Side 1 av 4 123 ... SisteSiste
Viser resultatene 1 til 40 av 157
  1. #1
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    682
    Pondusfaktor
    7

    Skjold-klassen

    Skjold-klassen:

    Lengde: 47.5 m
    bredde:13.5
    største høyde: 15 m
    Deplasement: 273 tonn
    rekkevidde: 800 nm ved 40-45 knop.

    Hva er rekkevidden ved lavere hastighet? Jeg ville tro den kan være en smule lengre? Dette er kanskje klassifisert info siden jeg ikke har funnet det noensteder?

    Hvis jeg har regnet riktig så blir "payload fraction" såvidt under 15% -- er det noen som vet hva den var for Hauk-klassen?

    Og hva med Nansen? Så et sted at nyttelasten til Nansen er på 450 tonn, hvis det er riktig og hvis maks deplasement er 5290 tonn så skulle payload fraction bli 450/(5290-450) = 0,09, dvs 9%. Men jeg har kanskje feil tall?


    L






  2. #2
    Visekorporal 1. klasse
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    280
    Pondusfaktor
    6
    Topphastigheten er jo høyere enn 40-45, så du skal ikke se bort fra at det faktisk er "cruise-speed".
    Ordentlig båt detta. :)
    Flag Oscar!

  3. #3
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Innlegg
    791
    Pondusfaktor
    5
    Toppfart er oppgitt 60+ knopp, med andre ord verdens raskeste operative krigsskip.

    Den går forresten ikke mer enn 0.8 meter dypt når løfteviftene er skrudd på, og 2.5 meter når de er av.

  4. #4
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    682
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av Halling
    Topphastigheten er jo høyere enn 40-45, så du skal ikke se bort fra at det faktisk er "cruise-speed".
    Ordentlig båt detta. :)
    ja, 40-45 knop er en imponerende høy cruise-speed og 800 nm er en god rekkevidde, men; vil ikke rekkevidden bli lengre hvis man kjører i f.eks. 15 knop?

    Kan ikke disse båtene kjøres i to modus?

    Som luftputekatamaran, eller som vanlig katamaran uten å bruke viftene som løfter båten opp. I sistnevnte tilfelle, hvis man tøffer avgårde i 10-15 knop, vil man da få en lengre rekkevidde? Motstanden øker, men til gjengjeld går man med mye lavere hastighet og bruker mindre drivstoff av den grunn, samt at man ikke bruker drivstoff på å løfte båten.


    L

  5. #5
    Korporal
    Ble medlem
    Jan 2006
    Innlegg
    1.562
    Pondusfaktor
    6
    Sitat Opprinnelig skrevet av lexmyr
    Toppfart er oppgitt 60+ knopp, med andre ord verdens raskeste operative krigsskip.

    Den går forresten ikke mer enn 0.8 meter dypt når løfteviftene er skrudd på, og 2.5 meter når de er av.
    60+ knopp er nok i helt rolig sjø, der alt fungerer som det skal.
    Men raskt skip like vel.

  6. #6
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Innlegg
    791
    Pondusfaktor
    5
    Toppfart måles vel alltid i rolig sjø, ja. Men en marsjfart på 42 knop er heller ikke til å grine over :)

  7. #7
    Visekorporal 1. klasse
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    343
    Pondusfaktor
    6
    Det er nok ikke mye å spare på fuel når fartøyet drives av gassturbiner. Imotsetning til vanlige dieselmaskiner, er gassturbiner mest effektiv per liter drivstoff på full fart.
    Assumption is the mother of all fuckups

  8. #8
    Ledende menig
    Ble medlem
    Jan 2009
    Innlegg
    58
    Pondusfaktor
    5
    Kanskje ikke så interessant, men da jeg var på omvisning på KNM Fridtjof Nansen fikk vi hvertfall høre at den brukte 9500 liter diesel i timen. Tror dette var på full fart. Er ikke sikker på hvor mye Skjold-klassen bruker

  9. #9
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Innlegg
    791
    Pondusfaktor
    5
    Ti tusen liter på en time er nesten perverst :p

    Regner med at skjold bruker en god del mindre, både pga. at det er en i det hele tatt mindre skute, og pga. løftevifteopplegget og konstruksjonen.

  10. #10
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.813
    Pondusfaktor
    42
    Sitat Opprinnelig skrevet av lexmyr
    Ti tusen liter på en time er nesten perverst :p

    Regner med at skjold bruker en god del mindre, både pga. at det er en i det hele tatt mindre skute, og pga. løftevifteopplegget og konstruksjonen.
    Våre første MTBer etter krigen hadde Pachard-Merliner som slukte 1000 liter bensin i timen, ga vell ikke den store radiusen på en fingerbøllbåt.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  11. #11
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    682
    Pondusfaktor
    7

    Dekk

    Hei,

    noen som vet hvor mange dekk kyst-korvettene har?


    L

  12. #12
    Korporal
    Ble medlem
    Sep 2008
    Innlegg
    1.535
    Pondusfaktor
    7
    Et lite spørsmål her. Skjold-klassen har frem til nå hatt såkalt "pennant"-nummer som begynner med P for patrulje (P960, P961, etc). Nå som de skal kalles kystkorvetter, kommer man til å endre pennant til K for korvette (K960, K961, etc)?

  13. #13
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.834
    Pondusfaktor
    59
    Vi hadde jo to korvetter fra midt på 1960-tallet til ca. 1990, KNM Sleipner og KNM Æger. Opprinnelig ble de kalt patruljefartøyer, men de ble etter hvert omtalt som korvetter. De var på ca. 750 tonn. De hadde samme anti-ubåt bestykningen som Oslo-klasse fregattene med Terne-raketter og antiubåt-torpedoer, men var svært tynt bestykket mot overflate og luft (en enkelt 76 mm kanon av samme type som Oslo hadde i dobbeltlavett og en 40mm). Jeg tror ikke de hadde Penguin. Jeg vet ikke hva de hadde av sonar, radar etc, muligens samme som Oslo-klassen hadde da de var nybygde? De var vel først og fremst tenkt til antiubåt-krigføring, ved eskorte av konvoier langs kysten. Jeg tror de ble mye brukt som skolefartøy for Sjøkrigsskolen etc. Så vidt jeg har forstått ble de ikke regnet som noen suksess, de krenget visst veldig så selv de mest sjøsterke ble sjøsyke.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  14. #14
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9

    Re: Skjold-klassen

    Har det egentlig vært sluppet noe informasjon det siste året om hvordan det går med disse båtene?

  15. #15
    Ledende menig
    Ble medlem
    Sep 2005
    Innlegg
    83
    Pondusfaktor
    7

  16. #16
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9

    Re: Skjold-klassen

    Såpass.


    Tusen takk for linken!

  17. #17
    Ledende menig
    Ble medlem
    Apr 2006
    Innlegg
    55
    Pondusfaktor
    6

    Re:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kdo_Under
    Sitat Opprinnelig skrevet av lexmyr
    Ti tusen liter på en time er nesten perverst :p

    Regner med at skjold bruker en god del mindre, både pga. at det er en i det hele tatt mindre skute, og pga. løftevifteopplegget og konstruksjonen.
    Våre første MTBer etter krigen hadde Pachard-Merliner som slukte 1000 liter bensin i timen, ga vell ikke den store radiusen på en fingerbøllbåt.
    Haukene drakk en kubikk i timen de og. Mener å huske at fasiten var 980 liter i timen ved 1650 o/min.

  18. #18
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9

    Re: Skjold-klassen

    Tallene stemmer med hva jeg husker ja, vi fylte vel 24000 liter om gangen per båt, og under øvelse eller transit mellom Bergen og Tromsø var det ikke spesielt lenge det holdt.

  19. #19
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2007
    Innlegg
    7.007
    Pondusfaktor
    7

    Re: Skjold-klassen

    ...
    DYT-DYYYYYT-DYT

  20. #20
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    17.222
    Pondusfaktor
    11

    Re: Skjold-klassen

    Trur han tullingen med jerrykanner på skjæret midtveis i leia følte seg dum når han oppdaga dere ikke hadde tappetut med...
    Beyond is where I learn

  21. #21
    Ledende menig
    Ble medlem
    Sep 2005
    Innlegg
    83
    Pondusfaktor
    7

    Re: Skjold-klassen

    Ventetiden snart over for nye MTB-er
    De ligger og dupper ved kaia hos Umoe Mandal alle seks, fiks ferdige og med påmonterte våpen. Slutten på MTB-prosjektet til 8-9 milliarder kroner er i sikte, godt og vel to år på overtid.

  22. #22
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9

    Re: Skjold-klassen

    KNM Skudd døpt 28.10.10:
    http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=203574




    - Jeg døper deg KNM Skudd. Måtte hell og lykke følge deg på de syv hav, sa gudmor Siv Jensen, da hun døpte det andre fartøyet i Skjold-klassen.

    Høytidelig
    Kontreadmiral Morten Jacobsen fra Forsvarets logistikkorganisasjon overleverte «Skudd» til sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad. Tronstad beordret deretter skipssjef, Gunnar Beisland, til å heise kommando på den topp moderne kystkorvetten.

    Den høytidelige overleveringen ble behørig akkompagnert av Marinemusikken, som i tillegg til dåpen av «Skudd» kunne feire korpsets egen 190-årsdag.

    - Det var en fantastisk seremoni, strålte en fornøyd Håkon Tronstad.

    Imponert Jensen
    Etter dåpen på Gismerøya var det duket for omvisning på UMOE Mandal verft og om bord i den nye kystkorvetten for gudmor og partiformann i Frp, Siv Jensen. Gudmoren var synlig imponert over de mange tekniske finessene om bord.

    Dagen etter dåpen satte «Skudd» kursen mot Haakonsvern, hvor fartøyet nå er stasjonert.

  23. #23
    Ledende menig
    Ble medlem
    Feb 2012
    Innlegg
    73
    Pondusfaktor
    3
    Nå som disse fartøyene er "back in business" kunne det kanskje være interessant å diskutere litt omkring dem.

    Ettersom jeg forstår skal disse bestykkes med NSM og Mistral + 76 mm Otobreda Super Rapid kanon.

    Hvordan vurderer dere dette oppsettet? Hvordan skal feks. fartøyet beskytte seg mot et eventuelt angrep med missiler?
    Hvordan vurderer dere Mistral som beskyttelse under fart, feks. mot et helikopter med maskinkanon?

    Etter min fattige evne kan det se ut som om de er brukbart rustet til å møte andre fartøy, men luft-trusler er det lite eller ingenting de kan gjøre noe med?

    http://forsvaret.no/aktuelt/ovelser/...Sider/mtb.aspx
    http://forsvaret.no/om-forsvaret/uts...d-klassen.aspx

  24. #24
    Ledende menig
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    78
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Et lite spørsmål her. Skjold-klassen har frem til nå hatt såkalt "pennant"-nummer som begynner med P for patrulje (P960, P961, etc). Nå som de skal kalles kystkorvetter, kommer man til å endre pennant til K for korvette (K960, K961, etc)?
    Uten at jeg har svart belte i dette, så er vel det rimelig usannsynlig. NATO-landene (minus USA) og samveldestatene har etablert et samarbeid om pennent-nummerering som sikrer unike numre på hvert skip, hvor hvert land har sin egen nummerserie tilgjengelig. Overgang mellom "Kystkorvett" og "MTB" er også såpass flytende at en er ikke i feil kategori uansett, men man er nærmere MTB enn Korvett i alle fall.

    Korvetter er forøvrig i samme klassse som fregatter og betegnes med pennantnummer "F-xxx" (igjen uten at jeg har stålkontroll på dette, så var vel "K" muligens benyttet for korvetter av RN i gamle dager (før WW").
    If you take responsibility for yourself you will develop a hunger to accomplish your dreams.

  25. #25
    Ledende menig
    Ble medlem
    May 2005
    Innlegg
    78
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av NOAH Vis post
    Hvordan vurderer dere Mistral som beskyttelse under fart, feks. mot et helikopter med maskinkanon?
    Irrelevant, de har kun manpad MISTRAL.

    Sitat Opprinnelig skrevet av NOAH Vis post
    NHvordan skal feks. fartøyet beskytte seg mot et eventuelt angrep med missiler?
    Etter min fattige evne kan det se ut som om de er brukbart rustet til å møte andre fartøy, men luft-trusler er det lite eller ingenting de kan gjøre noe med?
    76 mm Otobreda Super Rapid er en kombinert sjø-/luftmålskanon (finnes også spesiell ammunisjon som gir god effekt mot missiler, selv om det neppe kan sammenlignes med et dedikert CIWS...).
    Sist endret av Natter; 02-04-12 kl 23:52
    If you take responsibility for yourself you will develop a hunger to accomplish your dreams.

  26. #26
    Ledende menig
    Ble medlem
    Feb 2012
    Innlegg
    73
    Pondusfaktor
    3
    Sitat Opprinnelig skrevet av Natter Vis post
    Irrelevant, de har kun manpad MISTRAL.


    Det er ikke irrelevant at skipene kan bli angrepet under fart. Jeg vet at de kun har manpad Mistral, poenget mitt er akkurat det. Om det kommer opp et helikopter bak dem under fart, vil kanonen kunne brukes mot det? Poenget mitt er at disse fartøyene ikke er spesielt godt utrustet til å møte trusler fra luften.
    Sist endret av NOAH; 03-04-12 kl 00:26

  27. #27
    Visekorporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    270
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av Natter Vis post
    Korvetter er forøvrig i samme klassse som fregatter og betegnes med pennantnummer "F-xxx" (igjen uten at jeg har stålkontroll på dette, så var vel "K" muligens benyttet for korvetter av RN i gamle dager (før WW").
    Uten å ha gjort noen research på dette er det hvertfall sikkert at "K" for korvette ikke er helt død - svenskene benytter det den dag idag på sine Visby-klasse korvetter - senest sett "live" på CR2012.
    If you can't dazzle them with facts, baffle them with bullshit!

  28. #28
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9
    http://forsvaret.no/aktuelt/ovelser/...eredelser.aspx

    Ante ikke at så mange som tre Skjold var med på cr12, det er jo en liten opptur. Gøy å se Visby på langtur og.

  29. #29
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9
    Vi koster på oss enda en link fra cr12:
    http://forsvaret.no/aktuelt/ovelser/...Sider/mtb.aspx

  30. #30
    Battle Captain
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    16.834
    Pondusfaktor
    59
    Dette med sårbarhet overfor lufttrussel var en av hovedinnvendingene mot Skjold-klassen (da bl.a. Forsvarssjef gikk sterkt imot at de skulle bli bygget, men ble overkjørt av Stortinget, spesielt Agder-benken).

    Gamle MTB og MKB, dvs. Tjeld-klasse, Storm-klasse, Snøgg-klasse og til slutt Hauk-klasse kunne motvirke lufttrussel ved 1) stort antall (opp til 46 enheter) som ved spredning gjorde det vanskelig å ta ut alle, og 2) liten størrelse som gjorde det mulig å gjemme seg, ligge i lurkeposisjon inntil en fjellvegg, holme el l. Lav pris og stort antall (og forholdsvis lite mannskap) gjorde hver enkelt av dem "disposable".

    Mot f.eks. 40 stk. Hauk + Storm + Snøgg på 1980-tallet er det bare 6 stk. Skjold, så det blir lettere å ta ut en vesentlig del av dem, de er ikke "disposable". Skjold er mye større, 47,5 m x 13,5 m (og 2,5 m dyptgående) enn Hauk, Storm og Snøgg som var 36,5 m x 6,2 m (og 1,5 m dyptgående), og kan derfor mye vanskeligere ligge i lurkeposisjon. Det eneste som Skjold kan forsvare seg med er "stealth", ellers er de svært sårbare mot fiendtlige fly.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  31. #31
    Ledende menig
    Ble medlem
    Feb 2012
    Innlegg
    73
    Pondusfaktor
    3
    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Dette med sårbarhet overfor lufttrussel var en av hovedinnvendingene mot Skjold-klassen (da bl.a. Forsvarssjef gikk sterkt imot at de skulle bli bygget, men ble overkjørt av Stortinget, spesielt Agder-benken).

    Gamle MTB og MKB, dvs. Tjeld-klasse, Storm-klasse, Snøgg-klasse og til slutt Hauk-klasse kunne motvirke lufttrussel ved 1) stort antall (opp til 46 enheter) som ved spredning gjorde det vanskelig å ta ut alle, og 2) liten størrelse som gjorde det mulig å gjemme seg, ligge i lurkeposisjon inntil en fjellvegg, holme el l. Lav pris og stort antall (og forholdsvis lite mannskap) gjorde hver enkelt av dem "disposable".

    Mot f.eks. 40 stk. Hauk + Storm + Snøgg på 1980-tallet er det bare 6 stk. Skjold, så det blir lettere å ta ut en vesentlig del av dem, de er ikke "disposable". Skjold er mye større, 47,5 m x 13,5 m (og 2,5 m dyptgående) enn Hauk, Storm og Snøgg som var 36,5 m x 6,2 m (og 1,5 m dyptgående), og kan derfor mye vanskeligere ligge i lurkeposisjon. Det eneste som Skjold kan forsvare seg med er "stealth", ellers er de svært sårbare mot fiendtlige fly.
    Hmm... Stealth egenskaper er jo en god beskyttelse det, men ikke særlig hjelp i dersom fienden har fått visuell kontakt. Mener å ha lest her på forumet at Nansenklassen også er noe tynt bestykket, men at de har muligheter for utvidelse av våpenkapasiteten. Mon tro om Skjoldklassen også er tenkt å kunne utvides når det gjelder våpensystemer? Her må en jo tenke at en ikke skal ødelegge stealth egenskapene også. (Det gjelder vel i og for seg på Nansen klassen også) Har sett i en film på youtube (se vedlagt link) at NSM launcherene skal plasseres i noen brønner bak på fartøyet, det samme kunne muligens bli gjort med eventuelle ESSM missiler? Eller sågar kunne en kanskje sette inn en VLS launcher? Det kommer selvfølgelig an på hvilke muligheter som det er tenkt på fra planleggingen av. Synd at en ellers fantastisk plattform skal begrenses på at de ikke har god nok beskyttelse mot luftkapasiteter.

    http://www.youtube.com/watch?v=ZyPsZ7kBQK0

  32. #32
    Ledende menig
    Ble medlem
    Feb 2012
    Innlegg
    73
    Pondusfaktor
    3
    Sitat Opprinnelig skrevet av NOAH Vis post
    Hmm... Stealth egenskaper er jo en god beskyttelse det, men ikke særlig hjelp i dersom fienden har fått visuell kontakt. Mener å ha lest her på forumet at Nansenklassen også er noe tynt bestykket, men at de har muligheter for utvidelse av våpenkapasiteten. Mon tro om Skjoldklassen også er tenkt å kunne utvides når det gjelder våpensystemer? Her må en jo tenke at en ikke skal ødelegge stealth egenskapene også. (Det gjelder vel i og for seg på Nansen klassen også) Har sett i en film på youtube (se vedlagt link) at NSM launcherene skal plasseres i noen brønner bak på fartøyet, det samme kunne muligens bli gjort med eventuelle ESSM missiler? Eller sågar kunne en kanskje sette inn en VLS launcher? Det kommer selvfølgelig an på hvilke muligheter som det er tenkt på fra planleggingen av. Synd at en ellers fantastisk plattform skal begrenses på at de ikke har god nok beskyttelse mot luftkapasiteter.

    http://www.youtube.com/watch?v=ZyPsZ7kBQK0
    Et godt alternativ ville også være om de ble oppgradert med Mistral Simbad-RC.

    http://www.mbda-systems.com/mediagal...mbad_rc_ds.pdf
    Sist endret av NOAH; 05-04-12 kl 00:33

  33. #33
    Sersjant
    Ble medlem
    Mar 2008
    Innlegg
    2.744
    Pondusfaktor
    9
    Skulle jo tro at de har vurdert en type mistral-lignende løsning under prosjekteringen, har ofte stusset på mangelen på integrert SAM på skjold.

  34. #34
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.813
    Pondusfaktor
    42
    Sitat Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
    Skulle jo tro at de har vurdert en type mistral-lignende løsning under prosjekteringen, har ofte stusset på mangelen på integrert SAM på skjold.
    Det finnes ikke noe norsk luftvernmissil som passer inn, så derfor ingen norske bedrifter som tjener på det.
    Derfor har ikke de flytende næringslivs/distriktpolitikk alibiene noe luftvern.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  35. #35
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    19.212
    Pondusfaktor
    80
    Som hvlt var inne på over - med en swarm-tilnærming som vi hadde før, kunne de mange gamle MTB'ene ha gjort en forskjell ved at de klarte å gjemme seg vekk, og i likhet med ubåter var en ukjent størrelse fi måtte ta hensyn til. De seks "stealth-korvettene" er en hybrid. Ikke har de samme mulighet som en fregatt til å beskytte seg og samtidig ha effektive offensive våpen, og med et antall på 6 er de ganske lett å holde rede på for en potensiell fiende. Ubåter er mye vanskeligere å kontrollere for fienden.

    Vi burde - og det er ennå ikke for sent - skrote Skjold-klassen og kjøpe ubåter for pengene. Distriktshensyn og prestisje kommer i veien, som alltid.
    "Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't."

    på Twitter

  36. #36
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.813
    Pondusfaktor
    42
    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post

    Vi burde - og det er ennå ikke for sent - skrote Skjold-klassen og kjøpe ubåter for pengene. Distriktshensyn og prestisje kommer i veien, som alltid.
    Ja til det du sa.

    De gamle MTBne hadde jo faktisk også luftvern, selv om de ikke nødvendigvis var så mye bedre enn Mistral fra skulderen.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  37. #37
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    682
    Pondusfaktor
    7
    Skjoldklasse MTBer/Kystkorvetter – Hva skal vi med dem?
    Av flaggkommandør (p) Jacob Børresen

    Høsten 2010 mottok Marinen endelig sine tre første Skjold-klasse MTBer, eller kystkorvetter. De tre neste, sammen med hovedvåpenet Norsk sjømålsmissil (NSM) fra Kongsberg, eller Naval Strike Missile som det også kalles, ankommer i løpet av 2011. Det har vært et langt lerret å bleke.

    Prototypen, KNM Skjold, ble sjøsatt så tidlig som i september 1998 og overtatt av Sjøforsvaret året etter. Fram til september 2003 ble fartøyet testet under alle slags forhold. I 2001 var den dessuten på utlån til USA og seilte for egen maskin fram og tilbake over Atlanterhavet. Kontrakt for bygging av ytterligere fem fartøyer ble undertegnet i september 2003. Det første serieproduserte fartøyet, KNM Storm, ble sjøsatt i oktober 2006. Vedvarende problemer med framdriftsmaskineriet førte imidlertid til store forsinkelser. I mellomtiden var Forsvasstudie 2007 i gang og her fant man ikke plass til Skjold-klassen. Årsaken var at fartøystypen ble ansett for å ha blitt utviklet med bakgrunn i den kalde krigens trusselscenarier, spesialisert for invasjonsforsvarsrollen, og at den var lite anvendelige i andre roller. Med sine langtrekkende sjømålsmissiler var den optimalisert for å kunne senke store overflatefartøyer. Fordi både fregatter, undervannsbåter og jagerfly også har kapasitet til å senke overflatefartøyer med langtrekkende våpen tilførte ikke Skjold vesentlige nye kapasiteter til Forsvarets struktur og kunne derfor godt utgå. Dette synet var for øvrig i tråd med vurderingen til NATOs styrkeplanleggere, som hadde problemer med å se nytten av Skjold-klassen og anbefalte at ressursene som var planlagt brukt på dette fartøyet ble omfordelt til høyere prioriterte kapasiteter.

    Da Stoltenberg II regjeringens langtidsproposisjon ble offentliggjort i mars 2008 viste det seg at det allikevel var funnet plass til Skjold. Avisene var raskt ute med å konstatere at den rødgrønne regjeringen hadde prakket på Forsvaret MTBer det egentlig ikke ville ha. Formelt sett var det selvsagt riktig i og med at regjeringens beslutning var i strid med forsvarssjefens anbefaling.

    Forsvarets øverste operative myndighet: sjefen for Forsvarets fellesoperative kommando, og Marinens styrkeprodusent: sjefen for Kysteskadren, ga imidlertid begge uttrykk for at det var behov for Skjold, og anbefalte at den ble videreført. Og Sjøforsvarets egen interesseorganisasjon, Sjømilitære samfund gikk meget skarpt i rette med Forsvarssjefens begrunnelse for å velge bort Skjold. I et åpent brev til Forsvarsministeren og formannen i forsvarskomiteen i Stortinget mente foreningen blant annet at anbefalingen om å fase ut Skjold hang i ”løse luften” og var basert på en oppkonstruert begrunnelse som var direkte feilaktig. Utfasing av fartøysklassen ville dramatisk svekke Sjøforsvarets evne til å løse sine oppgaver og foreningen anbefalte sterkt at Skjold-klassen ble videreført.

    Først 9. september 2010, nesten to og et halvt år senere enn opprinnelig planlagt, kunne KNM Storm formelt døpes og overtas av Sjøforsvaret. Regjeringens beslutning om å videreføre Skjold-klassen hadde imidlertid etterlatt seg tvil hos mange utenfor Sjøforsvaret, og til og med hos enkelte innenfor forsvarsgrenen, om dette var en klok beslutning og velanvendte penger. Også i NATO er det tvil om nytten av Skjold-klassen. Ettersom Forsvarssjefens hovedargument synes å hvile på forestillingen om at Skjold er en rendyrket invasjonsforsvarskapasitet fra den kalde krigens dager, som ikke har nevneverdig nytteverdi i vår tid, kan det være nyttig å se på hvilken kapasitet denne plattformen egentlig utgjør. Ja – er Skjold egentlig en MTB, eller er betegnelsen ”kystkorvett” mer treffende?

    MTB eller kystkorvett?
    I Den kongelige norske marine står betegnelsen MTB i tradisjonen etter kanonsjaluppene og kanonjollene under ”kanonbåtkrigen” (1807-1814), unionsoppløsningens og første verdenskrigs damptorpedobåter, (1883-1918), 2. verdenskrigsog den kalde krigens motortorpedobåter, (1939-1989), missiltorpedobåtene fra den kalde krigen (1963-1989), og den lange krigen mot terror, (2001-20087), Storm-, Snøgg- og Hauk-klassen.

    Hva har alle disse forskjellige fartøystypene til felles, med sitt store spektrum av våpensystemer fra rundborede munnladningskanoner via torpedoer og hurtigskytende riflede maskinkanoner til langtrekkende presisjonsmissiler, og med de forskjelligste former for framdrift fra årer og seil via dampmaskiner, hurtiggående bensin- eller dieselmotorer til gassturbin?

    De var for det første billige, en fartøystype den lille norske nasjonen, bosatt langs en langstrakt kystlinje, hadde råd til å bygge så mange av at det meste av kysten kunne dekkes. For det annet var MTBen, både i konstruksjon og operasjonskonsept, tilpasset norskekystens krevende topografi med de mange trange leder og de tusener av holmer og skjær. Den kunne manøvrere og ligge på lur hvor fiendens fartøyer ikke kunne se eller nå den, og vente på en anledning til å avlevere et overraskende angrep.

    MTBens kanskje viktigste rolle under den kalde krigen var knyttet til dens bidrag til å håndheve norsk suverenitet til sjøs. Fordi vi hadde så mange av dem, på det meste i første halvdel av 1970-tallet hele 46 stykker, var MTBene tilgjengelige for oppdrag i en helt annen grad enn noen av de andre fartøystypene. MTBen ble kystens arbeidshest, ustanselig engasjert i myndighetsutøvelse, rednings- og ambulanseoppdrag, brannslukning og transport av representanter for norsk øvrighet og av besøkende presidenter, statsministere, for forsvarssjefer og andre høye allierte militære. De spilte en hovedrolle i de årvisse store NATO-øvelsene i Norge hvor de satte seg i respekt med spektakulære angrep på intetanende allierte amfibiefartøyer, hangarskip og forsyningsfartøyer og deres eskorter. MTBene ble på mange måter en av det norske forsvarets fremste merkevarer og bidro gjennom sin innsats til å heve både alliert og sovjetisk respekt for Norges forsvarsevne og vilje under den kalde krigen.

    For det tredje var MTBen en liten enhet med et fåtallig og ungt mannskap. Det hadde blant annet som konsekvens at MTBen hadde mindre utholdenhet enn et større fartøy med større besetning. Det var færre å fordele arbeidsbelastningen på, større konsekvenser av at det oppsto vakanser ved at noen falt fra. Virkningen ble forsterket av at det fysiske arbeidsmiljøet om bord var dårligere enn om bord i et større fartøy. Større og krappere bevegelser i sjøen, mer vibrasjoner og støy fra kraftige, hurtiggående motorer, og det at det var trangere om plassen, gjorde at MTBen oftere måtte søke til havn for at besetningen kunne få hvile ut.

    Skjold-klassen var fra første stund konsipert som en ny generasjon MTB, til erstatning for Storm- Snøgg og Hauk-klassen. Da Skjold ble anskaffet ble de siste gjenlevende av den kalde krigens MTBer, Hauk-klassen, samtidig faset ut av Marinens struktur og det var MTB-våpenet som fikk ansvaret for å overta og drive Skjold. Det falt vel egentlig ingen inn at Skjold-klassen ikke var en ny klasse MTBer, før forsvarsledelsen brukte MTB-betegnelsen, og MTBenes sentrale rolle i sjøinvasjonsforsvaret under den kalde krigen, som et argument for hvorfor det ikke lenger var behov for denne fartøystypen. Det var da betegnelsen ”kystkorvett” dukket opp, antakelig i et forsøk på å beskytte MTB-strukturen mot nye kreative forsøk på å lokalisere driftsmidler i et trangt forsvarsbudsjett til andre formål.

    Kan Skjold-klassen med noen grad av troverdighet kalles en MTB? For å svare på det kan vi jo sammenlikne den med forgjengeren Hauk: Skjold-klassen er, i likhet med de norske minerydderne, en luftputekatamaran som oppnår redusert friksjon og bølgemotstand, og dermed større fart, ved å løfte seg delvis ut av vannet. Selv om den er rundt dobbelt så stor som Hauk8 er den fortsatt et lite fartøy. Og selv om den er bredere og lengre enn Hauk, og dyptgående er større når fartøyet ligger stille eller går med redusert fart og ikke har aktivisert løfteviftene, finnes det langs norskekysten knapt noen skipsled Hauk kunne seile, eller lurkeposisjon Hauk kunne manøvrere seg inn, i hvor ikke Skjold kan følge etter, om det skulle være ønskelig.

    Når det gjelder mange av MTBens klassiske egenskaper som høy fart, lav signatur og evne til å skjule seg for fienden, representerer Skjold et kvantesprang i kapasitet i forhold til Hauk. Fartøyet er bygget i glassfiberarmert laminat og utformet med tanke på lav radarsignatur, såkalt stealth. Selv om Skjold er større enn Hauk, utgjør den derfor et mye mindre radarmål, og er tilsvarende vanskeligere å oppdage. Hastigheten til Skjold er nesten dobbelt så høy som for Hauk, men benyttes ikke først og fremst for unnvikelse og overraskelse slik som hos den klassiske MTBen. Hauk var ofte henvist til å avfyre sine missiler innenfor deteksjonsavstand av målet, og som regel innenfor det som vil være et eskortert målfartøys forsvarsperimeter. Evne til taktisk unnvikelse ved hjelp av fart og narremidler var derfor viktig. For Skjold har ikke hastigheten samme betydning. Det er for det første fordi Skjolds langtrekkende missiler 10 kan avfyres på avstander utenfor rekkevidde av målets eller dens eskortefartøyers egne sensorer, og sågar utenfor målets operasjonsområde. Avfyring av hovedvåpenet mot målet resulterer derfor ikke i noen øyeblikkelig reaksjon fra målfartøyet eller dets eskorter som Skjold må forsvare seg mot. For å unnvike moderne presisjonsvåpen som målsøkende missiler eller angrep fra jagerfly eller helikoptre er heller ikke farten til særlig hjelp. Moderne presisjonsvåpens store rekkevidde har bidratt til å revolusjonere krigen til sjøs blant annet i den forstand at fart ikke lenger spiller noen stor taktisk rolle i moderne sjøkrig.

    Skjolds høye fart er først og fremst et fortrinn i transitt. Fordi Skjold kan bevege seg så hurtig fra A til B, (den vil for eksempel kunne ta seg fra basen på Haakonsvern til Trollfeltet på en time, eller fra Haakonsvern til Barentshavet på 20 timer), bidrar farten, i alle fall i forhold til fredstidsoppgaver som håndhevelse av suverenitet og krisehåndtering, til å redusere betydningen av det begrensede antallet. Om Marinen ikke kan være kontinuerlig til stede, kan den med Skjold i alle fall være raskt til stede om det skulle oppstå en situasjon. Og i krisesituasjoner hvor reaksjonshastighet teller og det kan bli nødvendig å avskjære andre fartøyer for å stanse og visitere dem, før de f eks unnslipper inn i andre lands territorialfarvann, er fart viktig, særlig høy fart i åpen sjø. Også for selvforsvar har Skjold vesentlig bedre kapasitet enn Hauk. Utstyret om bord i Hauk- og Skjold-klassen er forholdsvis likt, men Skjold klassen representerer et teknologisk og kapasitetsmessig kvantesprang. Den har en bedre kanon, med større rekkevidde både mot overflate- og luftmål. I likhet med Hauk har den Mistral luftvernmissiler, men ulikt Hauk er den utrustet med avanserte, state of the art, passive sensorer som lavtlys TV, infrarød søker, avanserte passive sensorer og narremidler for elektronisk krigføring, og et moderne operasjonsrom med evne til å prosessere data, som langt overgår noe Hauk kunne skilte med. At Skjold representerer et kvantesprang i kapasitet sammenliknet med Hauk betyr ikke at den er blitt noe annet enn en MTB. Det betyr bare at den er blitt en bedre MTB.

    I tillegg til mye større kapasitet på nær sagt alle områder, skiller Skjold seg først og fremst ut fra Hauk og den klassiske MTBen på tre måter. For det første ved at den er svært teknologisk avansert og derfor også svært dyr. Den representerer på den måten ett brudd med den klassiske MTB-tradisjonen som vektla kvantitet foran kvalitet. Dette kommer ikke minst til uttrykk ved bemanningen som er blitt mer profesjonell. Mens Hauk hadde mellom 10 og 14 menige av en besetning på ca. 20, har Skjold ikke mer enn en tre til fire av en besetning på 21. Resten er spesialistbefal. Men det har først og fremst hatt den konsekvens at Forsvaret ikke har hatt råd til mer enn seks stykker, et svært lite antall gitt kystens lengde og de norske havområdenes utstrekning.

    For det annet skiller Skjold seg fra den klassiske MTBen ved sin mye større våpenrekkevidde. Med evne til å levere våpen langt utenfor rekkevidde av egne sensorer, og langt utenfor målets deteksjonsevne, basert på målinformasjon fra eksterne sensorer, unndrar Skjold seg det som var den klassiske MTBens akilleshæl: sårbarheten for motangrep under oppløpet mot målet, før den var kommet på skuddhold, og etter at den hadde avfyrt sitt hovedvåpen mot fienden, og var på vei ut av angrepet. Og der den klassiske MTBen opererte flere sammen i skvadronsforband for felles beskyttelse, kan Skjold-klassen, med sin våpenrekkevidde, og sine avanserte og langtrekkende sensorer, operere enkeltvis. For det tredje skiller Skjold seg fra den klassiske MTBen ved sin vesentlig større sjødyktighet, blant annet ved at den kan opprettholde større fart gjennom større bølger enn noen annen MTB før den og ved at den har betydelig større evne til å operere ute på åpent hav over tid, uten at besetningen slites ut. Det gjør Skjold til en mye mer effektiv plattform i suverenitetshevdelses- og krisestyringsrollen langs norskekysten, som flere steder, spesielt på Finnmarkskysten kanskje, har åpne værutsatte strekninger hvor den klassiske MTBens evne til å utrette noe som helst i lange perioder med typisk dårlig vintervær, kunne være svært begrenset. Og det gjør Skjold til en mye mer fleksibel og effektiv plattform i internasjonale operasjoner som ofte finner sted i åpne farvann, ettersom de færreste land nyter godt av en skjermende skjærgård som den vi finner langs store deler av norskekysten.

    Hva skal vi med Skjold?
    Skjold-klassen er åpenbart et potent våpensystem av høy kvalitet. Men trenger vi den? Det er argumenter både for og imot.

    MTBene har utgjort en stor del av den norske marinens historie og har i stor grad preget den norske marinens selvforståelse og identitet. Det kan argumenteres for at det er viktig å videreføre de tradisjonene og verdiene MTB-våpenet forvalter også i den nye marinen som nå vokser fram. Uansett hva framtiden måtte bringe av konfliktmønstre og oppgaver for Den kongelige norske marine, ligger det i sakens natur at oppgavene for en stor del vil være knyttet til norskekysten og forholdene som råder der. I denne sammenheng representerer MTB-våpenet en rik erfaring og verdifulle tradisjoner å øse av som Marinen vil være tjent med å ta vare på og hegne om.

    I en krisesituasjon, hvor det kan være behov for å forsterke Kystvaktas enheter med mer robust stridsevne, vil Skjoldklassen kunne være en nyttig plattform. Særlig i innenskjærs farvann vil Skjold kunne vise seg å være mye mer fleksibel og anvendelig enn de større fregattene, som er den eneste andre typen overflate kampfartøyer Marinen disponerer.

    Skjoldklassen er ypperlig egnet til kystnære operasjoner internasjonalt som piratbekjempelse og embargooperasjoner. Den har f eks radiosamband og datakommunikasjonskapasitet som gjør den i stand til uten videre å inngå i en internasjonal flåtestyrke.

    I tilfelle krig vil marinen, uten Skjold-klassen, med kun fem overflate-kampfartøyer hvorav kanskje bare tre vil være umiddelbart tilgjengelige, ha svært liten utholdenhet og ville kunne gjøre seg gjeldende på en meget liten del av kysten. Selv med seks Skjold vil antallet overflate kampfartøyer være lite, sammenholdt med kystens lengde, men vil allikevel utgjøre en betydelig kapasitet.

    Mange av fredstidsoppgavene MTBene utførte under den kalde krigen, knyttet til håndheving av suverenitet og jurisdiksjon, tilstedeværelse, bistand til kystbefolkningen osv. er i dag dekket av Kystvakta. Det er ikke i samme grad som før behov for MTBer til disse oppgavene.

    Det er ingen tvil om at i forhold til evne til å bekjempe overflatemål i krig utgjør Skjold et supplement til undervannsbåter, fregatter og kampfly. Slik sett er risikoen forbundet med å fase ut Skjold først og fremst knyttet til at det bidrar til ytterligere å redusere Marinens stridsutholdenhet, som er liten allerede i utgangspunktet.

    Ideelt sett burde de 14 MTBene av Hauk-klassen, som i perioden 1999 til 2003 ble modernisert for 850 millioner 1999-kroner, vært videreført ut sin brukbare levetid til mellom 2015 og 2020, og deretter blitt erstattet av en ny klasse enkle og billige plattformer som vi dermed ville hatt råd til flere av. Når det ikke skjedde, og vi i stedet fikk Skjold-klassen, bør vi i det minste beholde den. Å avvikle Skjold nå ville for det første innebære at investeringssummen på over fem milliarder kroner ble kastet ut av vinduet. Dernest ville det drastisk redusere Marinens stridsutholdenhet i krig og dens evne til å bidra til krisehåndtering i kystnære og innenskjærs farvann i fredstid. Sist men ikke minst ville det bidra til ytterligere å svekke Marinens kompetansemiljø innen kystnavigasjon og kystnære operasjoner og dessuten innebære et brudd med en 200 år lang norsk sjømilitær tradisjon.
    http://www.nrof.no/images/Marketing/...tkorvetter.doc


    Hvis vi skulle kvittet oss med Skjold så burde vi erstattet den med noe annet. 5 Nansen (hvorav 2-3 er tilgjengelig) er for liten overflatekapasitet!

  38. #38
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    682
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Ja til det du sa.

    De gamle MTBne hadde jo faktisk også luftvern, selv om de ikke nødvendigvis var så mye bedre enn Mistral fra skulderen.
    Hauk hadde vel Mistral som luftvern?

  39. #39
    Korporal
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    682
    Pondusfaktor
    7
    07:18 GMT, March 30, 2012 On March 29th 2012, DCNS delivered the fourth-of-class fast patrol boat (FPB) P964-Glimt to the Royal Norwegian Navy. The six-boat Skjold program is led by a consortium comprising DCNS and two Norwegian contractors with DCNS acting as the combat system design authority and co-supplier.

    The Norwegian authorities entrusted the Skjold program to a consortium of three contractors with DCNS as the combat system design authority and co-supplier. DCNS is working with Norwegian contractors Umoe Mandal and Kongsberg Defence & Aerospace, through the Skjold Prime Consortium.

    Skjold FPBs are designed specifically for maritime security and safety missions in Norway’s littoral waters. The combat system is tailored to demanding environments and reduced crewing. The communications and sensor suites are fully compatible with active participation in international and NATO-led operations. The vessels communication capabilities will be further enhanced as they will be upgraded with a state-of-the-art satellite communications system. The contract for this new capability has just been awarded by NDLO (Norwegian Defence Logistics Organisation) to the Skjold Prime Consortium.
    http://www.defpro.com/news/details/3...f29cdd8e3b2da3

    Så det er fortsatt 2 kystkorvetter igjen å levere?

    Interessant at de skal få satellitt-kommunikasjon.

  40. #40
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    6.813
    Pondusfaktor
    42
    Sitat Opprinnelig skrevet av loke2 Vis post
    Hauk hadde vel Mistral som luftvern?
    Jo, tenkte på disse båtene før oppgradering da var det 40 mm Bofors


    Sitat Opprinnelig skrevet av loke2 Vis post
    http://www.nrof.no/images/Marketing/...tkorvetter.doc


    Hvis vi skulle kvittet oss med Skjold så burde vi erstattet den med noe annet. 5 Nansen (hvorav 2-3 er tilgjengelig) er for liten overflatekapasitet!
    Problemet er penger og personell det finnes ikke nok av disse tingene til begge.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

Tilpasset MILFORUM søk






Side 1 av 4 123 ... SisteSiste


Søkemotor

Tilpasset søk
Støtte
Støttemuligheter