Milforum - militært diskusjonsforum. Forsvaret, Luftforsvaret, Etterretningstjenesten, Hæren, Marinen, Sjøforsvaret, debatt, Geopolitikk



Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv
 
Side 5 av 6 FørsteFørste ... 3456 SisteSiste
Viser resultatene 161 til 200 av 216

Tråd: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

  1. #161
    OF-1 Fenrik
    Ble medlem
    2011
    Bosted
    I gassbua
    Innlegg
    3.680
    Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) inngikk Sea Protector-kontrakten med Kongsberg Defence Systems (KDS) i november i fjor.

    Avtalen innebar å i løpet av fire år installere våpenstasjoner på alle marinens kampfartøy: Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kystkorvettene i Skjold-klassen, minerydderfartøyene i Alta- og Oksøy-klassen og altså Stridsbåt 90N
    http://www.tu.no/industri/2014/10/30...d-forste-skudd
    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

  2. #162
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862
    Jeg har lest den artikkelen et par ganger.

    Jeg lurer, siden det står på Wikipedia at de har fire, noe jeg mistenker at de ikke har fått enda.
    Odd objects attract fire. You are odd.

  3. #163
    OF-1 Fenrik
    Ble medlem
    2011
    Bosted
    I gassbua
    Innlegg
    3.680
    Les den igjen, det står ganske så klart at det er vært montert fire stk på tidligere oppdrag, og prosjektet skal jo ikke være ferdigstilt før om to-tre år.
    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

  4. #164
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862
    Ah, ser det nå. Trodde du linket til artikkelen om at alle fartøyene skulle få.
    Odd objects attract fire. You are odd.

  5. #165
    OF-1 Fenrik
    Ble medlem
    2011
    Bosted
    I gassbua
    Innlegg
    3.680
    Alle Nansen-klassen fartøyene skal få SeaProtector gjennom dette prosjektet sammen med de andre fartøyene som er nevnt i artikkelen, men hvordan dette blir gjort i praksis er noe annet. Sannsynligvis vil monteringen skje ettersom fartøyene er inne til periodisk vedlikehold .
    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

  6. #166
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2008
    Innlegg
    2.777
    Finfin oppgradering det.

  7. #167
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862
    Vet man noe om hvor mange RWSer den enkelte klasse/fartøy får?
    Odd objects attract fire. You are odd.

  8. #168
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.453
    Vi minner om at ingen vet noe mer enn det som står i offentlige kilder.

    Moderator
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  9. #169
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862
    Ettersom dette er en fregattråd, og det kan være læringspotensiale for KNM også:


    What the U.S. Navy could learn from Danish frigate design.

    http://news.usni.org/2015/03/05/what...ampaign=buffer
    Odd objects attract fire. You are odd.

  10. #170
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    De har ingen vinduer og har opp til 170 "naboer". Slik er det å bo i lengre perioder på en fregatt.

    Savner naturen, egen seng – og litt privatliv - Bonansa
    Odd objects attract fire. You are odd.

  11. #171
    OR-2 Visekorporal
    Ble medlem
    2012
    Innlegg
    255

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Ser KNM Thor Heyerdahl har fått en ekstra VLS nå. Er denne oppgraderingen gjennomført på alle fregattene?

  12. #172
    OR-2 Visekorporal
    Ble medlem
    2012
    Innlegg
    255

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Tok en titt på de bildene jeg kunne finne i Forsvarets mediearkiv. Den eneste fregatten jeg kan finne bilder av med en ekstra VLS er Thor Heyerdahl. For de andre er status: Roald Amundsen: nei per mars 2015; Helge Instad: nei per mai 2014; Fridtjof Nansen: nei per juni 2014; Otto Sverdrup - nei per mars 2012. Den nærmest totale mangelen på bilder av Otto Sverdrup sier kanskje noe om hvor lite det skipet seiler?

  13. #173
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    21. mai gir Jacob Børresen ut boka «Det store fregattkjøpet». Han kaller fregattkjøpet historiens mest vellykkede
    statlige prosjekt. Men det har også vært konfliktfylt.

    Forsvarets forum » Seksjoner » Kultur » Ikke uten konflikt
    Odd objects attract fire. You are odd.

  14. #174
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862
    Odd objects attract fire. You are odd.

  15. #175
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Sjøforsvaret på FB:

    10 år med Nansen-klasse fregatter:
    ----------
    KNM Fridtjof Nansen ble overtatt fra verftet Navantia 6. april 2006 og har nå vært i tjeneste i 10 år. Disse årene har vært preget av meget høy aktivitet og betydelige leveranser.

    Store prosjekt vil alltid gi oss utfordringer. Slik var det også med leveransen av Nansen-klassen. Jeg mener det likevel er enkelt å si at dette har vært en suksess. Fartøyene ble levert med små forsinkelser, innenfor budsjett og i hovedsak med alle de kapasiteter fartøyene skulle ha. Det er svært få offentlige prosjekt i denne størrelsesorden som kan vise til tilsvarende resultater.

    De siste årene har også vært meget aktive for KNM Fridtjof Nansen. Fartøyet deltok på øvelse RIMPAC utenfor Hawaii, fartøyet gjennomførte en full oppøving i FOST, fartøyet deltok pånytt i SNMG1 høsten 2015 (inkludert OP ACTIVE ENDAVOUR) og har nå nettopp gjennomført en ny stor øvelse med en amerikansk hangarskipsstyrke på østkysten av USA (C2X), dette for andre gang i fartøyets historie.

    KNM Fridtjof Nansen, og Nansen-klassen som helhet, fungerer og leverer stridsevne. Vi har her mye å være stolte over. Stortinget bevilget penger til et så stort og viktig prosjekt, Forsvaret fikk bygget og levert fartøyer innenfor budsjett og igjennom driften i Marinen leverer fartøyene stridsevne nasjonalt og internasjonalt.

    KNM Fridtjof Nansen er i skrivende stund på vei over Atlanterhavet mot Oslo. Der skal 10-års jubileet markeres 4. mai. Påfølgende langhelg er det selvsagt mulig å besøke fartøyet i de perioder der er åpent skip, velkommen.

    Odd Erling Furu
    Kommandørkaptein
    Skipssjef KNM Fridtjof Nansen

    https://m.facebook.com/story.php?sto...55591847942845
    Odd objects attract fire. You are odd.

  16. #176
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2014
    Innlegg
    880

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Jeg ser ikke det helt store poenget med store fregatter med lite våpen (og manglende helikopter) mtp. et evt. forsvar av Norge.


    Så langt jeg kan se var denne klassen av baljer et feilgrep fra dag en, spesielt i en tid med minimale (=langt under minimum) budsjetter.

  17. #177
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.548

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Sitat Opprinnelig skrevet av Niko Vis post
    Jeg ser ikke det helt store poenget med store fregatter med lite våpen (og manglende helikopter) mtp. et evt. forsvar av Norge.


    Så langt jeg kan se var denne klassen av baljer et feilgrep fra dag en, spesielt i en tid med minimale (=langt under minimum) budsjetter.
    Hva annet tenker du skal jakte på russiske ubåter enn fregatter? F35? Skjold-klasse MTBer uten A/U-kapasitet?

  18. #178
    OR-6 Oversersjant
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Vestlandet
    Innlegg
    2.651

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Dårlig med EDIT i tapa.

    Må presisere innlegget mitt over.

    Mente ikke tilnærmet lik fregatt men ny båt overhodet.

    Tilnærmet lik kan jo ha en viss mening når man leser innlegget til Eeo men man bruker bare ikke så mye penger og deretter enda litt til for å tilpasse seg en organisasjon som lider av kronisk underfinansiering på driften.

    Hvis FD er lure nå så lager de et lite prosjekt som etter at HING er berget ser på mulig gjenbruk av skroget. I det arbeidet vil man kjapt kunne se på muligheter for å reparere den men jeg håper de unngår fristelsen til å prosjektere en full reparasjon. Det vil koste masse penger bare å kartlegge hva ting vil koste med mindre verftet mot formodning sier alt fortsatt kan erstattes med like deler. Deretter kommer selve arbeidet som i praksis må ses på som en restaureringsjobb, og det vet alle at er dyrt.

    NB! Selv et marineverft er bare et stort verksted og sluttproduktet er summen av et samarbeid mellom mange aktører som bidrar gjennom design og byggeprosessen. Det må ikke ses på som en fly eller bilfabrikk som har stålkontroll på alt som har skjedd. De underleverandørene som bidro den gangen er garantert en annen gjeng i dag, hvis de i det hele tatt fortsatt eksisterer. Da er det bedre å sammenlikne med husbygging og da vet man det er lite hjelp å få hvis man ønsker en nyoppføring av arkitekthuset fra 2001 som ble 90% neddykket av Glomma.

    Mange komponenter vil være mulig å gjenbruke med litt arbeid og til en kost som er billigere enn å kjøpe nytt. Feks propellene og deler av akslingene, hvis de ikke ble mekanisk skadet. Innmat i gear og hydraulikk er forseglet mot saltvannet til et visst trykk og der ligger det bla tannhjul med høy kost og lang leveringstid. Ror og rorstammer er kjekt å ha og har også lange leveringstider da de er skreddersydde. Styremaskinene var i sin tid kjent for å kunne plukkes av vrak akkurat som en gulltann under krigen.

    Så med tanke på ståda i etaten og tilgangen på penger så gjør man lurest i å tenke gjenbruk av det som er kurant og alternativ bruk på det som er igjen. HING er for alle praktiske formål tapt og man står igjen med en samling av stål og komponenter som har en viss verdi og som bør utnyttes.
    Artillery is the God of War

  19. #179
    OR-1 Menig
    Ble medlem
    2018
    Bosted
    Hær-land ;)
    Innlegg
    25

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Hva annet tenker du skal jakte på russiske ubåter enn fregatter? F35? Skjold-klasse MTBer uten A/U-kapasitet?
    Selv ikke-flygende Orion (diskusjonen om hvorfor de ikke flyr så mye som ønsket kan tas et annet sted, men det bunner vel i kompetanseflukt blant teknikere og annet nøkkelpersonell, og ikke bare at flyene er gamle, som FBJ påstår) er vel bedre enn ikke-leverte og ikke-operative NH-90 til det, også til å droppe torpedoer om nødvendig. Og etterhvert kommer vel P8 i drift også, riktignok stasjonert på feil sted...

    Og hvor stort havområde en fregatt kan dekke på en viss tid, sammenlignet med MPA, den vinner neppe fregatten, selv med helikopter.

  20. #180
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.548

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    P-3C Orion kan jeg med hånden på hjertet si er mye bedre til å jakte ubåter enn helikoptre som NH-90 er, grunnet større plattform og bedre rekkevidde, utholdenhet og sensorkapasitet, samt våpenlast, så det er en no-brainer. P-8 Poseidon er og en meget kapabel plattform -- har vært på "feil" side av den plattformen på opptil flere øvelser, og har enormt stor respekt for den plattformen.

    Uansett.

    En MPA er en meget kapabel plattform å jakte ubåt med, men den har en svakhet i at etter x timer så må den avbryte operasjonen og returnere til base for å fylle drivstoff, gjennomføre vedlikehold, og mannskapshvile. I tillegg er den meget avhengig av av været er brukbart for at den skal kunne operere (og faktisk i det hele tatt ta av). For å oppretteholde jakten på én ubåt må man som regel ha en rekke fly i sving som avløser hverandre fortløpende. En fregatt eller tre kan oppholde seg i et område over lengre tid, vi snakker dagesvis opp mot ukesvis, før den må etterfylle drivstoff, og kan gjøre livet rimelig surt for en ubåt.

    Poenget er at vi vil ikke sende ut en enkelt MPA eller en enkelt fregatt for å jakte ubåter, men sende dem ut sammen som samvirke. MPAen kan dekke et stort område og grovlete, lokalisere området hvor ubåten opererer, og relée dette til fregatten(e) som vil begi seg inn i området og, forhåpentligvis, lokalisere ubåten med egne sensorer -- og det er her NH-90 kommer inn i bildet, da dette er å regne som en fremskutt sensor for fregatten og ikke et uavhengig seperat system -- og gjøre livet surt for ubåten, fortrinnsvis før ubåten kommer på skuddhold for å ta fregatten. Derav NH-90 som bærer torpedoer. I tillegg er en fregatt svært kapabel innaskjærs der fly ofte har sterkt begrenset handlingsrom, og kan blokkere flaskehalser.

    Uten å komme inn på gradert informasjon så er Norges jobb i tilfelle rottefelle å holde stand frem til hjelpen kommer. Motstanderens jobb er å hindre at hjelpen vår kommer frem, iallefall frem til han har oppnådd sine strategiske mål. Det beste verktøyet han har i verktøyskassa si for å gjøre denne jobben er ubåtflåten sin, og denne bruker han mye ressurser på. Dette må vi prøve å forhindre så vi ikke sitter igjen med skjegget i postkassa, og derfor er det kritisk viktig for oss at vi vedlikeholder kapasiteten fregatt (og MPA). Har vi ikke denne kapasiteten så er vi prisgitt støtte fra våre allierte, og det er ikke sikkert at de har kapasitet å avse til oss i tilfelle konflikt med naboen.

    Hvis du tror at onkel Sam m.fl. kommer sjøveien for å hjelpe oss i tilfelle rottefelle hvis vi ikke kan garantere med en viss sannsynlighet at bakgården vår (les: relevante havområder) er fri for motstanderens ubåter så tar du ganske så feil. For å gjøre dette trenger vi fregatt-kapasiteten (og NH-90- og MPA-kapasitetene). Har vi ikke dette på stell så spiller det ingen trille hvor mange Leoparder vi har operative eller hvor mange geværgubb vi har i HV. Hjelpen vil utebli.

    Så, sett i lys av det over spør jeg igjen: hva annet tenker du skal jakte på russiske ubåter enn fregatter?
    Sist endret av Eeo; 08-01-19 kl 17:58 Begrunnelse: Kildehenvisninger

  21. #181
    OR-1 Menig
    Ble medlem
    2018
    Bosted
    Hær-land ;)
    Innlegg
    25

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Så, sett i lys av det over spør jeg igjen: hva annet tenker du skal jakte på russiske ubåter enn fregatter?
    Misforstå meg rett nå. Jeg har ikke sagt at ikke fregattene skal jakte på ubåter, jeg bare påpeker at de ikke er alene om å kunne/gjøre det*, som du sier er det et velfungerende (eller; det bør være...) samvirke mellom sjø og luft, noe jeg selvsagt kunne påpekt allerede i forrige innlegg.

    *) HVIS NH-90 noen gang blir i stand til å operere fra/med fregattene, vel å merke; inntil det er fregattene rimelig blinde og døve. De har vel forhåpentligvis egen sonar i tillegg til sensorene på den hittil ikke-eksisterende flygende sensorplattformen, og den har forhåpentligvis også større rekkevidde enn russiske torpedoer, men jeg tror nok fortsatt, som antydet i forrige innlegg, at MPA finner ubåten lenge før dagens halvblinde fregatter uten helikopter, selv med X antall vendinger inn til base for bunkring og ettersyn.

    Så lenge NH-90 ikke er operativ på fregatt, så er også hele dette samvirket (som vi begge er enige i at vi veldig gjerne skulle hatt) rimelig hemmet, for ikke å si inoperativt, særlig når MPA flyr så lite som de gjør...

    Kortversjonen er at jeg er jævlig lei av hele NH-90-historien, og det beste for både Sjø (inkludert Kystvakt) og Luft hadde vært å kansellere (om nødvendig betale seg ut) hele kontrakten, og kjøpe noe som faktisk virker.

  22. #182
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.548

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Ah, forstår. Du fremsto som noget mer bastant i påstanden om at fregatt var ubrukelig i ditt tidligere innlegg, derav mitt fyldige motsvar.

    Nansen-klassen har betydelige ASW-kapasiteter selv uten NH-90, selv om de trenger denne for å bli virkelig hvass, og kvaliteten på mannskapene der i dette domenet har økt betraktelig siden jeg startet å seile ubåt for en god del år siden. De er som sagt kapable plattformer, og kan gjøre jobben. Problemet med Nansen-klassen slik jeg ser det er for øvrig den hjernedøde beslutningen om å sette en heftig luftovervåkningsradar med tilhørende ildledningssystem (SPY-1 + AEGIS) på en fregatt designet og intendert for ubåtjakt, men det kan vi ta i en helt annen tråd.

    Tror nok du vil bli overrasket over hvor mye MPAene våre faktisk flyr. Er ikke bare-bare å suse et par hundre fot over havet i allslags vær og vind i tredve år. Flyene er slitne, og kjøres rimelig hardt. Der har faktisk FMIN rett. Det er dog andre interessenter enn Marinen som ønsker flytid fra dem, og Andøya-Evenes spetakkelet hjelper ikke akkurat på personellsituasjonen heller.

    For øvrig, til info er helikopterstasjonen på Haakonsvern orlogsstasjon innviet og i drift, og NH-90 har endelig startet integrering på Nansen-klassen. Jeg er hjertens enig i at de er latterlig seint ute, men vi er desverre stuck med NH-90. Undertegnede spurte faktisk Sjef Luft direkte under et møte i Sjømilitære Samfunn i fjor om det har blitt vurdert å kansellere kontrakten grunnet forsinkelsene og avviket mellom kravspec og levert produkt, men det ble fra Generalens side konstatert at det var vurdert tidligere men kommer ikke til å skje (fikk for øvrig strekk av en fregattsjef som skal forbli anonym rett etterpå fordi jeg våget å stille kritiske spørsmål angående NH-90), så det toget er desverre gått for mange år siden.

    Men nå synes jeg egentlig vi begynner å skli litt utover tema her....

  23. #183
    OR-8 Kommandérsersjant
    Ble medlem
    2005
    Innlegg
    8.545

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Problemet med Nansen-klassen slik jeg ser det er for øvrig den hjernedøde beslutningen om å sette en heftig luftovervåkningsradar med tilhørende ildledningssystem (SPY-1 + AEGIS) på en fregatt designet og intendert for ubåtjakt, men det kan vi ta i en helt annen tråd.

    (....)

    Men nå synes jeg egentlig vi begynner å skli litt utover tema her....
    Derfor svarer jeg her, for jeg ble litt nysgjerrig.

    Hva er problemet med at fregattene har et avansert luftvernsystem? Tar det opp plass og vekt som burde vært brukt på flere anti-ubåtsystemer? En fregatt som er skutt opp av fly eller kryssermissiler den ikke så komme jakter ikke ubåter.

    Burde fregattflåten vært differensiert mellom ASW- og luftvernfregatter? Jeg trodde moderne fregatter skulle være flerrollefartøy, men dette kan sikkert du bedre enn meg, så jeg ser fram til et svar.
    "..., periodic waxing of the external surface will improve the appearance and environmental resistance of the bomb."

  24. #184
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    In modern navies, frigates are used to protect other warships and merchant-marine ships, especially as anti-submarine warfare (ASW) combatants for amphibious expeditionary forces, underway replenishment groups, and merchant convoys. Ship classes dubbed "frigates" have also more closely resembled corvettes, destroyers, cruisers and even battleships. Some European navies such as the French, German or Spanish ones use the term "frigate" for both their destroyers and frigates.
    https://en.wikipedia.org/wiki/Frigate

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  25. #185
    OR-2 Visekorporal
    Ble medlem
    2017
    Innlegg
    275

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Digresjoner til tross, tusen takk for gode innlegg @Eeo.
    De er langt fra sine hjem
    men blikket opp og frem

  26. #186
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.548

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
    Derfor svarer jeg her, for jeg ble litt nysgjerrig.

    Hva er problemet med at fregattene har et avansert luftvernsystem? Tar det opp plass og vekt som burde vært brukt på flere anti-ubåtsystemer? En fregatt som er skutt opp av fly eller kryssermissiler den ikke så komme jakter ikke ubåter.

    Burde fregattflåten vært differensiert mellom ASW- og luftvernfregatter? Jeg trodde moderne fregatter skulle være flerrollefartøy, men dette kan sikkert du bedre enn meg, så jeg ser fram til et svar.
    Vel, hvor skal jeg begynne?

    Stå klar langt innlegg med et par skråblikk her og der.

    For å ta det første først: Nansen-klassen ble utviklet på 80- og 90-tallet som en erstatning for Oslo-klassen, med ubåtjakt som tiltenkt primærrolle. Den ble således spec'et med både en habil skrogmontert sonar, tauet sonarsystem, heliopterkapasitet, og antiubåt-torpedoer. I tillegg ble den utstyrt med sjømålsmissiler, standard artilleripakke i form at en søt liten 76MM kanon (vi fikk kvantumsrabatt siden vi bestykket både Nansen- og Skjold-klassene med samme kanon) og en drøss 12.7MM MITR, samt litt luftvern for selvforsvar. Slik sett er Nansen-klassen en multirolle-fregatt, selv om hun er designet primært for antiubåt-rollen.

    For å få litt begreper ut av veien: I det maritime domenet har man tre primære krigføringsdomener: antioverflate (ASuW), antiubåt (ASW), og antiluft (AAW). Etter NATO-terminologi er definisjonen på en korvett en fartøystype som kan hevde seg i étt domene; en fregatt kan hevde seg i to domener; og en jager kan hevde seg i alle tre domenene. Nansen kan hevde seg i antiubåt (med sensorer og torpedoer) og i antioverflate (med sensorer, sjømålsmissiler og artilleri). Hun kan ikke hevde seg i antiluftdomenet, og jeg skal prøve å forklare hvorfor.

    Nansen-klassen har som de fleste sikkert vet en rimelig avansert luftvarslings- og luftovervåkningsradar i form av SPY-1F, som er en noe nedskalert versjon av SPY-1B og SPY-1D som man finner på henholdsvis amerikanske Ticonderoga-klasse missilkryssere og Arleigh Burke- (og ørtenhundredeogseksti deriativer) jagere. Nansen-klassen har også, i likhet med de nevnte amerikanske fartøysklassene, kampopplysningssystemet AEGIS, som i sin tid (1970-1980-tallet) ble designet for å kunne ha kontroll på luftbildet og lede ild mot de forventede svermene av sovjetiske sjømålsmissilene en forventet ville regne ned mot amerikanske hangarskipsgrupper og andre såkalte "high value units" (HVU) i tilfelle tredje verdenskrig.

    Problemet til Nansen-klassen er at den, i motsetning til disse nevnte fartøysklassene, ikke kan bære våpenlasten som skal til for å berettige denne himla dyre kapasiteten. Per tid er Nansen-klassen bestykket med en luftvernssats pålydende én (på Thor Heyerdahl to) MK-41 VLS moduler á åtte missilceller. Det vil si, totalt åtte (seksten i Thor Heyerdahls tilfelle) missilceller. Ifølge internettet er Nansen-klassen angivelig designet for å kunne bære ytterligere to til tre (de lærde strides, og korrekt svar er nok gradert) VLS moduler for totalt 24 til 32 celler, men dette er i så fall "fitted for, not with". Jeg er ikke fregattmann og kan ikke uttale meg om akkurat det, men det skulle ikke forundra meg. Uansett, til sammenligning har én Ticonderoga-klasse 122 MK-41 missilceller, og hver Arleigh Burke-klasse har 96 MK-41 missilceller! Et kjapt søk viser at med unntak av M-klassen til nederlenderne, som begynner å nærme seg pensjonsalderen, er standard bevæpning på fregatter rundt omkring i NATO nå de facto blitt minst 32 VLS-celler til luftvern. Ofte enda mer. 48 celler begynner å nærme seg den nye standarden.

    Dersom man skal utnytte luftvernskapasiteten til et SPY-1/AEGIS-utstyrt krigsskip og kunne danne luftvernsboble over en HVU bør man ha et våpen som har rekkevidde nok til å kunne engasjere fienden (eventuelt innkommende våpen) og skyte disse ned før de kommer nær nok til å kunne gjøre noe skade. Eksempelvis det amerikanske SM-2 Standard mellomdistanse luftvernmissilet gjør denne jobben. Dessverre har ikke Norge kjøpt inn dette missilsystemet. Det har amerikanerne og en del andre allierte nasjoner.

    Men en vil jo gjerne kunne forsvare seg selv i det sannsynlige tilfellet at man ikke klarer å ta ut alle disse innkommende missilene ved hjelp av SM-2, som er et relativt stort missil som ikke er supermanøvrerbart på kort hold. Derfor har våre amerikanske venner i samspill med diverse allierte utviklet et missil som heter ESSM, eller "Evolved Sea Sparrow Missile". Dette er en videreutvikling av det gode gamle NATO Sea Sparrow missilet som bestykket Oslo-klassen i sin tid, og er et meget habilt luftvernsystem. Som ekstra bonus er missilet såpass lite at man kan såkalt "quad-packe" det, altså bære opp til fire missiler per MK-41 celle. Det vil si at Nansen-klassen har evne til å bære maksimalt 32 (64 på THOR) ESSM. Høres bra ut, hva? Ulempen med våpensystemet er at det har rimelig kort hold, og er derfor å regne som et selvforsvars luftvernmissil. Det kan ikke brukes til luftvern over en HVU, med mindre Nansen holder HVUen visuelt.

    For å illustrere konseptet: 9. oktober 2016 ble den amerikanske Arleigh Burke-klasse jageren USS Mason tatt under ild fra Houthi-opprørere utenfor Jemen. Opprørerne avfyrte to kinesisk-produserte C-802 sjømålsmissiler mot jageren, som oppdaget den innkommende missilene på sin SPY-1D radar, og besvarte ild ved hjelp av AEGIS ildledningssystemet som brukte sensordataen fra SPY-1 og prosesserte dette til målløsninger for eget luftvern. Mason rakk bare å avfyre to SM2 missiler før de innkommende missilene var nær nok til å avfyre ESSM. Doktrine tilsier at man skal avfyre to luftvernsmissiler per innkommende trussel, for å sikre treff. For ordens skyld, begge innkommende missiler ble avskåret av USS Mason før de forårsaket noen skade.

    Skulle vi bestykket Nansen-klassen med eksempelvis SM2 - noe som teknisk sett er fullt mulig: alt som trengs er en software-oppdatering før man laster missilet i cellen - så hadde vi måtte landsette x antall ESSM fra fregatten. Det er ikke så lurt når man har bare åtte celler.

    Den eneste andre fregattklassen i verden som bruker SPY-1 og AEGIS er de spanske Alvaro de Bazan-klasse "fregattene" (egentlig jagere, men politikk) som Nansen-klassen er basert på. Disse er større enn Nansen-klassen, ca 1000 tonn tyngre, og er bestykket med 48 MK-41 missilceller, som selvfølgelig er ladd ca 50/50 med SM-2 og ESSM. Alle øvrige brukere av kombinasjonen SPY-1 og AEGIS er betegnet jagere og større.

    Sammenlignbare antiubåt-fregatter i NATO som har samme rolle som Nansen-klassen er eksempelvis de britiske Type 23 Duke-klasse fregattene som er meget durkdrevne ubåtjegere. Deres bestykking speiler dette: 32 missilceller for Sea Wolf selvforsvars luftvernmissiler (kjekt å ha, basert på dyrekjøpte erfaringer fra Falklandskrigen), torpedokanoner, helikopter, tauet sonar, skrogmontert sonar, og en sensorpakke som er designet for å ha kontroll på overflaten og nok luftbilde til å kunne forsvare seg selv.

    En annen fregatt-type med samme rolle som Nansen (ubåtjakt) er den nederlandske fregattklassen M-klasse (tidligere kjent som Karel Doorman-klasse). Bygget på seint åtti/tidlig nittitall, primært tiltenkt ubåtjakt på lik linje med Type 23, men med en enkel men fullt brukbar radarpakke og 16 MK-41 VLS celler for totalt 64 ESSM, for selvforsvar.

    For å oppsummere: Nansen-klassen er bestykket for ubåtjakt, og hun gjør dette som regel meget bra, men har kun luftvern tiltenkt selvforsvar. Hun er alt for lett bevæpnet i form av missilceller til å berettige en meget habil (og dyr) luftradar som våre allierte bruker på sine store eskortefartøyer.


    Nansen-klasse i sitt rette element


    Så til slutt til spørsmålet ditt om fregattflåten burde være differensiert mellom ASW- og luftvernfregatter. Nei, ikke når vi har en så liten fregattflåte som vi har. Nederlenderne, som for øvrig har et helt annet sikkerhetspolitisk bilde og naboer enn vi har, har differansiert sin fregattflåte med fire De Zeven Provincien-klasser og to M-klasse antiubåt/multirolle fregatter, men dette er som følge av at den kalde krigen tok slutt. Nederlenderne opererte 18 fregatter i 1993 når de bestilte De Zeven Provincien-klassen for å erstatte eldre luftvernsfregatter. De hadde i utgangspunktet åtte M-klasse fregatter samt en rekke andre fregattklasser, som i tur og orden ble faset ut og solgt til diverse søramerikanske mariner. Nederlenderne kan i tillegg berettige å ha to forskjellige fregatt-typer da de har en amfibiestyrke som de skal gi luftvern, altså en HVU. Det har ikke vi. Så nei, jeg mener at fregattflåten vår ikke bør være differensiert når den er såpass liten som den er.

    Wow, dette ble en skikkelig lang avhandling slash rant. Håper det henger sånn noenlunde på greip og at folk ikke tar seg nær av disse observasjonene fra en skarve ubåtmann som har fått et par øl innabords.

  27. #187
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Også må vi ikke glemme mangelen på CIWS.

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  28. #188
    OF-1 Fenrik
    Ble medlem
    2011
    Bosted
    I gassbua
    Innlegg
    3.680

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Poenget er at vi vil ikke sende ut en enkelt MPA eller en enkelt fregatt for å jakte ubåter, men sende dem ut sammen som samvirke. MPAen kan dekke et stort område og grovlete, lokalisere området hvor ubåten opererer, og relée dette til fregatten(e) som vil begi seg inn i området og, forhåpentligvis, lokalisere ubåten med egne sensorer -- og det er her NH-90 kommer inn i bildet, da dette er å regne som en fremskutt sensor for fregatten og ikke et uavhengig seperat system -- og gjøre livet surt for ubåten, fortrinnsvis før ubåten kommer på skuddhold for å ta fregatten. Derav NH-90 som bærer torpedoer. I tillegg er en fregatt svært kapabel innaskjærs der fly ofte har sterkt begrenset handlingsrom, og kan blokkere flaskehalser.
    For et relativt godt eksempel på prinsippene rundt- og beskrivelse av samvirkesystemet: MPA, skipsbårent helikopter, overflatefartøy, og ubåt så vil Red Storm Rising av Tom Clancy være mer enn tilstrekkelig utfyllende for den gemene hop.
    Det er faan meg på tide å BITRE... Bitre, bitre. bitre

  29. #189
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2013
    Innlegg
    949

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Såvidt jeg har forstått det ble AEGIS valgt grunnet ett NATO behov for avanserte luftvernsensorer som kunne virke inn i ett nettverksbasert rakettskjold der bestykningen i seg selv ikke var så viktig i forhold til at man fikk AEGIS utstyrte fartøy inn på norsk farvann. Selvforsvar var derfor ikke hovedgrunnlaget for å adoptere systemet men heller for å kunne gi måldata til andre allerte skips nettverksbaserte systemer med antiballistiske våpen med lengre rekkevidde enn skipets egne sensorer (da først og fremst SM-3 og SM-6).


    CIWS Er av begrenset nytte mot moderne russiske missiler da det er beregnet at de uansett har nok kinetisk energi til å treffe målene sine innenfor CIWS sin rekkevidde selv om de blir truffet på kort hold. De må derfor skytes ned før dette og da er missiler som ESSM og SM-2 det eneste som duger og disse kan avfyres meget raskt.

  30. #190
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.049

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Sitat Opprinnelig skrevet av orcbuster Vis post
    Såvidt jeg har forstått det ble AEGIS valgt grunnet ett NATO behov for avanserte luftvernsensorer som kunne virke inn i ett nettverksbasert rakettskjold der bestykningen i seg selv ikke var så viktig i forhold til at man fikk AEGIS utstyrte fartøy inn på norsk farvann. Selvforsvar var derfor ikke hovedgrunnlaget for å adoptere systemet men heller for å kunne gi måldata til andre allerte skips nettverksbaserte systemer med antiballistiske våpen med lengre rekkevidde enn skipets egne sensorer (da først og fremst SM-3 og SM-6).


    CIWS Er av begrenset nytte mot moderne russiske missiler da det er beregnet at de uansett har nok kinetisk energi til å treffe målene sine innenfor CIWS sin rekkevidde selv om de blir truffet på kort hold. De må derfor skytes ned før dette og da er missiler som ESSM og SM-2 det eneste som duger og disse kan avfyres meget raskt.
    Da FNAN ble kontrahert og planlagt var ikke SM6 på tegnebrettet og rakettskjoldet var ikke ferdig prosjektert.
    Mener å huske de andre reelle alternativene til Navantia også hadde ganske kraftig radar.

    De vi fikk, var jo noen ganske gode etterretnings-fregatter.
    Lite ildkraft og gode sensorer.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  31. #191
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.049

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    En MPA er en meget kapabel plattform å jakte ubåt med, men den har en svakhet i at etter x timer så må den avbryte operasjonen og returnere til base for å fylle drivstoff, gjennomføre vedlikehold, og mannskapshvile. I tillegg er den meget avhengig av av været er brukbart for at den skal kunne operere (og faktisk i det hele tatt ta av). For å oppretteholde jakten på én ubåt må man som regel ha en rekke fly i sving som avløser hverandre fortløpende. En fregatt eller tre kan oppholde seg i et område over lengre tid, vi snakker dagesvis opp mot ukesvis, før den må etterfylle drivstoff, og kan gjøre livet rimelig surt for en ubåt.
    Jeg er enig i innlegget dit, men jeg må krangle litt på dette.

    En MPA har begrensninger når det gjelder vær, men det har sannelig helikopter også. Jeg mener å huske at AW101 skryter av å klare å operere i sea state 5 (Sikkert skryt og en overforenkling) og at det ikke er så mange andre som kan matche det.
    Noen ganger er det drittvær utenfor Norskekysten.
    I teorien kan en P8 fly høyere enn uværet og i det minste levere sensorer inn i ruskeværet, om det er praktisk mulig er noe annet.

    Siden det bare er beregnet plass til en NH 90 per fregatt(Selv om vi opererer disse i felleskap) så blir det vanskelig å ha full operativitet på disse over tid, mannskapet må hvile og maskinen må ha stell.

    Dette skulle kanskje ligge i en annen tråd.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  32. #192
    OF-1 Løytnant
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.862

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Innlegg fra Helge Ingstad tråden er flyttet inn her.

    Til informasjon.

    Znuddel - moderator.
    Odd objects attract fire. You are odd.

  33. #193
    S-5 Milforum
    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.050

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Kravene til fregatt da anbudsinnbydelsen ble sendt ut hadde nok føring om avansert luftromkontroll. Hovedkonkurrenten til det som ble valgt kom fra tysk/nederlandsk konsortium og bygde i stor grad på erfaringene deres fra den nederlandske De Zeven Provinciën-klassen og den tyske Sachsen-klassen, og skulle bl.a. ha samme radarer (som også danskene bruker i Iver Huitfeldt-klassen), dvs. kombinasjonen av APAR og SMART-L (som rent teknisk er en mer moderne konstruksjon enn SPY-1F).
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  34. #194
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.548

    Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

    Sitat Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
    Jeg er enig i innlegget dit, men jeg må krangle litt på dette.

    En MPA har begrensninger når det gjelder vær, men det har sannelig helikopter også. Jeg mener å huske at AW101 skryter av å klare å operere i sea state 5 (Sikkert skryt og en overforenkling) og at det ikke er så mange andre som kan matche det.
    Noen ganger er det drittvær utenfor Norskekysten.
    I teorien kan en P8 fly høyere enn uværet og i det minste levere sensorer inn i ruskeværet, om det er praktisk mulig er noe annet.

    Siden det bare er beregnet plass til en NH 90 per fregatt(Selv om vi opererer disse i felleskap) så blir det vanskelig å ha full operativitet på disse over tid, mannskapet må hvile og maskinen må ha stell.

    Dette skulle kanskje ligge i en annen tråd.
    Jo, et helikopter er helt åpenbart sårbart for vær på lik linje med et fly. Det er uansett ikke hovedpoenget mitt. Poenget var at en fregatt kan operere i et område over lengre tid, mens et fly må avbryte etter en gitt tid og returnere til base. For øvrig er det ikke sikkert at det er samme vær både på hjemmebase og i operasjonsområdet, altså at flyet kanskje kan komme seg av bakken men det er såpass elendige forhold i AO at det må avbryte, og vice versa. Leveranse av sensorer er for så vidt mulig selv om det er ræv vær, men spørsmålet er hvor mye vettugt man får ut av det hvis antenna på bøya drunkes hvert tredje sekund av at sjøen slår over og forvrenger signalet, eller at det er så mye bakgrunnsstøy pga opprørt hav at man ikke klarer å plukke opp noe, for å gi noen eksempler. I sistnevnte eksempel har for så vidt fregatten en case og, selv om den har tauet utstyr som kan deployeres på ganske betydelige dybder uten at vi skal gå nærmere inn på akkurat dét.

    En fregatt vil kunne ha full operativitet i et gitt operasjonsområde over betraktelig lengre tid enn en MPA kan. Fregatten er spec'et og utstyrt for å være ute uten støtte i flere uker av gangen, og besetningen som i fredstid som regel opererer med tre-vaktsystem (4 timer på, 8 timer av) kan oppbemanne til krigsvakter (6 timer på vakt, 6 timer av, eventuelt 4 timer på, 4 timer av) og dermed kunne operere i et høyintensitets-konfliktområde i lang tid uten at det går nevneverdig ut over utholdenheten. Krigsvakter kan man operere på i flere uker før man har kjørt besetningen i grøfta og må gi dem hvile, selv om krigsvakter suger kølle. Trust me, har gått min andel av disse! Det er en grunn til at man bælmer nedpå kaffe og bruker et par bokser snus om dagen på øvelser.

    Preventivt vedlikehold gjøres fortløpende, selv når skuta er ute og opererer, da dette er del av arbeidsrutinen ombord. Tyngre vedlikehold gjøres under landligge, som vanligvis er programmert inn i seilingsprogrammet til fartøyet (i fredstid). Oppstående defekter på utstyr hender jo naturligvis fra tid til annet, men disse utbedres etter hvert som de dukker opp hvis mulig. Hvis ikke mulig å reparere i sjøen rapporteres dette inn til operativ myndighet og man tar grep for å utbedre defekten ved første anledning. Hvis det er prekært å reparere defekten og ikke mulig å gå til land for å hente deler kan f.eks. helikopteret fly inn og hente delen.

    En fregatt har som regel også fordelen ovenfor ubåten i form av at den i en taktisk situasjon har høyere marsjfart og kan reposisjonere seg svært raskt hvis nødvendig, mens en ubåt (selv en atomdrevet ubåt) ikke kan gjøre dette uten å avsløre egen posisjon og dermed eksponere seg selv for angrep. Ubåtens hovedvåpen er evnen til å operere skjult. Dersom den sparker reaktoren i høygir og sprinter avgårde vil den støye så mye at det neste sonaroperatørene hører er aktiv homing fra innkommende A/U-torpedoers sonar, enten luft- eller fartøysleverte.

    Fregatten kan også blokkere veien for en ubåt, og tvinge den til å endre planene sine, mens hvis motstanderen "kun" er en MPA trenger ubåten "bare" å gå dypt, klarere datum, innta ekstra stille gange og avvente i dypet x antall timer før det igjen er trygt å fortsette.

    Poenget mitt er at en fregatt kan operere i ukesvis i et område uten etterforsyning hvis de må, mens en MPA må returnere til base etter x antall timer. Misforstå meg rett: Jeg sier ikke nødvendigvis at en fregatt er mye bedre enn en MPA, men at disse komplementerer hverandre og at begge to er nødvendige, og har sine fordeler og ulemper.


    EDIT; Jeg ser etter å ha skrevet et tilsvar at du mente selvsagt at NH-90 må ha stell og mannskapet hvile. Jeg feiltolket og trodde du mente fregatten. My bad. Du har selvsagt helt riktig i det! Lar dog tilsvaret stå som skrevet da det illustrerer litt operasjonsevne som kan være greit å ha i bakhodet.


    EDIT 2: Helikopteret trenger nødvendigvis ikke være i lufta 24/7. En kan bruke fregatten som primærplattform og søke, og har man en indikasjon så sender man helikopteret i lufta som en slags QRF. Det er ugradert at et ASW-helikopter kan stå på f.eks. 5 - 15 minutters beredskap på helikopterdekk under en pågående operasjon, ref Tom Clancy-henvisningen tidligere i tråden
    Sist endret av Eeo; 09-01-19 kl 17:27 Begrunnelse: Brainfart

  35. #195
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.548

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Sitat Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    Kravene til fregatt da anbudsinnbydelsen ble sendt ut hadde nok føring om avansert luftromkontroll. Hovedkonkurrenten til det som ble valgt kom fra tysk/nederlandsk konsortium og bygde i stor grad på erfaringene deres fra den nederlandske De Zeven Provinciën-klassen og den tyske Sachsen-klassen, og skulle bl.a. ha samme radarer (som også danskene bruker i Iver Huitfeldt-klassen), dvs. kombinasjonen av APAR og SMART-L (som rent teknisk er en mer moderne konstruksjon enn SPY-1F).
    Personlig mening: Vi burde slått oss sammen med danskene og kjøpt Iver Huitfeldt-klasse fregatter istedet for Nansen-klassen. Da hadde vi kanskje til og med hatt råd til de opprinnelig seks skrogene vi skulle ha!

  36. #196
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.049

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Personlig mening: Vi burde slått oss sammen med danskene og kjøpt Iver Huitfeldt-klasse fregatter istedet for Nansen-klassen. Da hadde vi kanskje til og med hatt råd til de opprinnelig seks skrogene vi skulle ha!
    De baljene der er så geniale. De er dog ikke fokusert mot ubåter.

    Men de er nesten 10 år yngre enn FNAN.
    Da vi kontraherte FNAN så var de opptatt av å dunke borti Portugisiske fartøyer med korvett.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  37. #197
    S-5 Milforum
    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.050

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Nå var vel Fridtjof Nansen-prosjektet i gang da Iver Huitfeldt-prosjektet ble startet?

    Nå husker jeg ikke så mye av prosessen, men for FNAN-klassen var det en anbudsinnbydelse med frist 1. mars 1999, og det var tre anbud som ble vurdert som seriøse og arbeidet med i detalj. Det ene var altså fra det spanske verftet Empresa Nacional Bazán (i dag Navantia) med Lockheed Martin som hovedunderkontraktør (SPY-1F radar, en forminsket utgave av SPY-1D, og Aegis kampsystem). Det gikk ut på en forminsket og noe forenkleet utgave av Álvaro de Bazán-klasse jagerne som da var under bygging for det spanske sjøforsvaret, og det var som kjent dette som ble valgt. Det andre tilbudet hadde tyske Blohm+Voss som hovedkontraktør med Thales Nederland som hovedunderkontraktør. Det bygget på en utvikling og forminsking/forenkling fra den tyske Sachsen-klassen (og også nederlandske De Zeven Provinciën, begge ble påbegynt litt før de norske fregattene) med bruk av samme radarer og kampsystem, fra Thales Nederland (APAR og SMART-L). Det tredje anbudet kom fra et konsortium av norske verft og norsk industri, som kalte seg NOR-ESCORT. Det siste falt raskt ut, da det ikke tilfredsstilte en rekke av må-kravene, og dessuten hadde en mye høyere pris enn de tyske og spanske tilbudene.

    Det ville være interessant å lese mer om denne konkurransen, det var mye om den i media for 18-20 år siden, men det er litt vanskelig å finne nå. Så vidt jeg husker var det pris som ga utslaget i valget mellom det spanske og det tyske tilbudet.


    Det er interessant at da danskene noen få år senere skulle ha fregatter, valgte de å bygge dem ved et dansk verft, Odense Stålskibsværft, hvor modulene ble bygget ved Baltijos Laivų Statykla i Litauen før de ble satt sammen i Odense. Radarer og kampsystem er igjen fra Thales Nederland, det samme som på Sachsen- og De Zeven Provinciën-klassene, og som vi hadde hatt hvis vi hadde gått for det tysske tilbudet. Danskene mente de fikk billige fregatter ved måten de ble bygd på (FNAN er også bygget i seksjoner som ble satt sammen i Spania, men bygget flere steder, noen ved norske verft).

    Jeg vet ikke om noen har sammenlignet ytevnen til de danske Iver Huitfeldt-fregattene (til og med oppkalt etter en nordmann, fra Hurum!) med de norske Fridtjof Nansen-fregattene. Begge har ett helikopter, begge har 76 mm kanon, men danskene kan ta mange flere luftvernmissiler. Hvordan anti-ubåt bestykningen har jeg ikke sett på.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. #198
    OR-2 Visekorporal
    Ble medlem
    2017
    Innlegg
    275

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Naivt spørsmål:
    Betyr dette at designet ville vert godt (mega-Gucci?) dersom dei hadde punga ut for fleire celler og blanda inn SM-2?
    De er langt fra sine hjem
    men blikket opp og frem

  39. #199
    OR-8 Kommandérsersjant
    Ble medlem
    2005
    Innlegg
    8.545

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Da hadde vi hatt lomme-jagere, som kunne hevdet seg både i ASW, ASuW og AAW? Er ikke den veike bestykningen et større problem enn en "for bra" radar?
    "..., periodic waxing of the external surface will improve the appearance and environmental resistance of the bomb."

  40. #200
    S-5 Milforum
    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.050

    Sv: KNM Fridtjof Nansen

    Så vidt jeg forsto fjernet det særnorske kravet om thruster i tunnel plass til flere enn to VLS.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

Side 5 av 6 FørsteFørste ... 3456 SisteSiste
Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •