milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk

milrab.no - gears you there
Side 23 av 23 FørsteFørste ... 13212223
Viser resultatene 881 til 900 av 900
  1. #881
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.386

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Tybring-Gjedde vil ha verneplikten tilbake.

    http://www.abcnyheter.no/nyheter/pol...likten-tilbake

    Vi har da verneplikt?

    Et annet tiltak han ser for seg er spesialisering av Forsvaret. Tybring-Gjedde mener man kan se for seg en omorganisering av NATO som fordeler oppgaver bedre.

    – Alle har i dag alle våpengrener eller våpensystemer. Det er mulig om noen spesialiserer seg i sjøforsvar, noen på luftforsvar og noen i hæren. Det bør være mulig. Og så vil de store landene nok fortsatt ha alle våpengrener. Men kanskje burde vi vært mer spesialisert.
    Skulle vi bare hatt en våpengren?

    NUPI kommentar:
    Men, sier han, om Russland skulle finne på å ta nordområdene - hvorfor skulle de i så fall bare angripe i nord? Nord-Norge er strategisk viktig for russernes ubåter.

    Landmasser i landsdelen vil kunne gi disse operasjonell frihet. Men for å oppnå dette kan det være at de også angriper andre steder. Som Oslo.

    – Det er mulig for russerne å ta beslutningsevnen i Oslo. Det er mange ting man kan tenke seg at russerne heller vil gjøre. Men hva det er russerne vil, vet vi ikke, sier han og understreker at han ikke tror russerne vil okkupere Norge.

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  2. #882
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.501

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Kronikk fra nordnorskdebatt.no

    En nasjonal skandale

    Øystein Steiro Sr.
    Sikkerhetspolitisk rådgiver

    Vi har brakt oss selv i en situasjon hvor vi ikke lenger har noe krigsforsvar. Vi kan om nødvendig markere vår suverenitet, men vi kan ikke forsvare vårt territorium. Det forsvaret vi har endt opp med er kun et ’trip wire’ forsvar som vil bli nedkjempet i løpet av noen ganske få dager.

    Tidligere direktør for Forsvarets Forskningsinstitutt, Nils Holme, har dokumentert det. Tidligere sjef for Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, har bekreftet det. Og vi er flere som har advart mot denne utviklingen i en årrekke, men blitt ignorert like lenge.

    Det er ikke bare slik at vi ikke lenger har noe troverdig førstelinjeforsvar. Prioriteringen av noen få høyteknologiske og kostbare mobile kapasiteter egnet til utenlandsoppdrag, fremfor volum og tilstrekkelige landstridskrefter med utholdenhet til å kunne fungere som en førstelinje i forsvaret av eget territorium, har ført til et nesten dobbelt så høyt forsvarsbudsjett som for eksempel Finland og Danmark, men med langt lavere forsvarsevne. De nesten 59 milliardene vi bruker på forsvaret inneværende år gir særdeles lite nasjonalt forsvar per krone og representerer en vanvittig sløsing med fellesmidlene.

    Og ikke bare forutsetter politikerne at de få soldatene vi har igjen skal gå i krig uten håp om å kunne forsvare landet, men for å bli nedkjempet i håp om at USA og våre allierte skal komme oss til unnsetning. Det er både etisk forkastelig, og det bygger på en høyst usikker forutsetning om at solidariteten i NATO er hundre prosent til enhver tid og i enhver situasjon. Det er noe alle vet ikke er tilfellet.

    Forsvarsplanleggingen har i en årrekke bygd på urealistiske forutsetninger. De sikkerhetspolitiske forutsetningene FD trakk opp omkring årtusenskiftet, og som ble lagt til grunn for Forsvarsreformen og som har resultert i det forsvaret vi har i dag, har vist seg å være grunnleggende feil. Det har blitt advart mot det manglende samsvaret mellom den sikkerhetspolitiske analysen og det faktiske sikkerhetsbildet i en årrekke.

    Advarslene er systematisk blitt ignorert. I stedet har ulike regjeringer latt forsvarsplanleggingen bestemmes av en på forhånd gitt økonomisk ramme. Det blir som å spenne kjerra foran hesten. Da går det selvsagt galt. Det har resultert i et inadekvat forsvar med for lavt volum og med feil innretning og et forsvar som det vil bli svært kostbart å gjenoppbygge med struktur og kapasiteter relevant til å forsvare landet.

    Med den økte spenningen mellom Russland og Vesten er imidlertid bevisstheten om Norges utsatte stilling økt de siste årene. De forsvarspolitiske målsettingen er brakt bedre i overensstemmelse med det faktiske trusselbildet. Nå er hovedproblemet, slik Riksrevisjonen har påpekt gjentatte ganger de siste par årene, at det ikke er samsvar mellom de forsvarspolitiske målsettingene og de midler som tildeles forsvarssektoren.

    Det er heller ikke samsvar mellom langsiktige investeringer i materiell og avsetting av nødvendige midler til drift av det samme materiellet. Det blir overlatt til fremtidige Stortings forgodtbefinnende. Dermed blir resultatet deretter med fregatter som blir liggende i fortøyningene, jagerfly vi ikke har råd til å fly, stridsvogner som det ikke er penger til å vedlikeholde, osv. Listen over denne galskapen er lang – ubegripelig lang.

    Den manglende viljen og evnen til å skikke vårt eget hus representerer også et klart brudd med Artikkel 3 i Atlanterhavspakten og vår forpliktelse om å selv opprettholde og utvikle vår evne til å motstå væpnet angrep. I tillegg vegrer Solberg-regjeringen seg for å følge opp forpliktelsen fra NATO-toppmøtet i Wales i 2014 om å bevilge 2% av BNP til forsvaret innen 2024.
    Hvordan Erna Solberg forestiller seg at det skal bygge solidaritet i NATO og motivere amerikanerne under Trumps ledelse til å komme oss til unnsetning dersom vi skulle trenge det, er en gåte.

    Politikernes omgang med rikets og befolkningens sikkerhet kan vanskelig karakteriseres som annet enn høyst uforsvarlig. Det er ikke for sterkt tatt i å si at det norske folk gjennom en årrekke er blitt ført bak lyset. Situasjonen i Forsvaret er ikke noe mindre enn en nasjonal skandale.
    https://nordnorskdebatt.no/article/e...bc_NFVk5BIgjts
    Svolten og tyst, samband fyst

  3. Liker dobrodan likte dette
  4. #883
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2017
    Innlegg
    142

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Syns ikke den var så interessant, men det er langt mer fascinerende verk på den alt-right bloggen hans enn det over:

    https://alternativtforum.wordpress.com/

    Hva med mesterverk som "ANTI-GLOBALISTENE VIL HA DEMOKRATIET OG RÅDERETTEN OVER EGET LAND TILBAKE.", "STANGHELLE SPARKER SEG SELV I BALLENE." eller "HVA HAR VESTLIGE LÆRESTEDER OG MUSLIMSKE MADRAHSER TIL FELLES?"?

  5. Liker Kdo_Under, Lille Arne likte dette
  6. #884
    OR-4+ Korporal 1.klasse
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Rogaland
    Innlegg
    3.197

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Kanskje burde nedleggingen av Andøya og Bodø flystasjoner bli gransket, og diverse embetsmenn og politikere bli gått grundig etter i sømmene?

    https://www.facebook.com/groups/1737...5796427688764/
    two to the heart, one to the mind...

  7. #885
    OR-6 Oversersjant
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Vestlandet
    Innlegg
    2.880

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Sitat Opprinnelig skrevet av dobrodan Vis post
    Kanskje burde nedleggingen av Andøya og Bodø flystasjoner bli gransket, og diverse embetsmenn og politikere bli gått grundig etter i sømmene?

    https://www.facebook.com/groups/1737...5796427688764/
    Herlig!


    Men sånt er det altfor mye av i Norge.

    Lokalt har vi en høyrepolitiker som klarte å bende E39 innom en liten holme som familien eier. Alle utredningene viser at det er en bra løsning men omveien er så stor at selv Adolf ville iverksatt en «frontutretting» for å unngå den.

    Nigeria og andre U-land har sine klassiske typer korrupsjon men det innlegget over beskriver ganske godt hva korrupsjon i praksis er hos oss.

    Fryktelig vanskelig å rydde opp i med mindre man oppretter et sinnsykt PÅ habilitetspoliti, hvorpå man da bare finner ut at ingen egentlig er habile....
    Artillery is the God of War

  8. #886
    OR-4+ Korporal 1.klasse
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Rogaland
    Innlegg
    3.197

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Evenes-kostnadene har økt:

    http://www.blv.no/andoy/unnlot-a-sva...aDcr7I2_TTvypY

    – Da valget om å gå for ei løsning med både QRA og MPA på Evenes ble tatt, lå mange regnestykker til grunn. Ett var at det er 200 millioner kroner billigere i året å drifte én base, kontra to. I ettertid er det kommet behov for luftvern. Investerings- og driftskostnadene på en base blir enda billigere – det vil si at det blir enda større besparelser ved å drifte én kontra to baser, fordi vi da ville måttet ha luftvern også på Andøya, sa Bakke-Jensen.
    Det er jo ikke spesielt vanskelig å se hva den RIKTIGE avgjørelsen her ville være: Nemlig å bare ha en base, nemlig Andøya. Men har man en agenda, så har man en agenda.

    https://www.hegnar.no/Nyheter/Politi...syn-paa-Evenes

    F-35 og P-8 vil få *korrosjonsskader* for 1,5 mrd kroner på Evenes pga miljøhensyn til våtmarksområde.

    Slutte på ekstrakostnadene er nok fortsatt langt unna.
    Man brenner milliarder for å bygge ned kapasiteten i forsvaret. Erna kommer nok til å bli husket som en av de mest forsvarsfiendtlige statsministre vi har hatt noensinne.
    two to the heart, one to the mind...

  9. Liker 88charlie likte dette
  10. #887
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2006
    Bosted
    Bærgen
    Innlegg
    1.586

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Erne er ikke spesielt forsvarsfientlig,hun har bare andre prioriteringer,og ser ikke noe poeng i å bruke masse penger på stridsvogner og infanterister.
    When in doubt,empty your magazine.

  11. #888
    OR-4+ Korporal 1.klasse
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Rogaland
    Innlegg
    3.197

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Nei, Erna brenner masse penger på Forsvarsbygg, for å bygge opp dårligere kapasiteter enn de hun samtidig bygger ned.

    Hun ser kanskje ikke noe poeng i det, men når verden blir mer ustabil, og hun ikke tar poenget, da er hun i beste fall naiv, men vil huskes som forsvarsfiendtlig.
    two to the heart, one to the mind...

  12. #889
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-2 Milforum

    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.445

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Det har vært landsmøte i Arbeiderpartiet, det har vært litt vanskelig å unngå i min Facebook feed. Men nå har jeg da deltatt der selv noen ganger, var vara denne gangen, men ikke nok forfall til å få møte selv.

    Uansett, det kan vel interessere forumet hva landsmøtet vedtok om Forsvaret. Skal jeg peke på to positive ting selv, så er det at man slutter seg til toprosentmålet uten "Men". Samt "sørge for at forsvarsstrukturen faktisk blir finansiert". Det er klart at vi alle her inne kunne ønske oss større løfter, men etter min mening er i alle fall disse to punktene svært sentrale.

    Sitat Opprinnelig skrevet av Arbeiderpartiets landsmøte
    Vårt felles forsvar
    Forsvarets grunnleggende oppgave er å ivareta Norges sikkerhet og trygghet, våre interesser og verdier. De siste årene har trusselbildet og det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg. Norge trenger et sterkt forsvar tilpasset den nye situasjonen, moderne utrustet og med høykompetent personell. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.

    Arbeiderpartiet slutter fortsatt opp om NATOs toprosentmål slik det ble formulert og vedtatt av NATO-toppmøtet i 2014.

    Stortinget skal våren 2020 behandle en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre brede flertall for de viktigste investeringene i Forsvaret og å sørge for at forsvarsstrukturen faktisk blir finansiert. Med våre store hav- og landområder må Forsvaret kunne håndheve norsk suverenitet. Det er spesielt viktig at Forsvaret er i stand til å løse de utfordringer Norge kan stå overfor i nordområdene. Arbeiderpartiet vil styrke forsvarsevnen i Nord-Norge med relevante bidrag fra alle forsvarsgrener. Vi er spesielt opptatt av å satse på den norske hæren – inkludert dedikert helikopterstøtte – etter at høyreregjeringen de siste årene har nedprioritert hæren og stadig utsatt viktige veivalg og investeringer.

    Vi vil holde fast ved norsk basepolitikk slik den ble knesatt av Einar Gerhardsen på NATOtoppmøtet i 1957: «[H]elt fra NATOs grunnlegging har [det] vært Norges politikk ikke å stasjonere fremmede stridskrefter på vårt territorium så lenge vi ikke er truet av eller utsatt for angrep. Vi ser ingen grunn til å endre denne politikk.» Samtidig er vi for at våre allierte øver og trener i Norge, under norske forhold og sammen med norske styrker. Det er Norge selv som bestemmer hvordan basepolitikken skal praktiseres.

    Arbeiderpartiet er motstandere av å privatisere Forsvarets vedlikeholdsvirksomhet. Privatiseringen av renholdet i Forsvaret fra 2016 har ikke overraskende vist seg å være mislykket. Når kontrakten med den private aktøren løper ut i 2020 er det nå på tide at
    Forsvaret igjen tar over ansvaret for renholdstjenester.
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  13. Liker Lille Arne, LVGRP99 likte dette
  14. #890
    OR-6 Skvadronsmester
    Ble medlem
    2005
    Bosted
    Førde
    Innlegg
    2.455

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Synes siste setning og var bra.

  15. #891
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.386

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Kjetil Stormark er bekymret for at vi har et lite forsvar, men også medienes manglende dekning av situasjonen.

    https://www.aldrimer.no/hva-holder-n...medier-pa-med/

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  16. Liker LVGRP99 likte dette
  17. #892
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.636

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Tilogmed i programmet prioriterer Ap å snakke ned andres politikk. Når skal vi få en politisk diskurs hvor folk faktisk sier at "dette er viktigst for meg, og det vil jeg oppnå slik - og det er gjennomførbart fordi. Kjære velger - er du enig med meg så stem på oss."
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  18. Liker 88charlie, Kdo_Under, hvlt likte dette
  19. #893
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.501

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    John O. Egeland i Dagbladet skriver,

    Solbergs doktrine

    Regjeringen har ikke råd til det forsvaret Norge trenger. I stedet knyttes vi tettere til USAs stormaktsinteresser.

    Forsvaret har blitt en tung hodepine for regjeringen. Norge har i NATO forpliktet seg til å øke forsvarsutgiftene til to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). En studie fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at militær sektor må tilføres 500 milliarder kroner i perioden 2021 - 2037 for å nå målet. Det vil innebære at dagens nivå på forsvarsbudsjettet må opp med 20 milliarder hvert år. Tallene illustrerer hvorfor statsminister Erna Solberg har slått på bremsene. Ambisjonen er redusert til at Norges forsvarsutgifter skal bevege seg mot to prosent-målet.

    Selv med det forbeholdet har regjeringen problemer. Studien fra FFI viser at den gjeldende langtidsplanen for forsvaret, allerede etter to år, er underfinansiert med 100 milliarder. Også med et slikt økonomisk løft vil forsvarsutgiftenes andel av BNP synke betydelig under dagens nivå (1,55 prosent) i siste halvdel av planperioden. FFI har utarbeidet fire utviklingsretninger for forsvaret og kostnadene varierer fra 170 til 350 milliarder, inkludert dagens underfinansiering. Det er saftige tall i en tid der befolkningen blir eldre og Norge må gjennom store omstillinger etter hvert som petroleumsindustrien fases ut.

    Før regjeringen utformer sin forsvarsstrategi skal forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen utarbeide sitt fagmilitære råd. I mandatet for dette rådet har ikke regjeringen satt noe kostnadstak på hva forsvarssjefen kan foreslå, men legger til grunn at forslagene må være skalerbare. Regjeringen vil ha mulighet til å justere forsvarsutgiftene til hva den anser som politisk forsvarlig eller mulig. Det er ikke nødvendigvis det samme som hva et troverdig forsvar trenger av finansiering.

    Regjeringens metode har flere problematiske sider. Det legges ikke opp til noen debatt om Norges grunnleggende sikkerhetsbehov, selv om alle faginstanser peker på at et skjerpet og mer komplekst trusselbilde nå må regnes som en normaltilstand. I stedet er det mest sannsynlig at regjeringen vil videreføre det som kan kalles Solberg-doktrinen: Bruk av militær avskrekking overfor Russland, uthuling av basepolitikken, bl.a. ved stående amerikanske styrker i Norge og sterkere integrering i USAs stormaktsspill. På kort sikt kan et sterkere amerikansk nærvær gi mer sikkerhet, og det dekker i noen grad også over de store manglene i det norske forsvaret.

    Svakheten ved denne strategien er at Russland i økende grad kan se på Norge som et springbrett for amerikanske operasjoner. Det innebærer et oppbrudd fra den tradisjonelle norske politikken som forener fasthet og beroligelse. Oberstløytnant Tormod Heier er en av offiserene som er kritiske til regjeringens politikk. Han beskriver kjernespørsmålet slik: «Hvordan kan et lite allianseavhengig land med felles grense til Russland oppnå så mye sikkerhet som mulig gjennom NATO-medlemskapet – uten samtidig å fremprovosere russiske mottiltak i egne nærområder?»
    Trusselbildet er blitt farligere, mer sammensatt og er i rask endring
    Trusselbildet er blitt farligere, mer sammensatt og er i rask endring
    Kommentar

    Et nærliggende svar på det er at Norge må påta seg et vesentlig større ansvar for sin egen sikkerhet, et grep som også øker den nasjonale handlefriheten. Det vil innebære en bedre kapasitet til å håndtere krisesituasjoner selv, men også at evnen til alliert samarbeid styrkes. Studien fra FFI viser at Norge i dag, og i mange år fremover, ikke har evne til å håndtere en væpnet konflikt, og at gjeldende langtidsplan knapt vil endre på dette. Samtidig øker sikkerhetsrisikoen, bl.a. som følge av langtrekkende missiler, elektronisk krigføring og utviklingen i cyberdomenet.

    Situasjonen er ikke bare en utfordring for regjeringen, men også for venstresiden. Stillstand eller reduksjon i forsvarets ressurser vil gjøre oss mer avhengige av våre allierte, og i særlig grad USA. Det er ingen hjelp å finne på russisk side. Et nytt våpenprogram fram mot 2027 er nettopp vedtatt og moderniseringen vil fortsette. Deler av den russiske militære aktiviteten i nordområdene er antakelig signaler til Norge og NATO, ifølge FFI. Simulerte angrep mot norske installasjoner og øvingsområder, midlertidig utplassering av Iskander-missiler nær grensen, forstyrrelse av GPS-signaler i Øst-Finnmark og annonserte skyteøvelser utenfor norske kystområder kan varsle en atferdsendring.

    Alt dette krever en langt bredere og mer fundamental debatt enn det regjeringen ønsker seg. Forsvar og sikkerhet tilhører det viktigste i enhver nasjons liv.
    https://www.dagbladet.no/kultur/solb...trine/70967715
    Svolten og tyst, samband fyst

  20. Liker Lille Arne, Sofakriger likte dette
  21. #894
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.501

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Innlegg fra nof.no

    Norges risikoprosjekt: Forsvarspolitikkens dreining
    Stortingets vedtak om endring i Forsvarets hovedoppgave og tung vekting av «strategiske kapasiteter» utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale trygghet med hensyn til alvorlige trusler mot statssikkerheten.
    Publisert: 2019.05.07
    Eldar Berli, tidl. Sjef Brigade Nord

    Sammendrag:
    Forsvarskonseptet og strategien vår er i tydelig endring gjennom resultatene av våre investeringer. Videre anskueliggjør endringen av forsvarets hovedoppgave fra «forebygging» til «avskrekking», en dreining i politikken.

    Å forebygge krig handler om å balansere avskrekking med beroligelse. Denne balansen forskyves i retning avskrekking, selv om Norge hittil har bidratt betydelig til beroligelse og avspenning i nordområdene gjennom sterk nasjonal kontroll og primært en strategisk defensiv innretning.

    Troverdig avskrekking hviler på to gjensidig avhengige forhold – nektelse og avstraffelse. Forsvaret må derfor besitte evne til å møte utfordringer på alle konfliktnivå. En slik evne innen nektelsesambisjonen kan være troverdig avskrekking, til forskjell fra mulige eskaleringer innen avstraffelsesambisjonen.

    Enhver medlemsstat er «first responder» til utfordringer og konflikter på eget territorium. Norge er intet unntak og må selv besitte kapasiteter som muliggjør adekvat respons på alle konfliktnivå. En slik nektelsesstrategi krever et moderne balansert forsvar.
    Endring i Forsvarets hovedoppgave – fra forebygging av krig til avskrekking

    Strategien vår for å forhindre krig og ivareta statssikkerheten (selv om den ikke er eksplisitt uttrykt som «strategi») påvirker og styrer hvordan struktur og kapasiteter i Forsvaret ser ut. Dette går imidlertid også motsatt vei – hva vi har og hva vi skaffer oss av materiell og avdelinger, samt lokalisering av disse, legger muligheter og begrensninger for hva vi kan gjøre militært. Slik sett endres også forsvarskonseptet og strategien av våre investeringer og strukturutvikling. Prioriteringene i forsvarssektoren peker derfor mot endringer i vår nasjonale strategi for statssikkerheten, noe som også kommer til kjenne i siste langtidsplan for Forsvaret. Alle Forsvarets oppgaver, som kan betraktes som oppdrag til Forsvaret, er videreført med samme ordlyd som forrige langtidsplan, med unntak av den viktigste. Oppgave nummer én har endret ordlyd fra «Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet» til «Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.» Dette peker mot en dreining av vår sikkerhetspolitikk og av Forsvaret. Forskjellen på «forebygging» og «avskrekking» er vesentlig. Å forebygge krig, som vi tradisjonelt har fokusert på, handler om å balansere avskrekking med beroligelse. Nå ser det ut til primært å fokusere på avskrekking, mens beroligelse kommer mer i bakgrunnen.
    Hva ligger i beroligelse og avskrekking?

    I norsk forsvarspolitikk har beroligelse vært meget viktig i vårt forhold til Russland. Dette har hvilt på våre selvpålagte restriksjoner innen Forsvaret og våre alliertes bidrag her. Norge har ikke bare sørget for beroligelse bilateralt opp mot Russland, men også i stormaktspolitikken og i nordområdene. En liten stat som primært sørger for sin egen sikkerhet innledningsvis gjennom egne kapasiteter gir et element av ro i større sammenheng. Gjennom sterk nasjonal kontroll og primært strategisk defensiv innretning har Norge bidratt til avspenning i nordområdene.

    Ved å overlate grunnleggende kapasiteter i eget forsvar mer til gjestende utenlandske styrker, spesielt fra store militærmakter, vil beroligelsen bli satt under press. Det hjelper heller ikke på ro og avspenning at allierte venner som har styrker i Norge kjører skarp retorikk mot Russland om nordområdepolitikken, slik USAs utenriksminister gjorde i Arktisk Råd for noen få dager siden. Om den salven fra Mike Pompeo var berettiget eller ikke, er ikke det sentrale spørsmålet i denne sammenheng. De betimelige spørsmålene er om Norge støttet opp under hans uttalelser, og er sikkerhetsinteressene for Norge og USA sammenfallende i Arktis? I forlengelsen av dette spørsmålet er det grunn til å diskutere om det blir vanskeligere for oss å få gjennomslag for vårt syn hos USA når vi gjør oss mer avhengige av dem også i den daglige tilstedeværelsen av amerikanske soldater på norsk jord?

    Nå er beroligelsesdimensjonen relatert til Forsvaret altså fjernet eller tonet ned. Forebyggingen av krig fra Forsvarets side skal hvile tyngre på avskrekking og mindre på beroligelse. Troverdig avskrekking inneholder to gjensidig avhengige forhold – nektelse og avstraffelse. For en liten stat som Norge ligger styrken i begge dimensjoner i et allianseperspektiv og ikke bare nasjonalt. Vårt nasjonale bidrag bør logisk sett baseres på nektelse, mens avstraffelseskapasiteten hviler på NATOs, og spesielt USAs militære kapasitet.

    For at en potensiell avstraffelse virkelig skal være straff i russiske øyne må den ramme helt vitale militære eller samfunnsmessige funksjoner og interesser til besluttende myndighet. De mest aktuelle avstraffelsesmetodene ligger ikke i militære midler, men i andre politiske maktmidler som diplomatiske og økonomiske tiltak. Tap av soldater og materiell i kamp er ikke avstraffelse, men en del av krigens natur og et naturlig følge av kamphandlinger. Og – vi bør vel stille oss selv spørsmålet: Når ble russerne redd for å ta tap i kamp i det omfanget Norge alene kan påføre, hvis først viljen er tilstede i Moskva for å ta kontroll på noe som er norsk? I tillegg til virkelig å være en avstraffelse av øverste beslutningsmyndighet i Russland, må den være troverdig. Det må altså kommuniseres til dem at vi virkelig vil prøve å straffe dem slik. Da må en konflikt først ha blitt presset opp til et nivå som skulle sannsynliggjøre en slik reaksjon. For å sette det på spissen: hvis det i det øyeblikket politiet vårt ikke klarer å håndheve sin myndighet overfor sammensatte utfordringer ligger bare en militær opsjon på bordet hos regjeringen – å bombe sentrale interesser i Russland, så er det ikke troverdig. En slik uproporsjonal eskalering vil utfordre krigens folkerett, stille oss i en meget vanskelig situasjon med hensyn til narrativet som må ut for å kunne få hjelp av NATO, og medføre fare for enda sterkere avstraffelse tilbake. For å kunne presse en konflikt til et nivå som skulle tilsi avstraffelse fra Norge eller allierte, må vi nekte motstanderen å kunne komme unna med noe mindre.
    Nasjonal handlefrihet og kraft i avskrekking og krisehåndtering

    Nektelsesdimensjonen i avskrekking handler for Norge i stor grad om å nekte noen å oppnå et mål uten at det blir et fait accompli, eller det blir en diskutabel situasjon som gjør det usikkert om NATO eller bilateralt USA vil gripe inn. Bare gjennom en kapasitet til å håndtere utfordringer på alle konfliktnivå, en evne til å nekte en motstander å enkelt lykkes, vil en påfølgende bruk av militær avstraffelse bli troverdig. Denne nektelsesevnen er vårt eget ansvar, med mindre vi skulle overlate denne rollen til andre lands militære styrker. Da må i så fall utenlandske styrker stasjoneres i de mest utsatte områdene i Norge. Vi må da være forberedt på å gi avkall på mye av vår nasjonale handlefrihet med hensyn til å håndtere sikkerhetspolitiske kriser på norsk territorium og styre eventuelle eskaleringer av konflikten.

    Ved å redusere eller ta bort vår egen evne til å stille norske styrker under norsk kommando inn i et konfliktområde, enten for å forsterke politiet vårt, eller ta over for dem, får det følger. Det blir ikke soldatene Ingrid, Stian og Petter som fra militær side skal samarbeide med lensmannen, fylkesmann og andre, samt snakke med lokalbefolkningen; det blir Charlie fra Alabama, Dough fra Iowa, kanskje Heinz fra Tyskland og Jack fra England. Utover å redusere vår nasjonale handlefrihet i den aktuelle krisen kan selvsagt den type avhengighet til andre land få følger for vår politiske handlefrihet i andre sammenhenger. Det blir ikke lett å si nei til et USA som ber Norge om noe når vi samtidig i det daglige er avhengig av en permanent tilstedeværelse av deres soldater i landet vårt.

    Et annet spørsmål er rett og slett hvor effektivt allierte kan være for oss med hensyn til hybride trusler. Ian Bowers ved Institutt for Forsvarsstudier trekker frem dette i IFS Insights 9/2018 – Small State Deterrence in the Contemporary World: “The integration of NATO and other forces into Norwegian deterrence planning must be tempered by the realization that third parties may not be an effective deterrent against grey zone threats.”

    Studerer vi militærteori vil vi finne at konflikters karakter bestemmes av den defensive part. Selvsagt vil den offensive part bestemme hvordan han vil gå til en offensiv. Imidlertid må han må ta hensyn til og tilpasse sine virkemidler til hva den defensive part gjør eller trolig kommer til å gjøre. Aggressoren vil alltid forsøke å nå sitt mål på det han tror vil være letteste vei. For eksempel så vi på Krim i 2014 hvordan Russland invaderte og okkuperte halvøya uten å gå til åpne krigshandlinger og kamper, rett og slett fordi ukrainerne som den defensive part ikke satte makt bak sin legitime myndighet der. Eksempelet illustrerer også hvordan et strategisk overfall kan se ut når forsvareren ikke møter konflikten med vilje og evne til å forsvare seg. Det ble ikke nødvendig for Russland å sende robuste militære enheter inn på Krim. Signaturen på angrepet ble derfor også så uklar da det skjedde at det ble diskutabelt hva som egentlig foregikk.

    Et strategisk overfall på deler av et annet lands territorium ser altså nødvendigvis ikke ut som et massivt militært angrep med bruk av bombefly, tanks og artilleri. Dersom det skulle blitt bildet på Krim måtte det ha blitt tvunget frem av ukrainerne. Tilsvarende logikk kan vi trekke fra aprildagene i 1940 her hjemme. Hvorfor ble det kamper i noen dalfører og ikke i andre under invasjonen? Det var selvsagt ikke fordi Nazi-Tyskland hadde besluttet det på forhånd, men fordi nordmenn tok opp kampen noen steder og andre ikke.

    Forsvaret må derfor besitte evne til å møte utfordringer på alle konfliktnivå. Vi må rett og slett kunne tvinge frem en handlemåte som er sterkt uønsket og dermed mindre sannsynlig – et konvensjonelt militært angrep på Norge og NATO. Vi må nasjonalt ha styrker som er tilstede og som ikke lar seg nøytralisere uten at det er en udiskutabel krig som pågår. Dette må innebære evne til også å møte de kraftigste konvensjonelle stridsmidler som kan nyttes mot oss, først alene med begrenset ambisjon og deretter sammen med allierte. En slik eskalering innen nektelsesambisjonen kan være troverdig avskrekking, til forskjell fra mulige uproporsjonale eskaleringer innen avstraffelsesambisjonen.
    Utfordringer knyttet til NATO-forsterkninger

    For Norge er det en risiko å ta med hensyn til å sikre hjelp fra NATO dersom vi med en nasjonal ambisjon skal vekte avstraffelse høyere og på bekostning av nektelse. Risikoen ligger i at vi vil stå i fare for ikke å kunne definere konfliktens karakter og sørge for en udiskutabel situasjon som vil overbevise alle NATO-land til å gå til krig med Russland fordi «noe» skjer nord for polarsirkelen. Problemstillingen med krenkelser og angrep som er uklare og diskutable på den internasjonale arena har vært spilt og simulert i NATO-instanser lenge. De viser vanskelighetene med å få beslutninger innen Artikkel 4 eller 5 i Atlanterhavstraktaten når medlemslandet som blir krenket ikke mestrer å håndheve sin myndighet med kraft.

    I NATO ligger det et uskrevet prinsipp til grunn for det kollektive forsvaret: Enhver medlemsstat er «first responder» til utfordringer og konflikter på eget territorium. Dette handler om Artikkel 3 i traktaten, noe som har hatt marginalt fokus i (for) mange år, men som NATO sentralt tar på stadig større alvor. Det enkelte medlemsland forventes å selv kunne håndtere utfordringer under terskelen som vil involvere NATO i et tydelig Artikkel 5, kollektivt forsvar. Videre forventes det at det enkelte land møter alvorligere konflikter og krig på eget territorium med egne midler som den første i NATO. Norge er intet unntak til dette.

    I utviklingen av Forsvaret her hjemme er det grunn til å spørre hva Norge skal møte en eventuell aggresjon med. Ser vi på potensielle konflikter i andre NATO-land, spesielt de som grenser opp mot Russland, er det ikke akkurat ønsket at disse skal basere seg på å bombe og skyte missiler på avstand og vente på at vi andre NATO-land skal komme og ta bakkekrigen med fotsoldater og hærstyrker. Her hjemme er det imidlertid stemmer som mener at vi bør gå en annen retning enn resten av NATO i så måte. Teorien er at vi skal legge oss unna det nære konfliktområdet, skyte langtrekkende presisjonsvåpen inn og slik sett løse problemene, håndtere konflikten og gjennomføre eventuelle krigshandlinger på avstand. Så skal vi satse på at de andre NATO-landene etter hvert stiller opp med bakkestyrkene. En slik innretning er svært vanskelig, for ikke å si urealistisk operativt sett. Alliansemessig sett er den tvilsom.
    Nektelse krever et balansert forsvar

    En strategi som utelukkende satser på avstraffelse av en motstander trenger ikke være balansert. En satsing kun på avstraffelse kan klare seg med langtrekkende kapasiteter, samt en beskyttelse av disse. Den blir imidlertid ikke mer troverdig av den grunn – tvert imot. En nektelsesstrategi krever på den annen side et balansert forsvar. Hva som er rett balanse må defineres ut fra hva Forsvaret skal gjøre – det må være balansert til sin hensikt.

    Et forsvar som er for spisset til en type scenario eller oppgave, vil fort kunne bli et dårlig verktøy, hvis det overhodet vil virke. Dette skyldes to forhold; Operative synergieffekter er avhengige av gjensidig støtte mellom styrker. Videre vil ubalanser bli registrert og utnyttet av en motstander. Et balansert forsvar medfører at man besitter en verktøykasse som skal kunne brukes ved en rekke utfordringer og problemer med hensyn til statssikkerheten. Hvis det eneste verktøyet vi har er en hammer så kan vi med ganske stor sikkerhet si at problemet ikke vil bli en spiker, rett og slett fordi vi må regne med å møte en tenkende fiende.

    Kampfly er nødvendig i et balansert forsvar. Det er ikke mulig å operere effektivt i høyintensiv strid med konvensjonelle styrker mot en motstander på land uten luftstøtte. Det er imidlertid grunn til å helle kaldt vann i blodet på alle som tror at luftmakt eller avstandslevert presisjonsild alene kan oppnå nektelse på land. Det kan de ikke uansett hvor moderne de er. De krever mål som operativt rettferdiggjør en innsats fra slike våpen. Egnede mål vil ikke være der dersom det ikke blir tvingende nødvendig for motstanderen å presentere dem for oss. Dette kan bare skje gjennom at de møter substansiell motstand på bakken.

    Forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd et balansert forsvar, altså et forsvar som hadde en bredere verktøykasse og bedre evne til å avskrekke Russland gjennom nektelse. I sine kommentarer til gjeldende langtidsplan skriver Forsvarssjefen: «Der hvor jeg i det fagmilitære rådet innrettet Forsvaret med en balanse av kapasiteter i alle domener for å løse de vanskeligste oppgavene på norsk territorium, har regjeringen (…) i større grad lagt til grunn en innretning som prioriterer maritime forhold (…) Regjeringen prioriterer strategiske kapasiteter (…)». Regjeringen og Stortinget har satset mer på «strategiske kapasiteter», uten at det er definert nærmere hvorfor de er «strategiske», noe som er en vekting mer mot avstraffelse enn nektelse. Dette innebærer en betydelig risiko både med hensyn til å avskrekke krig, hjelp fra allierte, og for en effektiv operativ utnyttelse av våre kapasiteter.

    Om det skulle være slik at «strategiske kapasiteter» og et forsvar i ubalanse skulle være både tryggere og billigere – hvorfor er det ikke andre som satser slik vi gjør? Svaret er at ideen om et forsvar uten mange soldater, men med langtrekkende presisjonsild virker ikke, hverken som avstraffelse eller i nektelse. Ideen bør derfor forkastes her på berget også.

    Det er forbundet med høy risiko å satse på et forsvar hvor det primære er strategiske kapasiteter som skal avskrekke gjennom avstraffelse. Norge burde innrette seg mer mot en nektelsesambisjon fordi den både er lettere å kommunisere og fordi en med større sannsynlighet vil virke. Nektelsesambisjonen vil også lettere kunne bedre dimensjonen beroligelse innen vår krigsforebygging. I tillegg vil det gi bedre forutsetninger for en sterkere nasjonal handlefrihet og kontroll i sikkerhetspolitikken generelt, og i krisehåndtering spesielt. Dette innebærer imidlertid at Forsvaret må settes i en moderne operativ balanse med hensyn til kapasiteter.

    Om forfatteren
    Eldar Berli er tidligere yrkesoffiser med tjenestebakgrunn fra Hæren, Forsvarsstaben, FFI, Forsvarets Høyskole, US Marine Corps og internasjonale operasjoner. Han har utdanning fra Krigsskolen, Forsvarets Stabsskole, US Army Command & General Staff College, US Marine Corps School of Advanced Warfighting, og NATO Defense College.
    https://www.nof.no/debattarena/Debat...Scls4sgdC3GWtc
    Svolten og tyst, samband fyst

  22. Liker gringo, loke2 likte dette
  23. #895
    OR-3 Visekorporal 1.klasse
    Ble medlem
    2008
    Innlegg
    760

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Det er mye man kan si om forsvaret og trusselbildet -- men en ting som jeg har sagt før og som jeg gjerne vil gjenta, er at det er svært stor usikkerhet knyttet til framtidig global utvikling, jeg vil særlig fremheve:

    1. Global oppvarming. FN-rapporten fra i fjor gav oss 12 år til å snu skuta, og svært lite har skjedd. En kraftig oppvarming av kloden vil kunne medføre svært dramatiske endringer i Afrika, Midt-østen og Europa, som kan også vil få store konsekvenser for Norge. Man kan se for seg mange scenarioer rundt dette.

    2. Kollaps i økologiske systemer -- dette har også sammenheng med global oppvarming men bør likevel anføres som et eget punkt siden mange av årsakene ikke er direkte knyttet til global oppvarming. Når sentrale økologiske systemer kollapser kan dette få katastrofale konsekvenser for blant annet matforsyningen.

    Svært mange tiltak må gjøres for å møte disse utfordringene, og de aller fleste vil naturlig nok ikke ha noe med forsvaret å gjøre. Samtidig så er det vel klart at hvis man ikke lykkes i å stoppe verdens globale ferd mot katastrofen, så bør man ha et forsvar som kan beskytte den norske befolkningen.


    I tillegg til ovenstående så har man også politiske risiko-faktorer knyttet til våre allierte. Trump er etter min mening et symptom på underliggende problemer i USA, og selv om dagens Amerikanske politikere i hovedsak støtter opp om NATO så er det ikke sikkert at man skal ta det for gitt i framtida. Europa er også i endring.

    Og til slutt så har vi jo den kjente faktoren Russland.

    Hvis vi da ser på kombinasjonen av ovenstående faktorer så er det komplett ubegripelig for meg at Erna ikke prioriterer forsvaret mye høyere enn hun gjør.
    https://news.un.org/en/story/2019/05/1037941

    https://edition.cnn.com/2019/04/16/h...scn/index.html

  24. Liker MWD likte dette
  25. #896
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum


    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.488

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Må heller ikke glemme at Global oppvarming antagelig slår ut mer for oss enn i Afrika med det første.

    Polisen blir borte, som gir økt trafikk av mindre robuste fartøyer langs vår kyst.
    Deler av vårt land blir så ukoselig å bo i at vi kan ende opp med å mangle befolkning langs deler av kysten.
    Større flommer og annet ekstremvær kommer til å kreve mer innsats ved katastrofer enn nå, slik som helikopter, og ingeniørkapasiteter.

    Havene dør av høyere temperatur, som fører til mindre verdiskapning i havet.

    Ja og siden dette koster penger så blir det også i fremtiden mangel på ressurser til forsvaret.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  26. Liker LVGRP99 likte dette
  27. #897
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2013
    Bosted
    West Coast
    Innlegg
    1.342

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Som Karl Marx oppsummerte det så greit, de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Og en dag tar kapitalen knekken på oss alle...

  28. Liker LVGRP99 likte dette
  29. #898
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.386

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Hæren revitaliserer reservistordningen og repetisjonsøvelser gjeninnføres.

    https://www.moss-avis.no/debatt/fors...4b87f7a6fc0fef

    Merk at innlegget er skrevet av en politiker, så det må nok taes med en bøtte salt.

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  30. Liker Rittmester, hvlt likte dette
  31. #899
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2018
    Bosted
    Hær-land ;)
    Innlegg
    147

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Merk at innlegget er skrevet av en politiker, så det må nok taes med en bøtte salt.
    Ikke bare en politiker, men selveste "Komiske Hårek"... Anbefaler å tredoble saltdosen i forhold til en "vanlig" politiker.

  32. Liker Znuddel, mailman likte dette
  33. #900
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.501

    Sv: Forsvarspolitikken ved et veiskille

    Innlegg av Harald Høiback på stratagem.no.

    Han skriver om fredsledelse vs krigsledelse, byråkrati og endel trender i tiden. Han diskuterer også om symptomatiske trekk blant våre flaggoffiserer når det kommer til konsensus, vilje til å uttale seg og delta i debatten.

    Likte spesielt siste avsnittet i teksten hans.

    Verden drives fremover av støy og uenighet

    Hva bør vi så gjøre med situasjonen? Hva er mitt forslag til løsning? Løsningen er pinlig enkel. Sett ord på det! Verden drives ikke fremover av taushet og konsensus. Verden drives fremover av støy og uenighet, ubehageligheter og konflikt. Få det opp og frem i lyset, så vil tiden vise hvilke av tankene og ideene som har livets rett. Mugg og råte, lekkasjer og kommentarfelttroll gror og trives godt der lys og luft ikke slipper til. Når det departementale konsensustyranniet legger sin klamme hånd over dem på toppen, tyter gørra ut i bunnen. Om målet med vår profesjonelle tilværelse er å skape minst mulig «merarbeid» for våre side- og overordnede, vil situasjonen vedvare som nå. For byråkrater er det selvfølgelig en bedøvende og behagelig tanke. «Støy» er det absolutt verste en toppbyråkrat vet. Det er enda verre enn kreative og kjetterske tanker, som bryter med det vi alltid har gjort. Det er bra om byråkrater tenker slik, det er derfor vi har dem. Men vi trenger mer enn byråkrater og pengetellere, ellers blir det trist. Nitrist. Vi trenger også folk som vil noen ting, og som brenner for noe, også i uniform og på de høyeste lønnstrinn. Det er nok av dem som brenner etter at de har gått av med pensjon, men da kan de like gjerne nøye seg med å brenne ved i peisen. Den beste delen av budskapet har jeg imidlertid spart helt til slutt. Det er ingen motsetning mellom åpenhjertighet og ambisjoner på den ene siden og lojalitet og kollektiv innsats på den andre. Den kan godt hende at det er det hundespannet som gneldrer mest som løper raskest.
    https://www.stratagem.no/i-skvis-mel...GjSuj6kUiuz0lc
    Svolten og tyst, samband fyst

  34. Liker 88charlie likte dette
Side 23 av 23 FørsteFørste ... 13212223


Lignende tråder

  1. Eksamen: Forsvarspolitikken i Norge under den Kalde Krigen
    By jegerkitty90 in forum Mannskapsmessa
    Svar: 25
    Nyeste innlegg: DTG 271501A Jun 18,
  2. Arbeiderpartiet lar SV bestemme i forsvarspolitikken
    By tranceman in forum S-2 1. Generelle nyheter.
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: DTG 051514A Aug 09,

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •