Foto:Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv


Tilpasset sk
Side 11 av 14 FrsteFrste ... 910111213 ... SisteSiste
Viser resultatene 401 til 440 av 537

Trd: FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER

  1. #401
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    16. august 1917

    Til tross for begrenset fremgang under angrepet mot Gheluvelt-platet iverksetter britene sitt neste steg i offensiven ved Ypres 16. august 1917. Mlet for angrepet er Langemarck, som tidligere var forutsatt tatt 4. august.

    I trd med ny doktrine skal angrepet skje ved sprangvise fremrykninger. Frst skal styrker fra II. Korps ta mlene som var forutsatt tatt 31. juli, som innebrer en fremrykning p opp mot 1,5 km. Mlet for denne sektoren er Polygon Wood, like st for Glencorse Wood. Disse styrkene skal deretter utgjre flankesikring ved Stirling Castle/Black Watch Corner, mens hovedangrepet (XVII. og XIX. Korps) gr inn fra elven Steenbeek (som skal krysses ved hjelp av en rekke improviserte broer som m bres bort til elven), over det lavereliggende lendet i nord, mot Langemarck, som skal tas av 20. divisjon. Ogs her er det satt flere ml: Frst Blue Line (vest for Langemarck), s Green Line (460 meter lengre st, like st for Langemarck), deretter Red Line ytterligere 550 meter lengre st.

    Kl. 04.45 starter ildvalsen mot de tyske stillingene, og infanteriet klatrer opp av skyttergravene for begynne fremrykningen. Utfordringene britene mter er beskrevet av Major Macleod i det britiske artilleriet:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Major Macleod
    We had a tremendous barrage down that morning. All you could see, in front of the German line, were red and yellow flashes of shells bursting. The Germans must have been completely demoralized, because although their artillery was firing back on the infantry as they tried to get across, there was hardly any machine-gun fire coming from the German trenches. But there was no chance of the infantry getting across. I watched them gradually trying to work their way forward, struggling like blazes though this frightful bog to get at the Germans. However, they were up to their knees in mud, and by the time they got half-way across, it was virtually impossible for them to move either forward or back. Then when we lifted the barrage, the machine-guns started to pick them off.
    Tysk artilleri er mindre effektiv denne dagen enn hva tilfellet var 10. august, men tyske maskingevr forrsaker likevel betydelige tap i de britiske rekkene, og stanser angrepet ved Inverness Copse (se detaljkart i tidligere innlegg). Britene klarer imidlertid kjempe seg gjennom Glencorse Wood og frem mot Polygon Wood til tross for betydelige tap. Ved Polygon Wood stoppes imidlertid angrepet av intens tysk motstand. S begynner tyskerne igjen beskyte omrdet bak de fremste britiske styrkene, som isolerer dem fra andre egne. Tyskerne setter s inn sine motangrep, som raskt overmanner de fremste britiske styrkene. Resterende styrker presses deretter tilbake, gjennom Glencorse Wood, og helt tilbake til startlinja.

    Hovedangrepet lengre nord gr bedre, men ogs her mter man betydelige problemer. Tyskerne har befestet flere grder (med kodenavn som Potsdam, Vampire, Borry, Gallipolli og Somme) som britene ikke lykkes rydde skikkelig, og disse skaper store gap i den britiske fremrykningen. Blant befestningene som srlig skaper problemer er Beck House og Borry Farm. I de sndre deler av hovedteigen lykkes bare isolerte grupper av britisk infanteri med ta seg frem til sine ml.


    Kart av omrdet rundt Frezenberg. Ignorer pilene og avdelingsangivelsene, disse gjelder fremtidige operasjoner. Merk imidlertid befestningene Beck House og Borry Farm

    Lengre nord er britene noe heldigere XVIII. Korps lykkes med erobre St. Julien igjen, og britene lykkes ogs i ta seg frem til Langemarck, og videre til Green Line. Lengst nord i femte arms teig lykkes britene ogs langs deler av fronten ta seg frem til sitt endelige ml, Red Line. Nord for britene har ogs franskmennenes sttteangrep (1re Arme) lykkes, og tyskernes befestninger ved Drie Grachten er erobret.



    Britene og franskmennene har dermed lykkes i rykke frem langs de nordre deler av teigen. Dette er imidlertid det lavereliggende lendet som domineres av hydedraget i sr, srlig Gheluvelt-platet hvor tyskernes forsvar er fokusert. Her har de britiske forskene p fremrykning mislyktes, og tyskerne besitter dermed fremdeles dette dominerende lendet. S lenge tyskerne fortsetter tviholde p dette lendet kan britenes offensiv ikke lykkes. For britene er gode rd dermed dyre s langt har offensivene kun resultert i fremrykning i de minst viktige delene av sektoren. For komme seg videre m Gheluvelt-platet p en eller annen mte hndteres.

    Den manglende suksessen i Flandern trer ogs ytterligere p forholdet mellom Haig og Lloyd George, som stadig mer pent begynner gi uttrykk for at offensiven er et feilgrep, og at man heller burde ha satset p den italienske fronten. Lloyd George sender general Robertson for f en oppdatert statusrapport p Haigs offensiv. Haig rapporterer villig tilbake, men da basert p de tidlige rapportene fra dagens kamper, som er de nyhetene Haig da var kjent med. Dette frer til at tilbakemeldingen Haig gir blir mer optimistisk enn det er grunnlag for.
    I femte arm er Gough imidlertid mer pessimistisk:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Gough
    When it came to the advance of the infantry for an attack across the waterlogged shell-holes, movement was so slow and so fatiguing that only the shortest advances could be contemplated. In consequence I informed the Commander-in-Chief that tactical success was not possible, or would be too costly, under such conditions, and advised that the attack should now be abandonded.
    Haig er imidlertid ikke innstilt p avbryte, og fastholder at planen vil lykkes. Gough m dermed finne en mte ta de standhaftige tyske forsvarsstillingene p.
    Beidh a l leo

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

  3. #402
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    11. Slaget om Isonzo.

    Kl 06:00 om morgenen den 18. august 1917 s pner 3750 artilleri og 1900 bombekastere ild mot 1. Isonzo Armee p Banjiceplatet. Italienske XXIV Korps legger 6 av 14 broer over elven ved Tolmin der angrepstroppene skal kraftsamles. Det forskes legge de resterende 8 broene parallelt, men sterrisk kontrabeskytning gjr dette vanskelig og blir ikke lagt over fr natt til 19. august. S snart de frste bataljonene er over s rykker italienerne frem mot fienden rett bak en ildvals. Generaloberst Borojević sine soldater blir fullstendig overkjrt og i lpet av den frste dagen s er store deler av Banjiceplatet sikret, 11 000 sterrikske soldater tatt til fange og italienerne dreier mot sr-st og forbereder seg p sttte angrepet p monte Santo. Det italienske flyvpenet er ogs tungt involvert den frste dagen og flyr tokt langs hele fronten.

    3. Arme i sr iverksetter ogs flere angrep i retning av Vipava dalen, men oppnr ikke like store resultat som 2. arme oppe i nord ved Tolmin. I lpet av frste dag s kan ikke Supremo Commando tro sine egne yne og rer nr rapportene kommer inn. Den italienske offensiven har sltt alle forventinger og n kan Cadorna sine to armeer fokusere p angripe de to strategiske mlene monte Hermada og monte San Gabriele som blir fremskyndet til neste dag 19.08. Italia m erobre disse to mlene for skape mulighet for rykke inn i stlige Balkan eller en senere offensiv i retning Wien. Dagens triumf stopper derimot ikke hverken Cadorna eller Capello, sjef 2. Arme i klargjre seks divisjoner som skal sendes hodestups rett inn i festningsverket ved Carso i den hensikt slite ut den sterriske-ungarske fronten allerede neste dag.



    Til tross for sine tidligere genistreker s makter ikke Borojević sine korpssjefer normalisere situasjonen da 1 500 000 fiendtlige soldater er bare for meget hndtere. Langs hele fronten er det aktiviteter som sliter ned 1. Isonzo Armee og ved en rekke steder s m de balkanske soldatene trekke seg tilbake. Slagets frste dag har ikke gtt ubemerket hen og i Wien samles Keiser, krigministeriet og regjeringen i et krisemte. Og i London gr Lloyd George ut og proklamerer at krigen nr et kritisk hydepunkt.




    Grnn sirkel: monte Hermada.
    Gul sirkel: monte San Gabriele.
    Rd sirkel: monte Santo.
    Banjiceplatet er rett nord-nordvest for monte santo. Og fra tidligere er Carso mellom monte Hermada og monte San Gabriele.




    Siden slaget startet den 18.08 s har tempoet gtt noe ned fra italienerne sin side. Hver dag s angripes monte Hermada og San Gabriele samt Carso med blger p blger med infanteri, men disse angrepene produserer ikke noe resultat annet enn store tap for italienerne og Supremo Comando sin strategi p disse tre mlene er slite forsvarerne ut. Selv om sterrikerne har tatt store tap de siste dagene s har dem ftt en pause langs fronten ettersom italienerne n fokuserer helt og holdent p Monte Hermada, San Gabriele og Carso og har stoppet all fremrykking andre steder. Dette gjr at Borojević kan overfre soldater fra rolige steder langs fronten og forsterke disse tre festningene som italienerne har ftt en usunn besittelse av. Et av stedene Borojević har overfrt soldater fra er Monte Santo, ikke at Borojević hadde s mye valg da han m kjpe tid for forsterkninger ankomme fronten. Fra monte Kuk s starter italienerne beskytingen i dag p Monte Santo som skal vare til morgenen 24.08 og skal involvere et tett oppflgnings angrep fra monte Kuk, og elementer fra XXIV Korps fra Banjiceplatet.

  4. #403
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    21. august 1917

    21. august 1917 skriver Haig til det britiske krigskabinettet og understreker at offensiven ved Ypres m fortsette, til tross for lite fremgang og uvanlig drlig august-vr. Haig anser operasjonen som helt ndvendig for holde tyskernes oppmerksomhet borte fra andre fronter, som lettere kan kollapse srlig den franske og russiske.

    Samtidig klarer imidlertid franskmennene gjennomfre en vellykket operasjon ved Verdun. Etter at tyskerne kontinuerlig har svekket denne fronten (srlig for artilleri) for st imot britene, frst ved Somme og n ved Ypres, ser franskmennene sitt snitt til ta tilbake tidligere tapt territorium. 20. august iverksetter to franske korps et angrep p hver side av Meuse, og lykkes gjennom 4 dagers kamper ta tilbake hyde 304, Le Mort Homme, samt sentrale hydedrag p stsiden.
    Beidh a l leo

  5. #404
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    11. Slaget om Isonzo.

    23.08.1917

    Dag 6 Isonzo fronten.


    I dag organiserer italienske 2. arme et angrep p nesten en mil bred front mellom Monte Santo og San Gabriele. De erobrer 5 mindre betydelige hyder og dytter 1. Isonzo armee bakover. Forutsetningen for ta disse to hydene isolert er n p plass for italienerne. Generaloberst Borojević har intet valg enn trekke denne fronten bakover, samme fronten som har blitt betydelig strippet for soldater de siste dagene. Som i de tidligere slagene s planlegger ledelsen i 1. Isonzo Armee en ny defensiv linje litt bak de strategiske mlene, men det er kritisk at forsyningslinjene til Monte Hermada og San Gabriele opprettholdes. En ny tilbaketrekningen skal skje natt til i morgen. Situasjonen for 1. Isonzo Armee har plutselig blitt kritisk. sterrikerne klarer ikke stagge italienerne overhodet og de siste 6 dagene s har initiativet vrt eid av Italia som har diktert tempoet i slaget. Det hjelper heller ikke at sterrike har kun litt over 1500 artilleri skyts spredt p en 80 km front og har ingen reserver sette inn i slaget der forsterkninger er kritiske.


    Det 11. slaget ved Isonzo gr Italia sin favr og 1. Isonzo Armee sine linjer er i ferd med kollapse. Supremo Comando og Luigi Cadorna personlig kommer p besk for inspirere fronten som ikke har skjedd de siste rene. Luigi Cadorna fr en srdeles positiv formulert rapport blandet med en "litt" kjedelig nyhet. I dag s ankommer 1. Isonzo Armee sin forsterkningstyrke i form av ny arme fra stfronten. Armeen fr navnet 2. Isonzo Armee og generaloberst Boroević sin styrke blir n oppgradert til en armegruppe - "Heeresgruppe Isonzo" og har flgende KOP:

    Heeresgruppe Isonzo - Svetozar Boroević


    1. Isonzo Armee - Wensel Von Wurm
    2. Isonzo Armee - Johann Ritter von Henriquez



    Armegruppe Isonzo har n totalt nesten 560 000 soldater, fremdeles underlegne i personell, men gir sterrikerne forutsetningene til begynne forsterke forsvarslinjene for i morgen og ha reservestyrker langs fronten.




    Cadorna i midten sammen med staben hans p inspeksjon av frontlinjene.

  6. #405
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    22. august 1917

    Ved Ypres er britenes fokus fremdeles erobre tyskernes Wilhelm-stellung, som var ment tatt 31. juli. Etter at Haig har beordret ytterligere angrep etter fiaskoene 10. og 15. august er Gough frustrert, og antyder n at det kan bli aktuelt stille offiserer og underoffiserer som ikke klarer holde erobret lende mot tyske motangrep for krigsrett.

    Gough har drftet ulike muligheter for n Wilhelm-stillingen med sine korpssjefer, som har ulike preferanser. De bestemmer seg imidlertid for gjennomfre en serie lokale angrep, hvorav det strste skal gjennomfres 22. august, for skape forutsetninger for en ny generaloffensiv 25. august.



    I tiden frem mot 22. august gjennomfres deretter flere mindre operasjoner som erobrer flere befestede grder. 22. august skal det strste forberedende angrepet starte; XVIII. Korps skal rykke frem til veien mellom Zonnebeke og Langemarck, mens XIX. Korps skal ta en rekke befestede grder sr for St. Julien, og deretter rykke frem mot Wilhelm-stillingen ved Frezenberg – hvor de skal gjre nye forsk p befestningene Beck House og Borry Farm.


    Kart over XIX. Korps’ teig.

    Angrepet innledes 22. August, og mter innbitt motstand.
    XVIII. Korps angriper lengst nord, fra St. Julien, og skal ta veien fra St. Julien til Poelcapelle. Angrepet stttes av ti stridsvogner. Menig Addy beskriver sine erfaringer fra St. Julien:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Pvt Addy
    When you’re enclosed in a tank and there’s that much racket, you don’t know whether it’s shells that’s hitting you or what you’re doing. The noise of the engine was tremendous, and we had to stand by with a pyrene fire-extinguisher and get ready to shoot it at the engine if it got too hot, because we had twenty gallons of petrol on either side of the tank and all round the sides there were racks of ammunition. If you had a fire in a tank you hadn’t an earthly. Jerry was shelling back, and you could feel the blast of the shells as you were looking through the gun slit; and within your range of vision, you could see the infantry moving all around. You just kept your finger on that machine-gun button, trying to knock out the machine-guns that were going for the boys. Our officer, Lieutenant Enoch, was on the other gun and he kept giving directions – or screaming directions above the noise. We were just coming to a place called Bulow Farm, which, of course, was a big pillbox, and the infantry were having a hard time there. Lieutenant Knight’s tank was twenty yards or so in front of us and suddenly it just went boom. It was a direct hit from a heavy shell. The tank slewed right of the road, and we were just able to squeeze past it. We couldn’t stop, of course, and in any event it didn’t look as if anyone could possibly have survived that, so on we went to help with this scrap at Bulow Farm. It was unfortunate that it was a tank with six-pounder guns that was knocked out, but we did our best with the machine-guns to help the infantry bombers. And we got it! We took Bulow and even went on a bit further.

    Then we turned to go back. We were still under terrible shell-fire, for the Germans were at it with their heavies and throwing over everything they’d got. Somebody shouted out, “There’s Jagger, on the side of the road!” Well, Jagger was the corporal of the tank that had got knocked out. Lieutenant Knight had been killed, and when we looked at the tank tipped off the roadside we could see his arm sticking out of the gun slit and his hand all twisted. But Jagger was standing there on the roadside waving us down, and we opened the door and he shouted in to us: “I’ve got two wounded chaps here, can you take them back with you?” He had four wounded, actually, but we could only carry two in the tank. So we pulled in these two wounded chaps, laid them down on the floor on either side of the drivers seat and left Jagger to look after the two others.

    It was a terrible trip back for those two blokes, because we were lurching over all these felled tree-trunks across the road. It was a case of heave up – bang, heave up – bang, all the way back. And every time we banged down, those chaps were in agony. I’ll never forget their faces. And it wasn’t only the tree-trunks, for by now the road was a shambles of cartwheels and bodies. We had to go over them. You hoped they were dead but you had to go over just the same, you couldn’t help it. Sometimes you’d see the wounded lying there. You can see they’re alive, and you can see the expression on a man’s face – he’s terrified to think you’re going to go over him. Well, you do go over him, because you can’t stop, but we’d maneuver the tank so that the tracks would go on either side of him. There was plenty of clearance underneath the tank, but they were terrified just the same. You could see it.

    We got back to St. Julien, and lifted the two boys out and laid them behind a wall and went off to look for stretcher-bearers. When we’d handed them over, we camouflaged the tanks in their parking places and got on lorries that were waiting to take us back to La Louvie. We thanked God we weren’t in the infantry.
    Av de ti stridsvognene som rullet ut her, gr det imidlertid ikke like bra: Seks av stridsvognene sls ut ved Janet farm, mens de er p vei mot Winnipeg. De vrige fire rykker frem langs veien mellom St. Julien og Poelcapelle, og bidrar til at infanteriet kan ta Springfield-befestningen. Britene tar ogs Winnipeg og Vancouver. Tyske motangrep tar imidlertid Springfield og Vancouver tilbake.



    XIX. Korps angriper sr for XVIII. Korps. Lengst nord i deres teig, hvor 15th (Scottish) division angriper, kjrer 4 av de 6 stridsvognene som sttter Seaforth Highlanders seg fast i gjrma, og infanteriet stanses av tysk MG-ild. Et kompani som rykker opp til og forbi Beck House tas i ryggen av tysk MG-ild, og blir utslettet. Seaforths lykkes kjempe seg frem til hyde 35, men stanses der av ild fra befestningen Gallipoli. Forsk p utflankere Gallipoli mislykkes.

    Fremrykningen lengre sr gr ikke stort bedre: Skottene mtes av MG- og artilleriild allerede nr de gr over kanten av skyttergravene. De fremrykkende styrkene isoleres raskt av MG-ilden – forsterkninger nr ikke frem, og ordonnanser kommer seg ikke tilbake. De eneste livstegn man ser fra frontlinja er identifikasjonsbluss ved befestningene Potsdam, Borry farm og Vampire farm, men for vrig har britene ingen ide om hvordan skottenes fremrykning her har gtt. Innen kl. 7 er det p det rene at 15ths angrep har mislykkes, og at linjen ikke har beveget seg utover f meter. Beck House og Borry farm er fremdeles i tyske hender, etter tre separate forsk over de siste ukene.



    P selve Gheluvelt-platet, hvor den mest innbitte tyske motstanden har vrt, er det II. Korps som skal angripe. Til tross for innbitt motstand lykkes britene i presse tyskerne ut av Inverness Copse, men for vrig er britene langt fra n mlene de hadde satt her. Tyske motangrep presser for vrig britene tilbake igjen i, til de vestre deler av Inverness Copse. Tyskerne holder dermed fortsatt det dominerende lendet, og videre fremrykning i nord vil bli vanskelig.

    Ogs Haig innser at situasjonen er vanskelig. Selv om fremrykningen gr sakte, og britenes tap er omfattende, vurderer han ogs tyskernes tap til vre hye – slik at slaget muligens kan vinnes p ren utmattelse. Uansett m femte arm komme seg ut av myra de n har rykket inn i – de m opp p hydedraget ved Passchendaele, om ikke annet s for etablere trre stillinger i det hye lendet for vinteren.
    Beidh a l leo

  7. #406
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    11. Slaget om Isonzo.

    24.08.1917

    Dag 7


    I dag s sikrer italienerne hele Banjiceplatet og bare de omringende hydene gjenstr. Grunnen til at det har tatt en uke er de intrikate festningene i fjellene som 1. Isonzo Armee har brukt nesten to r p grave ut. Italia har tatt til fange nesten 20 000 sterrikere p en uke og mesteparten tatt p Banjiceplatet. Derimot s oppstr det noen mindre utfordringer etter ha erobret platet. Forsyninger er vanskelig frakte opp og de eneste vannkildene i omrdet er forgiftet av sterrikerne. Sr for Banjiceplatet s har monte Santo blitt bombardert de siste to dagene, men ut p formiddagen i dag s angripes hyden av et tett oppflgings angrep rett bak en ildvals. Hyden som ikke kunne bli erobret under det forrige slaget ved Isonzo, ble erobret p under en halvtime i dag av italienerne. Til tross for at dette er en solid vinn for Italia, s gjenstr de tyngre befestede og ikke minst vanskeligere hydene monte Hermada og San Gabriele igjen. Uten disse hydene p italienernes hender s risikerer offensiven mislykkes.

  8. #407
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    25. august 1917

    24. august iverksetter tyskerne lokale motangrep p Gheluvelt-platet, som gjenerobrer de delene av Inverness Copse britene hadde lykkes i ta 22. august. Det er dermed klart at forutsetningene for den nye generaloffensiven som var planlagt 25. august ikke foreligger, og Gough ser seg ndt til avblse denne.

    P grunn av den innbitte tyske motstandene p Gheluvelt-platet bestemmer britene seg for intensivere fokuset mot dette. Haig gir 2. arm under Plumer ansvaret for en offensiv med alle tilgjengelige midler mot Gheluvelt-platet og hydedragene rundt, og trekker en ny teiggrense mellom Goughs femte og Plumers andre arm som gr langs jernbanen mellom Ypres og Roulers. Siden Gheluvelt-platet er det mest sentrale lendet i britenes teig innebrer dette i praksis at det n er Plumers andre arm som har kontroll over offensiven. II. Korps fres for dette forml tilbake igjen til 2. arm.

    Plumer planlegger oppn dette p samme mte som Gough: Ved suksessive angrep med begrensede ml for hver fremrykning. Artilleriet skal jevne forsvarslinjene med jorden, fr infanteriet okkuperer restene. S fraktes artilleriet frem, og prosessen gjentas mot neste linje. Plumer vil imidlertid hente inn enda mer ressurser, srlig artilleri, og andre arm er ikke i nrheten av vre klare til iverksette dette enda. Plumer nekter starte fr armen er klar, og som en konsekvens av dette innser Haig at det fort kan g uker fr neste generaloffensiv kan iverksettes ved Ypres. Imens m offensiven begrenses til de lokale angrep som er ndvendig for sikre nvrende stillinger, og tilrettelegge for neste offensiv nr andre arm er klar. Dette innebrer i hvert fall at Beck og Borry Farm m tas.
    Beidh a l leo

  9. #408
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    27. august 1917

    26. august pner himmelens sluser seg igjen over Ypres, etter en periode med oppholdsvr som grovt sett har vart siden 16. august. Regnvret fortsetter til den 27., nr britene har planlagt et nytt lokalt angrep mot Glencorse Wood og Inverness Copse. Angrepet blir likevel iverksatt, og fire stridsvogner hver med to infanteritropper underlagt ruller mot Inverness Copse og Glencorse Wood. Stridsvognene kjrer seg imidlertid fast etter kort tid, og uten sttte av stridsvognene sls infanteriet tilbake. Samtidig har tyskerne overrasket britene med et motangrep mot fire stillinger, hvorav tre erobres.

    P grunn av den stadig manglende fremgangen, samt utmattelsen og den dramatisk synkende moralen hos de britiske styrkene, stanser Haig all fremrykning i femte arm. II. Korps skal imidlertid gjre et nytt forsk p Gheluvelt-platet i mnedsskiftet august/september. Det drlige vret fortsetter imidlertid, og ogs dette blir avblst den 31. august. Britene str dermed fortsatt bom fast p Gheluvelt-platet.
    Beidh a l leo

  10. #409
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    1.607
    Pondusfaktor
    31

    FRSTE VERDENSKRIG 100 R ETTER - SAMBAND

    Samband under 1 verdenskrig.

    I en serie p flere innlegg s skal jeg prve beskrive litt hvilke sambandsmidler som ble brukt, og i hvilke tidsperioder disse ble brukt. Disse vil ndvendigvis ikke dekke alle typer og varianter, men i hvertfall de mest vanlige og mest brukte.

    Tidligere i trden (post nr 160, 287, 355) har dekket deler av dette allerede s litt vil ogs vre repetisjon.

    I tillegg s har Lille Arne noen skumle planer om ta noen omrder som jeg ikke kommer til komme inn p.

    Videre s tenkte jeg komme inn p hvem som brukte/utviklet de forskjellige teknologiene og skal prve beskrive noe om bruken/taktikken rundt disse.

    Frste ut er de manuelle sambandsmidlene. Og med manuelle s mener jeg de som overleverte et budskap enten i papir eller muntlig.

    Brevduer:
    Brevduene har en lang og rerik historie. De har vrt brukt bde i fredstid og krigstid for over 5000r. I moderne militr krigfring s ble de militre brevduetjenestene opprettet i Russland i 1874. Tyskland og sterrike fulgte etter i 1875, og i 1878 hadde man ogs militre brevduetjenester i Frankrike, Italia, USA og Danmark.

    Navn:		_71876375_apa1322047_topfoto_message_being_attached_to_pigeon.jpg
Visninger:	753
Strrelse:	28,1 KBNavn:		_80396958_83370222_getty_pigeon_flying_off.jpg
Visninger:	744
Strrelse:	60,8 KB

    Militre brevduer trenes etter helt andre prinsipper og metoder enn brevduene som benyttes til kappflyvning, hvor brevduen hele tiden skal vende tilbake til det samme stasjonre dueslaget. Militre brevduer skal kunne finne tilbake til et dueslag som hele tiden skifter oppholdssted mens det flger krigens bevegelser. Derfor lever de hele sitt liv i mobile dueslag, hvor de ogs trenes. I 1914 under "First Battle of the Marne", den franske Hren rykket frem med 72 dueslag i lag med styrkene sine. De amerikanske sambandsavdelingene hadde over 600 brevduer alene.

    Navn:		Bus_pigeon_loft.jpg
Visninger:	747
Strrelse:	273,7 KBNavn:		BusPigeonLoft-WWI-IWM-Q_6230.jpg
Visninger:	746
Strrelse:	73,1 KB

    Brevduenes evne til komme tilbake til dueslaget, deres hurtighet og flyhyde gjorde dem veldig populre som budbringere. Men dette var ikke en ufarlig jobb. De ble ofte forskt skutt ned av soldater de passerte, da det var kjent at brevduer bar p viktige meldinger. Noen av disse duene ble veldig bermt blant soldatene de jobbet for.

    Navn:		Bundesarchiv_Bild_183-R01996,_Brieftaube_mit_Fotokamera_cropped.jpg
Visninger:	749
Strrelse:	127,4 KB

    Selv om de moderne kommunikasjonsmidlene hadde blitt mer avansert, Guglielmo Marconi hadde blant annet utviklet den trdlse telegrafen og radioen var i sin begynnelse, spilte brevduen ogs en viktig rolle i verdenskrigene. Under slaget ved Verdun p vestfronten i 1916 mistet den franske overkommandoen forbindelsen med styrkerne i Fort Vaux. De voldsomme tyske bombardementene hadde revet over telefon- og telegrafkablene. Den siste meddelelsen man mottok fr fortet mtte overgi seg til tyskerne kom med en brevdue. Den dde senere av gassforgiftning, og etter krigen ble det reist en plakett til dens re ved Fort Vaux.

    Navn:		Cest-mon-dernier-pigeon-Commandant-Sylvain-Raynal.png
Visninger:	747
Strrelse:	592,3 KB

    Den kanskje mest kjente brevduen fra frste verdenskrig er Cher Ami, som fly 12 oppdrag. En enhet fra det amerikanske 77th Infantry Division hadde den 3. oktober 1918 blitt beleiret og isoleret av tyske tropper. Etter to dager med konstante tyske bombardementer var mer enn halvparten av soldatene drept. Major Charles Whittlesey hadde sendt flere brevduer avsted med oplysninger om posisjonen deres i hp om hjelp. Det amerikanske artilleriet forskte komme enheten til unnsetning med et massivt motbombardement, men lot i stedet granatene regne ned over de innesperrede soldatene. Charles Whittlesey hadde kun en due, Cher Ami, igjen. Den ble utstyrt med en kort beskjed og sendt avsted.

    Beskjeden ld:
    "We are along the road parallel to 276.4.
    Our own artillery is dropping a barrage directly on us.
    For heaven's sake, stop it."


    Mindre enn en halv time senere hadde Cher Ami ndd sitt ml. Beskytningen ble innstilt, og nesten 200 soldater reddet livet. P sitt siste oppdrag ble Cher Ami hardt sret, men ndde allikevel frem til bestemmelsesstedet med sin meddelelse. Duen var truffet av flere hagl, og mistet det ene benet sitt, men overlevde skadene. Den ble sendt til USA, hvor den dde den 13. juni 1919. Cher Ami ble tildelt den franske ordenen Croix de Guerre for sin innsats i krigen.

    Navn:		c_cherami_display.jpg
Visninger:	742
Strrelse:	45,0 KB

    I den franske byen Lille finnes et krigsminnesmerke for de ca. 20 000 allierte brevduene som dde under frste verdenskrig.

    Navn:		30572980025_c2250d07d2_b.jpg
Visninger:	742
Strrelse:	340,4 KB

    Brevduer ble ogs brukt under WW2 og har blitt brukt bl.a i India frem til 2005.
    Svolten og tyst, samband fyst

  11. #410
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    11. Slaget om Isonzo.

    Utviklingen langs Isonzo fronten siden monte Santo ble erobret av italienerne har vrt, langsom. I dag beordrer general Cadorna at alle operasjoner p Banjiceplatet skal umiddelbart innstilles og at 2. Arme skal grave seg ned og avvente et mulig motangrep fra "sterrikerens sitt" Tolmino brohode i nord. 2. Arme skal ogs avlevere alle tilgjengelige reserver som kan avses og sende disse srover mot kjttkverna monte San Gabriele. Slik det ser ut i dag s kommer det 11. slaget om Isonzo til bli avsluttet om ikke altfor lenge. Bde de italienske og sterrikske avdelingene er fullstendig utmattet og tapene hoper seg opp p begge sider. Spesielt ved festningen San Gabriele s klarer bare ikke italienske 2. Arme f fotfeste til tross for overlegenhet i soldater og materiell. og bidrar ikke i noe annet en hinsides tapstall hver dag. sterrike-Ungarn har ogs tatt alvorlige tap de siste ukene og antall drepte er nesten p samme niv som italienerne. I tillegg har 1. Isonzo Armee mistet nesten 50% av alt artilleri skyts nr Banjiceplatet ble tatt for over en uke siden og 2. Isonzo Armee hadde ikke ftt tilfrt artilleri ettersom industrien ikke klarer utruste alle frontene med tilstrekkelig skyts.






    Den 26 august s skriver Keiser Karl I (Frans Josef Ludvig Hubert Georg Maria) av huset Habsburg-Lothringen et brev til den tyske keiseren Wilhelm II:

    The experience of our eleventh (Isonzo)battle convinces me that the twelfth will be very hard it is best to overcome the difficulties with an offensive asks for Austrian East Front divisions and German guns, My entire army considers the war against Italy as our war

    Selv om den sterrikske keiseren & kongen av Ungarn ymter forsiktig fremp et ndvendig tysk-sterriksk samarbeid langs den italienske fronten s har myndighetene i Wien og den sterrikse-Ungarske Overkommandoen ftt nok. Selv om sterrike-Ungarn vil vinne det nvrende slaget s vil de ikke ha en sjanse om italienerne finner p prve noe lurt om bare et par mneder. sterrike-Ungarn sender en delegasjon til den tyske Oberste Heeresleitung i Luxembourg som leder de militre operasjonene i Frankrike og mter Hindenburg. Delegasjonen fra sterrike-Ungarn sier klart i fra at hvis de ikke fr militr assistanse s vil sterrike-Ungarn kollapse og det tyske riket vil miste sin viktigste allierte. Den tyske militrledelsen og svel den politiske ledelsen stiller seg litt nlende ettersom det er en stor offensiv som er under planlegging neste r. Den tyske militrledelsen og Hindenburg gr med p stabilisere fronten for sterrikerne, en anmodning om assistanse var uansett forventet med de oddsene sterrikerne sto ovenfor ved Isonzo de siste to rene.


    Tyskerne oppretter en ny arme, 14. Armee med 7 tyske divisjoner og 8 sterrikske divisjoner. Ettersom de tyske divisjonene er til lns og m returnere senest Januar 1918 s plasseres kommandoen hos den tyske General der Infanterie Otto Von Below. De tyske divisjonene blir overfrt fra stfronten ettersom det russiske riket er i ferd med kollapse og risikerer havne i borgerkrig om ikke lenge. 14. Armee vil ankomme det italienske krigsteateret neste uke. Der skal general Von Below utarbeide en offensiv plan sammen med Generaloberst Svetozar Boroević og har med en egen stab med meterologer.




    Otto Ernst Vincent Leo von Below var en meget dyktig prysisk general. Fr han fikk kommandoen over 14. Armee var han general for 6. Armee ved Lille p den belgiske-franske grensen og fr det ledet Heeresgruppe Below i Makedonia. Da han gikk p Kriegsakademie s lrte han prinsippene for krig og lederskap som var utformet av den legendariske prysiske sjefen for generalstaben i sin tid Helmuth Von Moltke, ogs kalt Moltke den eldre. Har er en av f generaler som har blitt tildelt Pour le Merite hele to ganger (han fr og brer kun en p seg, men med eikeblader for signalisere utmerkelsen to ganger).

  12. #411
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    30. august 1917

    Manfred von Richthofen, som ble skadet i kamp mot britiske F.E.2d tidligere i sommer, har vrt tilbake igjen i JG1 siden ultimo juli. I august fr JG 1 ogs andre tilfringer; geschwaderen fr n sine aller frste eksemplarer av den nye flytypen Fokker Dr. I, de frste eksemplarene som nr operativ tjeneste. Flytypen skal under evaluering i frontlinjene, og ingen er ansett bedre skikket enn von Richthofens JG 1.

    Fokker Dr. I er kanskje det mest velkjente flyet fra frste verdenskrig, og da frst og fremst som den Rde Barons jagerfly. Flyet falt da ogs i veldig god jord hos von Richthofen, som brukte det hyppig etter at JG 1 fikk tilgang p det, men flytypen han hadde strst suksess i var likevel Albatros, som han har flydd frem til n.


    Fokker Dr. I. Dette flyet er, som Sopwith Camel og Sopwith Triplane, utstyrt med roterende motor. Dette er ogs bakgrunnen for at kun den verste halvdelen av sylindrene er dekket av deksel: Den nederste del er unnlatt dekket for forhindre oppsamling av lakseroljen som brukes for smre motoren.

    Det mest srpregede kjennetegnet ved Fokker Dr. I er de tre vingeparene, som ogs er bakgrunnen for betegnelsen Dr. (Dreidecker). Inspirasjonen bak flyet kom fra britenes Sopwith Triplane, som har imponert tyskerne. Fokker Dr. I er ikke spesielt raskt, men de tre vingeparene gir store mengder lft, og flyet utmerker seg med en uovertruffen manvrerbarhet, og en klatreevne som kommer til imponere britiske piloter. Flyet gir markant bedre ytelse enn britenes Triplane, og er ogs bevpnet med to maskingevr som skyter gjennom propellen, mot Sopwith Triplanes ene. Flyet skal imidlertid vise seg ha svakheter blant annet en tendens til kollaps i vingeparene.



    Richthofen flyr flyet for frste gang 1. september 1917, og skyter ned to britiske fly p sin frste tur. Han konstaterer at flyet er overlegen alle fiender, og anbefaler at alle jastaer settes opp med flyet s snart som mulig. Selv m han imidlertid vente fr han fr mer flytid med flyet 6. september drar han igjen p rekonvalesens etter skaden han pdro seg i juli.

    Beidh a l leo

  13. #412
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    1. september 1917

    Ved stfronten iverksettes i dag en lenge planlagt tysk offensiv mot Riga. Tyskerne planlegger krysse elven Daugava, og s rykke raskt frem mot nord og nordvest. Hensikten er eliminere den russiske 12. arm, samt ta Riga. Lykkes dette vil tyskerne kunne rette ut og dermed forkorte frontlinjen, slik at styrker kan trekkes ut fra stfronten og sendes vestover, hvor det er desperat behov for dem.

    Angrepet skal gjennomfres av den tyske 8. arm under Oskar von Hutier. Hutier har ca 60 000 mann til disposisjon, mot russernes 12. arm med ca 192 000 inkludert 18 500 latviske soldater. Tyskerne har imidlertid et enormt overtak i artilleri nr artilleriforbekjempningen starter 1. september 1917, hamrer 1 159 tyske kanoner ls mot 66 russiske. De tyske forbekjempningene er langt kortere enn hva vi er vant med fra vestfronten etter tre timers beskytning starter angrepet, som inkluderer konstruksjon av pontongbroer over Daugava-elven. Den tyske artilleriilden tvinger de russiske forsvarsstyrkene bort fra det tiltenkte krysningspunktet, og konstruksjonen av broene gr dermed etter planen. Den russiske armsjefen beordrer imidlertid umiddelbart et motangrep.





    De russiske styrkene mter tyskerne ved elven Jugla sent om ettermiddagen 1. september, hvor tyskerne har etablert forsvarsstillinger. Tyskerne begynner en intens artilleribeskytning av de russiske og latviske styrkene 2. september, og flger s opp med infanteriangrep. Etter 26 timers harde kamper presser tyskerne de russiske og latviske styrkene tilbake. Tidsforlpet innebrer at den russiske 12. arm fr tid til trekke seg ut av sine stillinger lengre vest, for unng bli omringet. Dette innebrer imidlertid ogs at Riga er tapt 3. september fr de russiske og latviske styrkene ordre om trekke seg tilbake. Tyske styrker inntar Riga samme dag.


    Tyske tropper inntar Riga

    Kampene ved Riga har pfrt russerne betydelige tap, srlig de latviske avdelingene som deltok. Samlet har russerne mistet ca 25 000 mann mot tyskernes 5 000, og flere av de latviske avdelingene er nede p mindre enn halv styrke. Trsten er imidlertid at 12. arm lyktes i unnslippe omringning.

    Samtidig har utviklingen i Russland ogs skapt problemer p vestfronten. I 1915 ba Frankrike russerne om sende en styrke som kunne kjempe med franskmennene p vestfronten. Dette resulterte at russerne i lpet av 1916 sendte to brigader til vestfronten, og 2 til Thessaloniki hvor man ikke har sett nevneverdige bevegelser.


    De russiske brigadenes vei til og fra Vestfronten

    Brigadene ved vestfronten har deltatt i frontlinjen under fransk kommando siden ankomst i 1916. Februar-revolusjonen i Russland gjr imidlertid franskmennene bekymret for lojaliteten til den russiske ekspedisjonsstyrken, srlig siden Frankrike har hatt sine egne disiplinrproblemer etter Verdun. I starten forsker franskmennene derfor holde nyhetene om februar-revolusjonen hemmelig for den russiske styrken. Rykter siver imidlertid inn, og innen april 1917 er de russiske soldatene fullt klar over hva som har skjedd i hjemlandet.

    Dette sammenfalt i tillegg i tid med Nivelle-offensiven, hvor den russiske styrken deltok, og tok store tap. Russerne fulgte eksempelet fra andre franske brigader, barrikaderte seg i leiren, nektet flge ordre, og etablerte egne soldatkomiteer.

    Dette skapte betydelige bekymringer for den franske hrledelsen, som var bekymret for at russerne kunne spre revolusjonr innflytelse i en allerede opprrsk fransk hr. De to brigadene ved vestfronten blir derfor beordret til Thessaloniki. Dette nekter imidlertid russerne g med p de krever bli sendt hjem til Russland i stedet.

    Dette leder til at den provisoriske regjeringen i Russland intervenerer. 25. juni beordret denne de soldatene som var lojale til regjeringen forlate leiren brigadene var stasjonert i (La Courtine), slik at kun soldater i opposisjon til denne ble igjen soldater som hadde signalisert at de ville overgi seg til regjeringen under visse betingelser.

    Deretter omringes Courtine av franske avdelinger, samt de russiske offiserene. Lnninger og rasjoner stanses. 1. september 1917 gis de gjenvrende soldatene (ca 2 000) et ultimatum: Legg ned vpnene innen 3. september 1917 kl. 10, eller bli tilintetgjort.

    Samtidig, lengre nord, utsteder Plumer en varslingsordre for andre arm. Andre arms teig for den neste offensiven defineres som omrdet sr for Broodseinde. Planen er basert p langt strre bruk av middelstungt og tungt artilleriskyts enn tidligere angrep, samt kortere fremrykning for infanteriet som i strre grad skal fokusere p bekjempe motangrep enn ta nytt terreng. Skytsene hentes fra andre deler av andre arm, i tillegg til tredje og fjerde arm. Dette skal bidra til delegge de gjenstridige tyske betongbunkerne, som har vist seg s vanskelige delegge. I lpet av den neste perioden samler andre arm sammen 1 300 skyts mot kun 300 nr slaget startet 31. juli.
    Beidh a l leo

  14. #413
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    3. september 1917

    Ved La Courtine har tidsfristen for ultimatumet franskmennene stilte til den russiske ekspedisjonsstyrken lpt ut. Fransk artilleri begynner som en flge av dette beskyte La Courtine, og flere av de gjenvrende russiske soldater blir drept. Flertallet av de overlevende skjnner n at situasjonen er hpls, og overgir seg til franskmennene. Et mindretall blir imidlertid igjen, og 5. september blir leiren igjen beskutt med artilleri. De gjenvrende russerne svarer med beskyte franskmennene fra leiren. Innen 6. september er imidlertid spillet over, og de siste overlevende tas til fange. Russerne sendes frst til fangeleire i Frankrike og Nord-Afrika, men kommer etter hvert til bli sendt til Russland. Skjebnen til de tilbakesendte er uviss blant de 81 som ble utpekt som ringledere ble flesteparten henrettet, mens vrige ser ut til ha glidd tilbake i samfunnslivet enten i Russland eller Frankrike.

    En del av de lojale styrkene som forlot Courtine nr de ble beordret til det krever imidlertid f fortsette delta i kampene. Disse er for f til at de kan organiseres som en selvstendig brigade, og soldatene integreres derfor i Fremmedlegionen, den polske hren i Frankrike, eller den frivillige russiske legion. Disse kommer til fortsette under fransk flagg til krigen er over.
    Beidh a l leo

  15. #414
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    6. september 1917

    6. September gjr britene nye lokale forsk mot Beck House og Borry farm, som forberedelser til neste generaloffensiv.





    Denne gangen er det to bataljoner (5. og 6. ) fra Lancashire Fusiliers som fr oppdraget. 6. bataljon skal angripe Beck House, mens 5. skal ta Borry Farm. 5. bataljon setter to kompani i angrep, og to kompani til sttte angrepet. Her siteres opplevelsene fra to av offiserene: Kaptein Bill Tickler leder C-kompaniet, som er ett av kompaniene i angrep, mens kaptein George Horridge, en nr venn av Tickler, leder A-kompaniet som skal sttte.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt Tickler
    We both kept watching the time and with five minutes or so to go I said to George, Well, Im off now. See you later. We shook hands and I crawled out of the pillbox and got into the trench ready to take the men across. The whistles went and we started off. We could see our objective very clearly indeed. It was a long straight trench running on either side of Borry Farm. We had only got a few yards when we saw the Germans running out of these pillbozes, Beck House and Borry Farm, and lining the trenches, and they started firing at us, rapid machine-gun fire. It was hard on the men very hard. The officer can duck down, keep close to the ground, but the men were all loaded with picks and shovels down their backs, carrying bombs and ammunition and everything under the sun, and they were dropping like ninepins. You didnt see a man going down. All you notice is that hes gone half a dozen of them gone, and you know theyre not funking it because they would go ahead if they could. It was criminal, because there werent enough of us. Thats how I felt as I went over, angry. I sent a message back by signaling lamp for stretcher bearers.
    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt Horridge
    I couldnt give anyone an order because I thought, well, I might as well take out my revolver and kill them here, for theyd be sure to be hit the moment they went outside. So I simply said, Captain Tickler is signaling for stretcher-bearers. There were two stretcher-bearers there. One was Holt, a Rochdale boy who had been a corporal, but he had lost his stripe through some misconduct. The other was called Renshaw. As soon as the words were out of my mouth Holt said, Well, Im ready to go. And Renshaw said, Yes, well, Ill go too.
    Holt went first. He crawled through the door and we pushed the stretcher after him. He stood up and got hold of the stretcher and put it on his shoulder, and just at that very moment there was a burst of machine-gun fire that knocked the stretcher right off his back on to the ground. He simply bent down, picked it up, put it back on his shoulder and off they both went. Neither of them was touched. I like to think that the Germans saw the stretcher and knew what they were about.
    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt Tickler
    Id lost a lot of men before I was half-way across, and by the time I got to the German line I was virtually on my own except for one or two chaps, and one of them was wounded. Things werent looking very good just where we were, but I could see that over on my right some of the blokes of D Company were making a very good job of getting hold of this Borry Farm strongpoint. So I sent another message back, asking for reinforcements. Then we lay low and waited. Horridge sent out another platoon and I watched it coming across. Very few of them got to me.
    There was a bit of a lull in the shelling, when all of a sudden I looked over and there on the edge of the German trench was one of my sergeants and a bunch of men, and he was just about to jump into the trench. I was lying behind this slight bank just a little way back, and I was so near that I could hear a German officer say, in perfect English, Right, put your hands up and put your rifles down. So I screamed across at this bloke, What the hell are you doing giving yourselves up? I didnt wait for him to answer me, I just let fly with my revolver. I was aiming at the German officers, but they were all mixed up together, these blokes, and the sergeant screamed back, Stop that bloody shooting! The German officers scuttled into a dug-out and left the sergeant and the other blokes standing there.
    Out men had just captured the pillbox of Borry Farm when I saw the Germans behind coming forward and massing for a counter-attack, so I sent a message to Horridge to send up the SOS signal.
    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt Horridge
    As soon as I got Bill Ticklers signal calling for the SOS, I got hold of a rifle and the rifle grenade with the SOS signal, which was a rocket that exploded two red and two green flares. I crawled through the hole in the wall and fired it up into the air. We waited. Ten seconds passed and it seemed like ten years, so I crawled through the hole again and shot off another signal grenade. About two seconds later our barrage started to come down. It was absolutely thrilling. Hundreds of guns in the rear opened up, and over the heads of our men there was a great curtain of smoke and shrapnel flashes. Even in the thick of it, I was absolutely thrilled to feel that I had brought this about and was virtually, at least for the moment, in command of the artillery.
    Sitat Opprinnelig skrevet av Capt Tickler
    In spite of our artillery fire the Germans got Borry Farm back again. Lying there in a shell-hole in front of their line, looking to the right, I was them bomb their way in and clear our men out. We hadnt enough men left to consolidate the position. So those of us that were left had to try to get back as best we could. The chap who was with me was hit. A bullet hit him right in the shin-bone. It was the most extraordinary, terrible noise. The bullet screams if it hits a bone, it spins round and screams, twisting. He wasnt badly hurt but he couldnt make it entirely on his own, so I set off trying to get back with him and looking for any of my other men as I went. It probably took us about two hours just to cross those few hundred yards, going from shell-hole to shell-hole. By that time it had quietened down a bit. The Germans didnt bother us much when we were going back.
    Sitat Opprinnelig skrevet av Captain Horridge
    Tickler came in just before sunset, and when we had a rough count of those who had managed to get back, less than 40 men had made it out of the 160 hed started off with. Bill Tickler was absolutely exhausted. Ive never seen a man so worn out. He crawled into the pillbox and threw himself down on a wire stretcher-bunk and went straight to sleep. I went outside to see the men and to watch the wounded coming in.
    Dermed er Beck House og Borry Farm fremdeles p tyske hender.
    Beidh a l leo

  16. #415
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.013
    Pondusfaktor
    92

    Tryggve Gran

    Tryggve Gran ble fdt i Bergen i 1888, og deltok i Robert F Scotts sydpolekspedisjon i 1910 - 1913 etter anbefaling fra Fridtjof Nansen. Han var skiinstruktr for britene fr de dro ut, og var etterp med p hente ut de dde.

    Navn:		Tryggve_Gran.jpg
Visninger:	626
Strrelse:	29,6 KB

    Gran i Antarktis.

    30 juli 1914 var Gran den frste som fly over Nordsjen, fra Skottland til Jren. Dette var en stor bragd, men ble overskygget av utbruddet av frste verdenskrig.

    Navn:		Bleriot_XI_Thulin_A_1910_a.jpg
Visninger:	625
Strrelse:	128,6 KB

    Bleriot XI-2, flyet Gran brukte over Nordsjen, er i dag p Teknisk Museum. Bildet viser en lisensbygd svensk variant, som er restaurert og i flyvedyktig stand i dag.

    Tryggve Gran ble premierlytnant i Hrens Flyvevpen i 1914, og lot seg i 1916 innrullere i Royal Flying Corps under dekknavnet Teddy Grant fra Canada, for unng problemer med norsk nytralitet. Etter hvert ble han likevel registrert under eget navn. Han fly en Sopwith Camel i No. 70 Squadron og var i kamp flere ganger.

    S har vi kommet til rsaken til at innlegget kommer i dag. Den 8 september 1917 skjt Tryggve Gran ned et tysk fly. Etter krigen ble han kjent med Hermann Gring, og da de sammenlignet notater fant de ut at Gring hadde blitt skutt ned samme dag i samme omrde av et fly som kan ha vrt Grans. Nedskytningen er ikke bekreftet.

    Navn:		Image_C_Hermann_Goering_pilot.jpg
Visninger:	623
Strrelse:	73,4 KB

    Hermann Gring som pilot.


    Tryggve Gran endte opp som midlertidig major og fast kaptein i Royal Air Force og ble tildelt Military Cross for sin innsats. I andre verdenskrig ble han medlem i NS, og i 1948 ble han dmt til 18 mneders fengsel. Han str likevel som en av vre store flypionrer for sin tidligere innsats.



    https://no.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Gran
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  17. #416
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    11. Slaget om Isonzo.

    Slaget om 11. slaget for Isonzo er over og konklusjonen er ganske grim. Italienerne har mistet svimlende 180 000 soldater p mindre enn en mned og har oppndd deler av mlene sine. Banjiceplatet og monte Santo er p italienske hender mens M. Hermada og M. San Gabriele ble aldri erobret. Byen Tolmin er p sterrikske hender og som en konsekvens av det s er den nordre flanken til italienerne utsatt. Heeresgruppe Isonzo har tatt et av de strste tapene som sterrike-Ungarn har lidd s langt i krigen. Over 100 000 drepte, srede, savnede og som inkluderer 31 000 fanger. 705 kanoner er gtt tapt til italienerne og det er ingen reserver snakke om. .


    Det er usikkerhet nr det 11. slaget egentlig ble avsluttet. Noen sier at alle italienske offensive operasjoner ble avsluttet 6. september og andre sier at slaget ble avsluttet den 18. september da det var unison ildopphr langs hele fronten. Begge over er forsvidt korrekt, men i dag er nok en riktigere dag markere slutten p slaget. I dag ankommer Otto Von Below sitt hovedkvarter i 14. Armee og begynner arbeidet med legge en plan. General Cadorna har skrevet i sine memoarer at til tross for stans langs hele fronten den 6. september, s l det en uggen flelse i luften at noe var i gjre. Italiensk mindset som har vrt p offensiven de siste to rene m n belage seg p gjre forberedelser til forsvarskrig. Bde de italienske og sterrikske styrkene er totalt utmattet og det er ikke snakk om starte et eneste angrep eller motangrep. Det skal nevnes at hadde Cadorna etterlatt en reservestyrke i bakhnd s hadde nok det vrt drpen som fikk begeret til renne over for sterrikerne.


    Selv om tapene p begge sider er store s er det ikke lett erklre en vinner. Dette er riktignok den strste seieren Italia har hatt siden de erobret Gorizia. Men, tapstallene forsvarer ikke sett opp mot hva Italia hadde satt som ml og den uhorvelige mengden med ressurser som var allokert til dette. sterrike-Ungarn har riktignok stoppet det 11. slaget om denne dalen, nok en gang, men med tapene som har blitt pfrt s er det nok ikke mange som fler at dette var en vinn. Uavgjort for begge sider er nok riktig, men sterrike-Ungarn er den egentlige vinneren, en pyrrhosseier som etterlater en knekt Heeresgruppe Isonzo og en ny marsjsang - "Isonzo-Marsch".


    Rde sirkler er erobret terreng av Italienerne. Grnne er de som Italienerne skulle og burde ha erobret for oppn mlene sine.





    sterriske stormtropper med tyske hjelmer ved Isonzo. sterrike-Ungarn ble mer og mer avhengig av tysk bistand ut krigen.

  18. #417
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    11. september 1917

    Ved St. Pol-sur-mer i nord-Frankrike, hvor franskmennenes eliteskvadron Les Cigognes for tiden er stasjonert, har skvadronskameratene begynt bli bekymret for tilstanden til Georges Guynemer.



    Guynemer er franskmennenes fremste ess, og har nrmest gudestatus. I juni 1917 skjt han ned sin frtifemte motstander, og ble belnnet med Legion of Honour. Kort tid etter blir skvadronen sendt til St. Pol-sur-mer for sttte RFC i forbindelse med britenes offensiv ved Ypres. I den forbindelse drar han hjem p tre dagers velferdspermisjon, til en familie som er sjokkert over tilstanden snnen er i. Etter oversttt velferdspermisjon mter Guynemer p St. Pol-sur-mer til flere drlige nyheter en av hans gode venner hadde blitt alvorlig sret dagen fr, og Guynemers Spad er inoperativ p grunn av skader den ble pfrt under landing p St. Pol (flyet ble flyet opp av en annen pilot mens Guynemer var p permisjon).


    Guynemers opprinnelige Spad VII

    Ved St. Pol-sur-mer brer Guynemer preg av vre ille til mote. Han sover ikke om nettene, men gr hvilelst rundt i rommet sitt mens han prater til seg selv. Tidvis vekker han ogs mekanikerne, for f startet opp motoren p flyet sitt. Han fr nrmest paranoide trekk, og begynner mistenke at det hviskes om ham i messa. Etter hvert leder bekymringene til at to offiserer sendes til St. Pol for underske ryktene om Guynemers skjre helsetilstand.

    Offiserene ankommer St. Pol 11. september 1917, en gr og overskyet hstdag. Les Cigognes er i hovedsak p bakken, med unntak av Guynemer og en wingman, sous-lieutnant Bozon, som Guynemer har tatt med seg opp p et oppdrag. Det hadde blitt observert en fiendtlig toseter over Poelcapelle ved Ypres-fronten, og Guynemer nsker avskjre denne.

    Guynemer og Bozon lokaliserer toseteren ved Poelcapelle, og manvrerer seg inn for angripe. Det viser seg imidlertid raskt at Guynemer har flyet inn i en klassisk felle 1 000 meter over toseteren venter tre tyske Albatros. Bozon oppdager trusselen, og dreier mot Albatrossene for mte dem front mot front. Guynemer forsvinner imidlertid:
    Sitat Opprinnelig skrevet av Major Brocard
    The last fight of the French aviator occurred four or five miles inside the German lines northeast of Ypres and opposite the British lines. Captain Guynemer was accompanied by Lieutenant Bozon Verduraz, who says that they were flying at a height of 15,000 feet when Guynemer sighted an enemy two-seater, which he attacked. Almost at the same moment Verduraz saw four German monoplanes approaching and turned toward them instantly so as to draw them off. They circled around for a while and then disappeared. Verduraz then returned to the place where he had left Guynemer engaged with the German biplane, but Guynemer had vanished.
    Noen dager senere melder tyskerne at Guynemer hadde blitt skutt ned av Lt. Kurt Wissemann. Franskmennenes strste ess har dermed falt. Nyheten ryster Frankrike, som gjennom propaganda har lftet Guynemer opp til nrmest gudelignende status.

    Guynemers levninger lokaliseres av tyskerne, og begraves i Belgia. Ogs begravelsen til Guynemer viser seg imidlertid bli dramatisk:

    Information received by the Red Cross says Guynemer was shot through the head north of Poelcapelle, on the Ypres front. His body was identified by a photograph on his pilot's license found in his pocket. The burial took place at Brussels in the presence of a guard of honor, composed of the 5th Prussian Division. Such is the story told by a Belgian, who has just escaped from the Germans. The burial was about to take place at Poelcapelle, when the bombardment preceding the British attack at Ypres started. The burying party hastily withdrew, taking the body with them. The German General chanced to be an aviation enthusiast with a great admiration for Captain Guynemer's achievements. At his direction the body was taken to Brussels in a special funeral car. Thither the captain was carried by non-commissioned officers and was covered with floral tributes from German aviators. The Prussian Guards stood at salute upon its arrival and during the burial, which was given all possible military honors. The French Government has been invited to place in the Pantheon, where many great Frenchmen are buried, an inscription to perpetuate the memory of Captain Guynemer as ′a symbol of the aspirations and enthusiasm of the Army.′ A resolution to this effect has been introduced in the Chamber of Deputies by Deputy Lasies.
    I dag str det et stort monument til Guynemers minne i den belgiske byen Poelkapelle, hvor han ble skutt ned.
    Beidh a l leo

  19. #418
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    15. september 1917

    Ved Ypres har det rdet en relativ stillhet etter at britene innstilte sin offensiv i pvente av at andre arm skulle gjre seg klare. Tiden har styrkene brukt bde til ansamling av nye styrker (srlig artilleri), samt logistiske forberedelser som oppsamling av forsyninger og etablering og utbedring av forsyningsveier over gjrma. Srlig det siste har vrt krevende, og av britenes 10 000 tap under de frste to ukene i september er 6 000 hos ingenirene, som har ansvaret for etablere ruter over gjrma. I tillegg har britene brukt tid p planlegge og gjennomfre trening p de nye angrepene i offensiven.

    Selv om perioden har vrt intensiv for britene, som forbereder seg p sine neste angrep, oppleves perioden av tyskerne som forbausende rolig. Etter ha vrt under nrmest konstant press siden slutten av juli har tyskerne vanskelig for forst hvorfor det n har vrt flere ukers tilsynelatende stillstand hos britene. Etter hvert slipper tyskerne guarden, og innen midten av september begynner det bli en utbredt oppfatning at britene har gitt opp og avsluttet sin offensiv. 13. september sendes 25 batterier artilleri, 3 jastaer og 4 vrige flyavdelinger ut av fjerde arm, da behovet n anses for vre redusert.

    15. september rystes imidlertid frontlinja igjen av intens artilleriild – britenes forberedende beskytning fr sitt neste angrep har startet, med en dramatisk kt artillerikapasitet mot en motstander som n har redusert egen evne til utfordre britenes artilleri. Andre arm konsentrerer n ogs sin artillerikapasitet mot Gheluvelt-platet, som er identifisert som det sentrale lendet for den kommende offensiven – mens femte arm p tilsvarende mte konsentrerer sin artilleriild mot det antatte sentrale lendet i nord, i stedet for spre beskytningen over hele fronten.

    Beidh a l leo

  20. #419
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    20. september 1917

    20. september 1917 innledes slaget om Menin Road Ridge, britenes nye generaloffensiv ved Ypres.

    Plumers plan er ta Gheluvelt-platet i fire steg, med seksdagers-intervaller mellom hvert steg for f frem artilleri og forsyninger. Det frste steget starter 20. september, i slaget om Menin Road Ridge. Angrepet starter kl 05.40, i tett tke.



    Angrepets sndre flanke hndteres av andre arms IX Corps, som rykker frem som sydligste avdeling over en 1,5 km bred front. Angriperne rykker frem bak en rekordtung ildvals og i tett tke, som bidrar til spare dem for beskytning fra forsvarerne. Likevel pfres avdelingene betydelige tap p veien fremover, og noe forvirring oppstr ogs ved korpsets frste ml. Vanskelig lende forsinker srlig fremrykningen til 57. brigade, som m rykke frem over myrlignende terreng. Dette frer til at soldater klynger seg sammen som ideelle ml for tyske MGer – med store tap som resultat. Mesteparten av avdelingene lykkes imidlertid i ta seg frem til sitt frste ml. Etter harde kamper lykkes korpset ogs i ta sine vrige ml.

    I andre arms nordre teig angriper X Corps. Ogs X Corps tar betydelige tap som flge av MG-beskytning fra skjulte tyske befestninger. Srlig i Inverness Copse, i 23. divisjons teig, er motstanden betydelig – her opplever britene at tyskerne dukker opp i skjulte befestninger bak dem etter at de har rykket forbi, noe som forrsaket betydelig forvirring og omfattende tap.

    Lengre nord har I Anzac Corps ftt ansvaret for Glencorse Wood, som viser seg vre tynnere forsvart. Australierne kommer seg rundt FitzClarence Farm, forbi Nonne Boschen (Nun wood), og videre mot Polygon Wood – som de klarer ta en liten flik av. S er det imidlertid stopp.


    23. divisjons teig. Tower Hamlet ved Gheluvelt


    Soldater fra 23. divisjon i X. Corps, etter fremrykning mot Veldhoek, st for Inverness Copse

    Ogs her bidrar imidlertid den intense ildvalsen til nytralisere forsvarerne, og X Corps lykkes med ta mesteparten av sine ml – selv om mlene nrmest Gheluvelt fortsatt viser seg vre like utenfor rekkevidde. Resultatet av operasjonen er imidlertid en betydelig suksess: Andre arm str n p toppen av platet, og kan fra sine nye stillinger observere helt mot Broodseinde.

    Nord for andre arm angriper Goughs femte arm, med det ml sl seg inn i tyskernes Wilhelm-stellung mellom Schuler Farm og Langemarck, og deretter rykke ytterligere 500 – 700 meter stover, mot Poelcapelle. Armen er gruppert med V Corps i syd, og XVIII Corps i nord.

    Ogs her frer vekten av artilleriet til en betydelig svekkelse i tysk motstandsevne. Flere befestninger, herunder Beck House og Borry Farm, faller til det frste infanteriangrepet. Likevel holder flere befestninger fremdeles stand, og forrsaker betydelige tap. Britene lykkes med en betydelig fremrykning, men str i senter fremdeles ca 460 meter unna sitt endelige ml.

    I XVIII Corps’ teig lykkes angrepet omsider med erobre Winnipeg-krysset, Vancouver farm, og flere andre befestninger. I den sndre del av teigen lykkes angrepet bra, og styrkene klarer etablere stillinger med innsyn mot Poelcapelle. I nord, hvor 20. divisjon skal utgjre angrepets nordre flanke, sls imidlertid angrepet tilbake, og 20. divisjon klarer ikke en gang ta sitt frste ml.


    Tyske stillinger ved Zonnebekke 20. september 1917

    Jevnt over er angrepet en suksess – britene har lykkes med rykke frem 1,4 km, og har etablert seg p toppen av platet, med innsyn videre mot Broodseinde. Det eneste mlet av srlig betydning som ikke er tatt er Tower Hamlets ved Gheluvelt, men for vrig har angrepet lykkes med mlene. 21. september 1917 beordrer Haig Plumer til forberede neste steg i fire-stegsplanen: Erobringen av resten av Polygon Wood og deler av Zonnebeke.

    Sist endret av Bestefar; 21-09-17 kl 05:51
    Beidh a l leo

  21. #420
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Plan Karfreit og Hutier taktikk.

    Plan Karfreit


    N som det 11. slaget om Isonzo har roet seg ned s starter planprosessen med en offensiv mot Italia. Heeresgruppe Isonzo eksisterer kun p papiret og Generaloberst Svetozar Boroević m ta ut 1. Isonzo Armee ut av KOP for revitalisere formasjonen. Italienske 2. Arme under Capello i nord p Banjiceplatet er sjanselst plassert og dette vil Otto Von Below utnytte til det fulle. General Von Below kaller inn til et strategi mte med lederne for Heeresgruppe Isonzo og Heeresgruppe Sud Tirole. Heeresgruppe Sud Tirole bestr av 11. Armee under Conrad von Htzendorf* som vi har lest om tidligere, og 10. Armee under Alexander Von Krobatin.


    Det er tilsynelatende delte meninger p mtet om utfrelsen av offensiven. Von Below vil angripe fra nord mot byen Caporetto og bruke eksisterende infrastruktur til frakte menn og materiell. Krobatin og Htzendorf vil egentlig bare gjenta den relativt "vellykkede" Trentino offensiven fra i fjor mens Boroević heller forsiktig i favr mot Caporetto. Boroević var egentlig bare interessert i f den massive italienske styrken bort fra den ene svekkede armeen han hadde ved Isonzo. Ettersom dette er en tysk ledet operasjon s har Von Below det siste ordet og avgjrelsen blir tatt for angrepet starter i nord ved Monte Nero mot Caporetto. Mlet er dytte italienerne 10-14km mot Korada - Cividale elven slik at frontlinjen mot Italia kan forkortes med flere mil og Isonzo fronten ikke lenger blir relevant. Von Below skjnner derimot raskt at den nvrende planen vil kun vre en kortsiktig lsning. Planen og mlet utvides til Tagliamento elven, over 40 km fra frontlinjen slik at fronten kuttes med flere titalls mil.


    14. Armee leder angrepet, 2. Isonzo Armee skal angripe nr de italienske bakre linjene presses slik at Italia m forlate Isonzo fronten. Heeresgruppe Sud Tirole vil angripe noen dager senere for demme opp et potensielt italiensk motangrep mot 14. Armee og 2. Isonzo Armee. Sentralmaktenes styrker begynner prosessen med forberede seg p offensiven og meterologer sammen med en av de tyske sjefskjemikerene Otto Hahn p slep begynner arbeidet med samle inn informasjon hvor et mulig gassangrep vil mest effektivt. Ikke at Hahn og gjengen trenger jobbe srlig aktivt med dette lenge da italienske meterologer kringkaster vindretningen over radio og uvitende gjr jobben for tyskerne med plukke ut de stedene i nord et gassangrep vil ha en deleggende effekt. For selve innbruddet i nord s vil Otto Von Below ta lrdom fra sin kollega Oskar Von Hutier som revolusjonerte offensive operasjoner i dypet ved slaget om Riga. Mer om dette lenger ned.


    * Etter Trentino offensiven s falt Conrad von Htzendorf i unde med den nye keiseren og gradvis ble stuet bort fra Overkommandoen i Wien. Han endte til slutt med sjefsansvaret for hovedstyrken som ledet til hans degradering, 11. Armee ved Trento.


    Gul strek viser Korada - Cividale linjen og de korte rde viser det oppdaterte mlet for operasjonen, Tagliamento elven.


    Hutier Taktikk
    Det er en rekke misforstelser rundt betydningen av Hutier taktikk og hvilken rolle Oskar Von Hutier hadde oppe i dette med infiltrasjonstaktikker. Det frste man som regel tenker p rundt infiltrasjonstaktikker er bruken av stormtropper og unng befestede stillinger som startet ved Verdun. Oskar Von Hutier hadde ingen rolle eller pvirkning av denne type taktikken som Willy Rohr hadde en sentral rolle i. Det Von Hutier gjorde var omdefinere eksisterende infiltrasjons taktikker med bruk av andre metoder og taktikker og samle dette i en stor "infiltrasjonstaktikk pakke" p det operasjonelle planet. En slik pakke satte forutsatte en plan med mulighetene som bataljon og regiment ledelsen kunne benytte seg av. Hva og hvordan de fremste bataljonene ville lse oppdraget sitt var opp til dem.

    Eksemplet p dette er slaget ved Riga der innbruddspunktet ikke var i nrheten av det egentlige mlet for operasjonen, men som likevel skulle srge for oppn hovedmlet, byen Riga i tyske hender. Angrepet starter med et kort artilleriangrep, hurtig fremrykning med stormtropper og konsolidering av innbruddpunktene med forsvarssoner slik at forsterkninger og oppflgings styrker kunne trygt og hurtig bist fremste egne. Nr alt dette skjer s raser stormtroppene bak fiendens linjer og lager kaos og usikkerhet bare med sin tilstedevrelse. Nr stormtroppene kom i kontakt med fiendtlige befestede stillinger s skulle disse isoleres, helt til et nytt konsept Hutier tok i bruk var ad-hoc styrker. Dette var sm innsatsstyrker opprettet i hvert regiment med MG gjenger, infanteri lag og noe artilleri skyts som skulle overta isoleringen for stormtroppene slik at disse kunne sendes videre til fiendens definisjon av kaos og forvirring. Ad-Hoc troppene ville da binde opp fiendens styrker slik at angrepsstyrkene kunne prioriteres til det de var ment til gjre - angripe. Ad-hoc troppene var ogs direkte underlagt regimentet og i de fleste tilfeller den fremste bataljonssjefen og han kunne bruke disse slik han mente var best.


    Dette skapte et fleksibelt og dynamisk system som gjorde at Helmuth von Moltke den eldre sin filosofi med lokalt initiativ, Auftragstaktik og Bewegungskrieg endelig kom til sin rett igjen. Avgjrelser skulle ikke tas p toppen, men i bunnen - av de fremste styrkene. August Von Mackensen hadde allerede vunnet frem i Romania med et slikt mentalt tankesett, men s var ikke fokuset mot Romania veldig stort grunnet sitt militre.. underlegenhet og gjorde at Mackensen hadde friheter mange andre ikke hadde. Problemet under 1. VK var mangel p innovasjon, topptung detaljstyring og lite intuitive lsninger slik at skyttergravkrig, Ermattungsstrategie - utmattelsessstrategi var normen fremfor det opprinnelige unntaket. Oskar von Hutier kickstartet Bewegungskrieg- manverkrig og skal fre 1. VK i en ny fase mange ikke forbinder med 1. VK.

    Mer om manverkrig kommer senere til hsten.




    Oskar Von Hutier





    Offensiven ved Riga, kartet illustrer godt hva Von Hutier hadde lagt i sitt planverk og hvordan Hutier taktikk ble brukt. Det m ogs nevnes at den russiske hren organisatorisk ikke var p sitt beste ved dette avsnittet.

  22. #421
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    23. september 1917

    23. september 1917, kort tid fr skumring. Werner Voss, en av tyskernes stjernepiloter, er ute p patrulje over Poelcapelle i sin splitter nye Fokker Dr. I. Voss har opprinnelig tatt av med to andre piloter, men har kommet bort fra disse, og er n alene.

    Voss stuper ned for angripe et enslig britisk fly han har oppdaget, forelpig uvitende at flyet er en lokkedue. Voss engasjeres av to Sopwith Camels fra No. 60 Sqn. Innen kort tid har imidlertid Voss gjennomhullet begge Camelene, som tvinges ned.

    Luftkampene er imidlertid ikke over med det.
    Over Voss stuper n seks britiske S.E.5a ned mot Voss, som er alene. Britene er heller ikke hvemsomhelst - flyene er fra eliteskadronen No. 56, og denne flighten bestr av noen av de aller mest erfarne pilotene No. 56 n har: Hoidge, Rhys-Davids, Mayberry, Cronyn, og Muspratt - under ledelse av James McCudden. Voss' Fokker har bedre klatreevne, men S.E.5 a'ene er mye raskere i stup, og engelskmennene tar dermed raskt innp Voss.

    Britene skjnner raskt at de har et voldsomt overtak, og deler seg for minimere Voss' sjanser for slippe unna. McCudden og Rhys-Davis plasserer seg p hver sin side, slik at Voss ikke kan svinge unna uten mte en av dem. Muspratt og Hoidge legger seg over og under, slik at Voss heller ikke kan unnslippe vertikalt. De siste to S.E.5a overvker situasjonen.

    Britene nrmer seg Voss raskt, men plutselig avbryter Voss angrepet sitt mot lokkeduen. Han har oppdaget fellen. Reaksjonene hans overrasker britene. I stedet for forske unnslippe, utfrer han en utrolig manver som setter ham p en direkte kollisjonskurs med den britiske flighten. De overraskede britene pner ild, men ingen treffer Voss. Flyene passerer hverandre i et rasende tempo. I nok en utrolig manver kaster Voss flyet sitt rundt, og klistrer seg p halen til Hoidge, som han n begynner pepre med maskingevrene. Selv om han er overmannet 6 til 1 har Voss overtatt initiativet. En av de involverte pilotene omtaler senere Voss' manvre slik:

    To my amazement he kicked on full rudder, without bank, pulled his nose up slightly, gave me a burst while he was skidding sideways and then kicked on opposite rudder before the results of this amazing stunt appeared to have any effect on the controllability of his machine
    Britene avbryter engasjementet ved stupe fra Voss, som ikke klarer holde hastigheten til S.E 5ene i et stup. Deretter utnytter britene den vunne hastigheten, klatrer, og etablerer den samme "boksen" de brukte i sitt frste angrep. Igjen setter de kursen mot Voss. Igjen kaster Voss Fokkeren sin rundt, direkte mot britene. Begge sider pner ild, men idet flyene raser mot hverandre er det flyet til McCudden som blir gjennomhullet av kuler. S, akkurat idet flyene passerer hverandre, kaster Voss seg rundt igjen, og er klistret til Muspratts hale, tilsynelatende umiddelbart etter at flyene har passert hverandre. Britene m avbryte igjen, stuper unna, og klatrer for etablere formasjonen p ny.


    Kunstnerisk fremstilling av Voss' luftkamp mot No. 56 Sqn.

    Denne prosedyren gjentar seg tre ganger, uten at britene fr has p Voss. Etterhvert gir britene opp forskene i formasjon, og gr over til "dogfights", enten i par eller enkeltvis. De fleste av britene har n brukt opp ammunisjonen i Lewisen over vingen, og er redusert til Vickers-MGen som skyter gjennom propellradiusen. Den intense luftkampen fortsetter i den stadig mrkere himmelen. Muspratt fr en kule gjennom motorens kjleanlegg, og m trekke seg ut.
    Britene begynner etterhvert miste hpet om ta Fokkeren som utfrer de mest utrolige manvre.

    S fr imidlertid Rhys-Davids Voss i siktet, og denne gangen uten at Voss drar en av unnvikelsesmanvrene sine. I stedet flyr Fokkeren rett frem - antageligvis fordi Voss p dette punktet har blitt skadet, og har problemer med betjene kontrollene. Rhys-Davids avfyrer en lang salve med MGen, som treffer Fokkeren langs hele siden. Fokkeren rystes under treffene, og gr inn i et stup som blir stadig brattere, helt til Fokkeren stuper vertikalt mot bakken. Deretter et lysglimt, i det Voss' Fokker treffer bakken.

    Nok en stjernepilot er dermed skutt ned, i det som kommer til huskes som en av de mest legendariske luftkampene under hele krigen. Det som skulle ha vrt en temmelig enkel nedskytning for britene, som var 6 mot 1, utviklet seg til en intens luftkamp hvor Voss tidlig tok initiativet. Flere ganger klarte Voss klatre over britene, som gav ham mulighet for avbryte engasjementet, og komme seg unna. Hver gang valgte han imidlertid snu, for mte britene igjen. Og Voss har gitt britene mye bryne seg p - hvert eneste av de 6 involverte S.E.5a er truffet av Voss' kuler. Til slutt mtte imidlertid Voss gi tapt, og tyskerne har dermed mistet en av sine aller mest talentfulle piloter.

    For britene tar det litt tid fr de skjnner hvem det er de har skutt ned, selv om de ut fra manvrene skjnner at det er en spesielt talentfull pilot. De blir imidlertid klar over at det var Voss dagen etter, nr liket blir funnet. Voss begraves i feltgrav i et granathull, uten kiste eller seremoni. McCudden uttaler senere om Voss:

    His flying was wonderful, his courage magnificent and in my opinion he was the bravest German airman whom it has been my privilege to see fight
    Beidh a l leo

  23. #422
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    25. september 1917

    P Gheluvelt-platet er de britiske avdelingene i ferd med rulleres ut, fr angrepet som er planlagt starte 26. september. I X Corps blir 23. divisjon avlst av 33. divisjon, mens 1. Australian blir avlst av 5. Australian. 4. Australian avlser 2. Australian, som holder fliken av Polygon Wood man klarte ta 20. September. 33. divisjon er ment sttte 5. Australian i deres angrep mot Wilhelmsstellung 26. september, men avlsningen har vist seg vre vanskelig, og frst kl 04.30 25. september ankommer de siste avlsningsstyrkene. De fr da melding om at andre arms artilleri har planlagt to beskytninger av tyske stillinger.

    Nr kanonene begynner tordne kl 05.15 er det imidlertid ikke britiske, men tyske kanoner. Kl. 05.30 begynner beskytningen krype mot de britiske stillingene, eskortert av tyske artilleriobservasjonsfly som markerer posisjonen til det tyske infanteriet, som rykker frem like bak ildvalsen. Et omfattende tysk motangrep er i gang.

    Motangrepet rammer bde 33. divisjon og 5. australian, presser dem ut av linjene de holder, og gjenerobrer flere befestninger. Harde kamper utvikler seg etter hvert som britene forsker forsterke, srlig ved Black Watch Corner. Frontlinja stabiliserer seg, og innen kl. 11 er det tyske hovedangrepet over. Tyskerne har imidlertid lykkes med rykke frem mellom 100 og 550 meter langt nok til at de har kommet over flere av divisjonens forsyningslagre for morgendagens angrep, som de har sprengt. De har ogs tatt fanger, som rper at et stort angrep er planlagt for morgendagen. Samtidig har en betydelig mengde at de britiske og australske styrkene som var ment angripe i morgen i stedet blitt satt inn i kamper for forsvare seg mot motangrepet.

    Beidh a l leo

  24. #423
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    26. september 1917

    26. september 1917 iverksettes steg to i Plumers firestegsplan: Slaget om Polygon Wood. Mlet er ta Polygon Wood, samt deler av Zonnebekke.

    Teiggrensene er blitt justert inn for dette neste steget, slik at hver divisjon n er konsentrert til en frontbredde p rett over 900 meter. Ogs angrepstaktikkene er justert - i frste rekke, bak den massive ildvalsen, gr en skjerm av "skirmishers", fr hovedstyrken som flger p lengre bak. Ogs britene har dermed gtt over til mer fleksible taktikker, etter tyskernes initiativ ved Verdun.




    Den svekkede tyske styrken som er igjen i forsvarslinjene har liten mulighet for motst den voldsomme artilleribeskytningen, og britene tar raskt de frste mlene. Ved Gheluvelt erobres omsider Tower Hamlets og skogsomrdet ved Gheluvelt. Lengre nord klarer riktignok australske styrker ikke ta mlene som er satt for dagen, men til gjengjeld tar de tilbake mesteparten av territoriet som gikk tapt i det tyske angrepet i gr. Resten av andre arm klarer ogs kjempe seg videre fremover, og tar mlene som er satt for dagen. Ogs femte arm klarer seg bra, og innen middagstider er mesteparten av britenes ml for dagen erobret. Britene lykkes ogs i holde dette mot tyske motangrep, og for tap p ca 15 375 (mot tyskernes 13 500 mellom 21. og 30. september) har britene dermed klart rykke et videre stykke langs Gheluvelt-platet.

    Beidh a l leo

  25. #424
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    4. oktober 1917

    4. oktober 1917 iverksettes steg tre i britenes firestegsplan: Slaget om Broodseinde. Mlet er fullfre erobringen av Gheluvelt-platet, og ta den skalte Broodseinde-hyderyggen. Nr dette er oppndd vil den sndre flanken vre fri, slik at fokus kan rettes mot det siste gjenvrende hydedraget: Passchendaele.




    Morgenen 4. oktober rykker infanteriet i andre arm frem mot sine ml bak en nye planlagt og forberedt ildvals, med Anzac-korpsene i frersetet. Motstand mtes frst og fremst i form av isolerte bunkere og andre befestninger. Tyskerne gjennomfrer imidlertid ogs flere motangrep, som enkelte steder lykkes i gjenerobre tapt terreng. I det store og hele er imidlertid andre arms angrep en betydelig suksess.
    Ogs femte arm kommer greit i gang med sin operasjon, til tross for at tysk MG-ild sinker angrepet i starten. Her er imidlertid motstanden hardere, og angrepene i teigen til XVIII. Korps stanses fr de nr sine siste ml.

    Alt i alt har imidlertid operasjonen vrt en betydelig suksess. Det viser seg ogs at angrepet gikk rett inn i forberedelsene til et tysk motangrep, som forrsaket betydelig forvirring og tap p tysk side, idet oppmarsjomrdene ble hardt rammet av alliert artilleri-ild. N gjenstr kun det siste steget i Plumers firestegsplan: Passchendaele. Det er imidlertid et skr i gleden – etter en svrt trr september har himmelens sluser igjen pnet seg, og regnet strmmer ned over den istykkerskutte slagmarken.

    Beidh a l leo

  26. #425
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    6. - 7. oktober 1917

    6. oktober 1917. Regnvret som satte inn 4. oktober har fortsatt uten stans, akkompagnert av sterk vind. Vret viser ingen tegn til bedring, og nr kvelden kommer konfererer Gough og Plumer om de videre planene. Morgenen etter oppsker begge Douglas Haig, og foreslr at felttoget ved Ypres stanses som flge av de utfordrende forholdene, og belastningene styrkene s langt har tlt. Haig, oppildnet av suksessen tre dager fr, avslr. Passchendaele er n endelig innen gripeavstand, og vret kan lette nrsomhelst. Offensiven m derfor fortsette. De allierte styrkene fr dermed igjen beskjed om forberede nye angrep som skal iverksettes om kun to dager, for n det siste hydedraget ved Passchendaele.

    Samtidig gjennomfrer tyskerne nye endringer i sin defensive doktrine, i lys av de siste erfaringene ved Ypres. Tyskerne gr igjen over til spre ut styrkene i den fremre sonen. Reservene flyttes ut av rekkevidde for britisk artilleri, mens de skalte Eingreif-styrkene organiseres for gjennomfre motangrep s raskt som mulig etter at britenes angrep har startet. Disse skal stttes av ytterligere kontrabeskytning, som alts skal intensiveres. Samtidig avlser tyskerne samtlige divisjoner i den fremste linjen, og tilfrer ogs en ekstra divisjon til frontlinjen.
    Beidh a l leo

  27. #426
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    9. oktober 1917: Slaget om Poelcapelle

    9. oktober 1917. Vret har ikke vist noen tegn til bedring siden uvret som begynte 4. oktober. Angrepet som skal iverksettes i dag er frste del av et to-trinnsangrep mot Passchendaele, selve erobringen av Passchendaele skal gjennomfres 12. oktober.

    Ildplan fr slaget om Poelcapelle

    Igjen angriper andre og femte arm side om side, andre arm i sr og femte arm i nord. Angrepet skjer imidlertid under vesentlig forskjellige omstendigheter enn tidligere angrep. 5 dager med regnvr har forvandlet slagmarken til et gjrmebad, og p andre siden av frontlinjen venter spredte tyske forsvarsstyrker, som i betydelig grad har overlevd artilleribeskytningen. Effekten av britisk artilleri er redusert, dels av mer intens tysk kontrabeskytning, og dels i form av vrutfordringene – som frer til at frre skyts kan delta, lavere nyaktighet p skytsene som deltar grunnet ustabil grunn, og begrenset effekt av granatene som treffer gjrme i stedet for fast grunn.



    Grunnforholdene illustrert bde ved kart og foto

    Britene mtes av MG-ild i det de klatrer over kanten, og over store deler av fronten stanses angrepet, og styrkene tvinges tilbake til egne linjer med store tap. Srlig i sr har britene betydelige problemer med komme seg videre fra egne frontlinjer - erobret terreng blir i det alt vesentlige gjenerobret av tyske motangrep - mens man i nord oppnr noe mer fremrykning, og klarer erobre Poelcapelle. Slaget anses som en tysk defensiv suksess, og en betydelig skuffelse for britene, etter at forrige operasjon ved Broodseinde gikk spass bra. Mer skummelt er imidlertid at utfallet av operasjonen i de sndre delene fremdeles ikke str klart for Plumer og Haig, som dermed planlegger neste steg i operasjonen ut fra en forutsetning om at man har oppndd betydelig fremgang mot Passchendaele-hydedraget.


    Beidh a l leo

  28. #427
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Plan Karfreit

    14. Armee

    Den tyske planen for et angrep fra nord mot srvest i Italia begynner komme p plass. De siste ukene har den tyske armeen forberedt seg s godt den kan. Ammunisjon og mat har blitt lagret i tilfelle offensiven kommer til ta lenger tid enn forventet. Det er ogs blitt tilfrt flere skyts langs fronten fra 1800 kanoner og 300 bombekastere til 3300 artilleri og 650 bombekastere totalt. Otto Von Below har fullmakt fra bde Berlin og Wien til bruke disse slik han mener er best. Von Below bestemmer seg for konsentrere skytset i dedikerte soner i nord slik at disse skal brukes med hensyn til skape gjennombruddet og ikke beskyte en hel front p langs. For gjre planleggingen ekstra hemmelig s skal artilleri demonteres og fraktes for hnd til oppmarsjomrdet midt p natta. Det samme gjr man med gass og artilleri granater med streng lys og lyd disiplin.


    I tillegg s har 14. Armee ogs blitt toppet med flere elitestyrker. Alpekorpset som er lest om tidligere har ogs ankommet fronten i tillegg til den kongelige Wrttemberg bergbataljon som for dette slaget blir en fast del av alpekorpset. Denne bataljonen kommer til utmerke seg spesielt godt i lpet det kommende slagets frste dager, mer om det senere. Kaiserjger har ogs lnt ut flere bataljoner til 14. arme samt fra st og vestfronten har det kommet flere erfarne stormbataljoner. 14. arme har n fire korps og et reservekorps og styrken har begynt trene p oppdragene sine og kommer til gjre dette frem til rett fr slaget begynner. Det blir ogs satt ut flere trdlse signaltropper som skal "peile inn" italiensk radioutstyr for lokalisere KO omrdene til Capello sin 2. Arme. Hpet er at innen slaget begynner s har tyskerne klart kartlegge og lokalisere "s godt som" samtlige KO plasser i 2. arme.


    Dato for offensiven er litt i lse luften. Vrmeldingene som kommer fra den andre siden av grensen og tyskernes egne meteorologer er litt forskjellige og det er vanskelig og fastsette en dag da vr og vind m vre ideelt. Dato for offensiven blir uansett satt til 22. oktober med forbehold om hvilken vrmelding som stemmer i og med at det er meldt drlig vr.



    2. Armata

    P den italienske siden s er det litt hipp som happ hvordan man skal reagere p den tyske styrken som har ankommet. Etterretningstjenesten i Italia er sikre p strrelsen av styrken og har med sikkerhet i en fersk statusrapport avgitt verste leder for Supremo Comando, klassifisert voldsomheten av det tysk-sterrikske angrepet som "begrenset". Faktisk s sier rapporten i klartekst at angrepet kan ikke bli verre enn motangrepet italienerne fikk mot seg i 10. slaget ved Isonzo. Cadorna hadde beordret 2. arme i forberede defensive stillinger i sin teig p slutten av det 11. slaget ved Isonzo. Capello sin 2. arme derimot, er p offensiv beredskap som vil si - at den forbereder seg p angripe, ikke forsvare. Cadorna gjentar september ordren i dag med at samtlige italienske styrker m forberede seg p forsvarskrig. Capello sine korpssjefer er p et situasjons mte denne uken og har alt annet enn gode nyheter melde:

    - Forsvaret mangler dybde.
    - Trenger forsterkninger
    - Lav moral
    - Manglende forstelse over en offensiv formasjon fremfor en defensiv en.

    For det faktiske forsvaret i nord er nemlig det, syltynt. Fra Tolmino brohodet der det n samler seg 8 tyske divisjoner i hemmelighet s bevoktes den eneste strategiske veien i omrdet, som ogs er 1. forsvarslinje, av to kompanier. Syv km lenger bak ved byen Osteria som er 2. linje - en enslig tropp. General Badoglio, sjef for XXVII Korps har informert general Capello at 1., 2. og 3. forsvarslinje er s tett mellom en annen at en kan bokstavelig g over samtlige tre linjene med 20 skritt. Korpssjefene klager voldsomt over tynn bemanning, kun ren infanteri sttte, armeen i sin helhet er ikke organisert til forsvar og ikke minst, hvorfor er all artilleristtte beordret altfor langt bak. General Capello vil at nr det tysk-sterrikske angrepet kommer s skal 2. arme g rett i strupen p dem med overraskende artilleri og infanteri angrep. Den nvrende formasjonen er derfor en ndvendighet og dybde i forsvaret m derfor ofres. Som en ytterligere komplikasjon oppe i dette s er Capello ofte syk slik at NK 2. Arme m steppe inn, general Luca Montuori tar over pliktene nr Capello er av og p. Capello og Montuori fr ofte foresprsel fra toppen om status av forsvaret, men velger heller kjre en svada metodikk og bevisst skaper misforstelser rundt status for 2. arme for unng undig oppmerksomhet.

  29. #428
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    12. oktober 1917. Det frste slaget om Passchendaele

    Den 12. oktober 1917 iverksettes det som senere blir kjent som det frste slaget om Passchendaele. Selv om slaget om Poelcapelle gav skuffende resultater, srlig i de viktigste omrdene, er Haig fast bestemt p fortsette presset til Passchendaele er tatt.

    Situasjonen for britene er ikke den beste. Etter en uvanlig trr september har regnet st ned nesten ustanselig siden 3. oktober, og slagmarken er n det reneste gjrmebadet. Dette trer p moralen og utholdenheten til soldatene, men fr ogs betydelige konsekvenser for artilleriet, som har store problemer med f frem ammunisjon, og med f posisjonert skytsene. Den manglende fremgangen foran Passchendaele 9. oktober innebrer samtidig at infanteriet n m angripe over en lengre distanse enn forutsatt i stedet for st 1,4 km fra Passchendaele nr angrepet starter, str de n mellom 1,8 og 2,3 km unna.


    Artilleriplan for angrepet mot Passchendaele



    Hovedvekten av angrepet mot Passchendaele bres av de to Anzac-korpsene i andre arm, som angriper den tyske fjerde arm ved Passchendaele. Femte arm skal ivareta flanken i nord, mens andre arm tar hydedraget ved Passchendaele.

    Angrepet starter kl 05.25 12. oktober, etter at det har regnet gjennom hele natten. Anzac-styrkene klarer ta de frste mlene, men tapene er allerede begynt bli hye. Etter hvert som de rykker mot sitt andre ml begynner tysk artilleri beskyte de fremrykkende styrkene, som bremser fremrykningen betydelig. I tillegg viser det seg at den tyske piggtrden flere steder er intakt, blant annet som flge av utfordringene det britiske artilleriet har sttt overfor. Tysk artilleri intensiverer sin beskytning, som nr s langt bak som divisjonsko, mens maskingevrild sveiper over de fremrykkende styrkene. Anzac fr n betydelige problemer med den videre fremrykningen, og kun elementer nr sitt andre ml. Flere tyske befestninger er fremdeles intakte, srlig en befestning kjent som Bellevue spur skaper problemer for Anzac. Etter hvert m Anzac ogs begynne trekke seg tilbake.


    NZ signalmann under slaget om Passchendaele

    Angrepet har dermed ikke lyktes i sitt ml om ta Passchendaele, etter at tyskerne har etablert et vesentlig mer effektivt forsvar enn britene forventet. Tapene er betydelige. Britene har mistet 13 000 mann, inkludert 2 735 New Zealandere som gjr dagen til en av de verste i New Zealands militre historie.





    Dagen etter angrepet, 13. oktober, samles Haig og armsjefene for legge videre planer. Plumer og Gough klarer da overbevise Haig om at videre angrep skal settes p vent, frem til man fr en bedring i vret, og til veier kan utbedres slik at man fr frem etterlengtede forsyninger og ammunisjon. Haig insisterer imidlertid p at angrepene skal fortsette, til tross for at Gough og Plumer sterkt argumenterer for avbryte alle operasjoner. Haig viser srlig til at franskmennene planlegger et angrep ved Champagne 23. oktober, og at tyskernes fokus derfor m holdes p Ypres frem til da. Dato for neste forsk settes derfor til 23. oktober 1917. Til da skulle armene forsterkes, kanadiske tropper skal settes inn for fullfre erobringen av Passchendaele.

    Samtidig har imidlertid ogs britenes fokus begynt vende seg andre steder. Parallelt med operasjonene ved Ypres planlegger n Haig nye operasjoner ved Cambrai sammen med Julian Byng, sjefen for tredje arm. Planen er prve ut nye teknikker og taktikker for artilleri og infanteri, kombinert med massiv bruk av stridsvogner. Generalmajor Henry Tudor har foresltt de nye teknikkene for artilleriet, mens stabsoffiser i Tank Corps JFC Fuller har foresltt et angrep med store antall stridsvogner. Byng har kombinert begge ideene, og bestemt seg for at Cambrai vil vre et ideelt terreng for de nye planene. Byng regner med vre klar til iverksette angrepet innen midten av november, og har bedt Haig om opprettholde angrepene ved Ypres frem til han kan overta.
    Beidh a l leo

  30. #429
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    18. oktober 1917

    Ved Ypres er avdelingene frontlinjene til andre arm i ferd med rulleres ut. Det er kanadierne som er p vei inn, for avlse utslitte briter, australiere og new zealendere. Dermed er de tilbake i det samme lendet hvor de fikk sin ilddp, 2 r tidligere.

    P tysk side gir utfallet av den forrige runden ved Passchendaele grunnlag for optimisme. Ludendorff begynner n f troen p at Passchendaele-hydedraget kan holdes, til tross for at flere stabsoffiserer har tatt til orde for en tilbaketrekning. Den tyske fjerde arm ved Passchendaele blir dermed beordret til holde hydedraget.

    Mens dette pgr ved Vestfronten, iverksetter tyskerne operasjon Albion p stfronten. Operasjonen, som er en amfibisk operasjon med ml erobre yene utenfor Estland som ledd i en plan om true Petrograd i flanken, ble igangsatt 12. oktober, og er n i full sving. Innen 20. oktober er alle ml for operasjonen tatt, og tyskerne har i tillegg tatt 20 000 fanger.

    Beidh a l leo

  31. #430
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Plan Karfreit

    21.10.1917

    Offensiven som skulle starte i morgen er innstilt i pvente av bedre vr. Det arbeides intensivt med f en konkret vrmelding for de neste dagene. Soldatene i 14. Armee er p kort marsjberedskap i tilfelle vret skal begynne klarne, men inntil da s er det indretjeneste og soldatene kan slappe av som har trent hardt de siste ukene. Ettersom artilleri skal vre kjempehemmelig og ingen observasjon p mlene er mulig s brukes det i stedet avanserte kalkulasjoner for f ml-data for batteriene.


    P den italienske siden s er forsvaret ganske tynt de fleste steder, men General i IV Korps Alberto Cavaciocchi bestemmer seg for forsterke Plezzo dalen med hele 87. regiment.

  32. #431
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Karfreit

    23.10.1917


    Kulde og uvr setter en midlertidig stopp for den kommende offensiven. Men i lpet av dagen i dag s ker temperaturen og meteorologene p begge sider spr kt temperatur i regnvret de neste dagene. Otto von Below sender klarsignalet opp til Armee Ober Kommando i Wien som str for koordineringen i operasjonen ettersom von Below vil neppe klare kommandere sin egen arme og to andre armegrupper samtidig. De mest relevante styrkene fr marsjordre og begynner marsjerer i regnvret ut til startlinjen utover kvelden. Angrepet starter i morgen tidlig, men det vil pg begrenset forbekjemping i natt.


    De to frste mlene som m tas for at offensiven skal overhodet starte er byen Plezzo i Plezzo dalen og byen Tolmin. Nr disse to byene er tatt s kan styrkene ta Caporetto som har den eneste funksjonible veien ut av de julianske alpene. Dette er den initielle operasjonen og m lykkes. Se kart og KOP lenger ned.




    Drlig kart, men er det beste jeg kommer over. Plezzo og Tolmin er de ytterste punktene og Caporetto er byen som m sikres for at veien ut til de veneziske slettene er pen.





    Tysk KOP KARFREIT (Caporetto)


    14. Armee

    "Gruppe Krauss" sterrikske I Korps


    • sterrikske 3. "Edelweiss" Infanteri Divisjon
    • sterrikske 22. Schtzen Divisjon
    • sterrikske 55. Infanteri Divisjon
    • Tyske Jger Divisjon



    "Gruppe Stein" Tyske III Bayerske Korps

    • sterrikske 50. Infanteri Divisjon
    • Tyske 12. Infanteri Divisjon
    • Tyske 117. Infanteri Divisjon
    • Alpekorpset.



    "Gruppe Berrer" Tyske LI Korps
    • Tyske 26. Wrttemberg Infanteri Divisjon
    • Tyske 200. Infanteri Divisjon



    "Gruppe Scotti" sterrikske XV Korps
    • sterrikske 1. Infanteri Divisjon
    • Tyske 5. Infanteri Divisjon



    Reserve Korps

    • sterrikske 4. Infanteri Divisjon
    • sterrikske 13. Schtzen Divisjon
    • sterrikske 33. Infanteri Divisjon


    Forsterkning styrke (ankommer senere i offensiven)

    • sterrikske 35. Infanteri Divisjon
      (avgitt fra 2. Isonzo Arme)
    • sterrikske 94. Infanteri Divisjon



    Heeresgruppe Boroević

    2. Isonzo Armee

    "Gruppe Kossak"
    • sterrikske 60. Infanteri Divisjon
    • sterrikske 35. Infanteri Divisjon
      (avgis senere til 14. Armee)
    • sterrikske 57. Infanteri Divisjon

  33. #432
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Slaget om Caporetto begynner.

    Natt til 24. oktober, klokken 02:00 s beskytes Plezzo og Tolmin med gassgranater som inneholder Difosgen eller klor. Hele 87. regiment som general Alberto Cavaciocchi hadde satt inn i 1. linje forsvaret av Plezzo - stryker med og ingen overlever. Regimentet hadde ikke ftt utlevert nyere gassmasker fr avreise til Plezzo. Ved Tolmin s har soldatene nyere utstyr, men fr panikk og flykter rundt som hodels hns i lpet av nattens mulm og mrke. Nr dette skjer s begynner radiosambandet til Italia g ganske varmt for seg. vrig ledelse vil vite om et angrep har begynt og de fremste styrkene vil vite hva dem skal gjre. Ingen angrep kommer og det er helt stille utover natten. Lederne for IV Korps og XXVII Korps under hhv Cavaciocchi og Badoglio slr seg til ro med at det "bare" er et gass angrep og ikke noe mer. Klokken 06:00 s starter en vanvittig skarp og intens artilleri bombardement langs fronten.



    Slaget om Caporetto har begynt


    Mens italienerne brukte radiosamband aktivt i lpet av natten s har tyske signaltropper peilet inn flere KO og sambandsposter og avgitt en ca plassering for artilleriet. Artilleriet som ikke fikk bruke artilleri observatrer har brukt helt andre teknikker for fremskaffe mldata og bruker disse med ekstremt ddelige resultater. De frste salvene slr rett ned i bataljon og brigade KO med god effekt. Etterhvert s avtar beskytingen av KO og gr over til beskytingen av forsvarslinjene til italienerne. Klokken 07:30 s spretter sterrikske og tyske stormtropper opp fra stillingene sine og rykker frem mot de italienske linjene i regn og tett tke rett bak det tyske artilleriet.


    Klokken 08:00 s avslutter artilleriet og stormtroppene stormer de snderskutte linjene til italienerne. Fremdeles er det uklart for Capello sin 2. arme hva er det som egentlig foregr. Med hurtig fremrykning s tar det ikke lang tid fr stormtroppene er i byene Tolmin og Plezzo som kjemper noen meget korte gateslag med de forvirrede og sjokkskadde italienske soldatene. Det begynner g opp for ledelsen i IV og XXVII korps hva som egentlig kommer mot dem og trekker sine respektive korps KO bakover. Utover formiddagen s mter det sterrikske I Korps under sin fremrykning kun sporadisk motstand srover fra Plezzo mot Caporetto. Ved Tolmin derimot s har italienerne under Badoglio lagt ned mer innsats i forsvaret sitt, men tysk artilleri sttte blir for effektiv og styrkene under Badoglio kjemper enten spredt og isolert eller trekker seg tilbake mot Caporetto. Italiensk artilleri har vrt helt stille og ikke et eneste skudd har blitt avfyrt i dag.



    sterrikske stormtropper i angrep.




    Mens kaoset rdet for fullt rundt i Tolmin dalen s har Capello og sin NK endelig skjnt hva som foregr, men det har ogs hans sjef Cadorna. Cadorna krever yeblikkelig stans i tilbaketrekningen og vil ha et umiddelbart motangrep, noe Capello forsvidt hadde forberedt seg p. Problemet derimot er at hvis motangrepet skulle vre effektivt s m bde Plezzo eller Tolmin vre p italienske hender noe de ikke er. Uten vite at IV korps og all artilleri sttten har kollapset fullstendig under de frste timene s antar alts Capello at IV korps er der de skal vre. Capello gir s Badoglio og XXVII ordre til angripe, men fr ikke svar tilbake. Radiolinjene er tause fordi KO til Badoglio er ikke lenger statisk og er i prosessen med forflytte seg. Capello gir ikke opp og sender ordonnans med kritisk viktig ordre med finne KO XXVII, ruten til denne budbringeren var jo ikke lang s dette burde ikke ta s lang tid, tenkte sikkert Capello. Ordonnansen finner derimot KO til Badoglio raskt, men ingen i KOet vet hvor selve mannen Badoglio er. Denne ordonnansen ser derimot mange andre ordonnanser, men fra motsatt vei alts fra fronten. Alle vil ha tak i Badoglio, men ingen vet hvor han er.


    Det viser seg at Badoglio tasser rundt og utenfor KO omrdet sitt uten gi beskjed hvor han er og tenker over hva han skal gjre. Nr han omsider kommer tilbake p plassen sin s er det en stor opphopning med folk og anmodninger om hjelp, forsterkninger, sttte og ikke minst Capello sin angreps ordre. Mannen tar ting i riktig rekkeflge som seg hr og br og sender ut en angreps ordre til de divisjonene som har radiosignal og kan hre han. Fr Badoglio har rukket bli ferdig med ordren sin over sambandet s beskytes KOet hans med artilleri. Tyskerne har nok en gang peilet inn XXVII Korps sitt sted og gjentatt morgenrutinen sin. Badoglio hans gjeng m flytte KOet nok en gang og alle som vil ha svar fr nye seg med flge etter eller dra tilbake til der de kom fra. XXVII korps, den fremste styrken mot 14. Armee er bokstavelig talt lederls.


    Italienerne iverksetter noen lokale motangrep, men disse er s ynkelige i seg selv at dette er bare for vise toppen at "noe blir gjort". Som et eksempel s blir Firenze brigaden beordret til angripe det som skulle vise seg vre et lett og srbart ml p monte Podaluk. Brigaden gr med hastverk rett i en felle og blir delagt p stedet. Italienerne forlater blant annet monte Stol prematurt fr tyskerne har ankommet toppen. Nr tyskerne har faktisk tatt toppen og ledelsen finner ut at hyden var et smart sted holde likevel s beordres flere bataljoner i et meningslst og enda mer nyttelst motangrep som frer til at 1500 italienske soldater velger heller overgi seg til fienden. Ettersom kommando og kontroll er fullstendig fravrende for de italienske styrkene samt et artilleri som er stille som i graven s ender det med en massiv italiensk tilbaketrekning mot de veneziske slettene.



    Italiensk tilbaketrening fra Caporetto.



    Klokken 16:00 s str alts Gruppe Stein i Caporetto og har linket opp med Gruppe Krauss - sterrikernes I korps som kom fra Plezzo tidligere i dag. Italienerne sprenger riktignok broen mellom Caporetto og byen Udine, men alt for tidlig og 43. og 46. divisjon blir etterlatt isolert og dmt til sterriksk fangenskap. Som et kunststykke p militr udugelighet s melder Badoglio i lpet av dagen at den tysk-steriske styrken er stanset ved Caporetto - etter han fr vite at broen er sprengt. Badoglio feilkommuniserer dette for unng melde hva han egentlig har drevet p med i store deler av dagen. Og flgelig hans sjef feiltolker det dithen at 2. Arme har stlkontroll p fienden og den eneste veien fienden kan benytte. 14. Arme kan krysse elven allerede i kveld, men Below vet at det er dette italienerne forventer. Han har sin egen plan som vanlig og ettersom Otto Von Below regnet med at broene ville sprenges s har han noen kort i ermet som italienerne ikke regner med. Planen i morgen s skal Alpekorpset og Kaiserjger bataljonene infiltrere fjellkjeden som gr langs Isonzo dalen. Denne fjellkjeden er en festning i seg selv og har flere topper som dominerer lendet 14. Arme skal begi seg mot.



    Situasjonen p slutten av dagen er ikke akkurat bra for Italia. 2. Arme under Capello har ikke kontroll over hva som foregr. Cadorna sender to reserve korps mot nord samt etter flere relokaliseringer s kan general Badoglio melde til sin sjef at tyskerne er "stanset" ved Caporetto. Det som er igjen av 2. Arme m n befeste hydedragene som er det eneste hinderet som fysisk stanser Below sin 14. Arme. For den tysk-sterriske styrken s er dette en braksuksess og ingen hadde noensinne forventet rykke frem 25 km til sitt frste ml p bare 8 timer blandet med en vaklende arme p motsatt side. Tyskerne tar flere tusen fanger og hundrevis av skyts som italienerne ikke har ftt brukt.


    Kan von Below holde momentum oppe i morgen ?



  34. #433
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Slaget om Caporetto

    25.10.1917


    Til tross for at den frste dagen i offensiven bar preg av hurtig tempo og kaos s gr dagen i dag over til en roligere takt. Planen i dag er egentlig selvdrevet og angreps gruppene til sterrike og Tyskerne kan ta en pust i bakken. For italienerne s har hele natten og dagen i dag gtt med p f samlet de titusenvis av soldater som har flyktet fra kampene i gr.



    Kartet nedenfor vil illustrere hvor og hva som skjer de neste dagene.



    Det er drlig med kart over denne delen av offensiven s jeg tar friheten til bruke google maps. Regner med forumet tilgir meg for dette. Lite har forandret seg de siste 100 rene med unntak av elven med broen som ble sprengt snder og sammen, som har nesten trket ut i dag. "Kobarid" er alts byen Caporetto og den tysksterrikske styrken str n langs Kred - Kobarid og elven nedover dalen sr-st. Et sted av interesse er alts fjellet Monte Matajur og hydedragene markert med rdt. Legg ogs merke til veien vest for Monte Matajur. Dette er den eneste veien ut av alpene og italienerne har alts befestet hydedragene rundt for sperre for 14. Armee.



    Otto von Below er ikke fremmed med planlegge i forveien og satte allerede tiltak i gr for komme gjennom fjellene.
    Alpekorpset er fordelt som uavhengige avdelinger langs den befestede fjellkjeden med hver sine ml. Sr for Caporetto s str den kongelige Wrttemburgische Gebirgsbataillon og har ftt det strategiske oppdraget med erobre selve fjellet Matajur. Det kommer til skje mye langs fjellkjeden her, men vi kommer til lese mest om denne bataljonen av naturlige grunner. Wrttemberg alpejegerbataljon er fordelt i to abteilungen, abteilung Gossler og abteilung Rommel. Hver abteilung har tre gevr kompanier og et MG kompani og disse kompaniene er p strrelse med en tropp av praktiske rsaker. Bataljonen er under kommando av Major Sprsser og er selvstendig mtp tidsbruk og planlegging. Bataljonen har ftt utdelt tre suksessive ml/hyder som m erobres og et av disse er selve toppen p Matajur. Abteilung Rommel er fremst mens abteilung Gossler er bak og fungerer som en oppflgingsstyrke. En ung lytnant Erwin Rommel har allerede bygget seg opp et hissig rykte med hurtig ild og bevegelse og maksimalt utnyttelse av terreng.




    En ung Erwin Rommel.


    Dagen i gr gikk mest med p flge etter Gruppe Stein som bakerste styrken i angrepet, men Major Sprsser fikk Rommel sin gjeng til etablere et solid startpunkt allerede i gr kveld. Det betyr at i dag s str bataljonen foran det frste mlet som skal tas, Kolovrat hydedraget som er dominert av hyde 1114. Hyde 1114 m tas fr Kolovrat kan blir erklrt tatt. Det er dog et problem som dukker opp fr man kan begynne. Bak alpebataljonen s kommer den 3. bayerske livgarde bataljon under Major og Greven von Bothner og den bayerske livgarden skal samvirke med alpekorpsets mange spredte bataljoner. Ettersom Bothner er adelig s har han "hyere" grad enn Major Sprsser og ber Rommel direkte om pelle seg vekk og la bayerne f ta hyde 1114 og ren. Alpejegerne kan nye seg med flge etter bak.



    Rommel som ikke hadde sansen for arrogante adelige, kommer opp med en plan og presenterer denne til sjefen sin. Sprsser som ikke var srlig begeistret for utenforstende som blandet seg inn sine saker, gir Rommel en blankofullmakt. Rommel drar 04:00 p morgenen i dag med 2 gevr og 1 MG kompani og de fire timene ekstra han fr bruker han til snike seg rett gjennom de italienske linjene og plasserer seg bak hyde 1114. Nr bayerne s angriper den frste italienske forsvarslinjen senere p formiddagen s freser styrken til Rommel gjennom leiren til italienerne og overrasker de forvirrede forsvarerne som fortsatt sitter i hulene sine. Sprsser mottar s kort tid etter en budbringer med en melding fra abteilung Rommel som melder at wrttembergerne har tatt brohodet p hyde 1114 fr bayerne og har flere hundre krigsfanger.


    Kampene starter for klarere hyde 1114 og hvis italienerne blir feiet bort fra denne hyden s har tyskerne s godt som tatt Kolovrat. Rommel og styrken hans setter i marsj retning monte Matajur og m trave langs hyde 1114. Etter kommet i kontakt med en italiensk bataljon p veien og ftt denne til overgi seg med kun ild og bevegelse i kuppert terreng s m Rommel avse en gjeng som kan eskortere 500 soldater og 12 offiserer til den bayerske styrken lenger bak. Den tyske styrken og Rommel selv observerer like etter et heftig slag som utspiller seg mellom en italiensk bastion og den 18. bayerske livgarde bataljon p et mindre hydedrag. Rommel str forran to valg, enten kan han gi blaffen og fortsette videre oppover mot Monte Kuk eller han kan trekke styrken sin lenger ned i dalen og sperre rettrett muligheten for italienerne. Rommel velger det siste.


    Like nedenfor str det en lastebil, den er bevoktet av noen italienske soldater som holder p lesse av brd, frukt og vin til garnisonen som sliter mot den bayerske styrken. Etter en rask unnamanver s er lastebil og soldater sikret mens tyskerne mesker i seg maten. Rommel beslutter at styrken hans p 150 mann skal sette et kringvern rundt veien som gr gjennom landsbyen Lucio likeved. Nr dette skjer s klarer den 18. bayerske gardebataljonen ovenfor presse den italienske garnisonen bort fra hydedraget og en ung og like frekk lyntant i den bayerske styrken skriker ut at Monte Matajur er erobret. Denne lyntnanten ved navn Ferdinand Schrner som nettopp har medelt feilaktig at Matajur er tatt, blir senere tildelt Pour le Merite for dette. Otto von Below hadde lovet at den som erobret Monte Matajur frst fikk Pour le Merite og at Schrner nettopp har ftt den hyste utmerkelsen p falskt grunnlag kommer til skape en konflikt i lang, lang tid fremover mellom Rommel og Schrner.


    Rommel og styrken hans er uvitende til hva som skjer rett ovenfor han. I det neste yeblikket kommer en brigade med Bersaglieri italiensk lett elite infanteri, marsjerende ned veien som Rommel bevokter. Italienerne ble riktignok forstyrret nr de fikk ye p Rommel og den lille gjengen hans og italienerne trodde at tyskerne fortsatt var oppe p stedet de skulle forsterke sine landsmenn. Styrkene barker i hop og beskyter hverandre med kraftig ild, men etter 10 minutter s roer italienerne seg ned og brigadesjefen melder at han overgir styrken sin. Den italienske sjefen trodde at hele 14. Armee var i ferd med renne over hyden og tar til vettet. 4. Bersaglieri brigade med 2000 soldater og 50 offiserer overgir seg til Rommel sin lille styrke og m kreke seg avgrde til von Bothner sin bayerske karer som nok en gang m bruke dagen p hndtere Rommel sin kontinuerlige strm med fanger.


    Major Sprsser har brukt hele dagen p fre resten av bataljonen sin i Rommel sine fotspor og har n tatt igjen abteilung Rommel. Mens Sprsser fr en avrundet rapport fra Rommel s tar andre alpeavdelinger overraskende Monte Kuk. Dette gjr at det er kun to dominerende hyder igjen som holdes av italienerne, Monte Cragonza og selve Monte Matajur. Rommel fr fortsette i frersetet med en forsterket abteilung/avdeling med tre gevr kompanier og tre MG kompanier. Styrken til Rommel tar en pause og fortsetter mot Monte Cragonza nr det er natt for kunne utnytte skjulet dette gir.





    Det som har skjedd lenger nord gr ikke upaktet hen.
    Lyntnant Cesco Tomaselli skriver dette i sine memoarer st i Isonzo dalen:



    Night fell, one of those cloudy and gloomy nights in which even the air tastes like misfortune. When it stopped snowing and the sky cleared, the defenders of Kozliak and Pleka (Italian-held positions on Mt. Nero) realized only then that they were the only defenders on Mt. Nero. Behind them, everything was ablaze. Down in the basin, Dreczenca was burning, throwing off sparks and clouds of reddish smoke; the reflection of the flames lit up the sides of the mountain. On the hills on the other side of the Isonzo, on Kolovrat, at Luico, towards Mt. Matajur, rockets flashed, followed by the brief bursts of machinegun fire.

    --Lieutenant, if our side is retreating, what are we doing up here?

    It was terrifying





    P slutten av dagen s er alts 14. Armee i ferd med storme over fjellet og defacto truer med destruere italienske 2. arme og 3. arme med total omringelse i st. 4. arme str ogs i fare med bli omringet hvis Heeresgruppe Sudtirole velger angripe p riktig tidspunkt. 3/4 av den italienske hren er i en skikkelig knipe og Cadorna m begynne planlegge en generell tilbaketrekning og en ny forsvarslinje. Ordren blir ikke ferdig fr i morgen.

  35. #434
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Slaget om Caporetto

    26.10.1917


    Rommel sin styrke setter avgrde i natt og skal hovedsaklig gjenta sin suksess fra i gr. Frste mlet for dagen er Monte Cragonza og p den mrkeste morgenkvisten s ankommer Rommel sin styrke en liten landsby ved foten av fjellet de skulle ta. Jevszek var navnet p landsbyen og i denne landsbyen s skjuler det seg 1600 italienske soldater og 37 offiserer som overgir ved synet p Rommel sin styrke. For ta selve mt Cragonza derimot s innebrer det at den forsterkede abteilung Rommel m g rett i angrep for terrenget tilbyr veldig lite muligheter for tyskerne utnytte. Rommel skriver i sin dagbok:

    Flanking machine-gun fire from the north struck amongst us. We rushed on. . . . For a while on the Matajur road I myself provided a target for an Italian machine gunner. There was no cover against his fire. I escaped the well-laid cone of fire by running upslope around a bend of the road about seventy yards away.The losses only increased the fury of the mountain troops. Trench after trench was taken and nest after nest of machine guns was wiped out. The hard job was completed about 0715. The valiant 2nd Company . . . had captured the peak of Monte Cragonza

    Det eneste som str mellom Rommel og alpebanden hans og det ultimate mlet er monte Mrzli som er attptil en del av Matajur. Og det samler seg en skokk med italienske soldater der bare noen hundre meter rett forran synet p tyskerne. "Vil dem angripe ?" tenker Rommel og begir seg mot styrken og veiver et lommetrkle underveis. Rommel beordrer styrken sin p linjer mens han gr med et gevrlag fremst p rekke. "Det m vre minst 3 bataljoner der, angriper dem oss n, s er vi ferdige" er tanker som slr ned i Rommel sitt hode mens han nrmer seg 150 meter unna den italienske styrken. Tyskerne ut-grupperer seg i forsvarsstillinger nr dem kommer p 100 meter unna italienerne. Rommel og laget han har med seg fortsetter oppover mot hyden.


    Nr Rommel str 50 meter unna den statuelignende massen med fiendtlige soldater s skjer det mest absurde. 1500 italienske soldater kaster fra seg vpnene sine og stormer i alle retninger og skriker ut "Enviva Germania". 1. regiment av Salerno brigaden har overgitt seg til 8 tyske soldater. P en produktiv formiddag s har alts abteilung Rommel tatt over 3100 fanger og dette skaper naturligvis reaksjoner i bakkant. Major Sprsser og kaptein Gossler str ved Cragonza med resten av bataljonen og har satt opp en base der. Nr det kommer et ytterligere regiment med italienske fanger marsjerende s oppstr det forrvirring og Sprsser vil samle bataljonen for hvile fr et endelig angrep p Matajur. Han forsto ikke omfanget av det italienske forsvaret og tror at forsvaret p Matajur har raknet. Major Sprsser sender s en av de raskeste ordonannsene sine til Rommel og der han beordrer Rommel trekke seg tilbake for samling. Rommel forsto hvorfor ordren var som den var, han forsto bare ikke hvorfor den mtte flges.


    Rommel antar at Sprsser ikke har det fulle bildet, han ignorerer ordren og marsjer avgrde med halve bataljonen opp mot Matajur. Sprsser likte ikke at Rommel gjorde som han ville, men visste meget godt fra operasjonene i Romania at Rommel visste som regel bedre nr han i frste omgang velger ikke adlyde ordrer. Etter en kort marsj og ved foten av selve Matajur s kommer Rommel i kontakt med en italiensk bataljon. Ilden fra den italienske bataljonen er mer intens og er i ferd med vinne striden helt til en av maskingevr skytterne til Rommel skyter spredningsild over hodene p de italienske soldatene som velger trekke seg hurtig tilbake. Nr den tyske styrken har tatt igjen den italienske styrken s snubler de over hele regimentet til italienerne. Det 2. regimentet i Salerno brigade er i prosessen med samle vpen i en svr haug nr Rommel og gevrlaget hans kommer viftende med lommetrkleet sitt. Regimentsjefen, en oberst satt ved siden av stien i sorg og sinne og mtte trstes av sine med-offiserer over oppfrselen til regimentet sitt. Han ble ytterligere forbannet nr han oppdaget at regimentet hans hadde overgitt seg til en lyntnant og knapt hundre tyskere.


    P dette tidspunktet s har Rommel og gjengen hans tatt over 4500 italienske fanger og klokken er ikke 11:00 engang. Som en konsekvens av ha tatt s mange fanger p s kort tid s str avdelingen til Rommel igjen med MG kompaniet og en tropp med gevrsoldater. Resten av bataljonen til Rommel driver n og hndterer fangeopphopningen p Monte Cragonza og det hjelper ikke p at andre konkurrerende alpebataljoner sender sine fanger til wrttembergerne. P toppen av dette s str tyskerne n p srsiden av Matajur og er noen hundre meter fra selve toppen. Rommel beordrer at samtlige seks maskingevrene starter forbekjempe toppen mens han flytter gevrtroppen rundt. Rett fr gevrtroppene er i ferd med kaste granatene sine og skape et innbruddpunkt ved den italienske garnisonen s begynner noen italienske hender vinke febrilsk og sier de vil overgi seg. Den siste garnisonen p Matajur overgir seg til en tysk styrke p nesten 40 mann. Lederen for den italienske garnisonen skjnte hvor dette bar p vei etter ha sett brann p Kolovrat hydedraget i gr.



    11:40 s skyter Rommel sin gjenvrende styrke et predefinert mnster med signalbluss som signaliserer at Rommel sin avdeling har erobret Monte Matajur. Rommel sin aggressivitet har sttt for nesten 9000 italienske krigsfanger under 52 timer med kontinuerlig manver og noe strid. Alpebataljonen til Sprsser har tatt tap i strrelseordenen 6 drepte og 30 sret. Erwin Rommel fr ikke Pour le Merite for denne bragden da han var faktisk frst opp til Matajur, den medaljen er allerede lovet bort til en som ikke tok Matajur som vi leste om i gr.





    Gruppe Krauss med flere sterrikske divisjoner tar ogs monte Stol rett vest for caporetto. Dette medfrer til at veien gjennom passet er helt pent og veien kan ogs benyttes for styrkene som ikke kan klatre i fjellene. Dette betyr at den eneste fysiske sperringen som kunne stoppe 14. Armee er n feid til side. Og n begynner det virkelig spke for Capello sin 2. arme. VII og VIII korps har ansvaret for denne delen av fjellkjeden. Nr forsterkningsstyrkene som ble sendt opp for sttte eller befeste stillinger ikke gir lyd fra seg og styrker sendt senere kommer flyktende tilbake s er ikke lenger 2. Arme en arme. Capello har allerede spurt om f trekke den skadelidende armeen sin bakover til Tagliamento elven, men Cadorna nekter. Cadorna skjnner likevel fort ut at her m det alvorlige tiltak igang. En tilbaketreknings plan har blitt forberedt fra i gr og er noenlunde klar. Derimot s er det kl med hvilke styrker som fr ordren frst. Cadorna har allerede avskrevet 2. Arme som tapt og Capello hrer ikke noe mer om planen. Nr alpejegerne stormer ned fra fjellene utover dagen og er 5 km fra arme hovedkvarteret til Capello s er det siste spikeren i kista for 2. Arme. Capello beordrer rettrett og hele armeen hans kollapser og flykter i st og vest.




    Alpekorpset har ogs samvirket med 2. Isonzo Arme ved Carso de siste dagene og nr 14. Arme pser soldater gjennom fjellet lenger nordvest og risikerer avskjre og omringe den italienske 3. Arme ved Isonzo s begynner det skje ting fort. Generaloberst Boroević ser sitt snitt og sender 2. Isonzo Armee med noen alpebataljoner rett mot 3. Arme under Hertugen av Aosta, ogs kjent som den "ubeseirede armeen". Hele Isonzo fronten faller som en domino og de siste to rs blodsutgytelser ble annullert p f timer. Boroević m reaktivere 1. Isonzo Armee prematurt for kunne okkupere terrenget som italienerne flykter fra i ildtempo.







    Situasjonen har gtt fra ille til mye mye verre for italienerne. 14. Armee kan ikke stoppes og rykker n inn i de veneziske slettene der det er god vei og infrastruktur til rykke frem mot Tagliamento elven og ikke minst direkte true byen Venezia. 2. Arme er det bare KOet som faktisk eksisterer som n trekker seg tilbake. Majoriteten av 2. arme vil havne i tysk fangenskap der de vaser rundt og forsker finne veien hjem. Mange italienske soldater vil ogs aktivt ske fangenskap da det er bedre enn fortsette en krig der ingen bryr seg om dem. 3. Arme er ogs p full rettrett, men ikke fult s ille som Capello sin arme. Prins Emanuele og hertugen av Aosta klarer organisere en bedre tilbaketrekning. Oppe i nord s str den italienske XII korps, ogs kjent som den Karniske styrken og Alpekorpset er n satt inn som en enhetlig formasjon for omringe og bekjempe denne.
    Sist endret av Makaan; 26-10-17 kl 19:41 Begrunnelse: Var ikke ferdig..

  36. #435
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    26. oktober 1917. Det andre slaget om Passchendaele

    26. oktober 1917 braker det igjen ls ved Ypres. Det er det kanadiske korpset som n skal forske erobre Passchendaele, etter at Anzacs forsk mislyktes for to uker siden.

    Det kanadiske korpset som har hovedansvaret for ta Passchendaele-hydedraget bestr av 4 divisjoner som nylig har avlst Anzac-styrkene. P samme mte som ved Gheluvelt forsker man n lse en tilsynelatende fastlst situasjon ved sette mindre ambisise, men suksessive ml. Planen bestr n av tre angrep, hvorav det frste iverksettes n 26. oktober. Dette skal flges opp av et nytt angrep 30. oktober, deretter skal det siste angrepet iverksettes 6. november. Den siste pausen skal muliggjre utskiftning av slitne divisjoner, fr det siste, avgjrende angrepet settes inn.
    Selv om det faller til kanadierne erobre Passchendaele og hydedraget rundt deltar ogs britiske styrker og de Anzac-styrkene som gjenstr: Britenes femte arm i nord, og I. Anzac-korps og X. Corps i syd.


    Terrenget rundt Passchendaele illustrerer betydningen av hydedraget - som britene anser som helt ndvendig n fr vinteren setter inn.


    Tyske forsvarslinjer ved Passchendaele

    Angrepet innledes kl. 05.40 morgenen 26. oktober, i sende regn. Kanadierne rykker frem bak den vanlige ildvalsen, og lykkes i n sitt frste ml, Wolf Copse, i tillegg til Bellevue-befestningene. Dette til tross for svrt utfordrende lende, i form av en oversvmt og gjrmete slagmark, som ikke bare vanskeliggjr fremrykningen, men ogs forrsaker betydelige mengder funksjonsfeil i soldatenes vpen.


    Terrenget ved Passchendaele i oktober 1917



    Tung tysk artilleribeskytning skaper ogs problemer, og flere steder tvinges kanadierne tilbake til startlinja som flge av beskytningen. Tyske motangrep skaper ogs et betydelig press p de allierte erobringene, som frer til at flere posisjoner m oppgis i lpet av ettermiddagen. Srlig flankene preges av dette, og operasjonene p hver side av kanadierne mislykkes i sine ml som flge av de tyske motangrepene. Et av mlene som preges av dette er Decline Copse, i sndre flanke p teiggrensa mellom kanadierne og australierne:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Pvt. Hodgson, 11th Canadian Field Ambulance
    The 46th Battalion moves forward and captures Decline Copse. About noon they are counter-attacked and have to retreat, and Decline Copse is reoccupied by the enemy. All through the afternoon conflicting orders are received from the Brigade HQ. The whole forward area is apparently disorganised. Hours crawl slowly by till about midnight, when a runner from the 47th slides though the narrow door of the HQ pillbox with a message that Decline Copse had retaken. Enthusiasm reigns. A runner speeds to Brigade. The news flashes to ivision and across to the Anzacs on the right. Curiously, no one thinks of checking on the report. Some two hours later a stalwart Anzac officer bursts into the little dug-out, boiling with indignation, and explodes shrilly, 'I'm lookin' for the bloke as climes 'e took Decline Copse just now.' All eyes swivel to the CO of the 47th, who suggests that it is the proper time for a drink. The newcomer explains that he is scout officer of the Anzac unit on the right and, on receipt of the report, he crashes over into Decline Copse with four scouts and runs slap into what he describes as "'the 'ole blinkin' German Army'. For the first time in his entire military service he has been forced to 'crawl awy like a bloody snike'. Fortified by a few more libations, the Australian strides out into the night, leaving a very chastened group of 10th Brigade officers to think over the situation anew.

    During the hours of darkness the scene on the battlefield up in front is awful beyond description. Strecher-parties work doggedly in the almost hopeless task of caring for the countless wounded who mingle with the dead in advances positions.

    Dette innebrer at angrepet ikke lykkes med n sine egentlige ml. Kanadierne lykkes imidlertid med en viss fremrykning, og innen morgenen 27. oktober er styrkene konsolidert i sine nye posisjoner, som er i hyere lendet enn startlinja. Passchendaele er fortsatt p tyske hender, men de allierte er n litt nrmere enn de var fr angrepet startet.


    Kanadiere evakuerer srede etter det andre slaget om Passchendaele
    Beidh a l leo

  37. #436
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Slaget om Caporetto

    27.10.1917



    I natt beordrer Cadorna nesten hele den italienske hren til trekke seg tilbake til "gul linje" ved Tagliamento elven. 700 av 850 bataljoner, eller nesten 1 500 000 soldater er i bevegelse i lpet av natten. Bde 3. og 4. arme trekker seg i ro srvestover og organiserer sikring bakerst for holde de tysk-sterrikske stormtroppene unna fra omringe ogs de. P vei til mlet sitt s sprenger de ogs samtlige broer og brenner ned depot og evnt lagre de kommer over. Innen 3. og 4. arme har ankommet Tagliamento elven 1. november s har begge armeene mistet 20% av styrken sin hver. For Capello sin ikke-eksisterende 2. arme er det mye verre med. Capello forsker organisere en ordnet tilbaketrekning for soldatene sine, men til ingen nytte. Ettersom broene er delagt og lagrene brent ned s er det vanskelig bruke infrastruktur til komme seg unna. Mat og transport midler finnes ikke etter tilbaketrekningen til 3. og 4. arme. Veiene er overfylt med likegyldige soldater og sivile p flukt. Mesteparten av soldatene blir tatt igjen av tyskere som er mye mer forberedt p fre striden i dette miljet.


    Tyskerne fr alltids krysset broer og veiene gjr fremrykning mye lettere enn de har vrt vant til s langt ut i krigen. Det 14. Armee begynner merke er utmattelsen og mangelen p artilleri som ikke klarer bli kjrt eller tauet frem fort nok. Man kan bare hpe at artilleriet har tatt igjen resten av styrken innen Tagliamento elven er i syne. Alpekorpset og 10. Armee under Krobatin rykker frem og begynner isolere XII korps som var nevnt i gr. Dette korpset, ogs kjent som den karniske styrken p 90 000 soldater har vrt en egen separat organisasjon innad i den italienske 4. arme. Denne styrken er n helt isolert, men generallytnant Tassioni velger oppildne soldatene sine til gjre motstand, og motstand gjr de mot den tysk-sterrikske overmakten. Det er ogs andre spredte motstands lommer utover hele Isonzo dalen. Noen er strre mens andre er sm. Disse soldatene flger bare ordren med holde p alt terreng til unnsetningen kommer. Lite skal disse isolerte soldatene vite ha som skjer nrmere p hjemmebane som kommer til forsegle skjebnen til disse soldatene. Mer om dette i morgen.


    Til n har 14. arme tatt til fange nesten 100 000 soldater og tatt minimale tap. I tillegg s har italienerne forlatt s mye artilleri skyts at Heeresgruppe Isonzo er for frste gang fullt operative og oppsatt hovedsaklig med italiensk artilleri. Artilleri granatene hadde heller ikke den flyktende armeen tatt hensyn til. Cadorna m telegrafere Foch og akseptere tilbudet om seks franske divisjoner i sttte. Lloyd George, den britiske statsministeren vil ogs sende to britiske divisjoner, men vil alts ta disse fra Haig og sende disse fra Flandern fr Foch sine franske divisjoner kommer til Italia frst. Dette skal ha irritert general Haig meget da dette kommer til f konsekvenser for det nvrende slaget om Passchendaele.




    Ad-hoc fangeleire fr disse italienske fangene settes i marsj til sterrike.

  38. #437
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Cadorna sin tale

    28.10.1917


    I dag skjer en de mest graverende hendelsene i lpet av krigen og som fr alvorlige konsekvenser for Italia under slaget om Caporetto. P en pressekonferanse med flere nyhets-konsortium tilstede s begynner verstkommanderende Luigi Cadorna tordne over innsatsen til hren sin. Uvitende hva som har skjedd oppe i Isonzo dalen s slakter han millioner av soldater verbalt og drar de nede i sla. Flgende sitat fra konferansen :

    Due to the lack of resistance of some units of the 2nd Army, who cowardly retreated without fighting, or ignominiously surrendering to the enemy has allowed the German - Austrian forces to breakthrough our left flank on the Julian front. The valorous efforts of other troops were not able to stop the enemy from penetrating our country's sacred soil.

    Our line will fall back according to the established plan. The warehouses and depots of the abandoned territory have been destroyed.

    The valor demonstrated by our soldiers in many memorable battles fought and won during two and a half years of war gives confidence to the High Command that the Army, to whom the honor and salvation of the country have been entrusted, will again know how to perform its duty

    De italienske styresmaktene og regjeringen blir helt sjokkert og involverer seg da de skjnner hvor dette brer hen for moralen i landet hvis dette blir offentlig kjent. I kveld s iverksetter staten en massiv operasjon som raider landets samtlige redaksjoner og avistrykkerier og konfiskerer morgendagens avis. Hele operasjonen varer til avisbudene venter i k p levere avisene i morgen grytidlig.

    Den verste delen av sitatet fra Cadorna blir endret til flgende:

    The violence of the attack and the deficient resistance of some units of the 2nd Army has allowed the German - Austrian forces to breakthrough our left flank on the Julian front.

    Dette er frste gang i lpet av krigen at den italienske staten m inn fysisk og sensurere over en lav sko. Italienske medier har ftt en rimelig godt med rom til skrive hva dem vil s langt. Nh, selv om staten har aktivt forskt forhindre oppstandelse i Italia noe dem ogs klarte oppn. S har ikke myndighetene forsttt hva dette innebar for de utenlandske journalistene som ogs var tilstede p konferansen og har sendt Cadorna sin uttalelse via telegraf og p opptak til redaksjonene sine i utlandet. Morgendagens avis i utlandet kommer ut med Cadorna sin totalslakt av hren sin og hele opplegget er en flause for ententene. Dette skal ogs forsure forholdet med de allierte styrkene som er og skal til bli utplassert i Italia.





    Avisene havner ogs p kaffebordene i Berlin og som en bisarr bivirkning av Cadorna sin direkte klar tale s tas det et lokalt initiativ blant de tyske luftstyrkene involvert i Caporetto. Den 30. oktober s slipper tyske fly brosjyrer over hele Isonzo dalen med flgende melding p tysk og italiensk:

    Italians! Italians!

    General Cadorna's communication of October 28th opened your eyes to the enormous catastrophe that has hit your army. At this moment, so grave for your nation, your General has turned to a strange expedient in order to explain the disaster. He has had the audacity to accuse the Army that has followed his orders to launch useless and disparate attacks many times! This is what you get in return for your valor! You have spilled your blood in many battles. Your enemy does not deny you the respect owed to valorous adversaries. And your General has dishonored you. He insults you to save himself.

    Det er usikkert den dag i dag om dette var noe mer enn bare hyggelig trstemelding til en fiende. Tyskerne skal senere skrive at italienske soldater slss meget bra under Caporetto offensiven, nr de faktisk ble ledet til det. Som en ytterligere absurd bieffekt denne meldingen som italienske soldater n fr dalende fra luften gr heller ikke upaktet hen. Den karniske styrken p 90 000 soldater slutter slss og samtlige andre isolerte lommer med soldater i Isonzo dalen har overgitt seg innen 30. oktober 18:00.




    Nrmere 110 000 italienske soldater overgir seg 30. oktober p bare noen f timer. Soldatene flte at sine egne offiserer har fratatt dem ren sin og vil heller overgi seg til tyskerne som utviser mer respekt for den italienske soldat. Fra og med 31. oktober s er det ingen italienske militre styrker igjen i Isonzo dalen.

  39. #438
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    30. oktober 1917

    30. oktober 1917 iverksetter de allierte steg to i det andre slaget om Passchendaele. Siden det frste angrepet ikke gikk helt som forventet, m mlene for det angrepet i stor grad erobres n. Mllinjen for denne operasjonen er satt ca 550 meter lengre st enn mllinjen for angrepet 26. oktober. Blant mlene som skal tas er Meetchele og Goudberg i nord, og befestningen Crest farm i sr.

    Angrepet innledes kl. 05.50 bak den sedvanlige ildvalsen, etter en forbekjempning med artilleri som hovedsakelig har fokusert p sl ut identifiserte befestninger. I sr gr angrepet bra, og Crest farm faller relativt raskt. De allierte begynner sende patruljer inn mot Passchendaele, som tyskerne n ser ut til evakuere. Innen kl. 08.30 er de sentrale mlene tatt, men slagmarken er spass oversvmmet at man noen steder har mttet konsolidere noe kort for mlet.
    Lengre nord er den tyske motstanden langt mer intens, og kanadierne tar store tap. Ogs her lykkes man med fremrykningen, men alle mlene tas ikke, slik at tyskerne fremdeles sitter p befestninger midt p teiggrensa mellom to av de kanadiske divisjonene. Stillingene konsolideres, og de allierte begynner forberedelsene for det siste angrepet mot Passchendaele, som frst skal iverksettes om en uke.


    Kanadiske MG-stillinger ved Passchendaele, 1917


    Dette bermte bildet er tatt ved Chateau Wood ved Hooge for ganske nyaktig 100 r siden - 29. oktober 1917 - og er illustrerende for forholdene soldatene lever under. En betydelig del av arbeidet til ingenirene bestod i legge gangveier av typen som kan sees p bildet her, for muliggjre transport og forsyninger. En betydelig risikofaktor ved fronten var faren for falle uti gjrmehull og drukne, da disse var svrt vanskelige bde komme seg ut av, og redde noen ut av.
    Beidh a l leo

  40. #439
    Sersjant
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1.093
    Pondusfaktor
    21

    Caporetto - Slaget om Tagliamento

    31.10.1917


    De italienske armeene begynner komme p plass langs Tagliamento elven og de siste restene av Capello sin 2. arme vil vre over elven i morgen. 3. og 4. arme har mistet titusener av soldater til tyskerne som er hakk i hlene p den gjenvrende italienske hren og er ikke 100% stridsdyktig. De tte broene som var tatt i bruk for kryssingen av elven blir sprengt. Tyskerne klarer likevel f ingenirmagien frem og krysser Tagliamento elven i gr ved Dignano, et godt nordover ved elven. Tiltross for at den italienske hren har ftt skampryl og blitt ydmyket den siste uken s fr italienerne tatt en fot i bakken og begynner ta igjen mot den ustoppelige 14. Armee. Den italienske hren er fullstendig uten artilleri og 14. Armee sitt eget artilleri er alt for langt bak og sitter fast i logistikken som begynner hope seg opp ved Caporetto. Ved Tagliamento s blir det mann mot mann og ren infanteristrid utkjempes langs elven.


    De franske divisjonene fra Foch har ogs ankommet Italia. De fire divisjonene utgjr 120 000 soldater og samles under 10. arme og general Duchene. Disse kommer derimot til se lite strid i tiden fremover.




    Tyskerne krysset Tagliamento like ved Splimberg p kartet.

  41. #440
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Bosted
    Oslo
    Innlegg
    10.174
    Pondusfaktor
    60

    31. oktober 1917

    Mens de fleste britiske yne for tiden er vendt mot Ypres og Passchendaele iverksetter general Allenby, som vi kjenner fra Somme og Arras, sin offensiv med Egypt Expeditionary Force mot Beersheba, utenfor Gaza i Palestina.

    Linjene i dette omrdet har sttt stille siden i vr, nr britene utkjempet det frste og andre slaget om Gaza, uten komme videre. Siden den gang har britene underskt mulighetene for komme seg rundt i st. Hpet er utflankere de tyrkiske stillingene, rulle opp fronten, og deretter rykke frem mot Jerusalem. For at dette skal lykkes, m Beersheba erobres - det er den eneste praktiske vannkilden i omrdet, og uten denne vil britene ikke kunne manvrere s langt inn i rkenen.

    Britenes angrep lykkes med presse tyrkerne ut av forsvarsstillingene ved Beersheba. vrig tyrkisk motstand er imidlertid mer intens enn ventet, slik at fremrykningen ut over dette gr saktere enn hpet p. Slaget markerer imidlertid slutten p et halvrs stillstand i omrdet, og starten p britiske operasjoner for forske erobre Jerusalem.

    Beidh a l leo

Side 11 av 14 FrsteFrste ... 910111213 ... SisteSiste
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv


Tilpasset sk

Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •