Enigma

Utenfor PORT SAID i EGYPT oppdager fire britiske destroyere den tyske ubåten U-559. Etter 10 timers angrep med dypvannsbomber tvinges hun til overflaten, og tas under ild, med den følge at besetningen forlater båten.

Fra HMS PETARD stuper kapteinløytnant Anthony FASSON, matros Colin GRAZIER og den 16-årige messegutten Tommy BROWN over bord, og svømmer bort til den synkende ubåten. De klatrer om bord, og FASSON og GRAZIER finner dokumenter i kapteinens lugar og andre steder, som BROWN tar med seg opp til andre, som nå har kommet til i en lettbåt.

FASSON og GRAZIER prøver nå å få løs et radiosett fra kontrollrommet, mens vannet stiger over knehøyde. BROWN, i toppen av tårnet, roper at de må se å komme seg opp, men før de klarer det, synker ubåten brått. BROWN klarer seg, men de andre to blir med ubåten ned. For sin bragd tildeles de to GEORGE CROSS, den høyeste utmerkelsen man kan få uten å være i direkte strid.



Det viser seg nemlig at noen av papirene inneholder viktige ENIGMA-koder. Siden FEBRUAR 1942 har de allierte vært ute av stand til å lese M4, en ENIGMA-krypto som benyttes av alle tyske ubåter, kalt SHARK. Når disse dokumentene kommer til BLETCHLEY PARK, klarer man å knekke koden, og får straks oversikt over posisjonen til de fleste tyske ubåter. Etter en tid går allierte tap ned til halvparten av tidligere, takket være heltedåden. Selv om tyskerne senere endrer kodene, klarer man nå å knekke dem, etter å ha funnet systemet. De to som ofret seg reddet sannsynligvis tusenvis av allierte liv, og millioner av tonn alliert tonnasje.

Det andre slaget om El Alamein

ROMMELs styrker foretar i dag fire angrep mot de australske stillingene helt i NORD, som truer de tyske styrkene i flanken. Selv om det i flere tilfeller blir nærkamp mann mot mann, lykkes de ikke å nedkjempe australerne.

Samtidig har flere skip med kritiske drivstofforsyninger blitt senket av de allierte. ROMMEL må nå skjønne at slaget er tapt, da han ikke lenger har nok drivstoff til å manøvrere. Han forbereder en tilbaketrekning retning FUKA, 80 km lenger VEST.

Det andre slaget om El Alamein

I EGYPT er det nå stille før stormen. 7th ARMOURED DIVISION har fullført sin forflytning mot NORD for å delta i det kommende angrepet, og 11th HUSSARS følger med:

Wolfsschanze

General Friedrich PAULUS, øverstkommanderende ved STALINGRAD, og sjef for 6 ARME, har fortalt HITLER at STALINGRAD kommer til å falle innen to uker. HITLER flytter derfor i dag sitt krigshovedkvarter fra UKRAINA og til WOLFSSCHANZE i ØST-PRØYSEN (dagens POLEN), for å kunne konsentrere seg om større strategiske saker.

I STALINGRAD raser imidlertid fortsatt kampene, og selv om russerne er hårdt presset, er det ingen umiddelbare tegn til noen avgjørelse.

Det andre slaget om El Alamein

Et angrep forberedes, og 11th HUSSARS er klare til å være divisjonsoppklaring for 7th ARMOURED DIVISION:

Det andre slaget om El Alamein: Operation Supercharge

I dag starter den allierte offensiven, OPERATION SUPERCHARGE. Målet med operasjonen er å ødelegge de fiendtlige stridsvognene, tvinge fienden til å slåss i åpent lende, ødelegge drivstofforsyningene, kutte forsyningsaksene og derved få fiendens styrker til å gå i oppløsning.

Som tidligere nevnt er det 2nd NEW ZEALAND DIVISION som skal lede det initielle bakkeangrepet.

Angrepet innledes med 7 timer flyangrep fokusert mot områdene TEL EL AQQAQIR og SIDI ABD EL RAHMAN. Deretter følger artilleriet på med 360 skyts som i løpet av fire og en halv time avfyrer 15 000 granater.

Etter at infanteriet har ryddet minefeltene og sikret flankene, er det den britiske 9th ARMOURED BRIGADE med sine 94 stridsvogner som må foreta et frontalangrep mot de tyske og italienske stillingene. Brigadesjefen, brigadier J C CURRIE, påpeker at det er sterke forsvarsstillinger, og at brigaden hans kan komme til å ta 50% tap. MONTGOMERY svarer at han er villig til å la dem ta 100% tap bare de bryter gjennom.

De lykkes, men med 75% tap, hovedsakelig forårsaket av de tyske 88mm kanonene, og sørger for at andre avdelinger kan fortsette gjennombruddet. En annen brigadesjef kommer etter slaget bort til CURRIE, som ligger på en båre, og spør hvor stridsvognene hans er. Da CURRIE peker på de nærmeste vognene sier den andre, "Jeg mener ikke stridsvognene til hovedkvarteret ditt, men panseravdelingene dine". "Dette er panseravdelingene mine," repliserer CURRIE.

Det lykkes ikke X CORPS å bryte gjennom denne dagen, men de har klart å ødelegge mange av de fiendtlige stridsvognene. Tapene i antall stridsvogner er likelig fordelt, men britene tåler dette mye bedre enn tyskerne, som nå har mistet en betydelig del av panserstyrkene sine.

Med bare 35 stridsvogner igjen for å slåss neste dag, beordrer ROMMEL sine mobile styrker om å forberede tilbaketrekning til FUKA. Han melder også til HITLER at AFRIKA ARMEE ikke vil være i stand til å stoppe det neste allierte angrepet.

Det andre slaget om El Alamein: Operation Supercharge

I dag har de allierte bare liten fremgang, og blir holdt tilbake av motstanden fra tyskere og italienere. De hemmes også av at de bare får ført et begrenset antall soldater gjennom åpningene i minefeltene.

DESERT AIR FORCE, derimot, gjør en voldsom innsats denne dagen, og flyr sitt største antall tokt, 1208, denne dagen.

Klokken 1330 mottar ROMMEL en melding fra HITLER. Han berømmes for sitt mot og lederskap, men beordres til å ikke gi opp en meter lende, og kaste alle tilgjengelige ressurser inn i kampen. Han loves også forsterkninger, spesielt fly.

Både ROMMEL og staben hans er himmelfallen over den håpløse ordren, og vet først ikke hva de skal gjøre. ROMMEL bestemmer seg til slutt for et kompromiss, og lar de italienske X og XII KORPS, samt den tyske 90 lette divisjon stå igjen i stillingene sine. Så trekker han AFRIKA KORPS, det italienske XX KORPS og den italienske ARIETE-divisjonen til nye stillinger 10 KM lenger VEST.



Generalfeldmarschall Erwin ROMMEL studerer kart under slaget.

Det andre slaget om El Alamein: FINALEN

I natt angrep EIGHTH ARMY hovedstillingene med tre av de fem infanteribrigadene de hadde i reserve, men angrepet gikk tregt, og fienden hadde stort sett forlatt området når de først ankom.

MONTGOMERY iverksetter nå en større operasjon for å avskjære fienden. 1st og 7th ARMOURED DIVISION skal bryte gjennom og avskjære styrkene som fortsatt holder frontlinjen, mens 2nd NEW ZEALAND DIVISION, for en stor del oppsatt på lastebiler, hurtig skal kjøre 90 km mot VEST til FUKA.

Det går ikke helt som planlagt, da minefeltene forsinker lastebilene, og infanteriet er så spredt at det tar tid å dra dem sammen. De kommer derfor bare 24 km denne dagen.

1st ARMOURED DIVISION møter motstand fra restene av 21 PANZER-DIVISION, og bruker dagen på å skyve dem tilbake 13 km. 7th ARMOURED DIVISION blir stoppet av panserdivisionen ARIETE. Disse yter standhaftig motstand hele dagen, men på kvelden er de utslettet. Utslettet blir også de italienske LITTORIO og TRIESTE-divisjonene. Helt i SYD slåss fallskjermdivisjon FOLGORE til siste patron, mens divisjonene BOLOGNA og TRENTO forsøker å ta seg ut i ørkenen og tilbake til egne. De må likevel snart gi opp på grunn av mangel på vann, mat og transport.



For italienerne er katastrofen nesten total, fordi både HITLER og MUSSOLINI har beordret dem til å holde stillingen inntil det var for sent.

ROMMEL anmoder HITLER om tillatelse til å trekke seg tilbake, men da han ikke får noe svar iverksetter han tilbaketrekningen på eget initiativ klokken 1730.

EPILOG: ROMMEL berger med dette restene av sine panserstyrker, men overlater det italienske infanteriet til sin skjebne. AFRIKA ARMEE utfører en dyktig ledet tilbaketrekning, og blir ikke utslettet, slik MONTGOMERY håpet på. Likevel utgjør de aldri mer noen trussel mot EGYPT eller de viktige oljefeltene i MIDT-ØSTEN.



Seierherren: Generalløytnant Bernard Law MONTGOMERY, sjef for 8 ARME, observerer slagets gang.

Operation Torch

(Se innledningen her: http://milforum.net/threads/58152-NB...=1#post1101990 )

I dag ankommer generalløytnant Dwight D EISENHOWER GIBRALTAR for å ta kommandoen over den forestående OPERATION TORCH, invasjonen av NORDVEST-AFRIKA.

Her får han høre historien til generalmajor Mark Wayne CLARK, som ble landsatt med ubåt for å forhandle med de franske lederne i ALGERIE. Etter samtalene med den franske sjefen ble det lokale politiet mistenkelige, og de britiske kommandosoldatene som holdt vakt over generalen forberedte seg på å måtte skyte seg ut. For å komme seg tilbake til ubåten måtte de padle i kano, og denne veltet på vei ut. General CLARK havnet i sjøen, og hørte kommandosoldatene rope, "Never mind the general, get the paddles!"



Generalløytnant EISENHOWER ved skrivebordet sitt inne i GIBRALTAR-KLIPPEN.

Stalin

I dag holder Josef STALIN sin årlige tale for å markere den kommunistiske revolusjonen. I år feires 25-årsjubileet.

Talens første del går inn på industrien og arbeiderne, alle som støtter opp om krigsinnsatsen. Så forteller han hvordan krigen har gått, og kommer inn på sin analyse av tyskernes intensjoner: ikke primært å slå over KAUKASUS for å erobre oljefeltene, men ved å ta STALINGRAD kunne true MOSKVA fra SYD. I del tre kommer han inn på behoved for en andre front i VEST, for å avlaste SOVJETUNIONENS kamp mot TYSKLAND. I den fjerde delen snakker han om alliansene, og om at de allierte kommer til å slå aksemaktene. Til slutt lister han opp sine mål:
- Ødelegge Hitlers stat (men ikke Tyskland)
- Bekjempe Hitlers armeer og deres ledere
- Ødelegge Hitlers nye verdensordning



Josef Vissarionovitsj STALIN.

Guadalcanal

Kampene på GUADALCANAL fortsetter med uforminsket styrke. Etter at amerikanerne satte i gang en offensiv for å drive tilbake japanerne, har disse nå hatt flere vellykkede landsettinger av nye tropper. Amerikanerne må derfor midlertidig avbryte de offensive operasjonene.

Samtidig har 2nd MARINE RAIDER BATTALION blitt sjølandsatt bak de japanske linjene. De starter nå på en stridspatrulje som kommer til å vare i 29 dager, og bli kjent som CARLSON's PATROL, etter sjefen, oberstløytnant Evans CARLSON. I løpet av denne patruljen kommer de til å ta livet av rundt 500 japanere, mens de selv mister 16 mann.




En offiser briefer soldatene sine under patruljen.

Operation Torch

I dag iverksettes krigens hittil største amfibieoperasjon, OPERATION TORCH.

I NORDVEST-AFRIKA har det franske VICHY-regimet ca 120 000 soldater, de fleste lokale, med franske offiserer. I tillegg disponerer de ca 500 fly og en betydelig fransk flåtestyrke i TOULON. LUFTWAFFE og REGIA MARINA er også maktfaktorer i området.

De store allierte konvoiene har blitt observert av tyskerne, men inntil i går trodde man det var konvoier ment for å etterforsyne MALTA.

De første landgangsoperasjonene utføres uten forutgående artilleribeskytning, da man håper at de franske styrkene skal være villige til å overgi seg uten kamp. Dette viser seg å være et feilgrep. Operasjonen er også under amerikansk ledelse, da det antas være mer akseptabelt enn om franskmenn skulle måtte overgi seg til briter, sine arvefiender.

Øverstkommanderende for operasjonen, og sjef for landstyrkene, er generalløytnant Dwight D EISENHOWER. Sjef for den maritime delen av operasjonen er admiral Sir Andrew CUNNINGHAM.





WESTERN TASK FORCE har seilt helt fra USA, og lander ved CASABLANCA og to andre steder i MAROKKO. Sjef for landstyrkene er generalmajor George PATTON. Styrkene består av 35 000 mann, alle amerikanske, og omfatter 2nd ARMORED DIVISION, 3rd INFANTRY DIVISION og 9th INFANTRY DIVISION.

CENTER TASK FORCE landsettes ved ORAN i ALGERIE, og har seilt fra STORBRITANNIA. Sjefen er generalmajor Lloyd FREDENDALL. Hovedstyrken er 1st INFANTRY DIVISION og 1st ARMORED DIVISION, samt 1st RANGER BATTALION. I tillegg deltar for første gang en større luftbåren styrke, 509th PARACHUTE INFANTRY REGIMENT, som har fløyet helt fra ENGLAND. Totalt deltar 18 500 amerikanske soldater i første bølge, men dette vil øke til 39 000.

EASTERN TASK FORCE lander ved ALGIERS i ALGERIE, etter også å ha seilt helt fra STORBRITANNIA. Denne styrken består av 20 000 soldater, fordelt på to brigader fra den britiske 78th INFANTRY DIVISION og den amerikanske 34th INFANTRY DIVISION, samt de britiske No 1 og No 6 COMMANDO. Sjef er generalløytnant Kenneth ANDERSON.





I MAROKKO møter styrkene motstand, og kampene pågår utover dagen. Den franske flåtestyrken i CASABLANCA gjør et utfall, og en krysser, seks destroyere og seks ubåter blir ødelagt. To amerikanske destroyere blir skadd i kampene. Også det uferdige franske slagskipet JEAN BART, som ligger i dokk, blir nøytralisert.

I ORAN pågår også kampene utover dagen, og de franske flåtestyrkene der gjør et lignende utfall, som også resulterer i at alle blir ødelagt eller går på land.

I ALGIERS har fransk motstandsbevegelse gjort et vellykket kupp, og motstanden er lav. Det pågår kamper i ALGIERS havn, men kl 1800 kapitulerer den franske sjefen.

Operation Torch

Ved CASABLANCA er de amerikanske styrkene i ferd med å omringe forsvarerne. De kommer til å overgi seg neste dag.

Forsvarerne ved ORAN har blitt utsatt for tung beskytning fra britiske slagskip, og overgir seg i dag.

Med dette er de militære aspektene ved invasjonen på det nærmeste over, og operasjonen har endt med en overveldende alliert seier, med moderate tap på begge sider.




Nå kontakter de allierte den franske admiral François DARLAN, og tilbyr ham kontroll over de franske områdene, dersom han får slutt på den gjenværende motstanden. All motstand opphører den 10 NOVEMBER i ORAN og dagen etter i MAROKKO.

11th Hussars

Lenger ØST fortsetter den tyske retretten. 11th Hussars er divisjonsoppklaring for 7th ARMOURED DIVISION, og har fått ordre om å operere langt fremme og forstyrre fienden. På denne historiske dagen kommer de for fjerde gang tilbake til LIBYA i spissen for alle troppene (men dette skal også bli siste gang):

The end of the beginning

Det jubles i STORBRITANNIA over den avgjørende seieren ved EL ALAMEIN. Under en tale i dag sier Winston CHURCHILL om denne seieren: "This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning."



Samme dag kan vi også lese i LONDON GAZETTE at seierherren, Bernard Law MONTGOMERY, har blitt forfremmet til general og slått til ridder (Knight Commander) av BATH-ORDENEN. Hans sjef, general Sir Harold ALEXANDER, blir forfremmet til Knight Grand Cross i samme orden.



General Sir Bernard Law MONTGOMERY, KCB, DSO.

Slaget om Stalingrad

General PAULUS´6 ARME iverksetter i dag sin siste offensiv i STALINGRAD, og når VOLGA ved RØDE OKTOBER-fabrikken. De tyske styrkene blir imidlertid fort bundet i nærkamp, og klarer ikke å avansere videre. Samtidig har store deler av LUFTFLOTTE 4 blitt omdirigert til NORD-AFRIKA, noe som gjør at trusselen fra sovjetiske flystyrker øker.



Fortsatt biter sovjetiske styrker seg fast på VESTSIDEN av VOLGA, og kampene raser fra hus til hus.

" – no hard feelings "

London-avisen Evening Standard har i dag følgende lille notis mellom rapporter fra krigsteatrene i Nord-Afrika og Stillehavet:


– After shooting down a German into the sea off Malta, a Canadian Spitfire pilot made a gallant bid to save the life of his victim. Although if another enemy pilot had taken him by surprise he might have needed it himself, the Canadian dropped his dinghy into the water beside the German.
The pilot was Flt. Lieut. Henry William McLeod. "When he hit the water I circled over him and he waved to me, apparently quite cheerfully," said McLeod, "so I dropped my dinghy for him to show that I had no hard feelings."

Frankrike okkuperes

Etter at VICHY-regimets styrker i NORD-AFRIKA overga seg med bare begrenset kamp, ble HITLER rasende over det han mente var et tillitsbrudd fra regimet. Han ga derfor ordre om at de resterende deler av FRANKRIKE skulle okkuperes av tyske styrker. Samtidig sendte han militære forsterkninger til TUNIS.



Kartet viser situasjonen inntil 10 NOVEMBER, da franskmennene hadde indre selvstyre i de sydlige deler av landet. Heretter vil hele FRANKRIKE være under tysk og italiensk okkupasjon. Man har imidlertid forhandlet seg frem til en særstilling for den franske flåtebasen i TOULON, som fortsatt skal kontrolleres av VICHY-regimet.

Den franske marineministeren, admiral Gabriel AUPHAN, har i dag et møte med flåtesjefen i TOULON, admiral greve Jean de LABORDE. Offisielt er ordren å forhindre enhver fremmed makts forsøk på å ta kontroll over flåten, og om nødvendig senke alle de over 100 skipene. Privat ber AUPHAN LABORDE om å seile hele flåten til NORD-AFRIKA og stille den under alliert kommando. LABORDE, som hater britene, nekter.

Nord-Afrika

I MAROKKO og ALGERIE er det nå betydelige allierte styrker, men for øyeblikket er de bundet opp i garnisonstjeneste. Dette skyldes at man fortsatt er usikker på hva VICHY-regimet kommer til å gjøre, og man tar ikke sjansen på å la over hundre tusen soldater med uklar intensjon ligge i ryggen under en fremrykking mot ØST. Dette fører til at man bare klarer å stille en divisjon til en videre offensiv inn i TUNISIA.

Aksemaktene utnyttter dette, og benytter nå tiden til å forsterke TUNISIA med en tysk og fem italienske divisjoner, før de allierte klarer å utnytte maktvakuumet.

I ØST går det mye bedre, og de allierte rykker raskt frem gjennom LIBYA i hælen på den flyktende aksestyrkene. Som vi ser på kartet har hovedstyrken allerede passert TOBRUK.




I går fikk 11th HUSSARS, forsterket med artilleri, panservern, ingeniører og infanteri, ordre om å operere som en fremskutt stridsgruppe mot forsyningslinjen mellom BENGHAZI og AGEDABIA.
I dag fortsetter de i regnet. 250 kjøretøy fra en forsyningskolonne har ved en feiltagelse hektet seg på stridsgruppen i stedet for hovedstyrken, og får problemer med fremkommeligheten.
Neste dag tar de ett av målene sine, flystripen ved MSUS, og får selskap av sjefen for 7th ARMOURED DIVISION.

Operation Freshman

Som vi kunne lese om i denne tråden for en måned siden (http://milforum.net/threads/58152-NB...=1#post1101775), landet gruppen GROUSE fra KOMPANI LINGE for å være forparti for et større angrep mot tungtvannsanlegget til NORSK HYDRO på VEMORK ved RJUKAN.

I natt tar to HALIFAX bombefly med hver sitt HORSA glidefly av fra SKOTTLAND. Glideflyene skal lande ca 5 kilometer fra RJUKAN, og bærer med seg 34 britiske kommandosoldater. Disse er ingeniørsoldater fra 9th Field Company (Airborne) Royal Engineers og 261st Field Park Company (Airborne) Royal Engineers, som alle har gjennomgått intensiv trening for denne spesifikke operasjonen.



Et Airspeed HORSA glidefly.


Operasjonen ender i en katastrofe.

Det første flyet må slippe glideflyet sitt fordi de begynner å ise ned i det dårlige været, og glideflyet krasjlander i FYLJESDAL. Av de 17 om bord omkommer åtte, mens fire blir alvorlig skadd. De sårede blir torturert og drept av GESTAPO, mens de fem uskadde ble ført til GRINI, og henrettet senere.

Det andre flyet krasjer i fjellet, etter å ha sluppet glideflyet, og alle om bord blir drept. Glideflyet krasjlander mellom HELLELAND og BJERKREIM, og syv av de om bord blir drept, mens resten blir såret. De velger etter hvert å overgi seg til tyskerne, i tro at de vil bli behandlet som krigsfanger. I henhold til KOMMANDOBEFEHL blir de likevel skutt kort tid etter.

Tyskerne finner ut hva som var målet for den mislykkede operasjonen, og øker vaktholdet på VEMORK med 200 ekstra soldater. De finner likevel ikke GROUSE, som nå må klare seg alene på HARDANGERVIDDA.




Her på milforum kan vi også lese om tungtvannsaksjonene blant annet her:
http://milforum.net/threads/57503-Ka...light=freshman
http://milforum.net/threads/57494-No...light=freshman
http://milforum.net/threads/55866-Tu...372#post833372

Operasjon Uranus

19 NOVEMBER 1942 spiller 3500 artilleriskyts fra DEN RØDE ARME opp mot aksemaktenes styrker rundt STALINGRAD. Det er den rumenske 3 ARME som kommer til å møte hovedtyngden av de første angrepene i det som utgjør OPERASJON URANUS. Hensikten med operasjonen er å omringe STALINGRAD med en dobbel knipetang, og avskjære de tyske styrkene fra forsterkninger.

De sovjetiske styrkene teller ca 1 100 000 soldater, mens motparten stiller drøyt 800 000, fordelt på tyskere, italienere, rumenere og bulgarere.




De rumenske styrkene er strukket alt for tynt utover, og blir nektet å trekke seg tilbake til bedre defensivt lende. Allerede i løpet av dagen begynner store deler av armeen å flykte, og de sovjetiske styrkene tar 27 000 krigsfanger.

Operasjon Uranus

I dag starter de sovjetiske angrepene også SYD for STALINGRAD, og de demoraliserte rumenske avdelingene overgir seg eller flykter, nesten uten kamp.

Sent kvelden i forveien ble sjefen for 6 ARMEE, Generaloberst Friedrich PAULUS, klar over den alvorlige situasjonen, og ga ordre om at alle offensive operasjoner inne i STALINGRAD by skulle stoppe. Han trakk ut flere avdelinger for å skape en mobil reserve, men disse lider under mangel på drivstoff.

4 PANZER ARMEE under Generaloberst Hermann HOTH, blir delt i to i løpet av dagen. Størstedelen av de tyske underavdelingene er omringet rundt STALINGRAD, mens hovedkvarteret og de fleste rumenske avdelingene er utenfor lommen.

Adolf HITLER gir ordre om at det skal dannes en ny formasjon, HEERESGRUPPE DON, som skal bestå av disse to tyske armeene, samt restene av de rumenske 3 og 4 ARME. Sjef blir Generalfeldmarschall Erich von MANSTEIN.



Sovjetisk T-34 bærer med seg infanteri frem under OPERASJON URANUS.


http://www.ibiblio.org/hyperwar/USA/...cision-22.html

Nord-Afrika



Allierte tropper inntar i dag BENGHAZI. Med dette har de tilgang til en god havn, noe som gjør forsyningssituasjonen lettere for videre fremstøt mot VEST i LIBYA og videre inn i TUNISIA. På bildet ser vi amerikansk-bygde M3 STUART lette stridsvogner, her brukt av britiske avdelinger i oppklaringsrollen.



http://trove.nla.gov.au/ndp/del/page/2625410

Nord-Afrika

Mens fremrykning fra EGYPT i ØST og inn i LIBYA går utmerket for de allierte, er ikke offensiven fra VEST i ALGERIE og inn i TUNISIA like vellykket. To allierte brigader har gått inn i TUNISIA, men møter stadig økende motstand.

Tyskerne og italienerne vant "Kappløpet om TUNIS". De har klart å etablere sterke garnisoner i de to viktige byene TUNIS og BIZERTE, som begge har dypvannshavner. De allierte forsøkte å rykke frem så raskt som mulig, men hadde ikke tilstrekkelig med styrker. Tyskerne på sin side har nå etablert et helt nytt korps, XC KORPS, under General der Panzertruppe Walther NEHRING, tidligere sjef for AFRIKA KORPS, og tar kontroll over området.

Hans motstander er generalløytnant Kenneth ANDERSON, sjef for BRITISH FIRST ARMY, som nå må prøve å erobre TUNISIA.



I motsetning til nabolandene har TUNISIA ypperlig defensivt lende, og vil bli vanskelig å erobre når en motstander har fått etablert seg. Nærheten til SICILIA gjør at området kan etterforsynes med nattlige konvoier, og LUFTWAFFE klarer å etablere luftoverlegenhet.




http://en.wikipedia.org/wiki/Walther_Nehring
http://en.wikipedia.org/wiki/Kenneth..._Noel_Anderson

Operasjon Uranus

Sovjetiske styrker har krysset elva DON fra NORDVEST, og er nå bare noen kilometer unna den ØSTLIGE delen av knipetangen, ikke langt unna KALACH utenfor STALINGRAD. KALACH ligger i 6 ARMEs bakre områder, og er stort sett forsvart av verkstedspersonell, stabselementer og en artilleriavdeling. Det sovjetiske 26 PANSERKORPS tar snart byen.





Kampene fortsetter utover morgendagen, men de sovjetiske styrkene er for overlegne. Med dette er rundt en kvart million tyske og flere tusen rumenske, kroatiske og andre, inkludert 35 000 sovjetiske frivillige, fanget i og rundt STALINGRAD.




http://www.history.com/this-day-in-h...-at-stalingrad

Operasjon Uranus

General PAULUS anmoder HITLER om å få bryte ut fra STALINGRAD til natten, men dette blir avslått. HITLER, på råd fra GØRING, mener at LUFTWAFFE kan etterforsyne styrkene i STALINGRAD inntil forsterkninger kan sendes.

Dette viser seg å være en katastrofal feilvurdering. På dette tidspunktet er de sovjetiske styrkene helt utslitt, og strukket tynt ut over et stort område med lange og sårbare forsyningslinjer. De tyske styrkene som lyktes i å trekke seg tilbake til STALINGRAD gjorde det i god orden, og har fortsatt mye av materiellet intakt. Et utbrudd ville mest sannsynlig ha lyktes før sovjeterne rakk å omgruppere.



General der Artillerie Walther von SEYDLITZ-KURZBACH, sjef for LI KORPS, sammen med Generaloberst Friedrich PAULUS, sjef for 6 ARMEE, i STALINGRAD, NOVEMBER 1942.


For dem som ønsker en detaljert fremstilling av hva som skjedde disse dagene, anbefales denne: http://www.stalingrad.net/russian-hq...s-detailed.htm

Deportasjonen av de norske jødene

I dag går drosjer i skytteltrafikk mellom ulike adresser på Østlandet og Utstikker 10 på Oslo Havn.
Passasjerene er arresterte jødiske kvinner, barn og eldre.

Alle jødiske menn sitter som vi vet allerede internert. Ettersom det tyske sikkerhetspolitiet har sikret seg skipstransport til Stettin, Polen med troppetransportskipet D/S DONAU om ettermiddagen i dag, blir det i går og i morgentimene i dag hastig iverksatt massearrestasjon av den resterende jødiske populasjonen i Norge. Norsk politi, med assistanse fra Hirden og SS-personell, oppsøker og arresterer kvinner og barn på bopæl, eldre og syke på alders- og sykehjem.
Til Utstikker 10 fraktes nå også de internerte mannlige jødene.
På kaien overleveres de arresterte formelt til tyskerne.
Donau legger fra kai klokken 1455. Det er 532 norske jøder om bord; 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.
Det er meningen at langt flere jøder skal fraktes med Donau i dag, men mange fra andre deler av landet rekker ikke frem i tide. Disse skal i stedet bli sendt med andre skip senere.




D/S Donau i Oslo Havn, 26. november 1942


Om bord på Donau stues jødene brutalt sammen i to lasterom, kvinner og barn for seg i det ene, menn i det andre. De anløper kai i Stettin 30. november om morgenen, ett døgn forsinket grunnet sterk storm i Østersjøen. De norske jødene overlates straks til tysk sikkerhetspoliti og vakter fra ordenspolitiet. De fleste jødene er nå i en elendig forfatning grunnet sjøsyke og de svært kummerlige forholdene om bord i Donau.
Allerede samme ettermiddag fraktes de norske jødene til Auschwitz med tog. Her blir de antatt arbeidsføre mennene skilt ut og sendt i arbeidsleir. De resterende, i alt 346 kvinner, barn og eldre, sendes umiddelbart til gasskammeret.

Av de 532 norske jødene som blir sendt til Polen under denne første store deportasjonen fra Norge, overlever kun ni menn.
D/S Donau-deportasjonen skal i ettertid bli stående som et symbol på Holocaust i Norge.





Minnesmerket over deportasjonene, ved Akershus Festning




Norsk politi levnes også liten ære i forbindelse med arrestasjonene og senere deportasjonene av de norske jødene.
I dag ba politidirektør Odd Reidar Humlegård på vegne av norsk politi de norske jødene offisielt om unnskyldning for politiets medvirkning til jødeutryddelsene her i landet.




http://www.oslo.diplo.de/contentblob...nloadDatei.pdf
http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_u...re_verdenskrig

http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/joder2.htm

Den franske flåten i Toulon senkes

Tyske styrker fra blant annet 7 PANZER-DIVISION omringer i dag TOULON, og trenger inn i byen med formål å erobre den store franske flåtestyrken intakt. VICHY-regimet har lovet å holde skipene til kai, men sterke krefter har oppfordret dem til å seile til NORD-AFRIKA og slå seg sammen med de allierte. Dette kan ikke tyskerne ta sjansen på.

De kommer for sent. Den franske sjefen, Admiral LABORDE, gir ordre om å senke alle skipene. Det bryter ut spredte kamper mellom tyskere og franskmenn, men de tyske soldatene klarer ikke å stoppe ødeleggelsen.



I alt 77 skip, deriblant tre slagskip, syv kryssere og 15 destroyere, blir senket. Her ser vi et flyfoto med flaggskipet STRASBOURG til venstre, delvis under vann.

Senkingen er et stort slag for tyskerne og italienerne, som går glipp av en sterk flåtestyrke. Samtidig blir de franske sjefene kritisert av de allierte for ikke å ha gått over på deres side i stedet. VICHY-regimet mister nå all tillit hos tyskerne.

I dag tar et STIRLING bombefly av fra ENGLAND, med FIAT-fabrikkene i TORINO som mål. Fartøysjef er den australske flight sergeant Rawdon Hume MIDDLETON. Det er kraftig luftvern over målet, og flyet blir truffet av en granat. MIDDLETON blir hårdt såret og mister ett øye, mens co-pilot og radiooperatør blir lettere skadd.

MIDDLETON, som flyr sitt 29 og nest siste tokt, får etterhvert kontrollen over flyet, og begynner den lange turen tilbake til ENGLAND. Tross store smerter fører han flyet slik at fem av besetningsmedlemmene kan hoppe trygt ut over land. To andre blir igjen i flyet for å hjelpe MIDDLETON, men drukner da de må hoppe ut over DEN ENGELSKE KANAL. MIDDLETON selv er for hårdt skadd til å hoppe, og blir med flyet da det krasjer.


Rawdon Hume MIDDLETON blir posthumt forfremmet til fenrik og tildelt VICTORA CROSS.


http://adb.anu.edu.au/biography/midd...don-hume-11118
http://www.awm.gov.au/people/860.asp

2 Para

2nd PARACHUTE BATTALION (2 PARA) opererer i NORD-AFRIKA som del av 1st PARACHUTE BRIGADE, som igjen er en del av den nyopprettede britiske 1st AIRBORNE DIVISION. Sjef er oberstløytnant John D FROST, som senere skal bli en legende i 2 PARA.

I dag hopper hele bataljonen ut over DEPIENNE, 50 KM SYDVEST for TUNIS, hovedstaden i TUNISIA. Målet er å ta flystripen på stedet og ved OUDNA, 14 KM fra hovedstaden. Bataljonen skal ødelegge fiendtlige fly begge steder, samt demoralisere tyskerne ved å true deres bakre områder. Bakkestyrker fra BRITISH FIRST ARMY skal så linke opp med bataljonen.

Det viser seg at begge flystripene er forlatt, og avdelingen tar målene sine mot bare spredt motstand. Nå snur imidlertid krigslykken seg. Tysk panser angriper, og den fotmobile og lett væpnede bataljonen må trekke seg tilbake. Nå viser det seg at det planlagte bakkeangrepet er utsatt, og FROST må lede bataljonen sin tilbake til egne linjer nesten 100 km unna. Operasjonen blir kostbar; av den totale styrken på 530 mann blir 250 tatt til fange, såret eller drept.

Senere under krigen kommer bataljonen til å delta i hårde kamper på SICILIA og ITALIA, og deres forsvar av broen ved ARNHEM under OPERATION MARKET GARDEN i 1944, fortsatt med FROST som sjef, er legendarisk ("A bridge too far").



2 PARA er nå en del av THE PARACHUTE REGIMENT, og inngår i 16 AIR ASSAULT BRIGADE. Bataljonen har deltatt i en rekke felttog og kriger, i PALESTINA, EGYPT, KUWAIT, SINGAPORE og andre steder. I 1982 vant bataljonen heder under FALKLANDSKRIGEN, under sin sjef 'H' Jones, og de har siden deltatt i IRAK og AFGHANISTAN.


http://en.wikipedia.org/wiki/British...n_North_Africa
http://www.paradata.org.uk/units/2nd...te-battalion-0
http://www.paradata.org.uk/people/john-d-frost
http://www.parachuteregiment-hsf.org/2_Para.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/2nd_Bat...chute_Regiment