Mob-hæren under den kalde krigen: avdelinger over brigadenivået

[hvlt]

Det er artig å se på det som dukker fram om planer og organisering av mob-forsvaret under den kalde krigen og sammenligne med innsatsforsvaret. I Hæren er jo de fleste kjent med felthæren, første og fremst brigadene, som på siste halvdel av 80-tallet kom opp i et antall av 13. Mindre kjent er kanskje mob-avdelinger, spesielt innen logistikk, som skulle settes opp på høyere nivå enn brigadene.

Man hadde da inndelingen i distriktskommandoer, som i Nord-Norge var delt inn i Landforsvar (Finnmark, Troms, Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland) og i Sør-Norge i Forsvarsdistrikter. Forsvarsdistriktene i Sør-Norge var identiske med infanteriregimentsdistriktene, og sjefen for hvert infanteriregiment ville i krig være sjef for forsvarsdistriktet. Det ville bli satt opp en brigade i de fleste forsvarsdistriktene, og NK i infanteriregimentet ville ved mobilisering bli brigadesjef.

Det har de siste 15 årene kommet ut en rekke historiebøker om de oppsettende avdelinger som ble nedlagt på 1990-tallet og senere. Bare i en av dem har jeg foreløpig funnet en detaljert oversikt over krigsoppsetningen i et forsvarsdistrikt. Det er i det som het Østfold infanteriregiment nr. 1/Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt nr. 1 (IR 1/FDI 1). På 90-tallet, etter den kalde krigens slutt, ble dette til det territorielle regiment "Østfold Regiment", som ikke lenge etter ble lagt ned. Det som er under gjelder spesielt siste halvdel av 80-tallet (1985-1989).

FDI 1 hadde ansvaret for forsvaret av Østfold fylke + de sydligste deler av Akershus (Enebakk, Ski, Vestby, Ås og Frogn). FDI 1 ville ved mobilisering ha alminnelig kommando over alle Hær- og HV-styrker i dette distriktet, men Brig 1 ville også kunne disponeres utenfor forsvarsdistriktet (Vær forberedt-oppdrag: overføring til annet område innen Forsvarskommando Sør-Norge, med prioritet til Trøndelag).

På begynnelsen av 80-tallet var det foretatt en liten oppussing av et fjellanlegg fra 1. verdenskrig på Høytorp fort i Mysen, og dette skulle brukes som krigshovedkvarter. Under har jeg også i parentes hva som var oppsettende avdeling.

Ledelsesstøtteelementene var:

Forsvarsdistriktsstab (IR 1)
FDI-stabskompani (IR 1)
Sambandskompani (Sambandsregimentet)
MP-tropp (Transportregimentet)

Så var det den mobile styrke, Brig 1, som besto av (litt over 5000 mann):

1 Brigadestab (IR 1)
1 Brigadestabskompani (IR 1)
1 Sambandskompani (Sambandsregimentet)
1 MP-tropp (Transportregimentet)
3 Infanteribataljoner (IR 1)
1 Oppklaringseskadron (Søndenfjeldske dragonregiment)
1 Panserverneskadron (Søndenfjeldske dragonregiment)
1 Lett feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
1 Luftvernbatteri (Artilleriregiment nr. 1)
1 Ingeniørkompani (Ingeniørregimentet)
1 Transportkompani (Transportregimentet)
1 Forsyningskompani (Intendanturregimentet)
1 Teknisk kompani (Våpentekninsk regiment)
1 Sanitetskompani m/ Lett Feltsykehus (Sanitetsbataljonen)

Så kommer de avdelinger som ikke inngikk i Brig 1, men som sto direkte under FDI 1:

3 Lokalvernbataljoner (IR 1)
1 Selvstendig geværkompani (IR 1)
1 Middelstung feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
1 Lett feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
1 Ingeniørkompani (Ingeniørregimentet)
1 ABC-verntropp (Ingeniørregimentet)
2 Beltetraktortropper (Ingeniørregimentet)
1 Transportkompani (Transportregimentet)
1 Selvstendig transporttropp (Transportregimentet)
1 Transportkontrollag (Transportregimentet)
1 Teknisk kompani (Våpentekninsk regiment)
1 Ammunisjonskompani (Våpentekninsk regiment)
3 Forsyningskompanier (Intendanturregimentet)
1 Sanitetskompani (Sanitetsbataljonen)
1 Sykebilkompani (Sanitetsbataljonen)
1 Tungt Feltsykehus (Sanitetsbataljonen)
1 Rekonvalesent- og sykeleir (IR 1)
2 Arbeidskompanier (IR 1)
2 Selvstendige arbeidstropper (IR 1)

Hærstyrkene utenom Brig 1 var på ca. 7000 mann.

Så kom 5 Heimevernsavsnitt (Fredriksten, Mysen, Sarpsborg, Moss og Ski) med 31 landheimevernsområder og 6000 mann. HV-avsnittene sto altså i krig kommandomessig direkte under FDI, HV-distriktet utgikk som kommandoledd (gikk til dels inn i FDI-staben). Så til sammen ville det være ca. 18.000 mann i FDI 1.

Oppsetningene i de forskjellige FDIer kunne sikkert variere en god del ut fra forholdene, men dette var sikkert nokså "typisk".

[Rittmester]

(Det hvlt sier er at hæren til Østfold var mer enn dobbelt så stor som hæren til Norge i dag...)

Veldig interessant! Det kan jo også nevnes at frem til tidlig 80-tall inngikk de få stridsvogneskadronene vi hadde også på nivået over brigade. F eks hadde man Strvesk/TLF (Stridsvogneskadronen/Troms Landforsvar), som riktig nok i fredstid øvde sammen med brigaden, men egentlig tilhørte nivået over.

Det kunne vært interessant å høre hva som inngikk på nivået over (distriktskommando) og nivået over der igjen (forsvarskommando). Så vidt jeg vet hadde vi tre divisjonskommandoer, 6 divisjon som var delvis oppsatt i fredstid, og to mobiliserbare. Det er mulig disse var kolokaliserte med eller hentet personell fra distriktskommandoene, men jeg vet ikke.

[hvlt]

I boken om DKØs historie, "Distriktskommando Østlandet 1945-2002: Hærens regionale kjempe", står det en del om det, men ikke på samme detaljnivå (jeg har ikke boka hos meg nå, så dette blir etter hukommelsen):

Da FDIene ble opprettet på begynnelsen av 60-tallet var det meningen at de skulle ha kommando over alle avdelinger i distriktet, dvs. hvis fiendens hovedangrep kom i et distrikt og man kraftsamlet med flere brigader der, skulle det lokale FDI ha kommandoen. Selv om man så betydydning av å ha en mobil "divisjonskommando" som kunne lede i felt en styrke bestående av flere brigader innen et geografisk begrenset område, og man så at FDI-stabene egentlig ikke var dimensjonert for det, ble ikke noe gjennomført på Østlandet før midt på 80-tallet. Inntil da ville man altså i krig bare hatt statiske kommandoledd, DKØ på Hedemarken, og under det FDI 1 på Østsiden av Oslofjorden, FDI 3 på vestsiden av Oslofjorden, FDI 4 for Oslo og Akershus, FDI 5 for østlige del av innlandet og FDI 6 for vestlige del av innlandet. Det eksisterte en del planer for å fisjonere ut en mobil divisjonskommando fra DKØ-staben, men de var løse, og man hadde ikke blitt enige om det var DK-sjefen som skulle lede den eller om han skulle fortsette som territoriell sjef for hele Østlandet og la en annen lede divisjonen.

Det var først da man begynte å planlegge den store øvelse Blue Fox, som foregikk i Vestfold i 1986 (en av de største militærøvelser som noengang har foregått i Norge) man begynte å improvisere en mobil divisjonskommando og sette den opp på skikkelig basis som 1. divisjon. Man overtok de gamle sambands- og stabsvognene (lastebiler med hytte på lasteplanet) fra brigader som nettopp hadde fått mer moderne utstyr, og DK-sjefen var klar på at det var han som skulle være mobil divisjonssjef. Dvs. man splittet DKØ-staben i to, en del med DK-sjefen som kunne rykke ut og opprette kommandoplass i felt, og en del som ble igjen i Hamar-traktene med ansvar, spesielt for forsyningssiden, for hele Østlandet. Så det ble laget ny krigsoppsettingsplan for dette med befal til stab og støttepersonell. Samtidig fant man at man hadde alt for mange små logistikk-avdelinger (spesielt på sanitetssiden) under DKØ som var for spredd til å kunne gi god støtte til divisjonen. Man samlet disse i bl.a. en sanitetsbataljon til støtte for Div. 1, den besto av et tungt feltsykehus, et reservesykehus (større enn TFSH), et par sykebilkompanier og et sanitetstog.

Under øvelse Blue Fox fortok fienden, som besto av ca. 18000 mann, 3 Commando Brigade fra UK og en Marine Expeditionary Brigade fra US Marines, landgang i området Larvik-Sandefjord, mens de norske forsvarerne besto av Brig 3, Brig 7, en brigade satt sammen av skole- og øvingsavdelinger og Vestfold HV-avsnitt, under kommando av 1. divisjonskommando. Divisjons-ko ble satt opp på et jorde i nordre Vestfold, og i senere kadreøvelser etc. brukte man det samme jordet. Men dette var jo kort før den kalde krigens slutt, og det tok ikke mange år før alle mob-avdelinger på Østlandet bortsett fra Brig S ble lagt ned.

Det er mulig at 5. divisjonskommando i Trøndelag hadde fått fastere former litt tidligere. 6. divisjon i Troms hadde jo eksistert som en delvis fredsoppsatt mobil divisjonskommando på siden av DKN fra i hvert fall ca. 1970, og så vidt jeg husker hadde de alt på slutten av 70-tallet et ko satt opp på pansrede vogner (M577) som ble satt sammen i en stjerne.

Men disse divisjonskommandoene var jo noe annet enn den 6. divisjon man forsøkte å bygge opp på siste halvdel av 90-tallet. De var i utgangspunktet et mobilt kommandoledd som i felt kunne føre kommando over flere selvstendige oppbygde brigader og støtteavdelinger. De hadde i liten grad et eget forsyningsapparat. Utenom brigadene ville de først og fremst ha til rådighet en eller et par feltartilleribataljoner og kanskje en stridsvogneskadron til sentralisert bruk. Brigadene ville stort sett hente sine forsyninger i nærmeste forsyningsstasjon, semimobile avdelinger som det var ca. 10 av i Norge, med litt forskjellig oppsetting, men typisk bestående av et forsyningskompani, et teknisk kompani og et ammunisjonskompani (jeg regner med at en del av støtteavdelingene i FDI 1 inngikk i en forsyningsstasjon).

[hvlt]

Så fant jeg en lignende oppsetning for et annet forsvarsdistrikt, FDI 13 i Nord-Trøndelag. Man ser at det er store likheter, men også noen forskjeller. FDI 1 hadde en middelstung og en lett feltartilleribataljon utenom brigaden, FDI 13 hadde bare en lett, dessuten er det en del færre logistikkelementer i FDI 13. Jeg vet forresten at FDI-3 hadde en middelstung feltartilleribataljon (men ingen lett) under FDI-kommando. Brig 13 hadde middelstung feltartilleribataljon (mens Brig 1 (og Brig 3) hadde lett), selvdreven med M109G fram til 1990, deretter tauet med M114/39. Det var flere alternativer, men "plan A" var at Brig 13 etter mobilisering skulle sette i marsj nordover til Ofoten, og muligens erstattes av en annen brigade sørfra.

Men her er altså tilsvarende tablå over avdelinger under FDI 13 på 1980-tallet:

Ledelsesstøtteelementene var:

Forsvarsdistriktsstab
FDI-stabskompani
Sambandskompani
MP-tropp

Så var det den mobile styrke, ved mobilisering Brig 13, eventuelt andre tilført forsvarsdistriktet.

Så kommer de avdelinger som ikke inngikk i Brig 13, men som sto direkte under FDI 13:

2 Lokalvernbataljoner
4 Selvstendig lokalvernkompanier
1 lett feltartilleribataljon
1 Ingeniørkompani
1 ABC-verntropp
1 Fergetropp
1 Transportkompani
1 Transportkontrollag
1 Teknisk kompani
1 Forsyningskompani
1 Sanitetskompani
1 Oppsamlingssenter
1 Leiradministrasjon

FDI 13 hadde ikke noe beskyttet krigshovedkvarter. Staben skulle grave seg ned i utkanten av Steinkjer ved beredskap.

Her er det også med organisasjonsplan for FDI-kommandoen ved mobilisering/krig fra 1980-tallet:

FDI-sjef
Stabssjef
G1 og Ass. G1
G2 og Ass. G2
G3 og Ass. G3
G4 og Ass. G4
Adjutant
Sambandssjef med sambandskompaniet
Kvarterkommandant med FDI-stabskompaniet
MP-sjef med MP-troppen
Ingeniørsjef med stab ABC-samlesenter
Artillerisjef, ildstøtteoffiser og ildkoordinasjonssenter
Transportsjef med stab
Intendant med stab
Tøymester med stab
FDI-lege med stab
Økonomisjef med stab
Feltsikkerhetslag
Heimevernssjef (distriktssjefen i HV 13)
Presse- og informasjonsoffiser
FDI-veterinær
Krigsadvokat
Krigsdommer
Velferdsoffiser
Feltprest

[hvlt]

Her er det altså avdelinger på Forsvarsdistrikt/Landforsvar-nivået. Hva med avdelinger på nivået over, avdelinger direkte under distriktskommandoen? For logistikkavdelingene fant jeg en interessant oversikt.

Disse var altså avdelinger fra Hærens våpentekniske korps, Transportkorpset og Hærens intendantur. På Østlandet hadde de hver sin oppsettende avdeling, Våpenteknisk regiment, Transportsregimentet og Intendanturregimentet. Men i resten av landet var disse slått sammen i regionale forsyningsregimenter.

Forsyningsregiment 3 (FR 3) hadde ansvaret for å sette opp alle avdelinger av Hærens våpentekniske korps, Transportkorpset og Hærens intendantur innen Distriktskommando Sørlandet (DKS). Det vil altså si Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Dette var igjen delt i to forsvarsdistrikter, FDI 7 (Aust- og Vest-Agder) og FDI 8 (Rogaland). Her ble det satt opp to brigader, Brig 7 og Brig 8 (før 1983 kalt KR 7 og KR 8), og i Rogaland dessuten en selvstendig stridsvogneskadron. FR 3 skulle da sette opp alle forsyningsavdelinger til de to brigadene, de to forsvarsdistriktene og noen sentrale som skulle ligge under DKS. Jeg fant den fullstendige krigsoppsetningen for FR 3 fra 1978, som også gir størrelsen på hver avdeling og hvor mobiliseringslageret var. Det var noen små endringer i tiden 1978-1989, det viktigste var at kløvkompaniet (og sykestallen) ble nedlagt fra januar 1985. Her er de forskjellige avdelingene gruppert under hvem de skulle være underlagt:

Brig 7
------
MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Gimlemoen]
Transportkompani (21 bef, 245 men, 266 tot) [Kilen i Finsland]
Forsyningskompani (21 bef, 87 men, 108 tot) [Brandsvoll]
Teknisk kompani (49 bef, 150 men, 199 tot) [Brandsvoll]
-------------------------------------------
Til sammen (101 bef, 541 men, 642 tot)
------------------------------------------

Brig 8
------
MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Vikedalsmoen]
Transportkompani (21 bef, 245 men, 266 tot) [Bråstein]
Forsyningskompani (21 bef, 87 men, 108 tot) [Melshei]
Teknisk kompani (51 bef, 154 men, 205 tot) [Vikedalsmoen]
-------------------------------------------
Til sammen (103 bef, 545 men, 648 tot)
------------------------------------------

FDI 7
-----
MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Hornnes landsfengsel]
Transportkompani(+) (24 bef, 303 men, 327 tot) [Hornnes landsfengsel]
Transportkontrollag (6 bef, 1 men, 7 tot) [Gimlemoen]
Forsyningskompani 1 (29 bef, 94 men, 123 tot) [Tveitsund]
Forsyningskompani 2 (21 bef, 57 men, 78 tot) [Snartemo]
Kløvkompani(-) (13 bef, 79 men, 92 tot) [Vegusdal]
Militær feltsykestall (11 bef, 41 men, 52 tot) [Evjemoen]
----------------------------------------------
Til sammen (114 bef, 634 men, 748 tot)
---------------------------------------------

FDI 8
-----
MP-tropp (10 bef, 59 men, 69 tot) [Melshei]
Transportkompani (21 bef, 245 men, 266 tot) [Melshei]
Transportkontrollag (6 bef, 1 men, 7 tot) [Melshei]
Forsyningskompani (34 bef, 105 men, 139 tot) [Oftedal samvirkelag, fra 1984 Høle]
Teknisk kompani (47 bef, 130 men, 177 tot) [Svaretemyr, fra 1980 Melshei]
Stridsvognverksted (8 bef, 13 men, 21 tot) [Bråstein]
Ammunisjonskompani(-) (15 bef, 74 men, 89 tot) [Bråstein]
Krigsfangeleir (28 bef, 29 men, 57 tot) [Gilja i Dirdal]
---------------------------------------------
Til sammen (169 bef, 656 men, 825 tot)
--------------------------------------------

DKS
----
Regimentsstab, FR 3 (10 bef, 7 men, 17 tot) [Hannåsleiren]
Ingeniørmagasin/DKS (7 bef, 34 men, 41 tot) [Fidjetun jernbanestasjon]
Hærens intendanturmagasin Sørlandet (8 bef, 19 men, 27 tot) [Evjemoen]
Forsvarets proviantmagasin Sørlandet (10 bef, 32 men, 42 tot) [Tonstad, fra 1986 Evjemoen]
Teknisk kompani (73 bef, 148 men, 221 tot) [Hannåsleiren]
Ammunisjonskompani(-) (15 bef, 74 men, 89 tot) [Evjemoen]
--------------------------------------------------
Til sammen (123 bef, 314 men, 437 tot)
--------------------------------------------------

[Grasklyppertraktor]

Så kommer de avdelinger som ikke inngikk i Brig 1, men som sto direkte under FDI 1:

3 Lokalvernbataljoner (IR 1)
1 Selvstendig geværkompani (IR 1)
1 Middelstung feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
1 Lett feltartilleribataljon (Artilleriregiment nr. 1)
...

