Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Erfaringer i INTOPS

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Erfaringer i INTOPS

    Hei.
    Jeg er for øyeblikket inne til førstegangstjeneste, men i utgangspunktet dimmiterer jeg om 2 måneder og panen var å begynne på universitet etter endt førstegangstjeneste. Nylig har det blitt et spørsmål om jeg er villig til å delta som matros i INTOPS og dermed forlenge min tid på båten med et halvt år.
    Det jeg lurer på er om det er noen fra tidligere av som har erfaring med intops på båt. Hvordan opplevde dere tjenesten deres, og mente dere at det var verdt det?
    Lignende tråder

  • #2
    Re: Erfaringer i INTOPS

    Opprinnelig skrevet av millo6
    Hei.
    Jeg er for øyeblikket inne til førstegangstjeneste, men i utgangspunktet dimmiterer jeg om 2 måneder og panen var å begynne på universitet etter endt førstegangstjeneste. Nylig har det blitt et spørsmål om jeg er villig til å delta som matros i INTOPS og dermed forlenge min tid på båten med et halvt år.
    Det jeg lurer på er om det er noen fra tidligere av som har erfaring med intops på båt. Hvordan opplevde dere tjenesten deres, og mente dere at det var verdt det?
    Hei,

    Har ikke erfaring fra båtbasert intops, men landbasert. Sitter igjen med gode erfaringer og noe jeg aldri ville vært foruten. Jeg opplevde tjenesten som interessant og variert, og gode kamerater, ikke minst. Gå noen runder med deg selv, finn ut om du har lyst. Motivasjonen MÅ være tilstede. Har en bekjent som har båt- intops bak seg, og han gir det kun gode skussmål.
    Det er sikkert båtfolk her inne som kan svare deg bedre en hva jeg kan, men still gjerne flere spørsmål, vi svarer så godt vi har anledning til.

    Og husk, er du i tvil, så er du ikke i tvil.

    Kommentér

    • Trådstarter

      #3
      Jeg lurer egentlig litt på hvilken frihet vi kan regne med å få, hvilke andre syssler i forhold til det daglige kan vi komme ut for, vaktholdet. Går tiden forferdelig sakte eller er det overkommelig?
      Det er selvfølgelig ikke lett for dere å svare når dere ikke kan se an situasjonen, men det kan nevnes at
      oppdraget jeg i utgangspunktet skal være med på er med Nansen i Somalia.

      Kommentér


      • #4
        Opprinnelig skrevet av millo6
        Jeg lurer egentlig litt på hvilken frihet vi kan regne med å få, hvilke andre syssler i forhold til det daglige kan vi komme ut for, vaktholdet. Går tiden forferdelig sakte eller er det overkommelig?
        Det er selvfølgelig ikke lett for dere å svare når dere ikke kan se an situasjonen, men det kan nevnes at
        oppdraget jeg i utgangspunktet skal være med på er med Nansen i Somalia.
        Det er ikke noe å tenke på. Du takker ja og drar. Det er en spesiell erfaring, og du vil mest sannsynlig vokse som person. I tillegg vil du kunne legge deg opp litt penger til senere når du vil studere.
        Uten å kjenne til sjø sine planer for landlov så ligger det kanskje litt i kortene at noen vennlige land i midtøsten kan bli besøkt for kortere tidsrom der det vil bli mulig å se seg litt rundt. Dette er forøvrig ren spekulasjon fra min side, men jeg tror ikke jeg bommer stygt.

        Jeg kan forøvrig vedde penger på at hvis du takker nei, så vil du angre noen år inn i fremtiden. Det gjør utrolig godt å oppleve noe annet enn rike Norge, og det er også en fordel når man senere skal søke jobb å kunne vise til noe som ikke så mange andre har gjort.
        Ehh... hva gjør den knappen her?

        Kommentér


        • #5
          Opprinnelig skrevet av millo6
          Jeg lurer egentlig litt på hvilken frihet vi kan regne med å få, hvilke andre syssler i forhold til det daglige kan vi komme ut for, vaktholdet. Går tiden forferdelig sakte eller er det overkommelig?
          Det er selvfølgelig ikke lett for dere å svare når dere ikke kan se an situasjonen, men det kan nevnes at
          oppdraget jeg i utgangspunktet skal være med på er med Nansen i Somalia.
          Jeg kan gi deg et svar på generelt grunnlag. Men da med bakgrunn fra sivil båt i det store utland. Så får du sile det du ser som nyttig..

          I utgangspunktet er det kjedelig å være på båt. Når det ikke er noe å gjøre på kan dagene fort bli lange og litt ensformige. Men om det er et godt miljø ombord ( som det som regel er ), er det nok av dumskap og hobbyer man kan lage til for å bekjempe kjedsomheten.
          Selvfølgelig alt etter hvilken rolle du har ombord, vil du ikke ha store avbrekk med mindre det kommer til en eventuell kontakt med slemmingene.

          Men så kommer landloven, den som gjør at sjømenn velger å forbli sjømenn, og gjør at de lever opp til ryktet sitt. Du kommer sannsynligvis aldri til å reise på solferie til et av de landene du eventuelt får landlov i, men du kan ha det usannsynlig morsomt der..

          Så til slutt er det bare å huske at uansett hvor lenge du er ombord er det bare to uker du husker. Den første og den siste. ( Landloven har du sannsynligvis glemt dagen etterpå uansett.. )

          Kommentér


          • #6
            Universitetet er der når du kommer hjem, kom deg til sjøs !
            Shaking the ground with the force of a thousand guns

            Kommentér


            • #7
              Opprinnelig skrevet av Gehenna
              Universitetet er der når du kommer hjem, kom deg til sjøs !
              Kunne ikke sagt det bedre selv, den store byggmassen der står til evig tid!

              Kommentér


              • #8
                Viss eg ikkje misforstår tenestegjere du på Nansen no, det vil gjere at du alt no veit korleis tenesten ombord er. No veit eg ikkje kor lenge ein vil vere til sjøs og kor ofte ein får landlov. Når MTB var i Middelhavet hadde ein ca 60 timar på sjøen og ca 30 timar på land, der mykje av jobben gjekk med på å vedlikehold. Men dei fekk sjølvsagt litt fri og. Men eg regnar med at ein fregatt vil tilbringe større del tida på sjøen.
                Når det gjeld landlov, så hugs at enten er det "2 can rule" eller så er det "0 can rule".

                Kommentér

                • Trådstarter

                  #9
                  Eg vet hvordan tjenesten min er ombord , om den blir litt annerledes når vi reiser er mer usikker.
                  Seilingsmessig så skal vi seile i en periode på 2 uker, deretter til kai i noen dager.
                  Med tanke på landlov så ligger vi til kai på en marinebase så livet generelt blir litt trasig der.
                  I utgangspunktet har jeg en negativ innstilling til oppdraget, for jeg frykter at det blir alt for kjedelig i lengden, men det som driver meg mot det er pengene og de opplevelsene eg evt kommer til å få.
                  egentlig var eg veldig innstilt på å begynne å studere så det er ikke så lett å gi slipp på det heller

                  Kommentér


                  • #10
                    I mitt hode så kategoriserer jeg, båslegger om man vil, folk som drar på operasjoner ute;
                    1. Man har dem som drar ut fordi dem er soldater og fordi det er yrket som driver og motiverer dem.
                    2. Man har dem som drar ut, og gjerne hater jobben og livet, i seks måneder for å få seg penger som skal finansiere studier/hva annet i ettertid. Ytelsen på bakken i nevnte kontingent er deretter.
                    3. Man har dem sorte fårene av noen stusselige Private Pyle-jævler som aldri skulle ha gjennomført førstegangstjeneste engang, men som likefullt kommer seg utenlands av en eller annen uforklarlig grunn, trolig avvik i kvantemekanikken eller noe slikt, eventuelt at det går på avdelingssjefs prestisje løs å under oppsetting/etter deployering sparke en kar vedkommende sjef i utgangspunktet har selektert og gitt kontrakt selv.
                    (4. Man har også enkelte befal/offiserer som drar ut kun fordi en kontingent må til for å framme karrieren, jobben der ute er dem helt uinterressert i og/eller ikke god nok til å gjennomføre på en tilfredsstillende måte.)

                    Kategori 2 og 3 finner man som oftest i vernepliktsavdelinger som reiser ut, kategori 4 kommer man over støtt og stadig, men da gjerne i litt høyere stillinger og staber.
                    En kategori 2 som gjør en god jobb mens han er deployert kan jeg leve med, en kategori 2 som "cruiser bølgen og håver lønn mens resten av gutta må dra lasset inni og utenfor leir" er ikke noe venn av meg, ei heller stoler jeg på at vedkommende vil gjøre jobben tvert det smeller. En kategori 3 har jeg ikke mer å si om annet enn at jeg har vært ute for slike flere ganger når jeg har jobbet utenlands med forskjellige avdelinger satt opp med personell rett fra førstegangstjenesten, og at jeg er glad for at jeg nå jobber i en profesjonell avdeling.

                    Du som nå lurer på en tur til Somalia med Nansen, utifra hva jeg har lest av deg sålangt så vurderer jeg deg som en kategori 2. Du er litt negativt innstilt til jobben, men pengene og disse alltilstedeværende "opplevelsene", som alle alltid snakker om, er det som trekker deg. Nå anser ikke jeg denne misjonen som den mest risikofyllte for den som bare skal sitte på denne skuten - all den tid piratene ikke har Exocet-missiler og vet å bruke slikt, ei heller vet jeg hvilken stilling som er aktuell for deg. Du kommer nok til å komme hjem frisk og tidig etter endt tjeneste, men jeg personlig stiller meg spørrende til om du bør ta jobben utifra hva du sier driver og motiverer deg selv. Du er ikke tjent med å sitte bak en dataskjerm eller whatever og hate livet i seks måneder, og dine medsoldater/seilere er absolutt ikke tjent med å ha en kar sittende midt i Adenbukten og furte over hvor kjedelig og kjipt alt er.

                    Til slutt, jeg har etterhvert blitt en svært så bitter person etter såpass mye motgang og udugelighet jeg har måttet tolerere sålangt i yrkeslivet mitt, så jeg håper du kan unnskylde min ganske så kritiske tone. Om jeg har tatt helt feil med alt hva angår deg personelig så beklager jeg selvsagt på det sterkeste.
                    Elite Som En Trensoldat

                    Kommentér


                    • #11
                      Enig i det du skriver MMB, men savner en kategori.
                      De som tar en kontingent etter førstegangstjenesten, gjør en god jobb, står på og liker jobben sin. For så å senere velge å gjøre andre ting i livet. Har møtt en del av de og.
                      Men det kan jo hende vi har en ulik oppfatning av hva som legges i en "god jobb"

                      Kommentér


                      • #12
                        Tenk litt over hva du sier på dette åpne internettforumet, Millo.

                        Seilingsmønster og andre ting er ikke offentliggjort ennå, og da må ikke du gjøre det heller.
                        Det der må jo bety at han er litt tam - han skrelte i det minste grensejegeren før han spiste ham
                        -Lille Arne

                        Kommentér


                        • #13
                          Vil først bare si at jeg ikke har intopserfaring fra Marinen.
                          Men har i alle fall ikke angret siden, på at jeg tok et friår fra studiene for å stå på CP mm. i libanon i 6 måneder i sin tid.
                          Selv om du er "halvmotivert", så ville jeg nå uansett dra om jeg var deg.
                          Dere ungdommen i dag er jo så j... hekta på at ting skal være så j... meningsfylt. Til det kan jeg bare si at det var enkelte ganger innimellom som jeg ikke opplevde tjenesten i Libanon som direkte meningsfylt, men kjede meg kan jeg ikke påstå at jeg gjorde. Så slapp av, dra ut, og ta tingene som de kommer underveis, uten å være så j... hekta på at det skal være så j... nyttig og important det du driver med!
                          Jeg fikk i alle fall en del perspektiver på livet i største allmenhet, etter det jeg opplevde i Libanon, som jeg ikke ville fått ved å dra på interrail for å si det sånn.
                          Tror ellers neppe det blir "så j... kjedelig i de farvannene båten din skal til, om det er Rødehavet det er snakk om, selv om faren for å bli torpedert av "villmennene" dere skal holde unna ikke er særlig stor.
                          Men frekvensen på antall situasjoner der dere må gripe inn kan, her hjemme på sofahold, se ganske "lovende" ut i alle fall.
                          Men om du syns det blir kjedelig å få nød og fattigdom inn på kroppen under landlov i hølet Djibouti, så kanskje du bør bli hjemme tross alt.

                          Kommentér


                          • #14
                            var selv i ytre KV nord, hvor vi gikk som oftest med 6 uker ute på sjøen og 3 uker hjemme. I løpet av disse 6 ukene hadde vi kanskje et beach party på bjørnøya eller hvis vi var dødsheldige en rølpetur innom longyearbyen, pluss vi var inne en gang og bunkra og hentet melk. 6 uker på sjøen, er VELDIG lenge, men hvis du bygger deg opp noen gode vaner vil disse vise seg veldig lette å holde i livet. Hadde nesten aldri trent før i mitt liv, og på slutten trente jeg jevnt og trutt styrke og kondisjon annenhver dag, og jeg hadde sett alle sesonger av sopranos, the wire, entourage, gossip girl, top gear og alt annen en stor og tøff militær mann kunne tenke seg.
                            Når det gjelder int. ops. generelt med båt så er sjansene etter det jeg har hørt relativt små for at du i det hele tatt slipper av basen, og i hvertfall ikke for noe særlig fyllebråk i Djibouti eller hvor dere enn kommer til å løpe rundt. Dette er både sikkerhet (det er ganske lett å skjønne hvor folk kommer når man ser en ubåt cruise inn i havna på FN basen på kypros f. eks. og det plutselig dukker opp 20 blonde mannfolk på en bar samme kveld i samme by) og for at dere skal kunne gå fort ut på sjøen. Sannsynligvis vil landloven være rustpikking over le og bæring av cola bokser ombord før dere må fort ut på sjøen. Ellers får du sikkert bare dusje annenhverdag i 15 sekunder for å spare vann

                            håper dette hjalp litt

                            Kommentér


                            • #15
                              Det var ikkje noko problem med landlov for dei som deltok i FN tenesten i Middelhavet. Og i FN hamna som du kallar den, det var ein del av den internasjonale hamna i Limasol.
                              Men noko fyllekule er sjølvsagt ikkje verken lov eller anbefalt.

                              Kommentér


                              • #16
                                Opprinnelig skrevet av MMB
                                I mitt hode så kategoriserer jeg, båslegger om man vil, folk som drar på operasjoner ute;
                                1. Man har dem som drar ut fordi dem er soldater og fordi det er yrket som driver og motiverer dem.
                                2. Man har dem som drar ut, og gjerne hater jobben og livet, i seks måneder for å få seg penger som skal finansiere studier/hva annet i ettertid. Ytelsen på bakken i nevnte kontingent er deretter.
                                3. Man har dem sorte fårene av noen stusselige Private Pyle-jævler som aldri skulle ha gjennomført førstegangstjeneste engang, men som likefullt kommer seg utenlands av en eller annen uforklarlig grunn, trolig avvik i kvantemekanikken eller noe slikt, eventuelt at det går på avdelingssjefs prestisje løs å under oppsetting/etter deployering sparke en kar vedkommende sjef i utgangspunktet har selektert og gitt kontrakt selv.
                                (4. Man har også enkelte befal/offiserer som drar ut kun fordi en kontingent må til for å framme karrieren, jobben der ute er dem helt uinterressert i og/eller ikke god nok til å gjennomføre på en tilfredsstillende måte.)

                                Kategori 2 og 3 finner man som oftest i vernepliktsavdelinger som reiser ut, kategori 4 kommer man over støtt og stadig, men da gjerne i litt høyere stillinger og staber.
                                En kategori 2 som gjør en god jobb mens han er deployert kan jeg leve med, en kategori 2 som "cruiser bølgen og håver lønn mens resten av gutta må dra lasset inni og utenfor leir" er ikke noe venn av meg, ei heller stoler jeg på at vedkommende vil gjøre jobben tvert det smeller. En kategori 3 har jeg ikke mer å si om annet enn at jeg har vært ute for slike flere ganger når jeg har jobbet utenlands med forskjellige avdelinger satt opp med personell rett fra førstegangstjenesten, og at jeg er glad for at jeg nå jobber i en profesjonell avdeling.

                                Du som nå lurer på en tur til Somalia med Nansen, utifra hva jeg har lest av deg sålangt så vurderer jeg deg som en kategori 2. Du er litt negativt innstilt til jobben, men pengene og disse alltilstedeværende "opplevelsene", som alle alltid snakker om, er det som trekker deg. Nå anser ikke jeg denne misjonen som den mest risikofyllte for den som bare skal sitte på denne skuten - all den tid piratene ikke har Exocet-missiler og vet å bruke slikt, ei heller vet jeg hvilken stilling som er aktuell for deg. Du kommer nok til å komme hjem frisk og tidig etter endt tjeneste, men jeg personlig stiller meg spørrende til om du bør ta jobben utifra hva du sier driver og motiverer deg selv. Du er ikke tjent med å sitte bak en dataskjerm eller whatever og hate livet i seks måneder, og dine medsoldater/seilere er absolutt ikke tjent med å ha en kar sittende midt i Adenbukten og furte over hvor kjedelig og kjipt alt er.

                                Til slutt, jeg har etterhvert blitt en svært så bitter person etter såpass mye motgang og udugelighet jeg har måttet tolerere sålangt i yrkeslivet mitt, så jeg håper du kan unnskylde min ganske så kritiske tone. Om jeg har tatt helt feil med alt hva angår deg personelig så beklager jeg selvsagt på det sterkeste.
                                Du glemte en kategori; kategori 5: kontingentryttere - "personer som er for sterkt miljøpåvirket av tjenestegjøring i misjoner i utlandet, at de helt savner evnen til å se at egen motivasjon ikke samsvarer med resten av verdens oppfatning av hva som er normalt...".

                                Interessant at du kan putte folk i bås... begynner sterkt å lure på om du er riktig skrudd sammen... du fremstår som en "IKEA-fenrik" - du er på overskuddslager, og mangler en vesentlig del når sluttproduktet skal evalueres. Ja, du fremstår også som en bitter person... og yrkeslivet ditt sålangt er vel ikke all verden.

                                Kommentér

                                • Trådstarter

                                  #17
                                  Hei. Eg takker for all synspunkter og personlige meninger.
                                  eg er fortsatt i tvil, men det er nok eventyrlysten og pengene som drar meg med egentlig. Når det gjelder seilingsmønster, landlov og lignende så er egentlig ingenting fastsatt og bestemt enda så eg aner egentlig ikke hva eg går til, men eg vet heller ikke hva eg sier nei til (hvis eg bestemmer meg for det).. Det eneste eg vet er om oppdraget generelt og eg vet like lite som dere (det meste står allerede printet i avisene)
                                  Eg er egentlig et håpløst tilfelle. Eg er nok egentlig litt for konservativ som hadde planen klar om å studere, men vi lever kun engang så skal ikke se bort ifra at eg blir med..Dersom eg bestemmer meg for det så går eg helhjertet inn for det og skal selvfølgelig gjøre en god jobb. å sitte å sture på båten i et halvt år er verken bra for meg eller de andre.

                                  - Camilla

                                  Kommentér


                                  • #18
                                    Jeg ser ikke hvordan penger som motivasjon kan være galt, så lenge man evner å gjøre en god jobb. Vi lever ikke i en ideell verden (MMB-er vokser ikke på trær), og Forsvaret må konkurrere om personell på lik linje med andre organisasjoner.

                                    Hvis man skal på et krevende studie, er det slettes ikke dumt med en økonomisk buffer. Om man skal ofre et år på å opparbeide seg det, er et annet spørsmål - man kommer gjerne til å tjene mer etter studiene enn før.
                                    Carpe panem

                                    Kommentér


                                    • #19
                                      Opprinnelig skrevet av Pingrones
                                      Du glemte en kategori; kategori 5: kontingentryttere - "personer som er for sterkt miljøpåvirket av tjenestegjøring i misjoner i utlandet, at de helt savner evnen til å se at egen motivasjon ikke samsvarer med resten av verdens oppfatning av hva som er normalt...".

                                      Interessant at du kan putte folk i bås... begynner sterkt å lure på om du er riktig skrudd sammen... du fremstår som en "IKEA-fenrik" - du er på overskuddslager, og mangler en vesentlig del når sluttproduktet skal evalueres. Ja, du fremstår også som en bitter person... og yrkeslivet ditt sålangt er vel ikke all verden.
                                      Jobben dikterer hvor jeg drar og hva jeg gjør, og om jeg hadde villet gjøre noe annet med yrkeslivet mitt, som f.eks. å være sveiser, jobbe i en bank eller mate pingvinene på Akvariet så hadde jeg gjort det istedenfor å være soldat. Jeg har vært soldat siden jeg var 18 og det har ikke fristet å drive med noe annet siden dengang.
                                      Om jeg traff en nerve hos deg med mitt forrige innlegg, med båser og alt dette, så bryr ikke jeg meg noe særlig om det, og jeg mister heller ikke nattesøvnen over at en bruker på Milforum tror jeg er skrudd feil sammen.
                                      Elite Som En Trensoldat

                                      Kommentér


                                      • #20
                                        For meg er intops det som gjør yrkeslivet som soldat interesant.

                                        Dersom vi var langt mindre delaktig i intops ville jeg helt klart ha mistet interessen for å være soldat i Forsvaret.

                                        Kommentér


                                        • #21
                                          Har i intops opplevd gleden hos jordbrukere som får fjernet miner fra jordene sine. Sivile hjelpeorganisjoner ble jaget av lokal gerilja, så vi var dem eneste som kunne hjelpe med å rydde opp.

                                          Har erfart skolebarn som tok med gaver til oss fordi vi bevoktet skolen, slik at den kunne være åpen.

                                          Har sett diktatorboliger med allskens overdrevne luksus(gull,marmor, sportsbil samlinger, festsaler etc), ligge midt blandt lokalbefolkningens jordhytter og blekkskur......Det er bra at våre politikere engasjerer oss i intops!!

                                          Verden er ikke perfekt, og dem dårlige minnene svinner bort etterhvert.

                                          Kommentér


                                          • #22
                                            Opprinnelig skrevet av MMB
                                            Opprinnelig skrevet av Pingrones
                                            Du glemte en kategori; kategori 5: kontingentryttere - "personer som er for sterkt miljøpåvirket av tjenestegjøring i misjoner i utlandet, at de helt savner evnen til å se at egen motivasjon ikke samsvarer med resten av verdens oppfatning av hva som er normalt...".

                                            Interessant at du kan putte folk i bås... begynner sterkt å lure på om du er riktig skrudd sammen... du fremstår som en "IKEA-fenrik" - du er på overskuddslager, og mangler en vesentlig del når sluttproduktet skal evalueres. Ja, du fremstår også som en bitter person... og yrkeslivet ditt sålangt er vel ikke all verden.
                                            Jobben dikterer hvor jeg drar og hva jeg gjør, og om jeg hadde villet gjøre noe annet med yrkeslivet mitt, som f.eks. å være sveiser, jobbe i en bank eller mate pingvinene på Akvariet så hadde jeg gjort det istedenfor å være soldat. Jeg har vært soldat siden jeg var 18 og det har ikke fristet å drive med noe annet siden dengang.
                                            Om jeg traff en nerve hos deg med mitt forrige innlegg, med båser og alt dette, så bryr ikke jeg meg noe særlig om det, og jeg mister heller ikke nattesøvnen over at en bruker på Milforum tror jeg er skrudd feil sammen.
                                            Det er vel ikke fler skruer igjen i deg, MMB? Ståltråd og duct tape er det som holder deg sammen
                                            mathematical analysis does not matter in high risk decision making

                                            Kommentér


                                            • #23
                                              Noen som vil si at sanitet har mindre sjanser for psykiske skader enn en geværsoldat i IntOps? Geværsoldater er ute på patruler o.l. ofte, mens stabs-og støttepersonell er mest i leir. Er det "tryggere" å jobbe som f. eks sanitet med tanke på senskader?

                                              Kommentér


                                              • #24
                                                Nå har ikke jeg noe som helst erfaring, men husk at som sanitetssoldat kan du risikere å se litt av hvert.

                                                Kommentér


                                                • #25
                                                  Ja, men nå har jeg ikke hørt om så mange norske soldater som er blitt såret/drept i Afghanistan i forhold til andre land.

                                                  Kommentér


                                                  • #26
                                                    Opprinnelig skrevet av Jan K.
                                                    Ja, men nå har jeg ikke hørt om så mange norske soldater som er blitt såret/drept i Afghanistan i forhold til andre land.
                                                    Saniteten hjelper ikke bare egne soldater. Ofte bidrar de med hjelp til sivile eller andre lands soldater.
                                                    "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

                                                    Kommentér


                                                    • #27
                                                      Men så må man vel regne med å lappe sammen kollegaer fra øvrige land også?

                                                      Og som sanitetsmann/kvinne kan du fort havne i situasjoner hvor sivile er skadet, tenker spesielt på barn og unge, og da kan man oppleve ting man ikke glemmer så lett.

                                                      Honnør til dere som reiser ut. Godt jobbet!

                                                      Kommentér


                                                      • #28
                                                        Under Vietnamkrigen var den obligatoriske tjenestetiden i Vietnam 12 måneder for de fleste soldater, bortsett fra for sanitetssoldater. For dem var det enten 6 eller 9 måneder (husker ikke). Årsaken var at den psykiske påkjenningen ble regnet som så hard for sanitetssoldater at de ikke holdt i 12 måneder.

                                                        Jeg har dette fra US Marines, og er ikke 100% sikker på om det også var praksis i US Army. Saniteten i US Marines er forresten svært spesiell, i prinsippet finnes den egentlig ikke da all sanitet (ned til sanitetssoldaten i den enkelte geværtropp) ikke tilhører US Marines, men derimot US Navy, nærmere bestemt US Navy's Hospital Corps. Sanitetssoldatene kalles derfor "corpsmen". De har grader fra US Navy, uniform (ikke i felt) fra US Navy og også US Navys rekruttskole etc. med mye mindre superstreng disiplin enn US Marines har. Allikevel har de alltid ment dette har fungert utmerket, det har alltid blitt et meget sterkt og godt forhold mellom tropper fra US Marines og deres underlagte corpsman. Sanitetssoldatene i US Navy's Hospital Corps avlegger dessuten en helt annen ed enn øvrige soldater i det amerikanske forsvaret:

                                                        I solemnly pledge myself before God and these witnesses to practice faithfully all of my duties as a member of the Hospital Corps.

                                                        I hold the care of the sick and injured to be a privilege and a sacred trust and will assist the Medical Officer with loyalty and honesty. I will not knowingly permit harm to come to any patient.

                                                        I will not partake of nor administer any unauthorized medication. I will hold all personal matters pertaining to the private lives of patients in strict confidence.

                                                        I dedicate my heart, mind, and strength to the work before me.

                                                        I shall do all within my power to show in myself an example of all that is honorable and good throughout my naval career.
                                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                        Kommentér

                                                        Working...
                                                        X
                                                        Besøksstatistikk