Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv

Sprreunderskelse: Nr kommer den nye Finanskrisen

Viser resultatene 1 til 29 av 29

Trd: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

  1. #1
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Jeg tror det er sannsynlig at en ny finanskrise er p tur. En finanskrise kan ha alvorlige konsekvenser og den former allianser. En finanskrise vil pvirke vr sikkerhet og den kan utfordre NATO, EU eller bare enkelt land.

    Donald Trump roper om handelskrig i st og vest noe som gjr konomien usikker selv om USA har gode kort s kan ting g galt. Derfor linker jeg til dene Youtuben, et foredrag fra Peter Navarro - How Trump Will Win Against China on Trade

    https://www.youtube.com/watch?v=eRnIse9v_jc

    USA er et naturlig samtale emne nr vi snakker verdenskonomien da de er den strste konomien og vr strste allierte. Men Kina er ogs en stor konomi som mange mener viser boble tendenser. Japan er verdens tredje strste konomi og i likhet med USA har de et enormt gjeldsproblem.

    USA:
    (E24) Publisert:*12:50 - 12.09.2017, Oppdatert:*07:48 - 15.09.2017
    Fredag skrev USAs president Donald Trump under p en lov som forlenger landets gjeldstak med tre mneder,*iflge Washington Post. OBS Gammel dato !!2017!!
    Samme dag passerte USAs gjeld for frste gang 20.000 milliarder dollar.
    Den 8. september ndde landets gjeld ganske nyaktig p 20.162.176.797.904,13 dollar, en oppgang p hele 317 milliarder dollar (2.500 milliarder kroner) fra dagen fr.
    Det viser tall fra landets finansdepartement,*Debt to the Penny.
    USAs gjeld tilsvarer n dryt 156.600 milliarder kroner, eller tjue ganger det norske Oljefondet, som er verdens strste statsfond.
    rsaken til at gjelden ker, er blant annet dyre kriger i Afghanistan og Irak, store skattelettelser og konomisk stimulans etter finanskrisen,*iflge en oversikt fra Marketwatch.

    https://no.tradingeconomics.com/unit.../inflation-cpi

    Kina:
    Handelkrigen mellom Kina og USA kan fre til kinesisk gjeldskrise, tror*Anne Stevenson-Yang, spaltisk i Bloomberg Opinion og medgrnder av J Capital Research.
    https://www.hegnar.no/Nyheter/Politi...sk-gjeldskrise

    Flere mindre konomier opplever n konomiske kriser slik som Tyrkia, Iran, Pakistan, Venezuela, Argentina, Russland bare for nevne noen og Italia er fryktelig utsatt.

    Dette er youtube film fra en som jeg synes forklarer p en behagelig mte, men han er en gull og slv forhandler s han er en selger, men jeg tar den med for den er enkel og forklarende. Han har mange dooms day filmer om konomi men poenget er der.
    https://www.youtube.com/watch?v=98eDtY6BqB4

    Dette er en litt lang film, men hun sumerer litt det jeg prver f fram og hun forteller om hvordan nye allianser skapes og gamle rives ned selv om vi ikke ser det direkte i politikken nr det skjer.
    https://www.youtube.com/watch?v=cgrJw_v5XP8

    Jeg nsker at dette ikke skal bli en doomsday prepper eller tin folie hatt diskusjon, men heller prve se bak gardinene og se hvordan sentralbanker utformer den verden vi har og fr.

    For oppsummere litt s er det en del nkkelfaktorer som jeg tror kan trigge en finans krise:

    -Privat gjelds last opp mot faktiske verdier slik som bolig ln og betalings evne nr renten stiger, dette gjelder i Europa og USA.

    -Stats gjeld i forhold til BNP, Japan er et skrekkeksempel

    -Aksjers verdi i forhold til rlig tilbakebetaling, spesielt USA har et overpriset aksjemarked.

    -Kommende pensjonsutgifter som kommer, merk at de treffes frst i Japan og de treffer ganske hardt.

    -Flere og flere land prver og handle Internasjonalt i andre valutaer en US Dollar. Kina, Russland, Japan og EU for nevne noen.

    -En handels krig startet av Donald Trump.


    Noe som ikke er nevnt men som er naturlig er kryptovaluta, som har en markedsverdi akkurat n p
    Market Cap:*$204,375,938,218* 24h Vol:*$14,575,738,981 *BTC Dominance:*53.0%
    Men det blir for omfattende s det fr komme i en senere post.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  2. #2
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.053
    Pondusfaktor
    26

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Interessant tema. Staters gjeld blir frst et problem for verdenssamfunnet nr noen bestemmer seg for (eventuelt ikke fr til) betale tilbake til avtalt tid. USA kan p grunn av dollaren trykke mer dollar for betale for seg, men da blir fremtidig gjeld usannsynlig stor. Statsgjeld opprinnelig var knyttet til krig. Stater tok opp ln/utstedet statsobligasjoner i forbindelse med krig (fyrster av ymse slag gjorde ogs dette enda tidligere). I gode gamle dager betalte man med plyndrede godsaker, mens taperen betalte med sitt liv. Etterhvert ble krigene for dyre til at man kunne plyndre nok, da satt staten igjen med gjeld som man betalte mellom krigene. Staten gikk da alts i pluss i fredsr. Mens i dag gr de fleste land i minus (etter betaling av eksisterende gjeld i alle fall), f land reduserer gjelden sitt r for r. Nr gjelden i mange tir har kt mer enn inflasjonen, s vil det etterhvert bli en for stor byrde p statens finanser. Sprsmlet er hvordan man kommer ut av denne spiralen. Jeg setter ikke pengene mine langsiktig i statsgjeld for si det slik.

    Konsekvensene for verden av dette er f.eks. Trump og Brexit. Statene klarer ikke levere den levestandard folk forventer, da gr man til ytterkantene og man m finne en syndebukk. Tenk hvor mye mer helsehjelp USA kunne gitt sine innbyggere om de ikke skulle betale renter p tidligere opptatt statsgjeld?
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  3. #3
    Oversersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.417
    Pondusfaktor
    20

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Ett stort varsku slik jeg ser det er at USA n bruker den nye skatte reformen sin som en gedigen QE til bedriftene. Det betyr at en gir gass nr konomien i seg selv gr bra og at "krigskassen" er tom en antall hjelpemidler til rdighet ved en ny finans resesjon er begrenset. USA, enkelt fortalt brenner opp alt kruttet n i en god periode hvor en egentlig burde fylt p lagrene.

  4. #4
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Dette er Amerikansk gjeld i samtid
    http://www.usdebtclock.org/
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  5. #5
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    En kortfilm med enkel forklaringer om hvorfor handelskrig senker terskelen til vanlig krig

    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  6. #6
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Australia

    Om dette er en tikkende bombe vet jeg ikke men tar det med da det kan brukes som sammenligning blant flere I land.
    Navn:		4F0EFB8500000578-6053367-image-a-50_1534137161804-1.jpg
Visninger:	222
Strrelse:	20,3 KB

    The Australian household debt to income ratio has ballooned to shocking levels over the past three decades as Sydney is ranked as one of the most overvalued cities in the world.

    According to the Daily Mail Australia, credit card bills, home mortgages, and personal loans now account for 189 percent of an average Australian household income, compared with just 60 percent in 1988, as Callus Thomas, Head of Research of Topdown Charts, demonstrates that record high household debt is a ticking time bomb:

    The average Australian credit card bill is roughly $3,272.70 as average income earners spend at least $2,000 a month on mortgage repayments, which has contributed to the affordability crisis, said the Daily Mail Australia. The average Australian holds about a $400,000 mortgage after they put down 20 percent deposit for a $500,000 property. The paper notes that the loan would barely buy a one-bedroom unit in most outer suburbs, as full-time workers take in about $82,000 salary per annum and spend an alarming 40 percent on mortgage repayments.

    With household debt at crisis levels, CoreLogic said Australian home prices experienced their sharpest monthly drops in July since late 2011 as declines gathered momentum in Sydney and Melbourne (Sydney and Melbourne cover about 60 percent of Australias housing market by value and 40 percent by number). Nationally, the index of home prices dropped .60 percent in July from June, leading to an annual fall of 1.6 percent.

    The brunt of the slowdown has been most significant in Sydney, where values were lower 5.4 percent in the year to July, while Melbourne slid 0.5 percent. Home price declines were the sharpest in expensive regions, while the affordable housing segment of the market experienced less stress.
    Australian Bureau of Statistics lending finance data published this month showed the average credit card debts had risen by $21.30 to a five-year high of $3,272.70 in June.

    Australia has transitioned from the lowest household debt-to-income ratio to the highest in the world, in just three decades.

    Kilde: https://www.zerohedge.com/news/2018-...king-time-bomb
    Sist endret av 4312; 16-08-18 kl 02:52 Begrunnelse: tar med kilde henvisning
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  7. #7
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Tyrkia og Russland i valutasamarbeid:

    Moscow and Ankara may circumvent the US Dollar amid an exploding currency crisis and trade directly with each other using the Russian ruble and Turkish lira, according to Kremlin spokesman Dmitry Peskov.
    Navn:		putin erdogan.jpg
Visninger:	226
Strrelse:	17,5 KB


    "The issue of using national currencies in bilateral trade operations is a topic that has been raised by the Russian side for a long time and consistently at various levels, including at the top level," said Peskov, adding "This is what we are striving for in our bilateral trade and economic relations, and what has been repeatedly mentioned at the bilateral Russian-Turkish talks."

    The Lira has been on a rollercoaster of late, surging after Turkish regulators imposed new "soft capital controls" - and boosted by a $15 billion direct investment in Qatar on Tuesday. The Turkish Capital Markets Board regulator also announced that they set the leverage ratio in the Lira FX market has been set at 1:1 until Sept. 3. The regulator cites serious price moves in such pairs recently that are devoid of a rational economic or financial reason, and notes that the step targets to prevent grievances that may occur after Feast of Sacrifice holiday, during which Turkish markets will be closed.

    Both the Lira and the Ruble haver been crushed under the weight of US sanctions - with Ankara drawing sharp rebuke over the detention of American pastor Andrew Brunson in Turkey - who faces 35 years in a Turkish prison. An appeal by the United States for Brunson's release from house arrest and a release on his travel ban was rejected on Wedensday, according to Turkish media.

    Navn:		lira.jpg
Visninger:	226
Strrelse:	23,7 KB

    Bunson was arrested in October 2016 in a government crackdown following an attempted coup in July 2016. Brunson was shifted from jail to house arrest in July 2018. The 50-year-old pastor is being tried on terror and espionage-related charges, which Brunson and the US government vehemently deny.

    The US also slapped Russia with new sanctions last week over the unproven poisoning of former Russian double-agent Sergei Skripal. The Ruble fell to its lowest level against the greenback since 2016 on the news

    Navn:		USD RUB.jpg
Visninger:	225
Strrelse:	20,3 KB

    -Skille
    In the latest diplomatic salvo in the escalating war of words between Washington and Ankara, the United States on Wednesday ruled out removing steel tariffs that contributed to a currency crisis in Turkey even if Ankara frees a U.S. pastor, offsetting

    a pledge by Qatar to invest $15 billion in Turkey, boosting the Turkish lira even as all other Emerging Market currencies tumbled.

    The White House's latest stance gives Turkish authorities little incentive to work for the release of pastor Andrew Brunson who is under house arrest in Turkey on terrorism charges and whose case Turkish officials have said was a matter for the courts. Meanwhile, Trump continues to demand Brunson's release and has warned that US sanctions and tariffs will only escalate until his release.

    Yet while the Brunson matter appears to have hit a dead end, and is far from being resolved, Turkish President Erdogan got an unexpected boost from Qatars Emir, who approved a $15 billion package of economic projects, investments and deposits will be channeled into banks and financial markets, after the two met in Ankara. Yet, as Jim O'Neill wrote earlier, while Qatar, one of Turkeys closest Gulf allies, could provide financial aid, it does not ultimately have the wherewithal to pull Turkey out of its crisis singlehandedly.

    Still, the Qatar "gift" offered further support to a lira rally after the Turkish central bank tightened liquidity and curbed selling of the currency, which sent the USDTRY tumbling from 6.80 to below 6.00, after hitting a record 7.24 in early Monday trading, unleashing contagion across emerging markets and threatening the stability of Turkeys financial sector.

    The lira had lost up to 45% against the dollar this year, driven by worries over Erdogan's growing control over the economy and his repeated calls for lower interest rates despite high inflation

    And so the trade spat between the two NATO allies continues: last Friday, Trump doubled tariffs on Turkish metals exports to the United States, prompting Turkey - which said it will not bow to threats - to raise tariffs on U.S. cars, alcohol and tobacco by the same amount on Wednesday.

    The White House condemned the Turkish response as "a step in the wrong direction" and signaled a hard line on Brunsons release, according to Reuters.

    The tariffs from Turkey are certainly regrettable and a step in the wrong direction. The tariffs that the United States placed on Turkey were out of national security interest. Theirs are out of retaliation, White House spokeswoman Sarah Sanders told reporters.

    Sanders also said Brunsons release would not lead to an easing in the tariffs, but that it could lead to an easing in sanctions: "The tariffs that are in place on steel will not be removed with the release of pastor Brunson. The tariffs are specific to national security."

    Pastor Andrew Brunson is an innocent man held in Turkey & justice demands that he be released. Turkey would do well not to test @POTUS Trumps resolve to see Americans who are wrongfully imprisoned in foreign lands returned home to the United States, Vice President Mike Pence said in a tweet.

    TWITTER!!
    Vice President Mike Pence

    @VP


    Pastor Andrew Brunson is an innocent man held in Turkey & justice demands that he be released. Turkey would do well not to test @POTUS Trumps resolve to see Americans who are wrongfully imprisoned in foreign lands returned home to the United States.
    8:57 PM - Aug 15, 2018
    
6,002

    
3,438 people are talking about this


    Meanwhile, confirming again that diplomatic relations between the two nations will only deteriorate, White House spokeswoman Sarah Sanders made clear the United States had no plan to remove the steel tariffs if Brunson were released though she said it could remove sanctions imposed on two senior Turkish officials.

    However, a potential breakthrough emerged when Turkish Foreign Minister Mevlut Cavusoglu struck a somewhat conciliatory note, with Reuters reporting that he said Turkey was ready to discuss its issues with the United States "as long as there are no threats."

    That helped nudge the Turkish lira just fractionally higher, coupled with earlier optimism about better relations with the European Union after a Turkish court released two Greek soldiers pending trial. Cavusoglu said ties with the bloc, long strained, were on a firmer basis and had started normalizing according to Reuters.

    Early on Wednesday morning, the Turkish banking watchdogs step to limit foreign exchange swap transactions - a page right out of the Chinese central bank's playbook - also helped the currency.

    They are squeezing lira liquidity out of the system now and pushing interest rates higher, said Cristian Maggio, head of emerging markets strategy at TD Securities.

    Rates have gone up by 10 percent ... The central bank has not done this through a change in the benchmark rates, but they are squeezing liquidity, so the result is the same, he said.

    In another potential catalyst for stabilization, tomorrow at 9am a consortium of banks led by Citi, Deutsche Bank, and HSBC, will hold a conference call with the Turkish finance minister (and Erdogan's son-in-law), Berat Albayrak, to reassure international investors; some 3,000 people have reportedly signed up so far.

    Meanwhile, after suffering tremendous losses in the bond market amid fears it would be unable to rollover its US dollar-denominated debt, the CEO of Turkeys Akbank said the banking sector remained strong and the measures taken to support the market had started to have an impact, adding there was no withdrawal of deposits although we doubt he would say otherwise if there was.

    As for the Brunson case, there is no resolution in sight: on Wednesday, a court in Izmir, where Brunson is on trial, rejected his appeal to be released from house arrest. An upper court had yet to rule on the appeal, his lawyer told Reuters. However, in a separate high-profile case, a Turkish court sent the US a signal when it freed Taner Kilic, the local chair of Amnesty International. Perhaps all that is needed for the crisis to end is some goodwill and a willingness to ease back a little. The question remains, however, who will do it first: Trump or Erdogan?

    Kilde : https://www.zerohedge.com/
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  8. #8
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.163
    Pondusfaktor
    10

    En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Personlig tviler jeg p at neste korreksjon og/eller resesjon vil utlses av hy gjeld i husholdningssektoren. Vi ser i disse dager en kende tendens til leveraged buyouts hvor selskaper utsteder gjeld i den hensikt finansiere buybacks og M&A, noe som er spesielt fremtredende i USA. Leste nylig at gjeldsaktiviteten der (mao leverage) har kt fra rundt $500bn i 2007 til over $1tn i Q218, med andre ord mer enn en dobling. Nr rundt 70% av dette er gjeld med oppsiktsvekkende lite beskyttelse for investorene ved mislighold av obligasjonene (noe som skjer den dagen markedsutviklingen snur), s blir det en srdeles farlig cocktail. Dette er i high yield-sektoren alene, og det er ventet en blge av downgrades i investment grade-sektoren som kommer til underbygge risikoen innenfor fixed income den dagen markedene snur og vebder nesen nedover. Legg til kte kapitalkostnader (ifm bde rentekninger og overnevnte kt risiko innen gjeldssektoren) som reduserer likviditeten innenfor aktivaklassen, s begynner det ulme under overflaten. Men det blir bare spekulasjoner, ingen vet hva som kommer til utlse den neste krisen. Problemet med leverage er den pflgende finansielle risikoen som oppstr; gjeld (med pflgende leverage som konsekvens) som finansieringsmiddel katalyserer kning/reduksjon i bunnlinjen til selskaper dramatisk i forhold effekten equity offerings har som alternativ finansieringsmiddel, og hyere variasjon i bunnlinje ker gjerne uroen i markedene. Og volatilitet er drlig stemning.

    Men jeg er enig med @4312: Asia bekymrer meg. Graden av leverage over der er helt ekstrem tatt i betraktning at f.eks. Kina fortsatt er en fremvoksende konomi med en relativt lav grad av regulering og velfungerende finansmarkeder. Leverage i USA og Europe er ogs veldig hy, men med underliggende kvalitetssikring av risikoprognoser som gjerne er fullstendig fravrende i store deler av asiatiske markeder. Utln i f.eks. Kina skjer over en lav sko uten at det blir ordentlig regulert og overvket, litt i samme baner som vi s i real estate i USA i 2006-2007. Hvis vi attptil tar i betraktning hvor sensitive de asiatiske markedene er til spillovers fra bde markedsutvikling lenger vest, s kan en liten tue velte stort lass.

    En tredje faktor som begynner bekymre analytikerne er utviklingen i private equity (PE). Nr har det vrt s gode tider i flere aktivaklasser over en lengre periode at hy verdsettelse sender investorene i retningen av PE fordi mange er desperate etter plassere pengene et eller annet sted hvor de kan vokse, heller enn (a) la de spises opp av inflasjon, eller (b) plassere de i public equity hvor man mest sannsynlig gr glipp av oppsiden om man velger g inn der n. PE (som et av f gjenstende alternativer) er likestilt med srdeles hy risiko (liten likviditet kombinert med ekstremt hy verdsettelse), og sektoren kan fort bli en utlsende faktor, men mer sannsynlig en katalysator nr korreksjonen kommer.

    Det er mange spkelser i skapene der ute, sprsmlet vi br stille oss er hvordan vi skal takle dem. Pengepolitikk og QE vil neppe strekke til nr det smeller denne gangen... Hvordan det pvirker oss sikkerhetspolitisk er jeg ikke kvalifisert til ha noen formening om. Men det blir neppe positive ringvirkninger.

  9. #9
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Finansmarkede ser at investorer nsker plassere penger flere plasser en de har i dag og gjerne utenfor pengesystemet men fortsatt lett tilgjengelig, dette er min tolkning som jeg vil forklare i en senere post nr jeg gr i dybden p crypto, men her en smakebit p en lsning.

    The New York Stock Exchange is working on its own bitcoin trading platform. According to a new report from The New York Times, the NYSEs parent company is developing an online exchange geared toward large institutional investors the kind of financial heavyweights that the cryptocurrency community is waiting for with bated breath.

    Details of the plan are not yet locked in and the whole undertaking could still fall apart, according to the report. The initiative is being spearheaded by Intercontinental Exchange, the NYSEs parent company.

    Unlike the two bitcoin futures markets that opened late last year, the new operation at ICE would provide more direct access to Bitcoin by putting the actual tokens in the customers account at the end of the trade. Still, that process would be executed through swaps that ultimately deliver bitcoin to a clients account.

    Kilde:https://techcrunch.com/2018/05/08/ny.../?guccounter=1


    -------Skille-------

    Denne filmen handler om hvordan penger blir til.

    Etter krisen i 2008 kom det en del verkty som reddet finansnringen som burde vrt tonet ned, men som fortsatt er i drift og som er bra for banker, kanskje litt for bra.

    How the rich get richer money in the world economy | DW Documentar
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  10. #10
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    De som er bemidlet i finansindustrien sikrer seg indrefiletene rundt om i verden slik at de overlever en kresj. Donald Trump og klima forandringer har skapt usikkerhet blant eliten noe denne artikkelen handler om, men mest av alt handler det om beskytte de som allerede bor p New Zealand om fortsatt ha rd til bo der.

    Over the last couple of years, a once well-kept secret began to gain traction in New York media outlets: wealthy American investors, including VCs and hedge fund managers, had begun snapping up tracts of land in New Zealand, largely out of fear that a Trump administration could have a destabilizing effect on an already polarized United States but also owing to growing concerns about climate change and other impending disaster scenarios.

    https://techcrunch.com/2018/08/16/ne...-land-no-more/

    -----------Skille-------

    Why Turkeys Crisis Feels Familiar for Emerging Markets: Its the Debt

    Denne handler om Tyrkia. Dettte er ikke spesielt for Tyrkia, men en praksis som virker som en sikkerhetsventil for statsgjeld.

    Jan Dehn, the head of research at Ashmore Investment Management, a large investor in emerging market bonds, contends that the chance the virus in Turkey spreads widely is minimal. He said that in the past decade, most of the large developing markets have established robust local institutions, such as pension funds, that have become the main buyers of corporate and government debt in their own currencies. That means when fretting foreigners sell their bonds, domestic institutions can step in and buy them, preventing a selling frenzy from becoming something worse.
    Det jeg reagerer p her er at pensjonsfond kjper statsgjeld. Det er sikkert den "beste" gjelda kjpe men det er fortsatt gjeld.

    Kilde: https://www.nytimes.com/2018/08/15/b...e=sectionfront


    Analysts at the B.I.S., especially its top economist, Hyun Song Shin, have been warning about this phenomenon for years. Their main point is this: When interest rates rise in the United States, increasing the value of the dollar, foreign corporations and governments will have trouble repaying these debts in their depreciating national currencies precisely what is happening in Turkey right now.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  11. #11
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.163
    Pondusfaktor
    10

    En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    At pensjonsfond kjper gjeldsobligasjoner er en helt normal praksis. Pensjonsfond og forsikringsselskaper har mer konservative mandater som forhindrer dem fra allokere for mye kapital i aktiva med mer srbare risikoprofiler. Statlige gjeldsobligasjoner er mye mindre risikable enn private gjeldsobligasjoner utstedt av selskaper, derav en generell hovedvekt i statlige gjeldsobligasjoner (om man vil kalle det det), gjeldsobligasjoner i skalte non-cyclicals som er mindre sensitive til overganger i forretningssyklusen og noe vekt i public equity. De har rett og slett ikke like mange alternativer investere i. Gjeld i seg selv er ikke s tvilsomt, samfunnsmodellen globalt er basert p gjeld som konsept og det har den vrt siden tidenes morgen. Problemet ligger i mislighold av forpliktelser rundt tilbakebetaling, og det er her regulering og sikkerhetsmekanismer kommer inn.

    Du nevner at investorer nsker plassere kapital andre steder og gjerne utenfor pengesystemet - det er direkte misvisende.
    Bitcoin er ikke en av disse alternative investeringsobjektene for den type investorer som utgjr hovedandelen av finanssektoren i dag. I markedene har du ulike aktrer, og det er stort sett retail investors og spekulanter som allokerer kapital inn i kryptovaluta. Grunnen til det er i hovedsak mangelen p regulering (f.eks. har du ingen regulerte markedsplasser med tilstrekkelig penhet og sikkerhet), det finnes ikke et skalt well-functioning market for det enn. Som du nevner: NYSE utvikler for tiden Bakkt som er ment fylle det gapet, og ETFs (brsnoterte closed-end funds) som investerer i kryptovaluta er et alternativ, men de fleste broker-dealers blokkerer kryptovaluta-relaterte instrumenter av disse grunnene. Et annet usikkerhetsmoment er bred uenighet rundt verdsettelse hvor majoriteten har flgende standpunkt: Verdsettelse gir investorer grunnlaget for ta en posisjon i markedet, og det er en sterk konsensus om at kryptovaluta i seg selv ikke har noen underliggende verdi. Ikke har den statlig garanti, ikke har den utbredt sttte som betalingsmiddel og ikke har den tilstrekkelig sikkerhet rundt bde beholdning (det finnes ingen bankgaranti for wallets) og bruksovervkning (hvitvasking er et godt eksempel). Spekulanter er glade i kryptovaluta fordi det er akkurat dt; spekulasjon. Noen vil til og med kalle det ren gambling (som er noe annet enn spekulasjon i finanskontekst). Derfor er investorer forhindret fra putte kapital inn i kryptovaluta, de er nemlig bundet av investeringsmandater med et forml om forhindre for hy risiko, og kryptovaluta er generelt sett utelukket som mulig investeringsobjekt for investorer. Igjen, for mindre profesjonelle spekulanter er det litt annerledes.

  12. #12
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Jeg er mekaniker ikke finansmann, men det hindrer meg ikke i prve finne sammenheng mellom konomi og krig da jeg tror konomi mange ganger er den direkte rsaken for krig. En finans krise tror jeg ikke er synonymt med krig, men den gjr et skifte i politikk. Jeg har god tid om dagen s jeg leser mye om finans som er spennende og vanskelig. Jeg har lest mye om Kryptovaluta(krypto) som er spennende, men det som er mest spennende med krypto er teknologien bak selv om jeg har litt penger i krypto. Det er en ganske stor utvikling i krypto og det er over 1500 forskjellige valutaer s mange kommer til forsvinne de neste rene og det vil vre bare de med stor tillit eller de med en teknologi som er nyttig som jeg tror overlever.

    Det jeg leter etter n er hva som kommer til starte den neste finanskrisen. Hvorfor jeg leter etter den neste finanskrisen er for det kommer til direkte pvirke forsvaret vrt. Oljefondet vrt har 51 milliarder i amerikanske statsobligasjoner hvis jeg har skjnt det riktig. Det er ca 409 norske milliarder som er en ganske stor sum s hvis de ble verdilse over natten s har vi et problem, ikke at jeg tror det skjer men som et eksempel.

    Hvis en finanskrise skulle treffe Norge p en slik mte at vi fr redusert kjpekraft i forsvarsmateriell med 5% s kan det pvirke vr evne til fornye oss og gr det over tid s kan det f langvarige konsekvenser. Hvis Tyrkia ikke fr kjpe F-35 s gr prisen p flyene opp og hvis det gr opp med s mye at vi ikke fr kjpt like mange som vi nsker, men m redusere med et fly s er det et tap p 10%, dette som et reelt eksempel som vi kan se konturene av i dag uten at vi har en finanskrise. Et annet eksempel er hvis tysk konomi stagnerer og de bestemmer seg for ikke kjpe de nye ubtene s kan det ogs pvirke vrt ubt kjp.

    Brexit: UK sliter allerede n med finansiere sitt forsvar og brexit trenger ikke vre positivt for britisk konomi. I verste tenkelig utfall s m de kanskje redusere med et hangarskip noe som kan skape problemer for troppeforflytning fra USA til Europa, noe som kan forsinke alliert hjelp.

    Det er mange eksempel p ting som g litt galt for oss uten at det er krise. I dag er Dollar den valutaen all handel foregr i mellom nasjoner og vi har kjempe frihet nr det gjelder transaksjoner mellom landegrenser, men slik har det ikke altid vert. Det var fri handel fr frste verdenskrig og folk kunne reise fritt i europa uten pass og med kofferten full av penger. Etter WW1 ble det forbudt strengt regulert for fri flyt var en av mange rsaker for at vi fikk WW1. Det ble ikke frihandel fr en gang p 60-70 tallet (https://snl.no/EFTA) starten p en finans epoke som utviklet seg fram til i dag. I USA ble gullstandarden formelt innfrt i 1900, selv om den de facto da allerede hadde blitt praktisert en tid.[9] USA avskaffet gullstandarden i 1933 for egne borgere og deretter gjorde eierskap av gull ulovlig og deretter devaluerte Franklin D. Roosevelt dollaren med 40 %, men beholdt en internasjonal gullstandard frem til 15. august 1971. Det betydde at mens en vanlig borger ikke kunne g til sentralbanken og kreve gull fra Federal Reserve, s kunne andre sentralbanker frem til 1971 gjre det. Dollaren oppnde med det en posisjon som valuta for internasjonal handel siden dollarens verdi var sikret i gull. (https://no.wikipedia.org/wiki/Gullstandard)

    I europa og etterkrigstiden s kommer vi ikke utenom Marshallplanen for en del kritiske rster da var ganske fremsynte.

    Kritiske rster til Marshallplanen i 1960- og 1970-ra mente at planen var uttrykk for amerikansk konomisk imperialisme og at det var et forsk p f kontroll over Vest-Europa p samme mte som Sovjetunionen kontrollerte st-Europa. De mente at Marshallplanen var et resultat av USAs geopolitiske ml, heller enn sjenersitet.

    Andre historikere fremhever fordelene av Marshallplanen for USAs industri. Et resultat av deleggelsene i Europa gjennom to verdenskriger var at USAs jordbruk og industri hadde en overlegenhet internasjonalt. De mente at amerikanske virksomheter bare kunne tjene p dette ved pne nye markeder og innfre frihandel. Selv om den europeiske gjenoppbyggingen trengte produkter fra USA, hadde ikke europeerne i etterkrigstiden pengene til kjpe utstyret.

    USA hadde nok av handelsfortjenester, og pengebeholdningen var stor og kte kraftig. Men kredittinnretningene til det internasjonale pengefondet (International Monetary Fund) og den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (International Bank for Reconstruction and Development) kunne ikke takle Vest-Europas enorme handelsunderskudd. Derfor begynte USA gi ut dollarkreditt i Europa, blant annet gjennom Marshallplanen.

    P 1980-tallet hevdet noen historikere at Marshallplanen kanskje ikke hadde spilt en s stor rolle i Europas gjenoppbygging som tidligere antatt. De mente at den konomiske veksten i mange europeiske land var godt i gang allerede fr Marshallplanen ble satt til verks; selv om bistand fra Marshallplanen lettet vanskeligheter og bidrog til gjenvinningen av noen nkkelsektorer, var veksten fra etterkrigstiden stort sett en uavhengig prosess.[trenger referanse]

    Noen historikere mente at de nasjonene som fikk mest bistand fra Marshallplanen, hadde minst utbytte av planen og vokste minst mellom 1947 og 1955. De nasjonene som mottok lite bistand, vokste til gjengjeld mest. Det br bemerkes at de landene som fikk mest bistand, var de mest delagte og derfor hadde et drligere utgangspunkt. (https://no.wikipedia.org/wiki/Marshallplanen)

    Dollarens posisjon i verden er et historisk fenomen som er knyttet til at USA sto igjen som eneste oppegende vestlige konomi med en velfungerende valuta i ruinene etter annen verdenskrig.

    USA hadde en dominerende rolle i verdens bruttonasjonalprodukt, eksport og valutatransaksjoner.

    I de vel seksti ra som har gtt er vi blitt s vant med dollarens ledende rolle at denne valutaen for mange har blitt ensbetydende med penger.

    Men som de skriver i forskning.no er dollaren p tur ned. Eichengreen, som tidligere i r ga ut boka Exorbitant Privilege om dollarens fall, er en av verdens ledende eksperter p global finanshistorie.
    Han ser for seg at vi om ti r vil ha ikke n, men tre verdensvalutaer. Ved siden av dollaren seiler euroen og Kinas yuan opp som utfordrere.
    Det trenger ikke bli et stort smell. En gradvis og ganske smertefri overgang til en verden der flere valutaer er sidestilt er fullt mulig. Hvor smertefritt dette gr, vil til syvende og sist avgjres av tilliten til amerikansk konomi.
    Eichengreen har lite tro p at dollaren vil kollapse som flge av en handelskrig med Kina eller at markedene plutselig skulle miste tilliten til dollaren.Derimot kan amerikanske beslutningstagere risikere svekke dollaren dramatisk dersom de ikke greier f ned USAs gjeld og finne en vei ut av dagens konomiske ufre. ( https://forskning.no/penger-samfunns...or-fall/758585 )

    Fra Penge og valuttapolitikk i Kina https://www.bi.edu/contentassets/d82...7c/wp_11_2.pdf

    Feeling the stones while crossing the river er et utsagn Deng Xiaoping er kjent for.
    Man gr gradvis og forsiktig frem i Kina. I tiden fremover, hva kan man vente av
    gradvise endringer p det penge- og valutamessige omrdet?
    Den kinesiske valutaen vil gradvis bli internasjonalisert. Men bare for handel i varer og
    tjenester der hensikten er skape uavhengighet av den amerikanske dollaren. At
    kinesiske myndigheter tillater frie kapitalbevegelser, ligger et godt stykke inn i fremtiden.
    Shanghai kan likevel fremst som et internasjonalt finanssentrum i 2020.
    Arbeidet med utvikle et finansvesen som bedrer tilgangen p kapital til sm- og
    mellomstore bedrifter, vil f stor oppmerksomhet i rene fremover. Dette er av betydning
    om man skal lykkes med en omlegning til en tjenestebasert og konsumdreven konomi.
    En slik omstilling vil lettes om Kina i fremtiden tillater en noe hyere inflasjon, som
    skyldes at lnnsandelen tar til stige, og en gradvis styrking av sin valuta.
    Konkurransen i finansmarkedene vil i rene fremover gi den jevne kineser et bedre tilbud
    av spareprodukter. For bevare roen i samfunnet er det ndvendig at kinesere flest ser at
    sparemidlene fr kt kjpekraft over tid.
    Inflasjonsstyring og en friere stilling for PBOC kan jeg vanskelig se lar seg kombinere
    med det politiske systemet Kina i dag har.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  13. #13
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.053
    Pondusfaktor
    26

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Det er sjeldent lnnsomt for noen part med krig, s direkte rsak til krig er konomi sjelden. Men konomi og finans har stor pvirkning p politikken. Og politikk kan fre til krig. Et eksempel er Falklandskrigen, et tapsprosjekt for Argentina enten de vinner eller taper. Men formlet var f bort fokuset fra litt drlige tider. Ellers kan man pst at finanskrisen har bidratt til bde Trump og Brexit. Begge deler har potensielt gjort verden til et mer utrygt sted.
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  14. #14
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
    Det er sjeldent lnnsomt for noen part med krig, s direkte rsak til krig er konomi sjelden. Men konomi og finans har stor pvirkning p politikken. Og politikk kan fre til krig. Et eksempel er Falklandskrigen, et tapsprosjekt for Argentina enten de vinner eller taper. Men formlet var f bort fokuset fra litt drlige tider. Ellers kan man pst at finanskrisen har bidratt til bde Trump og Brexit. Begge deler har potensielt gjort verden til et mer utrygt sted.
    konomi knyter oss sammen, mens mangel p det fjerner barrierer for krig. Krig er den ytterste konsekvens.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  15. #15
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    @9echo Dette er du nok mye bedre en meg til s dette har du rett i
    Du nevner at investorer nsker plassere kapital andre steder og gjerne utenfor pengesystemet - det er direkte misvisende.
    Jeg skal holde Crypto utenfor for det er som du sier litt utafor. Men n er jeg kanskje ute p dypt vann igjen, men jeg prver. Finanskrisen i 08 var boligln som var solgt flere ganger og pakket inn i flere og flere finanspakker solgt som credit derivative (subprime loan), dette gikk litt galt. I tiden etter s prvde myndighetene fjerne den muligheten slik at det problemet ikke skulle oppst igjen, jeg tror ikke det er s store forandringer men n brukes swap (https://www.investopedia.com/terms/s/swap.asp).

    swap er som en forsikring mot tap ble diskutert om det skulle reguleres men det var ikke mulig for selgerne kunne bare bruke en utenlandsk bank og unng regulering s en regulering hadde ingen verdi. Det er i denne suppa jeg mener gjeldsobligasjoner er og som kan treffe forsikringsbransjen hardt hvis det skulle bli en finanskrise, det er meget mulig jeg har skjnt dette feil for det var ganske forvirrende s korreksjoner mottas med takk.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  16. #16
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.053
    Pondusfaktor
    26

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
    konomi knyter oss sammen, mens mangel p det fjerner barrierer for krig. Krig er den ytterste konsekvens.
    Tja, det har man vel sagt fr uten at det ndvendigvis viste seg stemme. Men det er klart, at nr Frankrike ikke lengre konstant er i krig med Storbritannia og/eller Tyskland/Prysen s kan man kanskje spekulere i at handel er en av rsakene.
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  17. #17
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Jeg ser p handel som et av flere virkemiddel. Jeg tror ikke det finnes en ting som er absolut. Men jeg spekulerer i om konomi kan vre en vrmelding for politikk.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  18. #18
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.163
    Pondusfaktor
    10

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    At konomi pvirker sikkerhetspolitikk og geostabilitet er det ingen tvil om.

    Det er derimot noe annet jeg vil kommentere:
    Innlegget ditt over forutsetter at alle andre handelsnasjoner har finans- og pengepolitiske verkty til opprettholde, og til og med styrke posisjonen til sin egen valuta, mens USA ikke har det. Det er en forutsetning som er hyst urealistisk. Se p for eksempel Tyrkia: De har ingen sjanse til forhindre devaluering av lire mot f.eks. greenback, det finnes rett og slett ikke nok dollarreserver i tyrkiske institusjoner som man kan offloade til utlandet i bytte mot lire for revaluere sistnevnte. Tilbud og ettersprsel regjerer, og med mindre du fr en collusion blant asiatiske land inkludert bla.a. Kina og Japan, hvor denne koalisjonen sammen offloader greenback-reserver, s er det svrt usannsynlig (dog ikke umulig) at USD vil se sin posisjon falme.

    Grunnen til det er flerfoldig:
    1. Amerikansk dollar benyttes overalt. Bokstavelig talt. Kjp en boks energidrikk i Afghanistan, og du kan betale med dollar.
    2. En suveren majoritetsandel av obligasjonene i Debt Capital Markets (DCM) er notert i USD, fulgt av EUR.
    3. Majoriteten av Equity Capital Markets (ECM) globalt er notert i USD, fordi der amerikanske markedet er suverent strst i verden, og fordi aksjer i ikke-amerikanske markeder til tider er notert i USD.
    4. Majoriteten av derivater globalt med levering av underliggende er notert i USD, og der levering av underliggende ikke er tilfelle (stort sett NDFs og CFDs) tas oppgjr i USD.

    Med andre ord, stort sett alt av kapitalmarkedene handles i USD, EUR og ogs JPY. Resterende valutaer er rett og slett ikke konkurransedyktige som utfordrer, og vil forbli individuelle markedsaktrer i en markedsstruktur hvor USD er og forblir ledende inntil en dramatisk endring i den markedsstrukturen finner sted. Og den dagen det skjer er helvete ls, da kommer dommedagsprofetier virkelig til sin rett. Og sentralbanker verden rundt vil srge for at det ikke skjer, s langt lar man det ikke g.
    Du kan jo se for deg hva som skjer hvis f.eks. CNY utfordrer USD som ledende handelsvaluta: Hele eksportsektoren til Kina vil falle sammen som et korthus fordi amerikanerne i det tilfellet heller vil produsere alt selv gjennom innenlands sysselsetting og konomisk vekst enn betale enorme summer for bildekkene sine i forhold til det de gjorde noen r tidligere. Da faller det bilaterale handelsforholdet mellom USA og Kina sammen, og den kinesiske konomien (som er bygd opp rundt eksport som primr vekstdriver) kollapser fordi de ikke har konsum dimensjonert til ta unna eksportbehovet til industrien. Da er du tilbake til start: Kinesisk valuta kollapser fordi ingen vil investere i bedrifter som ikke fr solgt unna produksjonen sin, og USD inntrer som ledende valuta.

    USD vil nok se sin markedsandel bli utfordret i de neste tirene, men jeg tviler svrt mye p at Kongressen og Federal Reserve og deres internasjonale handelspartnere lar den svekkes for mye. Det ville vrt bra for den amerikanske eksportsektoren (det er en grunn til at amerikanerne har beskyldt kineserne for en valutakrig hvor kineserne med vilje devaluerer CNY, senest i slutten av juli), men importsektoren vil lide tilsvarende. Med mindre Trump rebalanserer individuelle handelsunderskudd til et samlet enormt habdelsoverskudd, s er det skyte seg selv i beinet.

  19. #19
    Battle Captain
    Ble medlem
    May 2006
    Innlegg
    20.291
    Pondusfaktor
    100

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av aquila Vis post
    Tja, det har man vel sagt fr uten at det ndvendigvis viste seg stemme. Men det er klart, at nr Frankrike ikke lengre konstant er i krig med Storbritannia og/eller Tyskland/Prysen s kan man kanskje spekulere i at handel er en av rsakene.
    P den annen side var det ganske s utstrakt handel mellom de europeiske nasjonene frem til 1914. Og vr statsminister Gunnar Knudsen uttalte flgende i februar samme r:

    Jeg kan ikke se, og regjeringen ser ikke, og jeg tror vel, jeg tr sige ogsaa paa venstrepartiets vegne, at vi ser ikke forholdene slik, at vi skal ofre alt paa forsvarsvsenet. Hvad er der paafrde? Det skulde vre interessant at vite. For tiden er da forholdet det, at den politiske himmel, verdenspolitisk set, er skyfri i en grad, som ikke har vret tilfldet paa mange aar.
    Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

  20. #20
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.163
    Pondusfaktor
    10

    En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
    @9echo Dette er du nok mye bedre en meg til s dette har du rett i Jeg skal holde Crypto utenfor for det er som du sier litt utafor. Men n er jeg kanskje ute p dypt vann igjen, men jeg prver. Finanskrisen i 08 var boligln som var solgt flere ganger og pakket inn i flere og flere finanspakker solgt som credit derivative (subprime loan), dette gikk litt galt. I tiden etter s prvde myndighetene fjerne den muligheten slik at det problemet ikke skulle oppst igjen, jeg tror ikke det er s store forandringer men n brukes swap (https://www.investopedia.com/terms/s/swap.asp).

    swap er som en forsikring mot tap ble diskutert om det skulle reguleres men det var ikke mulig for selgerne kunne bare bruke en utenlandsk bank og unng regulering s en regulering hadde ingen verdi. Det er i denne suppa jeg mener gjeldsobligasjoner er og som kan treffe forsikringsbransjen hardt hvis det skulle bli en finanskrise, det er meget mulig jeg har skjnt dette feil for det var ganske forvirrende s korreksjoner mottas med takk.
    Securitisation av boligln (pakke flerfoldige securities inn i en samlet security som du sier) begynte allerede tilbake p 1900-tallet, gjennom konseptet asset-backed securities (ABS) der spesielt boligln viste seg vre attraktive underliggende, og securitisation og omsetting av mortgage-backed securities (MBS, som er en av flere ulike varianter av ABS) kte. Grunnene til hvorfor akkurat boligln ble s populrt skal jeg ikke g inn p, men kort sagt var sannsynligheten for mislighold mindre samt recovery rate hyere innenfor boligln enn innenfor kortsiktig kreditt og bilfinansiering (forbrukere misligholder heller 10,000 i kredittkortgjeld og fr inndratt bilen sin enn 2,000,000 i boliglnsgjeld og blir fratatt hjemmet sitt). Anyhow, MBS skt fart, viste seg vre veldig lnnsomt, og i et marked tiltrekker gjerne markedsprofitt seg flere nye konkurrenter. Mangelen p regulering, kombinert med kende behov for produksjonsressurser gjorde at man begynte pakke inn mindre brekraftige boligln i mangel p nettopp brekraftige ln. Tenk deg flgende: Du har plyd opp all den fine marka di for sette avlingene som vil betale godt nr innhstingen er gjort og avlingene er solgt unna. Fordi de betaler s godt, s rydder du mindre fin mark for ke avlingene dine, men de blir neppe like fine og det er en sjanse for at du aldri kan hste avlingene i den nye marka fordi den er for drlig. Du hstet likevel de drlige avlingene og blandet det med all det fine kornet du hadde fra fr av. Det er det som skjedde med sub-prime MBS. Nr kredittvurderingsbyrene i tillegg valgte overse det faktum at boliglnene ikke var brekraftige i sin offentliggjorte kredittvurdering av MBSene, s ba man om brk.

    S fant noen ut at man like gjerne kan repetere prosessen p et hyere niv og pakke inn massevis av MBSer med ulik grad av tvilsomhet (noen gode, noen helt ok, noen rvva - dette kalles tranching) i det som kalles en collateralised debt obligation (CDO) som deles opp i klasser hvor en klasse tar tap ved mislighold frst, fr andre tar videre tap (dette er ikke en viktig detalj her).

    De institusjonelle investorene hev seg over disse CDOene og solgte de nrmest som tyggegummi p gata, og nr de i tillegg fikk muligheten til selge credit default swaps (CDS) ble det kirsebra p toppen av iskremen.



    S til poenget ditt angende swaps. En CDS er enkelt forklart flgende:
    9echo er en investeringsbank som kjper opp massevis av boligln (utstedt av lokale lngivere til boligkjpere med tvilsom betalingsevne), pakker disse inn i en MBS, pakker massevis av MBSer inn i en CDO og selger denne til 4312. Retten til motta renteinntektene og lneavdrag betalt av boligkjperne overfres dermed fra 9echo som bank til 4312 som investor.
    [Financial engineering har en tradisjon med ta konsepter til helt nye niver, og skapte CDOer av CDOer. Hensikten var minimere risiko: Om sannsynligheten for mislighold av et boligln er 99%, og du pakker sammen 20 av disse boliglnene, s blir risikoen for at alle misligholdes samtidig 0.99^20=0.818, alts 81.8% sjanse. Pakk sammen en million, og risikoen for at alle disse misligholdes samtidig blir 0.99^1,000,000=0.0000000000000 til det uendelige. Med andre ord: Det er jo ingen risiko!]
    4312 er likevel noe bekymret for at disse inntektene skal bortfalle fordi boligkjperne ikke kan betjene lnene sine og vil redusere risikoen, og kjper dermed en ekstremt billig credit default swap av aquila. Denne CDSen er en forsikring utstedt av aquila som forplikter aquila til betale 4312 det boligkjperne skulle betale i renter og avdrag, fra og med det yeblikket disse boliglnene misligholdes. Inntil det skjer er 4312 forpliktet til betale forsikringspremie til aquila. Det er alts i prinsippet en helt enkel forsikring som 4312 kjper av aquila for forsikre seg mot tap i tilfelle denne tidligere nevnte enorme mengden av boligln skulle misligholdes som flge av en kollaps i boligsektoren. En veldig dyr forsikring i lengden om ingenting skjer og du aldri fr bruk for den, gull verdt om kollapsen skjer (gitt at aquila har rd til betale ut forsikringssummen).



    Ta i betraktning den ekstremt lille sannsynligheten for mislighold av en hel CDO: Problemet ble da at disse CDSene (mao forsikringene) som ble kjpt var verdilse (som forklarer hvorfor de ble solgt i enorme kvanta for en svrt billig pris). Hvorfor skal du ta ut forsikring p noe som aldri kommer til skje? S da kan man like gjerne selge forsikringer for harde livet til en skikkelig skikkelig billig penge og la kjperen betale forsikringspremier til de ikke hadde rd til mer, og forsikringen bortfaller. Selgeren av forsikringene tjener rtt, og kjperen ender opp med file for Chapter 7, som betyr sls konkurs og opphre som institusjon.

    Det er jo da med mindre misligholdet av boliglnene - som utgjr grunnmuren til absolutt alt av MBSer, CDOer og CDSer nevnt over - plutselig oppstr. Jeg glemte nevne at jo flere derivater (MBS, CDO og CDS kommer inn under denne kategorien) man setter sammen og omsetter, jo hyere gearing oppnr man. En investor trenger med andre ord kun betale ut en relativt liten sum for disse derivatene for eksponere seg mot enorme underliggende verdier, og nr ting gr galt, s er de underliggende verdiene som gjelder, og man gr p enorme - og her snakker vi ENORME - tap.

    Misligholdet slo inn fordi mesteparten av disse tvilsomme boliglnene var av typen Initial period fixed rate som innebrer at du har fastrente i en startperiode p 1-5 r, fr en variabel rente slr inn (underliggende styringsrente + en credit spread). Oppgangen i styringsrenten i USA var vedvarende fra 2H2004 frem til 2H2006, og du kan jo se for deg hvordan det gr nr du fikk et ln til en fast rente p 3% i 2005 for en periode p to r, og i 2007 m du plutselig forholde deg til en rente p styringsrente (5.25%) pluss credit spread p iallefall 2%. Totalt har renta di over natta gtt fra 3% til minimum 7.25%. Misligholdet skt i vret, og snballen begynte rulle.

    Fordi misligholdet begynte skje, s skjt verdien av CDSene i vret (nr huset brenner blir forsikringspremien plutselig veldig mye dyrere). De som kjpte forsikringene i frste omgang begynte selge disse: De kjpte dem billig, selger dem n som de er blitt dyrere og tar ut enorm gevinst.
    Hvorfor holder ikke investorene p forsikringene sine og venter p utbetaling av forsikringssummen, tenker du? Bankene som solgte disse forsikringene hadde solgt s mange at de aldri i verden ville greie dekke strrelsen p tapene de har forpliktet seg til dekke. De tok med andre ord ALTFOR stor risiko, i god tro om at de aldri kom til mtte overholde forsikringsforpliktelsene sine. Dermed kan du som innehaver av forsikringen enten (a) selge den videre og innkassere fortjeneste p verdikningen, eller du kan (b) holde p forsikringspolisen (CDSen) du har kjpt og nrmest garantert ta 100% tap fordi banken ikke har rd til betale deg det de skylder deg i forsikringsutbetaling.

    Jeg kan skrive om dette i timesvis, men forhpentligvis er dette veldig kort oppsummert strukturen bak finanskrisen som slo inn i 2007, og som dro med seg Lehman Brothers i fallet da de filet for Chapter 11 den 15.september 2008.

  21. #21
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Det er derimot noe annet jeg vil kommentere:
    Innlegget ditt over forutsetter at alle andre handelsnasjoner har finans- og pengepolitiske verkty til opprettholde, og til og med styrke posisjonen til sin egen valuta, mens USA ikke har det. Det er en forutsetning som er hyst urealistisk. Se p for eksempel Tyrkia: De har ingen sjanse til forhindre devaluering av lire mot f.eks. greenback, det finnes rett og slett ikke nok dollarreserver i tyrkiske institusjoner som man kan offloade til utlandet i bytte mot lire for revaluere sistnevnte. Tilbud og ettersprsel regjerer, og med mindre du fr en collusion blant asiatiske land inkludert bla.a. Kina og Japan, hvor denne koalisjonen sammen offloader greenback-reserver, s er det svrt usannsynlig (dog ikke umulig) at USD vil se sin posisjon falme.
    Jeg hper jeg ikke dro det s langt for det er ikke intensjonen. Men n konkluderer jeg litt USA har enorm finansiell styrke og kan mte de fleste utfordringene p kort sikt, krak/kraftig korreksjon har FED muligheter til begrense slik at markede klarer seg. Over lengre tid s kommer dollaren til bli utfordret men FED har da tid p seg til kontre slike forsk. Et eksempel p hvordan FED har posisjonert seg https://fred.stlouisfed.org/series/FDHBFIN MAJOR FOREIGN HOLDERS OF TREASURY SECURITIES http://ticdata.treasury.gov/Publish/mfh.txt

    Er de to linkene et korrekt bilde p hvor sterk dollaren er eller en garanti for at markede har s stor tillit at det ikke er mulig utfordre dollaren n?
    Vedlagte filer Vedlagte filer
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  22. #22
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.163
    Pondusfaktor
    10

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Men, n delegger jeg vel egentlig trden litt ved g spass off-topic. Poenget jeg egentlig ville fram til med mine innlegg var -ved eksemplifisere- at forutsi med god treffsikkerhet hva det er som vil trigge den finanskrisen er omtrent helt umulig, all den tid det er s mange variabler i spill. Men iden om at konomiske sykluser har en korrelasjon til geopolitiske utviklinger og potensielt konflikter er jeg helt og holdent med p. Jeg er bare ikke godt nok opplest p temaet. Men jeg kan komme p mange konomiteoretiske konsepter med rot i virkeligheten som kan bidra til skape konflikter gitt de riktige forutsetningene.

  23. #23
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av 9echo Vis post
    Men, n delegger jeg vel egentlig trden litt ved g spass off-topic. Poenget jeg egentlig ville fram til med mine innlegg var -ved eksemplifisere- at forutsi med god treffsikkerhet hva det er som vil trigge den finanskrisen er omtrent helt umulig, all den tid det er s mange variabler i spill. Men iden om at konomiske sykluser har en korrelasjon til geopolitiske utviklinger og potensielt konflikter er jeg helt og holdent med p. Jeg er bare ikke godt nok opplest p temaet. Men jeg kan komme p mange konomiteoretiske konsepter med rot i virkeligheten som kan bidra til skape konflikter gitt de riktige forutsetningene.
    Jeg synes du bidrar til holde meg fast i jorda, for som amatr har jeg lett for virre virre vap, alts 10 i insj og 1 i gjennomfrelse. Dette er for meg en lreprosses, jeg har lest masse historie om krig og det som slr meg er konomi i forkant av konflikt. Det er denne framtida som bekymrer og det er den hva kommer n som jeg leter etter basert p hva har skjedd. Hvis vi ser p hva skjer i Tyrkia som NATO medlemme av konomiske rsaker "skifter side" til Russland? Det er et allianse skifte med store konsekvenser for USA sin deltakelse i Midtsten. Russland, Tyrkia og Iran kan vre p tur skape en ny warszawapakt lignende ting, alts nye allianser former seg. Dette pvirker vr sikkerhetspolitikk. Brexit kan f konsekvenser, Italia sliter med konomien og kan komme i en posisjon der de ogs nsker en Brexit om noen r. Spania har heller ikke den beste konomiske utviklingen.

    Jeg tror ikke det er mulig g off-topic i denne trden nr konomi og finans er s omfattende at det griper inn i alle ledd, spesielt i politikken som stater frer.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  24. #24
    Moderator
    Ble medlem
    Nov 2008
    Bosted
    Teigen til HV-08
    Innlegg
    2.053
    Pondusfaktor
    26

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    konomisk utvikling kan gi skifte i den politiske situasjonen, eventuelt forsterke trender. F.eks. ikke helt topp konomi forsterker for tiden konflikten mellom Tyrkia og USA. Dersom Tyrkia p en eller annen mte havner p utsiden av NATO kan det kraftig forskyve situasjonen i Midtsten, det kan bluse opp mer konflikt mellom Hellas og Tyrkia og skape grunnlaget for en slags "akse av 'demokratiske'-diktatorer". Samtidig er Tyrkia p innsiden av NATO ogs en stor utfordring, som ppekt i Tyrkia-trden.

    EU kommer nok til pse at Storbritannia fr svi spass for Brexit at ingen andre kommer til tenke tanken etter dem. Italia og Spanias problem er ikke EU som sdan, men en enorm gjeld som ikke str i forhold til inntektene. Produktiviteten i disse landene er ogs betydelig drligere enn i Nord-Europa (som f.eks. Tyskland og Norge). S har vi vel de siste rene oppdaget at velgerne ikke ndvendigvis stemmer fornuftig. Man kan dermed, spesielt i Italia, komme i en situasjon der mindre egnede personer styrer landet. Per i dag ser jeg ikke for meg en handlekraftig regjering i Italia som faktisk klarer melde seg ut av EU. De samme som er mot EU vil ogs slite med sette sammen en regjering som sitter lenge nok til gjre noe slikt. Det m i s tilfelle skje som en flge av en folkeavstemning mot EU.

    Selv om Spania og/Italia gr ut av EU, s vil ikke det innebre noen krig. MEN, de samme partiene som sttter utmeldelse er ogs ganske s nasjonalistiske og kan tenkes vre litt lettere p klypa i geografiske sprsml.
    TTTF - Trykk, Tal, Tenk, F***!

  25. #25
    Oversersjant
    Ble medlem
    Dec 2009
    Bosted
    '';
    Innlegg
    2.417
    Pondusfaktor
    20

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    HBO sitt program "Last Week Tonight with John Oliver" har denne uken nettopp tatt opp problemstillingen rundt Trump og hans administrasjons grove feil tolkninger over hvordan internasjonal handel fungere. Morsom men ogs forferdelig skremmende samtidig.

    N er det flere kilder som henviser til at handels krigen mellom Kina og USA nrmer seg slutten da Kina denne uken sender en delegasjon for forhandle med USA og at de har som ml bli enig innen Trump og Xi skal mtes i slutten av november (https://www.dn.no/nyheter/2018/08/20...-handelskrigen ; https://www.washingtonpost.com/b888f...=.3a8d710bb42d ; https://www.nytimes.com/2018/08/19/b...e=sectionfront ) MEN personlig tror jeg ikke de vil komme noe vei grunnet

    1) Trump har null plan og tar alt p strak-arms lsninger (slik som han bare kom p opprette en femte gren av det amerikanske forsvaret.. https://youtu.be/pG1MBjM2Hfk )

    2) Administrasjonen viser i sine uttalelser at de har en mangelfull forstelse hvordan handel fungere; hvordan kan en bli enig om en avtale dersom partene ikke er enig i helt grunnleggende prinsipper.

    3) Administrasjonen viser en mangelfull forstelse for Kinesisk kultur og hvordan Trump sin "I Win,YOU LOOOOSE!!!!" fremgang vil hindre Xi i kunne inng noe som kan f han til virke svak og at han som Kinas leder mister ansikt.


  26. #26
    Sersjant
    Ble medlem
    Apr 2011
    Bosted
    Et gammelt imperie.
    Innlegg
    1.163
    Pondusfaktor
    10

    En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Siden jeg likevel bombarderte trden med finanskrise-gng og forklarte litt rundt strukturen som skapte krisen (og det virker som det er interessant for noen), s kan jeg ta en del 2 hvor jeg nevner veldig kort litt om hva som tillot omfanget bli s stort. Jeg tror det kan vre med p illustrere hvorfor varselstegn i finanssektoren er en ting som kan advare om et triggerpunkt, uten at det ndvendigvis vil si noe rundt omfanget av problemet, ei heller hjelpe med forstelse for hvor roten til problemet ligger. lese videre kan dog fre til mindfuck, s det er p egen risiko!

    En CDO (og i dette tilfellet en CMO - Collateralised Mortgage Obligation) er som sagt en bundle av MBSer, som igjen bestr av boliglnsgjeld som har gtt gjennom en securitisation-prosess. I tillegg kte man leverage (ogs kalt gearing) flerfoldige ganger ved bruk av CDSer som forsikring mot at CDOene skulle bli verdilse. I mitt frste innlegg skrev jeg for enkelhets skyld at 4312 investerte i CDOer og i tillegg tok ut CDSer p disse. Dt er en svr forenkling av det som skjedde. I finans er det en gang snn at arbitrasje og spekulasjon finner veien inn i de dypeste kroker p en eller annen mte, i den forstand har finansverdenen (takket vre derivater) en utrolig evne til -paradoksalt nok i dette tilfellet- korrigere price anomalies: Er det et avvik mellom markedspris og intrinsic value, s korrigeres det svrt raskt. S nr de underliggende verdiene av disse MBSene (og derav CDOene) viste seg vre milesvis unna markedspris, ga det spekulanter et incentive til korrigere det ved kjpe CDSer. For forklare det litt enklere: I finans er det snn at du ikke behver ha eksponering i underliggende for investere i derivater som har eksponering til underliggende. For ta et eksempel: 4312 er eneste eier av huset sitt, og kan ta ut forsikring p det. Ogs jeg kan ta ut forsikring p huset til 4312. Hele Milforum kan ta ut forsikring p huset til 4312. Og hva skjer nr han glemmer pizzaen i ovnen? Selgeren av forsikringen m betale ut forsikringspremie til hele Milforum nr kun et hus brenner.

    Dette var ogs en sterk driver av leverage i markedet i forkant av krisen. Hadde det vrt et krav om at man eier n CDO for kunne kjpe n CDS (alts en multipliseringsfaktor 1:1), s hadde gearing ratio vrt begrenset og man hadde hatt mulighet til begrense CDS-selgerens eksponering og dermed risiko mtp. utbetaling av forsikringssummene. Det var jo selvflgelig ikke tilfellet.

    Videre har man ogs (og de som har sett filmen The Big Short vil kanskje kjenne igjen konseptet selv om det er litt drlig forklart der) noe som kalles synthetic CDOs.
    Det man gjorde i 2005 var at man skapte CDOer som inneholdt shortposisjoner i CDSer (som da forsikret CDOer). Ved investere i en synthetic CDO tar man med andre ord en posisjon som forsikringsselskap som utsteder CDSene: Man mottar periodiske forsikringspremier innbetalt av CDS-kjperne, men man har ogs ansvaret for dekke CDO-tap ved credit defaults. Se for deg at du (1) fyller en synthetic CDO med tusenvis av CDSer, hvor (2) CDSen forsikrer tusenvis av CDOer, og (3) CDOen inneholder tusenvis av MBSer hvor (4) hver MBS inneholder titusenvis av boligln. Her blir multiplikasjonsfaktoren skyhy, og til syvende og sist er du eksponert for totalverdien av amerikanske boligln i alle disse MBSene * multiplikasjonsfaktoren * risiko for credit defaults i disse boliglnene. Gearingratioen blir helt absurd hy! Forsikringspremiene betaler av seg enorme summer, men risikoen for tap er ogs gigantisk om korthuset skulle falle sammen. Vi vet alle hvordan det endte nr markedet forstod omfanget av gearingen og inns at banksektoren aldri i verden ville greie dekke tapene som kom til inntreffe nr alle disse boliglnene ble for dyre betjene for Jack og Jill.

    En ting som er verdt ha i bakhodet er at alle disse faktorene bak krisen i 2007-2009 er faktorer som kan skape problemer i fremtiden, men krisene vil aldri se like ut. Regulering i OTC-markedene (hvor MBS, CDO og CDSer handles) er mye mer omfattende i dag enn de var den gangen, derivatene vi ser i markedene i dag er noe annerledes enn det de var den gangen osv. Det er ogs verdt nevne at derivater i seg selv ikke er en drlig ting. Derivater er finansielle instrumenter med en hovedintensjon om flytte risiko fra de som holder posisjoner i underliggende (alts investorer) til spekulanter som er villige til akseptere risikoen i bytte mot en return som er atskillig hyere enn om de selv hadde hatt posisjoner i underliggende. Dette er en essensiell funksjon i finansmarkedene. Problemet oppstr nr disse derivatene ikke brukes korrekt, eller misbrukes. Det er derfor det er kritisk med profesjonelle investorer som forstr den grunnleggende dynamikken rundt risk-return i disse komplekse instrumentene - vet man ikke hvordan de fungerer, s vet man ikke hva det innebrer handle dem.

  27. #27
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.514
    Pondusfaktor
    53

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
    Jeg synes du bidrar til holde meg fast i jorda, for som amatr har jeg lett for virre virre vap, alts 10 i insj og 1 i gjennomfrelse. Dette er for meg en lreprosses, jeg har lest masse historie om krig og det som slr meg er konomi i forkant av konflikt. Det er denne framtida som bekymrer og det er den hva kommer n som jeg leter etter basert p hva har skjedd. Hvis vi ser p hva skjer i Tyrkia som NATO medlemme av konomiske rsaker "skifter side" til Russland? Det er et allianse skifte med store konsekvenser for USA sin deltakelse i Midtsten. Russland, Tyrkia og Iran kan vre p tur skape en ny warszawapakt lignende ting, alts nye allianser former seg. Dette pvirker vr sikkerhetspolitikk. Brexit kan f konsekvenser, Italia sliter med konomien og kan komme i en posisjon der de ogs nsker en Brexit om noen r. Spania har heller ikke den beste konomiske utviklingen.

    Jeg tror ikke det er mulig g off-topic i denne trden nr konomi og finans er s omfattende at det griper inn i alle ledd, spesielt i politikken som stater frer.
    Tyrkia er per n en stor utfordring.

    konomien knaker virkelig, det blir ikke bedre av at Erdogan stort sett bare er flink til fylle egen lomme. Legg til at de n er i peniskonkuranse med Trump.

    Utfordringene dette frer med seg er mange.
    Frst og fremst s har Spanske banker lnt uforholdsmessig mye til Tyrkia, en Tyrkisk kollaps kan dra med seg Spanias bankvesen.

    Tyrkia drifter n det nordlige Syria som ett protektorat/koloni. Hundretusener av de internt fordrevne i Syria er n konsentrert i disse omrdene. Uten konomisk makt s kan ikke Tyrkia kontrollere disse omrdene og om de trekker seg ut s fr vi disse menneskene som flykninger nr Assad kan slakte fritt i uten tyrkisk tilstedevrelse.

    Enklere sett s kan Tyrkia slippe ls en ny flyktningestrm om vi i Europa ikke betaler, uten oppgi Nord-Syria.

    Derfor er n Tyrkia p sjarmoffensiv i Europa for f lne penger(Diplomatiske forbindelser er gjenopprettet med Nederland, Woho!), noe de kommer til f fordi Europa ikke nsker ett Tyrkia som kollapser.

    EUs hovedproblem er at de har penger til sttte opp Tyrkia men, de har ikke maktmidler til kreve noe mer tilbake.

    Nr det gjelder utmelding fra EU s er det ikke noe man kan forvente fra Italia, de har en populistregjering som ikke kan leve uten ha EU skylde p. P samme mte som Visegrad, der populistene kan skylde p EU nr de ikke kan f til noe selv. Litt som i Norge der SP og til delts SV og FrP lever godt p skylde p EU for alt som er galt.

    Spania ut av EU er helt usannsynlig. Etter at EU forholdt seg til egen lovgivning i forbindelse med Katalonia s str EU solid hos bde folk og politikere der.

    Brexit er en annen skala og kan fort bli noe vi virkelig kommer til kjenne. Om ikke UK lar EU diktere avtalen 100% s er det slutten for Storbritannia som konomisk stormakt.
    Grunnen til at det m vre EU som dikterer er ganske enkelt at UK ikke har forberedt seg p forlate EU p noen som helst mte, ei heller har de startet p forhandlinger med EU.
    Om de forlater EU uten avtale s kommer de til bli fullstendig knekt av WTO.

    Om de lar EU bestemme avtalen 100% s fr man store interne uroligheter i UK med enkelte aktrer som ikke er helt gode.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

  28. #28
    Korporal 1. klasse
    Ble medlem
    Jan 2012
    Bosted
    Helgeland
    Innlegg
    2.634
    Pondusfaktor
    13

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Utfordringene dette frer med seg er mange.
    Frst og fremst s har Spanske banker lnt uforholdsmessig mye til Tyrkia, en Tyrkisk kollaps kan dra med seg Spanias bankvesen.
    Har ikke helt grepet p Spania men slik jeg skjnner det s er det stor kning i fattigdom og de spanske bankene er ikke langt bak Italienske banker nr det kommer til srbarhet.
    Trenger bare litt flaks, s gr det godt

  29. #29
    Oversersjant
    Ble medlem
    Sep 2007
    Innlegg
    7.514
    Pondusfaktor
    53

    Sv: En ny finanskrise kan pvirke vr sikkerhetspolitikk?

    Sitat Opprinnelig skrevet av 4312 Vis post
    Har ikke helt grepet p Spania men slik jeg skjnner det s er det stor kning i fattigdom og de spanske bankene er ikke langt bak Italienske banker nr det kommer til srbarhet.
    Jeg er ikke s fokusert p verken Spania eller konomi, selv om noe makrokonomi er interessant.

    Som flere av de Sreuropeiske landene s har Spania en srbar konomi, og de fikk strre forskjeller mellom folk nr de kom seg etter finanskrisa.
    Det Spania har er et politisk system som er betraktelig mer robust enn resten av Europa, M5S eller Brexit hadde blitt spist levende i Spania.
    Om Brexit gr helt skeis s kommer det ogs til tilfalle Spania en del industri fra UK selv om de ogs kommer til kjenne nedgangen i handel.

    Videre s har Spanias samfunn s langt reagert langt mer rasjonelt p immigrasjon enn hva eksempelvis Italia har gjort, det blir ikke sett p som en trussel.

    Spania kan ogs f kjrt seg med store mengder immigranter fra Venezuela nr totalkollapsen kommer der, det er mange (Kanskje opp mot en million) med dobbelt statsborgerskap.


    Spanias forsvar er faktisk ganske kapabelt fil det det skal brukes til.
    Dd ved Klle!
    Bla bla... Hybrid warfare is easy

Milrab - Milforum - Nettbutikk - Militrt Utstyr - Friluftsliv


Trdinformasjon

Users Browsing this Thread

1 stk leser denne trden n (0 er registrert og 1 er gjester)

Lignende trder

  1. Election2016 US Kandidater med fokus p utenriks- og sikkerhetspolitikk
    By Sofakriger in forum Fokus: USA - nyheter og anaylser om Amerika
    Svar: 537
    Nyeste innlegg: 25-01-17, 09:31
  2. Svar: 6
    Nyeste innlegg: 20-03-07, 17:48

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye trder
  • Du kan ikke svare p innlegg / trder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere innleggene dine
  •