Interessant lesing! Hva ville oppgaven(e) til det selvstendige geværkompaniet være?

[hvlt]

Interessant lesing! Hva ville oppgaven(e) til det selvstendige geværkompaniet vær?

Jeg vet ikke, men kanskje bemanne en spesiell sperrestilling, eller ansvar for et spesielt viktig objekt/område. Nå var det også noen selvstendige geværkompanier fra Sør-Norge som skulle overføres til Nord-Norge ved mobilisering for spesielle oppdrag, spesielt sikring av landforbindelsen (vei og jernbane) fra Trøndelag til Nord-Norge. Mitt gamle regiment, Telemark Infanteriregiment nr 3 (IR 3) hadde ett geværkompani med slikt oppdrag i SHLF (Sør-Hålogaland Landforsvar, dvs. Nordland sør for Tysfjord), på en rep-øvelse trente de forsvar av Brønnøysund flyplass. To andre geværkompanier fra Sør-Norge, ett fra IR 9 (Hordaland) og ett fra IR 10 (Fjordane) skulle også overføres til SHLF, men så vidt jeg vet ingen fra IR 1.

Det var jo en god del avdelinger fra Sør-Norge som ved mobilisering skulle hurtig overføres til Nord-Norge. Den viktigste (Brig 6 fikk også slikt oppdrag, men det ble først iverksatt etter 1990, dvs. etter at "faren var over") var Brig 5, med mannskaper fra Oslo, Akershus og Hedmark. De hadde nesten bare personlig utstyr og våpen i Sør-Norge, og skulle flys fra Gardermoen til Bardufoss ved mobilisering. Ved en øvelse på 80-tallet var de på plass i Troms innen 48 timer fra alarmen gikk. Den såkalte FSUS 1, Forsvarssjefens Utrykningsstyrke nr. 1, var en selvstendig infanteribataljon fra Oslo (Bn 3/IR 4) som hadde tilsvarende oppdrag med å bli flydd til Lakselv og inngå i Porsanger Forsvarsavsnitt (underavsnitt under Finnmark Landforsvar). Det var også en FSUS 2, en infanteribataljon fra IR 5 med noe lignende oppdrag. Brig 13 fra Nord-Trøndelag var også planlagt overført til Nord-Norge, men stort sett landeveien.

Øvrige brigader i Sør-Norge kunne jo selvfølgelig også sendes nordover hvis Sør-Norge ikke ble angrepet, men det måtte stort sett skje med skip. Jeg vet at i hvert fall min egen brigade, Brig 3 som ble satt opp i Vestfold, og Brig S som ble satt opp på Romerike, hadde som sekundæroppdrag overføring til Nord-Norge.

Når jeg er inne på det: Et av de mer spenstige oppdragene for en mob-avdeling hadde en geværtropp fra Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14 (mannskaper fra Salten) som ved beredskap/mobilisering skulle flys med en Hercules fra Bodø til Jan Mayen og forsvare øya (med Loran C-stasjon og meteorologisk stasjon).

[magskor]

Bror min var i IR 10, og ved den eine repøvinga han deltok i vart dei sendt rett til Nord Norge.

[yamaha]

Jeg er evig spent på hvordan man skulle ha fått løst alle disse oppdragene samtidig, hvis man plutselig hadde måttet mobilisere alt på en gang.

[Grasklyppertraktor]

Jeg vet ikke, men kanskje bemanne en spesiell sperrestilling, eller ansvar for et spesielt viktig objekt/område.

Er ikke det noe av det samme som lokalvernbataljonene gjorde?

Når jeg er inne på det: Et av de mer spenstige oppdragene for en mob-avdeling hadde en geværtropp fra Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14 (mannskaper fra Salten) som ved beredskap/mobilisering skulle flys med en Hercules fra Bodø til Jan Mayen og forsvare øya (med Loran C-stasjon og meteorologisk stasjon).

Spenstig oppdrag ja.. Hadde man noen plan om hvordan denne troppen skulle etterforsynes? Eller var mat/ammunisjon/osv for en god stund forhåndslagret?

Leste forresten nylig på Heimevernets facebookside at Jan Mayen idag er del av teigen til HV-14.
https://www.facebook.com/photo.php?f...type=1&theater

Foruten å sende stabssjefen på rekognosering, øver man på å overføre mannskaper/utstyr til Jan Mayen? Er det tilsvarende planer for Svalbard?

[hvlt]

Ja, men dette kompaniet var et feltkompani, altså med mannskaper i alder inntil utgangen av det år de fylte 34 (lokalvernkompanier og -bataljoner hadde mannskaper i alder fra året de fylte 35 til utgangen av året de fylte 44), så det må ha vært et oppdrag som ble sett på som viktig.

Geværtroppen som skulle til Jan Mayen trente det ved flere rep-øvelser. Første gang den ble sendt ut dit var de oppsatt med akkurat samme utstyr som alle andre norske geværtropper, noe som viste seg lite hensiktsmessig (de frøys fælt). De fikk senere mer arktisk utstyr. Det ble også laget en del kamuflerte dekningsrom etc. for dem for å kunne overleve over tid i naturen.

Svalbard er jo i henhold til Svalbardtraktaten demilitarisert, så der har/hadde Norge ingen planer, i hvert fall ikke offisielt...

[Grasklyppertraktor]

Svalbard er jo i henhold til Svalbardtraktaten demilitarisert, så der har/hadde Norge ingen planer, i hvert fall ikke offisielt...

Jeg leser på wikipedia:

Svalbard er erklært som avmilitarisert sone Da Norge ble medlem av NATO i 1949, protesterte Sovjetunionen mot at Svalbard ble innlemmet i forsvarsalliansens domene med den begrunnelse at det stred mot traktatens kapittel 9; imidlertid erklærte Norges regjering at området forble nøytralt, men forbeholdt seg retten til å gripe inn dersom nøytraliteten skulle bli krenket på noen måte.

http://no.wikipedia.org/wiki/Svalbardtraktaten

..men det trenger selvsagt ikke å bety at det fantes noen nøkkelmerkede styrker til det formålet, jeg bare lurte

[hvlt]

Så fant man en del oppsetningsplaner for forskjellige logistikk-avdelinger til forskjellige tider for avdelinger under brigade, forsvarsdistrikt og distriktskommando. Jeg holder meg som før til 80-tallet. Avdelingen kunne hete det samme, men kunne være temmelig forskjellig hvis den var del av en brigade eller var under et forsvarsdistrikt.

Et eksempel er sanitetskompani/FDI som er helt forskjellig fra sanitetskompaniet i en brigade, det har ikke feltsykehus, men det har flere hospitalliaisonlag for forbindelse til sivile sykehus. Her er det:

Sanitetskompani/FDI KOP fra 1988:

Kompanistab
1 Stabstropp med sambandslag, administrasjonslag, transport/vedlikeholdslag og 3 (eventuelt 4) hospitalliaisonlag
1 Sanitetstropp med troppsstab, 1 (evt. 2) sanitetslag, 2 (evt. 3) utrykningslag, hygienelag og sykestuelag
1 Sykebiltropp med troppsstab, 2 sykebillag og 2 busslag
(Der det står eventuelt, kunne det variere ut fra Forsvarsdistriktets størrelse)

Tranportkompaniene var helt like, enten de var i brigade, forsvarsdistrikt eller distriktskommando:

Transportkompani, KOP gjeldende fra 1971 til 1989:

Kompanistab
3 Transporttropper, hver med troppsstab og 5 transportlag
Vedlikeholdstropp
Reservevognførertropp

Forsyningskompaniene var derimot temmelig forskjellige:

Forsyningskompani/brigade (1968-1990):

Kompanistab med stab, feltpostkontor og næringsmiddelkontrollag
Provianttropp med troppsstab, proviantseksjon og vannrenselag
Materielltropp med troppsstab, intendanturmateriellseksjon og ingeniørmateriellseksjon
Drivstofftropp
Ammunisjonstropp

Forsyingskompani/FDI/DK var utvidet i forhold til dette med regnskapslag i kompanistaben og disse lagene (etter behov i hvert FDI eller DK, alle lagene var ikke i alle kompaniene):

Reparasjonslag
Returlag
Gravregistreringslag
Feltbadlag
Bakerilag
Slakterilag
Vannforsyningslag
Tankanlegglag

[hvlt]

Jeg er evig spent på hvordan man skulle ha fått løst alle disse oppdragene samtidig, hvis man plutselig hadde måttet mobilisere alt på en gang.

Planene for mobilisering var svært detaljerte og gjennomarbeidede, og sto nok for en støyt. En full mobilisering skulle man få til, det var meget godt planlagte overgangsperioder med forsyning, for eksempel med overgang i løpet av fire dager fra å basere seg på proviant, drivstoff etc. fra sivile leverandører i nærområdet (som var pålagt å holde lagre) til å ha bygget opp det militære forsyningsapparatet (som allikevel var svært integrert med det sivile). Det som virkelig ville lide var det alminnelige sivile liv i Norge, dvs. det ville jo være en fullstendig stopp i alt som ikke var nødvendig for Forsvaret, og landet ville egentlig være konk. Med 165.000 innkalt til Hæren, 90.000 til Heimevernet, ca. 30-40.000 til hver av Sjøforsvaret og Luftforsvaret, 70.000 til Sivilforsvaret, pluss at alle sivile fly og helikoptre, mye av av sivile spesialkjøretøy, arbeidsmaskiner, traktorer, lastebiler, varebiler etc. ville være rfekvirert til Forsvarets bruk ,og dessuten ville store sivile ressurser være forbeholdt bruk av Staten, i første rekke Forsvaret, f.eks.: Transportberedskapsorganisasjonen som ville kontrollere alle buss- og lastebilfirmaer, ERU-tjenesten (Ekstraordinær Reparasjons- og Utbyggingstjeneste) som ville ha under seg de maskinentrepenørfirmaer i Norge som ikke hadde maskinene og folkene sine alt mobilisert av Forsvaret, Drivstoffberedskapsorganisasjonen som ville organisere all distribusjon av drivstoff for Forsvaret og det sivile Norge, men med prioritet til Forsvaret. Etc. etc. Så det ville jo ikke være så mye til å drive det vanlige samfunnet...

[yamaha]

Utfordringen her er vel, såvidt jeg har forstått systemet, at kjøretøyets eier skulle levere det inn.

Samtidig som kjøretøyets eier kanskje har et annet kjøretøy som har et annet oppmøtested. Samtidig som kjøretøyeier skulle møte for overflytting nordover.

Jeg har alltid betraktet mobhæren som en papirtiger som har trengt minst tre uker for å få alt på stell. Spørsmålet er jo om vi hadde fått det av russerene.

[hvlt]

Rekvirering av kjøretøy tror jeg ikke ville være noe stort problem, det er nok av sivile kjøretøy i landet, og med rett til å rekvirere det du trenger går det bra. Det som ikke dukker opp av seg selv får man reise og hente. Det tar ikke mange timer, hvis man husker at dette var temmelig lokalt. Med en bjørn bankende på døra ville folk være rimelige og gjøre det som trengs, og ikke begynne å finne på tvilsomme unnskyldninger. F.eks. for infanteriavdelinger i Vestfold, Telemark og vestre Buskerud skulle alle kjøretøy leveres på Kongsberg idrettspark. Man kommer seg dit med kjøretøyet sitt og videre ikke alt for forsinket.

Nå er det jo nok av vittige historier, men folk flest meldte tilbake hvis det var noe helt sprøtt med forhåndsrekvireringen (som det kunne være, for kjøretøyregisteret ga ikke alltid nok opplysninger til å finne ut hva slags kjøretøy det var). For eksempel en som ringte inn og lurte på hva i all verden de skulle med hans kjøretøy. Jo, de skulle ha en trekkvogn til å dra en stor tilhenger. Det ble litt vanskelig, for dette var en tohjuls-traktor som var registrert som trekkvogn....

Selve mobiliseringen av mob-forsvaret tror jeg faktisk ville fungert, det var så til de grader detaljplanlagt, planene var enkle og de var testet. Det store problemet ville dukke opp ved første kontakt med fienden.

[Lille Arne]

Artig. Du har ikke funnet noen oversikt som bryter ned stabskompaniene i FDIene på troppetyper?

Jeg kan forresten huske at jeg så et helt geværkompani øremerket til Jan Mayen i en oversikt over Hærens mobavdelinger helt på slutten. (tidlig 2000?) Jeg kan ikke tenke meg at man bruker penger på å øve overføring av avdelinger dit i dag.

[hvlt]

Både brigader og FDI hadde tidligere stabskompani som var oppsatt av infanteriet, som sammen med sambandskompaniet driftet kommandoplassen. Med Brigade 90 ble ansvaret overført til Hærens samband, og stabskompaniet slått sammen med sambandskompaniet som ble utvidet og overtok oppgavene til stabskompaniet.

Da jeg gikk rekruttskolen var nabokompaniet et der halvparten skulle bli halve brigadestabskompaniet i Brig N. Det jeg husker er at en tropp var en geværtropp for nærforsvar av kommandoplassen. Så var det sikkert tropp eller lignende for kvarter og forpleining etc. av staben. Men hva i det "innerste" som kom fra sambandskompaniet og hva som kom fra stabskompaniet, vet jeg ikke. E-lag regner jeg med var fra stabsk.

[hvlt]

Jeg ser forresten jeg hadde skrevet en feil i organisasjonen av FDI-kommandoen (jeg har rettet nå). Det skulle (sto mellom økonomisjef og HV-sjef) også være et Feltsikkerhetslag. Jeg husker nå at vi i førstegangstjenesten hadde besøk av Feltsikkerhetslag/TLF som holdt en leksjon el.l., så det var tydeligvis noe som var på FDI/Landforsvar-nivå.

[Lille Arne]

Høres rimelig ut. Jeg tror forøvrig at FDI-stabsorganisasjonen må ha blitt rimelig 1:1 overført til de territorielle regimentene, så lenge det varte.

[hvlt]

Ja, jeg regner med at da de i 1995 gjorde om forsvarsdistriktene/landforsvarene til territorielle regimenter, gjorde de ikke noe særlig med krigsorganisasjonen. Det var jo fredsorganisasjonen/styrkeproduksjonen man først og fremst ville endre og rasjonalisere. Så gikk det 7 år til 2002 før man rasjonalisere drastisk mye mer ved å legge ned hele greia (HV-distriktsstabene ble kanskje øket litt, de fikk jo i hvert fall i navnet overta ansvaret).

Hvor i dette spennet fra brigade - forsvarsdistrikt - Distriktskommando - Forsvarskommando Sør-Norge befant forresten de seg som skulle avhøre de slaviske horder før de kom til krigsfangeleiren i Dirdal eller andre slike?

[Rittmester]

E-lag regner jeg med var fra stabsk.

Oppklesk satte opp e-lagene. Kavaleriet satte også opp feltsikkerhetslag og avhørslag. Jeg antar at også e-tjenesten hadde en del slike, for høyt prioriterte kunder.

Når det gjelder bekymringene om dette hadde funket - det ville selvsagt vært en god del fuck-ups, men vi snakker altså om over 300 000 mann under våpen, og de fleste ville nok vært der de skulle etter en rimelig tid. Dersom russerne hadde fulgt de planlagte scenariene, og våre politikere hadde hatt baller til å mobilisere før de banket på portene, kunne det nok gått betydelig bedre enn i 1940.

[Lille Arne]

Avhørslag fantes fra FDI/LF og oppover. Antagelig bortgjemt i stabskompaniene (det var litt derfor jeg fisket etter en mer detaljert nedbryting av kompaniet) sammen med en del andre spesialistlag som krevde språkkompetanse. I praksis vil jeg tippe at de ville jobbet direkte for G2 i FDI/LF og ved LDKN/S.

Fra 1996 overtok kavaleriet oppsettingsansvaret for avhørslag, samtidig med overgangen til territorielle regimenter. Samtidig ble en del slike ressurser dyttet ned til 6. divisjon, i obns mobtillegg.

Hvis du greier å få tak i det gamle og ugraderte FR II-33, "Krigsfangetjeneste" vil du finne gangen i håndtering av krigsfanger
gjennom de ulike nivåene i strukturen pr 1980.

[hvlt]

Lurte litt, siden Feltsikkerhetslag sto spesielt som en enhet under FDI-kommandoen, ikke som del av stabskompaniet.

Jeg sammenlignet litt med min veileder fra 90-tallet for stabstjeneste i HV-avsnitt (som ble nedlagt i 2005). HV-avsnittet tror jeg hadde en litt sterkere stab enn en infanteribataljon (mindre feltpreget), men betydelig mindre enn i en brigade eller et FDI.

Der var det kun Sjef, NK, S1, S2, S3, S4, Ingeniør/ABC-offiser, avsnittlege og avsnittprest som rent formelt utgjør avsnittstaben. F.eks. Ass S-2 tilhører formelt befalslaget i stabstroppen i stabsområdet, mens E-off tilhører E-laget i stabstroppen i stabsområdet.... Det antar jeg ikke forhindrer at S-2, Ass S-2 og E-laget med E-off arbeider som en enhet... Formelt hadde man et befalslag for befal som ikke var offiselt i staben, men som heller ikke inngikk i egne lag i stabstroppen, slik som assene, VOer etc.

[Eisenhower]

Har du linker til ev. nettsider du har brukt, eller er alt dette fra gode gamle bøker?

Forøvrig fantastisk lesning det her, kald krig-nostalgiker som jeg er

[hvlt]

Det er et stort prosjekt med å få skrevet historien til Hærens nedlagte avdelinger (for en del går jo historien tilbake til 1628), det er pensjonerte offiserer som utfører dette. Minst 2/3 er vel ferdige nå, en del gjenstår. Mange selges f.eks. i bokhandelen på Forsvarsmuseet, og alle er i biblioteket der. En liten del av disse er digitaisert og tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/ Det er der jeg har funnet dem, dvs. jeg synes søkemotoren deres er elendig, og foretrekker Bibsys som så sier om boken er e-tilgjengelig og haar lenke til NB: http://ask.bibsys.no/ask/action/smpsearch

Fram til første halvdel av 90-tallet hadde jo Hæren en stor mengde oppsettende avdelinger som administrerte (rulleførte, innkalte til førstegangangstjeneste, fikk tilbake soldaten etter førstegangstjenesten, satte ham opp i mob-avdeling, gjennomførte rep-øvelser, hadde mob-depotene etc.) avdelingene fra mobiliseringshæren fra en våpen/troppeart innen et geografisk område, men som i seg selv ikke hadde noen oppgave etter at mobiliseringen var gjennomført.

For infanteriregimentene var det litt annerledes, da de fra 1960 var samordnet med forsvarsdistriktene (organisasjonen var litt annerledes i Nord-Norge og Sør-Norge, i Sør-Norge het det forsvarsdistrikt og i Nord-Norge het det landforsvar, det jeg skriver gjelder egentlig helt ut bare Sør-Norge). Forsvarsdistriktet hadde i fred operativ kommando og i krig alminnelig kommando over alle avdelinger av Hær og Heimevern innen forsvarsdistriktet. Fredsorganisasjonen til et forsvarsdistrikt var den samme som fredsorganisasjonen til et infanteriregiment, sjefen ville ved mobilisering være sjefen i et forsvarsdistrikt, hvis infanteriregimentet hadde oppsetningsansvar for en brigadestab ville NK i infanteriregimentet også være brigadesjef i den brigaden.

På 1990-tallet begynte de store omlegginger, jeg tror den aller første var i Østfold i 1992, da man opprettet de territorielle regimenter, hvor det som før hadde vært forsvarsdistrikt/infanteriregiment ble omgjort til territorielt regiment med ansvar for alle avdelinger fra alle våpen/troppearter innen diostriktet (mye av avnsvaret for fredstidsadministrasjon av soldatene ble overtatt av Vernepliktsverket), og de oppsettende avdelinger ble borte. Dette var fullført i 1995. Neste steg kom 7 år etterpå, i 2002, da ble de territorielle regimenter nedlagt (sammen med distriktskommandoene) og Hæren sluttet å ha noen regional organisasjon. Det var jo i 2002 også Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge ble nedlagt, og hele Forsvarets operative del kom under Fellesoperativt Hovedkvarter i Stavanger (en kort stund med et underlagt Landsdelskommando Sør-Norge og Landsdelskommando Nord-Norge), i 2009 flyttet til Bodø og omdøpt til Forsvarets Operative Hovedkvarter.

Et eksempel på oppsettende avdelinger kan vi ta fra Østlandet, som hadde det største antallet:

Østre Oslofjord forsvarsdistrikt/Østfold infanteriregiment nr. 1
Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3
Akershus forsvarsdistrikt/Jegerkorpset-Akershus infanteriregiment nr. 4
Østoppland forsvarsdistrikt/Østoppland infanteriregiment nr. 5
Vestoppland forsvarsdistrikt/Vestoppland infanteriregiment nr. 6
Artilleriregiment nr. 1
Artilleriregiment nr. 2
Søndenfjeldske dragonregiment (tidligere Oppland dragonregiment nr. 2)
Ingeniørregimentet
Sambandsregimentet
Det våpentekniske regiment (før 1985 Den våpentekniske bataljon)
Transportregimentet
Intendanturregimentet (før 1984 Intendanturbataljonen)
Sanitetsbataljonen (fra 1992 Sanitetsregimentet)

Her hadde altså 5 infanteriregimenter ansvaret for å sette opp alle infanteriavdelinger innen sitt distrikt, AR1 for alle artilleriavdelinger i søndre del av Østlandet (sør for Oslo) og AR2 i nordre (Oslo og nord for Oslo), alle de øvrige for alle avdelinger av sitt våpen/troppeart på Østlandet. SDR (Søndenfjeldske dragonregiment) var litt spesielt, da det også hadde ansvaret for kavaleriavdelingene på Sørlandet og Vestlandet, tror jeg.

I resten av landet var det felles oppsettende avdeling for Hærens transportkorps, Hærens våpentekniske korps og Hærens intendantur: Forsyningsregiment nr. 3 på Sørlandet, Forsyningsregiment nr. 4 på Vestlandet, Forsyningsregiment nr. 5 i Trøndelag og Forsyningsregiment nr. 6 i Nord-Norge. Ellers hadde man mindre distriktsvise oppsettende avdelinger, f.eks. på Sørlandet Bergartilleribataljon nr. 1 (i 1986 omdøpt til Artilleriregiment nr. 4) som var oppsettende avdeling for artilleriet i Agder og Rogaland...

Så antallet nedlagte avdelinger som skal få hver sin historiebok er ikke liten.

[hvlt]

Det var en del enheter nevnt her som jeg lurer litt på hva var.

Jeg ser IR 13 skulle sette opp et Oppsamlingssenter i FDI 13, og jeg vet IR 3 også skulle sette opp et Oppsamlingssenter (oppsetningssted: Heistadmoen). Derimot sto det ikke noe slikt i listen for FDI 1. Hva i all verden skulle samles i et oppsamlingssenter? Det kunne f.eks. være soldater som møtte etter at mobiliseringen av deres avdeling var ferdig, soldater som hadde kommet bort fra sin avdeling eller lignende, men det kunne jo også tenkes å være til oppsamling av noe helt annet, f.eks. utstyr. Noen som vet?

Ved flere FDI var det satt opp arbeidskompanier/tropper fra infanteriet. Jeg regner med dette rett og slett var for å utføre forefallende arbeid (utrustet med en spade pr. mann el.l.). Noe i likhet med de arbeidsavdelingene som tjenestegjorde i forkant og etterkant av repøvelser for å sette opp og rive teltleir, hente og levere utstyr på mob-lagre etc. Et sted sto det at mannskapene i arbeidskompaniene lenge hadde Mauser som væpning.... Siden de tilhørte infanteriet og ikke ingeniørvåpenet antar jeg at de kun var utstyrt med enkle arbeidsredskaper, som f.eks. spade og hakke? Noen som har nærmere informasjon?

Jeg ser i listene en rekke selvstendige beltetraktortropper fra Ingniørvåpenet, tydeligvis for tyngre anleggsarbeider (ut fra beskrivelse av repøvelse). Jeg fant ikke noe om materiellet, hva slags beltetraktorer hadde de, var dette bulldozere eller noe annet?

[hvlt]

Det ser ut fra noe jeg fant et sted (men er ikke sikker på om jeg tolket det riktig) at oppsamlingssenter var for soldater som ikke var mobiliseringsoppsatt i noen fast avdeling, eller som var f.eks. overtallige, frivillige som meldte seg etc. og skulle brukes som erstatningsmannskaper ved tap i de regulært oppsatte avdelingene. Men fint hvis noen har sikrere beskjed.

Så dukket det opp et nytt spørsmål: Artilleriregimentet satte opp et BLO/FOTOL-lag på distriktskommando-nivå. Noen som aner hva det var?

Min aller første gjetting var at LO i BLO kunne stå for Liaison-offiser, men jeg har ikke peiling.

[Rittmester]

Noe ballonggreier?


Sent from my iPhone using Tapatalk

[hvlt]

Det hadde kanskje noe med luftvern å gjøre ut fra sammenhengen.

[tiurleik]

BLO= bakkeliaison offiser iflg et utenlandsk nettsted som ramsa opp norske forkortelser.

[hvlt]

Ja, BLO er helt klart det samme som en amerikansk GLO, Gound Liaison Officer, som man kan lese om på side 19-22 her:.http://sill-www.army.mil/firesbullet...p_Dec_2007.pdf Liaisonoffiser fra Hæravdeling til støttende flyavdeling.

Der nevnes også ROL, liaisonoffiser fra Hæren til rekognoseringsfly-avdeling. Kanskje FOTOL er norsk versjon av det?

[hvlt]

Også litt om avdelingen som utdanner GLO gjennom GLO Qualification Course i USA: http://www.nellis.af.mil/library/fac...D=19690&page=1

Tok norske BLO dette kurset i USA, eller ble det holdt egne norske kurs?

I hvert fall på 80-tallet var det meningen at all nærstøtte til norske hæravdelinger skulle komme fra utenlandske (mest amerikanske) fly, da det norske flyvåpenet (etter kampflystudien på 70-tallet) var 100% prioritert til anti-luft og anti-skip. Flere skvadronene spesialisert på støtte var planlagt overført fra USA til norske COB-baser. De fleste var fra Air National Guard og med A-7D, fra slutten av 80-tallet i større grad med F-16. Det ville jo da være fornuftig om norske GLO hadde amerikansk kursing og kjente systemene i USAF.

[hvlt]

Redigerte litt over i oppsetningen av FDI 13 (Nord-Trøndelag). En lett feltartilleribataljon skulle ha vært med, den var uteglemt i kilden jeg brukte.

Artilleriregiment nr. 3 (AR3) satte opp alle artilleriavdelinger i Distriktskommando Trøndelag (DKT). DKT omfattet tre forsvarsdistrikt, FDI 11 (Møre), FDI 12 (Sør-Trøndelag) og FDI 13 (Nord-Trøndelag). I DKT ble det satt opp to brigader, Brig 12 og Brig 13. Brig 13 hadde som første prioritet overføring til Nord-Norge, men det var også planlagt overføring av brigade fra Sør-Norge til Trøndelag. AR3 satte opp følgende avdelinger:
1) Til Brig 12 en lett feltatilleribataljon (med M101 105 mm) og ett luftvernbatteri. I 1989-1990 ble feltartilleribataljonen i Brig 12 omgjort til en selvdreven middelstung med M109A3GN.
2) Til Brig 13 en selvdreven middelstung feltartilleribataljon med M109G og ett luftvernbatteri. I 1989-1990 ble feltartilleribataljonen i Brig 13 omgjort til en tauet middelstung med M114/39.
3) En lett feltartilleribataljon til FDI 12.
4) En lett feltartilleribataljon til FDI 13.
5) Et selvstendig lett feltartilleribatteri til FDI 11 (pri til Sunndal, mob-lager Drivstua i Oppdal)
6) Artilleristab til DKT, mindre artilleristaber til FDI 11, 12 og 13, BLO-lag etc.

En del kanonkommandører i AR3 fikk også på 80-tallet opplæring på M198, skytset US Marines hadde lagret 24 stk. av i Trøndelag, slik at norske styrker i nødfall skulle kunne bruke dem hvis US Marines ikke kom.

[Din_Laban]

Dette med M198 skytset var jeg ikke klar over, men det er helt sikkert korrekt. Og hensiktsmessig med tanke på eventuelle scenarioer man planla for.

[hvlt]

Det står i "Artilleriregiment nr. 3s historie" fra 1995.

[hvlt]

Side 86:

Rundt 1987/88 kom også spørsmålet om utnyttelsen av det amerikanske forhåndslagrede skytset (tauet 155 mm) opp og i forbindelse med repetisjonsøvelsen i 1988 fikk endel kanonkommandører innføring i bruken av skytset slik at dette kunne betjenes dersom situasjonen krevde det.

[Niko]

Ja, BLO er helt klart det samme som en amerikansk GLO, Gound Liaison Officer, som man kan lese om på side 19-22 her:.http://sill-www.army.mil/firesbullet...p_Dec_2007.pdf Liaisonoffiser fra Hæravdeling til støttende flyavdeling.

Der nevnes også ROL, liaisonoffiser fra Hæren til rekognoseringsfly-avdeling. Kanskje FOTOL er norsk versjon av det?

FOTOL betyr i denne sammenheng fotoleser (foto fra fly).

Skyteskolen for Feltartilleriet holdt kurser for GLO/FOTOL lagene.

[hvlt]

Takk! Hvor mange slike lag hadde man, f.eks. ett pr distriktskommando?

[Niko]

5 i DKN, i hvert fall frem til midten av 1990 tallet. Jeg vet ikke hva totaltallet var.