Milforum - diskusjonsforumet for alle tema fra sikkerhets- og forsvarspolitikk, taktikk og stridsteknikk, rekruttering og utdanning, nyheter og analyser, informasjon om forsvar og samfunnssikkerhet, utstyr og materiell, aktuelle hendelser og militærhistorie, til politi, sivilforsvar og annen type beredskap



Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv (global main ad)
 
Viser resultatene 1 til 8 av 8

Tråd: Fokus: Kystvakten

  1. #1
    OF-2 Kaptein / S-6 Milforum
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.225

    Lightbulb Fokus: Kystvakten

    Kystvakten - En tråd for å samle informasjon og nyheter om Norges Kystvakt.

    Navn:		HK_010_03-12-13_03.12.13.jpg
Visninger:	191
Størrelse:	964,6 KB

    Fra Forsvaret.no
    Kystvakta er Noregs vaktarar på havet.

    ​​​​​Kystvakta jobbar etter mottoet «Alltid til stades – klare med det vi har», og vi dekker eit enormt område. Vår evne til å flytte på oss og operere over tid, gjer at vi kan konsentrere innsatsen der ein treng det. Slik kan vi ​vere raskt ​på plass for å løyse oppdrag og gi bistand.​
    ​​Etaten disponerer i dag 15 fartøy. I tillegg har Kystvakta maritime helikopter og innleidde sivile fly. Orion, Luftforsvaret sine maritime overvakingsfly, flyr dessutan for Kystvakta frå tid til annan.

    Kystvaktas leiing held til på Sortland i Vesterålen. Herfrå leier dei operasjonar, og alle fartøy har Sortland som heimebase. Kystvaktfartøya får dessutan støtte frå Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjonar.​

    Oppgåver
    Våre mest sentra​le oppgåver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

    Kystvaktlova gir Kystvakta rom til å drive kontroll på vegner av fleire statlege etatar, og vi samarbeider mellom anna med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Felles for dei fleste av Kystvakta sine oppdrag, er å hjelpe til med å trygge miljøet i ei sårbar sone.

    Kystvakta har ei viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakta yter òg viktig støtte til norsk forsking.​​
    https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
    Navn:		2018-03-20 UKE 8, KV Heimdal-2348.jpg
Visninger:	178
Størrelse:	81,1 KB

    Historien: (fra Marinemuseet)
    Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former.

    Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske farvann i 1905. Med sin moderne redskap var de snart helt inn under kysten av Øst-Finnmark. Dette resulterte i at Stortinget den 2. Juni 1906 vedtok en ny lov som forbød alle fremmede nasjoner å fiske på norsk territorium. Men dette var bare et stykke papir. Vi måtte også vise tenner for å sikre gjennomføring av loven. Derfor ble fiskerioppsynet i fredstid et av marinens viktigste faste gjøremål opp gjennom årene. Kommandofartøyet HEIMDAL, kanskje bedre kjent som kongeskipet HEIMDAL, startet denne faste tjenesten med oppsynstoktet til Finnmark i mars 1908. Avløsningsfartøyer var torpedodivisjonsbåten VALKYRIEN i 1913 og transportfartøyet FARM i 1914.

    I tyveårene skjedde det en del spennende og til dels dramatiske episoder etter at russerne utvidet sin territorialgrense til 12 nautiske mil. Norske selfangstskuter og fiskefartøyer ble oppbrakt og kapret og fangstene beslaglagt. De norske fangstmennene ga seg ikke godvillig da de mente at de hadde gammel hevd og rett til å drive fangst i det området som nå var erklært for russisk.

    Vi hadde omtrent 100 fangstfartøyer med vel 1100 manns besetning i det Østlige ishav og vi måtte ta hensyn til deres sikkerhet. Den Norsk-Russiske avtalen i 1923, om løsning av leidebrev for fangst på de gamle feltene i Kvitsjøen, hjalp ikke. Russerne var aggressive og vi måtte igjen vise splittflagget.

    Kommandofartøyet HEIMDAL ble utrustet og sendt til Østisen. Dette året foretok HEIMDAL 5 turer østover med blant annet i oppdrag å kartlegge isforholdene og å foreta meteorologiske målinger, i tillegg til oppsynstjenesten. Oppsynsskipet MICHAEL SARS dukket opp på feltet i 1926. Ved utbruddet av første Verdenskrig ble MICHAEL SARS rekvirert til bevoktnings- tjeneste og ble siden beholdt av marinen. Den videre oppsynstjenesten nordpå alternerte nå mellom HEIMDAL og MICHAEL SARS.

    NYE FARTØYER I OPPSYNET
    Fiskeflåten vokste, fartøyene var moderne og gjorde stor fart. Det var derfor lett å stikke av fra oppsynsskipet og behovet for spesialfartøyer til tjenesten meldte seg. I 1930 fikk Marinen et fartøy som de lenge hadde ønsket seg, oppsynskipet FRIDTJOF NANSEN med et deplasement på 1550 tonn. Bestykningen var 2- 10cm og 2- 47mm kanoner. Besetning på 67 mann og største hastighet på hele 15 knop, i motsetning til 12 og 9 knop på HEIMDAL og MICHAEL SARS.

    FRIDTJOF NANSEN var et godt fartøy i sjøen, bygget for å tåle gange i is og den var i tillegg til oppsynstjenesten, utrustet for forskningsoppdrag og som hjelpefartøy for våre stasjoner på Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya. Dette var en tjeneste som marinen ble pålagt allerede i 1920. Marinen var fornøyd og ville ha flere slike fartøyer som FRIDTJOF NANSEN.

    Myndighetene fant ut at dette ble for dyrt og at man kunne bygge flere mindre fartøyer for samme pris som ett stort. Marinen frarådet dette på det sterkeste, men rådet ble ikke fulgt og oppsynskipene NORDKAPP og SENJA ble sjøsatt i 1937. De ble omgående kalt for Knoll og Tott, ørsmå med et deplasement 275 tonn, toppfart på 13,7 knop, 22 manns besetning og med en bestykning på en enkel 47mm kanon.

    Dette holdt ikke mål. NORDKAPP og SENJA måtte mer enn en gang se ukjente fiskefartøyer forsvinne som en røykstripe i horisonten, uten mulighet til å innhente dem for inspeksjon. Med litt vind og sjø måtte de straks ned i le. De slingret så voldsomt at selv sjøherdede mannskaper hadde problemer.

    MAKTANVENDELSE PÅ HAVET -DET BLE SKUTT MED SKARPT
    Den 31. januar 1956 var omtrent 20 russiske fiskefartøyer innenfor vår fiskerigrense ved Svinøy. Norske myndigheter så meget alvorlig på dette og fiskerioppsynet måtte ha hjelp av Marinen. Fire Tjeld klasse MTBer og moderskipet SARPEN ble sendt til stedet. De russiske fartøyene tillot ikke norsk prisemannskap satt ombord før etter at nordmennene hadde skutt med skarpt. Fire russiske sildedrivere og et moderskip ble først satt under arrest og ført inn til Ålesund. Dagen etter var totalt 13 fartøyer brakt inn til Ålesund. Norge protesterte overfor Sovjet over denne krenkelsen av vår 4 mils fiskerigrense.

    Den 2. februar hadde Marinen fått forsterkninger og russerne måtte innrømme krenkelsen. Den 6. februar, klokken 2100 ga 16 russiske skippere sitt ja til politiets forelegg på til sammen 629 500 kroner for ulovlig fiske, og gjorde seg klar til å stikke til havs morgenen etter.

    FISKERIOPPSYNET ETTER KRIGEN
    Oppsynstjenesten ble gjenopptatt etter krigen med de gamle fartøyene NORDKAPP og SENJA. De fikk følge av de tre korvettene KNM ANDENES, KNM SØRØY og KNM NORDKYN, som alle tre hadde norsk krigstjeneste bak seg.

    Storbritannia brakte i 1949 spørsmålet om den folkerettslige gyldighet av den norske fiskerigrense i Nord Norge inn for Haag domstolen, som i dom av 18 desember 1951 ga Norge medhold. Storbritannia var uenig i at vår fiskeri grense på 4 n mil, som var opprettet ved Kgl. res. 12 juli 1935 og gjaldt strekningen Varangerfjord -Træna, falt sammen med grensen for vår grunnlinje og sjøterritorium. Ved Kgl. res. 18 juli 1952 ble grensen utvidet til å gjelde strekningen Træna -Svenskegrensen.

    ORLOGSFARTØYER I OPPSYNSTJENESTE
    Jagerne våre og ubåtjageren KING HAAKON THE 7th var med. Til og med mineleggeren KNM BRAGE har vært i denne tjenesten. I 1956 besto marinens oppsyn i Nord Norge av 3 orlogsfartøyer og 4 til 7 leide skøyter. I tidsrommet 1950- 1957 ble 152 trålere innbrakt for norsk trålernemd. Disse hadde skadet fiskebruk for hele 215 norske fiskefartøyer. Tråleroppsynet på Andenesfeltet og bankene utenfor samt Øst- og Vest Finnmark ble i 1957 utført av fregattene KNM DRAUG, KNM GARM og KNM TROLL.

    I 1960 ble det sjømilitære fiskerioppsyn opprettet og i lov av 24 mars 1961 ble vår fiskerigrense utenfor Norge og ved Jan Mayen utvidet til 12n mil (22 km). Dette krevde større ressurser i oppsynet. Våren 1961 var da også 5 orlogsfartøyer, 8 bruksvaktskøyter og 3 leide hvalbåter med i oppsynet på strekningen Vesterålen -Finnmark.

    NORDKAPP KLASSEN
    Samtidig med opprettelsen av Kystvakten ble det satt i gang prosjektering av ny kystvaktfartøyer. De skulle være robuste og sjødyktige, kunne holde 23 knop ved tre meters bølgehøyde, være isforsterket, ligge på et topp moderne teknologisk nivå ved navigasjon, radiokommunikasjon, våpen- kontroll og fremdrift, ha best mulige mannskapsmessige forhold og være helikopterbærende.

    KV NORDKAPP ble levert fra Bergen mekaniske Verksted 25 april 1981. Søsterskipet KV SENJA ble levert fra Horten Verft 20 mai 1981 og det tredje skipet KV ANDENES ble levert fra Haugesund mekaniske Verksted i februar 1982.

    KV ANDENES må også nevnes spesielt, da den to ganger har vært utrustet som ekspedisjonsfartøy for Den Norske Antarktis- ekspedisjonen. Den har også deltatt i oppdrag i Den Persiske Bukt under Irak krigen fra september 1990 og 11 måneder framover.

    Navn:		2018-03-20 UKE 8, KV Heimdal-2553.jpg
Visninger:	174
Størrelse:	157,7 KB

    Kystvaktens 15 fartøyer pr 2019:

    Kystvakten leier 5 av totalt 15 fartøyer– fra sunnmørsrederiene Remøy Shipping, Remøy Management og Fosnavåg Shipping. Rederiene har ansvar for den tekniske driften og vedlikeholdet.

    Ytre kystvakt
    • KV «Svalbard» (W303) (2001) – statseid, isforsterket fartøy
    • KV «Harstad» (W318) (2005) – statseid (Tidligere innleid fra Remøy Shipping A/S)
    • KV «Nordkapp» (W320) (1980) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
    • KV «Senja» (W321) (1980) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
    • KV «Andenes» (W322) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
    • KV «Barentshav» (W340) (2009) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, Fartøy i Barentshav-klassen
    • KV «Bergen» (W341) (2010) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen
    • KV «Sortland» (W342) (2010) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen


    Indre kystvakt
    • KV «Nornen» (2006) – fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til svenskegrensa (sone 7) [1]
    • KV «Tor» (2007) – fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til Stad (sone 2) [2]
    • KV «Njord» (2007) – fartøy i Nornen-klassen
    • KV «Heimdal» (W332) (2007) – fartøy i Nornen-klassen
    • KV «Farm» (W331) (2007) – fartøy i Nornen-klassen, overtatt fra verft 9. mars 2007 (erstattet KV «Nysleppen»)
    • KV «Magnus Lagabøte» (W335) – fartøy i Reine-klassen. Overført fra Heimevernet til Sjøforsvaret i januar 2013.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kystvakten
    https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Nornen-klassen
    https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Reine-klassen
    https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
    Svolten og tyst, samband fyst

  2. #2
    OF-2 Kaptein / S-6 Milforum
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.225

    Sv: Fokus: Kystvakten

    Fra forsvaret.no - Kystvakten året 2018

    Her er en statusoversikt for Kystvaktens virksomhet for fjoråret.
    Navn:		PG_1381_24.03.2015_24.03.jpg
Visninger:	167
Størrelse:	264,3 KB
    Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet og bidrar kontinuerlig til sikkerhetspolitisk stabilitet, forsvarlig ressursforvaltning og beredskap i ansvarsområdene våre.

    Kystvakten har gjennom året vært til stede i havområdene og langs kysten med det vi har av tilgjengelige ressurser. Produksjonsmålene med hensyn til patruljedøgn er i stor grad oppnådd.
    Tilstedeværelse og kontroll

    Ressursforvaltning og håndhevelse av fiskeriregelverket er en av Kystvaktens viktigste oppgaver. Inkludert i dette er å bidra til å kartlegge hva som tas opp av havet, noe som er sentralt i norsk fiskeriforvaltning.

    I 2018 har Kystvakten gjennomført 1423 inspeksjoner. Av disse ble det i 258 tilfeller gitt advarsler og i 48 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har vært av så alvorlig art at fartøyene er blitt anmeldt og 7 tilfeller har ført til oppbringelse til norsk havn for videre straffeprosessuell oppfølging. I tillegg ble 4 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr.

    Kystvaktsentralen har mottatt og behandlet cirka 94 000 henvendelser angående faststående bruk i havet.

    En nasjonal strategisk risikovurdering ligger til grunn for prioriteringene som legges til grunn innen ressursforvaltningen. I tillegg gjøres grundige forberedelser i forkant av den enkelte inspeksjon for at kontrollvirksomheten skal bli så effektiv som mulig. Av problemstillinger som er fulgt særlig opp i 2018, nevnes spesielt utkast/dumping. Samtidig som fisk som drepes ned uten å bli registrert i forhold til kvoter er alvorlig miljøkriminalitet, medfører dette også ubalanse i ressursforvaltningen.
    Stor bredde i oppdragsporteføljen

    Kystvakten har også i 2018 forhindret mange potensielle ulykker og havarier. I forbindelse med havari av både fritidsbåter og større fartøy har Kystvakten vært satt inn i 143 søk- og redningsaksjoner og foretatt 65 slep.

    Totalt har Kystvakten gjennomført noe over 2628 oppdrag for eksterne etater. Statistikken reflekterer bistand til politi, toll og andre etater med ansvar i det maritime domenet. Kystvakten har også ansvaret for etterforsyning og mannskapsskifter ved utestasjonene på Bjørnøya og Hopen. Også utestasjonen på Jan Mayen får en del av sine forsyninger ved hjelp fra Kystvakten.

    Forskning knyttet til arktiske områder og klimaendringer står i fokus nasjonalt og internasjonalt, og Kystvakten har støttet dette etter anbefalinger fra Norges Forskningsråd.

    Som en del av Sjøforsvaret har Kystvakten gjennom året deltatt på diverse militære øvelser. Sist i NATO-øvelsen Trident Juncture med blant annet støtte til allierte styrker.

    Kystvaktflåten og ny organisasjon
    Kystvaktflåten har i 2018 bestått av 8 havgående fartøy og 5 fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann.

    Kystvakten har en relativt moderne flåte med kapasiteter tilpasset kystvaktoppgavene. De eldste fartøyene i strukturen er de tre fartøyene av Nordkapp klassen. De har siden de først ble tatt i bruk tidlig i 1980-årene, gjennomgått en rekke moderniseringer og oppgraderinger, men begynner å nærme seg tiden for utskiftning. Prosjektarbeid pågår for anskaffelse av nye fartøy til erstatning for disse tre. Byggestart er nært forestående, og vil bli gjort av norske Vard Langsten. Det forventes at nye fartøy innfases i perioden 2022–2024.

    De nye NH90-helikoptrene er fortsatt under innfasing. Prosessen er stadig preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH90 embarkert i totalt 128 døgn. En stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, men det har også vært en økning i tid til operativt bruk i forhold til fjoråret. Kystvakten erfarer dessverre liten reel operativ effekt. Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende ut fra det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet – både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av norske marineressurser og Kystvaktens bidrag i den statlige beredskapen i vårt ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring.
    Spesielle forhold

    Kystvaktens fartøy er bemannet etter «lean manning»-prinsippet og er sårbare ved fravær. Et økende funksjonelt fravær, herunder rettighetspermisjoner, sykdom og utdanning/kurs, har medført en tidvis anstrengt bemanningssituasjon i 2018. Nevnte fravær i kombinasjon med prioritering av nødvendig utdanning, medførte at et fartøy ble lagt til kai mot slutten av året. Fartøyet er planlagt tilbake i operativ drift 1. august 2019. Planlagte patruljedøgn fordeles på øvrige skrog i perioden.
    https://forsvaret.no/presse/kystvakt...for-aaret-2018
    Svolten og tyst, samband fyst

  3. #3
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Bergen
    Innlegg
    165

    Sv: Fokus: Kystvakten

    1. januar ble Kystvakten en del av den statlige slepebåtberedskapen. Det er forventet at fra 2020 vil Kystvakten ha full operativ beredskap, og få tilført to nye kystvaktfartøy til dette.
    Selv om Kystvakten overtar den operative delen fra 2020, er det fortsatt Kystverket som er ansvarlig myndighet, og ordningen skal ledes fra Vardø VTS.

    https://www.regjeringen.no/no/aktuel...e13/id2606249/

    Litt historie:
    Den statlige slepebåtberedskapen ble opprettet i Nord-Norge i 2003. Den gang var det et samarbeid mellom Kystvakten og Kystverket, hvor Kystvakten stilte med to fartøy og Kystverket med ett.
    I 2009 ble det også opprettet slepeberedskap på Sørlandet med ett fartøy. Kystvakten trakk seg ut av samarbeidet i 2010. Begrunnelsen var at beredskapen la for store geografiske bindinger på fartøyene.
    I 2011 ble det ytterligere forsterkning av beredskapen, denne gangen med ett fartøy på Vestlandet.

  4. #4
    OR-6 Oversersjant
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Vestlandet
    Innlegg
    2.713

    Sv: Fokus: Kystvakten

    legger til litt info:

    https://www.skipsrevyen.no/article/k...skap-fra-2020/

    Det skal sies at litt over 100 t i Bollard Pull, altså den kraften en pullert på land føler når båten sleper med maks ytelse, ikke er så voldsomt mye.

    Viktigere er vinsjene ombord, spesifikt at de er i stand til å drive dynamisk tauing, altså at de kan slakke og stramme med bevegelsene i sjøen. Hvis ikke ryker wirene før man rekker å si "nautisk mil"

    Må sjekke litt og komme tilbake
    Artillery is the God of War

  5. #5
    OF-1 Løytnant / Ass S-4 Milforum
    Ble medlem
    2004
    Bosted
    Bunker på Kvarven
    Innlegg
    8.976

    Sv: Fokus: Kystvakten

    Har skipene i indre kystvakt særlig slepekapasitet?

    Bakgrunnen for spørsmålet er at en ferge i lokalt AO fikk motorstopp på fjorden idag.

    Det tok tid å få tak i en båt som kunne slepe effektivt. Dog kom det raskt til noen lokale båter som ikke var sterke nok.

    Men KV Bergen var i området, og overvåket situasjonen uten å delta aktivt.

    Hadde dette skjedd forrige uke, da det var mye vind, hadde fergen visstnok blitt blåst i fjæresteinene før det hadde kommet til slepebåt.

    Kunne da KV Bergen isåfall holdt den unna fjæren?

    https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/k...-Bjornafjorden

    http://touch.sunnhordland.no/nyhende...land-1.2577675

    http://maritimt.com/nb/batomtaler/kv-bergen-032010

    https://no.wikipedia.org/wiki/MF_«Bastø_II»

    Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
    Odd objects attract fire. You are odd.

  6. #6
    OR-5 Sersjant
    Ble medlem
    2012
    Bosted
    På kaserna
    Innlegg
    964

    Sv: Fokus: Kystvakten

    KV Bergen tilhøyrer vel formelt ytre kystvakt. KV Tor er den skuta eg som regel har sett i Sunnhordlandsbassenget, den har ansvarsområde mellom Eigersund og Stad.
    Ubique quo fas et gloria ducunt

  7. #7
    OF-2 Kaptein / S-6 Milforum
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Litt her og der
    Innlegg
    2.225

    Sv: Fokus: Kystvakten

    KV Bergen er ytre kystvakt.

    I post#3 som @Kystvaktmann postet så lenket han til en pressemelding fra regeringen hvor dette stod;

    Løsningen krever innleie av to ekstra fartøy som fra 2020 bemannes med kystvaktpersonell. Fartøyene vil inngå som en del av Kystvaktens struktur. Den stående statlige slepeberedskapen vil bestå av: KV Harstad, de tre fartøyene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy. Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, istedenfor dagens fire fartøy.
    Forsvaret skriver:
    Kystvakten – Barentshavklassen

    ​​​​​​​​​Barentshavklassen er innleide fartøyer fra Remøy management. Tre fartøy i denne klassen er ​​​spesielt bygd for Kystvaktens arbeidsoppgaver.

    ​​​KV «Sortland»
    KV «Barentshav»
    KV «Bergen»

    Fartøyene har en svært god miljømessig profil, siden de er utrustet med maskineri som kan bruke naturgass.​ De er godt utrustet for oljevernberedskap og har fått påmontert lenser for å ta hånd om slike oppgaver. Fartøyenes tanker kan ta opp imot 1000 tonn oppsamlet olje.

    De er utstyrt for brannslokking og har stor tauekraft. Dermed kan kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen gå​ direkte til et havaristed og umiddelbart utføre både tauing, brannslokking og oljeoppsamling.

    Barentshavklasse-fartøyene er alle rigget for å ta om bord NATOs ubåtredningssystem og kan fungere som plattform for Sjøforsvarets undervannsfarkost. I tillegg er også​ KV «Harstad» rigget på samme måte.
    https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sj...entshavklassen

    I en NRK artikkel så fant jeg dette:

    KV «Barentshav» skal også brukes i slepebåtberedskapen og har en slepekraft på mer enn 100 tonn. I tillegg er båten utrustet med det nyeste innen oljvernberedskap, og ved et utslipp kan KV «Barentshav» samle opp 1000 tonn olje.
    https://www.nrk.no/nordland/kystvakt...thet-1.6749185
    Svolten og tyst, samband fyst

  8. #8
    OR-4 Korporal
    Ble medlem
    2014
    Bosted
    Bergen
    Innlegg
    165

    Sv: Fokus: Kystvakten

    Sitat Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
    Har skipene i indre kystvakt særlig slepekapasitet?

    Men KV Bergen var i området, og overvåket situasjonen uten å delta aktivt.
    ....
    Kunne da KV Bergen isåfall holdt den unna fjæren?
    KV Bergen er YKV ja, og de hadde klart et slikt slep uten problemer. Grunnen til at KV Bergen ikke grep inn i denne situasjonen er fordi det antakeligvis ikke var fare for å drive i fjæresteinene. Kystvakten kan og skal sette slep ved overhengende fare for liv, helse og miljø. Men, Kystvakten skal ikke "stjele" arbeid fra kommersielle aktører. Kystvakten tar ikke betalt for slepeoppdrag, unntatt å belaste et slept fartøy for skade/slitasje på slepemateriell. Av den årsak ser enkelte at de helst blir slept av Kystvakten, da det vil være langt billigere enn å ringe f.eks. Buksér og Berging. I en del tilfeller stiller Kystvakten opp, hvis f.eks. fiskefartøy behøver slep langt til havs, og det ikke er andre aktører som kan/vil ta oppdraget.

    Uten at jeg kjenner dimensjonene på den ferga vil jeg tro at en IKV kunne satt slep og i hvert fall holdt ferga i ro. Nornen-klassen har en bollard-pull på 32 tonn, noe som skulle vært tilstrekkelig for den jevne bilferge.

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militært Utstyr - Friluftsliv


Lignende tråder

  1. Kystvakten kutter fire fartøy i nord
    By Makaan in forum Generelt om norske militære avdelinger
    Svar: 16
    Nyeste innlegg: DTG 142324A Jan 08, Monday
  2. Trålerfangst for kystvakten
    By Safariland in forum S-2 1. Generelle nyheter.
    Svar: 1
    Nyeste innlegg: DTG 052244A Jan 08, Saturday
  3. NRK: Kystvakten kutter antall fartøyer
    By in forum Fokus: Russland og nordområdene
    Svar: 3
    Nyeste innlegg: DTG 031812A Jan 08, Thursday
  4. Kystvakten vurderer å skyte mot russisk tråler
    By Beagle in forum Fokus: Russland og nordområdene
    Svar: 137
    Nyeste innlegg: DTG 010113A Jul 07, Sunday
  5. Spansk trålerrederi hudfletter Kystvakten
    By Znuddel in forum Mannskapsmessa
    Svar: 3
    Nyeste innlegg: DTG 202327A Jul 06, Thursday

Bokmerker

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •