Argumentet om lokalkunnskap kommer alltid opp ved nedlegginger, men det er relativt sjeldent mangel på lokalkunnskap har hatt avgjørende negativ betydning for noe utfall når sentraler har blitt sentralisert.

Variabelen lokalkunnskap må vektes mot andre verdier og gevinster. Spørsmålet er hvor lokal lokalkunnskapen skal være.
Lokalt godt kjent i hver ei grend? Lokalt godt kjent i hver kommune? Lokalt godt kjent i et mindre distrikt? Lokalt godt kjent i et fylke? Lokalt godt kjent i en region?

Og hvilken lokalkunnskap er det vedkommende skal ha? Nettverk av personer? Kjenne hovedveier? Kjenne snarveier? Kjenne rushtidene? Kjenne turiststrømmen? Kjenne tidevannsforskjellene? Kjenne til alle aktuelle helikopterlandingsplasser? Kjenne alle aktuelle vannbasseng? Kjenne tillatt aksellasttrykk? Kjenne alle ferge- og kolonnetidfer?

Man må gjerne vektlegge lokalkunnskap, men skal det være dimensjonerende? Hvis om så må det da først defineres hvilken lokalkunnskap som skal besittes, deretter for hvor stort geografisk område dette er mulig å besitte. Gjør man ikke det, blir lokalkunnskap nærmest en stråmannsargumentasjon i mine øyne - i beste fall kun et uttrykk for ulike interesser.

Jeg tror nøkkelen er profesjonalisering av roller gjennom sentralisering i sentraler, men at lokalkunnskapen må besittes av det mannskapet som skal utføre oppdraget lokalt. Disse må spille sentraloperatørene gode med sin lokalkunnskap. Slik lokalkunnskap erverves gjennom variablene; å jobbe på samme sted over tid, ved å bo(sette seg) nært til arbeidsstedet og/eller rekruttere personell som er oppvokst samme sted som det arbeides i.