Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Tema: Sjøforsvaret

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Noen som har noen formeninger om Kystvakten? Jeg synes vi burde lagt hele skvadronen inn under KE og latt fartøyene trene mer sammen. Dessuten mener jeg at det burde bli mindre fokus på søk og redning, oljevern og fiskeriinspeksjoner. Vet at Sjøforsvaret har fått tildelt disse oppgavene, men i disse tider med lite penger, synes jeg det er rart at Forsvaret må stri med slike sivile oppgaver.

    En annen ting når det gjelder minefartøyer så ser jeg ikke helt behovet for slike fartøyer lengere når flere land har valgt å utfase miner.

    Ja KV inngår med for eksempel logistikk til KE, dette ser vi jo gjennom CR 2012 hvor KV Harstad deltar med logistikk. Men mange av fartøyene i KV er jo helt håpløse når det kommer til sjøkrig og jeg vil neppe tro at disse vil kunne brukes i krig, da flere av fartøyene ikke er bygget for krig. Jeg snakker om KV Ålesund, Barentshav-klasse og KV Harstad. Synes Danmark har en fornuftig løsning når det gjelder vaktbåter. Thetis-klassen, Knud Rasmussen-klassen...
    Last edited by Pleya; DTG 210323 Mar 12, .

    Kommentér


    • Opprinnelig skrevet av Pleya Vis post
      Ja KV inngår med for eksempel logistikk til KE, dette ser vi jo gjennom CR 2012 hvor KV Harstad deltar med logistikk. Men mange av fartøyene i KV er jo helt håpløse når det kommer til sjøkrig og jeg vil neppe tro at disse vil kunne brukes i krig, da flere av fartøyene ikke er bygget for krig. Jeg snakker om KV Ålesund, Barentshav-klasse og KV Harstad. Synes Danmark har en fornuftig løsning når det gjelder vaktbåter. Thetis-klassen, Knud Rasmussen-klassen...
      Jeg er helt enig i at KV og KE bør integreres i større grad. Hvorvidt disse fartøyene som nevnes er bygd for krig eller ikke vet jeg ikke, men slik jeg ser det burde de være det. Jeg kunne ønske meg en kystvakt som opererte fra skip som kunne brukes i en eventuell krisesituasjon. Med det mener jeg at de minimum bør ha sensorkapasitet og bevæpning som tilsvarer en korvett. I alle fall gjelder dette for de havgående kystvakskipene. En trenger vel muligens ikke NSM for å ta ulovlige teinefiskere innaskjærs.

      Så måtte integreringen også omfatte samøving med fregattene og resten av KE. På denne måten kunne vi få en relativt stor marineflåte, som både gjorde jobben i fredstid og som hadde slagkraft i en eventuell krise.

      Kommentér


      • Jeg tenker at KV MÅ ha en sentral del av forsvaret også i en krigssituasjon, men da må det nok gjøres noen endringer. De burde være tyngre bevepnet, og må trene mer på krig og sammen med KE. For å få til det trengs det nok også flere fartøyer

        i min ønske drøm:

        fregater som idag, det samme med skjold og minevåpenet, men gi dem et fartøy som kan legge miner også (dette er jo klart en oppgave som kan gis til andre fartøyer, men jeg mener at et land med så stor kyst linje burde ha muligheten)
        behold fartøyene i marlog, men oppgrader de og skaff et nytt fartøy, og overfør samtidig rene-klassen til marlog, og skaff som en del av det de oppgraderingene som trengs, utsyr også marlog sine fartøy med noe våpen, selvfølgelig ikke noe tungt. Ja vi vil da ha en logistik-kapasitet som er større en behovet, men husk at vi nok må støtte oss på alierte styrker, og da burde vi ha muligheten til å gi logistik støtte.
        5-6 "sverd-klasse" korvetter
        6 nye ubåter, de må være små, på samme måte som ula klassen
        behold også stridsbåt 90, og flott om de har hellfire
        og beholdt hauk-klassen
        utvid KV, gi et nytt fartøy til de 4 områdene (indre sør, ytre sør, indre nord og ytre nord) på den måten vil de ha kapasitet til å trene mer på "krig" sørg også for å få fartøyene opp på et godt nivå våpen messig.

        SHV har kystmeldeposter, som betyr at vi vil ha ekstremt god dekning på hva som skjer hvor.
        KJK vil også kunne gjøre jobben sin som arvtakere etter kystfortene

        Dette hadde klart stilt enorme krav til mer personell men fortsatt

        Kommentér


        • Et nytt KV-fartøy i sør trengs i Ytre, i og med at kun KV Bergen og KV Ålesund er der. KV Ålesund tror jeg kommer til å forsvinne snart også, så den vil nok uansett erstattes av et nytt.

          Kommentér


          • Opprinnelig skrevet av Pleya Vis post
            Noen som har noen formeninger om Kystvakten?
            Jeg må innrømme at med unntak av et fåtall fartøyer (Forhåpentligvis blir Nordkapp-klassen erstattet med tilsvarende fregattlignende skip) så er jeg ikke fan av å bruke hardcore krigsskip til kystvakttjeneste, av kostnadshensyn, og fordi man da får noe som er hverken fugl eller fisk.

            Når man ser på hvor flotte kystvaktfartøy vi har fått oss nå, så synes jeg ikke det er så mye som taler for å forandre på dette. Og når noen sier at vi ikke skal fokusere så mye på redningsaksjoner og fiskeritilsyn (og jeg kan sikkert legge til miljøvern), så er dette fra mitt ståsted et utsagn basert på uvitenhet om hvor viktige kapasiteter dette er for en kystnasjon og havnasjon. Vi kunne jo selvfølgelig bygget opp en fullstendig paramilitær organisasjon for dette uavhengig av sjøforsvaret, men hva ville dette koste? Gisselsituasjonen på den russiske tråleren for noen år siden viste jo hvor bredt spekter av situasjoner en kan komme ut for.


            Må innrømme at jeg ikke vet hva som er meningen å gjøre med de sivilt innleide fartøyene i tilfelle full krig, som nevnt er disse fullstendig ute av sitt element i slike omgivelser.
            Last edited by Navytimes; DTG 271555 Mar 12, .

            Kommentér


            • Opprinnelig skrevet av Navytimes Vis post
              Jeg må innrømme at med unntak av et fåtall fartøyer (Forhåpentligvis blir Nordkapp-klassen erstattet med tilsvarende fregattlignende skip) så er jeg ikke fan av å bruke hardcore krigsskip til kystvakttjeneste, av kostnadshensyn, og fordi man da får noe som er hverken fugl eller fisk.

              Når man ser på hvor flotte kystvaktfartøy vi har fått oss nå, så synes jeg ikke det er så mye som taler for å forandre på dette. Og når noen sier at vi ikke skal fokusere så mye på redningsaksjoner og fiskeritilsyn (og jeg kan sikkert legge til miljøvern), så er dette fra mitt ståsted et utsagn basert på uvitenhet om hvor viktige kapasiteter dette er for en kystnasjon og havnasjon. Vi kunne jo selvfølgelig bygget opp en fullstendig paramilitær organisasjon for dette uavhengig av sjøforsvaret, men hva ville dette koste? Gisselsituasjonen på den russiske tråleren for noen år siden viste jo hvor bredt spekter av situasjoner en kan komme ut for.


              Må innrømme at jeg ikke vet hva som er meningen å gjøre med de sivilt innleide fartøyene i tilfelle full krig, som nevnt er disse fullstendig ute av sitt element i slike omgivelser.
              Jeg tenker nok litt annerledes om disse tingene.

              Jeg ser det slik at dersom en tar utgangspunkt i at forsvarsbudsjettet ikke kommer til å bli spesielt mye større i fremtiden, er det om å gjøre å få mest mulig valuta (les stridskapasitet) for pengene. Det tror jeg kan gjøres ved å bevæpne egnede kystvaktskip, og utnytte disse til både kystvakttjeneste og som krigskip i en eventuell krise.

              Det at kystvaktskipene eventuelt har missillaunchere og radar/sensor kapasiteter, eller annen adekvat bevæpning, vil ikke hindre de i å utføre kystvakttjenesten. Samtidig vil de sikkert ikke ha samme kapasitet som et fullbefarent krigskip, men likevel betydelig mer enn ingenting, som er alternativet dersom de ikke har bevæpning. Jeg tenker også at det nettverkbaserte forsvaret vil kunne utnytte skipene som en plattform for utskyting, selv om de kanskje ikke har like stor radar/sensorkapasitet som for eksempel fregattene. Når vi ikke kan få den beste løsningen, bør vi vel iallefall utnytte den nest beste?

              Som jeg tidligere har sagt har ikke jeg kunnskap til å si om de eksisterende skipene vil kunne brukes til slikt, det må noen med kompetase på slik vurdere, men jeg mener at dette er noe en bør tenke på når nye skip skal planlegges.

              For ordens skyld vil jeg presisere at jeg er helt enig i at kystvakten bør ha en fremtredende rolle når det gjelder redningsaksjoner, fiskerioppsyn og miljøvern.

              Kommentér


              • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                For å sette denne tråden i perspektiv. Her er hva som menes med at marinen viser muskler i dag:

                VGTV

                Det er for all del en vakker bukett, men såååå fåååå fartøyer!

                Knastet ned på tapatalk etter beste evne

                Kommentér


                • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                  ...og det hjelper ikke at bare en av de tre store fartøyene i spiss faktisk er en norsk fregatt...
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                    For å sette dette litt i perspektiv:

                    Tidlig om morgenen 20. mai 1985 sendte Forsvarssjefen ut ordre om en uvarslet øvelse (kun Forsvarssjefen selv, Sjefen for operasjonsstaben i Forsvarets Overkommando og Generalinspektøren for Sjøforsvaret kjente til det på forhånd, ingen andre personer): "Seil alle fartøyer umiddelbart til Vestfjorden med full krigsutrustning".

                    Om kvelden 22. mai 1985 var nesten 70 krigsklare kampfartøyer og kystvaktskip samlet i Vestfjorden, der de gjennomførte en tre dagers øvelse som ble avsluttet lørdag 25. mai, hvoretter 45 fartøyer seilte i formasjon inn til Narvik havn for å tilbringe helgen i Narvik.

                    Kilde: R. Gjeldsten: "Marinens beredskap 1960-90 - Kampklar i Nordflåtens skygge".
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                      Blodet bruser og sevjen stiger ved tanken.

                      Knastet ned på tapatalk etter beste evne

                      Kommentér


                      • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                        Vi ønsker ikke alt for mange detaljer om den sevjestigingen på spalteplass her.

                        For øvrig vet jeg at det finnes noen flotte bilder fra den gangen marinen hadde flere fartøyer enn det som kan telles med to hender, men jeg fant dem ikke i farten.
                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                        Kommentér


                        • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                          Litt trådnekro.

                          Nato, Norge og havet
                          Nato er helt avhengig av havet, men medlemslandene har kuttet kapasiteten til sjøs.

                          https://www.bt.no/btmeninger/komment...Norge-og-havet

                          Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
                          Odd objects attract fire. You are odd.

                          Kommentér


                          • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                            Ifølge Langtidsplanen for Forsvaret skal Marinen etter 2025 bare bestå av fem fregatter, fire ubåter og det nevnte logistikkskipet. Man skal legge mye godvilje til for å finne en «styrket maritim profil» der.
                            Ikke uenig i at dette er en trist marine, men han glemmer at vi i 2025 forhåpentligvis har på plass nye p8 og to skvadroner F-35 med NSM som vil løfte Forsvarets samlede evne til sjønektelse til et nytt nivå.

                            Som særlig Kdo_Under: har vært inne på, spørs det jo hvor mange flytider de vil ha å avse til det maritime oppdraget når de er opptatt med å beskytte norsk luftrom. En til skvadron dedikert til ASuW hadde vært en god investering, selv om det nok er fullstendig urealistisk ($$$) . Hadde vært artig å regnet på hva det ville kostet Vs en neste generasjons fregatt.
                            “Tell me what you know. Tell me what you don’t know. Tell me what you think. Always distinguish which is which.” - Colin Powell

                            Kommentér


                            • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                              Da våre Tjeld-klasse MTB'er ble erstattet av Tjeld-klasse, ble 8 av de gamle Tjeld-klasse båtene overført til SHV. Mannskaper med førstegangstjeneste på Tjeld-klasse ble overført til SHV for at de skulle ha årlig trening. Seks av båtene ble til 27. MTB-skvadron, plassert i Horten, ment til forsvar av Oslofjorden i samarbeid med kystartilleriets gruppe Bolærne (Bolærne fort og Rauøy fort) og minefelt utlagt av Bastø-fergene, som skulle rekvireres av Marinen ved mobilisering. To av båtene ble beholdt på Haakonsvern og ville ved mobilisering inngå i en ordinær MTB-skvadron.

                              Her fant jeg en video av en Tjeld-klasse i skjærgården som til slutt avfyrer en torpedo. Det følger ikke med noen kommentarer, men i og med at det første bildet sier SHV. 21, gjetter jeg på at det er en av de to båtene som ble beholdt på Haakonsvern, og at den inngikk i 21. MTB-skvadron. Tjeld-klasse MTB utgikk i SHV på begynnelsen av 1990-tallet.

                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                              Kommentér


                              • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                                Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
                                Ikke uenig i at dette er en trist marine, men han glemmer at vi i 2025 forhåpentligvis har på plass nye p8 og to skvadroner F-35 med NSM som vil løfte Forsvarets samlede evne til sjønektelse til et nytt nivå.

                                Som særlig @Kdo_Under har vært inne på, spørs det jo hvor mange flytider de vil ha å avse til det maritime oppdraget når de er opptatt med å beskytte norsk luftrom. En til skvadron dedikert til ASuW hadde vært en god investering, selv om det nok er fullstendig urealistisk ($$$) . Hadde vært artig å regnet på hva det ville kostet Vs en neste generasjons fregatt.
                                Ulriksen drar det ganske langt.

                                NATO har fokusert på å bli en dypvannsaktør siden Sovjetunionens fall.

                                Tyskland har redusert sin kapasitet til å drive strid i Østersjøen fra skip (Noe som sikkert ikke er så dumt med tanke på de korte avstandene), på samme tid har de bygget flere nye store havgående jagere/fregatter med mye ildkraft (Utførelsen er dessverre heller begredelig med tanke på at de sender sin dyreste båt tilbake til verftet). Stort sett så har hele det Tyske forsvaret forvitret så det bare er filler igjen.

                                Danmark har øket sin stridskraft betraktelig selv om de har tatt ut sine missilbåter(Disse var en 80-talls versjon av hva vi nå har i Skjold).

                                Storbritannia hadde en ambisjon om å holde seg som en stor maktfaktor på havet, budsjettkutt, dårlig prosjektstyring og overforpliktelser i Afghanistan har uthulet dem så mye at de nå er nesten like ille ute som Tyskland.

                                Nederland har bygget opp en stor og effektiv marine, for så å kutte bevilgninger ned til ett slikt nivå at de nå driver lobbyvirksomhet for å få Tyskerne til å ta noe av regningen.

                                Spania, Italia og Frankrike har nå langt bedre og større mariner enn det de hadde under den kalde krigen, dessverre for oss så har ingen av dem noe særlig fokus nord for Kanalen.

                                USA har en global virksomhet, og budsjetter som er på kaldkrigs-nivå. De har aldri hatt veldig mye fokus på ASW på fartøyene sine, til gjengjeld er P3 og P8 flåten på høyden og, om man skal tro transpondertrafikken så har de god kontroll på hva som rører seg i europeiske hav.

                                At den Norske marinen er så ute å kjøre er både helt sant og helt feil.
                                Vi har ingen luftforsvarsevne utover selvforsvar på fregattene, vi har ikke reel mineleggings kapasitet, Skjoldklassens kapasitet er helt avhengig av F-16(Og har så lite antall at effekten av å være FAC reduseres ). Og ja marinens hovedkampsystem mot ubåter, NH 90, er ikke operativt og blir det kanskje aldri.

                                På den andre siden, FNAN klassen har til tider slitt med reservedeler og bemanning. Så vidt jeg kjenner til så krenger de ikke 4 grader konstant som de Tyske, eller har maskinproblemer som avbryter oppdrag som de Britiske fartøyene. Ei heller har vi dårlige ledere i Marinen, slik som det tydeligvis er i (Deler av)USN, tenker da på mannskaper som presses til å gå 70 timer uten søvn mens de skal stå rorvakt.

                                Ubåtene våre oppdateres for siste gang nå, og er fortsatt relevante inntil vi får nye Ubåter, med ildkraft som langt overgår våre naboland (U)JSM og IDAS gir sammen med torpedoer en nektelse som kan revolusjonere ASW fullstendig.

                                Minejaktevnen er i verdensklasse og at man går fra Mandals tullebåter til kontainerkonsept gjør oss deployerbare ikke bare internasjonalt men, også i eget land.

                                Og som du sier så er P8 og innføring av F-35 med på å gjøre maritime operasjoner mot Norge til en heller slitsom affære. Klarer vi å lure USN og andre til å hjelpe med kostnaden det er å integrere JSM på P8 og kjøper nok vingetorpedoer så er dette en særdeles effektiv nektelse. Skulle gjerne sett at vi hadde en alternativ base for P8 lenger sør enn Evenes og, lenger nord en Lossiemouth


                                Estimatet mitt på F-35s tilgjengelighet er ett "klarværscenario", så at andre enn Ubåtene kan drive med noe som helst nord for Lofoten er heller tvilsomt i en krigssituasjon.
                                Nødvendigheten av å drive konstant CAP, og P8 patruljering, ut fra Trøndelags kyst og opp til Lofoten gjør at marinen har mye å ta seg til i dette farvannet.

                                Hadde man rekonfigureret FNAN til mer luftfokus så kunne man laget en effektiv nektelse som hadde jaget leverandører av avstandsvåpen så langt ut at man kan håpe å redusere treff mot Ørlandet og Vernes.

                                KJK og stridsbåt 90 kan fint restruktureres for å gi lignende kapasiteter som tidligere tiders MTB våpen kunne gi. Blir IDAS en suksess så er det lurt å dra det videre med en versjon for SB90*. Videre burde man satse tungt på diverse UAV/AUV/USV/UGS med SB90 som nav, i og ut fra kysten.
                                Tyngre problemer kan F-35 reagere på, da det er like viktig som luftkamp.

                                FNAN burde også få underlagt en serie ubemannede sensorer for dypvannsoperasjoner.

                                Sett i forhold til Hæren så er faktisk Marinens fremtid ganske lys.

                                *Gir da SB90 en Hellfire avløser med langt mer rekkevidde og, lavhøyde luftvern i samme missil. Den kan også brukes på samme måte som Spike NLOS mot bakkemål. Om man klarer å få kostnadene ned.
                                Norge er inne med 20% av IDAS i dag, om man får til en produksjonslinje i Norge når JSM produksjonen flyttes til USA så er heller ikke det så dumt.
                                Død ved Kølle!
                                Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                Kommentér


                                • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                                  Tidligere besto invasjonsforsvaret av mange lag, som en løk, alle forholdsvis nær kysten. Ytterst ca. 15 ubåter, samt F-16. Så uavhengige minefelt lagt av mineleggere og rekvirerte sivile ferger. Deretter kystartilleriet med kanonfort, torpedobatterier og kontrollerte minefelt, og c a. 40 torpedo-missil båter med torpedoer, Penguin og hurtigskytende 76 mm kanoner (av klassene Tjeld, Storm, Snøgg og Hauk). Er ikke alltid et løkprinsipp å foretrekke fremfor å bare satse på én effektor?

                                  Når Østersjøen er nevnt:

                                  Under den kalde krigen var den vesttyske marinen og den danske marinen sterkt integrert, og det var de som hadde NATOs ansvar for forsvaret av Østersjøen, de danske belter og sund, Kattegat og Skagerrak, og den tyske marinen (vel inkludert den danske) hadde bakre forsynings- og bunkringsstasjoner i Danmark og på kysten mellom Stavanger og Oslofjorden i Norge. Jeg samlet en gang denne oversikten:

                                  I 1985 var kampavdelingene i den danske og den vesttyske marinen de følgende:

                                  Tyske:
                                  Jagere:
                                  4 Hamburg-klasse 4050 tonn, 3x 100 mm, 4x Exocet launchere, torpedoer, miner
                                  3 Lütjens-klasse 4720 tonn, 2x 127 mm, 8x Harpoon, SM1, RAM, torpedoer
                                  Fregatter:
                                  3 Köln-klasse 2090 tonn, 2x 100 mm, torpedoer, miner
                                  6 Bremen-klasse 3680 tonn, 1x 76 mm, Sea Sparrow, 8x Harpoon, torpedoer
                                  Missil-båter:
                                  10 Albatros-klasse 398 tonn, 2x 76 mm, 4x Exocet, 2x torpedorør
                                  10 Gepard-klasse 390 tonn, 1x 76 mm, 4x Exocet, RAM
                                  20 Tiger-klasse 265 tonn, 1x 76 mm, 1x 40 mm, 4x Exocet
                                  Ubåter:
                                  6 Type 205 8 torpedoer
                                  18 Type 206 8 torpedoer

                                  Dessuten kom den vesttyske marinens Marinefliegerkommando med 112 Panavia Tornado IDS i antiskipsrolle, væpnet med Kormoran antiskipsmissiler.

                                  Danske:
                                  Fregatter:
                                  2 Peder Skram klasse 2755 tonn, 2x 127 mm, 8x Harpoon, Sea Sparrow
                                  Korvetter:
                                  3 Niels Juel klasse 1320 tonn, 1x 76 mm, 8x Harpoon, Sea Sparrow
                                  Missil/torpedo-båter:
                                  6 Søløven-klassen 158 tonn, 1x 40 mm, 4x torpedoer
                                  10 Willemoes-klasse 260 tonn, 1x 76 mm, 8x Harpoon, 2x torpedoer
                                  Ubåter:
                                  1 Delfinen-klasse 8x torpedoer
                                  2 Narhvalen-klasse 8x torpedoer
                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                  Kommentér


                                  • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                                    Er ikke alltid et løkprinsipp å foretrekke fremfor å bare satse på én effektor?
                                    Alltid.

                                    Så lenge de faktisk er noe tak i disse lagene.
                                    Død ved Kølle!
                                    Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                    Kommentér


                                    • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                                      Vi kan jo ta det samme med den norske marines kampfartøyer i 1985:

                                      Fregatter:
                                      5 Oslo-klasse 1950 tonn, 2x 76 mm, 1x 40 mm, 4x Penguin mk 1, Sea Sparrow, Terne, anti-ubåt torpedoer, synkeminer

                                      Korvetter:
                                      2 Sleipner-klasse 780 tonn, 1x 76 mm, 1x 40 mm, Terne, anti-ubåt torpedoer, synkeminer

                                      Missil/torpedo-båter:
                                      20 Storm-klasse 138 tonn, 1x 76 mm, 1x 40 mm, 6x Penguin mk 1
                                      6 Snøgg-klasse 138 tonn, 1x 40 mm, 4x trådstyrte torpedoer, 4x Penguin mk 1
                                      14 Hauk-klasse 150 tonn, 1x 40 mm, 1x 20 mm, 2x trådstyrte torpedoer, 6x Penguin mk 2
                                      8 Tjeld-klasse (SHV) 80 tonn, 1x 40 mm, 1x 20 mm, 4x rettgående torpedoer

                                      Ubåter:
                                      15 Kobben-klasse 8x torpedoer
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • Sv: Sjøforsvaret gjennom tidene

                                        http://www.thedrive.com/the-war-zone...-at-long-range
                                        En rimelig tabloid artikkel om hva P8 kan få av torpedoer.

                                        Og.
                                        Another potential application for the HAAWC is to combine it with the Anti-Submarine Rocket (ASROC) system that's already designed to attach to the Mark 54 torpedo. This would give surface combatants, including US cruisers and destroyers already equipped with the Mk 41 Vertical Launch System (VLS), dozens of extra miles of engagement range against hostile submarines as compared to the existing wingless, rocket-assisted-only ASROC system.
                                        Such an application would mean that extra distance between the launch ship and the targeted enemy submarine being could be realized, and the ability to attack subsurface targets while remaining outside the range of the enemy's core anti-ship defenses would become a more realistic possibility.


                                        The HAAWC system could also be adapted for use by shore-based launchers and could provide a flexible and comparatively affordable coastal defense against prowling submarines. Bringing air-launched weapons into the surface-to-surface arena is an increasingly popular concept; most notably, the Small Diameter Bomb is being adapted by Boeing and SAAB to be launched from the ground to hit time-sensitive targets and provide emergency close-air support over ranges approaching 100 miles. By adapting HAAWC in a similar way, countries could put enemy submarines at risk along their entire coastline without having to field throngs of aircraft or patrol craft capable of employing torpedoes or depth charges.
                                        Stordriftsfordeler innen antiubåtnektelse.

                                        Click image for larger version

Name:	XB47E7QFKVDK3NZNSV4Y6WSXRY.jpg
Views:	1
Size:	194,4 KB
ID:	868659

                                        Med slike systemer kan man redusere kostnad å kompleksiteten til sensorene og da få råd til flere sensorer, om man da i kjent stil ikke bestiller færre for å spare.
                                        Død ved Kølle!
                                        Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                        Kommentér


                                        • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                          Eksisterer Marinens Jegervåpen enda? Google gir meg ikke noen resultater av nyere dato.

                                          Hvilke avdelinger består den av?

                                          Trodde lenge at MJV bestod av KJK, TBS og MDK. Men etter å ha lest denne artikkelen, så tolker jeg det som at de er en egen avdeling i MJK.
                                          https://forsvaret.no/sbo

                                          Er de da en egen skvadron, likestilt med de operative skvadronene i MJK?
                                          Odd objects attract fire. You are odd.

                                          Kommentér


                                          • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                            Er vel under Forsvarets Spesialstyrker. https://forsvaret.no/fakta/organisas...spesialstyrker

                                            MJK og SBO tilhører vel samme gruppe, mens KJK og TBS er sammen i en annen gruppe.

                                            Hvordan de er organisert seg i mellom er jeg jaggu ikke sikker på etter sammenslåingen.

                                            Kommentér


                                            • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                              Så vidt jeg har fått med meg ble Marinens Jegervåpen nedlagt ifm omorganiseringen av Sjøforsvaret der alle våpenstabene ble nedlagt og avdelingene direkte underlagt Marinen ved Marinestaben (tidligere kjent som Kysteskadren). KJK og MDK ligger derfor nå direkte under Marinestaben på lik linje med f.eks. 1. Fregattskvadron og 1. Minerydderskvadron, mens MJK som kjent er del av Forsvarets Spesialstyrker.

                                              Taktisk Båtskvadron ble nedlagt for noen år siden og innlemmet i Kystjegerkommandoen som Fartøysdivisjonen/KJK med et antall Stridsbåt-90.

                                              Hvordan spesialstyrkene er organisert internt er sikkerhetsgradert informasjon og jeg ønsker derfor ikke gå nærmere inn på dette.

                                              Kommentér


                                              • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                Navnet TBS eksisterer tydeligvis enda, ref. lenken i mitt første innlegg.
                                                Men tydeligvis lagt under MJK.

                                                Har prøvd å få svar fra Forsvaret og Sjøforsvaret, men ble møtt av en øredøvende stillhet.

                                                Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
                                                Odd objects attract fire. You are odd.

                                                Kommentér


                                                • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                  Nå har jeg saumfart lenken i innlegget (og relaterte sider på forsvaret.no) og finner ingen henvisning til TBS. Finner henvisning til "operativ skvadron", men tolker dette som en organisk underavdeling internt i MJK. Kan du utdype hvor nærmere?

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                    My bad, jeg blandet TBS og spesialbåtoperatør.



                                                    Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
                                                    Odd objects attract fire. You are odd.

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                      Forøvrig: Finnes det flere skvadroner i vært våpen? Mine, fregatt etc

                                                      Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
                                                      Odd objects attract fire. You are odd.

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                        Det gjorde det før, når vi hadde et betydelig større Sjøforsvar enn det vi har i dag.

                                                        I 2016 (tror jeg det var) ble det gjennomført en stor omorganisering i Sjøforsvaret som del av GIS KAdm Saunes sin plan om å få flere fartøyer på sjøen. Kysteskadren ble omdøpt til Marinen, nesten alle landavdelinger som direkte støttet de forskjellige fartøystypene ble nedlagt og personellet beordret ombord på fartøyer, og våpenstabene ble omdøpt til skvadroner og betydelig nedbemannet for å bemanne fartøyene.

                                                        Ergo har vi følgende organisasjon i Marinen per 2019:


                                                        Marinen (FKOM Rune Andersen, Sjef Marinen)
                                                        > Marinestaben
                                                        > KNM Tordenskjold (Marinens Krigførings- og Skolesenter)

                                                        1. Fregattskvadron (4x FRIDTJOF NANSEN-klasse FFG)
                                                        KNM Fridtjof Nansen F310
                                                        KNM Roald Amundsen F311
                                                        KNM Otto Sverdrup F312
                                                        KNM Thor Heyerdahl F314

                                                        1. Korvettskvadron (6x SKJOLD-klasse PGM)
                                                        KNM Skjold P960
                                                        KNM Storm P961
                                                        KNM Skudd P962
                                                        KNM Steil P963
                                                        KNM Glimt P964
                                                        KNM Gnist P965

                                                        1. Minerydderskvadron (2x ALTA-klasse MSC, 2x OKSØY-klasse MHC)
                                                        KNM Otra M351
                                                        KNM Rauma M352
                                                        KNM Måløy M342
                                                        KNM Hinnøy M343

                                                        Undervannsbåttjenesten
                                                        > Undervannsbåtskolen
                                                        > 1. Ubåtskvadron (6x ULA-klasse SSK)
                                                        KNM Ula S300
                                                        KNM Utsira S301
                                                        KNM Utstein S302
                                                        KNM Utvær S303
                                                        KNM Uthaug S304
                                                        KNM Uredd S305

                                                        1. Logistikkskvadron (1x MAUD-klasse AO, 2x REINE-klasse AX, 2x KVARVEN-klasse skolefartøy, 1x NORGE-klasse AY)
                                                        KNM Maud A530
                                                        KNM Olav Tryggvason A536
                                                        KNM Magnus Lagabøte A537
                                                        KNM Kvarven P361
                                                        KNM Nordnes P362
                                                        KS Norge

                                                        Kystjegerkommandoen

                                                        Minedykkerkommandoen


                                                        Kommentér


                                                        • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                          Har redigert litt på Wikipedia. Kom gjerne med tilbakemeldinger.

                                                          https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%...t#Organisasjon
                                                          Odd objects attract fire. You are odd.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                            De kunne gjerne vært mer fantasifulle enn å kalle alt for bare 1.skvadron. I Luft har de nå f eks 339 skvadron, uten at de har 338 andre skvadroner å ta av.
                                                            Men bra info.
                                                            Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: Tema: Sjøforsvaret

                                                              Det kommer av gammelt av, da vi hadde opp til flere skvadroner av samme type, eksempelvis 1. Ubåtskvadron ved Haakonsvern og 2. Ubåtskvadron ved Olavsvern; 1. Minerydderskvadron og de mob-oppsatte 2. og 3. Minerydderskvadron; 21., 22., 23., 24., 25., 26., 27. og 28. MTB-skvadron, et cetera.

                                                              Kommentér

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X