Foto: Kjosvold/Forsvaret

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

Tilpasset søk
Viser resultatene 1 til 13 av 13

Tråd: Er dere klar for tidenes stil?

  1. #1
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    622
    Pondusfaktor
    7

    Er dere klar for tidenes stil?

    Dette er en stiloppgave jeg leverte inn for noen år siden da jeg gikk på kveldsgymnas.
    Da de andre fikk tilbake sine oppgaver, fikk jeg beskjed om at jeg måtte vente, da læreren skulle hente inn andre læreres mening og oppfatning av oppgaven.
    Hun sa at det sto mellom 1 eller 6 i karakter.
    Etter at en norsklærer og en historielærer hadde lest gjennom stilen, endte jeg på 6.

    Det som står i stilen er mine meninger i 2003. Noen kan ha endret seg til det bedre, andre igjen til det verre.
    Ta det som en fin sommerlesning...

    (håper jeg ikke knuser internett når jeg poster denne.)


    Hvordan kan man best føre krig mot terror(?)



    Det er ikke ofte man bør ta store ord i sin munn, da det i ettertid kan være vanskelig å stå for dem. Men jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at vi er inne i en skjebnetid. Hvorfor? Daglig kan man lese i aviser, høre nyhetene på radio, endog se det i sanntid på TV en kamp mellom sivilisasjoner.
    Hvilken kamp er dette? Hvilke sivilisasjoner? Kampen som foregår nå er en kamp mot religiøse fundamentalister, som ser på oss i den vestlige verden som Satan selv. De har proklamert at vi er så fordervet at vi må bekjempes med alle midler.
    Derfor har det også utviklet seg til en kamp mellom sivilisasjoner. Den vestlige sivilisasjon mot den muslimske sivilisasjon.
    Midlene som brukes mot oss er terror. Og det ser ut til at den terroren bare blir verre, ondere og mer utspekulert for hver dag som går.
    Nå er ikke terror noe av ny dato. Terror har eksistert nesten like lenge som mennesker har eksistert som mennesker.

    Terror som moderne begrep kommer i fra slutten av 18.hundretallet. Da var det russiske anarkister som sto for det.
    Skuddet i Sarajevo, det som førte til 1. verdenskrig, ble utført av Gavril Princip som var medlem av den anarkistiske gruppen Sorte hånd som besto av serbiske nasjonalister.
    Aldri har vel en enkelthandling som den ført til så store konsekvenser som den. En måned senere raste en verdenskrig, og etter fire år og ca. 10 millioner ofre var Europa fullstendig forandret.
    Konge- og keiserhus var styrtet i grus. Eldgamle riker var radert ut av kartet. Nye nasjoner hadde oppstått. Gamle venner var nå fiender, og gamle fiender var nå venner. Selv om dette ikke var tilsiktet av Den Sorte hånd, så var nå dette uansett slik situasjonen i 1918.
    Fremover mot 1960-tallet var terror noe som for det meste rammet statsoverhoder eller kjente mennesker.
    Utover 1960-tallet fikk vi en ny type terror, nemlig politisk terror. I Vest-Tyskland dukket Baader-Meinhof opp, i Spania fikk vi ETA på 70-tallet.
    Baader-Meinhof-gruppen som senere skiftet navn til Rote Armé Fraktion finansierte sine aksjoner med bankran.
    De utførte både kidnappinger, drap og bombeaksjoner utover hele 70-tallet.
    ETA som er en baskisk separatistgruppe som kjemper for at Baskerland skal få selvstendighet i fra Spania. Deres aksjoner har for det meste gått ut på drap på spanske politikere, guvernører og bombeaksjoner mot offentlige kontorer og bygninger. Men også her fikk vi en radikalisering av gruppens aksjoner. Utover 80-tallet begynte de aksjoner mot turistmål i Spania for å skremme vekk turister og skade spansk økonomi. Selv om ETA førte en ”myk” linje, blant annet ved å ringe inn på forhånd og advare om at bomber var blitt plantet, er de tross alt skyldige i over 800 drepte de siste 30 år.
    Utover 70-tallet kom også palestinske terrorgrupper på banen. I en spektakulær aksjon kapret en palestinsk gruppe fem fly og fløy dem til en flyplass i Jordan. Det hele kuliminerte med at de sprengte dem i luften, direktesendt på TV. Det sies at dette var fødselen for den moderne terrorisme.
    Svart September kom på banen i 1972. Deres første store aksjon var angrepet på israelske idrettsutøvere under de olympiske leker i München. Det hele endte i en tragedie for 11 israelere da det vesttyske politiet forsøkte å befri dem på flyplassen i en heller mislykket aksjon.
    Det var ikke lett å skille de forskjellige palestinske gruppene fra hverandre, da de hadde sitt utspring i fra PLOs militære fraksjon Fatha.

    Det tok ikke lang tid før de palestinske terrorgruppene lærte at spektakulære aksjoner ga dem mye oppmerksomhet. Kampen mot Israel ble utført i Europa, Sør-Amerika og endog i Afrika.
    Situasjonen ble til slutt uholdbar for Israel sa PLO fikk et fotfeste i Libanon, takket være borgerkrigen som startet der i 1975.
    For å forsvare seg mot palestinske angrep mot Israel, iverksatte dermed Israel en invasjon av Libanon under navnet ”Operasjon Litani”. Dette var også et delvis svar på at Syria hadde gått inn med ca. 30 000 soldater en stund før.
    Nå hadde krigen mot terror utviklet seg til en krig mot nasjoner, selv om den libanesiske regjeringen ikke var virksom i denne perioden. Sannheten var at det i Libanon hersket fullstendige lovløse og anarkistiske tilstander. Flere arabiske grupper hadde vokst frem, med støtte fra både Syria og Iran.
    Israel trakk seg ut i juni 1978, men etterlot seg en pro-Israelsk styrke ledet av Major Haddad.
    I 1982 ble situasjonen for Israel nok en gang uholdbar. Etter gjentatte angrep i fra PLO som nå hadde baser i det sørlige Libanon, og kontrollerte blant annet byen Saida ved Middelhavet, samt at de sto sterkt i landets hovedstad, Beirut.
    Denne gangen svarte israelerne med en fullskala invasjon av landet. Tidligere hadde de ikke gått lengre frem en til Litani-elven i den sørlige delen av landet.
    Denne gangen gikk de helt opp i nord, og okkuperte landets hovedstad. Hovedgrunnen var å røske opp med roten all motstand fra PLO og dette lyktes de med. Sommeren 1982 trakk PLO seg fullstendig ut av Libanon, og til nye baser i Tunisia. Men problemene var ikke over. På grunn av at Israel nå sto inne i Libanon, og for første gang i historien okkuperte an arabisk hovedstad, var dette en uholdbar situasjon for mange arabiske ledere og statsmenn.
    En ny gruppe innen den terroristiske liga vokste frem. Hisbollah, som betyr Gud parti ble støttet av Iran. Deres taktikk gikk i hovedsak ut på å angripe den israelske hæren ved bruk av bakholdsangrep og en økende bruk av veibomber. Men samtidig så de seg ikke fri fra å sende inn Katusja-raketter inn over israelske byer ved grensen i sør.
    Israel trakk seg igjen ut av Libanon, men denne gangen opprettet de en enklave i den sørlige delen av Libanon, som en buffer mot selve Israel.

    Utover 80-tallet var det ikke lett å følge med i alt hva som skjedde av forskjellige terroraksjoner. I Europa var det to grupper som til tider var fremme i medielyset. ETA og IRA kjempet om oppmerksomheten. Spesielt IRA var veldig aktiv. Gjentatte bombinger av puber i England, og bombeattentat mot landets statsminister, Margaret Thatcher i 1984 var bare en av mange.
    Men i Peru hadde også Lysende sti, en maoistisk terrorgruppe travle dager.
    Situasjonen i Sør-Amerika var litt annerledes enn for den øvrige verden. Mange land, spesielt i Latin-Amerika var styrt av militære juntaer. Disse brukte statsterror mot sine lands borgere, og spesielt den indianske befolkningen fikk unngjelde her.
    Statskuppet i Chile som ble gjennomført av Augusto Pinochet med god støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA satte en standard for hvordan ordne opp i den amerikanske bakgård.
    Metodene som USA brukte for å få gjennomført sin utenrikspolitikk på kan i dag med rette kritiseres. Måten de har opptrådt på i Sør-Amerika, Midt-Østen og Afrika førte til at mange terrorgrupper nå fokuserte sinnet sitt den veien. Kidnappinger og regulære henrettelser av vestlige personer økte utover 80-tallet. USAs svar var som oftest små militære operasjoner og bombetokt til små land for å lære dem en lekse.
    Som best eksempel kan bombingen av to byer i Libya i 1986 brukes. Det var et svar på en terroraksjon i Vest-Tyskland som Libya ble beskyldt for å stå bak. Disse amerikanske aksjonene kan sammenlignes med det 18. århundres kanonbåtdiplomati.
    Terroren økte og spredte seg i omfang, men fremdeles ble den ikke tatt alvorlig.
    Mange hadde sympati for både ETA, IRA og andre grupper som kjempet for sin sak. Det så ut til at, ”så lenge det ikke rammer oss, ja da er det heller ikke vårt problem.”
    Men alt dette skulle forandre seg 11. september 2001.
    Den dagen ble USA angrepet på en måte som aldri verden hadde sett tidligere. Tidlig på morgenen ble begge tvillingtårnene i World Trade Center-komplekset rammet av passasjerfly som var kapret av terrorister fra Al-Qaida. Samtidig ble Pentagon, det amerikanske forsvarets hovedkvarter også rammet av et kapret passasjerfly. USA var nå under et storskala terroristangrep i en skala vi aldri hadde sett tidligere.
    To måneder senere angrep USA Al-Qaida-baser og Taliban inne i Afghanistan. Styrker ble landsatt på strategiske flyplasser rund i landet. 24 timer senere var flere tusen amerikanske soldater i gang med operasjoner rundt i landet og for andre gang hadde en nasjon gått til invasjon av et annet land for å stanse terrorangrep.
    Grunnen til angrepet var at Taliban-regjeringen ikke ville utlevere Osama Bin-Laden, lederen for Al-Qaida. I løpet av januar 2004 var flere land involvert i en koalisjonsstyrke inne i Afghanistan. I tillegg til den amerikanskledede operasjonen Enduring Freedom, iverksatte også FN sin egen med å sette inn ISAF i landets hovedstad, Kabul.
    Norge deltok med styrker i begge disse operasjonene. Flere operasjoner over hele Afghanistan førte til at Al-Qaida mistet grepet sitt der. Men problemet var at Al-Qaida ikke er en gruppe, men flere løst tilknyttede celler over hele verden. Det tok derfor ikke lang tid før Al-Qaida igjen skapte overskrifter med terroraksjonen på Bali i 2002.
    Den aksjonen var det endelige beviset at all verdens demokratier må stå sammen i en felles kamp mot internasjonal terrorisme. Det nytter ikke å sitte på hver sine fjelltopper og si at dette ikke angår oss. Før eller senere vill disse problemene ramme oss. Snillhet, godhet og forståelse eksisterer ikke i Håndboken for terroristen. Han ser bare på unnlatelse som en svakhet. Før eller senere vil også dette komme til vårt land. Hvorfor sitte stille og se på. Norge har jo også visst seg å stille opp og delta. Men vi bør delta mer. Bidra både med soldater, utstyr og penger.
    Dessverre deltok ikke vi i angrepet på Irak, der den nok engang amerikanskledede koalisjonsstyrken foretok en operasjon for å bli kvitt en despot som ikke bare var en trussel for sitt eget lands innbyggere, men også for sine naboland. Med tid og stunder ville han blitt en trussel mot resten av verden. Problemet var bare at USA brukte gal unnskyldning for å ta Saddam Hussein. I ettertid har det vist seg at de påståtte masseødeleggelsesvåpnene han skulle være i besittelse foreløpig ikke har vist seg å eksistere. Men her kommer ”bedre føre var, en rådvill og ettersnar” til sin fulle rett.
    Fredelige nasjoner kan ikke lengre ta sjansen på at ”dårlige” nasjoner får muligheten til å spre terror og frykt over hele verden. Vil de ikke samarbeide, for fellesskapets beste: da må de angripes og ødelegges. Alt for lenge har vi godtatt ”München-forlik” og latt bøller herje.
    I 2004 ”vant” Al-Qaida faktisk en valgseier med at de gjennom Madrid-bombingen klarte å endre sluttresultatet av valget i Spania. Det hjalp også på for resultatet at den sittende spanske regjeringen klamret seg til håpet at det var ETA som sto bak, helt til dagen før valget.
    Dagen etter valgresultatet, kunne den nye sosialistiske regjeringen kunngjøre at de spanske styrkene ville trekke seg ut av Irak til sommeren hvis ikke FN fikk mer å si i landet. Dette var en gavepakke for terroristene. Nå fikk de virkelig se at deres aksjoner virket.
    Det går ikke bare utover Spania, men alle andre land i verden som ikke kan finne seg i ekstremister skal styre dagsordenen.
    Et slikt land er Israel. Hvor mange selvmordsaksjoner de har hatt i mot seg er det ingen som vet lengre. Hvor mange de har foran seg er enda for fremtiden å vite.
    For det er når vi først kommer til Israel og de okkuperte områdene at vi virkelig får lære hva terror er, og hvilke prøvelser det utsetter et folk for. Og da snakker jeg ikke bare om den jødiske befolkning. Det palestinske folket er like mye ofre for terroren som deres ledere har påtvunget dem. Ikke bare blir de brukt som et terrorvåpen, de må også være målskive for den israelske hærens represalier etter en selvmordsbomber.
    Man kan selvfølgelig kritisere den israelske regjeringens måte å håndtere sin okkupasjon av Vestbredden og Gazastripen, som nå er inne i sitt 37. år.
    Men det er til syvende og sist de arabiske lederne som gjennom sine handlinger ved å sende ut stadig flere selvmordsbombere for å drepe uskyldige mennesker som må ta hovedansvaret.
    Hvordan man kan i det hele og store kan sende ut unge mennesker i det som skal være den beste tiden i deres liv, gjennomsyret av propaganda og løyet til gjennom hele livet, påstroppet sprengstoff for å sprenge seg selv og så mange sivile som mulig i luften: det kan ikke forklares eller forstås uansett hvordan vinkel man ser det i fra.
    Allerede i barneskolen oppfordres små palestinske barn til å søke martyrdøden. Gjennom skolemateriellet lærer de å hate et annet folk. I undervisningen lærer de å telle ved å se bilder av antall Kalashnikover, håndgranater og dynamittkubber.
    Vi i den vestlige verden er raskt ute og fordømmer Israel når de river ned olivenlunder og hus tilhørende slektninger av selvmordsbombere. Det er forståelig. Jeg synes ikke det er rett å straffe dem for handlinger utført av en selvmordsbomber, da de ofte ikke vet at han skal gjennomføre dette.
    Problemet for oss, er at selv om våre ledere og politikere står frem i nyhetene og kondolerer til Israel og samtidig sier at det var en avskylig handling, så fordømmer de ikke de palestinske lederne, myndighetene eller presteskapet deres som står bak som de ansvarlige.
    Ikke hører vi særlig mye i fra muslimer som bor i vårt eget land heller. Bare av og til når de blir presset opp mot veggen. Og da kommer de med en uttalelse med sammenbitte tenner. Verken fordømmelsene eller beklagelsene virker troverdige, og det er i mine øyne både urovekkende og skremmende.
    Så der står vi. Hvis vi går ut i fra at 1970 er året for den moderne terrorismen fødsel da har vi levd i ca. 35 år med den. Hvor mange aksjoner over hele verden har det vært i denne perioden? Hvor mange titusener av mennesker er blitt drept? Hvor mange sitter tilbake, skadet for livet? Ikke bare fysisk, men også psykisk. Hvor mange millioner slektninger og venner sitter tilbake som selv om de ikke direkte ble rammet, allikevel må være med å bære byrden til ofrene?
    Alle disse spørsmålene er så å si ubesvarlige. Det eneste jeg vet, er at daglig blir nye uskyldige rammet. Samtidig blir millioner på millioner av mennesker indirekte berørt av terrortrusselen gjennom restriksjoner som blir påført oss av mottiltak.
    Vi føler oss kanskje tryggere gjennom disse tiltakene, men det er falsk sikkerhet.
    Jeg vil gå så langt med å si at gjennom disse såkalte sikkerhetstiltakene så har terroristene fått sin seier. Hvorfor? Jo, fordi gjennom disse tiltakene er de vi, i den siviliserte verden som er satt til reaksjon, og ikke aksjon. Vi er blitt presset på defensiven gjennom å utføre forsvarmessige tiltak. Disse tiltakene er med på å gi et inntrykk frykt. Og det med rette. Og det er jo akkurat det terroristene vil. Lamme oss slik at vi ikke kan leve normale liv lengre.
    Derfor var det amerikansk ledete angrepet på Irak i 2003 for første gang i bekjempelsen av terror en aksjon, og ikke som angrepet på Afghanistan i 2001 som var en reaksjon.
    Og det er der løsningen ligger. Vi i den siviliserte verden må gå over til aksjon, og ikke reaksjon. Det må bli slutt på den tiden at vi sitter og venter på at terroren skal ramme oss, slik at vi kan reagere. Det vi må, er å gå over på offensiven, og møte våre fiender på deres grunn og knuse dem der før de kommer til oss.
    Og her kommer vi til en del nye radikale metoder som kan virke til dels uortodokse for vår tenke- og handlingsmåte.


    Løsninger, midler og mål.

    Aksjonene som ble gjennomført i Afghanistan, og som fremdeles pågår, viser at det å gå på offensiven virker. Terroraksjoner på verdensbasis har gått ned betraktelig siden 2001.
    Al-Qaida er ikke ødelagt ennå, de har fremdeles et stort antall ukjente celler rundt omkring i verden. Men mange av deres operasjoner er blitt avslørt og avbrutt. Mange av deres støttespillere og tilhengere er blitt arrestert, og en del av deres økonomiske midler er enten beslaglagt eller frosset. De forskjellige etterretningsorganisasjonene rundt omkring i verden har fokusert sine anstrengelser på å avsløre disse cellene.
    Etter angrepet i Madrid, klarte det spanske politiet å arrestere et stort antall av de som påstås å stå bak aksjonen rimelig raskt.
    Men dessverre er ikke dette nok. Her må alle gode krefter samle seg. Legge til side misforstått politisk korrekthet. Fundamentale islamske terrorister har erklært oss krig. Og i stedet for å prøve å feie dette faktum, så må vi erkjenne at det er sånn situasjonen er. Om vi liker det eller ikke, så er vi inne i 3. verdenskrig. Denne gangen står det ikke om en kamp om landområder slik den forrige var. Nå står det om ideologi og verdier. Alt for lenge har vi ikke villet erkjenne dette. Alt for lenge har vi ikke villet bruke de midler som er tilgjengelige for oss, fordi vi lyster å kalle oss for rettsamfunn, og at alle mennesker har rett til å uttrykke og mene hva de vil.
    Men det er jo der problemet ligger. Det er jo derfor de forakter oss. De ser på de verdiene som vi fremelsker som svakheter og moralsk forfall.
    Tiden er kommet for midlertidig å legge den politiske korrekthet til side. Tiden er kommet for å bringe kampen hjem til dem. Vi skal, og må vise dem at vi ikke lar oss undertrykkes til å gi etter for deres fordervete krav.
    Hvem som skal lede og ha ansvaret for denne kampen blir vel egentlig det største problemet å avgjøre. Men for min del er det det samme for meg om det er FN eller USA som skal stå som den øverste ledelse. Det viktigste er at vi kommer i gang.
    Vi kan sette i gang når alle land er villige til å delta fullt og helt, og ikke stykkevis og delt som i dag. Det aller første som må gjøres er å få beslaglagt alle midler som terroristorganisasjoner måtte ha gjemt rundt i verden. Problemet er at vi er rettsnasjoner. Derfor må unntakstilstand iverksettes for å unngå uthalende lange rettssaker som kan føre til at midlene deres glipper ut av våre hender. Samtidig må alle land som viser unnlatelse settes under press. Ingen skal slippe unna.
    Vi kan gjennomføre effektive handelsblokader. Slutte å kjøpe olje i fra dem. Slutte med all handel. Ingen eksport, ingen import. Ikke så mye som en daddel skal kunne komme inn, Ikke så mye som en mutter ut. Ved å straffe dem der det svir mest, nemlig gjennom økonomiske sanksjoner og handelsblokader kan mye være gjort. For er det noe disse landene forstår, så er det pengenes tale. Disse blokadene kan også brukes til å presse udemokratiske land til å gjennomføre reformer i sitt eget land. Mange land i Midt-Østen bruker nemlig underutdannelse som et middel for å holde sitt folk nede, da disse lederne mest av alt frykter kunnskap. Et kunnskapsrikt folk er nemlig farlig for disse lederne, da deres maktposisjon kan bli utfordret.
    Men det er først og fremst gjennom våpenets makt og den trusselen vi kan gi dem at den viktigste kampen må gjennomføres. Vil de for eksempel ikke samarbeide med å utlevere terrorister, eller for den saks skyld, mistenkte. Ja, da går vi inn og henter dem. Motsetter de seg dette, da bomber vi dem. Det disse støttespillerne har gjort er å ha sådd vind, nå skal de høste storm. Selv om det i vårt moralske grunnfjell er satt fast at vi ikke skal vise grusomhet, er det dette vi må gi dem. Øye for øye, tann for tann. Alt dette vil koste tid og krefter i en grusom krig som er påtvunget oss. Alt for lenge har onde krefter blindet sine folk med løgner. Så mye at det er blitt sannhet. Derfor har vi ingenting å tape lengre med å gi dem den samme grusomhet tilbake som de så sjenerøst har gitt oss i altfor mange år.
    Hvis vi må gå så langt som å legge byer i grus for å riste vett i dem, så gjør vi det.
    Samtidig med dette, må vi stenge våre grenser. I og med at dette er en kamp mellom sivilisasjoner må vi ta våre forhåndsregler. Vi må være sterke i vår overbevisning, men samtidig myk nok til å vise hjerterom. Muslimer som allerede er i vårt land kan få bli. Men den aller minste opposisjon fra den siden skal prompte reageres på. Den som på voldelig måte reager på hva vi gjør for å overleve som sivilisasjon skal øyeblikkelig sendes ut av landet og tilbake hvor de kom fra. Dette skal også gjelde 2. og 3. generasjon om så. Selv om de måtte ha statsborgerskap i det landet de er bosatt i. Tiden er omme for å tenke på ”uskyldig til det motsatte er bevist.” De vil over tid uansett være for farlige til å ha i landet da noen av dem kan finne på å gjennomføre egne aksjoner. Moskeer som taler mot vår sak, og oppfordrer til motstand eller ulydighet skal omgående stenges, og de åndelige lederne sendes rett ut. Det er ikke tid eller sted for juridiske spissfindigheter. Menneskerettigheter må dessverre settes midlertidig ute av funksjon. Mindre farligere personer kan også midlertidig settes i interneringsleire til deres sak er avklart, eventuelt til situasjonen som er påtvunget oss er under kontroll.
    Denne kampen som vi nå er inne i, har som tidligere sagt, pågått i 35 år. Vi kommer til å ha minst 35 år til før vi i det hele kan se en løsning i dette. Hvis vi ikke tar av silkehanskene nå, så vil vi måtte leve med det for all tid fremover. Skal vi virkelig måtte sitte her hjemme og godta at vi skal være gisler i en verden som egentlig skal være fri? Der alle, uansett statsborgerskap, religion og rase har krav på å leve uten frykt, sult eller undertrykkelse?
    Svaret på dette må være et klart nei. Vi kan ikke la ekstremister sette dagsordenen for hvordan vi skal leve. Tiden er dessverre kommet for grusomme handlinger, for en fredeligere fremtid.
    Tiden er kommet for å være egoistisk for den vestlige sivilisasjons fremtid. For skal virkelig våre barns barn måtte sitte i sine egne hjem og måtte se det vi ser og opplever i dag?
    Er det virkelig rett?


    Etterord.

    Jeg må innrømme at når jeg leser hva jeg nettopp har skrevet, så blir skremt. Men aller mest sint. Sint fordi jeg, som i min ungdoms vår trodde på en fin og fredelig verden uten krig, sult og urettferdighet. Men alle disse illusjonene er tatt i fra meg. I stedet for er jeg blitt til en blodtørstig krigshisser.
    Kan vi virkelig bekjempe terror? Nei, dessverre. Vi kan ikke som en rettsnasjon der tillate oss å synke så dypt. Vi er nødt til å leve med terroren i uoverskuelig fremtid. Det er dessverre ingen løsninger. Problemet er for komplekst. Det er for mange variabler som ligger hulter til bulter. Alt for mye har skjedd opp gjennom tiden til noen gang at vi skulle finne en rettferdig løsning. Hvis vi bare starter med historien fra korsfarertiden og frem til i dag, har alle parter alt for mye å hevne, beskytte og gjøre opp for. Og problemet er, at vi mennesker har for god hukommelse.
    Hva har vi da igjen? Skal vi resignere totalt? Finne oss i det? Så mange spørsmål, så få svar.
    Personlig blir jeg bare mer dessilusjonert for hvert år som går. For alt ser ut til bare å bli verre og verre uten noen form for løsning.
    Og det gjør meg enda mer sint.

  2. Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv

  3. #2
    Visekorporal
    Ble medlem
    Mar 2005
    Innlegg
    149
    Pondusfaktor
    7
    Begynner å bli leggetid nå for min del så jeg leser stilen din i mårra, men jeg har bare et spørsmål og det er hvorfor læreren din sa at stilen din lå mellom karakteren 1 - 6? 1 fordi hun trodde det var noen andre som hadde skrevet den eller fordi den va kontroversiell?

  4. #3
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    622
    Pondusfaktor
    7
    1- Rasistisk og historiske faktafeil som kunne utnyttes grovt.

    6- Meninger jeg kunne stå for og noenlunde korrekte historiske fakta.

  5. #4
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    4.824
    Pondusfaktor
    8
    M6A2, jeg vil anbefale deg å lese kaptein Mette Grøttelands kronikk, Bin Ladens jihad og Norges dilemma, i dagens utgave av Adresseavisen, del 2 side 10.

  6. #5
    Visekorporal 1. klasse
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Bergen
    Innlegg
    253
    Pondusfaktor
    7
    Synes det var en godt skrevet stil M6A2.
    Bra poeng på slutten der om at problemet egentlig ikke kan løses fordi det er for kompleks. Tror kansje at den eneste HELT effektive måten å bekjempe terror på er at alle land sender alle som ikke er av det landets ''nasjonalitet'' tilbake og stenger grensene for alt av innvandring.
    Land der hvor ale borgerene er av samme slekt og turisme og innfart blir hardt kontrollert.
    Deriomot er dette en helt forkastelig senario som forhåpentligvis aldri kommer til å skje.
    Terror og terrorfrykt er nok noe vi alltid kommer til å måtte leve med fordi mennesker tenker forskjellig og at fri vilje er noe man måtte ha kontrollert for å verge seg totalt.

  7. #6
    Sersjant
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    4.824
    Pondusfaktor
    8
    Sitat Opprinnelig skrevet av joachim L.J
    Tror kansje at den eneste HELT effektive måten å bekjempe terror på er at alle land sender alle som ikke er av det landets ''nasjonalitet'' tilbake og stenger grensene for alt av innvandring.
    Selve sceneariet er direkte sjanseløst, og det ville nok fremdeles ha forekommet væpnede konflikter med ymse ingredienser i en slik verden.

  8. #7
    Guest
    Du fikk karakteren 6, bra jobbet. Men, hvor er kildene dine?

  9. #8
    Ledende menig
    Ble medlem
    Oct 2005
    Bosted
    Tr.heim
    Innlegg
    50
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av Sindre
    M6A2, jeg vil anbefale deg å lese kaptein Mette Grøttelands kronikk, Bin Ladens jihad og Norges dilemma, i dagens utgave av Adresseavisen, del 2 side 10.
    Sindre: Kunne du scannet og sendt meg en kopi elektronisk?
    Jeg leser adressa på skolen så jeg kommer aldri til å kjøpe blekka uansett; sånn sett så taper de ikke noe på det. -Dessuten har jeg tilgang til samtlige artikler som noen gang er blitt trykket i ei avis via et arkivsystem som skolen abbonerer på. -Men der er jeg ikke på noen uker.

    Send på standard MSN-adresse if you have the time :)
    Non-bullshit fenrik

  10. #9
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    indre troms
    Innlegg
    550
    Pondusfaktor
    7

    Re: Er dere klar for tidenes stil?

    Sitat Opprinnelig skrevet av M6A2
    Hvordan kan man best føre krig mot terror(?)
    Stilen din er så kontroversiell og utspekulert som noe. Om du var bevist kløktig når du skrev den, det vet jeg ikke, men likevel.
    Provoserende er den jo, og ja, man kan hevde den er rasistisk i tillegg.
    Men som du også skriver i blekka di, vi står foran et samfunn hvor alle skal få lov til å tenke- og mene selvstendig. Om man kommer med rasistiske utsagn i en klassetime for eksempel, skal man altså ikke få dårligere karakter, men plusspoeng for aktivitet og deltagelse. Derfor er det åpenlyst at du aldri ville fått strykkarakter på den stilen, du har rett til å være provoserende.
    Når alt kommer til alt så er det slikt nasjoner vokser på, enkeltmennesker som går mot strømmen. Så blir enkeltmennesket til flere enkeltmennesker som utgjør grupper.

    Som oftest reagerer mennesker på provosering, med rekognosering.
    Godt skrevet.
    let overalt

  11. #10
    Korporal
    Ble medlem
    Dec 2004
    Innlegg
    952
    Pondusfaktor
    7
    1 eller 6. grunnen til at læreren din ikke klarer å bestemme seg og må hente inn andres meninger er fordi du ikke har levert et "normalt" svar, eller et svar man kan forvente på en slik oppgave. så læreren din må faktisk tenke når hun leser. og oppgaven heter vel hvordan best bekjempe terror, det svarer du ikke på! så der ligger du nærmest en 1`er.

  12. #11
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    indre troms
    Innlegg
    550
    Pondusfaktor
    7
    Sitat Opprinnelig skrevet av barbaren
    og oppgaven heter vel hvordan best bekjempe terror, det svarer du ikke på! så der ligger du nærmest en 1`er.
    Den heter faktisk 'hvordan kan man best føre krig mot terror'.
    Og det diskuteres lenge i slutten av artikkelen, hvor forfatterens egne meninger kommer frem, sett i kontrast med hva som er virkelighetsbildet som vi må forholde oss til.

    Så der ligger han faktisk nærmest en 6'er. Ettersom det er denne debatten som drar hele skuta.
    let overalt

  13. #12
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    2.131
    Pondusfaktor
    7
    Før vi kan synse noe, bør vi kanskje vite hvordan oppgaveteksten lyder? Det er jo tydelig hva overskriften sier, men han må jo svare på oppgaven...
    Mun galgga cissa du ahccis nastigaphir!

  14. #13
    Korporal
    Ble medlem
    Nov 2005
    Bosted
    Tromsø
    Innlegg
    622
    Pondusfaktor
    7
    Artig at så mange har tatt seg tid til å lese teksten.
    Den ble skrevet i "sinne" noen måneder etter Madrid, og dette er meninger jeg hadde da.
    Teksten er så abgsolutt ikke ment å være rasistisk, den er heller ikke ment som den absolutte sannhet.

    Husker ikke nå i hvilken sammenheng oppgaven ble skrevet, tror det var en frioppgave der vi kunne skrive det vi ville.
    Uansett, jeg satt hjemme i to dager med skum rundt kjeften og skrev den.
    Kunne selvfølgelig gått litt mer i dybde, og kommet med flere begrunnede svar, men mesteparten er tatt ut av hukommelsen og derfor er det heller ikke tatt med kilder. (tror heller det ikke er nødvendig på dette nivå heller.)

Trådinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne tråden nå (0 er registrert og 1 er gjester)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •