Milforums fagmilitære råd (MFR 2019) er ikke ønskedrømmer om hvordan Forsvaret kunne ha vært innrettet dersom man hadde hatt ubegrenset med penger, men hvordan det realistisk vil kunne se ut innenfor politisk gjennomførbare rammer. Vi snakker sannsynligvis om rundt 2% av BNP frem mot 2024. Det er rom for justeringer, men dramatiske endringer ved å tilføre mye nytt materiell av en type, vil måtte medføre at man foreslår noe annet fjernet.

I rene tall: Bevilgningene til Forsvaret for 2019 var på ca 54,8 mrd (må ikke forveksles med tallet 59 mrd, som politikerne ofte bruker, men dette er utgiftsbudsjettet, som må fratrekkes inntektsbudsjettet, i hovedsak fra Forsvarbygg pga internfakturering). Det reelle tallet tilsvarer da 1,5% av BNP, selv om man ofte smykker seg med at vi nå bruker 1,62% av BNP til Forsvaret. Gapet opp til 2% av BNP er rundt 20 milliarder, avhengig av hvordan man regner.




Jeg skal ikke i dette innlegget komme med noe forslag til nøyaktig hvordan jeg ser for meg Forsvaret i 2024, bare peke på noen overordnete forhold:

1) Strategisk beliggenhet og ressurssituasjon

Vi ligger der vi ligger, og vil til tider ha et godt forhold til våre russiske naboer, og til tider et mer anstrengt. Dette vil med stor sannsynlighet kunne skifte raskere enn vi klarer å ruste opp eller ned Forsvaret gjennom de årlige budsjettprosessene. Altså må vi innrette våre militære kapasiteter slik at de er relevante i omskiftende situasjoner. Med issmelting og økende skipstrafikk i våre nærområder fra og til Asia, spesielt Kina, er det ingen grunn til å tro at beliggenheten vår vil bli mindre relevant. Vi har også godt med ressurser som gjør oss interessante for andre.

2) Alliansetilhørighet

Uansett om vi bruker 2, 3 eller 4% på Forsvaret, vil vi være fullstendig avhengig av allierte forsterkninger for å klare oss over tid. Hvilket tilsier at vi a) må bruke en del penger på å holde oss inne med USA, f eks gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner, for å øke sjansen for at forsterkningene faktisk kommer og b) må legge ned betydelig innsats for å sikre at de forsterkningene som ankommer har trygge havner og baser å komme til, og raskt kan bli disponert der de trengs.

3) Norsk lønnsnivå

Det høye norske lønnsnivået* mener jeg også er relevant for hvordan vi innretter Forsvaret. Jeg gjorde et grovt overslag for et par år siden som sa at omtrent en tredel av budsjettet er lønnskostnader. Altså kan vi få til mye innenfor en gitt ramme om vi får gjort noe med dette. Og det er i hvert fall innenfor tre områder man kan tenke seg en innsats:
a) Generell reduksjon av lønn: Dette tror jeg er en dårlig ide, fordi man ønsker å beholde kvalifisert arbeidskraft. Derimot tror jeg en noe større gradering av lønnen kunne vært en god ide - nærmere bestemt lavere lønn til nyansatte, men med bedre mulighet for å stige i lønn etter forholdsvis kort tid.
b) Reduksjon av antall ansatte: Innenfor en gitt ramme betyr det økt satsing på materiell, og da materielltyper som ikke er svært personellkrevende. I praksis mer høyteknologiske løsninger, f eks med ubemannete farkoster av forskjellig slag.
c) Økt satsing på reserver: For så vidt også en konsekvens av b) men hvor man tar ut gevinsten i form av reservister som ikke trenger å være lønnet 24/7/365. Dog vil jeg advare mot å tro at reservister er nærmest gratis - dersom man ønsker reservister med god kvalitet må de ha hyppig trening, noe som koster. De vil likevel være billigere enn faste tjenestegjørende.

4) Trusselens art

Det er ikke bare motoriserte divisjoner fra øst som er trusselen, men også nettverksoperasjoner og operasjoner i gråsonen mellom fred, krise og full krig. Altså må vi ikke se oss helt blinde på plattformer med kinetiske våpen egnet til å ødelegge og sprenge, men også ruste opp kapasiteter for å håndtere et bredt sett av andre trusler.

5) Trusselens hurtighet

Vi kan ikke lenger vente på etterretningsrapporter om at sovjetiske divisjoner bak Ural har begynt å pusse støvet av sine T-54, og så benytte uker eller måneder på å trene opp de tolv reservebrigadene våre. Trusselen vil sannsynligvis søke å skape et fait accompli, og angripe raskt. Konsekvensen for oss vil være ha styrker med rask responstid. Dette er nok enklest i luften og til sjøs, samt cyberdomenet. På land holder det ikke bare å ha stående styrker, men de må også være der de trengs - enten fordi de allerede er gruppert der, eller fordi de raskt kan forflyttes dit. Reservestyrker må også kunne respondere raskt - enten fordi de settes opp lokalt, slik HV tradisjonelt har gjort, eller fordi de hurtig kan klargjøres og sendes dit de trengs, klar til strid, noe som fordrer høy treningsgrad og gode planer.



*: For å være presis, vi gir høy lønn til lavt og middels kvalifiserte, men relativt lav lønn til høyt kvalifiserte, fordi lønnsgapet er så lavt. Ikke bare er forskjellen i lønnstrinn liten, men det er stor grad av overlapp i lønnsrammene. I tillegg utgjør øvings- og vakttillegg en svært betydelig del av lønnsutbetalingene.