milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Viser resultatene 1 til 29 av 29

Tråd: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

  1. #1
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Milforums fagmilitære råd (MFR 2019) er ikke ønskedrømmer om hvordan Forsvaret kunne ha vært innrettet dersom man hadde hatt ubegrenset med penger, men hvordan det realistisk vil kunne se ut innenfor politisk gjennomførbare rammer. Vi snakker sannsynligvis om rundt 2% av BNP frem mot 2024. Det er rom for justeringer, men dramatiske endringer ved å tilføre mye nytt materiell av en type, vil måtte medføre at man foreslår noe annet fjernet.

    I rene tall: Bevilgningene til Forsvaret for 2019 var på ca 54,8 mrd (må ikke forveksles med tallet 59 mrd, som politikerne ofte bruker, men dette er utgiftsbudsjettet, som må fratrekkes inntektsbudsjettet, i hovedsak fra Forsvarbygg pga internfakturering). Det reelle tallet tilsvarer da 1,5% av BNP, selv om man ofte smykker seg med at vi nå bruker 1,62% av BNP til Forsvaret. Gapet opp til 2% av BNP er rundt 20 milliarder, avhengig av hvordan man regner.




    Jeg skal ikke i dette innlegget komme med noe forslag til nøyaktig hvordan jeg ser for meg Forsvaret i 2024, bare peke på noen overordnete forhold:

    1) Strategisk beliggenhet og ressurssituasjon

    Vi ligger der vi ligger, og vil til tider ha et godt forhold til våre russiske naboer, og til tider et mer anstrengt. Dette vil med stor sannsynlighet kunne skifte raskere enn vi klarer å ruste opp eller ned Forsvaret gjennom de årlige budsjettprosessene. Altså må vi innrette våre militære kapasiteter slik at de er relevante i omskiftende situasjoner. Med issmelting og økende skipstrafikk i våre nærområder fra og til Asia, spesielt Kina, er det ingen grunn til å tro at beliggenheten vår vil bli mindre relevant. Vi har også godt med ressurser som gjør oss interessante for andre.

    2) Alliansetilhørighet

    Uansett om vi bruker 2, 3 eller 4% på Forsvaret, vil vi være fullstendig avhengig av allierte forsterkninger for å klare oss over tid. Hvilket tilsier at vi a) må bruke en del penger på å holde oss inne med USA, f eks gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner, for å øke sjansen for at forsterkningene faktisk kommer og b) må legge ned betydelig innsats for å sikre at de forsterkningene som ankommer har trygge havner og baser å komme til, og raskt kan bli disponert der de trengs.

    3) Norsk lønnsnivå

    Det høye norske lønnsnivået* mener jeg også er relevant for hvordan vi innretter Forsvaret. Jeg gjorde et grovt overslag for et par år siden som sa at omtrent en tredel av budsjettet er lønnskostnader. Altså kan vi få til mye innenfor en gitt ramme om vi får gjort noe med dette. Og det er i hvert fall innenfor tre områder man kan tenke seg en innsats:
    a) Generell reduksjon av lønn: Dette tror jeg er en dårlig ide, fordi man ønsker å beholde kvalifisert arbeidskraft. Derimot tror jeg en noe større gradering av lønnen kunne vært en god ide - nærmere bestemt lavere lønn til nyansatte, men med bedre mulighet for å stige i lønn etter forholdsvis kort tid.
    b) Reduksjon av antall ansatte: Innenfor en gitt ramme betyr det økt satsing på materiell, og da materielltyper som ikke er svært personellkrevende. I praksis mer høyteknologiske løsninger, f eks med ubemannete farkoster av forskjellig slag.
    c) Økt satsing på reserver: For så vidt også en konsekvens av b) men hvor man tar ut gevinsten i form av reservister som ikke trenger å være lønnet 24/7/365. Dog vil jeg advare mot å tro at reservister er nærmest gratis - dersom man ønsker reservister med god kvalitet må de ha hyppig trening, noe som koster. De vil likevel være billigere enn faste tjenestegjørende.

    4) Trusselens art

    Det er ikke bare motoriserte divisjoner fra øst som er trusselen, men også nettverksoperasjoner og operasjoner i gråsonen mellom fred, krise og full krig. Altså må vi ikke se oss helt blinde på plattformer med kinetiske våpen egnet til å ødelegge og sprenge, men også ruste opp kapasiteter for å håndtere et bredt sett av andre trusler.

    5) Trusselens hurtighet

    Vi kan ikke lenger vente på etterretningsrapporter om at sovjetiske divisjoner bak Ural har begynt å pusse støvet av sine T-54, og så benytte uker eller måneder på å trene opp de tolv reservebrigadene våre. Trusselen vil sannsynligvis søke å skape et fait accompli, og angripe raskt. Konsekvensen for oss vil være ha styrker med rask responstid. Dette er nok enklest i luften og til sjøs, samt cyberdomenet. På land holder det ikke bare å ha stående styrker, men de må også være der de trengs - enten fordi de allerede er gruppert der, eller fordi de raskt kan forflyttes dit. Reservestyrker må også kunne respondere raskt - enten fordi de settes opp lokalt, slik HV tradisjonelt har gjort, eller fordi de hurtig kan klargjøres og sendes dit de trengs, klar til strid, noe som fordrer høy treningsgrad og gode planer.



    *: For å være presis, vi gir høy lønn til lavt og middels kvalifiserte, men relativt lav lønn til høyt kvalifiserte, fordi lønnsgapet er så lavt. Ikke bare er forskjellen i lønnstrinn liten, men det er stor grad av overlapp i lønnsrammene. I tillegg utgjør øvings- og vakttillegg en svært betydelig del av lønnsutbetalingene.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  2. Liker Znuddel, pioff, aquila, Norseman-76, MWD and 6 others likte dette
  3. #2
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    MFR 2019 - nøkternt nivå

    I det jeg har kalt MFR 2019 - nøkternt nivå, tar jeg utgangspunkt i de kapasitetene vi allerede har, eller har bestemt innført, og foreslår noen justeringer. Jeg har åpenbart verken kompetanse eller tid til å gjøre en grundig økonomisk studie for å se hvordan det vil ende opp med tanke på 2%-målet, men får igjen støtte meg på FFI-sjef Nils Holme som sa at 2% bare var nok til å gjøre eksisterende struktur robust.

    Det jeg ikke har gjort under er å se nærmere på de mulige forsvarskonseptene, slik skissert av FFI, og gjøre strukturvalg basert på en avveining mot disse. Det burde jeg sikkert gjort, men det kunne blitt veldig omfattende, så jeg må begrense meg til "steady as she goes", så får man heller studere dette grundigere senere.


    Informasjonsmiljøet, det digitale rom og det elektromagnetiske spekteret

    Jeg starter med de ikke-fysiske stridsdomenene, fordi de ofte blir uteglemt, spesielt av politikere som liker å forholde seg til plattformer som er håndgripelige - som kampfly, fregatter og stridsvogner, samt antall gubbs på bakken. En F-35 er i utgangspunktet ikke noe annet enn en svært dyr måte å lage fine hull i luften på. Først når den blir utrustet med sensorer, og disse sensorene blir konfigurert og programmert mot gjeldende trussel, og den også har effektorer som kan gjøre noe, er den en effektiv kampmaskin. Så trenger den kommando og kontrol, som igjen er avhengig av kommunikasjonsmidler. Dette gjelder også dersom man ønsker å bruke sensorene på denne plattformen for å angi mål til andre, eller mottar målangivelser som andre har gitt. Alt dette er sårbart for en kapabel fiende innenfor det elektromagnetiske spekteret, og det er Russland i høyeste grad.

    Jeg kan ikke komme med så mange konkrete innspill her, men vi må bruke en anselig sum penger på å gjøre eksisterende og nye plattformer motstandsdyktige overfor ytre påvirkninger innen cyber og EK, og også styrke kapasitetene både til defensive og offensive operasjoner i disse områdene.

    Informasjonsdomenet er også viktig, fordi vi hele tiden blir utsatt for påvirkningsoperasjoner. Dette er ikke utelukkende et militært anliggende, men Forsvaret som organisasjon må som et minimum ha gode defensive kapasiteter.


    Etterretning og spesialstyrker

    På grunn av disses spesielle natur tar jeg for meg E og FS særskilt. Kortversjonen er at både norsk etterretning og norske spesialstyrker har et godt omdømme blant våre partnere, og er, så vidt jeg kan bedømme, gode på det de gjør. Sannsynligvis er det ikke nødvendig å gjøre større grep enn det som allerede ligger i rammene. Jeg må dog påpeke at spesialstyrkene er avhengige av helikoptre, som drøftes lenger ned.


    Ytre rom

    Vi er ganske avhengige av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingssatelitter. Bortsett fra FFIs mikrosatelitter har vi ikke noen egen satsing i dette domenet, men vi er avhengige av å fortsatt knytte oss tett mot USA for å dra nytte av produktene, og vi må gjøre en innsats for å bli mindre sårbare for forstyrrelser/jamming rettet spesielt mot GPS og kommunikasjon.


    Luft

    Av de tradisjonelle forsvarsgrenene mener jeg Luftforsvaret er det som er best stilt pr nå og fremover. F-35 får snart operativ kapasitet, og P-8 fases inn om noen år. Vi har transportfly både nasjonalt og i samarbeid med andre, og tankfly som del av et samarbeid. Innkjøp av et lite antall egne tankfly er sannsynligvis den beste styrkemultiplikatoren vi kan få, og bør vurderes. I tillegg er langtrekkende områdeluftvern noe vi sårt mangler, men jeg er usikker på om det lar seg gjøre å anskaffe innenfor en nøktern ramme. Helikoptre ser jeg nærmere på under domenet Land. Og så må det settes av nok penger til trening og øving.


    Sjø

    Sjøforsvaret er tynt, sammenlignet med tidligere, og som drøftet på dedikerte tråder, er ikke fregattene så effektive kampplattformer som de kunne vært, gitt begrenset antall VLS. Hvorvidt vi skal gjenanskaffe den tapte fregatten er jeg dog usikker på, kanskje er det mest kosteffektivt å heller kjøpe flere ubåter? Kystkorvettene har jeg tidligere uttalt meg negativ til, men i den nåværende situasjonen er det kanskje likevel fornuftigst å levetidsforlenge dem. På sikt er det mest fornuftig å satse på NSM som langrekkende våpen, basert på billigere plattformer til sjøs eller på land.

    Og så må det settes av nok penger til trening og øving.


    Land

    Jeg skal ikke her problematisere hensiktsmessigheten av å ha to forsvarsgrener i samme fysiske domene, bare slå fast at vi fortsatt har behov for spredte styrker med begrenset kampevne til å kunne varsle og muligens hindre sabotasjeaksjoner fra folk som ikke vil oss vel. I tillegg har vi behov for robuste, høyteknologiske styrker som kan møte en kvalifisert fiende på like fot, mer eller mindre. Basert på premisset fra forrige innlegg må vi også se nærmere på det økonomiske i å ha noen styrker på reservestatus, gitt at de er så godt trent at de raskt kan flys til innsatsområdet og være KTS på dagen. Sånn sett er jeg ikke negativ til å la 2.bataljon få en slik status. Men da må den få materiellet sitt, og soldater som er trent på det.

    Det vi har gjort nå er å opprette en 'ny' bataljon i Finnmark, men stjålet personell og materiell fra andre steder. Det viktigste grepet jeg vil gjøre for Hæren, gitt et nøkternt budsjett, er å beholde alle avdelingene slik de er nå, men tilføre materiell slik at de blir ordentlige bataljoner, ikke bare papirtigre. Og tilføre nok penger til både lønn, ammunisjon og drivstoff til at det kan trenes godt og mye.

    Helikoptre, ja. Hæren er fullstendig avhengig av taktiske transporthelikoptre. Ferdig. Det er også FS, så da må det kjøpes inn nye. Ikke noe fancy-schmansy, bare hyllevare, enten det er Bell 412, Black Hawk eller noe annet som allerede brukes hos våre allierte.

    Og HV? På lang sikt har jeg helt andre planer, men på kort sikt kunne man latt nasjonalt landoperasjonssenter (dvs Hæren) fått alle innsatsstyrkene underlagt for å kunne støtte hæroperasjoner eller settes inn som selvstendige kompanistridsgrupper. Dette fordrer dog endring i organisering og utstyr hos disse. HV-områdene kunne fortsette omtrent som før, men med mer differensiert treningsmengde og -type - trusselen er annerledes i Oslo enn i Finnmark. Dette siste tror jeg allerede er godt i gang.

    Og så må det settes av nok penger til trening og øving til de prioriterte styrkene.


    Administrasjon, anskaffelser og forvaltning

    Jeg har gjemt selveste rosinen i pølsa til slutt. Kuttkåte politikere har en tendens til å se på fysiske kampenheter når de skal kutte noe ("Trenger vi egentlig 2.bataljon? Trenger vi så mange F-35?"). Det er likevel en svært stor del av budsjettet som er bundet opp i helt andre saker. Av det totale brutto utgiftsbudsjettet på 58,9 mrd er driftsutgiftene til Hæren 5,6 mrd, Sjøforsvaret 4,4 mrd, Luftforsvaret 5,3 mrd og HV 1,4 mrd. I tillegg kommer selvsagt større anskaffelser som vil komme disse til gode, og som totalt dreier seg om 11 mrd. Jeg sier ikke at alt annet er unødvendig byråkrati, men det er en betydelig pott å ta av. Her må man få inn uavhengige eksperter utenfra, med riktig kompetanse, og med et mandat som ikke er begrenset av FD eller FMIN. Forankring hos SMK er sannsynligvis det eneste som kan hjelpe for å få en uhildet vurdering av hvor daukjøtt kan skjæres vekk.

    “The bureaucracy is expanding to meet the needs of the expanding bureaucracy.”

    ― Oscar Wilde
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  4. Liker MWD, Hulkinator, LVGRP99, Signal_m, 93A likte dette
  5. #3
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Som et tillegg til det forrige, legger jeg inn denne tabellen hentet fra siste forsvarsbudsjett.
    Målsetningen bør, etter min mening, være å få kategori "God" inn i alle radene (også om vi innenfor en gitt ramme må gå ned fra "Mykje god" de to plassene det gjelder).

    Vedlegg 7340

    Sist endret av Rittmester; DTG 081322A Apr 19 kl
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  6. Liker MWD, Hulkinator, 93A likte dette
  7. #4
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Dagens nivå er så lavt at man må redusere noe av det man har for å få effekt i andre ting.
    Det betyr at hele kapasiteter må sløyfes for å gi andre rom.
    Derfor. Hvordan bygge dagens forsvar så det kan absorbere 2% om noen år, når ledelsen ser tegnene i tiden.
    Og, hvordan bygge forsvar som kan skaleres opp når det allerede er for sent og vi får mer penger enn hva som kan forbrukes, slik som i 1938.

    SOF (Helikopterbiten senere), Cyber og E som nå.
    SOF bør få underlagt deler av KJK og ISTAR. E kommer til å bli styrket av både Nye Ubåter, F-35 og P8. Uten at det gir mye mer budsjettbehov.
    SOF er i høytintensiv krig strategisk reserve, som kan flyttes dit hvor man trenger eksempelvis JTAC.

    Luft som i dag.
    Legge ned Andenes som nå, ikke investere mer enn helt nødvendig på Evenes, vurdere å la P8 operere fra Ørland med Evenes som tankstasjon (Alternativ base er Lossiemouth i Skottland).
    Bygge HAS på Ørlandet med en langt lavere standard så man kan få flere, bygge godt arronderte betongplattinger som kan bygges opp med hesco både ved Ørlandet og flyplasser i området.
    Legge kruttet i evne til å bygge HAS som en del av støttestrukturen.

    Luftvern, se på fremtidig vekst på NASAMS og kunne knytte dette til AEGIS og F-35. Om storkrigen kommer er det ikke Patriot på billigsalg.
    Fokusere på få missiltyper og større kjøp av disse slik som ESSM og SM6.
    Alle effektorer skal kunne flyttes med C-130J.

    Bell 412, beholdes til det ikke er lønnsomt å holde i drift, erstattes av eksempelvis AW169 for å flytte Politi og SOF i fredstid. Detasjement på Bardufoss for fredstids CASEVAC av sivilt og hæren.
    Mobiliseringsskvadroner iverksettes slik som før.

    Moderat vekst Luft, 2%
    Øke forsyninger av våpen, trening, reservedeler og forsyninger slik som hesco og anleggsmaskiner til basebygging.
    Moderat UAV kapasitet, noe slik som DA 62 som kan velge med eller uten bemanning etter behov, ikke bevæpning da det koster for mye å sertifisere.
    Utvide kapasiteten til NASAMS

    Krisevekst Luft
    Kjøpe flere F-35, og tankfly.
    Om ikke NASAMS kan klare SM6 så hyllevarekjøpe Patriot eller annet man kan få tak i.
    Erstatte 412 med pent brukte Chinook av tilgjengelig type, sørge for å krysstrene våre piloter på dette i allierte land.
    En eller annen form for UCAV.
    Kjøpe flere C-130J og se på våpen fra disse. Slik som glidebomber og miner.

    Marinen som i dag
    Skrote Skjold så fort F-35 kan skyte JSM.
    Ikke kjøpe ny fregatt, kjøre de vi har hardere, sørge for å ha nok mannskaper og at disse ikke blir brent ut.
    Legge ned NH 90, kjøpe kapasiteten fra Danmark, be om kost + gentlemans avanse. Tilby å levere noe de mangler til samme kost+ . Slik som Javelin, NASAMS, P8 eller Ubåt. Dette kan gi dem incentiver til å utvide sin helikopterkapasitet, og vi kan få det samme på områder vi allerede har.
    Skrote hele minejaktflåten så snart man har containerløsning på plass.
    Fregatter, minecontainere, og Ubåter får alt av fokus.

    SB 90 fra KJK, legges som en multifunksjonskapasitet som underlegges fregatt, mine eller SOF etter behov. Kadreavdeling, med 6-7 båter operative, resten i møllpose for kadre.

    Moderat vekst 2% Ikke sikkert alle kan gjøres samtidig.
    Bestille to ekstra Ubåter.
    Kjøpe flere våpen til eksisterende plattformer.
    Studere mer bevæpning per fregatt, se på det samme på SB90
    Øke Minestridskapasitet, flere containere og, minelegging. Kjøpe brukte Supplybåter som bærere av Containere.
    Øke SB90 til full styrke.
    Kjøpe egne Fregattheltkopiere

    Krisevekst marinen.
    Se på mulighet for at C-130 kan levere Quickstrike fra lasterom, kjøpe store mengder av dette.
    Bevæpne Fregattene med flere VLS så lenge det er plass, regner med at disse da blir utslitt fortere, hyllevarebestille en ny serie fregatter fra den av våre allierte som kan levere fortest.
    Bestille enda flere Ubåter.

    Hæren, som nå.
    Legge ned Skjold, alt annet lokaliseres i Østerdalen+Sessvollmoen og Setermoen.

    Rekruttskole i forbindelse med Østerdalen garnison, som nevnt av meg i annen tråd baseres på telt og rotasjon av kremen av forsvarets OR-korps (Leverer rekrutter til de andre grenene også).
    FIRE inntak i året gir behov for mindre volum på rekruttskole, men gir konstant tilstrømming av folk. Se på muligheten til å ha høyberedskapsavdelinger som Finland, hvor vernepliktige står noen måneder ekstra på slutten av sin tjenestetid.
    Svært få helprofesjonelle avdelinger, tilstrebe at de som fyller slike roller også er trent på å lede reservister i sitt fagfelt. Kadreavdelinger, enten i form av at fredstids Kp-avdelinger blir til bataljoner eller deler seg opp i flere like KP for spredning i Org.
    Ved dimisjon så står man i rullene til hæren (I stillingen man er trent på) så alle oppgaver har 5 dobbel bemanning, dvs ca 7 år. deretter overføres man til HV.

    Ingen fremtidige anskaffelse av nytt materiell med unntak av ammunisjon slik som missiler.
    Man skal kjøpe brukt, eller direkte hyllevarekjøp uten tilpasninger, volum er viktig.
    Eksempelvis så kjøper man billigst mulig oppgradering av Leopard, bytter deler som er ute av produksjon med nytt og lever med det.
    Nyinnkjøpte K9, CV90 prosjektet, og andre tilsvarende perfekte løsninger er det en slutt på.


    Moderat vekst 2%.
    Kjøpe mer av det man har, ammunisjon, lastevogner, treningstid, instruktørstillinger. Mer luftvern.
    Vurdere flere kanoner.
    UAV som passer til Brigade

    Sette opp dimiterte gardister og GSV-ere i lette brigader rundt Trondheim og Oslo.
    Vaktrester fra Marinens baser settes opp til en BN i bergensområdet.
    Disse med rekvirerte kjøretøyer, og bare lette våpen.

    Krisevekst
    Øke stridsvogntallet til ca 100 og kanonantallet til ca 70, med påfølgende støttefunksjoner. Med flere reservister enn stillinger i dag så kan man skalere opp uten å mangle folk i Krigsorgen.
    Se på SDB fra lastebilflak vs HIMARS hvor JSM er en del av pakka.
    Flere typer UAV, både i form av sverm, Kamikaze og UCAV
    Reservistbrigadene rundt byene tilføres noen få egne kjøretøyer og får MANPADS og PV-missiler. Ellers lik HV på dette.

    HV som nå.
    Soldater som ikke står i rullene for de tre andre våpengrenene overføres til HV umiddelbart etter dimisjon.
    Alle som har stått tilstrekkelig som reserver i de andre grenene overføres HV.

    Hele HV bygges som mobilt lokalvern med høy reaksjonstid, avdelingsjef kan selv velge brøk på om mannskaper skal ha våpen og utstyr hjemme, eller i leir(Da som om de var reservebrannfolk med egne skap hvor alt utstyr er klart innen minutter.) De som har utstyr i leir er da ment å slippe det de har og møte i leir uten å stikke hjem først.
    Man kan bruke HV-I som base på organisasjon, hvor man har en bataljons-stabkjærne som kan lede en egen styrke på noen hundre til vanlig, og uten videre sermoni kan bli tilført andre styrker til man når en størrelse på nesten tusen.
    Hovedfokuset er innen timer å kunne sikre kritisk infrastruktur, slik som flyplasser og havner. Og drive med dette over tid uten å påføre andre deler av forsvaret særlig logistikkbyrde.
    Grunnstammen blir ikke videre større en HV-I er i dag, så man er avhengig av å kunne rotere tropper fra den ene delen av landet til en annen så man ikke brenner opp mannskapene.
    Materiell: Amarokene som i dag, nattoptikk supplert med sivilt termisk, HF-samband så man kan stå for egen kommunikasjon mellom hjemmeavdeling og deployert avdeling om det skulle bli nødvendig.
    Komød og minelegging, dette gjelder egentlig bare Finnmark, men det er best å sørge for standardisert trening på alle.

    Moderat økning
    UAV av bruk og kast typen, gjerne med både faste vinger for lang rekkevidde og rotorer for mer presisjon.
    Flere biler, tilhengere og kursing på dette.
    Lett sivilt anleggsmaskineri for å bygge egne stillinger og sørge for egen mobilitet.
    Mer treningstid.
    Se på muligheten for å ha fly slik som i Danmark.

    Krisevekst
    Eldre årganger kan kalles inn og trenes opp
    Hyllevarekjøpe store mengder våpen og ammunisjon for å kunne øke opp volum i og rundt befolkningsentra. Ditto på sprengstoff, og biler.
    PV missiler eller annen type PGM for selvforsvar utover RFK. Ditto MANPADS.
    Bevæpne UAV og trene på dette.
    Mest relevant for Finnmark, men bør standardiseres: En Norsk tolkning av 107mm raketter som stand-off sektormine. Tilsvarende Grad-P for å kunne terrorisere motstanderen ut til 25 km. Har man UAV med fast vinge så kan man ha sensor på målet.


    Felles.
    Betraktelig reduksjon av standard på alle nybygg, tak over hodet og lamper er ofte bra nok.

    Forsvarsbygg termineres på alt utenom utleie av forlegninger, og historiske installasjoner man ikke blir kvitt.
    Operative avdelinger skal passe på egne bygg, og blir målt på dette på samme måte som vedlikehold av materiell.
    Om man kaller inn flere mannskaper for å få eksempelvis malt bygg så synd trist leit for de private aktørene som mister oppdrag.

    FLO gjør noe av det samme som FB, selv om det er mer flytende med materiellrotasjoner.
    Ikke mer internfakturering enn hva man får av uforstand hos brukeravdeling.
    Det tilstrebes å ha ett slush-fund for oppdukkende gode handler slik som Finlands kjøp av Leopard 2A6, med rutiner for å banke slikt igjennom på politisk nivå om nødvendig.

    Samband/ K2
    På tvers av alle grener og domener må man ha dette på stell, en av de få områdene hvor man av og til må kjøpe det perfekte.

    Skolesystem
    I dårlige tider er det enormt viktig å holde seg med gode skoler på ale nivåer i hele forsvaret, permisjon til høyere studier og studiereiser bør prioriteres over en hel del annet.
    Å sy Forsvarets skoler inn i den sivile Skolestrukturen er viktig både for å bygge forsvarsvilje og å øke befalskorpsets kompetanse.

    Personell
    Når nødvendig nedleggelser av baser er gjort så må man sette en strek å si at slik blir det i mange år.
    Vi kan ikke garantere at en ansatt kan jobbe med det samme i fremtiden, men vi bør kunne garantere at arbeidsplassen blir på samme sted.

    Lønn, mindre tillegg, høyere fast lønn. Det skal ikke lønne seg for avdelinger å holde seg i leir for å kunne spise i messe og sove i seng. Det blir da også lettere for både avdelingen og den ansatte å planlegge sin økonomi.
    Vernepliktige, flere kalles inn, mindre dagpenger på alle. Man kan ikke konkurrere med sivil jobb uansett hvordan man snur på det.

    Infokrig.
    Alle soldater bør trenes litt på dette, at Elvira enkeltmann kan pøse ut sannferdig propaganda på SoMe når det er riktig tid for det har langt mer effekt en kjedelige presseoffiserer som viser powerpoint til verdenspressen.

    Industri.
    Det ses på å gjøre produksjonslinjer skalerbare så man kan ha daglig produksjon av en gitt type forsyning og hvor man kan øke dette til døgnkontinuerlig uten problemer.
    Søke å bygge norsk industri på ubemannede kapasiteter i områder der satellitt ikke alltid er på plass.

    Overordnet tanke.
    Skalerbarhet både på kort og lang tid.
    Kutte ut alt som lukter av perfekt utenom noen kjerneområder.
    Tåle å bite i noen sure epler, slik som å kjøpe helikoptertjenester av allierte, og kjøpe brukte panzere fra tidligere U-land.
    Kjernen i kadreavdelingene sammen med SOF blir Intops på bakken.
    HV skal forsvare Finnmark, inntil alliert støtte er på plass, sprengstoff skal spare blod.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  8. #5
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    MFR 2019 - moderat nivå

    MFR 2019 - moderat nivå

    Jeg er enig i mye av det @Kdo_Under skriver, og skal ikke gjenta det. Det er også en del felter jeg i mitt forrige innlegg beskrev som rimelig bra dekket, og skal heller ikke si noe mer om dem.

    I denne omgang skal jeg derfor nøye meg med å ta for meg tre ting - elektronisk krigføring, luftvern og Hæren.

    De to første finnes, hhv finnes snart, som avdelinger i Hæren, men jeg løfter dem ut her fordi de også har stor verdi på fellesnivå. Uten god og robust beskyttelse i henholdsvis det elektromagnetiske domenet og luftdomenet er våre faste installasjoner, våre fartøyer og våre hæravdelinger nesten ubrukelige. Eller, for å bruke den tekniske termen - føkka. Med en russisk EK-brigade og flystyrker betydelig større enn de norske nærmest på dørstokken vår, MÅ vi satse penger på å få ting på stell her, om vi skal bevare et minimum av handlingsrom. Det er prosjekter på gang innen begge områder, men som nevnt tidligere, vi burde aldri ha lagt ned det kampluftvernet vi hadde før vi hadde etablert et nytt. Og uansett må vi ikke glemme at det trengs mer enn bare mobilt, kortholds luftvern (selv om det er viktig), også mer langtrekkende egnet til å beskytte større områder. Nøff said.

    Så var det Hæren, da. Diskusjonen om Hærens størrelse og innretning er det mulig å bruke mye tid på, og FFI har for så vidt gjort en grundig jobb med å beskrive noen mulige målsetninger og mulighetsrom.

    For meg koker det hele ned til et moralsk spørsmål - skal vi forsvare Finnmark? Under den kalde krigen valgte vi å ikke gjøre det, annet enn med avdelinger som skulle sinke fienden til han møtte på de fire brigadene som skulle holde Troms. Ut fra datidens styrkeforhold var det nok fornuftig militært sett, men det moralsk tvilsomme kom frem ved at man aldri innrømmet denne strategien offentlig. Den russiske Hæren av i dag er mye mindre, og har ikke kapasitet til, og sannsynligvis ikke målsetninger om, å etablere et bastionforsvar som favner hele Troms og Finnmark.

    Premisset mitt er altså at vi skal forsvare Finnmark. Da må vi (som argumentert for på andre tråder) ha en duellkapasitet på plass allerede i fredstid. Som også argumentert for annetsteds er et brigadesystem en bedre og mye mer kosteffektiv lønsing enn å dashe noen små bataljoner rundt hist og pist, og tro at de skal klare å stoppe de brigadene russerne allerede har på plass rett bak startlinjen. Altså en brigade i Finnmark. Og fordi russerne vil søke minste motstands vei, også robuste reserver andre steder, som både kan operere lokalt/regionalt eller til forsterkning for brigaden i Finnmark. Altså en brigade til, men denne kan være distribuert. Jeg skulle gjerne hatt en tredje brigade, men tror det blir for dyrt til å kunne kalles "moderat", så vi får stole på HV.

    Som også @Kdo_Under argumenterer for, et stort innslag av reservister, og bruk av kadrer. Jeg tror imidlertid vi trenger én stående kampbataljon for å få øvd daglig i stor nok ramme, og for å ha noe robust å sende ut på kort varsel.

    Jeg har tidligere argumentert for at brigaden i Finnmark skal være en ren panserbrigade, med en teig helt fra Alta til Kirkenes. Det kan imidlertid argumenteres med at sårbarhet for langrekkende (og dyre) missiler gjør at den fremste bataljonen, i Varanger, heller bør være lett og spredt, backet opp av to panserbrigader. De stående styrkene på grensen kan være omtrent som nå, mens panserbataljonene gjerne kan ha en eskadronsstridsgruppe stående i fredstid som kadre, med øvrig materiell lagret lokalt, og mannskaper satt opp og fløyet opp på dagen ved behov.

    Brigaden i sør kan da enten ha tre lette infanteribataljoner med høy strategisk mobilitet, eller to lette og en tung (sistnevnte en naturlig videreføring av TMBN). En av disse mer eller mindre fullt oppsatt, de to øvrige enten på ren reservestatus eller kompanikadrer, avhengig av økonomien. Tentativ plassering Oslo (HMKG oppsatt og trent som en fullverdig lett infanteribataljon), Rena og Ørlandet/Værnes.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  9. Liker LVGRP99, Norseman-76, 93A likte dette
  10. #6
    OF-1 Løytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    9.666
    Nevnt
    160 innlegg
    Sitert
    962 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt på plass?

    Ville de nøyd seg med de programforpliktede fordømmelsene i media, eller ville de begynt å ommøblere styrker nærmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  11. #7
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt på plass?

    Ville de nøyd seg med de programforpliktede fordømmelsene i media, eller ville de begynt å ommøblere styrker nærmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    De klager om vi oppgraderer fra pansertruse til boxer så det er noe som kommer uansett.

    Om avdelingene lengst nord blir tilstrekkelig slagkraftige(for å kunne gjøre mer enn å dø raskt og ærefullt), med patriot og MLRS/ATACMS så kan man regne med stadig mer utfordrende operasjoner med påfølgende ustabilitet.

    Husk at de i stor grad(stadig større etter som Putin tror egen propaganda og flokken med hangarounds nører opp om dette for å mele egen kake) tror vi er ute etter å ta dem.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  12. #8
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Når det gjelder Finnmark og forsvaret av denne landsdelen så havner man i en knipe.

    På dagens nivå eller 2% så er det ikke mulig å ha styrker som er forsvarlig utrustet og store nok til å kunne drive duellering.
    Ett annet moment er at ved å sette opp en styrke som er stor nok til å drive konvensjonell forsvarsstrid i Finnmark så øker man kapasiteten så mye at en motstander ser på oss som en direkte trussel.
    Det er viktig å også ikke gå i Diesen-fella å tro at krig er rasjonelt, og i enda større grad at Russland er rasjonelle på samme måte som vi er. Selv om en Norsk mek-brigade i Øst-Finnmark ikke kan true Russland så kan de se på det som en trussel og handle deretter.

    Om vi så skal se for oss å lage en brigade i Finnmark som gjør noe mer enn å dø på seg den dagen det blir krig så krever det noen voldsomme investeringer.
    24 Skyts, 50 Stridsvogner og rundt 80 CV-varianter. Luftvern ca. dobbelt av hva som i dag er bestilt til hele hæren, og Patriot*. Siden denne Brigaden blir undertallig hva forventet angriper er så må man kompensere med mer ildkraft i form av en gruppe MLR.
    Videre må man bygge enten, en robust forsyningskapasitet fra andre deler av landet, eller bygge harde strukturer i nærheten av operasjonsområdet. Et estimert maksimalt fredstidsforbruk på flerfoldige ton per time av granater og diesel er ikke umulig. Dette krever store flåter av krokløftere, med kapasitet til å ta store tap.
    Så godt som hele brigaden må har utstyrsparken sin i shelter som har en kostnad på ca 120 000 per kvadratmeter (Dette kan kanskje reduseres til 60-80 men det koster flesk uansett.). Dette fordi man er nærmere FI og de da har tilgang på mere våpen innen kortere tid.

    Dette koster mer enn hva 2-3% kan gi oss over statsbudsjettet.
    For paranoide russere så kommer dette til å se ut som en perfekt angrepsbasis fra NATO mot Murmanskområdet hvor de har sin andreslags atomstyrke. Da får vi økt spenning og opprustning, selv om vi selv ikke mener vi er en trussel. De kan da peke på K9 med kanskje 100 km rekkevidde, og MLR med over 500 km rekkevidde i fremtiden. For ikke å snakke om områdeluftvern som har virkning langt inn på Kola.

    *Eller tilsvarende, alternativt en egen Skvadron F-35 øremerket for strid i Øst-Finnmark. Om luftvernet også må ha en form for C-RAM kapasitet grunnet åpent terreng og FI ildoverlegenhet så krever det enda flere plattformer.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  13. #9
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Min tanke er da å gjøre forsvaret av Finnmark asymmetrisk.

    Grensevakten kan få forlenget sin tjenestetid noe og få trening på MANPADS og Javelin. Og ikke minst bli tildelt KOMØD og generelt mengder med sprengstoff.

    Dette gir en barriere helt ved grensen som gjør at ethvert angrep må gjøres med tyngre styrker og som en del av ett samvirke. Dette gjør terskelen for å gjøre noe direkte over grensen høyere, og vi kan da få lenger varsling fordi mobilisering av en stridsgruppe tar mer tid (Og skaper mer signalstøy) enn å belte 200. motor ut porten.

    For operasjoner som ønsker å omgå dette så må man benytte seg av oversettingskapasitet både på kjøl av diverse størrelser eller igjennom luft. Begge disse delene er kapasiteter det er mindre av en behovet og det krever til dels forberedelser som er lettere å detektere. Nå skal det sies at tidligere Sovjetisk deployering av store styrker via luft har blitt godt skjult, men det er lettere å få informasjon i dag enn i 1968 eller 1979.

    Da er det viktig å kunne kutte viktige fremrykningsakser, dette kan gjøres via F-35 uten støtte fra bakken. Elvenes, Straumen eller Tana bru er de mest opplagte punktene. Evne til å kunne krydre disse og andre punkter ofte nok til at man ikke får bygget nye akser er svært viktig. Dette kan fint foregå uten innblanding fra bakkestyrker. SDB har rekkevidde på 70 til 100 km og målene er innenfor veldig konsentrerte områder.

    Om så det skjer at man klarer å ta seg frem med bakkestyrker etter dette så er det svært viktig å forme bakkestriden på en slik måte at fremrykkende avdelinger blir store, tunge og dermed trege. Dette så luftkapasiteter eller andre langtrekkende systemer kan redusere disse i eget tempo.

    Om man ikke former bakkestriden så er det mulig for fremrykkende enhet å benytte store mengder lette avdelinger og således gjøre det vanskelig å bekjempe disse raskt med slagkraftige våpen som mekaniserte styrker eller luftmakt. Eksempelvis så trenger man ikke rare brua for å sette over noen kompanier på motorsykkel/snøskuter, og det kreves store bakkestyrker for å kontrollere disses fremrykning.

    Derfor kommer Heimevernet inn spesifikt i Finnmark for å forme slagfeltet. Eventuelt grensestyrker som trekker tilbake kan også være en del av dette.

    Typiske oppdrag må være å legge ut Stridsvognminer og drive KOMØD, i innledende faser langs fremrykningsakser i front av FI fremste. Senere på helt tilfeldige steder så det sinker forsyninger og sliter ut EOD.
    Om det er lette styrker så kan man benytte bakhold og ildoverfall til nød for å tvinge disse tilbake på hovedaksene.

    Siden HV uansett blir få, og Finnmark er enormt stort så kan man ikke beregne den klassiske metoden med å ligge nært inntil der man har lagt ut miner for så å bestryke de som søker å rydde opp dette. Man må ha avstand og mulighet til å stikke for å stride en annen dag. Der kommer 107mm raketter inn i bildet. De kan avfyres fra klargjorte posisjoner opp til 7 kilometer ifra målområdet og det er også mulig å fjernavfyre disse enten med Nonel eller radiokontroll fra avstand. Dette så en patrulje på 6 kan ligge 10 kilometer ifra et punkt man har lagt miner i og så beskyte minefeltet uten at kontrabatteri med en gang kan slå ut patruljen. UAV eller UGS kan benyttes som sensorer.

    Ganske fort må man søke å angripe noen få typer avdelinger som både er mykere og har stor effekt. Feltkjøkken, og matforsyning er svært viktig for moralen og rakettangrep når man spiser kan fort ta livet av mange soldater på kort tid.
    Om feltkjøkken er guleroten til en avdeling så er MP pisken, om det murres i rekkene fordi det aldri er varm mat og forsyningsaksene tetter seg til fra dag én av utbrente lastebilvrak, så trenger man MP for å holde ting på plass. MP har også en viktig jobb i å dirigere trafikk, uten dem så blir trafikken enda tregere. Mangel på MP fører kanskje også til mer ulovligheter og overgrep på sivilbefolkningen, så det er ikke bare bra.

    EOD og ingeniør-avdelinger er en annen ting man må søke å redusere, selv om disse kan være vanskeligere å enten finne eller ødelegge så er treningstiden til en med denne kunnskapen noe man ikke kan erstatte over natten.

    Mens 107 mm er en løsning for å beskyte kjente punkter fra kjente posisjoner så er Grad-P noe som kan brukes på mål som dukker opp. Om man utstyrer HV med UAV med fast vinge på lagsnivå så kan man klare å overvåke store områder, å kunne terrorisere alt som er av myke mål må da prioriteres, ikke en natt skal soves uten redsel.
    Tar vi utgangspunktet i en Avfyringsrampe slik som Grad-P og utstyrer disse med Polske eller Tsjekkiske 122mm raketter med presisjonsstyring. Dette kan gi ca 30 km rekkevidde, om ikke mer.

    Mobiliteten til HV i denne situasjonen blir i startfasen Amarok, selv om det ganske fort endrer seg og man må benytte mindre kjøretøy slik som sekshjuling og Skuter. Vanlige motorsykler er kanskje det mest ideelle om sommeren for flukt, men krever langt mer trening i fredstid. Derfor er tilhengere viktige til Amarokene i Finnmark slik at man kan medbringe terrenggående transport.

    Man kan ikke forvente å kunne overleve over tid ved å satse på å holde disse avdelingene mobile, høy mobilitet lager mange spor og andre signaturer som leder frem til hvilestillinger. Hovedfokus bør være å benytte OP posisjoner hvor man kan ligge i ro og ikke lage støy mens man venter til riktig tid å avfyre sine våpen for deretter å flykte til ny posisjon.

    Den største utfordringen med dette konseptet er hvordan man kan sørge for å få nok våpen og ammunisjon ut i teig før krigen starter. Dette krever en spredt utplassering, noe som er ett mareritt å ha kontroll på i fredstid*. Selvfølgelig kan noe lagres under politistasjoner (Noe det nesten ikke finnes noen av i Finnmark), inne på områdene til flyplasser er det også mulig. Andre forsyninger kan helt enkelt lagres i depoter spredt i hele fylket. Det samme kan man gjøre ved å på forhånd bygge patruljebaser. En annen mulighet er å bruke hurtiginnkalte GSV reservister til å kjøre ut og dumpe forsyningene i teig, heller ikke dette er en spesielt god løsning.

    Hele poenger med dette konseptet er at HV-patruljene ikke er underlagt sentral ledelse, men har føringer på hva som skal angripes og hvilke punkter som skal skys for å unngå Blue-on-Blue.


    *Problemet som er vanskeligst å løse. Faktisk så vanskelig at det kan gjøre konseptet umulig.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  14. #10
    OR-6 Skvadronsmester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.713
    Nevnt
    40 innlegg
    Sitert
    151 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?

  15. #11
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
    Nå er jeg på reise så svaret er Ja.
    Alle tilleggene og «men» kommer senere.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  16. #12
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.642
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    520 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Interessant modell for å bremse og forstyrre FI i Finnmark. Har vi offerviljen til at disse soldatene lengst frem på "Fri mitr" faktisk vil og kan ofres? Disse vil jo ha relativt kort levetid i strid - og vil i seg selv være naturlige mål for assymtrisk krigføring i starten av en konflikt.

    Hvis vi forutsetter at det finnes tilstrekkelig motiverte og etterhvert trente og utrustede soldater bosatt og mobiliserbare nordøst for brigadens linje (Lyngen?) så har jeg to spørsmål:
    * Vil disse operere helt uten luftstøtte og etterforsyning?
    * Hva vil dette koste?
    "Gjør Ret, Frygt Intet"

  17. #13
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt på plass?

    Ville de nøyd seg med de programforpliktede fordømmelsene i media, eller ville de begynt å ommøblere styrker nærmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Selvsagt masse sabelrasling, mobilisering av nyttige idioter, samt noen strategisk valgte ommøbleringer. Ja, det ville blitt bråk, og i hvert fall en midlertidig økning av spenningsnivået.

    Imidlertid har vi, slik jeg ser det, tre valg dersom vi virkelig skal forsvare Finnmark.
    1) Ha styrkene utplassert der på forhånd slik skissert, og akseptere økt spenning en tid.
    2) Forsøke å flytte styrkene sørfra i en periode hvor spenningsnivået er økt av andre årsaker. Det er ren ønskedrøm å tro at norske politikere a) er forutseende nok til å gi en slik ordre i tide og b) tør å gjøre det når russerne i en slik situasjon vil si, "flytter dere noe panser nord for Lyngen kommer vi til å ødelegge Globus II og Melkøyterminalen, samt utslette Kirkenes sentrum, fordi vi da vil føle oss truet. Vil dere virkelig det?" Og, dersom en slik forflytning mot formodning skjer, til sjøs eller langs den eneste brukbare veien, kan man være ganske sikker på at den ikke vil få gå uforstyrret.
    3) Forsøke å flytte styrkene etter at en krig har brutt ut. Selv uten ubåter og KOMØD som effektivt vil stoppe styrken før den kommer til Finnmark, vil det ta alt for lang tid, og et fait accomplis kan allerede være etablert.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  18. #14
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Som @Kdo_Under skriver må man ikke tro at russerne nødvendigvis er rasjonelle, eller i det minste ikke har samme form for rasjonalitet som oss. Kanskje vil de se på en brigade i Finnmark som en trussel, og uansett vil de si at de ser på det slik.

    Når det gjelder det øvrige, så må jeg få komme tilbake til saken i et senere innlegg. Jeg er enig i mange av vurderingene, men ikke alle konklusjonene. Ja, det må finnes noen som driver fri strid. og HV, tilstrekkelig trent og utrustet (herunder med MANPADS) vil kunne fylle rollen. Jeg vil imidlertid kun se på dem som et supplement til en mer robust styrke. Lett infanteri vil ikke kunne hindre russerne i å raskt ta kontroll over de nøkkelpunktene de trenger i Øst-Finnmark. De vil kunne påføre tap, men vi må anta at russerne har en høy nok terskel for det. Bare tyngre styrker med skikkelig luftvern vil kunne nekte fienden adgang til målene sine.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  19. #15
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    22.099
    Nevnt
    576 innlegg
    Sitert
    2526 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Til det siste hovedinnlegget til @Kdo_Under: Enig i at det er viktig å forme fienden, men ikke enig i at lette styrker er spesielt godt egnet til det. Tapspåføring mot myke og halvmyke mål, ja, men ikke noe som kan tvinge fienden til å gjøre som vi vil, dersom han har bestemt seg for å tåle en del tap. Deler også bekymringen til @Sofakriger om offerviljen til de fremste, lette soldatene. Jeg sier ikke at de vil være ubrukelige, bare at man ikke kan stole på at de faktisk vil ha mulighet til å stoppe en fiende. For det er, etter min mening, det som må være målet. "Kontroll i Finnmark," kaller FFI det i sin rapport, hvor ambisjonen er å holde Finnmark inntil vi kan få allierte forsterkninger dit. Og da holder det ikke med forstyrrende operasjoner med lette styrker.

    https://www.ffi.no/no/Rapporter/19-00328.pdf




    Nå har jeg lyst til å foreta en digresjon, og snakke litt om reservestyrker. Det er for så vidt relevant stort sett uansett hvilket ambisjonsnivå eller konsept man ser på. En reservist kan nemlig være så mye, fra en soldat som helt siden han/hun var ferdig med førstegangstjenesten har vært inne flere ganger i året i sin faste tjenestestilling sammen med de han skal kjempe med, til en som i gamle dagers lokalvernbataljoner kanskje skulle ha vært inne på en rep.øvelse hvert åttende år, men sannsynligvis aldri hadde vært det. Kostnadene er svært forskjellige, men det er også kampkraften.

    Skal vi få en Hær med en smule seighet kan vi ikke bare basere oss stående styrker, men vi kan i det minste forsøke å etablere et felles begrepsapparat slik at vi ikke snakker forbi hverandre. Et forslag til en grovinndeling følger, hvor bataljonen er brukt som hovedkampenhet:

    1. Stående, profesjonelle styrker, fullt oppsatt: Deler av HRS er vel gode eksempler på dette, selv om TMBN bare har 470 soldater inne til tjeneste (iflg åpne kilder) og således ikke er fullt oppsatt som bataljon. Poenget er uansett at hele bataljonen som en enhet raskt skal kunne deployeres dit den trengs, enten som en komponent i en brigade eller som kjernen i en bataljonsstridsgruppe.

    2. Stående styrker, med en blanding av profesjonelle og førstegangssjenestegjørende, fullt oppsatt: Panserbataljonen er vel et brukbart eksempel. Kampkraften er sannsynligvis lavere enn i en helt profesjonell avdeling, og det vil kunne være bindinger ift deployering utenlands, men ellers skal styrken kunne deployeres like raskt som 1). En slik bataljon vil være billigere i drift enn en profesjonell.

    3. Kadreavdelinger, hvor tilstrekkelig personell er fast tjenestegjørende til at man i det daglige kan drifte en kompani-/eskadronsstridsgruppe, og hvor øvrige har minimum årlige øvelser i sine faste tjenestestillinger. Vil anslagsvis koste halvparten av en profesjonell avdeling, da man fortsatt må ha inne en god del spesialister og folk i stabs- og støttestillinger.

    4. Skjelettavdelinger, som ikke har direkte kampkraft i fredstid, men har en kjerne av spesialister som dels tar vare på materiellet, og dels er forberedt på å gå inn i nøkkelstillinger når reservistene kalles inn. Også her bør det være snakk om årlige treninger og øvelser. Driftskostnadene bør være kanskje 25% av en stående avdeling, og med spesialistene allerede på plass bør det være raskt å etablere kampkraft.

    5. Rene reserveavdelinger, hvor det kun er snakk om teknisk personell som tar vare på materiellet. Disse vil være billigere, men ta lengre tid å mobilisere, og sannsynligvis ikke være aktuelle for å sette inn som første respons.

    Tilsvarende inndelinger bør være mulig å foreta for bataljoner som ikke er kampbataljoner.




    Som tidligere nevnt mener jeg at det er hensiktsmessig at Finnmarksbrigaden stort sett består av kadreavdelinger, kategori 3, eller kanskje til og med 4. Ikke bare fordi det er billigere, men også fordi det er en utfordring å få familier til å bosette seg i Finnmark. Alt tungt materiell må være lagret lokalt, og så flys personellet inn fra resten av Kongeriket.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  20. Liker Norseman-76, 93A likte dette
  21. #16
    OR-5+ Senior kvartermester
    Ble medlem
    2010
    Bosted
    Discworld
    Innlegg
    16.366
    Nevnt
    198 innlegg
    Sitert
    1479 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Det virker egentlig som om de fleste som har fremlagt sine tanker i tråden har et implisitt svar på det jeg nå skal spørre om, men jeg gjør det nå en gang for å klargjøre det hele:

    Uavhengig av antatt scenario: Er det slik at de styrker man har nord for Lyngen er de styrker som vil måtte føre striden, i hvert fall i den innleggende perioden? Gitt at vi lever i tid og rom, vil det eksempelvis være trygge baser å lande forsterkninger på, hvis disse nå skal komme sørfra?

    Det er greit nok at man nok skal gjøre det beste ut av situasjonen med det man har, men jeg vil vel sterkt anta at de styrker som er i Finnmark vil måtte gå ut av basene i det noe skjer, og at alle faste installasjoner må anses som utrygge?

    Altså må man enten ha stor nok befolkning til å mønstre styrker selv fra Finnmark, eller så man forsterke med personell som bor i andre steder i landet.

    Er det noe i veien for at man jobber turnus i en slik avdeling, slik at det til en hver tid er nok folk i avdeling til at den er stridsdyktig? Siste er mer en fundering, uavhengig av økonomi...
    “When in doubt, choose to live.”

  22. Liker Norseman-76, 93A likte dette
  23. #17
    OR-6 Skvadronsmester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.713
    Nevnt
    40 innlegg
    Sitert
    151 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Rent praktisk uten å se på økonomi tror jeg en form for rullering ville mer hensiktsmessig. At du har en avdeling (kompani-/bataljon-størrelse) som etter oppøving og sertifisering reiser opp til Finnmark og overtar beredskapen i en viss periode (3-6 mnd), før den blir avløst av neste avdeling og rullerer tilbake til hjemmebase. I prinsippet ikke så ulikt slik Sjøforsvaret opererte store deler av den kalde krigen.

  24. Liker Hulkinator, Norseman-76, 93A likte dette
  25. #18
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    Så, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) går i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
    Jeg var som regel slik jeg tenkte før. Altså at striden ble i Lyngen. Problemet at vi ikke har en fiende som er i stand til å nå Lyngen med landmilitær kapasitet.
    Thunder Run 2003 var bare noen få mil lenger enn Grensa -Lyngen, på bedre veier, utført av militærmakten i verden med mest logistikkkompetanse.

    Om vi ser på dagens brigade med alle de manglene den har, og fører dette inn i fremtiden så må man holde denne under F-35 sin kontinuerlige kapasitet inntil det er kommet nok forsterkninger til som gjør det mulig å rykke fremover fra indre Troms.
    Dette gjelder både landmilitær kapasitet og luftkapasitet. For ikke å snakke om Sjømilitær slagkraft.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  26. Liker Norseman-76, 93A likte dette
  27. #19
    OR-6 Oversersjant (m)
    Ass S-4 Milforum

    Ble medlem
    2012
    Bosted
    På kaserna
    Innlegg
    995
    Nevnt
    24 innlegg
    Sitert
    96 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Det er mykje bra som står her, som eg ikkje klarar å få sagt betre.

    Eg har eit punkt eg ønskjer å gå djupare inn i, og det er vilje hos folket.

    Til tross for auka fokus på Noregs svekka forsvarsevne i den offentlege debatten, ser me ikkje noko folkeopprør eller engasjement tilsvarande det ein kan sjå om ulv, miljøvern, bompenger, abort eller invandring. Dette gjer at veljarane ikkje legg tilstrekkeleg press på regjeringa til å finansiere det forsvaret me treng. Eg trur difor verneplikta er eit godt verkemiddel for å (Litt brutalt sagt) indoktrinere landets borgere, slik at dei for håpentligvis får forståelse for korleis det militære systemet fungerer og kva som faktisk er ein høveleg struktur. Eg har til dømes bekjente som syns ein brigade på knappe 5000 virker som ein kjempestor organisasjon som burde halde i massevis.

    Og her kjem me inn på differensiert fyrstegongsteneste.

    I følgje SSB blei det i 2018 fødd 55120 gutter og jenter i Noreg (Fotnote 1). Om me regner med innvandrere som kjem til Noreg i låg alder, kan me regne med å ha knappe 60000 i eit årskull når dei kjem i sesjonspliktig alder (Utan å ha tal til å støtte opp sistnemnde påstand).



    Statistikken over er basert på ein FFI rapport (Fotnote 2), med 14 717 personar på sesjon del 2 som grunnlag for statistikken (6 292 kvinner og 8 425 menn). Om me skal dra beslutningar på vegne av heile årskull vil nok talla gå noko ned, men dette er uansett mengder med personell me ikkje har økonomisk- eller materiell evne til å ta inn til fyrstegongsteneste på 12 månadar. I 2018 var det 7346 kvinner og menn som fullførte ordinær fyrstegongsteneste (Fotnote 3).

    Eg skal ikkje argumentere for at rubbel og bit av befolkninga skal inn i forsvaret, då me har bruk for folk i Sivilforsvaret, Politireserven og kritiske sivile stillingar også. Men, totalforsvarets planleggjarar under den kalde krigen hadde likevel rom for betydeleg fleire menn og kvinner under våpen enn det me har idag, så at me som samfunn har rom for fleire militære er udiskutabelt.

    Med oppretting av 6 mnd HV-fgtj på GP, og denne artikkelen i Forsvarets Forum (Fotnote 4) føler eg at me er på veg ned eit interessant spor.

    Skal me ha ha reserveavdelingar må personellet som skal inneha mob-stillingar vere utdanna til dette frå starten av. Eg meiner det er fullstendig feil å plassere nokon som har bakrunn som sonaroperatør, luftoperasjonsassistent eller velferdsassistent i til dømes ein geværmannsstilling i ein mobiliseringsavdeling. Med avgrensa økonomiske midler må tida på repitisjonsøvingar brukast slik at ein får mest mogeleg kampkraft ut av kronene, og då nytter det ikkje å bruke døgna til å øve personell opp i grunnleggjande enkeltmannsferdigheiter når ein i staden burde samkøyre laget, troppen og kompaniet. Dette er utfordrande nok sjølv om ein faktisk har relevant personell i stilling, i alle fall med den treningsmengda HV ligg på idag.

    Sist eg høyrde noko om det var total tenestetid for vernepliktige i fredstid 18-19 månader, og eg ser for meg tre forskjellege løp for å avtene denne i fred:

    1) 6 mnd grunnutdanning + 12 mnd operativ teneste
    2) 6 mnd grunnutdanning + 6 mnd operativ teneste + 6 mnd repitisjonsteneste
    3) 6 mnd grunnutdanning + 12 mnd repitisjonsteneste

    Med differensiert fyrstegongsteneste kan avdelingar som har mindre eller ingen behov for mob-tillegg ha personell lenger i stilling, og dermed få betre og meir samkøyrde avdelingar. Motsatt meiner eg også at avdelingar som i stor grad eller kun er basert på mob-tillegg er betre tent med ein kortare fyrstegongsteneste og heller hyppigare repitisjonsøvingar i tiltenkt stilling ved krig, i relevant teig og med resten av gjengen ein skal slost med.

    Grunnutdanninga skjer sjølvsagt ved eigne øvingsavdelingar, og ikkje ved dei operative avdelingane som står for ståande beredskap.

    For å konkretisere litt kan alternativ 1) og 2) vere aktuell for til dømes fartøysbesetninger i Marinen og Kystvakta. Eg har ikkje oversikt over kor mange av Sjøforsvarets fartøy som er uten besetning, og eg trur heller ikkje dei segler med full krigsbesetning, så noko mob-tillegg er det nok behov for, men i mindre grad enn landstyrker.

    Vidare er 1) og 2) aktuell for landstyrker til å oppretthalde ståande beredskap, og der det eventuelt er behov for lengre utdanning før overføring til mob-avd (alternativ 2) altså).

    3) er for å fylle stillingar i mobiliseringsavdelingar. Her tenker eg fortrinnsvis HV, men også for mob-hær og andre avdelingar, spesielt om ein kan dra nytte av sivil utdanning, sertifikater og kunnskap.

    Foruten at Brigaden i Nord Noreg var beredskapsavdeling under den kalde krigen, har eg forstått det slik at den norske «filosofien» var å ta soldatane til eit bra nivå ila 12 mnd, for så å forsøke å vedlikehalde dette nivået med større repitisjonsøvingar ca kvart åttande år eller så. Litt motsatt har eg forstått det slik at det sveitsiske forsvaret har hatt ein filosofi der dei vernepliktige gjennom ein kortare fyrstegongsteneste oppnår grunnleggjande ferdigheiter, og at ein byggjer vidare på desse og oppnår progresjon ved hyppige repitisjonsøvingar istaden. Kva modell som er best har eg ikkje belegg for å avgjere, men eg har sansen for «sveitsisk» modell, og meiner dette er noko ein burde sjå nærare på. Ved rekvirering av sivile køyretøy og maskinar der det høver seg i krig, og ein øvingspool for bruk i fredstid, bør alternativ 3) kunne gje bra volum for pengane.

    Med større volum må me også kalle inn fleire til å avtene militær verneplikt, og her kjem eg tilbake til starten av innlegget mitt. For dei som ikkje ønskjer 12 mnd fgtj i eit strekk, om det være seg pga jobb eller familie, kan 6 mnd + rep i ny og ne være eit godt alternativ. Eg er personleg svært skuffa og oppgitt over den noverande regjeringa, og stemte i god tru på at dei skulle levere betre. Eg håpar og trur eit forsvar forankra i ein større del av befollkninga vil spre meir kunnskap og skape meir engasjement runt forsvarssaka, som igjen legg press på regjeringa. Om ikkje så trur eg uansett alternativ 3) vil gje meir volum for pengane.

    EDIT: Meir volum og meir kampkraft, enn til dømes ein ekstra ståande bataljon

    (Eg tykjer også at dei som ikkje avtener militær verneplikt burde gjennomføre ein eller anna form for sivilteneste, men det blir ein anna diskusjon)


    Fotnote 1 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte
    Fotnote 2 https://www.ffi.no/no/Rapporter/17-01691.pdf
    Fotnote 3 https://forsvaret.no/aarsrapport/statistikk/personell
    Fotnote 4 https://forsvaretsforum.no/6-12-eller-16
    Ubique quo fas et gloria ducunt

  28. Liker 93A, Hulkinator, 8A1, gringo, Eeo and 5 others likte dette
  29. #20
    OR-4 Korporal (T60)
    Ble medlem
    2008
    Innlegg
    761
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    135 innlegg

    Sv: MFR 2019 - nøkternt nivå

    Takk for mange interessante innlegg!

    Jeg vil gjerne fokusere litt på denne:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Av det totale brutto utgiftsbudsjettet på 58,9 mrd er driftsutgiftene til Hæren 5,6 mrd, Sjøforsvaret 4,4 mrd, Luftforsvaret 5,3 mrd og HV 1,4 mrd. I tillegg kommer selvsagt større anskaffelser som vil komme disse til gode, og som totalt dreier seg om 11 mrd. Jeg sier ikke at alt annet er unødvendig byråkrati, men det er en betydelig pott å ta av. Her må man få inn uavhengige eksperter utenfra, med riktig kompetanse, og med et mandat som ikke er begrenset av FD eller FMIN. Forankring hos SMK er sannsynligvis det eneste som kan hjelpe for å få en uhildet vurdering av hvor daukjøtt kan skjæres vekk.
    Dette er skremmende, men dessverre ikke overraskende.

    Man burde rydde opp nokså kraftig her. Helt enig i at man må få inn uavhengige eksperter med riktig kompetanse. Jeg foreslår at man setter sammen en gruppe med fagmilitære fra Finland, Sverige og Danmark. Alle våre naboland har jo vært gjennom effektiviseringsrunder, og lært masse av det. Svenskene og danskene har lært mange ting som man ikke bør gjøre; finnene har etter min mening vært absolutt flinkest til å få maksimalt ut av et lite budsjett. Danskene ville spilt en viktig rolle ikke bare fordi de kan ha mye lærdom å bidra med fra sine egne kutterunder men også fordi de også er et lite NATO-land og kan gi NATO-perspektivet. Jeg ville gitt ledelsen til finnene da de etter min mening er "best in class" på effektiv drift.

    Men et slik utvalg kan bare analysere og komme med forslag, som Rittmester helt riktig påpeker så må dette følges opp slik at man faktisk kan implementere og få fjernet masse daukjøtt. Det gjør vondt å se at man legger ned operative avdelinger og stenger baser samtidig med at pengebruken på "administrasjon" bare fortsetter å stige!

    Jeg er svært skuffet over at Erna og Siv ikke har klart å gjøre noe med det statlige "daukjøttet" generelt, og i forsvaret spesielt. Hadde det vært et reelt alternativ til Erna/Høyre så hadde jeg nok forlatt Høyre-skuta og hoppet over på et annet parti, men dessverre så kan jeg ikke se en eneste norsk politiker i noe parti som synes å være istand til å håndtere dette.

  30. #21
    OR-5+ Sersjant 1.klasse
    Ble medlem
    2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.766
    Nevnt
    84 innlegg
    Sitert
    416 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Interessert i å høre mer, da gjerne med Nederland som ekstern rådgiver, da vi samtrener mye med de og de også har revidert hele Forsvaret sitt.
    De har for eksempel en slags HV-I for studenter, hvor de er med på trening en helg i månedem, samt patruljen i blant annet Amterfam når de har nok ansenitet.

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
    Your signature cannot be longer than 70 characters long.

  31. #22
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Fra Sverige er det mye å lære, tro dog ikke deres spareprogrammer er noe å lære ifra, de ligger etter oss i noen av de løypene der.

    Danmark og Finland er smart fordi de begge har forsvar med stramme og absolutte rammer. Man behøver ikke å kopiere direkte, å se på deres prinsipper for hvordan ting gjøres er heller veien å gå.
    Det at Finland lever fattig, men kan bevilge millioner på noen få dager om de får en god handel.
    Eller det at danskene er vandt til å få budsjetter som varierer over tid på hver enkelt avdeling, og håndtere det uten å ta livet av personellmiljø og kompetanse.

    Tror vi burde unngå å se på hva Tyskland, Storbritannia og Nederland driver med. Deres feil er i stor grad de samme som våre bare i mye større grad.

    Siden vi allerede i dag har for små budsjetter så er det noe å lære av Frankrike også, de er vant til å ta store sjanser og leve med halveise løsninger fordi de prøver å være supermakt med stormaktsbudsjett. Dette er noe man må lære seg i Norge også, vi har et stort land uten folk, ved siden av et stort land med mer folk.

    Esternes evne til å snu på krona og samtidig bygge volum og kompetanse er heller ikke noe man burde glemme. Samt at de generelt har en statsadministrasjon uten så mange ansatte.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  32. #23
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)



    Jeg har en post til på denne tråden som sikkert ikke kommer før over sommeren.
    Det flere burde gjøre er å se/høre foredraget i videoen.

    Det handler om Australia og deres plass i verden.
    Mye passer ikke for oss, noen ting er verdt å tenke på på det politiske planet.

    Det er vist bilder av NSM bare til info.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  33. #24
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    https://smallwarsjournal.com/jrnl/art/viking-coy


    Lene finally feels on top of things. She is following the squad’s battles on their helmet-camera feeds on the screen in front of her. At the same time, she has been calling in fire every time an enemy vehicle has be spotted by her sensors. The battalion cyber specialist has succeeded in hacking into some of the local CCTV cameras most people have set up in their homes giving her an improved situational awareness. The enemy force in the town seems to be retreating. Lene’s signaller has been monitoring the social-media-tracker to gain some kind of early warning of the Donovian next move, but the number of contradicting messages makes the effort futile. Lene leans back in self-satisfaction and stretches.
    “Eeeh boss! Why are the robots not responding? Or our weapon-station?” Corporal Smith says looking perplexed at the non-responding screen in front of him. “Yeah… my screen just went dead too.” Private Jensen chimes in. “What?” Lene replies just as the combined fires from four 122-millimeter MLRS batteries impact in and around her platoon, totally destroying the vehicles and robots and leveling all the buildings in a 500-meter radius.
    Morsomt
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  34. #25
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    https://www.stratagem.no/skal-vi-ta-...-kampsystemer/
    Denne!


    Moderne militære kampsystemer øker i vekt, og behovet for infrastruktur som tåler vekten av materiellet øker i hele det europeiske teateret. Utnyttelse av eksisterende veg- og jernbanenettverk er avgjørende for hastigheten på militær respons med landstryker. Denne artikkelen vil ikke kommentere hvilke fremtidige kampsystemer man bør ha i Norge, men redegjøre for de realitetene vi må ta innover oss knyttet til infrastrukturens begrensninger.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  35. Liker Hulkinator, 93A likte dette
  36. #26
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Interessant modell for å bremse og forstyrre FI i Finnmark. Har vi offerviljen til at disse soldatene lengst frem på "Fri mitr" faktisk vil og kan ofres? Disse vil jo ha relativt kort levetid i strid - og vil i seg selv være naturlige mål for assymtrisk krigføring i starten av en konflikt.

    Hvis vi forutsetter at det finnes tilstrekkelig motiverte og etterhvert trente og utrustede soldater bosatt og mobiliserbare nordøst for brigadens linje (Lyngen?) så har jeg to spørsmål:
    * Vil disse operere helt uten luftstøtte og etterforsyning?
    * Hva vil dette koste?
    Det handler ikke om å bremse direkte, det handler om å påvirke i en slik grad at fienden blir tregere i sin manøver og ikke så lett kan spre seg.

    Har vi offerviljen til å ofre en mekanisert brigade i Finnmark?
    Alternativt har vi offerviljen til å ofre befolkningen tettstedene nord for Tromsø? Med tanke på Russisk modus i Syria, hvordan tror vi egentlig de kommer til å oppføre seg når de fører en eksistensiell krig. Syria er en krig de velger, og de benytter svært mye ressurser på å ta livet av sivilsamfunnet i Idlib.

    Og ved å la disse avdelingene selv vurdere hvordan de skal løse oppdrag (Fokus på å aldri gå direkte i strid selv), gi dem tilgang på avstandsleverte og fjernstyrte våpen, og ha en trening som tilsier å ikke ha så stort fotavtrykk at de blir sporet opp. så gir vi dem mulighet til å holde seg i live.

    Hva mener du med asymmetrisk krigføring, at invasjonstyrken reiser rundt og skyter alle våpenføre menn mellom Grense Jakobselv og Alta?
    Ikke voldelige påvirkningsoperasjoner kan ramme hvor som helst i landet, det er bare å surfe litt rundt på milforum så ser du at vi alle går i felle for løgn når det passer oss. Jeg tror det er mer sannsynlig at de som bor i en landsdel har forståelse for sin virkelighet enn tilreisende krigere fra Sør-Norge klarer å holde hodet klart.

    Luftmakt
    Vi har ikke nok luftkapasitet til å kunne basere oss på å garantere dette, F-35 har en rolle i å engasjere fiendens hovedkampstyrker og i den forbindelsen skremme vekk en god del luftkapasitet bare ved sin tilstedeværelse.
    Dette gjør at lette bakkeavdelinger ikke behøver, eller for den saks skyld burde oppholde seg der fienden er sterkest.
    Hovedvåpenet for å engasjere fiendens bakkestyrker er via luftkapasiteter, F-35, eller eksempelvis kryssermissiler fra allierte.

    Etterforsyning er egentlig nødvendig, problemet er at dette krever volum og en helt egen samvirkeoperasjon for å komme til.
    Man kan bruke reservister fra ISTAR og GSV, men det er uansett begrenset hva man får inn. Forhåndsdepoter, gjerne lagt ut av avdelingene som skal bruke dem under fredstidsøvelser er essensielt for forsyninger av drivstoff og mat.
    Ammunisjon, og sanitetsstøtte er langt mer utfordrende. det er ikke mulig å lagre hundrevis av raketter og kirurger fritt rundt i lendet.

    Kostnaden er lavere enn å bygge opp en bataljonstridsgruppe i Finnmark med tilhørende logistikk og infrastruktur. For ikke å snakke om potensialet for å tape 800-1000 av de best trente soldatene nasjonen har i løpet av en uke.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  37. #27
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-5 Milforum

    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    18.562
    Nevnt
    545 innlegg
    Sitert
    1301 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Et godt råd er å lese denne artikkelen: Do generals matter?. Cathal J. Nolan er en fremstående historiker, særlig militærhistoriker. Han har skrevet en lang rekke bøker, hvor "The allure of battle: A history of how wars have been won and lost" kom i 2017 og vant Gilder-Lehrman-prisen for militærhistorie. I denne korte artikkelen gir han noen lærdommer fra den boken. Den skrevne militærhistorien dreier seg oftest om "smarte" generaler som vinner slag ved å utmanøvrere fienden gjennom angrep og å presse fram avgjørende slag. Men de vinner slag, de vinner ikke nødvendigvis krigen. Krigen vinnes oftere av de mer forsiktige, som satser på forsvar, som tåler å tape noen slag og som tåler materielle og menneskelige tap over tid samtidig som de bygger seg opp og fienden til slutt taper ved utmattelse. Kriger varer nesten alltid mye lengre enn man trodde i starten da man "bare skulle vinne et avgjørende slag".

    Krigshistorien er fulle av disse. Hannibal vant spektakulære slag, men Karthago ble utslettet til slutt. Fra hundreårskrigen kjenner vi best slag som Crecy og Agincourt der England vant store seire, men til slutt var det kongeriket Frankrike som vant krigen. Napoleon vant spektakulære slag, men han døde på St. Helena. Fra vår nærhet har vi Karl XII. Spesielt i Norge har vi Vincents Buddes forsvar av Trøndelag under svenskenes angrep: En rent defensiv taktikk førte til total seier. Og i dag ser vi vel at Taliban ender opp som seierherren i Afghanistan....

    Så er spørsmålet: Har dette relevans for forsvaret av Norge i dag?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

  38. Liker Hulkinator, 93A, Kdo_Under likte dette
  39. #28
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.616
    Nevnt
    219 innlegg
    Sitert
    1093 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Han har et fantastisk sitat.
    “One of the astonishing things...is how often it is that wars are started by people that don’t have a plan to win”
    Med tanke på at ledelsen i vårt nærmeste atombevæpnede land fyller det kriteriet helt perfekt så er det noe å ta inn over seg.
    Død ved Kølle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  40. #29
    OF-2 Kaptein
    Moderator
    S-6 Milforum

    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.599
    Nevnt
    188 innlegg
    Sitert
    451 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitære råd (MFR 2019)

    Jeg syntes denne artikkelen gir god kunnskap om hva vi vil møte i en evt strid i Finnmark, og hvordan vi bør organisere oss for å møte denne trusselen. Dette kan være noe å spinne videre på i landmaktdiskusjonen i FMR milforum.


    Landstrid i stort rom - Kjell Sjåholm, Oberstløytnant (P)

    Tittelen er hentet fra siste leksjon på bataljonssjefskurset i Tyskland i 1995, som omhandlet en tysk oppklaringsbataljons strid på Øst-Fronten under den andre verdenskrig. Leksjonen var foranlediget av den da pågående styrkereduksjon som ville føre til lavere styrketetthet i forhold til flate (rom). Det er situasjonen vi står overfor nå og i tiden fremover. Stridsfeltet på land avgrenses for Norges vedkommende av tilstøtende nøytrale nasjoner, men inkluderer tilstøtende kystnære farvann og luftrommet. Striden forventes å foregå i soner, og en kan ikke regne med et sikkert bakre område.

    Effekten av moderne våpen virker også inn. Vestlig land satser på presisjon, mens for russiske styrker er stort ildvolum fortsatt relevant. Mottiltaket for å beskytte styrken blir i begge tilfeller spredningsom fører til fragmentering. Utfordringen blir å kunne kraftsamle ilden mot motstanderen idet kontaktstrid fortsatt anses som nødvendig for å oppnå avgjørelse.

    Russiske militærteoretikere kom på 1990-tallet frem til forslag for strid på et fragmentert stridsfelt som svar på fremtidige utfordringer med blant annet presisjonsvåpen.[1] Disse er fortsatt en bekymring for generalstabssjef Gerasimov. Strid på et fragmentert stridsfelt sammenlignes med europeisk fotball hvor det skifts raskt mellom angrep og forsvar og stor grad av manøvrering.

    Russland er den nasjon som i gitte situasjoner kan tenkes å prosjektere militærmakt inn på norsk territorium. Problemstillingen som reises er en oppfølging av artikkelen om strategi: «Bysants kunne ikke se bort fra Attila, og Norge kan ikke se bort fra moderne russisk fellesoperativ mekanisert krigføring.»

    Hvorledes kan dette gjøres, og hvilken innvirkning kan dette få på norske styrker?

    Russisk fellesoperativ bakkestrid
    Russisk bakkestrid er fellesoperativ og samvirkende. Den russiske organisatoriske løsningen på striden i stort rom er organisering av bataljonsstridsgruppen (BSG) og striden med denne. Bataljonsstridsgruppen var tidligere en ad hoc løsning og var regnet som den beste organisering ved strid i fjell-lende.[2] Mens erfaringene fra krigene i Tsjetsjenia er basis, er den nåværende styrkeorganisering fra 2009 utløst av erfaringene gjort i krigen med Georgia i 2008.
    image-19.png

    Russiske angripende BSG kommer echelongert på kolonne som russiske enheter har gjort siden tsar-tiden. I fjell-lende er det en utfordring å få hele ildkraften til en BSG til å virke mot et manøverforsvar. Enheter beskyttes av en mobil luftverndom (luftvernparaply) med organiske enheter og enheter fra Luftverntroppene.[3] Enheten operer under domen, og angriper ut av domen med ild. Operasjoner kan også støttes av Luftforsvaret ved bruk av «Hærens flyvåpen» (helikopter og nærstøttefly som er en del av Luftforsvaret), luftlandsetninger utført av styrker fra Luftlandetroppene (VDV) støttet av Luftforsvaret, eller etablering av brohoder eller gjennomføring av raid på taktisk dyp med marineinfanteriet støttet av Marinen. Romtroppene kan også jamme satelittkommunikasjon som del av operasjonen. I denne fremstilling vil fokus være på landstrid [4], men forståelse av den fellesoperative konteksten vil være helt avgjørende for å kunne se egne begrensninger og mulige svakheter som kan utnyttes av en angriper. Et rom tomt for norske styrker kan utnyttes. Små styrker fra spesialstyrkene (Spetsnaz), VDV og marineinfanteriet på kort varsel kan dominere store rom.

    Gode operasjonelle feltetterretninger er helt avgjørende for å sette inn og operere med få styrker i stort rom. Innsamling av informasjon vil bli hemmet av lendets utforming og aktivt motarbeidet av motstanderen ved jamming, luftvern og kontraoppklaring. En snever satsing på tekniske plattformer i luften vil derfor etter all sannsynlighet mislykkes i å gi et oppdatert etterretningsbilde.

    Teknologisk utvikling
    Det russiske forsvaret er i ferd med å innføre en rekke nye system innen kommando, kontroll og informasjon for å bedre egen stridsledelse. Dette regnes som en forbedring av evnen til å drive operasjoner, samtidig som det er en potensiell sårbarhet.

    For å utføre kontaktstrid vil det være nødvendig å gå inn i den russiske luftverndomen. Det fører til at støtte fra egne fly til egne bakkestyrker bare i begrenset grad kan påregnes. Landstyrken må derfor besitte egen direkte og indirekte ildkapasitet til å kunne avgjøre kontaktstriden til egen fordel. Dette er forstått av U.S. Army og fører til at stridsvogner, stormpanservogner og rakettartilleri er langt oppe på listen over nytt/oppgradert materiell – omtalt som «The Big 6» i litteraturen.

    Russland er et av de førende land når det gjelder utrustning av stridsvogner og annet pansret materiell, og disse blir nå utstyrt med aktive beskyttelsessystemer som skyter ned innkommende panservernraketter.[5] Slike systemer vil på den ene side redusere ildkraften til vårt infanteri, på den annen side vil våre stridsvogner som er uten slik beskyttelse, forbli sårbare for både russiske stridsvogner og panservernraketter. Den norske hæren vil dermed med svært begrenset flystøtte (ref. luftverndomen) ha liten mulighet for å avgjøre en kontaktstrid til egen fordel.

    Russiske bataljonsstridsgrupper
    Russlands løsning på det fragmenterte stridsfeltet er som påpekt bataljonsstridsgruppen (BSG). Denne er brigaden/regimentets/divisjonens kampelement for å bringe planen til utførelse. Russland har i henhold til generalstabssjef Gerasimov 126 stående BSG i Hæren og luftlandetroppene (VDV). Organisasjonen er også i bruk innen marineinfanteriet. En typisk BSG er på 800-900 soldater og befal. BSG har som kjerne en motorisert infanteri-/stridsvognbataljon og har underlagt artilleri, luftvernartilleri og ingeniør/pioner enheter. Motorisert infanteribataljon kan ha stridsvognkompani underlagt. Enheten er derved i stand til å operere som en taktisk enhet innen brigaderammen, evt. geografisk adskilt fra de andre BSG i brigaden/regimentet og i et stridsmiljø hvor fienden bruker presisjonsammunisjon.

    image-17.png
    Russisk bataljonsstridsgruppe (WikiCommons)

    Den motoriserte infanteribrigaden er den organisasjonen det er flest av i dagens russiske hæroppsetninger, og som kan danne to til tre BSG ut fra de tre motoriserte infanteribataljonene som inngår. Antallet støtte- og manøverenheter som inngår i brigaden vil påvirke antall BSG som kan dannes. Enhetene som avgir styrker kan være en stridsvognbn, tre artilleri (rør/missil), to luftvernbn og en ingeniørbn. Øvrige enheter ledes normalt fra brigaden.
    Russisk manøverforsvar

    Det russiske konseptet for manøverforsvar tar sikte på å bekjempe fienden og redusere hans stryke uten selv å bli avgjørende engasjert. Utgangspunktet for fremstillingen er beskrivelsen til Dr. Lester W Grau og Mr K. Bartles gitt her og her av russisk manøverforsvar på et fragmentert stridsfelt.

    image-18.png
    Observasjonsektorer for "hær-luftstyrker" i forsvarsoperasjoner (Армейский сборник)

    Stridsledelse
    Russisk taktikk og stridsledelse er sjefsstyrt og innebærer en mindre omfattende prosess enn den tilsvarende vestlig prosess. Sjefen for en BSG velger handlemåte fra en meny av stridsdriller, og han trenger derav færre stabsoffiserer. En registrert svakhet er at enkelte logistikkelementer er satt ut til private kontraktører. Russiske styrker søker å gjøre bruk av en stabsprosess som utsykler den vestlige tidsmessig. En russisk plan for brigade/BSG er normalt et kartoverlegg med evt. en forklarende tekst.

    image-20.png
    (The Russian Way of War)

    Strid på det fragmenterte stridsfelt
    Manøverforsvaret vil utnytte fjell-lende, kamuflasje, kunstig røyk, elektronisk krigføring og bruke luftvern til effektiv beskyttelse. Åpne flanker kan beskyttes av artilleri som manøvrerer med ild, minefelt, fly fra Luftforsvaret og fartøy fra Marinen. Støttepunkt etableres, og forlates igjen når de ikke lengre tjener sin hensikt. Striden utføres av brigaden ved BSG som utførende enhet.

    Forsvarende styrke trekker tilbake både bevist, og når tvunget, og gir derved lende for å vinne tid. Angripende og forsvarende styrke manøvrerer ca 60-65% av tiden i løpet av en batalje/slag. Forsvarende styrke må også være forberedt på å bryte ut om avskåret. Luftfartøy fra «Hærens flyvåpen» dekker uttrekning, engasjerer fiendtlige styrker i flanken og bremser motstanderens forfølgelse. Ild fra artilleri, panservern og luftangrep konsentreres om fiendens mest truende fremrykkende styrker.

    Introduksjon av luftfarkoster i stridsområdet for en brigade/BSG vil medføre restriksjoner på bruk av artilleri og luftvern. Derfor brukes luftfarkostene primært utenfor dette området, som i flankene. Luftfarkoster brukes også til oppklaring, noe som er en stor utfordring i fjell-lende grunnet observasjonsskygge. Støtte fra satellitt kan påregnes, spesielt for å oppdage fiendtlige luftfarkoster.

    Manøverforsvaret er laget for å ødelegge fiendtlige systemer på så stor avstand som mulig uten å bli dratt inn i avgjørende strid. Bruk av luftfarkoster og artilleri er avgjørende her. Artilleriet avgir ild i front av avdelingen og luftfarkoster mot styrker som søker å utflankere eller avskjære styrken. Det russerne benevner oppklaring-ildkomplekskobler nå sammen oppklaringsressurser (spesielt UAV) med ildkoordineringssenter som disponerer artilleri, missiler, og luftstyrker for destruksjon av prioriterte fiendtlige mål i nær sann tid.
    Innvirkning på norske styrker

    Generelt
    Et manøverforsvar basert på det russiske konseptet er relevant for den norske Hæren idet den er for liten til å danne et lineart forsvar og som enkelt kan utmanøvreres. Vi må vinne tid for å få inn allierte forsterkninger. Overlevelsen og derpå evne til tapspåføring ligger i manøverteorien hvor en unngår motstanderens sterke sider og manøvrerer primært ild, men evt også styrker for å slå til mot motstanderens sårbarheter.

    Tilpasningen av manøverforsvaret fordrer en detaljert gjennomgang av både konseptet, og hva dette vil fordre av kapasiteter. Dette kan gjøres innen det pågående arbeidet med Forsvarssjefens fagmilitære råd. Effekten av den teknologiske utvikling må tas i betraktning.Dette gjelder både effekten av den russiske luftverndomen (F-35 er antagelig “oversolgt” når det gjelder innsats mot bakkestyrker), og aktiv beskyttelse av pansret materiell.

    Her vil mulig innvirkning på beskyttelse, ildkraft, manøver, etterretning og russiske sårbarheter bli omtalt.

    Det lende det kan være aktuelt å føre strid i er Finnmark med to hovedakser og Troms med opp til tre geografisk adskilte akser. Hvilket generer det dimensjonerende spørsmålet: Er brigaden i stand til å føre forsvarsstrid på tre geografisk adskilte akser med en BSG på hver akse støttet av øvrige forsvarsgrener? Hva med brigadereserven, vil den ha de nødvendige ressurser til å fylle sin funksjon? Hvis ikke; hva må til for å gjennomføre dette for norsk organisert BSG? Hva med Kavaleribn/FLF som BSG?

    Beskyttelse
    For å ha kunne påvirke fienden må Hæren overleve både den innledende overraskelsen, klimaet en kjemper i, og den påfølgende manøveren til stridskontakt. De «lavt hengende fruktene» er om alt materiell har moderne kamuflasje som beskytter om oppdagelse av termisk utstyr. Den neste meget nyttige kapasiteten er en som ikke eksisterer, men som har begrenset kostnad, narreutstyr (f.eks. oppblåsbare stridsvogner med relevant signatur) og legging av områderøyk. Dette kan organiseres i for eksempel brigadens Ingeniørbn.

    UAV er alt i dag et vesentlig element av det russiske oppklaring-ildkomplekset, og anskaffelse av utstyr til nedskyting vil være en vesentlig styrkemultiplikator, og forhindre at vi deler skjebne med ukrainerne hvor to bataljoner gikk tapt i løpet av 5 minutter med massiv rakettartilleribeskytning. Det er i en norsk setting 2/3 av kampbataljonene. Mer krevende kostnadsmessig er økning av luftvernet, slik at det både geografisk dekning, men også flere høydeskikt. Norsk stridsvogner må oppgraderes blant annet med aktive beskyttelsessystemer slik at de på nytt får reell stridseffekt, mens man venter på innføring av nytt stridsvognmateriell.

    Ildkraft
    Er det nylig anskaffede artilleriet er stort nok i volum til å støtte BSG og kontrabeskytning? Har skytset den nødvendige rekkevidde for å virke innen manøverforsvarets hensikt? Hvis ikke må antallet artilleriskyts økes og rakettartilleri med lengre rekkevidde gjeninnføres, lagrede MLRS gir ingen stridseffekt. Økning av kaliber og derved effekt og rekkevidde på Hærens bombekastere bør vurderes.

    Har vi moderne «elektronisk ild» - jamming? Denne fordrer elektronisk innsamling for å kunne være effektivt mot fienden.

    Antallet stridsvogner er allerede for lavt for den nåværende strukturen.

    Nærstøtte fra kamphelikopter og fly, eventuelt også droner for å beskytte flanker, bør stå høyt på ønskelisten overfor allierte som har slik kapasitet.

    Manøver
    Rask omgruppering av lett infanteri for å besette støttepunkt, sikre flanker og bestryke minefelt, vil kreve helikopter løftekapasitet. Hærens helikopter er i ferd med å bli omdisponert til andre formål. Det er en ting at helikoptrene ansees som foreldet, men den pågående nedleggelse av Hærens helikopter og 2. bataljon/Brig N medfører også at kompetanse på lette infanterioperasjoner støttet av helikopter, vil forsvinne. Det store russiske ildvolumet kan imidlertid påføre lett infanteri store tap. Løsningen kan finnes i general Robert Scales sin beskrivelse av striden på det oppløste stridsfelt med små enheter. Innsetting av fjernoppklaring på dypet er helt vesentlig for konseptet og vil kreve helikopterstøtte. Operasjoner uten helikopter er i dag utenkelig og det fragmenterte stridsfeltet åpner for slik bruk. Men er ikke et sted for innleide helikopter uten den nødvendige sertifisering og spesialutstyr. Hvor krevende det er å gjenopprette svunnen kompetanse så vi både ved nedleggelse/opprettelse av bombekaster og luftvern i Hæren.

    Kompetanse kan ikke bygges som med legoklosser.
    Selvfølgelig skal vi ta hensyn til lende, herunder muligheten til å bruke det med fremtidige kampsystemer.

    Det å manøvrerere ca 60-65% av tiden vil slite på styrken, og i motsetning til russerne kan vi ikke sette inn en 2. echelon når den første er utmattet. Vi har fått en for liten hær, og det er meget betenkelig at man ikke har trente reserver som er oppsatt med våpen og kjøretøy.

    Det er også nødvendig å søke å operere innenfor russiske såkalt OODA-lopp, men det vil blant annet kreve forbedret taktisk lederopplæring à la USMC [6], og at man er i stand til å uttrykke seg forståelig ved bruk av et kartoverlegg med en forklarende tekst. Høy treningsstandard på ikke minst befalet, er alltid en nøkkelkomponent i krig, og det kan stilles spørsmål ved om reduksjon i utdannelsen er det rette midlet til det.

    Etterretning
    Hvis man skal kunne utnytte mulige svakheter i russisk kommando og kontrollsystem, så vil innsamling i det elektromagnetiske spekter være helt avgjørende. Tatt i betraktning lende og motstanderens mulige begrensning på luftbåren innsamling vil oppklaring og overvåking utført på bakken, primært støttet av tekniske sensorer, fortsatt ha stor betydning. Det samme gjelder utnyttelse av informasjon fra teknisk utstyr, dokumenter og krigsfanger. UAV er utmerket, men til større de blir, til lengre rekkevidde får de, og til desto enklere er de å oppdage og skyte ned.
    Russiske sårbarheter

    - Russiske ildstrid er fortsatt fokusert på volum og i begrenset grad på presisjon, hvilket medfører en omfattende ammunisjonsetterforsyning som foregår med upansret lastevogn.
    - Nytt K2-utstyr er potensielt sårbart.
    - Den russiske avdeling på kolonne er sårbar.

    Avslutning
    Det norske forsvaret kan ta inn over seg russisk fellesoperativ mekanisert krigføring ved å adoptere det russiske manøverforsvaret. Veletablert samvirke i brigaden kan omgjøres til faste underleggelser i strid for å etablere et antall BSG med nødvendig utstyr. Evne til manøver over fjorder i nære kystfarvann og gjennom luften med helikopter bør reetableres. Manøverforsvar kan føres om en er villig til å tilføre Hæren de nødvendige ressurser innen beskyttelse, manøver, ild og etterretning, og derved virke mot russiske sårbarheter sammen med de øvrige forsvarsgrener. Hvor langt en når med de midlene som blir stilt til disposisjon er vanskelig å forutsi, men uten et helhetlig konsept er det ikke mulig å ta veloverveide valg.
    https://www.stratagem.no/landstrid-i-stort-rom/
    Svolten og tyst, samband fyst

  41. Liker Rittmester likte dette


Lignende tråder

  1. Milforums Militære QuizShow
    By Zapata in forum Mannskapsmessa
    Svar: 8921
    Nyeste innlegg: 2 Dager siden,
  2. Milforums Militære Kjenningstjeneste
    By NK Milforum in forum S-4 1. Kjøretøy, fartøy og fly
    Svar: 120
    Nyeste innlegg: DTG 121613A Oct 15,
  3. Milforums Paradigme
    By JanKristian in forum Andre konfliktområder
    Svar: 2
    Nyeste innlegg: DTG 141708A Nov 12,

User Tag List

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •