven n i sommer. I dag er det ett r siden Caporetto offensiven som nesten kjrte Italia i grftekanten og det er en smule ironi i luften ettersom i dag blir dagen man velger angripe de sterriske stillingene.

    Med ni av italias beste infanteri divisjoner og 2100 skyts og bombekastere i sttte s angriper italienerne klokken 03:00, samme tidspunkt som det tyske gassangrepet for nyaktig ett r siden, de sterriske stillingene oppe i Grappa fjellene. sterrike-Ungarn har ogs ni av sine beste divisjoner oppe p fjellet s oddsene er ganske jevnt fordelt mellom de to landene. Ettersom det er sent p ret s er det tett tke og generelt fuktig klima oppe p fjellene. Dette gjr at artilleri blir ganske s ubrukelig og kampene blger frem og tilbake i et uoversiktlig kaos. Armee Ober Kommando i Wien hadde ventet et italiensk angrep ettersom de selv var satt p defensiven i overskuelig fremtid og er sikre p at dette kommer fra Grappa fjellkjeden og videre nordover mot Longarone. sterrike har til hensikt forsterke styrkene oppe p fjellet med seks ytterligere divisjoner de neste dagene for mitigere den italienske offensiven.


    Det sterrike-Ungarn ikke er klar over er ambisjonen og planleggingen deretter for denne offensiven.


    Sist endret av Bestefar; 06-12-18 kl 10:15

  39. #559
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Sv: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

    I dag s utsteder Admiralen for den tyske keiserlige marinen, Vizeadmiral Franz von Hipper, den siste angrepsordren for flten sin og som skal starte forberedelsene. Etter Jutlandslaget s har den tyske overflate flten vrt hovedsaklig ankret opp i tyske havnebyer og etter ha observert at vestfronten ser ut til kollapse s har alts von Hipper ftt tillatelse til sette seil for siste gang og angripe den britiske blokaden. Man regner ikke med vinne tvert i mot, men toppledelsen vil heller tape med stil fremfor risikere aktivaene man til sjs hvis tyskerne taper krigen. Dette (selvmords)angrepet blir derfor kalt for 24. Oktober 1918 ordren som kommer til f katastrofale konsekvenser for Tyskland.




    Franz von Hipper

  40. #560
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.106
    Pondusfaktor
    25

    Det 3. slaget om Monte Grappa

    27.10.1918


    Kampene oppe p Grappa fjellet har rast med uforminsket styrke siden 24. oktober. Ettersom tken oppe i fjellene letter s blir de italienske styrkene hemmet av lite skjul og rettet ild opp de bratte fjelltoppene som sterrikerne forsvarer og resulterer i den ene bataljonen etter den andre blir fullstendig utslettet. Selv regimentet med Arditi eksisterer ikke lenger og flere brigader er nede p 30-50% styrke. sterrikerne har ftt forsterkningene og teller n 16 divisjoner mot italienernes ni svrt svekkede divisjoner. General Gaetano Giardino som har 4. Armata som har ftt Grappa dalen som ansvarsomrde ligger tynt an og tapene hoper seg opp.





    Til Giardino sin midlertidige lettelse s er det i dag de allierte iverksetter en stor offensiv over Piave elven. Det er Armando Diaz som har ledelsen, men har franske og britisk divisjoner samt amerikanske 332nd Regiment p slep. Totalt er det 31 divisjoner fordelt over tre armeer, 8. 10. og 3. arme leder angrepet mens 12. arme er i reserve. Den britiske 10th Army under Lord Cavan har siden 23. oktober sikret seg ya som er midt i Piave elven ved Papadopoli. Dette muliggjr et konsentrert angrep over det letteste stedet krysse langs elven. I lpet av natten s hadde ni angreps grupper med arditi svmt over elven og ligget i skjul til daggry s nr over 6000 artilleri skyts beskyter de sterrikske forsvarslinjene s er det en enkel jobb for arditi gruppene kunne skape tre innbruddsteder for hver arme som skulle krysse elven. Det er 10th Army som krysser elven frst og presser seg nordover og skaper en liten bul. De to andre armeene krysser elven ogs relativt raskt og begynner kjempe seg nordover samtidig som man fr etablert broer over elven. Den frste fasen som Diaz har sett for seg er f kommunikasjonslinjer over elven og bruke de fem motoriserte divisjonene som skal muliggjre en manver mot sterrikerne og presse fienden opp til Tagliamento elven i andre fase.


    Det sterrikske-ungarske forsvaret er formidabelt sterkere enn frst antatt. Etter et r med forberede seg p et motangrep s sliter de allierte med presse seg forbi de frste lagene med skyttergraver og bunkere. Til og med forsvarsverkene som italienerne og sterrikerne hadde etablert ved Isonzo og Caporetto har blitt fysisk flyttet ned til Piave elven og den sterrisk-ungarske feltmarskalken Boroević har gjort det han har vrt god p under hele krigen - utve forsvarsstrid. Derimot p ettermiddagen s starter sterriske elite avdelinger et plutselig motangrep oppe p Grappa fjellene og 4. Armata flykter fra striden. Monte Grappa er p sterrikske hender innen kvelden er omme og lederen for Heeresgruppe Tirol, Alexander Krobatin, beordrer sine sterriske fjellsoldater til rykke ned fra fjellet i retning Venezia og avskjre den allierte hren nr den er p sitt mest srbare. De allierte styrkene er i ferd med havne i en skikkelig knipe og det er lite reserver tilgjengelig som kan styres bort fra slaget og mitigere trusselen som farer avgrde ned fra Grappa fjellet.


    Derimot s vil det skje en rekke hendelser de neste dagene som kommer til snu det srlige krigsteateret fullstendig p hodet.

Side 14 av 15 FrsteFrste ... 412131415 SisteSiste
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv


Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

4 stk leser denne trden n (0 er registrert og 4 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •