Side 10 av 10 FørsteFørste ... 8910
Viser resultatene 361 til 366 av 366
  1. #361
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.918
    Liker (gitt)
    208
    Liker (mottatt)
    1282
    Nevnt
    106 innlegg
    Sitert
    248 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    16. mai 1917

    15. mai 1917 avholdes et nytt møte mellom Nivelle, Poincaré og Painlevé, etter at Nivelle for noen dager siden nektet å etterkomme deres ønske om å trekke seg som øverstkommanderende. Poincaré er fremdeles lite lysten på å regelrett sparke Nivelle. Tålmodigheten med Nivelle er likevel slutt, som tydelig fremgår av brevet Poincaré sender ham samme dag:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Poincaré
    I have the honour to inform you that the government of the Republic has decided, as of May 15, 1917, to appoint Major-General Pétain at the head of the armies of the North and North-East. The decree dated December 12, 1916, by which you were given this command is therefore revoked. As a consequence you will please return the warrant of command which is now in your possession.
    Samtidig informeres Nivelle om at han istedet settes inn som sjef for en armégruppe på Vestfronten, noe som i realiteten innebærer en form for rollebytte med hans tidligere underordnede Pétain. Hensikten er å ta den verste brodden av meldingen. Dette blir imidlertid aldri noe av – etter å ha mottatt denne meldingen bestemmer Nivelle seg endelig for å trekke seg, og Pétain tar dermed over ledelsen med virkning fra 17. mai 1917. Nivelles karriere er dermed over – den mislykkede offensiven som bærer hans navn har ødelagt ryktet hans for godt. I desember får han en sjefsstilling i nord-afrika, langt unna frontlinjene, og der kom han også til å bli ut krigen. Når franskmennene etter hvert feirer seieren med en egen parade 1 ½ år fra nå, er Nivelle ikke invitert.


    Nivelle


    Pétain

    For Pétain, som ny øverstkommanderende, står utfordringene i kø. Nivelle-offensiven er nå avsluttet, med svært begrensede resultater å vise til. Franske tap har vært i størrelsesorden 180 – 190 000 (mot tyske: ca 163 000), og for dette har man kun oppnådd begrensede territorielle erobringer.


    Territorielle resultater av Nivelle-offensiven

    Tapene har stor betydning for den franske hæren, ikke bare på grunn av den direkte reduksjonen i kampkraften de utgjør (totalt er antallet falne og savnede franske soldater siden 1914 nå oppe i over 1 million mann) – tapene, sammen med skuffelsen av at offensiven ikke på noen måte levde opp til løftene fra Nivelle, er i ferd med å sende den franske hæren utfor stupet. Allerede fra dag 1 har man opplevd problemer med disiplinen. Signaler om at dette kunne bli en utfordring så man allerede under de harde prøvelsene ved Verdun i fjor, som også var grunnen til den bekymring den franske militære og politiske ledelse gav uttrykk for før slaget. Bekymringen har altså vist seg å være berettiget – innen mai 1917 har moralen kollapset i betydelige deler av den franske hæren, til de grader at det nå er grunn til å stille spørsmålstegn ved kampkraften i den franske hæren som helhet. Allerede i desember 1916 opplevde den franske hæren i snitt 470 deserteringer i måneden. I april er dette tallet steget til 600, og i mai 1917 opplevde hæren 1 291 deserteringer. I tillegg har hæren opplevd en eksplosjon av ordrenekt blant de gjenværende soldatene. Store grupper av soldater nekter å returnere til frontlinjene, og soldater som allerede er i frontlinja overgir seg i stadig større grad til tyskerne. Flere ganger gjør soldater også regelrett mytteri, som ved Soissons 15. mai: Soldater gjør opprør og barrikaderer seg i egne kaserner. Når franske offiserer møter opp for å løse situasjonen, møtes de med ildgivning fra kasernene.

    Man begynner også å se at soldatene organiserer seg, og velger egne talsmenn – som gir grunnlag for bekymringer om revolusjon, mht den senere tids utvikling i Russland. Eksempler hvor soldater forsøker å kapre tog for å ta dem til Paris bygger opp under disse bekymringene (et av disse stanses på halvveien av kavalerienheter).

    Dette er utfordringene som møter Pétain. Én mulighet er å møte de disiplinære utfordringene med hard hånd, i form av krigsrett og henrettelser av desertører og mytterister for å sette eksempler for andre, noe Pétain ser et klart behov for. Dette er imidlertid praktisk vanskelig, på grunn av regelendringer.

    Opprinnelig tillot det franske regelverket en form for krigsrett (cours martiales) som innebar rask domsavsigelse og henrettelse ved en fellende dom. Den franske hæren har siden krigens start vært flittige brukere av denne muligheten. Dette har imidlertid resultert i betydelige mengder dårlig publisitet som følge av flere henrettelser etter prosesser som har fremstått som vel summariske, som igjen har fått parlamentet til å reagere. Som et resultat har man innført et nytt system (conseils de guerre) som i større grad ivaretar de rettighetene soldatene ville hatt i en sivil strafferettssak. Dette innebærer blant annet rett til anke, samt at alle dødsdommer må bekreftes av den franske presidenten før de kan fullbyrdes. Raske henrettelser som eksempler for andre er dermed ikke lenger en mulighet for Pétain.

    Pétain henvender seg derfor raskt til Painlevé, og ber om lettelser i dette regelverket, for å muliggjøre raske reaksjoner på de disiplinære utfordringene i den franske hæren. Dette lykkes han etter hvert med å overbevise Painlevé om, og i starten av juni fjernes både ankeadgangen og kravet om godkjennelse fra presidenten i tilfeller med «kollektiv ulydighet». Deretter starter henrettelsene – soldater identifisert som ledere av opprørene i mai henrettes fra tidlig juni. 3 427 soldater er dømt for ulike grader av ulydighet, og 554 får dødsdom. Hvor mange som faktisk henrettes er uklart, men dette ligger antageligvis mellom 52 og 62. Dette tallet inkluderer naturlig nok ikke alle soldatene som ble skutt på stedet av offiserer eller gendarmeri under opprør.



    https://en.wikipedia.org/wiki/1917_French_Army_mutinies

    Selv om Pétain på denne måten har slått hardt ned på lederne, er han også vár overfor risikoen dersom reaksjonene blir for harde, og forstår også at straff alene ikke kan redde den franske hæren. I tillegg til «pisken» krigsrett utgjør sørger han derfor også for å ha med en «gulrot». For å imøtekomme de franske soldatenes klager, sørger han også for reformer. Soldatene gis rett på mer permisjon. Hvileleirene blir overhalet, og kommer opp på en bedre nivå, og det opprettes egne «hvilesoner» lengre unna fronten, slik at soldatene får effektiv hvile (dagens hvileleire er lite annet enn teltleire, nært nok fronten til at stridslarmen er klart hørbar). Han forsikrer også soldatene om at det nå ikke vil bli flere hodeløse offensiver som Nivelle-offensiven – alle nye offensiver skal være av begrenset karakter, og nøye planlagt og forberedt. I praksis skal Frankrike vente på amerikanerne, slik at tyskerne kan angripes med overveldende numerisk overlegenhet. Pétain drar personlig rundt til de ulike avdelingene for å formidle dette (samt dele ut dekorasjoner til soldatene), som sterkt bidrar til å løfte moralen.

    I tillegg til dette iverksetter Pétain omfattende opprustningsprogram. Som flere andre ser Pétain den enorme betydningen kvaliteten på de tunge våpnene nå har fått - krigen omtales nå gjerne som krigen mellom menneske og maskin, en krig mennesket ikke kan vinne. Istedet søkes løsningen i tyngre kanoner og mer mekanisering - krigføringen industrialiseres.

    For å fravriste tyskerne kontrollen de nå har over luftrommet, ber han etter hvert Painlevé om et nytt program for flyproduksjon – flere og bedre fly er nødvendig. Han ber også om en oppskalering av stridsvognsproduksjonen. Schneider og St. Chamond-stridsvognene vurderes ikke som egnet, og man bestemmer seg derfor etter hvert for å gå for en annen løsning, med mer fokus på lette stridsvogner – disse kan man produsere flere av, og dermed overvelde tyskerne. Dette leder etter hvert til utviklingen av Renaults FT-17, den første stridsvogna med et 360 graders dreibart tårn.


    Renault FT: Nå under utvikling, selv om det fremdeles er vel ett år til den gjør sin debut ved fronten

    Pétains forfremmelse innebærer at stillingen som sjef for generalstaben nå blir stående åpen. Denne stillingen fylles av en offiser som heller hadde ønsket å overta Pétains Armegruppe senter: Ferdinand Foch.


    Ferdinand Foch

    Samtidig med skiftet av fransk øverstkommanderende og avslutningen av Nivelleoffensiven tar også den britiske offensiven ved Arras slutt. Den siste operasjonen av betydning var angrepet 3. mai (tredje slaget om Scarpe), men kampene har fortsatt siden det, med begrensede resultat. Tyskerne trekker seg ut av Roeux (og de beryktede Chemical Works) 11. mai, og ved Bullecourt lykkes australierne endelig med å presse tyskerne ut av selve landsbyen. De tyske linjene holdes imidlertid intakte, og utover erobringene av disse to landsbyene oppnås ikke territorielle endringer av betydning.



    Arras faller inn i et etter hvert velkjent mønster: Når artilleri samles i en tilstrekkelig stor konsentrasjon er dette som regel nok til å sikre fremrykningen den første dagen. Og fremrykningen ved slagets første dag har vært betydningsfull, den er blant krigens mest omfattende siden skyttergravskrigen ble innledet i 1914/1915. Erobringen av Vimy-høydedraget er særlig prestisjefylt, og da særlig for de kanadiske soldatene som sto for angrepet. Som St. Julien får slaget en stor betydning for den kanadiske nasjonsfølelsen også etter krigen.

    Etter slagets første dag melder imidlertid utfordringene seg. Artilleri må flyttes frem, over oppskutt lende, før det kan brukes på nytt mot neste linje. Samtidig strømmer tyske forsterkninger til, og operasjonen sakker av. Innen det andre døgnet står man igjen og stanger i veggen. Så også her: Etter den første dagen må offensiven stanses, og påfølgende operasjoner, herunder to generaloffensiver, bringer lite til ingen fremrykning, mot betydelige tap: Britenes tap er i størrelsesorden 150 000, mot tyskernes 100 000. Sammenlignet med virkelig langvarige slag som Somme fremstår dette kanskje som moderat – men når det tas hensyn til varigheten blir intensiteten tydeligere: Mens britene under det nesten fem måneder lange slaget om Somme mistet i snitt 2 943 soldater om dagen, var den daglige tapsraten under slaget ved Arras oppe i 4 076.


    Status før og etter slaget ved Arras

    Den britiske militære ledelsen forsøker å selge operasjonen inn som en seier til den hjemlige befolkningen, men dette får en temmelig lunken mottagelse, både hos den politiske ledelsen og i mediene. Allenby, sjefen for tredje armé som har stått for hovedangrepet ved Arras, avløses i tidlig juni, og sendes til en ny kommandostilling i Palestina, hvor fronten igjen har låst seg etter de siste kamper ved Sinai. Ny sjef for tredje armé: General Julian Byng, som vi også husker fra Gallipolli.


    Julian Byng

    Slaget har også illustrert verdien av den nye tyske defensive doktrinen. Når britene endelig får sikret ruinene av Chemical Works sjokkeres de av omfanget av tyskernes underjordiske forsvarsanlegg – anleggene som hadde muliggjort stadige bakholdsangrep og feller under de mange forsøkene på å ta bygningene. Også prinsippet om elastisk forsvar har vist seg å være svært virkningsfullt når det utføres korrekt. Innen de neste månedene kommer både britene og franskmennene til å kopiere tyskernes prinsipp inn i sine egne reglement.


    Oversikt over operasjonene under våroffensiven 1917

    Dermed har den samlede allierte våroffensiven mislykkes – intet gjennombrudd har blitt oppnådd hverken i britisk eller fransk sektor, og de territorielle erobringene som er oppnådd ved Arras har begrenset strategisk verdi. Faktisk har fokus allerede dreid seg bort fra dette frontavsnittet, og over mot Flandern i Belgia, hvor britene har ønsket å angripe siden 1915, når de ble sittende fast i gryten Ypres, omringet av tyske stillinger på høydedragene rundt. Området har fått ny aktualitet etter at tyskerne gjenopptok ubegrenset ubåtkrigføring i februar, og særlig etter at senket tonnasje begynte å overstige tålegrensen. De tyske ubåtbasene i Belgia fremstår nå som et særlig viktig mål.

    Operasjonen som nå planlegges har ambisiøse mål: Britene skal bryte ut fra Ypres, og deretter – ved hjelp av en amfibisk operasjon rundt de tyske linjene – ta Brügge, deretter rykke frem til den nederlandske grensen, og så rulle opp den tyske fronten. Men for å gjøre dette, må de altså først bryte ut av Ypres, hvor tyskerne holder alle de omkringliggende høydedragene. Dette skal skje i to faser, og general Plumers andre armé allerede fått ordren om å iverksette den første fasen: Andre armé skal ta Messines-høydedraget sør for Ypres. Når dette er skjedd har britene de riktige forutsetningene for hovedangrepet, som skal gjennomføres av femte armé under Gough. Femte armé skal da jobbe seg fremover, ut fra Messines og Ypres, til de er gjennom alle høydedragene, og de tyske stillingene. Først skal Pilckem-høydedraget tas, deretter skal britene jobbe seg over Gheluvelt-platået høydedrag for høydedrag, til de når det aller siste høydedraget før lendet åpner seg, det siste hinderet før man er gjennom linjene og kan bryte gjennom, erobre hele den belgiske kysten med de tyske u-båtbasene, og rulle opp hele den tyske fronten: Passchendaele.




    Ypres-bulen. Messines ridge er sør for kartutsnittet
    Sist endret av Bestefar; 16-05-17 kl 21:37
    Beidh a lá leo



  2. #362
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    989
    Liker (gitt)
    14
    Liker (mottatt)
    83
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8

    10. slaget ved Isonzo

    17. mai 1917


    Det har vært en interressant utvikling i Sør Europa de siste dagene. Nord for Gorizia så har 2. arme erobret høyde 383, Zagora og monte Santo fra østerrikerne. Øst for Plava mot Trieste så har den italienske "Messina" brigaden tatt høyde 174 og 126, men har blitt presset bort fra høyden av 5. arme sine motangrep. Generaloberst Svetozar Boroëvić vil heller at fienden skaper en bul lenger nord som senere kan lukkes enn at man får en lengre frontlinje som 5. arme vil ha utfordringer med å forsvare i fremtiden. Dette fører til at hovedfokuset til Østerrike må være i sør og stoppe eller i verste fall sinke italienerne sin fremgang i sør.


    For å demme opp for dette så tar general Cadorna grep og starter en mindre offensiv i sørøst på Carso platået som blir kjent som "Carso Offensiven". Hovedtyngden av middels og tungt artilleriskyts blir nå fraktet ned til sørsiden av frontlinjen for å støtte opp mot demningen av motangrepene til østerrikerne. Britisk våpenhjelp før slaget viser seg også og italienerne tar i bruk britiske 6" haubitsere i Carso offensiven. En mindre reorganisering blir også gjort og general Pietro Badoglio får kommandoen over 2. Korps som får hovedansvaret for å presse østover.


    Østerrikerne har bare ikke nok soldater til å demme opp for en større offensiv som i tillegg har betydelig artilleri støtte. Konsekvensen av dette er at de strategiske viktige høydedragene Volcjie og Komen går tapt i går 16. mai og italienerne tar over 4000 krigsfanger fra østerrikerne. I dag iverksetter østerrikerne desperate motangrep for å ta tilbake disse høydene, men klarer altså ikke dette. For italienerne så betyr det i praksis at veien til liksom-målet Trieste er åpent. Den gode nyheten for Boroëvić er at italienerne har brukt opp lageret med artillerigranater som skulle brukes i hele slagets levetid og Cadorna kommuniserer ut ordrer at artilleri er kun tillatt for angrep og "de mest alvorligste motangrep". Momentet til Italia begynner å svinne hen og Boroëvić kan begynne å legge en slagplan.


    En fornyet Carso offensiv er satt til 23. mai kl 12:00.


    Rød sirkel på kartet viser høydene Volcjie og Komen. Disse er kritisk viktige for østerrikerne, men også kritiske viktige for italienerne hvis general Cadorna sin ambisiøse sommer offensiv skal ha kjangs til å lykkes. Carso offensiven skjer altså rett nord for disse høydene.

  3. #363
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    9.918
    Liker (gitt)
    208
    Liker (mottatt)
    1282
    Nevnt
    106 innlegg
    Sitert
    248 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    42

    17. mai 1917

    Mens våroffensiven ebber ut ved Vestfronten, har passasjeren fra SS Kristianiafjord omsider ankommet Russland den 17. mai 1917, etter å ha laget nok bråk i interneringsleiren han ble holdt i til at britene så seg nødt til å slippe ham videre. Det er en gammel bekjent av Lenin, marxisten Leon Trotsky, som har satt kursen tilbake til Russland etter februarrevolusjonen. Lenin og Trotsky har ikke alltid enes om alt – etter London-kongressen i 1903 valgte Trotsky å støtte Menshevikene (den andre av de to fraksjonene i det gamle russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet, definert av uenigheter om målsetninger og organisering av partiet). Stemningen mellom Trotsky og Lenin har som følge av dette vært alt annet enn god – Trotsky har av Lenin blitt omtalt som en ren forræder. Nå har imidlertid Trotsky forlatt Menshevikene, og selv om han ikke umiddelbart slutter seg til Bolshevikene ved sin ankomst, er det deres posisjon han nå kjenner tilhørighet til.

    Beidh a lá leo

  4. #364
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    989
    Liker (gitt)
    14
    Liker (mottatt)
    83
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8

    10. slaget ved Isonzo

    23. mai 1917

    Carso platået, Isonzo fronten.


    Klokken 10:00 så begynner det italienske bombardmentet av de østerriske stillingene ved Carso linjen og varer i seks timer. Klokken 16:00 så stormer italiensk infanteri opp fra stillingene sine og rykker frem. De er støttet av 130 fly og artilleri blant annet 60 britiske haubitsere. Østerrikerne slåss så godt de kan, men må trekke seg bakover og mister fire høyder som general Badoglio har sett for seg for å knekke fienden. Fra Italia sin side så ser Carso offensiven ut til å være vellykket allerede første dag. Generaliteten og Cadorna ikke minst er meget fornøyd med dagens fremgang.


    Men, det italienerne ikke er klar over er at de fremste østerriske bataljonene er reserver som Generaloberst Boroëvić nettopp har fått nytilført til Isonzo fronten. Disse bruker han aktivt og kaster de rett i forsvaret av Carso mens de opprinnelige bataljonene med de balkanske soldatene trekkes bakover og forbereder nye stillinger og samtidig får et avbrekk fra fronten. Reserve bataljonene blir også beordret til å iverksette et motangrep i dag for å forsøke å ta de fire tapte høydene tilbake fra italienerne. Målet er ikke å ta høydene tilbake i dag, men å kjøpe tid. Det østerriske motangrepet kommer til å vare helt til i morgen.

  5. #365
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    989
    Liker (gitt)
    14
    Liker (mottatt)
    83
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8

    10. slaget ved Isonzo

    24.mai 1917


    Det østerriske motangrepet som startet i går blir avsluttet i dag uten nevneverdige resultateter. Italienerne har stoppet motangrepene som har kommet mot dem i hele går og hele natta. General Badoglio beordrer korpset sitt til å rykke hurtig østover i konstant oppoverbakke. Styrkene som Boroëvić beordret inn i ilden fikk et ganske brutalt møte første dagen ved Isonzo. Men Boroëvić har oppnådd to ting. Det ene er at man har klart å etablere en ny linje i sør-øst som har forutsetningene til å mitigere det italienske kraftstøtet som kommer stormende mot seg. Det andre er at etter i natt så har general Cadorna og sine likesinnede mottatt falske signaler som tyder på at 5. Armee er nær kollaps. Samtidig er italienerne nære Duino, en kystby på veien til Trieste.



    Til tross for det som skjer langs frontlinjen så er dette en særdeles stor dag for 5. arme. Armeeoberkommando (AOK) og sjefen til Boroëvić har innsett at armeen har vært så lenge langs Isonzo fronten og kommer til å være der i overskuelig fremtid at et nytt navn trengs. 5. Armee omdøpes til "Armee Sontig" eller bare Armee Isonzo lokalt. Nytt navn brukes med umiddelbar virkning.




    Faktum er at Armee Isonzo er over 6 km unna Isonzo elven og kunne like godt fått navnet "arme østover" da armeen har blitt sakte, men sikker blitt dyttet østover av de mange slagene og hordene av italienske styrker de siste to årene. Duino er rett sør-øst for Montefalcone, ved kysten.

  6. #366
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    989
    Liker (gitt)
    14
    Liker (mottatt)
    83
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    35 innlegg
    PONDUS
    Basert på brukerens evne til å gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid
    8

    10. slaget ved Isonzo

    28. mai 1917


    I dag erobrer italienerne kystbyen Duino, på veien mot Trieste. Den italienske 3. Arme står nå 15 km unna Trieste og man skulle tro at dette var gode nyheter for italienerne. Derimot så er det krise i hele hierarkiet der flere bataljoner i både 2. og 3. arme truer med mytteri hvis slaget fortsetter i samme tempo. Både korps og arme ledelsen er usikre på hvordan man kan sikre videre progresjon ettersom dem ikke klarer å rykke videre mot de ganske så godt organiserte forsvarslinjene til Armee Isonzo. Ved Carso har general Badoglio så godt som gitt opp å angripe østerrikerne stort sett på grunn av de bratte oppoverbakkene og stillingene som venter på soldatene hans. Kombinerer man utmattelse, liten til ingen progresjon og elendig ledelse så brygger det til opprør og en særdeles lav kampmoral likt det som har skjedd på vestfronten.


    Ved overkommandoen så har general Cadorna begynt å bli virkelig bekymret for videre fremgang. Frontlinjen er langt i fra slik han så for seg ved begynnelsen av mai. Ikke har man tatt Carso platået som kunne sikre videre fremgang mot Vipava dalen og gulroten som skulle øke selvtilliten til hæren, Trieste er så nær, men så langt unna. Langs hele frontlinjen stanger italienske styrker hodet i murveggen og tapene fortsetter å stige. Cadorna beordrer en midlertidig holdt langs hele fronten slik at styrkene får summet seg og artilleri blir tauet frem. Den italienske overkommandoen beregner at de to armeene som deltar i slaget, har en siste sjanse til å få gjennombruddet slik at hvertfall et av målene kan tas.


    Dato for en fornyet offensiv er 1. juni. Mens italienerne får to dagers hvile så angriper elementer av Isonzo arme, de italienske stillingene lenger nord ved de Julianske alpene. Boroëvić kjører en mindre og begrenset motoffensiv der han vet han vil møte liten motstand. Bataljoner med østerriske Alpenjäger har en stor effekt på de svekkede stillingene i nord. I motsetning til sine hodeløse italienske motparter så er ikke Boroëvić sin intensjon med dette raidet å utrette noe annet enn å forstyrre den italienske hærkommandoen sine planer for videre strid. Det fungerer og Cadorna ser seg nødt til å ta flere bataljoner bort fra fronten i sør og sende de i hui og hast nordover. Bataljonene som hadde oppgaven med å angripe i front 1. juni. Dette betyr at angrepstroppene til Cadorna vil ikke være uthvilt og forberedt innen to dager. Til tross for dette så avlyses ikke offensiven 1. juni og italienerne vil ikke ha de samme forutsetningene som ved slagets begynnelse.



    Duino ligger ved kysten, merk rød klump. Frontlinjen i sør er ish slik den er tegnet på kartet. Nord er angrepet merket med pil og legg merke til "Caporetto" da østeriske alpejegere vil klare å ta dette punktet innen slaget er over.





    General Cadorna.



    Italiensk kunstnerisk fremstilling av Carso fronten.




Side 10 av 10 FørsteFørste ... 8910


Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

3 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 3 er gjester)

Om Milforum
Milforum ® er det militære debattforumet hvor innholdet styres av brukerne. Siden 2004 har vi holdt deg oppdatert på det som er skjer innen Forsvaret, Heimevernet (HV), NATO, og det geopolitiske spenningsforholdet verden over.
Støtt Milforum
Støttemuligheter
Sosiale Medier