milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk

milrab.no - gears you there
Liker Liker:  0
Viser resultatene 1 til 2 av 2
  1. #1
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.664
    Nevnt
    194 innlegg
    Sitert
    462 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Jeg syntes denne artikkelen gir god kunnskap om hva vi vil møte i en evt strid i Finnmark, og hvordan vi bør organisere oss for å møte denne trusselen. Dette kan være noe å spinne videre på i landmaktdiskusjonen i FMR milforum.


    Landstrid i stort rom - Kjell Sjåholm, Oberstløytnant (P)

    Tittelen er hentet fra siste leksjon på bataljonssjefskurset i Tyskland i 1995, som omhandlet en tysk oppklaringsbataljons strid på Øst-Fronten under den andre verdenskrig. Leksjonen var foranlediget av den da pågående styrkereduksjon som ville føre til lavere styrketetthet i forhold til flate (rom). Det er situasjonen vi står overfor nå og i tiden fremover. Stridsfeltet på land avgrenses for Norges vedkommende av tilstøtende nøytrale nasjoner, men inkluderer tilstøtende kystnære farvann og luftrommet. Striden forventes å foregå i soner, og en kan ikke regne med et sikkert bakre område.

    Effekten av moderne våpen virker også inn. Vestlig land satser på presisjon, mens for russiske styrker er stort ildvolum fortsatt relevant. Mottiltaket for å beskytte styrken blir i begge tilfeller spredningsom fører til fragmentering. Utfordringen blir å kunne kraftsamle ilden mot motstanderen idet kontaktstrid fortsatt anses som nødvendig for å oppnå avgjørelse.

    Russiske militærteoretikere kom på 1990-tallet frem til forslag for strid på et fragmentert stridsfelt som svar på fremtidige utfordringer med blant annet presisjonsvåpen.[1] Disse er fortsatt en bekymring for generalstabssjef Gerasimov. Strid på et fragmentert stridsfelt sammenlignes med europeisk fotball hvor det skifts raskt mellom angrep og forsvar og stor grad av manøvrering.

    Russland er den nasjon som i gitte situasjoner kan tenkes å prosjektere militærmakt inn på norsk territorium. Problemstillingen som reises er en oppfølging av artikkelen om strategi: «Bysants kunne ikke se bort fra Attila, og Norge kan ikke se bort fra moderne russisk fellesoperativ mekanisert krigføring.»

    Hvorledes kan dette gjøres, og hvilken innvirkning kan dette få på norske styrker?

    Russisk fellesoperativ bakkestrid
    Russisk bakkestrid er fellesoperativ og samvirkende. Den russiske organisatoriske løsningen på striden i stort rom er organisering av bataljonsstridsgruppen (BSG) og striden med denne. Bataljonsstridsgruppen var tidligere en ad hoc løsning og var regnet som den beste organisering ved strid i fjell-lende.[2] Mens erfaringene fra krigene i Tsjetsjenia er basis, er den nåværende styrkeorganisering fra 2009 utløst av erfaringene gjort i krigen med Georgia i 2008.
    Vedlegg 7538

    Russiske angripende BSG kommer echelongert på kolonne som russiske enheter har gjort siden tsar-tiden. I fjell-lende er det en utfordring å få hele ildkraften til en BSG til å virke mot et manøverforsvar. Enheter beskyttes av en mobil luftverndom (luftvernparaply) med organiske enheter og enheter fra Luftverntroppene.[3] Enheten operer under domen, og angriper ut av domen med ild. Operasjoner kan også støttes av Luftforsvaret ved bruk av «Hærens flyvåpen» (helikopter og nærstøttefly som er en del av Luftforsvaret), luftlandsetninger utført av styrker fra Luftlandetroppene (VDV) støttet av Luftforsvaret, eller etablering av brohoder eller gjennomføring av raid på taktisk dyp med marineinfanteriet støttet av Marinen. Romtroppene kan også jamme satelittkommunikasjon som del av operasjonen. I denne fremstilling vil fokus være på landstrid [4], men forståelse av den fellesoperative konteksten vil være helt avgjørende for å kunne se egne begrensninger og mulige svakheter som kan utnyttes av en angriper. Et rom tomt for norske styrker kan utnyttes. Små styrker fra spesialstyrkene (Spetsnaz), VDV og marineinfanteriet på kort varsel kan dominere store rom.

    Gode operasjonelle feltetterretninger er helt avgjørende for å sette inn og operere med få styrker i stort rom. Innsamling av informasjon vil bli hemmet av lendets utforming og aktivt motarbeidet av motstanderen ved jamming, luftvern og kontraoppklaring. En snever satsing på tekniske plattformer i luften vil derfor etter all sannsynlighet mislykkes i å gi et oppdatert etterretningsbilde.

    Teknologisk utvikling
    Det russiske forsvaret er i ferd med å innføre en rekke nye system innen kommando, kontroll og informasjon for å bedre egen stridsledelse. Dette regnes som en forbedring av evnen til å drive operasjoner, samtidig som det er en potensiell sårbarhet.

    For å utføre kontaktstrid vil det være nødvendig å gå inn i den russiske luftverndomen. Det fører til at støtte fra egne fly til egne bakkestyrker bare i begrenset grad kan påregnes. Landstyrken må derfor besitte egen direkte og indirekte ildkapasitet til å kunne avgjøre kontaktstriden til egen fordel. Dette er forstått av U.S. Army og fører til at stridsvogner, stormpanservogner og rakettartilleri er langt oppe på listen over nytt/oppgradert materiell – omtalt som «The Big 6» i litteraturen.

    Russland er et av de førende land når det gjelder utrustning av stridsvogner og annet pansret materiell, og disse blir nå utstyrt med aktive beskyttelsessystemer som skyter ned innkommende panservernraketter.[5] Slike systemer vil på den ene side redusere ildkraften til vårt infanteri, på den annen side vil våre stridsvogner som er uten slik beskyttelse, forbli sårbare for både russiske stridsvogner og panservernraketter. Den norske hæren vil dermed med svært begrenset flystøtte (ref. luftverndomen) ha liten mulighet for å avgjøre en kontaktstrid til egen fordel.

    Russiske bataljonsstridsgrupper
    Russlands løsning på det fragmenterte stridsfeltet er som påpekt bataljonsstridsgruppen (BSG). Denne er brigaden/regimentets/divisjonens kampelement for å bringe planen til utførelse. Russland har i henhold til generalstabssjef Gerasimov 126 stående BSG i Hæren og luftlandetroppene (VDV). Organisasjonen er også i bruk innen marineinfanteriet. En typisk BSG er på 800-900 soldater og befal. BSG har som kjerne en motorisert infanteri-/stridsvognbataljon og har underlagt artilleri, luftvernartilleri og ingeniør/pioner enheter. Motorisert infanteribataljon kan ha stridsvognkompani underlagt. Enheten er derved i stand til å operere som en taktisk enhet innen brigaderammen, evt. geografisk adskilt fra de andre BSG i brigaden/regimentet og i et stridsmiljø hvor fienden bruker presisjonsammunisjon.

    Vedlegg 7539
    Russisk bataljonsstridsgruppe (WikiCommons)

    Den motoriserte infanteribrigaden er den organisasjonen det er flest av i dagens russiske hæroppsetninger, og som kan danne to til tre BSG ut fra de tre motoriserte infanteribataljonene som inngår. Antallet støtte- og manøverenheter som inngår i brigaden vil påvirke antall BSG som kan dannes. Enhetene som avgir styrker kan være en stridsvognbn, tre artilleri (rør/missil), to luftvernbn og en ingeniørbn. Øvrige enheter ledes normalt fra brigaden.
    Russisk manøverforsvar

    Det russiske konseptet for manøverforsvar tar sikte på å bekjempe fienden og redusere hans stryke uten selv å bli avgjørende engasjert. Utgangspunktet for fremstillingen er beskrivelsen til Dr. Lester W Grau og Mr K. Bartles gitt her og her av russisk manøverforsvar på et fragmentert stridsfelt.

    Vedlegg 7540
    Observasjonsektorer for "hær-luftstyrker" i forsvarsoperasjoner (Армейский сборник)

    Stridsledelse
    Russisk taktikk og stridsledelse er sjefsstyrt og innebærer en mindre omfattende prosess enn den tilsvarende vestlig prosess. Sjefen for en BSG velger handlemåte fra en meny av stridsdriller, og han trenger derav færre stabsoffiserer. En registrert svakhet er at enkelte logistikkelementer er satt ut til private kontraktører. Russiske styrker søker å gjøre bruk av en stabsprosess som utsykler den vestlige tidsmessig. En russisk plan for brigade/BSG er normalt et kartoverlegg med evt. en forklarende tekst.

    Vedlegg 7541
    (The Russian Way of War)

    Strid på det fragmenterte stridsfelt
    Manøverforsvaret vil utnytte fjell-lende, kamuflasje, kunstig røyk, elektronisk krigføring og bruke luftvern til effektiv beskyttelse. Åpne flanker kan beskyttes av artilleri som manøvrerer med ild, minefelt, fly fra Luftforsvaret og fartøy fra Marinen. Støttepunkt etableres, og forlates igjen når de ikke lengre tjener sin hensikt. Striden utføres av brigaden ved BSG som utførende enhet.

    Forsvarende styrke trekker tilbake både bevist, og når tvunget, og gir derved lende for å vinne tid. Angripende og forsvarende styrke manøvrerer ca 60-65% av tiden i løpet av en batalje/slag. Forsvarende styrke må også være forberedt på å bryte ut om avskåret. Luftfartøy fra «Hærens flyvåpen» dekker uttrekning, engasjerer fiendtlige styrker i flanken og bremser motstanderens forfølgelse. Ild fra artilleri, panservern og luftangrep konsentreres om fiendens mest truende fremrykkende styrker.

    Introduksjon av luftfarkoster i stridsområdet for en brigade/BSG vil medføre restriksjoner på bruk av artilleri og luftvern. Derfor brukes luftfarkostene primært utenfor dette området, som i flankene. Luftfarkoster brukes også til oppklaring, noe som er en stor utfordring i fjell-lende grunnet observasjonsskygge. Støtte fra satellitt kan påregnes, spesielt for å oppdage fiendtlige luftfarkoster.

    Manøverforsvaret er laget for å ødelegge fiendtlige systemer på så stor avstand som mulig uten å bli dratt inn i avgjørende strid. Bruk av luftfarkoster og artilleri er avgjørende her. Artilleriet avgir ild i front av avdelingen og luftfarkoster mot styrker som søker å utflankere eller avskjære styrken. Det russerne benevner oppklaring-ildkomplekskobler nå sammen oppklaringsressurser (spesielt UAV) med ildkoordineringssenter som disponerer artilleri, missiler, og luftstyrker for destruksjon av prioriterte fiendtlige mål i nær sann tid.
    Innvirkning på norske styrker

    Generelt
    Et manøverforsvar basert på det russiske konseptet er relevant for den norske Hæren idet den er for liten til å danne et lineart forsvar og som enkelt kan utmanøvreres. Vi må vinne tid for å få inn allierte forsterkninger. Overlevelsen og derpå evne til tapspåføring ligger i manøverteorien hvor en unngår motstanderens sterke sider og manøvrerer primært ild, men evt også styrker for å slå til mot motstanderens sårbarheter.

    Tilpasningen av manøverforsvaret fordrer en detaljert gjennomgang av både konseptet, og hva dette vil fordre av kapasiteter. Dette kan gjøres innen det pågående arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd. Effekten av den teknologiske utvikling må tas i betraktning.Dette gjelder både effekten av den russiske luftverndomen (F-35 er antagelig “oversolgt” når det gjelder innsats mot bakkestyrker), og aktiv beskyttelse av pansret materiell.

    Her vil mulig innvirkning på beskyttelse, ildkraft, manøver, etterretning og russiske sårbarheter bli omtalt.

    Det lende det kan være aktuelt å føre strid i er Finnmark med to hovedakser og Troms med opp til tre geografisk adskilte akser. Hvilket generer det dimensjonerende spørsmålet: Er brigaden i stand til å føre forsvarsstrid på tre geografisk adskilte akser med en BSG på hver akse støttet av øvrige forsvarsgrener? Hva med brigadereserven, vil den ha de nødvendige ressurser til å fylle sin funksjon? Hvis ikke; hva må til for å gjennomføre dette for norsk organisert BSG? Hva med Kavaleribn/FLF som BSG?

    Beskyttelse
    For å ha kunne påvirke fienden må Hæren overleve både den innledende overraskelsen, klimaet en kjemper i, og den påfølgende manøveren til stridskontakt. De «lavt hengende fruktene» er om alt materiell har moderne kamuflasje som beskytter om oppdagelse av termisk utstyr. Den neste meget nyttige kapasiteten er en som ikke eksisterer, men som har begrenset kostnad, narreutstyr (f.eks. oppblåsbare stridsvogner med relevant signatur) og legging av områderøyk. Dette kan organiseres i for eksempel brigadens Ingeniørbn.

    UAV er alt i dag et vesentlig element av det russiske oppklaring-ildkomplekset, og anskaffelse av utstyr til nedskyting vil være en vesentlig styrkemultiplikator, og forhindre at vi deler skjebne med ukrainerne hvor to bataljoner gikk tapt i løpet av 5 minutter med massiv rakettartilleribeskytning. Det er i en norsk setting 2/3 av kampbataljonene. Mer krevende kostnadsmessig er økning av luftvernet, slik at det både geografisk dekning, men også flere høydeskikt. Norsk stridsvogner må oppgraderes blant annet med aktive beskyttelsessystemer slik at de på nytt får reell stridseffekt, mens man venter på innføring av nytt stridsvognmateriell.

    Ildkraft
    Er det nylig anskaffede artilleriet er stort nok i volum til å støtte BSG og kontrabeskytning? Har skytset den nødvendige rekkevidde for å virke innen manøverforsvarets hensikt? Hvis ikke må antallet artilleriskyts økes og rakettartilleri med lengre rekkevidde gjeninnføres, lagrede MLRS gir ingen stridseffekt. Økning av kaliber og derved effekt og rekkevidde på Hærens bombekastere bør vurderes.

    Har vi moderne «elektronisk ild» - jamming? Denne fordrer elektronisk innsamling for å kunne være effektivt mot fienden.

    Antallet stridsvogner er allerede for lavt for den nåværende strukturen.

    Nærstøtte fra kamphelikopter og fly, eventuelt også droner for å beskytte flanker, bør stå høyt på ønskelisten overfor allierte som har slik kapasitet.

    Manøver
    Rask omgruppering av lett infanteri for å besette støttepunkt, sikre flanker og bestryke minefelt, vil kreve helikopter løftekapasitet. Hærens helikopter er i ferd med å bli omdisponert til andre formål. Det er en ting at helikoptrene ansees som foreldet, men den pågående nedleggelse av Hærens helikopter og 2. bataljon/Brig N medfører også at kompetanse på lette infanterioperasjoner støttet av helikopter, vil forsvinne. Det store russiske ildvolumet kan imidlertid påføre lett infanteri store tap. Løsningen kan finnes i general Robert Scales sin beskrivelse av striden på det oppløste stridsfelt med små enheter. Innsetting av fjernoppklaring på dypet er helt vesentlig for konseptet og vil kreve helikopterstøtte. Operasjoner uten helikopter er i dag utenkelig og det fragmenterte stridsfeltet åpner for slik bruk. Men er ikke et sted for innleide helikopter uten den nødvendige sertifisering og spesialutstyr. Hvor krevende det er å gjenopprette svunnen kompetanse så vi både ved nedleggelse/opprettelse av bombekaster og luftvern i Hæren.

    Kompetanse kan ikke bygges som med legoklosser.
    Selvfølgelig skal vi ta hensyn til lende, herunder muligheten til å bruke det med fremtidige kampsystemer.

    Det å manøvrerere ca 60-65% av tiden vil slite på styrken, og i motsetning til russerne kan vi ikke sette inn en 2. echelon når den første er utmattet. Vi har fått en for liten hær, og det er meget betenkelig at man ikke har trente reserver som er oppsatt med våpen og kjøretøy.

    Det er også nødvendig å søke å operere innenfor russiske såkalt OODA-lopp, men det vil blant annet kreve forbedret taktisk lederopplæring à la USMC [6], og at man er i stand til å uttrykke seg forståelig ved bruk av et kartoverlegg med en forklarende tekst. Høy treningsstandard på ikke minst befalet, er alltid en nøkkelkomponent i krig, og det kan stilles spørsmål ved om reduksjon i utdannelsen er det rette midlet til det.

    Etterretning
    Hvis man skal kunne utnytte mulige svakheter i russisk kommando og kontrollsystem, så vil innsamling i det elektromagnetiske spekter være helt avgjørende. Tatt i betraktning lende og motstanderens mulige begrensning på luftbåren innsamling vil oppklaring og overvåking utført på bakken, primært støttet av tekniske sensorer, fortsatt ha stor betydning. Det samme gjelder utnyttelse av informasjon fra teknisk utstyr, dokumenter og krigsfanger. UAV er utmerket, men til større de blir, til lengre rekkevidde får de, og til desto enklere er de å oppdage og skyte ned.
    Russiske sårbarheter

    - Russiske ildstrid er fortsatt fokusert på volum og i begrenset grad på presisjon, hvilket medfører en omfattende ammunisjonsetterforsyning som foregår med upansret lastevogn.
    - Nytt K2-utstyr er potensielt sårbart.
    - Den russiske avdeling på kolonne er sårbar.

    Avslutning
    Det norske forsvaret kan ta inn over seg russisk fellesoperativ mekanisert krigføring ved å adoptere det russiske manøverforsvaret. Veletablert samvirke i brigaden kan omgjøres til faste underleggelser i strid for å etablere et antall BSG med nødvendig utstyr. Evne til manøver over fjorder i nære kystfarvann og gjennom luften med helikopter bør reetableres. Manøverforsvar kan føres om en er villig til å tilføre Hæren de nødvendige ressurser innen beskyttelse, manøver, ild og etterretning, og derved virke mot russiske sårbarheter sammen med de øvrige forsvarsgrener. Hvor langt en når med de midlene som blir stilt til disposisjon er vanskelig å forutsi, men uten et helhetlig konsept er det ikke mulig å ta veloverveide valg.
    https://www.stratagem.no/landstrid-i-stort-rom/
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder
    Svolten og tyst, samband fyst

  2. #2
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.217
    Nevnt
    586 innlegg
    Sitert
    2556 innlegg

    Sv: STRATAGEM: Landstrid i stort rom

    Kopierte dette innlegget fra tråden om MFR 2019.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.



Lignende tråder

  1. Befalsmessa: Stratagem
    By Sjef Milforum in forum Fagdiskusjoner
    Svar: 5
    Nyeste innlegg: 1 uke siden,
  2. Stratagem
    By Sjef Milforum in forum Kunngjøringer fra ledelsen
    Svar: 0
    Nyeste innlegg: 2 uker siden,
  3. Er NATO for stort?
    By Signal_m in forum Tema: Europa, USA og NATO
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: DTG 071437A Dec 17,
  4. Stort salg
    By AGR416 in forum Fagdiskusjoner
    Svar: 9
    Nyeste innlegg: DTG 051533A Apr 14,
  5. Stort problem
    By L4rZ in forum Førstegangstjeneste og verneplikt
    Svar: 32
    Nyeste innlegg: DTG 022048A Sep 05,

User Tag List

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •