milforum.net - fra  sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Milforum - Fra sikkerhetspolitikk til stridsteknikk
Viser resultatene 1 til 24 av 24

Trd: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

  1. #1
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Milforums fagmilitre rd (MFR 2019) er ikke nskedrmmer om hvordan Forsvaret kunne ha vrt innrettet dersom man hadde hatt ubegrenset med penger, men hvordan det realistisk vil kunne se ut innenfor politisk gjennomfrbare rammer. Vi snakker sannsynligvis om rundt 2% av BNP frem mot 2024. Det er rom for justeringer, men dramatiske endringer ved tilfre mye nytt materiell av en type, vil mtte medfre at man foreslr noe annet fjernet.

    I rene tall: Bevilgningene til Forsvaret for 2019 var p ca 54,8 mrd (m ikke forveksles med tallet 59 mrd, som politikerne ofte bruker, men dette er utgiftsbudsjettet, som m fratrekkes inntektsbudsjettet, i hovedsak fra Forsvarbygg pga internfakturering). Det reelle tallet tilsvarer da 1,5% av BNP, selv om man ofte smykker seg med at vi n bruker 1,62% av BNP til Forsvaret. Gapet opp til 2% av BNP er rundt 20 milliarder, avhengig av hvordan man regner.




    Jeg skal ikke i dette innlegget komme med noe forslag til nyaktig hvordan jeg ser for meg Forsvaret i 2024, bare peke p noen overordnete forhold:

    1) Strategisk beliggenhet og ressurssituasjon

    Vi ligger der vi ligger, og vil til tider ha et godt forhold til vre russiske naboer, og til tider et mer anstrengt. Dette vil med stor sannsynlighet kunne skifte raskere enn vi klarer ruste opp eller ned Forsvaret gjennom de rlige budsjettprosessene. Alts m vi innrette vre militre kapasiteter slik at de er relevante i omskiftende situasjoner. Med issmelting og kende skipstrafikk i vre nromrder fra og til Asia, spesielt Kina, er det ingen grunn til tro at beliggenheten vr vil bli mindre relevant. Vi har ogs godt med ressurser som gjr oss interessante for andre.

    2) Alliansetilhrighet

    Uansett om vi bruker 2, 3 eller 4% p Forsvaret, vil vi vre fullstendig avhengig av allierte forsterkninger for klare oss over tid. Hvilket tilsier at vi a) m bruke en del penger p holde oss inne med USA, f eks gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner, for ke sjansen for at forsterkningene faktisk kommer og b) m legge ned betydelig innsats for sikre at de forsterkningene som ankommer har trygge havner og baser komme til, og raskt kan bli disponert der de trengs.

    3) Norsk lnnsniv

    Det hye norske lnnsnivet* mener jeg ogs er relevant for hvordan vi innretter Forsvaret. Jeg gjorde et grovt overslag for et par r siden som sa at omtrent en tredel av budsjettet er lnnskostnader. Alts kan vi f til mye innenfor en gitt ramme om vi fr gjort noe med dette. Og det er i hvert fall innenfor tre omrder man kan tenke seg en innsats:
    a) Generell reduksjon av lnn: Dette tror jeg er en drlig ide, fordi man nsker beholde kvalifisert arbeidskraft. Derimot tror jeg en noe strre gradering av lnnen kunne vrt en god ide - nrmere bestemt lavere lnn til nyansatte, men med bedre mulighet for stige i lnn etter forholdsvis kort tid.
    b) Reduksjon av antall ansatte: Innenfor en gitt ramme betyr det kt satsing p materiell, og da materielltyper som ikke er svrt personellkrevende. I praksis mer hyteknologiske lsninger, f eks med ubemannete farkoster av forskjellig slag.
    c) kt satsing p reserver: For s vidt ogs en konsekvens av b) men hvor man tar ut gevinsten i form av reservister som ikke trenger vre lnnet 24/7/365. Dog vil jeg advare mot tro at reservister er nrmest gratis - dersom man nsker reservister med god kvalitet m de ha hyppig trening, noe som koster. De vil likevel vre billigere enn faste tjenestegjrende.

    4) Trusselens art

    Det er ikke bare motoriserte divisjoner fra st som er trusselen, men ogs nettverksoperasjoner og operasjoner i grsonen mellom fred, krise og full krig. Alts m vi ikke se oss helt blinde p plattformer med kinetiske vpen egnet til delegge og sprenge, men ogs ruste opp kapasiteter for hndtere et bredt sett av andre trusler.

    5) Trusselens hurtighet

    Vi kan ikke lenger vente p etterretningsrapporter om at sovjetiske divisjoner bak Ural har begynt pusse stvet av sine T-54, og s benytte uker eller mneder p trene opp de tolv reservebrigadene vre. Trusselen vil sannsynligvis ske skape et fait accompli, og angripe raskt. Konsekvensen for oss vil vre ha styrker med rask responstid. Dette er nok enklest i luften og til sjs, samt cyberdomenet. P land holder det ikke bare ha stende styrker, men de m ogs vre der de trengs - enten fordi de allerede er gruppert der, eller fordi de raskt kan forflyttes dit. Reservestyrker m ogs kunne respondere raskt - enten fordi de settes opp lokalt, slik HV tradisjonelt har gjort, eller fordi de hurtig kan klargjres og sendes dit de trengs, klar til strid, noe som fordrer hy treningsgrad og gode planer.



    *: For vre presis, vi gir hy lnn til lavt og middels kvalifiserte, men relativt lav lnn til hyt kvalifiserte, fordi lnnsgapet er s lavt. Ikke bare er forskjellen i lnnstrinn liten, men det er stor grad av overlapp i lnnsrammene. I tillegg utgjr vings- og vakttillegg en svrt betydelig del av lnnsutbetalingene.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  2. Liker Znuddel, pioff, aquila, Norseman-76, MWD and 6 others likte dette
  3. #2
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    MFR 2019 - nkternt niv

    I det jeg har kalt MFR 2019 - nkternt niv, tar jeg utgangspunkt i de kapasitetene vi allerede har, eller har bestemt innfrt, og foreslr noen justeringer. Jeg har penbart verken kompetanse eller tid til gjre en grundig konomisk studie for se hvordan det vil ende opp med tanke p 2%-mlet, men fr igjen sttte meg p FFI-sjef Nils Holme som sa at 2% bare var nok til gjre eksisterende struktur robust.

    Det jeg ikke har gjort under er se nrmere p de mulige forsvarskonseptene, slik skissert av FFI, og gjre strukturvalg basert p en avveining mot disse. Det burde jeg sikkert gjort, men det kunne blitt veldig omfattende, s jeg m begrense meg til "steady as she goes", s fr man heller studere dette grundigere senere.


    Informasjonsmiljet, det digitale rom og det elektromagnetiske spekteret

    Jeg starter med de ikke-fysiske stridsdomenene, fordi de ofte blir uteglemt, spesielt av politikere som liker forholde seg til plattformer som er hndgripelige - som kampfly, fregatter og stridsvogner, samt antall gubbs p bakken. En F-35 er i utgangspunktet ikke noe annet enn en svrt dyr mte lage fine hull i luften p. Frst nr den blir utrustet med sensorer, og disse sensorene blir konfigurert og programmert mot gjeldende trussel, og den ogs har effektorer som kan gjre noe, er den en effektiv kampmaskin. S trenger den kommando og kontrol, som igjen er avhengig av kommunikasjonsmidler. Dette gjelder ogs dersom man nsker bruke sensorene p denne plattformen for angi ml til andre, eller mottar mlangivelser som andre har gitt. Alt dette er srbart for en kapabel fiende innenfor det elektromagnetiske spekteret, og det er Russland i hyeste grad.

    Jeg kan ikke komme med s mange konkrete innspill her, men vi m bruke en anselig sum penger p gjre eksisterende og nye plattformer motstandsdyktige overfor ytre pvirkninger innen cyber og EK, og ogs styrke kapasitetene bde til defensive og offensive operasjoner i disse omrdene.

    Informasjonsdomenet er ogs viktig, fordi vi hele tiden blir utsatt for pvirkningsoperasjoner. Dette er ikke utelukkende et militrt anliggende, men Forsvaret som organisasjon m som et minimum ha gode defensive kapasiteter.


    Etterretning og spesialstyrker

    P grunn av disses spesielle natur tar jeg for meg E og FS srskilt. Kortversjonen er at bde norsk etterretning og norske spesialstyrker har et godt omdmme blant vre partnere, og er, s vidt jeg kan bedmme, gode p det de gjr. Sannsynligvis er det ikke ndvendig gjre strre grep enn det som allerede ligger i rammene. Jeg m dog ppeke at spesialstyrkene er avhengige av helikoptre, som drftes lenger ned.


    Ytre rom

    Vi er ganske avhengige av kommunikasjons-, navigasjons- og overvkingssatelitter. Bortsett fra FFIs mikrosatelitter har vi ikke noen egen satsing i dette domenet, men vi er avhengige av fortsatt knytte oss tett mot USA for dra nytte av produktene, og vi m gjre en innsats for bli mindre srbare for forstyrrelser/jamming rettet spesielt mot GPS og kommunikasjon.


    Luft

    Av de tradisjonelle forsvarsgrenene mener jeg Luftforsvaret er det som er best stilt pr n og fremover. F-35 fr snart operativ kapasitet, og P-8 fases inn om noen r. Vi har transportfly bde nasjonalt og i samarbeid med andre, og tankfly som del av et samarbeid. Innkjp av et lite antall egne tankfly er sannsynligvis den beste styrkemultiplikatoren vi kan f, og br vurderes. I tillegg er langtrekkende omrdeluftvern noe vi srt mangler, men jeg er usikker p om det lar seg gjre anskaffe innenfor en nktern ramme. Helikoptre ser jeg nrmere p under domenet Land. Og s m det settes av nok penger til trening og ving.


    Sj

    Sjforsvaret er tynt, sammenlignet med tidligere, og som drftet p dedikerte trder, er ikke fregattene s effektive kampplattformer som de kunne vrt, gitt begrenset antall VLS. Hvorvidt vi skal gjenanskaffe den tapte fregatten er jeg dog usikker p, kanskje er det mest kosteffektivt heller kjpe flere ubter? Kystkorvettene har jeg tidligere uttalt meg negativ til, men i den nvrende situasjonen er det kanskje likevel fornuftigst levetidsforlenge dem. P sikt er det mest fornuftig satse p NSM som langrekkende vpen, basert p billigere plattformer til sjs eller p land.

    Og s m det settes av nok penger til trening og ving.


    Land

    Jeg skal ikke her problematisere hensiktsmessigheten av ha to forsvarsgrener i samme fysiske domene, bare sl fast at vi fortsatt har behov for spredte styrker med begrenset kampevne til kunne varsle og muligens hindre sabotasjeaksjoner fra folk som ikke vil oss vel. I tillegg har vi behov for robuste, hyteknologiske styrker som kan mte en kvalifisert fiende p like fot, mer eller mindre. Basert p premisset fra forrige innlegg m vi ogs se nrmere p det konomiske i ha noen styrker p reservestatus, gitt at de er s godt trent at de raskt kan flys til innsatsomrdet og vre KTS p dagen. Snn sett er jeg ikke negativ til la 2.bataljon f en slik status. Men da m den f materiellet sitt, og soldater som er trent p det.

    Det vi har gjort n er opprette en 'ny' bataljon i Finnmark, men stjlet personell og materiell fra andre steder. Det viktigste grepet jeg vil gjre for Hren, gitt et nkternt budsjett, er beholde alle avdelingene slik de er n, men tilfre materiell slik at de blir ordentlige bataljoner, ikke bare papirtigre. Og tilfre nok penger til bde lnn, ammunisjon og drivstoff til at det kan trenes godt og mye.

    Helikoptre, ja. Hren er fullstendig avhengig av taktiske transporthelikoptre. Ferdig. Det er ogs FS, s da m det kjpes inn nye. Ikke noe fancy-schmansy, bare hyllevare, enten det er Bell 412, Black Hawk eller noe annet som allerede brukes hos vre allierte.

    Og HV? P lang sikt har jeg helt andre planer, men p kort sikt kunne man latt nasjonalt landoperasjonssenter (dvs Hren) ftt alle innsatsstyrkene underlagt for kunne sttte hroperasjoner eller settes inn som selvstendige kompanistridsgrupper. Dette fordrer dog endring i organisering og utstyr hos disse. HV-omrdene kunne fortsette omtrent som fr, men med mer differensiert treningsmengde og -type - trusselen er annerledes i Oslo enn i Finnmark. Dette siste tror jeg allerede er godt i gang.

    Og s m det settes av nok penger til trening og ving til de prioriterte styrkene.


    Administrasjon, anskaffelser og forvaltning

    Jeg har gjemt selveste rosinen i plsa til slutt. Kuttkte politikere har en tendens til se p fysiske kampenheter nr de skal kutte noe ("Trenger vi egentlig 2.bataljon? Trenger vi s mange F-35?"). Det er likevel en svrt stor del av budsjettet som er bundet opp i helt andre saker. Av det totale brutto utgiftsbudsjettet p 58,9 mrd er driftsutgiftene til Hren 5,6 mrd, Sjforsvaret 4,4 mrd, Luftforsvaret 5,3 mrd og HV 1,4 mrd. I tillegg kommer selvsagt strre anskaffelser som vil komme disse til gode, og som totalt dreier seg om 11 mrd. Jeg sier ikke at alt annet er undvendig byrkrati, men det er en betydelig pott ta av. Her m man f inn uavhengige eksperter utenfra, med riktig kompetanse, og med et mandat som ikke er begrenset av FD eller FMIN. Forankring hos SMK er sannsynligvis det eneste som kan hjelpe for f en uhildet vurdering av hvor daukjtt kan skjres vekk.

    The bureaucracy is expanding to meet the needs of the expanding bureaucracy.

    ― Oscar Wilde
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  4. Liker MWD, Hulkinator, LVGRP99, Signal_m, 93A likte dette
  5. #3
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Som et tillegg til det forrige, legger jeg inn denne tabellen hentet fra siste forsvarsbudsjett.
    Mlsetningen br, etter min mening, vre f kategori "God" inn i alle radene (ogs om vi innenfor en gitt ramme m g ned fra "Mykje god" de to plassene det gjelder).

    Vedlegg 7340

    Sist endret av Rittmester; DTG 081322A Apr 19 kl
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  6. Liker MWD, Hulkinator, 93A likte dette
  7. #4
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Dagens niv er s lavt at man m redusere noe av det man har for f effekt i andre ting.
    Det betyr at hele kapasiteter m slyfes for gi andre rom.
    Derfor. Hvordan bygge dagens forsvar s det kan absorbere 2% om noen r, nr ledelsen ser tegnene i tiden.
    Og, hvordan bygge forsvar som kan skaleres opp nr det allerede er for sent og vi fr mer penger enn hva som kan forbrukes, slik som i 1938.

    SOF (Helikopterbiten senere), Cyber og E som n.
    SOF br f underlagt deler av KJK og ISTAR. E kommer til bli styrket av bde Nye Ubter, F-35 og P8. Uten at det gir mye mer budsjettbehov.
    SOF er i hytintensiv krig strategisk reserve, som kan flyttes dit hvor man trenger eksempelvis JTAC.

    Luft som i dag.
    Legge ned Andenes som n, ikke investere mer enn helt ndvendig p Evenes, vurdere la P8 operere fra rland med Evenes som tankstasjon (Alternativ base er Lossiemouth i Skottland).
    Bygge HAS p rlandet med en langt lavere standard s man kan f flere, bygge godt arronderte betongplattinger som kan bygges opp med hesco bde ved rlandet og flyplasser i omrdet.
    Legge kruttet i evne til bygge HAS som en del av stttestrukturen.

    Luftvern, se p fremtidig vekst p NASAMS og kunne knytte dette til AEGIS og F-35. Om storkrigen kommer er det ikke Patriot p billigsalg.
    Fokusere p f missiltyper og strre kjp av disse slik som ESSM og SM6.
    Alle effektorer skal kunne flyttes med C-130J.

    Bell 412, beholdes til det ikke er lnnsomt holde i drift, erstattes av eksempelvis AW169 for flytte Politi og SOF i fredstid. Detasjement p Bardufoss for fredstids CASEVAC av sivilt og hren.
    Mobiliseringsskvadroner iverksettes slik som fr.

    Moderat vekst Luft, 2%
    ke forsyninger av vpen, trening, reservedeler og forsyninger slik som hesco og anleggsmaskiner til basebygging.
    Moderat UAV kapasitet, noe slik som DA 62 som kan velge med eller uten bemanning etter behov, ikke bevpning da det koster for mye sertifisere.
    Utvide kapasiteten til NASAMS

    Krisevekst Luft
    Kjpe flere F-35, og tankfly.
    Om ikke NASAMS kan klare SM6 s hyllevarekjpe Patriot eller annet man kan f tak i.
    Erstatte 412 med pent brukte Chinook av tilgjengelig type, srge for krysstrene vre piloter p dette i allierte land.
    En eller annen form for UCAV.
    Kjpe flere C-130J og se p vpen fra disse. Slik som glidebomber og miner.

    Marinen som i dag
    Skrote Skjold s fort F-35 kan skyte JSM.
    Ikke kjpe ny fregatt, kjre de vi har hardere, srge for ha nok mannskaper og at disse ikke blir brent ut.
    Legge ned NH 90, kjpe kapasiteten fra Danmark, be om kost + gentlemans avanse. Tilby levere noe de mangler til samme kost+ . Slik som Javelin, NASAMS, P8 eller Ubt. Dette kan gi dem incentiver til utvide sin helikopterkapasitet, og vi kan f det samme p omrder vi allerede har.
    Skrote hele minejaktflten s snart man har containerlsning p plass.
    Fregatter, minecontainere, og Ubter fr alt av fokus.

    SB 90 fra KJK, legges som en multifunksjonskapasitet som underlegges fregatt, mine eller SOF etter behov. Kadreavdeling, med 6-7 bter operative, resten i mllpose for kadre.

    Moderat vekst 2% Ikke sikkert alle kan gjres samtidig.
    Bestille to ekstra Ubter.
    Kjpe flere vpen til eksisterende plattformer.
    Studere mer bevpning per fregatt, se p det samme p SB90
    ke Minestridskapasitet, flere containere og, minelegging. Kjpe brukte Supplybter som brere av Containere.
    ke SB90 til full styrke.
    Kjpe egne Fregattheltkopiere

    Krisevekst marinen.
    Se p mulighet for at C-130 kan levere Quickstrike fra lasterom, kjpe store mengder av dette.
    Bevpne Fregattene med flere VLS s lenge det er plass, regner med at disse da blir utslitt fortere, hyllevarebestille en ny serie fregatter fra den av vre allierte som kan levere fortest.
    Bestille enda flere Ubter.

    Hren, som n.
    Legge ned Skjold, alt annet lokaliseres i sterdalen+Sessvollmoen og Setermoen.

    Rekruttskole i forbindelse med sterdalen garnison, som nevnt av meg i annen trd baseres p telt og rotasjon av kremen av forsvarets OR-korps (Leverer rekrutter til de andre grenene ogs).
    FIRE inntak i ret gir behov for mindre volum p rekruttskole, men gir konstant tilstrmming av folk. Se p muligheten til ha hyberedskapsavdelinger som Finland, hvor vernepliktige str noen mneder ekstra p slutten av sin tjenestetid.
    Svrt f helprofesjonelle avdelinger, tilstrebe at de som fyller slike roller ogs er trent p lede reservister i sitt fagfelt. Kadreavdelinger, enten i form av at fredstids Kp-avdelinger blir til bataljoner eller deler seg opp i flere like KP for spredning i Org.
    Ved dimisjon s str man i rullene til hren (I stillingen man er trent p) s alle oppgaver har 5 dobbel bemanning, dvs ca 7 r. deretter overfres man til HV.

    Ingen fremtidige anskaffelse av nytt materiell med unntak av ammunisjon slik som missiler.
    Man skal kjpe brukt, eller direkte hyllevarekjp uten tilpasninger, volum er viktig.
    Eksempelvis s kjper man billigst mulig oppgradering av Leopard, bytter deler som er ute av produksjon med nytt og lever med det.
    Nyinnkjpte K9, CV90 prosjektet, og andre tilsvarende perfekte lsninger er det en slutt p.


    Moderat vekst 2%.
    Kjpe mer av det man har, ammunisjon, lastevogner, treningstid, instruktrstillinger. Mer luftvern.
    Vurdere flere kanoner.
    UAV som passer til Brigade

    Sette opp dimiterte gardister og GSV-ere i lette brigader rundt Trondheim og Oslo.
    Vaktrester fra Marinens baser settes opp til en BN i bergensomrdet.
    Disse med rekvirerte kjretyer, og bare lette vpen.

    Krisevekst
    ke stridsvogntallet til ca 100 og kanonantallet til ca 70, med pflgende stttefunksjoner. Med flere reservister enn stillinger i dag s kan man skalere opp uten mangle folk i Krigsorgen.
    Se p SDB fra lastebilflak vs HIMARS hvor JSM er en del av pakka.
    Flere typer UAV, bde i form av sverm, Kamikaze og UCAV
    Reservistbrigadene rundt byene tilfres noen f egne kjretyer og fr MANPADS og PV-missiler. Ellers lik HV p dette.

    HV som n.
    Soldater som ikke str i rullene for de tre andre vpengrenene overfres til HV umiddelbart etter dimisjon.
    Alle som har sttt tilstrekkelig som reserver i de andre grenene overfres HV.

    Hele HV bygges som mobilt lokalvern med hy reaksjonstid, avdelingsjef kan selv velge brk p om mannskaper skal ha vpen og utstyr hjemme, eller i leir(Da som om de var reservebrannfolk med egne skap hvor alt utstyr er klart innen minutter.) De som har utstyr i leir er da ment slippe det de har og mte i leir uten stikke hjem frst.
    Man kan bruke HV-I som base p organisasjon, hvor man har en bataljons-stabkjrne som kan lede en egen styrke p noen hundre til vanlig, og uten videre sermoni kan bli tilfrt andre styrker til man nr en strrelse p nesten tusen.
    Hovedfokuset er innen timer kunne sikre kritisk infrastruktur, slik som flyplasser og havner. Og drive med dette over tid uten pfre andre deler av forsvaret srlig logistikkbyrde.
    Grunnstammen blir ikke videre strre en HV-I er i dag, s man er avhengig av kunne rotere tropper fra den ene delen av landet til en annen s man ikke brenner opp mannskapene.
    Materiell: Amarokene som i dag, nattoptikk supplert med sivilt termisk, HF-samband s man kan st for egen kommunikasjon mellom hjemmeavdeling og deployert avdeling om det skulle bli ndvendig.
    Komd og minelegging, dette gjelder egentlig bare Finnmark, men det er best srge for standardisert trening p alle.

    Moderat kning
    UAV av bruk og kast typen, gjerne med bde faste vinger for lang rekkevidde og rotorer for mer presisjon.
    Flere biler, tilhengere og kursing p dette.
    Lett sivilt anleggsmaskineri for bygge egne stillinger og srge for egen mobilitet.
    Mer treningstid.
    Se p muligheten for ha fly slik som i Danmark.

    Krisevekst
    Eldre rganger kan kalles inn og trenes opp
    Hyllevarekjpe store mengder vpen og ammunisjon for kunne ke opp volum i og rundt befolkningsentra. Ditto p sprengstoff, og biler.
    PV missiler eller annen type PGM for selvforsvar utover RFK. Ditto MANPADS.
    Bevpne UAV og trene p dette.
    Mest relevant for Finnmark, men br standardiseres: En Norsk tolkning av 107mm raketter som stand-off sektormine. Tilsvarende Grad-P for kunne terrorisere motstanderen ut til 25 km. Har man UAV med fast vinge s kan man ha sensor p mlet.


    Felles.
    Betraktelig reduksjon av standard p alle nybygg, tak over hodet og lamper er ofte bra nok.

    Forsvarsbygg termineres p alt utenom utleie av forlegninger, og historiske installasjoner man ikke blir kvitt.
    Operative avdelinger skal passe p egne bygg, og blir mlt p dette p samme mte som vedlikehold av materiell.
    Om man kaller inn flere mannskaper for f eksempelvis malt bygg s synd trist leit for de private aktrene som mister oppdrag.

    FLO gjr noe av det samme som FB, selv om det er mer flytende med materiellrotasjoner.
    Ikke mer internfakturering enn hva man fr av uforstand hos brukeravdeling.
    Det tilstrebes ha ett slush-fund for oppdukkende gode handler slik som Finlands kjp av Leopard 2A6, med rutiner for banke slikt igjennom p politisk niv om ndvendig.

    Samband/ K2
    P tvers av alle grener og domener m man ha dette p stell, en av de f omrdene hvor man av og til m kjpe det perfekte.

    Skolesystem
    I drlige tider er det enormt viktig holde seg med gode skoler p ale niver i hele forsvaret, permisjon til hyere studier og studiereiser br prioriteres over en hel del annet.
    sy Forsvarets skoler inn i den sivile Skolestrukturen er viktig bde for bygge forsvarsvilje og ke befalskorpsets kompetanse.

    Personell
    Nr ndvendig nedleggelser av baser er gjort s m man sette en strek si at slik blir det i mange r.
    Vi kan ikke garantere at en ansatt kan jobbe med det samme i fremtiden, men vi br kunne garantere at arbeidsplassen blir p samme sted.

    Lnn, mindre tillegg, hyere fast lnn. Det skal ikke lnne seg for avdelinger holde seg i leir for kunne spise i messe og sove i seng. Det blir da ogs lettere for bde avdelingen og den ansatte planlegge sin konomi.
    Vernepliktige, flere kalles inn, mindre dagpenger p alle. Man kan ikke konkurrere med sivil jobb uansett hvordan man snur p det.

    Infokrig.
    Alle soldater br trenes litt p dette, at Elvira enkeltmann kan pse ut sannferdig propaganda p SoMe nr det er riktig tid for det har langt mer effekt en kjedelige presseoffiserer som viser powerpoint til verdenspressen.

    Industri.
    Det ses p gjre produksjonslinjer skalerbare s man kan ha daglig produksjon av en gitt type forsyning og hvor man kan ke dette til dgnkontinuerlig uten problemer.
    Ske bygge norsk industri p ubemannede kapasiteter i omrder der satellitt ikke alltid er p plass.

    Overordnet tanke.
    Skalerbarhet bde p kort og lang tid.
    Kutte ut alt som lukter av perfekt utenom noen kjerneomrder.
    Tle bite i noen sure epler, slik som kjpe helikoptertjenester av allierte, og kjpe brukte panzere fra tidligere U-land.
    Kjernen i kadreavdelingene sammen med SOF blir Intops p bakken.
    HV skal forsvare Finnmark, inntil alliert sttte er p plass, sprengstoff skal spare blod.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  8. #5
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    MFR 2019 - moderat niv

    MFR 2019 - moderat niv

    Jeg er enig i mye av det @Kdo_Under skriver, og skal ikke gjenta det. Det er ogs en del felter jeg i mitt forrige innlegg beskrev som rimelig bra dekket, og skal heller ikke si noe mer om dem.

    I denne omgang skal jeg derfor nye meg med ta for meg tre ting - elektronisk krigfring, luftvern og Hren.

    De to frste finnes, hhv finnes snart, som avdelinger i Hren, men jeg lfter dem ut her fordi de ogs har stor verdi p fellesniv. Uten god og robust beskyttelse i henholdsvis det elektromagnetiske domenet og luftdomenet er vre faste installasjoner, vre fartyer og vre hravdelinger nesten ubrukelige. Eller, for bruke den tekniske termen - fkka. Med en russisk EK-brigade og flystyrker betydelig strre enn de norske nrmest p drstokken vr, M vi satse penger p f ting p stell her, om vi skal bevare et minimum av handlingsrom. Det er prosjekter p gang innen begge omrder, men som nevnt tidligere, vi burde aldri ha lagt ned det kampluftvernet vi hadde fr vi hadde etablert et nytt. Og uansett m vi ikke glemme at det trengs mer enn bare mobilt, kortholds luftvern (selv om det er viktig), ogs mer langtrekkende egnet til beskytte strre omrder. Nff said.

    S var det Hren, da. Diskusjonen om Hrens strrelse og innretning er det mulig bruke mye tid p, og FFI har for s vidt gjort en grundig jobb med beskrive noen mulige mlsetninger og mulighetsrom.

    For meg koker det hele ned til et moralsk sprsml - skal vi forsvare Finnmark? Under den kalde krigen valgte vi ikke gjre det, annet enn med avdelinger som skulle sinke fienden til han mtte p de fire brigadene som skulle holde Troms. Ut fra datidens styrkeforhold var det nok fornuftig militrt sett, men det moralsk tvilsomme kom frem ved at man aldri innrmmet denne strategien offentlig. Den russiske Hren av i dag er mye mindre, og har ikke kapasitet til, og sannsynligvis ikke mlsetninger om, etablere et bastionforsvar som favner hele Troms og Finnmark.

    Premisset mitt er alts at vi skal forsvare Finnmark. Da m vi (som argumentert for p andre trder) ha en duellkapasitet p plass allerede i fredstid. Som ogs argumentert for annetsteds er et brigadesystem en bedre og mye mer kosteffektiv lnsing enn dashe noen sm bataljoner rundt hist og pist, og tro at de skal klare stoppe de brigadene russerne allerede har p plass rett bak startlinjen. Alts en brigade i Finnmark. Og fordi russerne vil ske minste motstands vei, ogs robuste reserver andre steder, som bde kan operere lokalt/regionalt eller til forsterkning for brigaden i Finnmark. Alts en brigade til, men denne kan vre distribuert. Jeg skulle gjerne hatt en tredje brigade, men tror det blir for dyrt til kunne kalles "moderat", s vi fr stole p HV.

    Som ogs @Kdo_Under argumenterer for, et stort innslag av reservister, og bruk av kadrer. Jeg tror imidlertid vi trenger n stende kampbataljon for f vd daglig i stor nok ramme, og for ha noe robust sende ut p kort varsel.

    Jeg har tidligere argumentert for at brigaden i Finnmark skal vre en ren panserbrigade, med en teig helt fra Alta til Kirkenes. Det kan imidlertid argumenteres med at srbarhet for langrekkende (og dyre) missiler gjr at den fremste bataljonen, i Varanger, heller br vre lett og spredt, backet opp av to panserbrigader. De stende styrkene p grensen kan vre omtrent som n, mens panserbataljonene gjerne kan ha en eskadronsstridsgruppe stende i fredstid som kadre, med vrig materiell lagret lokalt, og mannskaper satt opp og flyet opp p dagen ved behov.

    Brigaden i sr kan da enten ha tre lette infanteribataljoner med hy strategisk mobilitet, eller to lette og en tung (sistnevnte en naturlig viderefring av TMBN). En av disse mer eller mindre fullt oppsatt, de to vrige enten p ren reservestatus eller kompanikadrer, avhengig av konomien. Tentativ plassering Oslo (HMKG oppsatt og trent som en fullverdig lett infanteribataljon), Rena og rlandet/Vrnes.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  9. Liker LVGRP99, Norseman-76, 93A likte dette
  10. #6
    OF-1 Lytnant
    Moderator
    S-4 Milforum

    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker p Kvarven
    Innlegg
    9.528
    Nevnt
    157 innlegg
    Sitert
    939 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt p plass?

    Ville de nyd seg med de programforpliktede fordmmelsene i media, eller ville de begynt ommblere styrker nrmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  11. #7
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt p plass?

    Ville de nyd seg med de programforpliktede fordmmelsene i media, eller ville de begynt ommblere styrker nrmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    De klager om vi oppgraderer fra pansertruse til boxer s det er noe som kommer uansett.

    Om avdelingene lengst nord blir tilstrekkelig slagkraftige(for kunne gjre mer enn d raskt og refullt), med patriot og MLRS/ATACMS s kan man regne med stadig mer utfordrende operasjoner med pflgende ustabilitet.

    Husk at de i stor grad(stadig strre etter som Putin tror egen propaganda og flokken med hangarounds nrer opp om dette for mele egen kake) tror vi er ute etter ta dem.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  12. #8
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Nr det gjelder Finnmark og forsvaret av denne landsdelen s havner man i en knipe.

    P dagens niv eller 2% s er det ikke mulig ha styrker som er forsvarlig utrustet og store nok til kunne drive duellering.
    Ett annet moment er at ved sette opp en styrke som er stor nok til drive konvensjonell forsvarsstrid i Finnmark s ker man kapasiteten s mye at en motstander ser p oss som en direkte trussel.
    Det er viktig ogs ikke g i Diesen-fella tro at krig er rasjonelt, og i enda strre grad at Russland er rasjonelle p samme mte som vi er. Selv om en Norsk mek-brigade i st-Finnmark ikke kan true Russland s kan de se p det som en trussel og handle deretter.

    Om vi s skal se for oss lage en brigade i Finnmark som gjr noe mer enn d p seg den dagen det blir krig s krever det noen voldsomme investeringer.
    24 Skyts, 50 Stridsvogner og rundt 80 CV-varianter. Luftvern ca. dobbelt av hva som i dag er bestilt til hele hren, og Patriot*. Siden denne Brigaden blir undertallig hva forventet angriper er s m man kompensere med mer ildkraft i form av en gruppe MLR.
    Videre m man bygge enten, en robust forsyningskapasitet fra andre deler av landet, eller bygge harde strukturer i nrheten av operasjonsomrdet. Et estimert maksimalt fredstidsforbruk p flerfoldige ton per time av granater og diesel er ikke umulig. Dette krever store flter av kroklftere, med kapasitet til ta store tap.
    S godt som hele brigaden m har utstyrsparken sin i shelter som har en kostnad p ca 120 000 per kvadratmeter (Dette kan kanskje reduseres til 60-80 men det koster flesk uansett.). Dette fordi man er nrmere FI og de da har tilgang p mere vpen innen kortere tid.

    Dette koster mer enn hva 2-3% kan gi oss over statsbudsjettet.
    For paranoide russere s kommer dette til se ut som en perfekt angrepsbasis fra NATO mot Murmanskomrdet hvor de har sin andreslags atomstyrke. Da fr vi kt spenning og opprustning, selv om vi selv ikke mener vi er en trussel. De kan da peke p K9 med kanskje 100 km rekkevidde, og MLR med over 500 km rekkevidde i fremtiden. For ikke snakke om omrdeluftvern som har virkning langt inn p Kola.

    *Eller tilsvarende, alternativt en egen Skvadron F-35 remerket for strid i st-Finnmark. Om luftvernet ogs m ha en form for C-RAM kapasitet grunnet pent terreng og FI ildoverlegenhet s krever det enda flere plattformer.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  13. #9
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Min tanke er da gjre forsvaret av Finnmark asymmetrisk.

    Grensevakten kan f forlenget sin tjenestetid noe og f trening p MANPADS og Javelin. Og ikke minst bli tildelt KOMD og generelt mengder med sprengstoff.

    Dette gir en barriere helt ved grensen som gjr at ethvert angrep m gjres med tyngre styrker og som en del av ett samvirke. Dette gjr terskelen for gjre noe direkte over grensen hyere, og vi kan da f lenger varsling fordi mobilisering av en stridsgruppe tar mer tid (Og skaper mer signalsty) enn belte 200. motor ut porten.

    For operasjoner som nsker omg dette s m man benytte seg av oversettingskapasitet bde p kjl av diverse strrelser eller igjennom luft. Begge disse delene er kapasiteter det er mindre av en behovet og det krever til dels forberedelser som er lettere detektere. N skal det sies at tidligere Sovjetisk deployering av store styrker via luft har blitt godt skjult, men det er lettere f informasjon i dag enn i 1968 eller 1979.

    Da er det viktig kunne kutte viktige fremrykningsakser, dette kan gjres via F-35 uten sttte fra bakken. Elvenes, Straumen eller Tana bru er de mest opplagte punktene. Evne til kunne krydre disse og andre punkter ofte nok til at man ikke fr bygget nye akser er svrt viktig. Dette kan fint foreg uten innblanding fra bakkestyrker. SDB har rekkevidde p 70 til 100 km og mlene er innenfor veldig konsentrerte omrder.

    Om s det skjer at man klarer ta seg frem med bakkestyrker etter dette s er det svrt viktig forme bakkestriden p en slik mte at fremrykkende avdelinger blir store, tunge og dermed trege. Dette s luftkapasiteter eller andre langtrekkende systemer kan redusere disse i eget tempo.

    Om man ikke former bakkestriden s er det mulig for fremrykkende enhet benytte store mengder lette avdelinger og sledes gjre det vanskelig bekjempe disse raskt med slagkraftige vpen som mekaniserte styrker eller luftmakt. Eksempelvis s trenger man ikke rare brua for sette over noen kompanier p motorsykkel/snskuter, og det kreves store bakkestyrker for kontrollere disses fremrykning.

    Derfor kommer Heimevernet inn spesifikt i Finnmark for forme slagfeltet. Eventuelt grensestyrker som trekker tilbake kan ogs vre en del av dette.

    Typiske oppdrag m vre legge ut Stridsvognminer og drive KOMD, i innledende faser langs fremrykningsakser i front av FI fremste. Senere p helt tilfeldige steder s det sinker forsyninger og sliter ut EOD.
    Om det er lette styrker s kan man benytte bakhold og ildoverfall til nd for tvinge disse tilbake p hovedaksene.

    Siden HV uansett blir f, og Finnmark er enormt stort s kan man ikke beregne den klassiske metoden med ligge nrt inntil der man har lagt ut miner for s bestryke de som sker rydde opp dette. Man m ha avstand og mulighet til stikke for stride en annen dag. Der kommer 107mm raketter inn i bildet. De kan avfyres fra klargjorte posisjoner opp til 7 kilometer ifra mlomrdet og det er ogs mulig fjernavfyre disse enten med Nonel eller radiokontroll fra avstand. Dette s en patrulje p 6 kan ligge 10 kilometer ifra et punkt man har lagt miner i og s beskyte minefeltet uten at kontrabatteri med en gang kan sl ut patruljen. UAV eller UGS kan benyttes som sensorer.

    Ganske fort m man ske angripe noen f typer avdelinger som bde er mykere og har stor effekt. Feltkjkken, og matforsyning er svrt viktig for moralen og rakettangrep nr man spiser kan fort ta livet av mange soldater p kort tid.
    Om feltkjkken er guleroten til en avdeling s er MP pisken, om det murres i rekkene fordi det aldri er varm mat og forsyningsaksene tetter seg til fra dag n av utbrente lastebilvrak, s trenger man MP for holde ting p plass. MP har ogs en viktig jobb i dirigere trafikk, uten dem s blir trafikken enda tregere. Mangel p MP frer kanskje ogs til mer ulovligheter og overgrep p sivilbefolkningen, s det er ikke bare bra.

    EOD og ingenir-avdelinger er en annen ting man m ske redusere, selv om disse kan vre vanskeligere enten finne eller delegge s er treningstiden til en med denne kunnskapen noe man ikke kan erstatte over natten.

    Mens 107 mm er en lsning for beskyte kjente punkter fra kjente posisjoner s er Grad-P noe som kan brukes p ml som dukker opp. Om man utstyrer HV med UAV med fast vinge p lagsniv s kan man klare overvke store omrder, kunne terrorisere alt som er av myke ml m da prioriteres, ikke en natt skal soves uten redsel.
    Tar vi utgangspunktet i en Avfyringsrampe slik som Grad-P og utstyrer disse med Polske eller Tsjekkiske 122mm raketter med presisjonsstyring. Dette kan gi ca 30 km rekkevidde, om ikke mer.

    Mobiliteten til HV i denne situasjonen blir i startfasen Amarok, selv om det ganske fort endrer seg og man m benytte mindre kjrety slik som sekshjuling og Skuter. Vanlige motorsykler er kanskje det mest ideelle om sommeren for flukt, men krever langt mer trening i fredstid. Derfor er tilhengere viktige til Amarokene i Finnmark slik at man kan medbringe terrenggende transport.

    Man kan ikke forvente kunne overleve over tid ved satse p holde disse avdelingene mobile, hy mobilitet lager mange spor og andre signaturer som leder frem til hvilestillinger. Hovedfokus br vre benytte OP posisjoner hvor man kan ligge i ro og ikke lage sty mens man venter til riktig tid avfyre sine vpen for deretter flykte til ny posisjon.

    Den strste utfordringen med dette konseptet er hvordan man kan srge for f nok vpen og ammunisjon ut i teig fr krigen starter. Dette krever en spredt utplassering, noe som er ett mareritt ha kontroll p i fredstid*. Selvflgelig kan noe lagres under politistasjoner (Noe det nesten ikke finnes noen av i Finnmark), inne p omrdene til flyplasser er det ogs mulig. Andre forsyninger kan helt enkelt lagres i depoter spredt i hele fylket. Det samme kan man gjre ved p forhnd bygge patruljebaser. En annen mulighet er bruke hurtiginnkalte GSV reservister til kjre ut og dumpe forsyningene i teig, heller ikke dette er en spesielt god lsning.

    Hele poenger med dette konseptet er at HV-patruljene ikke er underlagt sentral ledelse, men har fringer p hva som skal angripes og hvilke punkter som skal skys for unng Blue-on-Blue.


    *Problemet som er vanskeligst lse. Faktisk s vanskelig at det kan gjre konseptet umulig.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  14. #10
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.675
    Nevnt
    37 innlegg
    Sitert
    138 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    S, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) gr i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?

  15. #11
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    S, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) gr i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
    N er jeg p reise s svaret er Ja.
    Alle tilleggene og men kommer senere.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  16. #12
    OR-7 Stabssersjant
    Ble medlem
    2005
    Bosted
    Stavanger
    Innlegg
    19.642
    Nevnt
    90 innlegg
    Sitert
    519 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Interessant modell for bremse og forstyrre FI i Finnmark. Har vi offerviljen til at disse soldatene lengst frem p "Fri mitr" faktisk vil og kan ofres? Disse vil jo ha relativt kort levetid i strid - og vil i seg selv vre naturlige ml for assymtrisk krigfring i starten av en konflikt.

    Hvis vi forutsetter at det finnes tilstrekkelig motiverte og etterhvert trente og utrustede soldater bosatt og mobiliserbare nordst for brigadens linje (Lyngen?) s har jeg to sprsml:
    * Vil disse operere helt uten luftsttte og etterforsyning?
    * Hva vil dette koste?
    "Gjr Ret, Frygt Intet"

  17. #13
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Hvordan ville russerne reagert om man fikk noe slikt p plass?

    Ville de nyd seg med de programforpliktede fordmmelsene i media, eller ville de begynt ommblere styrker nrmere oss?

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Selvsagt masse sabelrasling, mobilisering av nyttige idioter, samt noen strategisk valgte ommbleringer. Ja, det ville blitt brk, og i hvert fall en midlertidig kning av spenningsnivet.

    Imidlertid har vi, slik jeg ser det, tre valg dersom vi virkelig skal forsvare Finnmark.
    1) Ha styrkene utplassert der p forhnd slik skissert, og akseptere kt spenning en tid.
    2) Forske flytte styrkene srfra i en periode hvor spenningsnivet er kt av andre rsaker. Det er ren nskedrm tro at norske politikere a) er forutseende nok til gi en slik ordre i tide og b) tr gjre det nr russerne i en slik situasjon vil si, "flytter dere noe panser nord for Lyngen kommer vi til delegge Globus II og Melkyterminalen, samt utslette Kirkenes sentrum, fordi vi da vil fle oss truet. Vil dere virkelig det?" Og, dersom en slik forflytning mot formodning skjer, til sjs eller langs den eneste brukbare veien, kan man vre ganske sikker p at den ikke vil f g uforstyrret.
    3) Forske flytte styrkene etter at en krig har brutt ut. Selv uten ubter og KOMD som effektivt vil stoppe styrken fr den kommer til Finnmark, vil det ta alt for lang tid, og et fait accomplis kan allerede vre etablert.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  18. #14
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Som @Kdo_Under skriver m man ikke tro at russerne ndvendigvis er rasjonelle, eller i det minste ikke har samme form for rasjonalitet som oss. Kanskje vil de se p en brigade i Finnmark som en trussel, og uansett vil de si at de ser p det slik.

    Nr det gjelder det vrige, s m jeg f komme tilbake til saken i et senere innlegg. Jeg er enig i mange av vurderingene, men ikke alle konklusjonene. Ja, det m finnes noen som driver fri strid. og HV, tilstrekkelig trent og utrustet (herunder med MANPADS) vil kunne fylle rollen. Jeg vil imidlertid kun se p dem som et supplement til en mer robust styrke. Lett infanteri vil ikke kunne hindre russerne i raskt ta kontroll over de nkkelpunktene de trenger i st-Finnmark. De vil kunne pfre tap, men vi m anta at russerne har en hy nok terskel for det. Bare tyngre styrker med skikkelig luftvern vil kunne nekte fienden adgang til mlene sine.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  19. #15
    OF-2 Rittmester
    Moderator
    S-1 Milforum


    Ble medlem
    2006
    Innlegg
    21.921
    Nevnt
    565 innlegg
    Sitert
    2482 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Til det siste hovedinnlegget til @Kdo_Under: Enig i at det er viktig forme fienden, men ikke enig i at lette styrker er spesielt godt egnet til det. Tapspfring mot myke og halvmyke ml, ja, men ikke noe som kan tvinge fienden til gjre som vi vil, dersom han har bestemt seg for tle en del tap. Deler ogs bekymringen til @Sofakriger om offerviljen til de fremste, lette soldatene. Jeg sier ikke at de vil vre ubrukelige, bare at man ikke kan stole p at de faktisk vil ha mulighet til stoppe en fiende. For det er, etter min mening, det som m vre mlet. "Kontroll i Finnmark," kaller FFI det i sin rapport, hvor ambisjonen er holde Finnmark inntil vi kan f allierte forsterkninger dit. Og da holder det ikke med forstyrrende operasjoner med lette styrker.

    https://www.ffi.no/no/Rapporter/19-00328.pdf




    N har jeg lyst til foreta en digresjon, og snakke litt om reservestyrker. Det er for s vidt relevant stort sett uansett hvilket ambisjonsniv eller konsept man ser p. En reservist kan nemlig vre s mye, fra en soldat som helt siden han/hun var ferdig med frstegangstjenesten har vrt inne flere ganger i ret i sin faste tjenestestilling sammen med de han skal kjempe med, til en som i gamle dagers lokalvernbataljoner kanskje skulle ha vrt inne p en rep.velse hvert ttende r, men sannsynligvis aldri hadde vrt det. Kostnadene er svrt forskjellige, men det er ogs kampkraften.

    Skal vi f en Hr med en smule seighet kan vi ikke bare basere oss stende styrker, men vi kan i det minste forske etablere et felles begrepsapparat slik at vi ikke snakker forbi hverandre. Et forslag til en grovinndeling flger, hvor bataljonen er brukt som hovedkampenhet:

    1. Stende, profesjonelle styrker, fullt oppsatt: Deler av HRS er vel gode eksempler p dette, selv om TMBN bare har 470 soldater inne til tjeneste (iflg pne kilder) og sledes ikke er fullt oppsatt som bataljon. Poenget er uansett at hele bataljonen som en enhet raskt skal kunne deployeres dit den trengs, enten som en komponent i en brigade eller som kjernen i en bataljonsstridsgruppe.

    2. Stende styrker, med en blanding av profesjonelle og frstegangssjenestegjrende, fullt oppsatt: Panserbataljonen er vel et brukbart eksempel. Kampkraften er sannsynligvis lavere enn i en helt profesjonell avdeling, og det vil kunne vre bindinger ift deployering utenlands, men ellers skal styrken kunne deployeres like raskt som 1). En slik bataljon vil vre billigere i drift enn en profesjonell.

    3. Kadreavdelinger, hvor tilstrekkelig personell er fast tjenestegjrende til at man i det daglige kan drifte en kompani-/eskadronsstridsgruppe, og hvor vrige har minimum rlige velser i sine faste tjenestestillinger. Vil anslagsvis koste halvparten av en profesjonell avdeling, da man fortsatt m ha inne en god del spesialister og folk i stabs- og stttestillinger.

    4. Skjelettavdelinger, som ikke har direkte kampkraft i fredstid, men har en kjerne av spesialister som dels tar vare p materiellet, og dels er forberedt p g inn i nkkelstillinger nr reservistene kalles inn. Ogs her br det vre snakk om rlige treninger og velser. Driftskostnadene br vre kanskje 25% av en stende avdeling, og med spesialistene allerede p plass br det vre raskt etablere kampkraft.

    5. Rene reserveavdelinger, hvor det kun er snakk om teknisk personell som tar vare p materiellet. Disse vil vre billigere, men ta lengre tid mobilisere, og sannsynligvis ikke vre aktuelle for sette inn som frste respons.

    Tilsvarende inndelinger br vre mulig foreta for bataljoner som ikke er kampbataljoner.




    Som tidligere nevnt mener jeg at det er hensiktsmessig at Finnmarksbrigaden stort sett bestr av kadreavdelinger, kategori 3, eller kanskje til og med 4. Ikke bare fordi det er billigere, men ogs fordi det er en utfordring f familier til bosette seg i Finnmark. Alt tungt materiell m vre lagret lokalt, og s flys personellet inn fra resten av Kongeriket.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  20. Liker Norseman-76, 93A likte dette
  21. #16
    OR-5+ Senior kvartermester
    Ble medlem
    2010
    Bosted
    Discworld
    Innlegg
    16.215
    Nevnt
    193 innlegg
    Sitert
    1453 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Det virker egentlig som om de fleste som har fremlagt sine tanker i trden har et implisitt svar p det jeg n skal sprre om, men jeg gjr det n en gang for klargjre det hele:

    Uavhengig av antatt scenario: Er det slik at de styrker man har nord for Lyngen er de styrker som vil mtte fre striden, i hvert fall i den innleggende perioden? Gitt at vi lever i tid og rom, vil det eksempelvis vre trygge baser lande forsterkninger p, hvis disse n skal komme srfra?

    Det er greit nok at man nok skal gjre det beste ut av situasjonen med det man har, men jeg vil vel sterkt anta at de styrker som er i Finnmark vil mtte g ut av basene i det noe skjer, og at alle faste installasjoner m anses som utrygge?

    Alts m man enten ha stor nok befolkning til mnstre styrker selv fra Finnmark, eller s man forsterke med personell som bor i andre steder i landet.

    Er det noe i veien for at man jobber turnus i en slik avdeling, slik at det til en hver tid er nok folk i avdeling til at den er stridsdyktig? Siste er mer en fundering, uavhengig av konomi...
    Plan A had worked. Plan B had failed. Everything depended on Plan C, and there was one drawback to this: he had only ever planned as far as B.

  22. Liker Norseman-76, 93A likte dette
  23. #17
    OR-5 Kvartermester
    Ble medlem
    2008
    Bosted
    Under vann
    Innlegg
    1.675
    Nevnt
    37 innlegg
    Sitert
    138 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Rent praktisk uten se p konomi tror jeg en form for rullering ville mer hensiktsmessig. At du har en avdeling (kompani-/bataljon-strrelse) som etter oppving og sertifisering reiser opp til Finnmark og overtar beredskapen i en viss periode (3-6 mnd), fr den blir avlst av neste avdeling og rullerer tilbake til hjemmebase. I prinsippet ikke s ulikt slik Sjforsvaret opererte store deler av den kalde krigen.

  24. Liker Hulkinator, Norseman-76, 93A likte dette
  25. #18
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
    S, HV skal egentlig bedrive en form for fri strid mens Brigaden(e) mobiliserer og enten a) rykker frem mot stridsfeltet ett sted i Finnmark; b) gr i defensive posisjoner i Vest-Finnmark/Lyngen?
    Jeg var som regel slik jeg tenkte fr. Alts at striden ble i Lyngen. Problemet at vi ikke har en fiende som er i stand til n Lyngen med landmilitr kapasitet.
    Thunder Run 2003 var bare noen f mil lenger enn Grensa -Lyngen, p bedre veier, utfrt av militrmakten i verden med mest logistikkkompetanse.

    Om vi ser p dagens brigade med alle de manglene den har, og frer dette inn i fremtiden s m man holde denne under F-35 sin kontinuerlige kapasitet inntil det er kommet nok forsterkninger til som gjr det mulig rykke fremover fra indre Troms.
    Dette gjelder bde landmilitr kapasitet og luftkapasitet. For ikke snakke om Sjmilitr slagkraft.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  26. Liker Norseman-76, 93A likte dette
  27. #19
    OR-6 Oversersjant (m)
    Ass S-4 Milforum

    Ble medlem
    2012
    Bosted
    P kaserna
    Innlegg
    988
    Nevnt
    21 innlegg
    Sitert
    95 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Det er mykje bra som str her, som eg ikkje klarar f sagt betre.

    Eg har eit punkt eg nskjer g djupare inn i, og det er vilje hos folket.

    Til tross for auka fokus p Noregs svekka forsvarsevne i den offentlege debatten, ser me ikkje noko folkeopprr eller engasjement tilsvarande det ein kan sj om ulv, miljvern, bompenger, abort eller invandring. Dette gjer at veljarane ikkje legg tilstrekkeleg press p regjeringa til finansiere det forsvaret me treng. Eg trur difor verneplikta er eit godt verkemiddel for (Litt brutalt sagt) indoktrinere landets borgere, slik at dei for hpentligvis fr forstelse for korleis det militre systemet fungerer og kva som faktisk er ein hveleg struktur. Eg har til dmes bekjente som syns ein brigade p knappe 5000 virker som ein kjempestor organisasjon som burde halde i massevis.

    Og her kjem me inn p differensiert fyrstegongsteneste.

    I flgje SSB blei det i 2018 fdd 55120 gutter og jenter i Noreg (Fotnote 1). Om me regner med innvandrere som kjem til Noreg i lg alder, kan me regne med ha knappe 60000 i eit rskull nr dei kjem i sesjonspliktig alder (Utan ha tal til sttte opp sistnemnde pstand).



    Statistikken over er basert p ein FFI rapport (Fotnote 2), med 14 717 personar p sesjon del 2 som grunnlag for statistikken (6 292 kvinner og 8 425 menn). Om me skal dra beslutningar p vegne av heile rskull vil nok talla g noko ned, men dette er uansett mengder med personell me ikkje har konomisk- eller materiell evne til ta inn til fyrstegongsteneste p 12 mnadar. I 2018 var det 7346 kvinner og menn som fullfrte ordinr fyrstegongsteneste (Fotnote 3).

    Eg skal ikkje argumentere for at rubbel og bit av befolkninga skal inn i forsvaret, d me har bruk for folk i Sivilforsvaret, Politireserven og kritiske sivile stillingar ogs. Men, totalforsvarets planleggjarar under den kalde krigen hadde likevel rom for betydeleg fleire menn og kvinner under vpen enn det me har idag, s at me som samfunn har rom for fleire militre er udiskutabelt.

    Med oppretting av 6 mnd HV-fgtj p GP, og denne artikkelen i Forsvarets Forum (Fotnote 4) fler eg at me er p veg ned eit interessant spor.

    Skal me ha ha reserveavdelingar m personellet som skal inneha mob-stillingar vere utdanna til dette fr starten av. Eg meiner det er fullstendig feil plassere nokon som har bakrunn som sonaroperatr, luftoperasjonsassistent eller velferdsassistent i til dmes ein gevrmannsstilling i ein mobiliseringsavdeling. Med avgrensa konomiske midler m tida p repitisjonsvingar brukast slik at ein fr mest mogeleg kampkraft ut av kronene, og d nytter det ikkje bruke dgna til ve personell opp i grunnleggjande enkeltmannsferdigheiter nr ein i staden burde samkyre laget, troppen og kompaniet. Dette er utfordrande nok sjlv om ein faktisk har relevant personell i stilling, i alle fall med den treningsmengda HV ligg p idag.

    Sist eg hyrde noko om det var total tenestetid for vernepliktige i fredstid 18-19 mnader, og eg ser for meg tre forskjellege lp for avtene denne i fred:

    1) 6 mnd grunnutdanning + 12 mnd operativ teneste
    2) 6 mnd grunnutdanning + 6 mnd operativ teneste + 6 mnd repitisjonsteneste
    3) 6 mnd grunnutdanning + 12 mnd repitisjonsteneste

    Med differensiert fyrstegongsteneste kan avdelingar som har mindre eller ingen behov for mob-tillegg ha personell lenger i stilling, og dermed f betre og meir samkyrde avdelingar. Motsatt meiner eg ogs at avdelingar som i stor grad eller kun er basert p mob-tillegg er betre tent med ein kortare fyrstegongsteneste og heller hyppigare repitisjonsvingar i tiltenkt stilling ved krig, i relevant teig og med resten av gjengen ein skal slost med.

    Grunnutdanninga skjer sjlvsagt ved eigne vingsavdelingar, og ikkje ved dei operative avdelingane som str for stande beredskap.

    For konkretisere litt kan alternativ 1) og 2) vere aktuell for til dmes fartysbesetninger i Marinen og Kystvakta. Eg har ikkje oversikt over kor mange av Sjforsvarets farty som er uten besetning, og eg trur heller ikkje dei segler med full krigsbesetning, s noko mob-tillegg er det nok behov for, men i mindre grad enn landstyrker.

    Vidare er 1) og 2) aktuell for landstyrker til oppretthalde stande beredskap, og der det eventuelt er behov for lengre utdanning fr overfring til mob-avd (alternativ 2) alts).

    3) er for fylle stillingar i mobiliseringsavdelingar. Her tenker eg fortrinnsvis HV, men ogs for mob-hr og andre avdelingar, spesielt om ein kan dra nytte av sivil utdanning, sertifikater og kunnskap.

    Foruten at Brigaden i Nord Noreg var beredskapsavdeling under den kalde krigen, har eg forsttt det slik at den norske filosofien var ta soldatane til eit bra niv ila 12 mnd, for s forske vedlikehalde dette nivet med strre repitisjonsvingar ca kvart ttande r eller s. Litt motsatt har eg forsttt det slik at det sveitsiske forsvaret har hatt ein filosofi der dei vernepliktige gjennom ein kortare fyrstegongsteneste oppnr grunnleggjande ferdigheiter, og at ein byggjer vidare p desse og oppnr progresjon ved hyppige repitisjonsvingar istaden. Kva modell som er best har eg ikkje belegg for avgjere, men eg har sansen for sveitsisk modell, og meiner dette er noko ein burde sj nrare p. Ved rekvirering av sivile kyrety og maskinar der det hver seg i krig, og ein vingspool for bruk i fredstid, br alternativ 3) kunne gje bra volum for pengane.

    Med strre volum m me ogs kalle inn fleire til avtene militr verneplikt, og her kjem eg tilbake til starten av innlegget mitt. For dei som ikkje nskjer 12 mnd fgtj i eit strekk, om det vre seg pga jobb eller familie, kan 6 mnd + rep i ny og ne vre eit godt alternativ. Eg er personleg svrt skuffa og oppgitt over den noverande regjeringa, og stemte i god tru p at dei skulle levere betre. Eg hpar og trur eit forsvar forankra i ein strre del av befollkninga vil spre meir kunnskap og skape meir engasjement runt forsvarssaka, som igjen legg press p regjeringa. Om ikkje s trur eg uansett alternativ 3) vil gje meir volum for pengane.

    EDIT: Meir volum og meir kampkraft, enn til dmes ein ekstra stande bataljon

    (Eg tykjer ogs at dei som ikkje avtener militr verneplikt burde gjennomfre ein eller anna form for sivilteneste, men det blir ein anna diskusjon)


    Fotnote 1 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fodte
    Fotnote 2 https://www.ffi.no/no/Rapporter/17-01691.pdf
    Fotnote 3 https://forsvaret.no/aarsrapport/statistikk/personell
    Fotnote 4 https://forsvaretsforum.no/6-12-eller-16
    Ubique quo fas et gloria ducunt

  28. Liker 93A, Hulkinator, 8A1, gringo, Eeo and 5 others likte dette
  29. #20
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2008
    Innlegg
    761
    Nevnt
    6 innlegg
    Sitert
    135 innlegg

    Sv: MFR 2019 - nkternt niv

    Takk for mange interessante innlegg!

    Jeg vil gjerne fokusere litt p denne:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Av det totale brutto utgiftsbudsjettet p 58,9 mrd er driftsutgiftene til Hren 5,6 mrd, Sjforsvaret 4,4 mrd, Luftforsvaret 5,3 mrd og HV 1,4 mrd. I tillegg kommer selvsagt strre anskaffelser som vil komme disse til gode, og som totalt dreier seg om 11 mrd. Jeg sier ikke at alt annet er undvendig byrkrati, men det er en betydelig pott ta av. Her m man f inn uavhengige eksperter utenfra, med riktig kompetanse, og med et mandat som ikke er begrenset av FD eller FMIN. Forankring hos SMK er sannsynligvis det eneste som kan hjelpe for f en uhildet vurdering av hvor daukjtt kan skjres vekk.
    Dette er skremmende, men dessverre ikke overraskende.

    Man burde rydde opp noks kraftig her. Helt enig i at man m f inn uavhengige eksperter med riktig kompetanse. Jeg foreslr at man setter sammen en gruppe med fagmilitre fra Finland, Sverige og Danmark. Alle vre naboland har jo vrt gjennom effektiviseringsrunder, og lrt masse av det. Svenskene og danskene har lrt mange ting som man ikke br gjre; finnene har etter min mening vrt absolutt flinkest til f maksimalt ut av et lite budsjett. Danskene ville spilt en viktig rolle ikke bare fordi de kan ha mye lrdom bidra med fra sine egne kutterunder men ogs fordi de ogs er et lite NATO-land og kan gi NATO-perspektivet. Jeg ville gitt ledelsen til finnene da de etter min mening er "best in class" p effektiv drift.

    Men et slik utvalg kan bare analysere og komme med forslag, som Rittmester helt riktig ppeker s m dette flges opp slik at man faktisk kan implementere og f fjernet masse daukjtt. Det gjr vondt se at man legger ned operative avdelinger og stenger baser samtidig med at pengebruken p "administrasjon" bare fortsetter stige!

    Jeg er svrt skuffet over at Erna og Siv ikke har klart gjre noe med det statlige "daukjttet" generelt, og i forsvaret spesielt. Hadde det vrt et reelt alternativ til Erna/Hyre s hadde jeg nok forlatt Hyre-skuta og hoppet over p et annet parti, men dessverre s kan jeg ikke se en eneste norsk politiker i noe parti som synes vre istand til hndtere dette.

  30. #21
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.680
    Nevnt
    79 innlegg
    Sitert
    408 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Interessert i hre mer, da gjerne med Nederland som ekstern rdgiver, da vi samtrener mye med de og de ogs har revidert hele Forsvaret sitt.
    De har for eksempel en slags HV-I for studenter, hvor de er med p trening en helg i mnedem, samt patruljen i blant annet Amterfam nr de har nok ansenitet.

    Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
    Your signature cannot be longer than 70 characters long.

  31. #22
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    Fra Sverige er det mye lre, tro dog ikke deres spareprogrammer er noe lre ifra, de ligger etter oss i noen av de lypene der.

    Danmark og Finland er smart fordi de begge har forsvar med stramme og absolutte rammer. Man behver ikke kopiere direkte, se p deres prinsipper for hvordan ting gjres er heller veien g.
    Det at Finland lever fattig, men kan bevilge millioner p noen f dager om de fr en god handel.
    Eller det at danskene er vandt til f budsjetter som varierer over tid p hver enkelt avdeling, og hndtere det uten ta livet av personellmilj og kompetanse.

    Tror vi burde unng se p hva Tyskland, Storbritannia og Nederland driver med. Deres feil er i stor grad de samme som vre bare i mye strre grad.

    Siden vi allerede i dag har for sm budsjetter s er det noe lre av Frankrike ogs, de er vant til ta store sjanser og leve med halveise lsninger fordi de prver vre supermakt med stormaktsbudsjett. Dette er noe man m lre seg i Norge ogs, vi har et stort land uten folk, ved siden av et stort land med mer folk.

    Esternes evne til snu p krona og samtidig bygge volum og kompetanse er heller ikke noe man burde glemme. Samt at de generelt har en statsadministrasjon uten s mange ansatte.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  32. #23
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)



    Jeg har en post til p denne trden som sikkert ikke kommer fr over sommeren.
    Det flere burde gjre er se/hre foredraget i videoen.

    Det handler om Australia og deres plass i verden.
    Mye passer ikke for oss, noen ting er verdt tenke p p det politiske planet.

    Det er vist bilder av NSM bare til info.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  33. #24
    OR-7 Stabssersjant
    Ass S-2 Milforum

    Ble medlem
    2007
    Innlegg
    8.530
    Nevnt
    214 innlegg
    Sitert
    1069 innlegg

    Sv: Milforums fagmilitre rd (MFR 2019)

    https://smallwarsjournal.com/jrnl/art/viking-coy


    Lene finally feels on top of things. She is following the squads battles on their helmet-camera feeds on the screen in front of her. At the same time, she has been calling in fire every time an enemy vehicle has be spotted by her sensors. The battalion cyber specialist has succeeded in hacking into some of the local CCTV cameras most people have set up in their homes giving her an improved situational awareness. The enemy force in the town seems to be retreating. Lenes signaller has been monitoring the social-media-tracker to gain some kind of early warning of the Donovian next move, but the number of contradicting messages makes the effort futile. Lene leans back in self-satisfaction and stretches.
    Eeeh boss! Why are the robots not responding? Or our weapon-station? Corporal Smith says looking perplexed at the non-responding screen in front of him. Yeah my screen just went dead too. Private Jensen chimes in. What? Lene replies just as the combined fires from four 122-millimeter MLRS batteries impact in and around her platoon, totally destroying the vehicles and robots and leveling all the buildings in a 500-meter radius.
    Morsomt
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy



Lignende trder

  1. Milforums Militre QuizShow
    By Zapata in forum Mannskapsmessa
    Svar: 8839
    Nyeste innlegg: 5 Dager siden,
  2. Milforums Militre Kjenningstjeneste
    By NK Milforum in forum S-4 1. Kjrety, farty og fly
    Svar: 120
    Nyeste innlegg: DTG 121613A Oct 15,
  3. Milforums Paradigme
    By JanKristian in forum Andre konfliktomrder
    Svar: 2
    Nyeste innlegg: DTG 141708A Nov 12,

User Tag List

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •