milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk

milrab.no - gears you there
Liker Liker:  0
Viser resultatene 1 til 5 av 5
  1. #1
    rac00n
    Gjest

    Beinhinnebetennelse



    Jeg var så uheldig og ble rammet av beinhinnebetennelse under min oppkjøring til FJ opptaket (ca 2 mnd siden).





    Jeg har hatt en ganske lang pause*fra løping*og har begynt å småjogge igjen nå. Problemet er at smertene kommer tilbake, og nå er det mindre en to måneder til FJ opptaket.





    Er det noen som har noen gode råd*om hvordan jeg kan klare å bli frisk til opptaket?*Har egentlig allerede begynt å forberede meg psykisk på at jeg trolig ikke vil være rekke å bli frisk, men jeg skal ihvertfall prøve.





    Takker på forhånd for alle gode svar!!




  2. #2
    mezzo
    Gjest

    RE: Beinhinnebetennelse



    Æsj da - slikt er noe dritt - ikke minst psykisk som du sier. Men fortvil ikke. Oppsøk legen din asap og få hjelp - det får være budskapet uansett problemer - spesielt*når man nærmer seg*opptak.





    Surfet kjapt rundt på problemet ditt og fant endel diskusjonssider med dette som tema - du kan jo se hva du finner ut:





    http://www.fitnessprat.no/forum/showthread.php?t=5356





    Ser administratoren på siden over anbefaler Naprapat. Jeg har selv god erfaring med Naprapat. Kan være verdt å bruke litt penger på det.





    Når er opptaket ditt? Legg ut info om det på "Hva skjer" topic er du snill.




  3. #3

  4. #4
    idla_
    Gjest

    RE: Beinhinnebetennelse

    Utdrag Heftet: Belastningsskader, www.trim.no



    Hva er belastningsskader?

    Belastningsskader innebærer fysisk nedbrytning av vev og oppstår i muskler, sener og ledd, og kommer alltid som følge av for mye belastning

    2. Muskulaturens overskudd forsvinner

    En rekke ulike forhold vil bestemme i hvilken grad kroppen er i stand til å tilpasse seg belastningen som den utsettes for. Regelen er at kroppen tåler mest når den er 100% frisk og uthvilt. Når noe innvirker negativt på kroppens evne til å tåle fysisk belastning, vil den daglige, vante belastningen plutselig virke større for kroppen enn før.



    Når belastningen overstiger kroppens evne til tilpasning til økende fysisk aktivitet, begynner en nedbrytningsprosess. I første rekke forsvinner muskulaturens overskudd- det som kroppen må ha for at trening skal virke oppbyggende. Ved fortsatt belastning begynner så hele treningsgrunnlaget (grad av styrke/utholdenhet som er bygd opp over lang tid) å reduseres; dette skjer uten at det oppstår ubehag/smerter i kroppen. Når muskulaturen begynner å nærme seg bunnen av treningsgrunnlaget, begynner man å kjenne tretthet. Idet øyeblikk treningsgrunnlaget er oppbrukt, begynner denne trettheten å føles som et ubehag; en ubehagelig tretthet. På dette tidspunktet begynner muskulaturen å brytes ned fysisk ved at bindevevsceller og vev rives over og går i oppløsning. Når dette skjer aktiveres kroppens varslingssystem, smerte. Som regel er det en glidende overgang fra å kjenne ubehagelig tretthet i muskulaturen, til at tilstanden forverres i den grad at man føler at det er smerte. Denne smerten beskrives ofte som sviende og ekstrem tretthet i deler av kroppen. Viss den samme belastningen fortsetter, vil smerten øke, og nedbrytningen og svekkelsen i smertepunktet vil gradvis og raskere forverres og den videre nedbrytningen vil stadig skje raskere (etterhvert som muskulaturen brytes ned, vil den samme belastningen virke større og større).



    Akutt overbelastning. Mens en gradvis belastningsskade kan inntreffe etter et par uker med for mye aktivitet som kroppen ikke takler, kommer en akutt overbelastning på sekundet eller i løpet av en kortere og intensiv arbeidsperiode . Hvor fort en belastningsskade kan oppstå er blant annet avhengig av hvor stor belastningen er i forhold til det en er vant med. Symptomene kan være akkurat som ved gradvis overbelastning, eller det kan oppstå kraftige stikkninger/skjæringer i muskulaturen. I etterkant oppstår det gjerne tretthet og ubehag også. Akutte skader kan også oppstå som muskelbrist, strekkskader og/eller overrivninger.





    Grunnteori: Belastningsskader er smerter og skader relaterte til fysiske overbelastninger av forskjellige typer vev som belastes ved fysisk aktivitet.





    Syndrom, gruppe av sykdomssymptomer, opptrer ofte samtidig ved sykelige tilstander.





    Betennelse, inflammasjon (av lat. inflammare, sette i brann), det levende vev sin reaksjon mot skadelige agenser av forskjellig art. Kjennetegnes ved ødeleggelse av vev, ansamling av celleholdige og flytende blodbestanddeler, og til slutt nydannelser av vev.



    Senebetennelse, Overbelastning av sene(bindevev) som fører til svært nedsatt styrke i denne, medfører smerte i form av intenst ubehag med sviende smerte, voldsom kribling, ekstrem tretthet i muskel, eller/og skjærende smerte, stikkende smerte, vedvarende ubehag ved hvile og forverrende smerte ved høy nok aktivitet, kan føre til hevelse, rødhet og temperaturøkning i skadeområde. Ved betydelig hevelse kan sene presse mot seneskjede. Kan opptre akutt, det vil si at smertene kommer under belastning eller rett etterpå, eller ved kraftig strekk eller slag. Når senebetennelsen kommer sakte og gradvis merker man de første symptomer som tretthet i muskulatur. Ved fortsatt arbeide blir trettheten mer og mer ubehagelig. Trettheten begynner å føles som svie. Ubehaget forsvinner ved hvile. Etterhvert som arbeidet fortsetter de neste dagene, skal det mindre og mindre belastning til for at ubehag, tretthet og smerte kommer tilbake. Den siste fasen kjennetegnes ved at ubehaget, smerten og trettheten begynner å sitte igjen i flere timer etter arbeidet, til tross for hvile. Etterhvert kan ubehaget ofte oppleves som stivhet i senens (gjeldende) muskelfeste om morgenen. (Tilstanden er også kjent som triggerpunkt el. tender point). Denne stivheten er til stede om morgenen, belastning kan medføre en midlertidig reduksjon av symptomer, men ved videre og hardere belastning fører aktiviteten til mer ubehag og smerte. Når smertenivået blir så høyt at vedkommende ikke klarer å gjøre noe som helst og smertene sitter i konstant, er dette å regne som en fullt utviklet senebetennelse. På dette stadiet er det ikke uvanlig å våkne av smerter om natten. Den eneste behandlingsform er fullstendig hvile; senen må være i ro og ikke forstyrres med bruk, bevegelse, strekking eller massasje. Forsiktig endring av sitte- og liggestilling kan hjelpe blodsirkulasjonen.





    Den maksimale styrkeøkningen i bindevev og brusk oppnås etter 7 døgn med total hvile i smertefri tilstand, når en smerte fra overbelastning bare såvidt har vært til stede i dette vevet.



    Når et slikt ubehag/tretthet/smerte kjennes, er det en indikator på at hele overskuddet og treningsgrunnlaget i vevet er brukt opp, og derfra vil kroppen bruke 7 døgn med uforstyrret hvile for å innhente seg og bli sterkere.



    Etter flere års prøving og feiling med forskjellige kombinasjoner av belastning og hvile, har jeg kommet fram til en metode som har vist seg å være svært effektiv. Det er også den eneste metoden som fungerer. Metoden går ut på å tilrettelegge alt for kroppen slik at den får muligheten til å bygge opp styrken i ledd og muskulatur igjen.



    Ifra min bakgrunn med løping og vekttrening har jeg hatt god anledning til å studere hvordan belastning virker inn på kroppens evne til å hvile, og jeg vet av erfaring hvordan man kan hindre kroppen i å bli sterkere eller smertefri. Etter en belastning trenger kroppen hvile; dvs. at den må ha ro og fred til å bygge seg opp igjen og forsterke seg. Dersom det påføres mer belastning under denne hvileperioden som kroppen absolutt må ha, kan det føre til 3 forskjellige resultater:



    Belastningen som påføres mens kroppen trenger hvile er så liten i forhold til hva kroppen kan tåle at man hviler like godt.

    Belastningen er såpass stor at kroppen ikke hviler mer. Bindevev og brusk blir ikke sterkere, for all reparasjon og oppbygging stopper opp.

    Belastningen er så stor at kroppen får for lite hvile. Bindevev og brusk blir gradvis svakere og mer skadet.





    Altså er det belastning som gjør at kroppen ikke blir sterkere. Innenfor idrett kalles dette for overtrening. Kroppen er mettet på belastning og klarer ikke å øke styrken da den ikke får nok hvile. En godt trenet person kan kanskje jogge en mil hver dag og likevel så hviler kroppen, mens en veldig svekket person med skader i bindevev og brusk kan overbelaste seg på småting som å pusse tennene, kle på seg eller gå korte turer. Det som avgjør hvor godt kroppen tåler belastning, er hvor sterk du er fra før av (treningsgrunnlaget). Kroppen kan bli utrolig seig og sterk, men på den andre siden så kan kroppen også bli utrolig svak og sårbar.



    Denne styrken som jeg snakker om er bindevev og brusk sin evne til å tåle belastninger over lengre tid. Denne utholdenheten tar det relativt lang tid å bygge opp. På den andre siden så tar det også forholdsvis lang tid å tape denne utholdenheten. Men for en person som pådrar seg smertefulle skader i muskulatur blir denne utholdenheten i smertestedet kraftig nedsatt.



    En person som er veldig svekket av lite aktivitet og skader tåler knapt å bevege seg før dette virker inn på kroppen som belastning og hindrer at styrke og utholdenhet økes. Derfor er det i de fleste tilfeller nødvending med total hvile, altså at kroppsdelen med smerte i ikke brukes i det hele tatt, men holdes helt i ro over en viss tidsperiode .



    Hvordan virker kroppens evne til å øke styrke og utholdenhet? Når muskulatur og ledd (bindevev og brusk) er helt tilpasset den belastningen som de utsettes for, er de helt uthvilt og fri for slitasjer. I tillegg har muskulatur og ledd bygget opp en liten ekstra porsjon med styrke og utholdenhet slik at de kan klare litt mer belastning enn hva de er vant med uten at det da oppstår smerter og slitasje. Så lenge som den vante belastningen opprettholdes forblir dette forholdet i bindevev og brusk det samme. I det øyeblikk det oppstår en belastning som er større enn hva kroppen er vant med, oppstår det en reduksjon av overskuddet i disse vevstypene, og kroppen setter igang med å bygge opp igjen dette overskuddet. Etter en viss tid der kroppen har fått tilstrekkelig med hvile fører det til at det tilpassede aktivitetsnivået stiger; man kan nå utføre noe lengre og tyngre arbeid enn før uten at dette resulterer i slitasje, tretthet og smerter.





    Belastningsgrense (overskuddet): Dette er en tenkt grense som representerer den maksimale graden av belastning som kroppen kan tåle uten at overskuddet reduseres. Hvis graden av belastning overstiger denne belastningsgrensen, vil denne begynne å synke nedover til den møter smertegrensen; når dette skjer er hele overskuddet oppbrukt og muskulaturen trenger 7 døgn med effektiv hvile før overskuddet er tilbake og styrkeøkning har funnet sted. Videre belastning fører til at det oppstår smerte, stivhet og skader i muskulatur og ledd.



    Smertegrense: Dette er en grense hvor hele kroppens overskudd er oppbrukt. Tilstanden kjennetegnes ved tretthet og ubehag. Videre belastning som overstiger smertegrensen vil medføre økende ubehag og smerte.



    Effektiv hvile: Kroppen utsettes kun for belastninger som ligger under hvilegrensen, og kan benytte all tid til hvile.



    Total hvile: Mest mulig avlastning av hele kroppen. Sengeleie, være i ro og ikke gjøre noe fysisk som i det hele tatt aktiviserer det overbelastede vevet. Dette sikrer at hvilen er av god nok kvalitet.









    __________________
    idland84@hotmail.com

  5. #5
    idla_
    Gjest

    RE: Beinhinnebetennelse

    Jeg anbefaler deg sterkt å laste ned hele heftet. Da vil du vil du lettere forstå hvordan du skal gå frem, og det vil hjelpe deg fremover, med forebygging av belastningsskader.

    __________________
    idland84@hotmail.com



Lignende tråder

  1. Beinhinnebetennelse og trening.
    By M82A in forum Førstegangstjeneste og verneplikt
    Svar: 2
    Nyeste innlegg: DTG 241007A Jan 10,
  2. Beinhinnebetennelse?
    By luckyluke in forum Førstegangstjeneste og verneplikt
    Svar: 9
    Nyeste innlegg: DTG 051611A Jul 09,
  3. Beinhinnebetennelse?
    By hauskent in forum Førstegangstjeneste og verneplikt
    Svar: 7
    Nyeste innlegg: DTG 221411A Mar 08,
  4. Beinhinnebetennelse
    By Jolla in forum Førstegangstjeneste og verneplikt
    Svar: 18
    Nyeste innlegg: DTG 212012A Mar 07,
  5. Beinhinnebetennelse
    By rac00n in forum Mannskapsmessa
    Svar: 3
    Nyeste innlegg: DTG 111136A Aug 04,

User Tag List

Brukere som har lest denne tråden: 0

There are no members to list at the moment.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •