Sv: Underoffiserskorps - et behov i dag?

Tråden stenges, da diskusjonene fortsetter i andre tråder, men den interesserte leser kan finne noen gode tanker også her.

http://www.nof.no/pc-1367-67-Forutsi...-vervede-.aspx

Tidligere har vervet personell signert tre-årskontrakter. Forutsigbarheten for de som ønsket en livslang karriere i Forsvaret har vært fraværende. Nå ser det ut til å endre seg.

Iflg statssekretær i FD, Øystein Bø, skal dette opp til stortingsbehandling våren 2015:
Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/...html?id=762421

Se for øvrig denne tråden for ytterlige bakgrunn og diskusjon: http://milforum.net/threads/57093-En...ått-ut-på-dato

Jeg drar i gang denne gamle tråden igjen...

Har hørt rykter om at de skal begynne å innføre noe tilsvarende underoffiserskorpset i fra nyttår. Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette?

Personlig tror jeg dette kan ha mye for seg spesielt i sjøforsvaret, der det er mange dyktige matroser (vervet) som gir seg i forsvaret fordi at de kan ikke gå videre på befal/krigsskole og dermed ikke har en framtid i militæret. Der mister vi mange dyktige folk som kan mer enn de fleste offiserer ang. båten, sjømannskap, havari og brannbekjempelse osv.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Sakset fra Fofos avskjedsintervju med Diesen.

(fofo.no)
OM AVDELINGSBEFAL
– Avdelingsbefalsordningen er et første skritt på veien mot en mer hensiktsmessig befalsordning. Men det er bare et første skritt. Ideelt sett burde avdelingsbefalet kunne stå lengre i tjeneste, og lønnsutviklingen må frikobles fra graden. Dette har jeg tatt opp og arbeidet for, men så langt uten hell. Når man har stått tiden ut, til for eksempel 48 års alder, burde man dessuten kunne gå av med en pensjon som svarte til opptjeningstiden. Dette er system vi finner i de aller fleste andre land. Så tror jeg også at de nødvendige forbedringene vil bli lettere å få til dersom avdelingsbefalet blir gjort mer synlig forskjellig fra yrkesbefalet ved at de har sin egen gradsstige. Men underoffisersbegrepet har vært et fyord i norsk sammenheng, og det kommer nok ikke til å endre seg før avdelingsbefalet selv ser at de vil ha fordel av det. Jeg tror også det sivile arbeidsmarked ville finne en erfaren stabssersjant som merkevare mer interessant enn en gammel og tilsynelatende forbigått løytnant, på tross av at de representerer nøyaktig samme erfaring og kompetanse.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Nå finnes det da mange interessante sivile jobber i forsvaret og. Av interesse for en som har nic E_S: To jeg kjenner har sivile E-analysejobber i Forsvarets E-tjeneste på temmelig høyt nivå, ingen hadde militær bakgrunn, men begge hadde doktorgrad i et realfag og dermed vist at hjernevinningene fungerte. Eller hva med Elin her: http://www.mil.no/felles/ffi/start/a...ticleID=160996?

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Der er jeg sikker på at du er inne på noe. Grunnleggende befalsutdanning består i dag av noen hoveddeler: 1) Generell militær opplæring, samme som gis alle menige i løpet av rekruttskole ++, 2) Militær spesialistutdanning mot et spesielt område/tjenestestilling, f.eks. mot fotlag i mek. inf., mot kanonbetjening i artilleri, mot tjeneste i sanitetstropp (inkl. førstehjelp nivå 3, evakueringsmodul og medicmodul), 3) Generell opplæring i ledelse og instruksjonslære, 4) Spesifikk militær ledelse, både mer generelt, spesifikt for en våpengren, og rettet mot en bestemt tjenestestillng (f.eks. lagfører fotlag, lagfører relelag eller lagfører evankueringslag).

Har man førstegangstjeneste som menig har man i hvert fall 1) og ofte også 2). Sivilt kan man ha 3). Det man mangler er 4). I Heimevernet har vi jo alltid vært flinke til å forstå at punkt 1 og til dels 3 ikke trenger å gjentas. For grenaderer har man GBK som i grunnen er et latterlig kort kurs (for kort synes jeg) som skal gi 3) og 4) for grenaderer som minst har ett års tjeneste etter førstegangstjenesten og dermed skulle ha 1) og 2) i orden. Men også litt eldre folk som ikke valgte GBU da de var 19, men gjennomførte en skikkelig førstegangstjeneste, og som senere har en bra sivil utdannelse burde kunne få noe som (sammenlign med punktene over) gir f.eks. punkt 2 og 4. Det trenger man ikke et helt år på, og man må bygge på de kunnskapene elevene har fra førstegangstjeneste etc., og ikke ta det fra bunnen igjen. Hvor mange som ville være interessert i dette, er jo en annen sak...

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Poenget mitt er at det er en del folk som ønsker en heltidstilknytning til Forsvaret i løpet av sin yrkeskarriere, og dersom man har alle andre kunnskaper som trengs for stillingen (ikke ALLE stillinger krever dyptgående militære studier) er det avgjørende hvorvidt man gikk en form for befalsutdanning når man var rundt 20 år. Gjorde man ikke det, har man pr. i dag heller ikke mulighet til å søke noe som helst når man er f.eks. 30 år, selv om alle andre ønskede kvalifikasjoner er på plass. Ikke engang *prøv* å fortelle meg at det man lærer på et halvt år UB eller et år BS ikke kan erstattes av førstegangstjeneste, en del år i "livets skole" og et kjapt kurs - har førstehåndskjennskap til innholdet.. En som gikk BS + pliktår og har vært sivil i ti år stiller i mitt hode ikke noe bedre til en stilling enn en person med gode papirer fra førstegangstjenesten, forutsatt at begge er like på andre punkter.

I tillegg er det mye bedre å utdanne en velutdannet og oppegående sivilist i de militære særegenhetene/strukturen enn å ta inn et mer eller mindre tilfeldig utvalgt vernepliktig befal til en tung teoretisk utdanning på forsvarets regning..

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Jeg lurer på det samme som deg AGR416. Det virker ikke som at vi mangler befal på noe nivå. Det vi mangler er teknikere, håndtverkere og leger. Jeg har fulgt med på disponeringsrundene de siste årene, og det er mange kvalifiserte søkere til alle lederstillinger, bortsett fra de som krever spesialkompetanse. Du kan ikke sette en sivilist til å lede et bakkecrew i luftforsvaret uten at han har spesiell utdanning på dette, og du kan heller ikke sette en sivilist med utdanning i organisasjon og personelladministrasjon til å bli personelloffiser i Brüssel, uten at han har god kjennskap til det norske Forsvaret. Det er enkeltstillinger av denne typen som mangler søkere. Jeg tror ikke vi har behov for sivile ledere akkurat nå.

Men, som sagt, om noen år kommer vi til å mangle offiserer på kaptein-, major- og oblt-nivå. Bare se på hvor mange som ble utdannet på BS og KS for 20 år siden og hvor mange vi utdanner nå. Selv om Forsvaret har krympet trenger vi fortsatt mange stillinger på disse nivåene.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Hva skal disse med sivil kompetanse lede og organisere? Og hvilken kompetanse har de ift en militær organisasjon?

Jeg spør oppriktig, bare så det er sagt. Og på hvilke områder er det dere tenker at disse skal inn? På hvilke områder er det forsvarsutdannet personell kommer til kort?

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Nei, men dette kan man løse på samme måte som ved VAB. Grunnleggende soldatferdigheter. Til syvende og sist er og en VAB stridende. Jeg føler heller at forsvaret tror de er verdensmestere i å utdanne mennesker til ledelse og administrasjon straks det står i en stridskontekst - hva med en sivil mastergrad i organisasjon og ledelse? Uaktuelt siden vedkommende ikke har befalskurs og grønn tjeneste og derfor heller sette inn en med UB?

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Det stemmer, men dette dekker man inn gjennom GBK på et par måneders varighet. Man trenger ikke å terpe sengestrekk og trusebretting for 30-åringer med mastergrad, de trenger i tillegg til førstegangstjeneste bare litt militærfaglig påfyll og litt grønn tjeneste. Ikke noe poeng i å bruke et helt år på luselønn for det - hvem vil velge noe sånt når han/hun kan få sivil jobb med god lønn? Det handler om å gjøre seg attraktiv og tiltrekke kompetente medarbeidere også til militære stillinger, også blant personer som ikke valgte å ta befalsutdanning tidlig i 20-årene..

Jeg kjenner selv for eksempel til massevis av erfarne og kompentente HV-befal som kunne tenke seg en jobb i Forsvaret, men som er utelukket på grunn av manglende befalsutdanning (HV-grad er null verdt utenom OPL/K og intops) og som Forsvaret derfor går glipp av. Det er også veldig sunt for miljøet å få inn folk som ikke har vært i grønt siden de var ferdig på videregående, men som er skikkelig tørre bak øra og har vært i det sivile liv, uten å gi avkall på kontakten med miljøet og de militære ferdigheter.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Forsvaret har også tradisjon for å ta inn leger o.l. fra det sivile, nettopp for å utnytte kompetansen deres, og Etterretningsbataljonen har begynt å ta inn sivile med relevant utdanning til spesielle stillinger. Men å ta inn sivile ledere tror jeg sitter langt inne hos de som sitter på personellsiden, selv om vi kommer til å få stor mangel på kapteiner, majorer og oberstløytnanter om noen år.

Det er forresten artig å se at befalsskolene har kommet tilbake. Hvem hadde trodd at det var KS og HV som skulle gjenopprette dem?

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Nå er det ikke helt riktig å sammenligne politiets bruk av sivil kompetanse med Forsvaret på samme område. Til syvende og sist så er ALLE i Forsvaret stridende, og da må det personellet som jobber med støttefunksjoner og administrasjon i det minste kunne betjene et våpen på en trygg måte. Det er ikke alle i Politiet som er ute og pågriper kriminelle eller sparker inn dører.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Kunne nesten ikke vært mer enig. Og hva skal man med "grønt kurs" for å jobbe administrativt om man har sivil adm. utdanning. Politiet sender da ikke konsulentene sine på Politireservens grunnkurs - og det ser ut til at konsulentene der gjør en flott jobb med sin sivile utdanning og frigjør politiutdannet personell. Så mange militære stillinger med administrativt ansvarsområde er jo bare tull. Man kan jo da like gjerne ansatte de samme personene sivilt. Flere stillinger i politiet er er gjort slik at de gjøres sivile eller politimessige helt etter bakgrunnen til den som skal bekle stillingen. Og selv om Forsvaret gjerne liker å tro at de er norgesmester i lederutdanning så skader det heller ikke å få inn noen sivile ledere. Eks. på dette kunne være sivile stillinger som var ledere for eks. logistikk, sanitet, administrasjon, osv på ulike nivå.

Jeg jobber gjerne i Forsvaret med min sivile kompetanse, men jeg starter ikke BS for 140,-/dag når det finnes andre arbeidsgivere.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Jeg mener at et underoffiserkorps bør være en interessant tanke. Spesielt med tanke på hvordan forsvaret utvikler seg med et større fokus på færre vervede og spesialiserte soldater.
I denne sammenhengen så bør det jo være svært besnærende tanke å ha disse fanebærerne som et underoffiserkorps representerer.

Snakket med en forsker som jobber for forsvaret, nå husker jeg ikke akkurat tallene, men vi gjorde en løs sammenligning med Danmark, der han ga meg noen interessante tal.
Vi hadde et vesentlig høyere antall offiserer i Norge, det kunne muligens vært en god ide å få gjort om noen av disse til et underoffisers korps?
Det var nevnt i en av trådene over at mange unge nordmenn er ambisiøse og ønsker seg å avansere til høyere grad o.s.v. Dette stemmer sikkert for mange, men ikke for alle.
Jeg er sikker på at det er folk som har takket ja til høyere grad, og sikkert en annen stilling fordi de vil bli i forsvaret, men samtidig egentlig ønsket å jobbe på soldat / tropp nivå.
En annen ting han fortalte meg var et eller annet om at man måtte slutte når man ble 35 år gammel, eller noe i den duren.

Skal man ha et underoffiserkorps, så må det jo gjøres såpass interessant at man kan se på det som en livslang karriere for de som ønsker seg det. Man er jo fortsatt relativt ung når man er 35 år gammel. Men samtidig såpass gammel at det å skulle begynne å finne på noe helt annet å gjøre sikkert virker litt skremmende. Spesielt da de egenskapene og kunnskapene man har opparbeidet seg som en underoffiser muligens ikke er like relevante i forhold til det sivile som det en offiser har tilegnet seg.

Vi står vel ved et veiskille mener jeg. Skal man ha gå mot denne løsningen så må man samtidig gjøre forsvaret mer interessant som en arbeidsplass for soldaten også.
Da er spørsmålet om skal fjerne verneplikten å gå for et profesjonelt forsvar. Noe som nødvendigvis ikke er en dum ide.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

I tillegg er det jo også slik at Forsvaret trenger en del militært ansatt personell i administrative stillinger. Disse stillingene bekles dessverre ofte av folk med mangelfull kompetanse, i det nøkkelen er å en gang i tiden ha tatt en form for UB/USK/BS. Om det derimot kommer en person med solid sivil kompetanse innen samme fagfelt, men kun førstegangstjeneste, er vedkommende utelukket fra stillingen fordi det kreves GBU. Greit nok at det kreves GBU, men når da eneste mulighet i praksis er å gå tilbake til sengestrekk, skaporden og 140 kroner dagen på UB/BS en lengre periode (jeg holder GBK utenfor, da kapasiteten her stort sett fylles av grenaderer fra TMBN), oppmuntrer det *ikke* til å velge Forsvaret som arbeidsgiver, selv om man skulle sitte på sårt tiltrengt kompetanse.

La interesserte med den rette sivile kompetansen og førstegangstjeneste gå noe lignende "offiserskurset" til VAB for å kunne gi dem en militær grad og tilhørende ansettelse/engasjement. Om man valgte å gå en form for GBU da man var i starten av 20-årene burde ikke være det avgjørende for muligheten for Forsvaret som arbeidsgiver senere. KS har sitt kvalifikasjonskurs for folk med ettertraktet sivil kompetanse - kom frem med noe tilsvarende for BS også!

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Det er mange faktorer som gjør gjeninnføring av underoffiserskorps i Norge vanskelig, og flere av disse er ting vi kanskje ikke tenker så mye over. For eksempel:

I flere andre land (USA, Storbritannia m.fl.) er det vanlig at underoffiserer blir i Forsvaret hele sin yrkesaktive karriere, mens offiserer tjenestegjør 3-4 år før de blir sivile. I Norge er det motsatt. Befal på sersjant/fenriksnivå slutter etter 3-4 år (eller begynner på KS), mens yrkesoffiserene er ofte i jobben til pensjonsalder.

I andre land har offiserene ofte en bachelorgrad fra sivilt universitet før de begynner på offisersutdanningen. Ca 80% av kadettene på Sandhurst har en universitetsgrad bak seg, og har dermed gode muligheter til å falle tilbake på en sivil karriere.

I Norge har vi ingen arbeiderklasse, ei heller lavere middelklasse, på samme måte som f.eks. USA og Storbritannia. Vi hadde det for 50 år siden, og da kunne en norsk gutt være strålende fornøyd med å tjenestegjøre som underoffiser hele livet, selv om arbeidsoppgavene etterhvert ble svært rutinepregede og kjedelige. Jeg har selv sett britiske sersjanter fra troppsnivå til bataljonsnivå i sitt daglige virke, og de har uten tvil en del kjedelige arbeidsoppgaver. Jeg hadde ihvertfall ikke giddet å kjefte på dårlig skopuss og antrekk fra jeg var 20 til jeg ble 50. Men de trives i jobben!

Nettopp dette tror jeg vi ville fått vanskeligheter med i Norge. Norsk ungdom er veldig fokuserte på en stigende karriere, en solid utdanning, og gjerne også en god lønn og pensjon. Tendensene til at folk må finne seg en 2. karriere i løpet av livet er også økende, og unge mennesker tør kanskje ikke i like stor grad som i andre land gå ut i arbeidslivet uten en utdanning å falle tilbake på. De i Norge som gjør nettopp dette - finner seg en jobb som butikkmedarbeider eller som renholder, gjør ofte det for å prioritere familien fremfor karrieren. Men hvordan lar dette seg kombinere med en militær håndtverkerjobb? Ikke så bra..

Norske kvinner skal jo også ha karriere, i motsetning til mange britiske og amerikanske, som trives i lavere middelklasse. Det er vanskelig for en norsk offiser å kunne ha familie og en yrkesaktiv ektefelle, spesielt med den arbeidsbelastningen vi opplever i Forsvaret nå. Her skal det sies at mange underoffiserer i USA og Storbritannia er single menn, og hvordan de holder ut i yrket kan en da lure på..

Jeg tror norske gutter og jenter har forholdsvis store ambisjoner i forbindelse med utdanning og yrkeskarriere, og at disse ambisjonene bare blir forsterket gjennom utdanningen, der elevene blir oppfordret til å søke mer og mer utdanning. I Norge har vi ikke sosial aksept for at en gutt kan planlegge å gå som underoffiser et helt liv, og deretter gjennomføre det.

I USA og Storbritannia har soldat-, underoffisers-, og offisersyrket en helt annen status enn her, og kanskje det er derfor sersjantene våre slutter etter 3-4 år? Eller kanskje det er for kjedelig å være militær i Norge?

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Avtroppende FSJ Diesen er som kjent en varm tilhenger av både underoffiserskorps og flere profesjonelle soldater. I avslutningsforedraget sitt kom han blant annet inn på avdelingsbefalsordningen, som ikke har fått den vinklingen han ønsket seg. Han nevnte spesifikt at han ville at befalet skulle kunne stå til de var 48-50, og deretter gå inn på en slags pensjonsordning (og han sammenliknet her med ordningen for ballettdansere).

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Jeg vet ikke om du er for ung eller husker upresist. I Luftforsvaret satt vi igjen med avansementskrets I som var de som hadde Luftkrigsskolen. Avansementskrets II/4 var for de som firesifret fagkode, dvs hadde høyskole eller Luftforsvarets offisersskole (kalt BSØA i Hæren) og avansementskrets II/5 som hadde femsifret fagkode dvs kun hadde befalsskole. De eneste som ble gitt fast tilsetting med bare befalsskole på denne tiden (midten av 80-tallet) var teknisk bransje. Denne ordningen ble innført 1. juli 1984. I Hæren var man ikke så opptatt av fagkoder (i alle fall ikke den gangen) som man var i Luftforsvaret. Senere fant man ut at det å ha fire- og femsifrete fagkoder var diskriminerende mot det gamle krets III-befalet, så man ga femsifret fagkode til hele gjengen.

Norge er og har vært et annerledesland i mange sammenhenger, og det virker uforståelig for våre NATO-partnere at vi ikke har et underoffisers- eller kall det gjerne befalskorps eller sersjantkorps. Avdelingsbefalsordningen skulle vel på mange måter dekke opp for mangelen på et sersjantkorps, men man måtte på død og liv gi disse også offisersgrader, riktignok med en annen avansementsstige. Dessverre startet avdelingsbefalsordningen galt ut, og det å bli avdelingsbefal ble ikke helt det samme som å være NCO på 20-årskontrakt i f eks det amerikanske forsvaret. En av grunnene til det er nok den manglende pensjonsordningen.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Under forutsetning av at svaret er ja, er det fremdeles mange åpne spørsmål. Hva slags underoffiserssystem vil vi ha? Ønsker vi å kopiere andre lands modeller, eller vi vi ta vare på noe vi synes er spesielt bra i vår modell (hvis vi da synes det).

I de fleste land går veien til underoffiser via det å ha vært menig soldat. Befalsskoler som i Norge finnes ikke. Man starter med rekruttskole, er deretter menig soldat og kan rykke opp til underoffiser etter egnethet, ansiennitet og som regel kortere kurs, via grader som visekorporal og korporal, sersjant, stabssersjant etc. GBK-modellen for grenaderer ligner på dette. Bør dette være den eneste veien til underoffiser, eller synes vi den norske befalsskole-modellen er så bra at vi bør holde på den, en skole hvor man blir underoffiser (sersjant/kvartermester) uten å ha tjenestegjort som menig soldat først?

De fleste land har et meget skarpt skille mellom de tjenestestillinger en underoffiser kan ha og de en offiser kan ha. Typiske stillinger som er forbeholdt underoffiserer (og som det vil være helt utenkelig at en offiser har) er nestlagfører, lagfører, NK i tropp, "first sergeant" (admoff i kompani). For en brite eller amerikaner virker det f.eks. helt uforståelig at en fenrik i Norge er NK i tropp (NK i tropp heter jo "platoon sergeant"). I nesten alle land er begynnerstillingen for en offisersutdannet troppssjef (troppssjefsstillingen er i stor grad regnet som en utdanningsstilling der den nye offiser skal lære offisersyrket i praksis), og en underoffiser kan aldri være troppssjef (visstnok et unntak i Tyskland). Ønsker vi dette, eller ikke?

Da enhetsbefalsordningen ble innført i Norge fra 1930, var et av argumentene for dette at de norske underoffiserene den gangen var så velutdannede gjennom datidens treårige underoffisersskoler, at de hadde et nivå mye høyere enn underoffiserer i andre land og burde regnes som jevnstilte med offiserer og derfor burde bli offiserer. (Alt på begynnelsen av 1800-tallet innførte Hæren underoffisersskolene som obligatoriske for underoffiserer i Norge, dette var ganske unikt. En vesentlig del av utdannelsen var sivile fag, og i hvert fall fra siste halvdel av 1800-tallet var underoffisersskolen tre-årig og ga godkjent middelskoleeksamen. Som gratis utdannelse var dette en unik mulighet som særlig mange fra bondebakgrunn benyttet seg av. Lensmenn og også de som ble valgt som ordførere på landet hadde svært ofte underoffisersskolen. Underoffisersgradene før 1930 var sersjant, furér, kommandersersjant og fanejunker [stykkjunker i artilleriet, standartjunker i kavaleriet, stabsfanejunker i generalstaben]. En form for delvis underoffiserssystem ble gjeninnført i de norske styrkene i Storbritannia unde krigen og det fortsatte til ca. 1970, gradene var da sersjant, oversersjant og stabssersjant. Examen artium var obligatorisk for å bli offiser. Reserveoffiserer ble utdannet ved Krigsskolens 1. avdeling. For å få en av de den gangen meget få yrkesoffisersstillingene, måtte man bygge på med Krigsskolens 2. avdeling.) Fra 1930 har man i Hæren (annerledes i Sjøforsvaret som i stor grad beholdt en form for underoffisersordning gjennom bransjebefal og Sjømilitære Korps) hatt en ordning der Krigsskolen bygger på Befalsskolen. Ønsker vi å beholde dette, eller ønsker vi som i de fleste land å holde helt adskilt utdannelsen til underoffiser og til offiser?

I de fleste land har man i hvert fall muligheten til en livslang karriere som underoffiser. Etter at de blir for gamle til tjeneste som lagfører/NK-tropp (la oss si 35 til 40 år) vil de kunne gå over i instruktørstillinger og administrative stillinger på lavere/mellom-nivå. I Norge hadde vi noe tilsvarende, men da for offiserer, på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Det var to veier til offiser, Krigsskolen (krets 1) og BSØA (krets 2). Offiserer i krets 2 ville tjenestegjøre lenge som troppssjefer (mye lenger enn krets 1), og ville så ta Hærens Forvaltningsskole og så fra alder ca. 35 tjenestegjøre resten av karrieren i administrative stillinger. Hvem har forresten i dag de stillingene som før ble fylt av eldre krets 2-offiserer??? De burde da også kunne passe for eldre underoffiserer. Er det noe slikt vi ønsker å gjeninnføre?

På den annen side har de fleste land en mye mer pyramideformet aldersstruktur for offiserer (f.eks. USA og Storbritannia). Man trenger mange fenriker/løytnanter som troppssjefer, betydelig færre kapteiner som kompanisjefer etc. Man legger opp til at flertallet går over i det sivile etter plikttjenesten etter offisersutdannelsen, og i hvert fall i USA har man et strengt opp-eller-ut system. Man kan som offiser ikke bli stående lenge på samme gradsnivå. Ved faste årstrinn blir man vurdert for stilling på neste gradsnivå, får man ikke det i konkurranse, må man slutte. I Norge er det vel flere majorer og oberstløytnanter enn løytnanter og kapteiner.

I Danmark har man en modell som er litt mellomting. Kan det være en god modell for Norge? Alle, både underoffiserer og offiserer, starter med Hærens Sergentskole. Den ligner svært på norsk befalsskole/GBU, ett år skole og ett år praksis med noen kursmoduler. Jeg kjenner ikke helt ordningen for de som alt har vært vervet menig/grenader, men de kan ta Sergentskolen på kortere tid enn de som starter rett på Sergentskolen. Etter Hærens Sergentskole kan man enten ha en karriere som underoffiser, eller (hvis man har tilsvarende allmenn studiekompetanse) gå Hærens Officersskole (treårig, svært lik Krigsskolen i Norge) og bli offiser. Men man har altså lagt opp til separate karriereveier for underoffiserer og offiserer etter sergentskolen, og man har mulighet for livslang karriere for begge gruppene. I danmark har man underoffisersgradene sergent (OR-5), oversergent (OR-7), seniorsergent (OR-8) og chefsergent (OR-9). Man må ha vært sergent 3-4 år for å bli oversergent, oversergent 6-8 år for å bli seniorsergent og seniorsergent 10-12 år for å bli chefsergent. Chefsergent rangerer høyt, det er bare ca. 50 chefsergenter i det danske forsvaret.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Innføringen av et underoffiserskorps blir i overkant problematisert når man begynner å snakke om å innføre "den gamle" underoffisersskolen. Det vi har idag er i praksis en semi-løsning - vi har folk i systemet som fungerer som underoffiserer, men de har betegnelsen avdelingsbefal, ikke underoffiserer. Problemet er at det er satt en "best før"-dato på dem, og det er den ordningen man må til livs. Aldersgrensa må bort, andelen stillinger som kan fylles av avdelingsbefal må økes, og man bør få på plass et etterutdanningstilbud på ledelse slik at avdelingsbefal kan få jevnlig faglig påfyll. Vi starter ikke på scratch, og det er ikke noe behov for å gjenopprette en gammel underoffisersskole. En videreutvikling av avdelingsbefalsordningen er nok. Sammenlign vilkårene dagens avdelingsbefal har med vilkårene engasjerte hadde for en 5-6 år siden, så ser man at man i det minste beveger seg i riktig retning.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Men, om det vil bli en utfordring og igjen innføre et underoffiserskorps med tilhørende utdanning og grader (lønnsnivå) så er mitt spørsmål om det kan være så vanskelig å bygge en karrierestige uten dette korpset, men basert på dagens system. Må offiserskorpset være forbeholdt dem med GBU/KS? Kan det ikke tenkes at personell med annen kompetanse som Forsvaret har behov for operativt kan gjøre en karriere basert på dagens system? Akademikere innenfor bestemte fagområder gjør jo faktisk dette basert på dagens system. Hvorfor skulle det være vanskelig for andre fagområder og ikke-akademikere? Det er vel vilje fremfor noe annet står på...

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Ser poenget ditt ,men jeg tror nok at det skal bli vanskelig å få til dette og hvis denne skolen blir opprettet igjen så kan en spørre seg hvilken struktur den skal bli lagt opp til ,hva som skal kreves av fremtidige søkere hva forkunnskaper angår ,skal allmenn studie rettning være ett krav ? skal skolen være tilrettelagt for praktikere som kan egne seg som ledere ? Skal alle som blir opptatt ha forkunnskaper som gjør at Ks er eneste mulighet for å bli fast ansatt som yrkesbefal ?(slik at alle som er uteksaminert i fra Underoffiserskolen blir videreutdannet til å inneha tjenestestillinger på toppen av Kommandopyramiden slik vi så da Avansementskrets 2 ble aviklet og BSØA ble nedlagt og Ks1 og 2 ble innført.
Velger en her å gjøre det samme som tidligere er jeg stygt redd for at allt for mange like personell blir rekruttert -opptatt og da er vi like langt slik jeg ser det.
Til sist og ikke minst hva slags rammeavtaler skal gis til ett slikt personell ? skal en kun ha ett år å forholde seg til i sin ansettelse (uforusigbare fremtidsutsikter ) eller skal en få lov til å være med i systemet som underoffiser i ett viss antall år eller til en bestemt alder ?

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Ja, det blir nok en utfordring å innføre ordningen igjen, hvis det blir avgjort. Og det at skolen ble nedlagt for mange år siden er jo ingen hindring, det er "bare" å starte opp igjen.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Jeg tror personlig at Underoffiserer ikke kommer tilbake i Hæren ,det er mange år siden underoffisersskolen ble nedlagt.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Jeg ser helt klart nytten av å ha et underoffiserskorps. Det er vel også noe av dette forsvaret har forsøkt å innføre med avdelingsbefalsordningen.

Det eneste problemet med denne ordninger er at man i dag stagnerer. Etter å ha gått ett til tre år på befalsutdanning i dag, er man heldig om man blir noe enn kvartermester, en rang det vistnok har blitt ønskelig man skal ha i fem år, noe som igjen betyr at man skal gå fem år på den laveste lønnen forsvaret tilbyr.
Det som må gjøres om man ønsker å ha et underoffiserkorps er å innføre en karrierestige for underoffiserer hvor man kan klatre i rang, slik som eksempelvis i USA.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Underoffiserskorpset ble gravlagt på midten av 1970 tallet (gamle krets 3) og fra da av stod vi igjen med avansementskrets 1 og 2 ,førstnevnnte krets bestod av ks personell og krets 2 var forbeholdt befaleskoleutdannede personell sistnevnnte gruppe opparbeidet god erfaring på lavere og midlere nivå.
Personlig vil jeg tilbake til denne ordningen hvor personell som ikke er akademikere har en mulighet til å bli fast ansatt etter feks å ha godt ett år videre på en skole som feks Bsøa var i sin tid ,som var felles for alle Hærens våpen og avdelinger.
Skal systemet være istand til å få befal til denne katogori må forholdene være forutsigbare så en vet hva en har å forholde seg til i årene fremover og ikke få fem sure tære og rett ut ved at plutselig så skal dette omgjøres .
Det var ikke få som hang av seg sin uniform og gikk under forrige omlegging ,masse erfarne personell som hadde sitt tjenestefelt på lavere og midlere nivå etter at dem ble tilbudt meget gode øknomiske kompensasjoner .

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Mitt svar er JA, uten tvil.
En god måte å beholde kompetanse på de "lavere" nivåene.

Re: Underoffiserskorps - Ett behov i dag?

Se gjerne denne tråden: viewtopic.php?f=7&t=8917

Det er en fyldig diskusjon som gir god bakgrunn om emnet. For øvrig mener jeg også at det helt klart er tiden for å gjeninnføre dette korpset, som de fleste fornuftige nasjoner har.