Side 12 av 12 FørsteFørste ... 2101112
Viser resultatene 441 til 455 av 455
  1. #441
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.197
    Pondusfaktor
    80

    Ubåtkrigen

    I går senket den tyske ubåten U-35 det lille britiske lasteskipet Cambric, på vei fra Tunis til Middlesborough med jernmalm. I og for seg ikke noe bemerkelsesverdig, men sjefen på U-35 er kapteinløytnant Lothar von Arnauld de la Perière, en svært suksessrik ubåtskipper. Så dyktig, faktisk, at hans rekord står den dag i dag - totalt senket han 195 skip, hvorav to krigsskip, med en total tonnasje på ca 455 000 tonn.

    Navn:		arnauld_periere.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	7,5 KB

    Kapitänleutnant Lothar von Arnauld de la Perière. Han opptrådde svært korrekt - de fleste skipene ble senket av ubåtens dekkskanoner etter at besetningene hadde fått tid til å gå i livbåtene.


    Siden vi sist hørte om ubåtkrigen her, har konvoisystemet fått tid til å virke, og senket tonnasje kryper nedover og er godt under det nivået som måtte til for å sende Storbritannia ut av krigen. I oktober var totalen 458 000 tonn (altså nær det de la Perière med besetning senket), men dette kommer også til å bli det høyeste nivået i resten av krigen.



    Området for uinnskrenket ubåtkrig.



    https://en.wikipedia.org/wiki/U-boat...marine_warfare
    https://uboat.net/wwi/men/commanders/10.html
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter






  2. #442
    Menig
    Ble medlem
    Nov 2014
    Innlegg
    44
    Pondusfaktor
    0

    Lanchester og Osipovs kvadratiske lov

    Kilder:
    Litt om Lanchesters arbeid: http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a241534.pdf
    Oversettelse av Osipovs artikler: http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a225484.pdf
    https://en.wikipedia.org/wiki/Lanchester%27s_laws
    https://en.wikipedia.org/wiki/Frederick_W._Lanchester
    Egen translitterasjon av russisk. Oversettelse av russiske titler løst basert på de engelske oversettelsene.

    Legger ved .pdf-utgave av innlegget der den matematiske notasjonen er bedre.
    Skal også laste opp ei Excel-simulering, men må hente fra en annen PC. I morgen, hvis jeg husker det.

    Innledning
    Jeg vil presentere to herremenn og noe av deres bidrag til militærteori som dukket opp rett før og under første verdenskrig. Med noen enkle (men viktige) antakelser deduserte de seg fram til en sammenheng mellom styrkers størrelse og tapstall – og dermed også innsikt i hvordan det lønner seg å disponere styrkene sine. Hvorvidt dette har noe praktisk nytte i militæroperasjoner finnes det vel mange meninger om. I tillegg til å kort gjøre rede for det jeg her kaller den kvadratiske loven vil jeg komme med noen presiseringer om modellens gyldighet.

    Frederick William Lanchester (1868-1946) var en engelsk ingeniør og multigeni som jobbet med blant annet biler og fly. I 1914, litt før krigens utbrudd, publiserte han sine idéer om styrkers numeriske størrelse og tapstall i journalen Engineering. Disse var det som for ettertiden er kjent som Lanchesters kvadratlov (for moderne strid) og Lanchesters lineære lov (for gammeldags strid). Selv om disse altså originalt var ment å beskrive luft-til-luft-kamper, har de i ettertid blitt mest kjent som idéer om krigføring mer generelt. I 1916 kom de i bokform i Aircraft in Warfare: The Dawn of the Fourth Arm. Jeg har ikke funnet informasjon om hva han ellers drev med mens krigen raste. Under første verdenskrig ser det ut til at hans militærteoretiske arbeid fikk lite oppmerksomhet. I den andre verdenskrig ble Lanchesters modell gitt noe anerkjennelse av U.S. Army Air Corps, uten at det fikk store praktiske konsekvenser.

    M. Osipov er kun kjent gjennom fem artikler titulert Vlijanie Tsjislennosti Srazhajusjtsjikhasja Storon na Ikh Poteri (Sammenhengen mellom styrkers numeriske størrelse og deres tap) i den russiske tidsskriftet Voennyj Sbornik (Militærsamling) mellom juni og oktober 1915. Jeg vet ikke om hans artikler fikk noen innflytelse på de russiske styrkene under krigen, men fra den femte artikkelen svarer han på kritikk som dukket opp i aviser, så det var i det minste noen som la merke til ham. Fra artiklene kommer det tydelig fram at han er kjent med samtidig doktrine, militærhistorie og for tiden avansert matematikk. I tillegg skriver han elegant og med et stort ordforråd. Muligens var han en akademiker som var innrullert som offiser. Mer enn dette vet vi ikke – ikke engang hans yrke eller fulle navn har blitt spart for tidens tann. Osipov kom fram til den samme kvadratiske loven som Lanchester Det er uvisst hvorvidt Osipov visste om Lanchesters arbeid om samme tema publisert året før. Uansett er det noen nyvinninger i Osipovs arbeid, blant annet i bruken av matematikk, modeller som tar høyde for heterogene styrker og moral, og kanskje aller mest interessant: En sammenlikning av de teoretiske resultatene med data fra tidligere slag og en revidering av den kvadratiske loven basert på dette. Mulig at jeg skriver om dette i et nytt innlegg. Hvis noen vil ha svaret umiddelbart anbefaler jeg å lese oversettelsen av Osipov - som sagt skrev han elegant og viste stor innsikt i mange felt.

    Følgende måte å utlede loven dukker opp både hos Lanchester og Osipov. Min omskrivning likner nok mest på Osipovs tekst.

    Den kvadratiske loven
    La A(t) være antall soldater i styrke Anders og B(t) være antall soldater i styrke Bendik, begge som funksjoner av tid. A(0) og B(0) er størrelsen på de to styrkene når slaget starter. Videre kommer jeg bare til å skrive A og B – underforstått er da disse funksjoner av tid.
    Både Lanchester og Osipov baserte seg på følgende forutsetninger:

    1. Alle soldatene har mulighet til å ramme fienden.

    2. Hver styrke mister menn kontinuerlig.

    3. For hver tidsenhet mister man et antall mann proporsjonalt med størrelsen på den fiendlige styrken.

    Uttrykt med matematiske symboler blir dette to differensiallikninger:

    A'=-bB
    B'=-aA

    For de som ikke har gjort kalkulus på ei stund er A’ og B’ de deriverte av A og B, altså hvor mye de endrer seg per tidsenhet. Minustegnet betyr da at etter hvert som tida går blir styrkene mindre. Koeffisientene b og a er et mål på kvaliteten til hver enkelt soldat. Hvis b=0,1 betyr det at for hver tidsenhet så vil hver soldat i styrke Bendik gjennomsnittlig skyte 0,1 soldater i styrke Anders.

    Med middels vanskelig matematikk skal vi nå forsøke å få noe spennende ut av disse likningene. Skriver de deriverte med Leibniznotasjon (bare en kosmetisk endring, men gjør det lettere å se hva som skjer etterpå):

    A'=dA/dt=-bB
    B'=dB/dt=-aA

    Deler den første likninga på den andre:

    (dA/dt)/(dB/dt)=(-bB)/(-aA)

    Får ei separabel differensiallikning, ordner det som gjelder A på venstre side og det som gjelder B på høyre side:

    dA/dB=bB/aA

    aA*dB*dA/dB=bB/aA*aA*dB

    aAdA=bBdB

    Integrerer hver side av likninga:

    ∫aAdA=∫bBdB

    a∫AdA=b∫BdB

    (aA^2)/2+C_1=(bB^2)/2+C_2

    C_1 og C_2 er her konstantene vi får fra ubestemt integrasjon. Vi klarer ikke nå å tallfeste dem, men det som er viktig er at de er uavhengige av tida.

    Ganger med to og flytter litt på leddene:

    aA^2-bB^2=2C_1-2C_2

    Navngir en ny konstant, C=2C_1-2C_2:

    aA^2-bB^2=C

    Hva betyr dette? Vi har sagt at A og B er funksjoner av tid, så de vil kunne variere med tida. Det vi nå har vist er at hvis vi kvadrerer tallene, ganger med hver sin koeffisient a og b, og så trekker et av disse leddene fra det andre får vi et uttrykk som ikke skal variere med tid. La A_0 og B_0 være størrelsen på styrke Anders og styrke Bendik når slaget starter og A_1 og B_1 være størrelsen på styrkene etter slagets slutt. At uttrykket ovenfor skal være konstant medfører da at
    aA_0^2-bB_0^2=aA_1^2-bB_1^2
    Det er dette som er den kvadratiske loven framsatt av både Lanchester og Osipov. Osipov hadde en alternativ metode for å vise den, men siden matematikk er perfekt endte de opp med samme resultat.
    La oss nå anta at styrke B utslettes, altså at B_1=0. Da får vi:

    aA_0^2-bB_0^2=aA_1^2

    aA_1^2=aA_0^2-bB_0^2

    A_1^2=A_0^2-b/a B_0^2

    A_1=√(A_0^2-b/a B_0^2 )

    Hvis vi vet størrelsen på de to styrkene og den relative kvaliteten på dem på enkeltmannsnivå forteller denne siste formelen hvor mange mann som er igjen i styrke Anders etter at de har utslettet styrke Bendik. Kult? Kult.
    Vi må passe på at vi ikke tar kvadratrota av noe negativt. Imaginære tall kan vi tåle, men vi driver ikke med imaginære soldater! Eller er det det maskirovka handler om? Den siste formelen funker bare hvis A_0^2≥b/a B_0^2. Kan skrives om til aA_0^2≥bB_0^2.
    Et spesialtilfelle: A_0^2=b/a B_0^2. Formelen gir A_1=√0=0, altså begge styrkene utslettes. Hva om bB_0^2> aA_0^2? Da kan vi snu om på aA_0^2-bB_0^2=aA_1^2-bB_1^2 for å få

    bB_1^2=aA_0^2-bB_0^2-aA_1^2

    B_1^2=a/b A_0^2-B_0^2-a/b A_1^2

    B_1=√(a/b A_0^2-B_0^2-a/b A_1^2 )

    Denne rota er rell hvis bB^2> aA^2 og A_1=0, altså at styrke A utslettes.

    Foreløpig oppsummering: Hvis aA^2>bB^2 er det styrke Anders som vinner, hvis aA^2=bB^2 blir det uavgjort, og hvis aA^2
    La oss se på et konkret eksempel. Både Anders og Bendik har 2000 soldater. Soldatene er like flinke i enkeltmannsferdigheter, likt utrustet og forsynt og generelt av identisk kvalitet, så vi kan sette a/b=1. For enkelthetens skyld har jeg her ikke gitt noen fordel til forsvareren. Bendik deler styrken sin i to styrker på 1000. Anders engasjerer disse suksesivt med hele sin styrke. I det første slaget er det da samtlige 2000 av Anders sine menn mot 1000 av Bendik sine menn, og de 1000 utslettes. Har de påført like mange tap som de tok?

    A_1=√(A_0^2-b/a B_0^2 )

    A_1=√(2000^2-1*1000^2 )=√(4000000-1000000)=√3000000≈1732

    Anders har igjen 1732 menn, så han har altså mistet kun 268 etter å ha utslettet 1000 av fienden. I neste fase er da A_0=1732 og B_0=1000.

    A_1=√(1732^2-1*1000^2 )=√(2999824-1000000)=√1999824≈1414

    Med likeverdige styrker har Anders mistet 586 mann, mens Bendik har mistet alle sine 2000. Altså er det lurt å kjempe med styrkene sine samlet – ikke bare for å få gjennombrudd på et ønsket punkt, men også fordi man tar færre tap enn om man kjemper spredt!

    En annen konsekvens av den kvadratiske loven er at en styrke der soldatene er dobbelt så gode som motstanderen på enkeltmannsferdigheter fortsatt vil tape hvis motstanderen er dobbelt så tallrik. For å slå en dobbelt så stor styrke må man være fire ganger så god på enkeltmannsferdigheter.

    Modellens gyldighet
    Som enhver annen matematisk modell gjelder denne bare når veldig konkrete forutsetninger er tilnærmet oppfylt. Noen presiseringer og utdypinger, slik jeg skjønner sammenhengene her:

    1. Alle soldatene har mulighet til å ramme fienden. Man kan altså ikke bare telle antall geværer som tilhører de to styrkene. Det er de som beskyter fienden som bidrar til kampkraften aA^2.
    En styrke som bruker lende og mobilitet til å engasjere mindre deler av en større styrke kan altså fortsatt vinne, helt i henhold til loven. Lende, mobilitet, samhandling og mye annet er parametre som er vanskelig å ta med i koeffisientene a og b. Der er dermed en villedende forenkling om noen sier at koeffisientene angir styrkenes kvalitet som samlet enhet. Selv om jeg vet det ikke blir helt dekkende kaller jeg noen steder koeffisientene a og b soldatenes enkeltmannsferdigheter.
    Lanchester laget to lover, der forskjellen lå i denne forutsetningen. Den andre loven er ment å blant annet beskrive tida skytevåpen dominerer, og forutsetter at hver mann bare kan ramme en fiende som står rett foran seg. Da blir resultatet at kampkraft øker lineært med antall soldater.

    2. Hver styrke mister menn kontinuerlig. Store, plutselige tap passer ikke med denne modellen. Det finnes en diskret modell som heller kan brukes til slikt. Jeg har ikke sett nøye på den selv, men leser at den blant annet kan simulere båter som pælmer missiler på hverandre.
    Også med geværmenn er det i prinsippet diskrete tap, men om vi har et dugelig antall soldater og lar hver kule ha en ganske liten sjanse for å påføre tap kan vi tilnærme dette til kontinuerlige funksjoner. Jeg har laget en Excel-simulering som gjerne sendes til spesielt interesserte.

    3. For hver tidsenhet mister man et antall mann proporsjonalt med størrelsen på den fiendlige styrken. Hvis det er noen matematikere som leser dette vil dere kanskje stusse litt på formuleringen. Foreslå gjerne forbedringer.
    Ellers vil jeg påpeke at i denne forutsetningen ligger det at alle mann i en styrke skyter like effektivt – altså bruker like lang tid på å påføre et tap. Det er dermed ikke nødvendigvis effektivt å be 45. bataljon i naboteigen skyte blåplast i fiendens generelle retning fordi man vil øke antallet soldater som inngår i kampkraften aA^2.
    For å forenkle er det her ikke tatt med forsterkninger og retrett. Osipov skrev litt om dette.
    En annen ting som mangler er en modellering av logistikk – slik differensiallikningene er satt opp er det ingen av partene som går tom for ammunisjon.

    Selv for en som forstår modellen fullt ut og alltid har med seg feltkalkulatoren mener jeg ikke at den kvadratiske loven skal gi nøyaktige resultater eller alltid være styrende. Men jeg håper at disse presiseringene gjør det tydeligere hvordan modellen faktisk fungerer.
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder

  3. #443
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2014
    Innlegg
    1.987
    Pondusfaktor
    20

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Dette var interessant. Modellen er garantert ikke kompleks nok til å brukes i real-life men jeg liker dette med ferdigheter vs antall.

    Kanskje er den god nok til spill og den slags?

    FFI har garantert mer komplekse modeller i sine simuleringer.

    Rent matematisk burde du kanskje hatt noen dempe og akselerasjonsledd samt en faktor som beskriver evnen til å projisere egenskapene mot FI, eller virkningsgrad om du vil.
    Artillery is the God of War

  4. #444
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.026
    Pondusfaktor
    14

    Caporetto - Slaget om Tagliamento

    02.11.1917


    Tilbaketrekningen til italienerne begynner å gi avkastning. Fremgangen til 14. Armee har sakket ned et par hakk og den tysk-østerrikske styrken starter å ta tap av de mange trefningene som utspiller seg over elven. Ledelsen for den søndre fronten er helt i ekstase. Offensiven har for alle praktiske formål gått alt for fort for de østerrikske generalene som nå vil stanse offensiven for å beslutte hva man skal gjøre videre. For tyskerne er det naturlig at man presser videre ettersom momentet er sikret og den italienske hæren er for svak til å motstå mer press enn dette. Sjefen for den italienske hæren - Cadorna vet at man har stabilisert fronten, enn så lenge. Selve elven Tagliamento er ikke særlig bred og så snart tyskerne får fraktet artilleri ned til Tagliamento så er det for tyskerne å bare skyte vekk forsvarerne. Nordre flanken til italienerne er også utsatt og det er her en østerriksk styrke samles for å rykke sørover på flanken til italienerne. En ny tilbaketrekning planlegges og skal iverksettes i morgen. Man skal sette opp en ny forsvarslinje langs Piave elven som er noen km nord for Venezia og gir mye mer muligheter for å stagge den uovervinnelige 14. armee.


    14. Armee og Otto Von Below sitt primære mål - å sette opp en forsvarslinje langs Tagliamento elven er herved oppnådd. Gitt de mulighetene som nå presenterer seg så er dette noe AOK sammen med tyskerne har besluttet å utnytte.

    Nytt mål er byen Venezia.




    Tyske stormtropper.





  5. #445
    Moderator
    Ble medlem
    May 2014
    Innlegg
    1.074
    Pondusfaktor
    21

    Sv: FØRSTE VERDENSKRIG 100 ÅR ETTER

    Ordonnans

    Fra Store Norske leksikon så står det:
    Ordonnans, (fra fransk ordonnance; beslektet med ordinere, egentlig 'befaling, forordning')
    Militærperson som har til oppgave å overbringe ordrer eller å utføre visse tjenesteforretninger. Ved overbringelse av viktigere direktiver, ordrer m.m. benyttes ordonnansoffiser, som har den nødvendige forutsetning for å kunne forklare bakgrunnen for ordren og besvare spørsmål samt bringe tilbake til sin sjef orientering om situasjonen ved den underlagte enhet han har besøkt.
    Å overbringe ordrer og befalinger med budbringer har lange tradisjoner mange hundre år tilbake. F.eks med budstikke/hærpil som beskrevet i historietråden for Hærens Samband.

    Navn:		1914-Rudge-Sussex-Battalion-05.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	210,1 KB

    Under 1 verdenskrig så var ordonnansene enten til fots, på hest eller med sykkel/motorsykkel selv om siste var de mest brukte. De var en av flere verktøy man hadde for å overbringe rapporter på fremgangen for en fremrykning tilbake til hovedkvarteret, rekvirere forsterkninger eller anmode om beskytning av mål med artilleri eller å viderebringe ordrer, føringer og varslinger. Spesielt der hvor feltlinjer ble ødelagt av artilleri ble man avhengig av ordonnanser for å få samband mellom hovedkvarter og styrker ved fronten frem til radioene kom sent i krigen.

    Navn:		tumblr_oq4k7s3O0b1tvmyhbo1_1280.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	124,7 KB

    Utfordringene med ordonnanser var at meldingene de hadde med seg ofte kom for sent siden situasjonen gjerne hadde forandret seg innen de var fremme. Det kunne ta flere timer å komme seg frem til mottakeren. Dårlige veier, unøyaktige kart eller manglende kart og kjøring i mørke gjorde at timene gikk fort.

    Navn:		4688590212_5ec9ce16d4_z.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	34,6 KB

    Å være ordonnans var en farefull oppgave, hvis man kan på noen måte skille dette ut fra alt annet under 1 verdenskrig da tapstallene ved fronten var voldsomme. De var utsatt for artilleri, beskytning fra fly, bakhold, vaiere/feltlinje over veien for ikke å snakke om de trafikale forhold som ofte var gjørmete og dårlige veier/stier som lett forårsaket ulykker for de som ikke klarte å mestre disse forholdene. De brukte heller ikke lys i mørket i frykt for å bli oppdaget. Videre så er inn og utpassering en stor utfordring og skvetne portvakter kunne fort skyte på en ordonnans som brått kom på dem eller som ikke gjennomførte link-up prosedyren rett.

    Navn:		BtiXOsNIEAA1NYL.jpg_large.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	165,1 KB

    Stort sett så var de ulykkene som motorordonnansen var utsatt for enten punktering eller velt. De hadde med seg reparasjonssett med ekstra ventiler, tennplugger, deler til dynamoen, stempelring, verktøy og deler til kjeden.

    Navn:		Motorsykkelordonnans-v01-1917-Hesdin-St-Pol-Road-Christmas-Day-900x740.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	116,2 KB

    Meldingene ble laget i 3 eksemplarer. 1 som var igjen som kvittering hos avdelingen som utstedte meldingen. 1 som ordonnansen overbragte og 1 som ble kvittert og tatt med tilbake. Hvis ordonnansen ikke returnerte med kvittering innen en viss tid så ble en ny sendt ut med samme meldingen. Ofte så kunne mer enn en ordonnans ble sendt med samme meldingen til samme mottaker.

    Navn:		tumblr_nw3rb9QALz1tw5cx9o1_1280.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	184,0 KB

    Ordonnanser som ble tatt til fange var forventet å makulere meldingen sin ved å spise denne. Meldingene ble skrevet på tørkepapir slik at de skulle være lettere å spise og ødelegge. De memorerte meldingene sine også slik at de kunne overbringes hvis de klarte å rømme eller unngå å bli tatt til fange. Ordonnanser som ble tatt til fange kunne ofte blir utsatt for stygge avhørsteknikker for å avsløre sine budskap.

    Navn:		tumblr_nwy60agWTi1reg6u1o1_1280.jpg
Visninger:	0
Størrelse:	289,0 KB

    Motorordonnansene var utstyrt med en rifle i etui på sykkelen eller i slynge over ryggen. Dette var tungvindt og satte seg lett fast i både sykkelen og ting etter veien. Dette førte til at pistoler ble utlevert noe som rytterene levde fint med siden de sjeldent ble brukt våpen.


    Eksempler på merker som ble brukt til motorordonnans:
    F.N. motor cycles – Belgia og Russland
    Enfield - Belgia
    Triumphs– Storbritannia, Frankrike
    Douglas - Italia
    P&M – Storbritannia
    B.S.A – Frankrike
    Indian - USA
    Harley-Davidson – USA

    Det finnes sikkert flere merker og de merkene som står her ble sikkert brukt av flere nasjoner men dette var de jeg klarte å grave opp med litt søk på nettet.
    Svolten og tyst, samband fyst

  6. #446
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.197
    Pondusfaktor
    80

    AEF

    I dag tar US Army sine første tap i kamp under krigen, da enheter fra 16th Infantry Regiment blir utsatt for et tysk raid på natten, nær Bathlémont. Regimentet er en del av 1st Division, "Big Red One", som vi har hørt om før, men nå er det bare mindre amerikanske avdelinger som er sendt til fronten. Dette er riktig nok ikke de første kamphandlinger amerikanske hæravdelinger deltar i - for to uker skjøt amerikansk artilleri sine første granater mot tyske stillinger - men de amerikanske soldatene er fortsatt under opplæring.

    Siden de første soldatene i American Expeditionary Force ankom Frankrike i juni, har de stort sett vært i trening under erfarne britiske og franske instruktører, og en del av treningen for de mest erfarne soldatene er en tur til fronten. Man bygger opp en stor leir nær Verdun, og det kommer i løpet av 1917 å være fire amerikanske divisjoner som blir opplært der. Inntil videre forutsettes det at de amerikanske avdelingene skal slåss under britisk eller fransk kommando.



    Mye av det tunge materiellet de amerikanske avdelingene benytter, får de fra Frankrike og Storbritannia. På bildet ser vi soldater fra Battery F, US 55th Artillery med et fransk 155 mm tungt feltartilleriskyts (Canon de 155 Grande Puissance Filloux (GPF) mle.1917). (Bildet er tatt i 1918)




    16th Infantry Regiment har for øvrig en lang og ærerik historie. De ble opprettet under den amerikanske borgerkrigen, og deltok der, i den spansk-amerikanske krigen og under Pancho Villa-ekspedisjonen, som vi også har hørt om før her. De kommer til å utmerke seg også senere under første verdenskrig, og i neste krig deltar de i Operation Torch (invasjonen av Nord-Afrika i 1942), kampene i Algerie og Tunisia, invasjonen av Sicilia og D-dagen, da de ble møtt med svært kraftig motstand på Omaha Beach. Også senere ble de utsatt for tøffe påkjenninger i Hürtgen-skogen, ved Bastogne og inn i Tyskland. Bataljoner fra regimentet deltok også med utmerkelse i Vietnam, begge Gulfkrigene, i Bosnia og i Afghanistan. Én bataljon som er affiliert med regimentet er fortsatt aktiv.




    https://en.wikipedia.org/wiki/16th_I...s)#World_War_I
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  7. #447
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    10.079
    Pondusfaktor
    53

    5. november (23. oktober) 1917

    5. november 1917 (23. oktober etter juliansk kalender) samles bolsjevikene for å drøfte et spørsmål som har ulmet i rekkene helt siden februar, og særlig siden Kornilov-affæren: Skal bolsjevikene gjøre opprør mot det nåværende regimet?

    Lenin, som til nå har skjult seg i Finland, har returnert særskilt for dette møtet. Resultatet av avstemningen er helt i tråd med hans ønsker: Med 10 stemmer mot 2 stemmer sentralkomitéen for en resolusjon som fastslår at et væpnet opprør er uunngåelig, og at tiden nå er moden. Etter vedtaket oppretter Petrograd-Sovjeten et nytt organ, den Militære Revolusjonære komiteen. På papiret skal komitéen organisere forsvaret av Petrograd i tilfellet tysk angrep. Den reelle agendaen er imidlertid å mobilisere styrkene i Petrograd til å gripe til våpen mot Kerensky-regjeringen.
    Beidh a lá leo

  8. #448
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    10.079
    Pondusfaktor
    53

    6. november 1917

    Etter en pause på en uke er det klart for det tredje og etter planen siste steget i det andre slaget om Passchendaele. Britene har denne gangen vært heldige med været: mellom 3. og 5. november er det opphold, som bidrar til at de logistiske forberedelsene før angrepet kan gå som planlagt. Forsyninger blir ført frem, og avdelinger blir rullert ut før det endelige angrepet. Hele det britiske XVIII. Corps er avløst av II. Corps – som vil ha som sin eneste oppgave å støtte kanadierne med sitt korpsartilleri – mens de kanadiske 3. og 4. divisjonene er avløst av de kanadiske 1. og 2. divisjonene. Utrulleringen er avsluttet innen morgenen 5. november, og om kvelden begynner styrkene som skal delta i angrepet å bevege seg frem mot utgangsstillingene.


    Plankart for kanadiernes 6. brigade i 2. divisjon, som skal angripe landsbyen Passchendaele

    Angrepet begynner kl 0600, 6. november 1917, under klar himmel, og går bra for kanadierne nesten overalt. I nordre deler av Passchendaele er det enkelte befestninger som yter motstand mot kanadierne, men dette er ikke nok til å hindre at Passchendaele er på kanadiske hender innen kl 0900. I nord møter 1. divisjon på sterkere motstand, men innen avdelingen lykkes likevel i å nå målene for angrepene.

    Kanadierne har dermed endelig lyktes med å nå målet for operasjonen, Passchendaele. Operasjonen har gått hardt ut over landsbyen, som bildene under viser. Det første bildet er tatt av Passchendaele med den karakteristiske svingen i sentrum, før angrepet startet. Det siste bildet er tatt etter operasjonen, og viser omfanget av ødeleggelsene.



    Med det er imidlertid fremdeles ikke operasjonen over. Det gjenstår fremdeles å erobre noe lende rundt Passchendaele, særlig et nærliggende høydedrag kjent som høyde 52, og et veikryss 1 km nord for Passchendaele, på veien mot Westrozebeke. Dette lendet vil tillate innsyn mot tyske stillinger lenger nordøst. Helst bør Westrozebeke også erobres. Et videre angrep mot disse områdene planlegges derfor iverksatt 10. november 1917.
    Beidh a lá leo

  9. #449
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    10.079
    Pondusfaktor
    53

    7. november 1917

    5. - 7. november 1917 avholder de allierte styrkene en konferanse ved Rapallo i Italia, i kjølvannet av tyskernes gjennombrudd ved Caporetto. Det viktigste utfallet av konferansen er at de allierte styrkene på vestfronten blir enige om å etablere et eget forum, kalt Supreme War Council, som skal ha som sin primære funksjon å samordne innsatsen mellom de enkelte maktene. Krigsrådet skal etableres i Versailles, og skal bestå av statsoverhodene, samt en permanent militær representant fra hver aktør. Italienerne stiller med Cadorna, britene med Wilson, og franskmennene stiller med Maxime Weygand. Etterhvert blir imidlertid Ferdinand Foch, det opprinnelige førstevalget, satt inn i stedet for Weygand.

    Møtene i SWC er innledningsvis kaotiske, ikke minst på grunn av den dype mistroen mellom den britiske politiske og militære ledelse. SWC blir etterhvert enige om å etablere en felles alliert reserve, og blir også enige om at denne skal ledes av Foch, med Wilson som NK. Fra teori til praksis er det imidlertid et godt stykke, og noen alliert reserve kommer ikke til å bli etablert på denne siden av årsskiftet.
    Beidh a lá leo

  10. #450
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    10.079
    Pondusfaktor
    53

    7. - 8. november (25. - 26. oktober) 1917

    7. november 1917 (25. oktober etter juliansk kalender). Etter kort planlegging har den militære komitéen identifisert hvilke steder som må tas under kontroll. Den røde garde går nå til aksjon – og erobrer raskt myndighetsbygg, samt kommunikasjonsknutepunkt (som i realiteten allerede er kontrollert av bolsjevikene, gjennom arbeiderne som jobber der), mot liten til ingen motstand. Hærstyrkene i Petrograd slutter seg til opprøret, og Kerensky må fortvilet konstatere at det er få til ingen ressurser til rådighet for å stanse det pågående opprøret. Kerensky forlater Petrograd, samtidig som Lenin utsteder en proklamasjon til alle borgerne i Russland, hvor han erklærer at Kerenskys provisoriske regjering har blitt kastet av den Militære Revolusjonære komitéen. Proklamasjonen spres gjennom Russland via telegram.

    Etter å ha sikret seg de sentrale målene som var identifisert i Petrograd, vendes oppmerksomheten mot selve setet til den provisoriske regjeringen: Vinterpalasset. Palasset er forsvart av 3 000 soldater, riktignok i temmelig dårlig stand. Bolsjevikene nøler i det lengste før angrepet starter fordi de frykter konsekvensene angrepet kan medføre. En betydelig gruppe soldater forlater imidlertid palasset kl 18.15, etterfulgt av ytterligere en gruppe kl 20.00. Kabinettet, som med unntak av Kerensky fremdeles befinner seg i palasset, drøfter fremdeles hvordan situasjonen skal håndteres når bolsjevikene kort tid etter utsteder et ultimatum, med krav om overgivelse. Kabinettets kommunikasjon med omverdenen kuttes, og palasset isoleres. Flere og flere opprørere omringer palasset.


    Vinterpalasset, oktober 1917

    Kl. 21.45 tar situasjonen en mer dramatisk vending når krysseren Aurora avfyrer et løsskudd fra havna. Aurora er, sammen med en liten flåtestyrke bestående av fem jagere som har akkurat ankommet Petrograd, besatt med pro-bolsjevistiske gaster som støtter opprøret. Opprørere begynner så å infiltrere palasset, og innen kl. 02.00 den 26. oktober er bolsjevikene inne i palasset. Situasjonen deeskalerer deretter raskt – etter sporadisk skuddveksling overgir kabinettet seg, og bolsjevikene har kontroll.


    En litt mer dramatisk fremstilling

    Når Sovjeten samles til sin andre kongress, med 670 delegater, kan Lenin dermed presentere forsamlingen for et fait accompli: Revolusjonen er allerede et faktum. John Reed, en amerikansk reporter til stede i kongressen, beskrev situasjonen slik:

    Sitat Opprinnelig skrevet av John Reed
    A thundering wave of cheers announced the entrance of the presidium [the elected leaders of the Congress], with Lenin, the great Lenin, among them. A short, stocky figure, with a big head set down on his shoulders, bald and with bulging little eyes, a snobbish nose, wide, generous mouth, and heavy chin; clean-shaven now, but already beginning to bristle with the well-known beard of his past and future…Now Lenin, gripping the edge of the reading stand, letting his little winking eyes travel over the crowd as he stood there waiting, apparently oblivious to the long-rolling ovation, which lasted several minutes. When it finished, he said simply, “We shall now proceed to construct the Socialist order.” Again that overwhelming human roar.

    Lenin, her med Trotsky ved siden av podiet

    Situasjonen er riktignok ikke helt uten kontroverser, flere fraksjoner (herunder Menshevikene) mener at opprøret er et ulovlig kupp, og forlater kongressen. Resterende deler vedtar imidlertid at makten nå ligger hos Sovjeten, og stadfester med det revolusjonen. Kongressen velger deretter Sovnarkom, rådet av folkets kommisarer, med Lenin som sjef – dette blir grunnlaget for den nye regjeringen. Samtidig vedtas to dekreter, ett som nasjonaliserer all jord i landet, og ett som krever at Russland umiddelbart trekker seg ut av krigen. Trotsky oppsummerer senere hva kongressen har besluttet slik: Avslutte krigen, gi landet til folket, etablere et sosialistisk diktatur. Sistnevnte betegnes gjerne som proletariatets diktatur, en interimperiode hvor landet skal styres av Sovjet-kongressen, Eksekutiv-komiteen (som navnet tilsier, kongressens utøvende arm) og Sovnarkom (Folkets kommisar-råd, som har fått delegert sin myndighet fra Eksekutiv-komiteen), frem til samfunnet har oppnådd sann kommunisme.



    Revolusjonen kommer over de neste dagene til å spre seg raskt over landet, og innen 31. oktober kommer bolsjevikene til å ha kontroll over Moskva. En ny utfordring venter imidlertid på horisonten: Den planlagte folkeavstemningen 25. november, hvor folket skal velge en ny konstituerende forsamling som skal bestemme hvordan Russland skal organiseres etter tsar-perioden. Ideen om å måtte arbeide gjennom en slik forsamling samsvarer dårlig med ideene om proletariatets diktatur.
    Beidh a lá leo

  11. #451
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    10.079
    Pondusfaktor
    53

    10. november 1917

    10. november 1917 iverksetter britene det siste angrepet i det andre slaget om Passchendaele. Målet er å erobre et veikryss ca 1 km nord for Passchendaele, på veien mot Westroezebeke, samt høyde 52 som ligger ca 450 meter bak veikrysset, og som utgjør det høyeste punktet på de nordre deler av Passchendaele-høydedraget.

    Angrepet åpner bra, og man lykkes i å ta veikrysset. Så støter man på problemer når tyske motangrep forårsaker store tap i de britiske avdelingene som støtter kanadierne i flanken. Angrepet stanses før høyde 52 er tatt, og operasjonen må med det avblåses før hele høydedraget er tatt.

    Med det er slaget om Passchendaele, og det tredje slaget ved Ypres, over. Britene har ikke lenger kapasitet til å fortsette offensiven, særlig ikke etter at generalene ved Vestfronten nå må se stadig flere avdelinger sendt avgårde til den italienske fronten for å demme opp for det tyske gjennombruddet ved Caporetto.



    Målt fra de innledende rundene ved Messines har britene brukt fem måneder på å komme dit de er nå, det vil si i besittelse av så å si hele høydedraget rundt Ypres. Fremgangen fra den gang, som er en god illustrasjon på britene «bite and hold»-taktikk, kan spores på dette kartet:


    Trykk på denne linken for større kart

    Erobringen av høydedraget har vært et sårt ønske hos Haig siden de tapte kontrollen over dette våren 1915, ettersom tyskernes kontroll over dette i de siste årene har ført til jevnlige tap for britene i de lavereliggende skyttergravene, gjerne betegnet som «wastage». Ambisjonen for operasjonen var imidlertid ikke begrenset til dette, håpet var å bryte gjennom linjene og erobre store deler av Belgia, eliminere de tyske ubåtbasene, og true hele den nordre flanken til tyskerne. Målene for operasjonen illustreres av dette kartet:



    Disse ambisjonene er man fremdeles langt fra å nå. Ubåtbasene er fremdeles på tyske hender, og bak stillingen man nå har erobret ligger nye stillinger, som nå nærmer seg ferdigstillelse.

    Nøyaktige tapstall er omstridt, men britene antas å ha mistet mellom 200 og 450 000 mann. Slaget har imidlertid også vært en stor påkjenning for tyskerne, som flere ganger har vært nær sammenbruddets rand som følge av tapene særlig artilleribekjempningen har påført dem. Også tyske tapstall er omtvistet, med enkelte estimat på opp mot 400 000. Mer nylige estimat vurderer imidlertid antallet til å ligge på mellom 217 og 275 000.

    Passchendaele forblir et av de mest kontroversielle slagene fra første verdenskrig, særlig beslutningen om å la operasjonen fortsette inn i oktober og november. Operasjonen som opprinnelig var ment å avblåses om den ikke oppnådde suksess innen relativt kort tid hadde utviklet seg til en langtrukken og seig affære som pågikk over fem måneder, akkurat det man ønsket å unngå etter Somme. Ironisk nok kommer alt av det erobrede terrenget til å ha gått tapt til tyskerne igjen før nye fem måneder er omme. For nå er imidlertid britenes fokus på egne operasjoner, og på Julian Byngs tredje armé, hvor forberedelsene til et nytt angrep ved Cambrai nærmer seg slutten.

    Beidh a lá leo

  12. #452
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.026
    Pondusfaktor
    14

    Slaget om Caporetto

    11.11.1917


    Natt til den 4. november så startet tilbaketrekningen av de italienske armeene fra Tagliamento til Piave elven. Det skjedde også lovlig sent da flere østerrikske divisjoner hadde fått etablert brohoder på sørsiden av Tagliamento og det var bare et spørsmål om tid før et nytt gjennombrudd ville ha forekommet. Tilbaketrekningen til Piave elven skjer mye mer organisert enn fra Caporetto til Tagliamento. De tyske og østerrikske styrkene er utmattet etter 17 dager med strid og det kontinuerlige jaget etter italienerne. Logistikken begynner å bli et mareritt som fører til at styrkene begynner å sulte og artilleriet er milevis bakover i køen. Momentumet til Below sine styrker begynner å dabbe av. Det forhindrer derimot ikke at ad-hoc grupper fra Gruppe Stein starter et amfibieangrep over Tagliamento samme dag italienerne trekker seg bort.


    Tyskerne krysser Tagliamento.


    Luigi Cadorna har for en gangs skyld gjort en meget god og timet avgjørelse ved å trekke den gjenværende italienske styrken enda mer bakover til Piave. Til tross for dette så er den østerrikske delen av 14. Armee fast bestemt på å holde tempoet oppe og få Italia ut av krigen så fort som mulig. De tyske styrkene har overført mye god erfaring til de etniske østerrikerne som lærer fort og begynner å ta eierskap til striden fra tyskerne som skaper konkurranse og rivalisering.


    Keiser Karl I kommer på besøk samme dag som den italienske tilbaketrekningen og tar en impulsiv avgjørelse og vil besøke fronten mye nærmere enn det som kanskje ville vært forsvarlig for en keiser i de dager. Han tar en spasertur over Tagliamento, rett bak Gruppe Kraus og er nr to fra venstre og som man ser så ligger det en død italiensk soldat som vanligvis ville blitt stuet bort for å skjerme en adelig. De østerrikske styrkene som pustet Cadorna sine styrker i nakken, hadde rett og slett ikke tid til å rydde opp etter seg.



    Mens tilbaketrekningen pågår i relativt ordnede former så skjer det også andre ting bak den italienske siden av fronten. Ferdinand Foch tar over kommandoen for 14. arme fra general Duchene. Dette skal blir grunnlaget for en multinasjonal styrke. To britiske divisjoner, 24. og 41 divisjon har ankommet og blir stasjonert i Mantua, godt over 40 km fra fronten. Til tross for at dette også er en del av Rapallo konferansen så er britene nølende til å sette sine soldater i fare under Cadorna sin ledelse. Det faktum at italienerne har begynt å tape krigen og at Cadorna gav sine egne soldater grisestrekk den 28. oktober gjør at han er mislikt av britiske og franske soldater og militær ledelse. De allierte har tatt kontakt med den italienske kongen, Kong Viktor Emmanuelle III av huset Savoy, og under en audiens hinter om mulighetene for å få erstattet Cadorna, noe kongen går med på.


    Den 9. november så fratrer Luigi Cadorna kommandoen som øverstkommanderende for den italienske hæren. General Armando Diaz som har kommandoen over XXIII Korps overtar kommandoen da den italienske kongen og styresmaktene ser et øyeblikkelig behov for å få ungt og nytt blod inn i den vaklende hæren sin. Diaz har vært i flere kriger og bygget den militære karrieren sin på å brannslukke og overta kommandoen fra andre udugelige generaler. Så dette passer jo Diaz ypperlig. Men det Diaz kan skilte med som ingen andre kan er innovasjon og improvisering, noe den italienske hæren desperat trenger og det umiddelbart.



    Diaz viderefører planen til Cadorna om å holde Piave elven og etablere forsvaret der. En plan for å erobre tapt terreng må bygges fra bunnen av. De siste tre italienske divisjonene er over Piave elven i natt og samtlige divisjoner i den italienske hæren vil være i ferdig etablerte stillinger til i morgen. Italienerne er altså utenfor umiddelbar fare og har gjort en god jobb med å redde den raserte hæren sin ved å trekke seg bakover.



    Piave elven er noget bredere enn Tagliamento elven.



    Selv om italienerne har fått seg en nyttig, men blodig nese så skjer det fortsatt uheldige tilfeller der italienerne taper unødvendig. Sør ved Piave elven så krysser østerrikerne elven og rykker inn i byen Zenson. Etter et kort, men hissig overraskelsesangrep så er byen på østerikske hender, tar flere tusen krigsfanger og etablerer et brohode der. Lenger nord langs Piave elven så blir württembergske alpejegerbataljon med Abteilung Rommel også involvert i en ganske omfattende operasjon.



    Major Sprösser sin württembergske alpejegerbataljon har fått i oppdrag å sikre forsyningslinjen og den eneste jernbanen fra de karniske alpene ned til Piave elven. Jernbanen og kommunikasjonslinjen går gjennom et punkt som er strategisk viktig som er byen Longarone. Rommel sin avdeling hadde forsøkt et flanke angrep ca 10 km øst for byen noen dager tidligere og som til og med førte til nederlag for Rommel for første gang siden tidlig 1914. De italienske forsvarerne trakk seg uansett tilbake til byen og resten av styrken sin for å blokkere veien inn og ut av byen. Tidspresset for å erobre byen er enorm, bak major Sprösser sin bataljon så står hele alpekorpset i biler, lastebiler og rekker med marsjerende soldater i stampe. Bak Alpekorpset der igjen så er flere tyske divisjoner med sitt logistikktren. Man må gjennom byen og dra sørover for å bryte gjennom den italienske forsvarslinjen - Nå.


    Var det en ting Rommel likte så var det å være fremst av alle og styre krigen på sine egne premisser. Den 9. november så ankommer Rommel sin styrke Piave elven og motsatt side av der Longarone ligger. Rommel med sin abteilung lar et MG kompani og to gevær kompanier ligge på elvesiden som skal dekke fremrykningen. Rommel tar sitt gjenværende gevær kompani og trekker 1 km sør ved landsbyen Dogna som har en bro over Piave elven. Etter å ha hilst hei og farvel til en rolig, men ellers høflig lokalbefolkning så krysser Rommel elven og trekker så nordover mot Longarone. Planen er snike seg nærme inn mot byen og slå motstanderen fra sørsiden mens ildbase styrken ligger og dekker på østsiden. Planen går etter planen eller hvertfall nesten. Rommel selv blir oppdaget av noen italienske vakter som forvirret avgir massiv ild mot Rommel sin innbruddstyrke. Etter å trukket seg bakover og spredt seg ut på linje så bestemmer Rommel for å avvente til Sprösser har fått resten av bataljonen opp til elven noe han omsider gjør.


    Sprösser sender så et gevær kompani over elven ved Dogna og benytter samme veien som Rommel gjorde. Rommel bruker sine to kompanier og utgrupperer seg rundt Longarone i den hensikt å forsøke å få forsvarerene til å tro at de er omringet. Ingenting skjer utover kvelden og mørket legger seg. Plutselig kommer det en kolonne med italienske soldater, hvertfall 1000 mann ut av Longarone og svermer over Rommel sine soldater. Rommel blir nesten tatt til fange selv og blir for en liten stund separert fra avdelingen sin. Rommel tar igjen en større element fra bataljonen sin som er ved Dogna og får snudd disse mot den italienske styrken. Bataljonen avgir så mye ild mot den italienske styrken at de stoppet helt opp. Sprösser sender kontinuerlig forsterkninger fra ildbasen mot Rommel og 02:00 på natta 10. november så gir italienerne seg og trekker tilbake i byen.



    Ved soloppgang så har Rommel fått bygd seg opp til full styrke igjen og i et nytt forsøk begynner en rolig fremrykning mot byen. Like ved byen så møter Rommel en av sine egne som har blitt sluppet løs av forsvarerne. Løytnant Schoffel har blitt forespurt av italienerne å levere et skriv til den tyske styrken. Rommel åpner brever og leser følgende :

    Headquarters, Fortress Longarone
    To the commander of the Austrian and German forces:
    The forces in Longarone are not in any condition to offer further resistance. This Headquarters places itself at your disposal and awaits your decision as to the disposition of our troops.
    Major Lay

    Rommel, frekk og arrogant som han var, bestemte seg for å marsjere inn i byen med et geværlag og aksepterte Major Lay sin overgivelse. Den Italienske 1. divisjon på 10 000 mann overgir seg og etterlater 200 maskingeværer, 18 bergartilleri, 600 trekkdyr, 250 vogner, 10 lastebiler og to ambulanser. Veien over elven og sørover er dermed vid åpen. Hvorfor overgav en så overlegen styrke seg til en styrke på knappe 140 mann ?


    Løyntant Schoffel hadde nemlig fortalt en planlagt skrøne i tilfelle han skulle bli tatt til fange. Han sa til Lay at det sto en hel alpedivisjon rundt byen og at resten av korpset skulle angripe ved 12 tiden. Major Sprösser hadde tillatt en italiensk fange å unnslippe fangenskapet og flykte inn i Longarone med samme informasjon som "bekreftet" det Schoffel sa. Hvem var det som kokte opp denne ideen på forhånd mon tro ? Jo Rommel selvsagt. Rommel hadde en teori som gikk ut på at en hær som trekker seg tilbake vil være i en kontinuerlig mental tilstand som vil nesten alltid diktere tilbaketrekning som sitt modus operandi, med mindre noe veldig spesielt skjer. 1. divisjon overgav seg rett og slett fordi dem ante at en overgivelse var uunngåelig og kjøpte tyskernes sin skrøne momentant. Siden Monte Matajur har Rommel sitt tap vært: seks drepte, to alvorlig skadde, 19 lettere skadet og en som var savnet.



    For denne bragden så får Rommel og Sprösser omsider tildelt Pour le Merite. Rommel får sin tildelt personlig av Keiser Wilhelm II og med medaljen så følger begrunnelsen for tildelingen: Brøt gjennom Kolovrat linjen, erobret Monte Matajur og erobringen av Longarone. For italienerne så er ydmykelsen av hæren komplett og overgivelsen ved Longarone skal bli det mørkeste og største flausen av den italienske hæren som gjelder enda 100 år senere. 1. Divisjon var nemlig æresdivisjonen og bar kongens banner i strid.


    Fra høyre: Rommel og Sprösser med sine pour le merite.



    Kombinert med at nordsiden av Piave er brutt gjennom og Piave elven er for bred til å iverksette store gjennombrudd så stopper von Below sin 14. Armee sin offensiv. Den tysk-østerrikske styrken har ikke en kalori til overs med å angripe over en så bred elv som Piave. Det er kun et sted den tysk-østerrikske styrken ser for seg at et gjennombrudd er mulig og ettersom tyskerne har holdt sin del av avtalen så tar østerriksk militær ledelse mer og mer over av den forkortede frontlinjen. For Tyskland og Østerrike-Ungarn så har offensiven vært en knallsuksess mens for italienerne så har det kommet spørsmål internt både i britisk og fransk ledelse om Italia egentlig har en plass rundt bordet. Italia har blitt ydmyket, hæren kan nesten ikke kalles en hær og skapt katastrofale forutsetninger for seg selv. Det 12. slaget om Isonzo eller slaget om Caporetto er over og glir over i et nytt og like dramatisk slag som skal bestemme om Italia vinner eller forsvinner.


    Slaget om Monte Grappa er i ferd med å begynne.


    Analyse og konklusjoner om Caporetto offensiven kommer i morgen.


    Grønn sirkel: Zenson.
    Gul sirkel : Monte Grappa
    Rød sirkel: Longarone

  13. #453
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.026
    Pondusfaktor
    14

    Caporetto, konsekvenser og konklusjon for Italia

    Slaget om Caporetto – oppsummering.

    Nå som slaget om Caporetto er over så er tiden inne for Italia å drive litt sjelegransking og finne ut hva som har skjedd. For det er det folk i Italia spør seg selv : hva skjedde ved Caporetto ? For å oppsummere slaget : 2. arme ble paralysert de to første dagene og ødelagt på den fjerde dagen. Nordområdet er tapt. Italienske hæren er helt på felgen. Nesten alt artilleri tapt og en ikke-eksisterende tillit til militær ledelse både nasjonalt og internasjonalt. Lav moral, store rekrutteringsproblemer og selvtillit for hele nasjonen. Den italienske folkesjela har fått et så stygt sår at det ikke kommer til å hele de neste 100 årene og vel så det. Caporetto har vært en total fiasko for den italienske nasjonen og tapene for Italia har vært helt vanvittige fra Caporetto til Piave:

    - Over 290 000 soldater tatt til fange, over 90% den første uken.

    - 350 000 soldater separert fra hierarkiet langs hele frontlinjen ved den første tilbaketrekningen, de fleste havnet i fangenskap.

    - 40 000 drepte og sårede.

    - 3150 artilleri skyts som er 2/3 av hærens totale skyts. Av disse er også britisk og franske skyts erobret. Tyskerne legger beslag på disse og sender de til vestfronten. Selv om tysk artilleri er i verdensklasse så vil tyskerne ydmyke franskmennene og britene med deres eget skyts.

    - Et hinsides stort berg av artillerigranater til kanonene ovenfor.

    - 1700 tunge bombekastere

    - 3000 maskingeværer

    - 300 000 geværer og maskinpistoler

    - 1600 lastebiler

    - 150 fly

    - 400 000 sivile på flukt


    14. Armee sine tap er på 70 000 drepte og sårede, hovedsaklig sårede ved Tagliamento når artilleriet uteble. Foruten om dette så er dette lave tapstall med det 14. Armee har prestert på så kort tid. Mye av materiellet brukes av den østerrikske hæren som har slitt de siste årene med å få erstattet tapt materiell og utstyr. Nå som det brygger opp til borgerkrig i Russland så kan Østerrike-Ungarn konsolidere militæret sitt med italiensk utstyr og begynne å dimittere soldater slik at næringsliv og jordbruk kan komme seg til hektene igjen.



    Caporetto – hva gikk galt ?

    I slagets første avgjørende timer så var alt italiensk artilleri stille. Det ble ikke avfyrt en eneste granat mot de tyske styrkene og grunnen til dette er at Badoglio sjef XVII Korps hadde beordret at artilleriet skulle kun skyte på hans ordre, en ordre han aldri gav fordi han fikk aldri muligheten til å gi en ordre i en kaotisk tilbaketrekning. Alt annet artilleri som ikke var under Badoglio var konsentrert i offensive stillinger. Dette hadde sjef 2. Arme personlig stelt i stand da han hadde planlagt og forventet å iverksette et motangrep tidlig i slaget – noe som heller aldri skjedde fordi alt artilleriet var blitt erobret av tyskerne og østerrikerne før motangrepet overhodet kunne starte. Kommando og kontroll var totalt fraværende og ingen fornuftig ordre ble avgitt eller tilstedeværelse av ledelsen uteble. Dette resulterte så at i løpet av de første 48 timene så kunne ikke 2. arme gjøre noe annet enn å vente på det uunngåelige – å bli angrepet så brutalt at en fullstendig rettrett var eneste mulighet. General Capello sjef 2. Arme kunne fint avverget dette, men han ville heller kjøre sitt eget sololøp og fulgte ikke Cadorna sine ordre som var å planlegge et defensivt forsvar.


    General Cadorna, som hadde gjentatt sin ordre om forsvar hele to ganger, hadde ikke fulgt opp offiserene under seg og hadde bare delegert en oppgave og håpte at den løste seg selv. Det må også nevnes at Cadorna hadde sparket et stort antall offiserer mens slaget pågikk, 217 generaler, 255 oberster og 355 bataljonsjefer fikk smake pisken til Cadorna. Både Cadorna, Capello og Badoglio hadde gjort alvorlige feil, men det var ikke det som var problemet i Italia. Det ordentlige problemet var en total mangel på innovasjon, evnen til å lære av sine feil og fiendens teknikker gikk det italienske militærvesenet hus forbi. Østerrikerne hadde i 10. og 11. slaget om Isonzo brukt ganske avanserte taktikker og teknikker som italienske offiserer burde ha observert og lært av allerede da. Den eneste teknikken italienske militæret ville bruke var angrep med masser av soldater for slite ut motstanderen sine. Det var null respekt for menneskeliv og soldatene levde under forferdelige forhold. Når moralen gikk i dass, noe den gjorde veldig raskt så ble soldatene straffet. Straffene kunne variere en smule, men resulterte oftest i døden. Om det var ren kanonføde, henrettet eller skutt av egne enheter for å nekte å forlate skyttergraven var en ting.


    En annen ting var at Cadorna fikk implementert Decimatio, den romerske henrettelses teknikken for å skremme sine egne styrker for å ikke adlyde ordrer. Man velger ti av soldatene som hadde gjort en eller annen ugjerning og en tilfeldig soldat av disse får den kjipe oppgaven med å bli slått til døde av de ni andre soldatene. Det romerske senatet hadde avskaffet dette over 2000 år tidligere fordi det var for "usivilisert" noe Cadorna ser ut til å ha vært uenig i. Dette hadde skapt et stort tillitsvakum til øvrig ledelse lenge før slaget om Caporetto. Soldater levde under kummerlige forhold og lønnen var ikke mye å skryte av. Dårlig moral etset gjennom hele det italienske militæret, men uten at man hadde opplevd opprør slik man så i den franske hæren. Det den italienske soldat derimot heller ville gjøre var å overgi seg til en fiende som hadde bedre ordninger for krigsfangene sine enn sitt eget land.


    Dette har blitt skrevet om før, men taktikken for Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde konstant utviklet seg fra forhåndsplaner ved krigsutbruddet også gjennom en topptung detaljstyring til nå ved Riga og Caporetto. Mobile og selvstendige operasjoner der militær ledelse har fingrene av fatet mens bataljonene er de egentlige eierene av et offensivt stridsmiljø. Italia hadde en annen udugelig tilnærming av strid der man enten pøste styrker inn i en industriell kvern eller så skulle soldatene kjempe til hjelpen kom. Og som vi har lest om til nå så gjorde mange italienske soldater nettopp det og slåss i isolerte lommer, men hjelpen kom aldri for det var aldri en plan for å komme styrkene til unnsetning til å begynne med. Cadorna hadde allerede ved dag 4 i slaget ansett 2. Arme som tapt og måtte klare seg selv. Derfor ble ikke soldatene trent tilstrekkelig til å operere selvstendig fordi soldaten ble ikke ansett som en ressurs. Den største prioriteringen var å produsere nok materiell for å øke hæren slik at angrepene kunne fortsette i en stadig større skala med dertil større tap.



    Caporetto status og konsekvens

    Nå som slaget er over og man har begynt å summe seg etter sjokket og marerittet som har vart i 19 dager så er status som så. Den Italienske nasjonen er i en vanskelig situasjon der hæren ligger med knekt rygg og mangler så mye materiell at hæren er satt 10 år tilbake stridsmessig. 2. Arme under Capello tas ut av KOP og vil ikke bli reaktivert. Capello får en kort kommando over nye 5. arme, men blir avskjediget i det stille. Hver dag klarer italienske soldater å snike seg gjennom linjene enten for å komme seg tilbake eller dra for å overgi seg. Den italienske befolkningen er heller ikke særlig fornøyd med situasjonen og empati for Østerrike-Ungarn er overraskende stor. For den jevnlige italiener så er krigen allerede tapt. Til tross for dette så nekter den italienske staten å forhandle eller avslutte krigen med sentralmaktene. De italienske myndighetene mener at Caporetto vil sørge for overføringen av allierte styrker til Italia og at dette er kuren som trengs for å vinne krigen. Øverstkommanderende for hæren har blitt fjernet og en ny har tiltrådt som gir et håp om bedring av situasjonen.



    Planen videre

    Ny sjef for det italienske militæret Armando Diaz innfører en rekke tiltak som skal ordne situasjonen. Det første han beordrer er bedre levevilkår for soldatene sine som høyere lønn og at soldatene får tegnet forsikring som gjør at familiene til soldatene får forsikringspremie skulle en familiemann dø i strid. Diaz fjerner også mange av de idiotiske disiplinær tiltakene som Cadorna hadde satt på plass. For å nevne noen : å gå inn i en bar eller lese feil avis ved fronten kunne resultere i å bli skutt. Maten blir også av bedre kvalitet og rasjonen økes fra 3000 kalorier til 3600 kalorier per dag. Diaz setter mye fokus på å få moralen opp for soldatene og man begynner også å ta styrker bort fra frontlinjen slik at de får en kort perm for å så trene i en uke før de er tilbake i skyttergravene ved Piave. Det skal også ses til Frankrike og lære hvordan de har forsøkt å løse sine problemer med dårlig moral og implementere det som kan fungere for den italienske hæren. Noe større kontroll over militæret blir også overført til de sivile myndighetene slik at koordineringen mellom disse institusjonene blir bedret. Før Caporetto så var det militæret og Cadorna som bokstavelig talt styrte landet.

    Det er ikke fint lite Diaz skal få på plass og det han gjør for å midlertidig løse sjokket for nasjonen er å sette ned en sivil havari kommisjon for å finne ut hva som gikk galt i slaget – rapporten kommer 1919 med ganske hard kritikk av militæret. Han starter også opp et forum fri for grader der soldater og offiserer fra 2. Arme og andre hardkjørte avdelinger kan bistå med sine ærlige meninger, lærdommer og begynne å overføre nyttig lærdom til resten av hæren raskt. Det sistnevnte resulterer i å planlegge og opprette en mobil angreps styrke på lengre sikt. Diaz vil også opprette og øke antallet med Arditi fra 5000 til to divisjoner. Arditi er elite angrepsstyrker og noen vil hevde at Arditi er den første moderne spesialstyrken som eksisterte før SAS under 2. vk. Et eget innlegg om Arditi kommer senere.



    For de sivile myndighetene så må det også gjøres endringer. Paolo Boselli som har vært statsminister siden Trentino offensiven må gå av og en ny regjering må på plass. En ny regjering kommer på plass etter kort tid og ledes av Vittorio Emanuele Orlando, tidligere innenriksminister. Den forrige regjeringen hadde ikke gjort nok for å få fjernet Luigi Cadorna og må ta konsekvensen av Caporetto fiaskoen. Den nye regjeringen begynner å øke presset på industrien for å få erstattet tapt eller for dårlig utstyr for hæren. Det startes også en massiv propaganda kampanje for å øke moralen i landet og en sårt tiltrengt vitamin innsprøytning for selvtilliten, men dette gir ikke så store resultater. Orlando begynner også å ta starte flere programmer som gjør at det er arbeid, pensjoner og andre sosiale pakker for soldatene når krigen er over.



    En ny fare oppstår.

    Murringen i det italienske militæret begynner raskt å avta. Soldatene begynner å føle at noen lytter til dem og anerkjenner jobber de gjør. Og det er på hengende håret for i Nord ved Longarone så har Alpekorpset og flere divisjoner krysset elven og satt kursen sørover. Tyskerne har til hensikt å rykke nedover Grappa dalen Vest for Piave for å så forbigå hele Piave forsvarslinjen og angripe sørover for å isolere nesten hele den italienske hæren. Lengre nord i Isonzo dalen så har artilleriet til tyskerne endret rute og er på full fart med tog og kjerre mot Longarone. Ikke bare fordi alpekorpset trenger skytset, men også for å fjerne trafikkorken som har bygget seg opp de siste to ukene og få etterforsynt styrkene ved Piave. For tyskerne så er Monte Grappa en fase som overtar for Caporetto offensiven. Det endelige målet er Venezia. Cadorna, mannen med sine feil og mangler, hadde i sin tid forutsett nettopp et slikt forsøk fra en eventuell fiende og hadde i sommer beordret konstruksjon av et intrikat nettverk med festninger på Monte Grappa, fjellet som dominerer Grappa dalen og kan stoppe en styrke fra nord.

    Det italienerne må gjøre er å befeste Monte Grappa så snart det lar seg gjøre, gjør dem ikke dette så er det spikeren i kista for Italia som nasjon.

  14. #454
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    10.079
    Pondusfaktor
    53

    13. november (31. oktober) 1917

    I Russland har bolsjevikenes motstandere begynt å yte motstand mot overtakelsen. Etter å ha flyktet fra Petrograd har Kerensky umiddelbart begynt å samle støtte. Han samler sammen en styrke ledet av Pyotr Krasnov som skal ta tilbake hovedstaden og arrestere Sovjeten. Kerensky får støtte av kadettene (junkerne) ved krigsskolene i Petrograd, som gjør opprør mot bolsjevikene. Junkerne tar telefonsentralen i Petrograd, og begynner å arrestere medlemmer av den Røde Garde og andre revolusjonære. Garnisonen i Petrograd støtter imidlertid de revolusjonære, og gjenerobrer telefonsentralen og øvrige bygninger junkerne har tatt innen kort tid.

    Stort bedre går det ikke med Krasnovs styrke. Styrken hans blir beseiret 13. november (31. oktober etter den julianske kalenderen) ved Pulkovo-høydene. Som et resultat av dette ser Kerensky seg etter hvert nødt til å dra i eksil, og forlater Russland.

    Samtidig begynner imidlertid andre krefter å røre på seg. Mikhail Alekseyev, tidligere stabssjef i Stavkaen som gikk av i protest mot Kerensky tidligere i høst, danner Alekseyevs Offisersorganisasjon sammen med general Kaledin, sjefen for Don-kossakene. Organisasjonen kommer raskt til å vokse, og utvikler seg etterhvert til den mer velkjente "Volunteer Army".
    Beidh a lá leo

  15. #455
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.026
    Pondusfaktor
    14

    Arditi - Reparti d'assalto

    Lite har blitt fortalt om denne italienske elitestyrken og hvordan disse soldatene skulle redde Italia fra total ruin under første verdenskrig er nesten glemt den dag i dag. Reparti d'assalto eller på folkemunne: Arditi - eller røffly oversatt til "de modige/de hardføre" og eksisterte hovedsaklig som en korps "asset" siden 1914. Formålet med denne styrken var rekognosering og iverksette selvstendige operasjoner bak fiendens linjer. Disse styrkene var bedre trent, bedre utrustet, bedre betalt og slapp skyttergrav tjeneste, men var egentlig ikke designet for direkte strid med en fiende. Italia hadde allerede andre elite styrker som skulle gå i strupen på fienden som Alpini for strid i vanskelig terreng som feks fjell og Bersaglieri for alt annet enn det Alpini hadde av ansvar. Ambisjonen var at Arditi avdelingene skulle legges til for hvert regiment i den italienske hæren, men av naturlige grunner så ble det bare noen regimenter de to første årene i krigen. Etterhvert som offensivene i Isonzo dalen begynte å stable seg opp over en annen så kom behovet for å bruke stormtropper til direktestrid mot østerrikerne. Mottoet "O la vittoria, o tutti accoppati - Enten vinner vi eller så dør vi alle sammen" sier en del om motivasjonen om disse styrkene * Under Trentino offensiven så hadde tre bataljoner stormet en stilling i et motangrep. To av bataljonene tok 30% tap og den tredje hadde blitt utslettet.


    Etableringen av Reparti d'assalto var en av de meget sjeldne, men gode lokale initiativene Italia hadde gjort før Caporetto. Lavere offiserer i 2. og 3 arme hadde sett seg lei av masse slakten av soldater i utfordrende terreng og hadde sendt anmodninger høyere opp om en spesialisert styrke som var trent til å angripe befestede stillinger. Treningen av Arditi pågikk i en egen dedikert treningsleir Sdricca di Manzano i Udine provisen som er nå okkupert av østerrikerne etter Caporetto.


    Sdricca treningsleiren til Arditi pre Caporetto


    Disse styrkene var naturligvis tungt bevæpnet og den eneste styrken i den italienske hæren som var klassifisert som tungt infanteri sammenlignet med andre europeiske hærer på denne tiden. Det sagt så var Arditi ansett en så spesiell (og sær) styrke at de ble betraktet som en egen forsvarsgren på lik linje med hær og marine. Arditi fikk utlevert tunge og lette maskinggeværer samt maskinpistol med dobbeltløp. Flammekastere og en karabin som kun ble brukt i forsvar mot fiendtlige motangrep. Soldatene ble også utrustet med en dolk og en svimlende mengde med 25 håndgranater! per soldat. I tillegg hadde disse styrkene egne hjelmer og kroppspansring. Treningen til disse bestod i hurtig fremrykning, mye nærkamp og et ganske heftig fyfo program. Trening i angreps operasjoner utføres med stoppeklokke koordinasjon mellom flere enheter med forskjellige mål for å maksimere resultatet og fiendtlige tap.





    Taktikk

    Utover krigen når italia var på offensiven så ble angrep innledet med forbekjemping og dekningsild med MG. Soldater med maskinpistoler stormer så frem og dekker for innbruddgjengen som under fremrykning lemper granater på innbruddspunktet eller i stillingen til fienden. Egne tap med aggressiv granatkasting forekom stadig. Når innbruddgjengen har kommet seg inn i den fiendtlige stillingen så kommer maskinpistolgjengen som oppfølgingstyrke. Ofte ble oppfølgning styrken igjen bak for å sikre den tyngre og tregere forsterkninggjengen sin ankomst. Innbruddgjengen sin taktikk inne i den fiendtlige stillingen var å trekke gjennom hurtig og angripe fienden med dolkene sine i det som østerrikske og selv italienske offiserer vil karakterisere som "ufyselig nærstrid".


    Reparti d'assalto er derimot ikke trent for å holde og forsvare en stilling. Selv om store deler av styrken klarer å unngå tysk-østerriksk fangenskap under Caporetto, mye på grunn av overlegen enkeltmannsferdigheter og stridsteknikk, så er ikke disse særlig aktive under en defensiv setting. Denne styrken ser også ned på resten av hæren som skal være støtten for Arditi og grunnen til dette er at den gemene hop er for treg og ofte så dør Arditi avdelingene i aggressive fiendtlige motangrep før infanteristøtten har ankommet. Dette er også en eksperimentell styrke og offiserer og militæret generelt har som med mange andre ting, ikke god nok forståelse hvordan disse drapsmaskinene skal brukes effektivt også sammen med resten av militæret. Ved Piave derimot så får flere avdelinger med Arditi mulighet for revansje og blir brukt til rekognosering og skyttergravraid på den andre siden av Piave elven. Disse styrkene trente også jevnlig med å svømme i frysende vann for å så bruke denne treningen med å svømme over Piave på vintersnatten for å så utføre oppdraget sitt og trekke tilbake samme veien tilbake. Ikoniske bilder med Arditi med dolk i munnen mens de svømmer i isvann preger propagandaen både i landet og utlandet. Denne type operasjoner og lærdommene skal vise seg å være veldig verdifulle når tiden kommer for et italiensk motangrep.



    Nå som Caporetto er over så skal disse styrkene utvides betraktelig fra 9 avdelinger til 42 innen krigen er over. Det skal stables minst to divisjoner så fort som mulig og stå på beredskap langs fronten. I tillegg må de eksisterende avdelingene strippes slik at en egen innsatsstyrke med Arditi kan stables på bena og sendes til Monte Grappa der Alpekorpset er i full sving og rydder de lavere høydedragene for italienske bunkere og forsvarsstillinger.


    For Arditi så er dolken primærvåpenet - alt annet er avdelings våpen.


    * Hvis noen kan italiensk bedre og mener mottoet er noe feil så gi gjerne beskjed.

Tilpasset MILFORUM søk






Side 12 av 12 FørsteFørste ... 2101112


Søkemotor

Tilpasset søk
Støtte
Støttemuligheter