Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Veteransaken - nå som teaterstykke og boikottaksjon startet

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts
  • Trådstarter

    Veteransaken - nå som teaterstykke og boikottaksjon startet

    Se >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Noen høydepunkter fra debatten etter selve teaterforestillingen (handler om Simon (19) som verver seg som soldat i en norsk NATO-styrke i Afghanistan. Men når han kommer hjem igjen, finner han seg ikke til rette. En natt blir han arrestert og kastet på glattcelle, beskyldt for en avskyelig handling. Simon nekter, men etterforskeren har grunn til å tvile på hans forklaring);

    A Grindaker fra Veteranforbundet SIOPS; - Norge deltar i en krig, og ingen snakker om det. Det å ta liv er en del av oppdraget, mens soldatyrket er knyttet til honnørord som fred.

    GIH; - Det er relativt lett å være ute. Det vanskelige er å komme hjem... I krig er det meningsfullt å ta liv.

    SVs militærpolitiske talsmann Bjørn Jacobsen; - Det norske folk skal vite hva soldatene må gjøre.

    Rigmor Flygansvær; - Jeg er mor til en "Simon" og har vært vitne til at et liv er blitt lagt i grus. Hun startet i går en boikottaksjon av utenlandsoperasjoner med norske styrker.
    Lignende tråder

  • #2
    Det jeg tror må bli et av de første spørsmålene er følgende:

    Er det utreisen og krigen, det å ta liv, det å se andre bli drept, som er årsaken?
    Eller er det det å komme hjem, der du møter folk som fordømmer deg, og et medieapparat som trekker frem slike synspunkter foran de som forsøker etter beste evne å rettferdiggjøre innsatsen soldatene legger ned?

    Personlig er jeg nesten litt villig til å tro at nr. 2 har langt mer å si enn de fleste (evt. de som roper høyest) vil innrømme.

    Kommentér


    • #3
      Opprinnelig skrevet av SiegHallo
      Det jeg tror må bli et av de første spørsmålene er følgende:

      Er det utreisen og krigen, det å ta liv, det å se andre bli drept, som er årsaken?
      Eller er det det å komme hjem, der du møter folk som fordømmer deg, og et medieapparat som trekker frem slike synspunkter foran de som forsøker etter beste evne å rettferdiggjøre innsatsen soldatene legger ned?

      Personlig er jeg nesten litt villig til å tro at nr. 2 har langt mer å si enn de fleste (evt. de som roper høyest) vil innrømme.
      Der tror jeg du tar feil. Det er vel flere kategorier, og gjerne kombinasjoner, av årsaker for psykiske problemer for veteraner.

      - Havne i situasjoner hvor du ikke strekker til - feks bli lammet av frykt når du skulle handlet etc.
      - Maktesløshet ovenfor lidelse
      - Oppleve ting du ikke gjør hjemme ad blod og død
      - Leve i ett risikobilde som du ikke har hjemme lenge ("Får jeg en BK i hodet mens jeg sover ?")
      - Være disponert for problemer og hvor utenlandstjeneste kun er en katalysator
      og sikkert noen flere

      Men at manglende begeistrede opptog i gatene når du lander er årsak kjøper jeg ikke. Er det en ting veteraner over er enige om er det at sivile ikke forstår. De fleste veteraner er også lite opptatt av hva sivile mener - fordi de fleste vet hva de har gjort og hva de kan. Det gir en trygghet å ha vært i ekstreme tester og bestått. Husk at de fleste ikke blir ekstremt testet (feks aldri løfter våpen mot noen eller blir skutt på) og at de fleste som blir ekstremt testet består testen. Drill og trening slår inn og en løser oppdrag.

      De veteranene som er i tvil om egen prestasjon tror jeg er veldig disponert for å få problemer, uten at jeg på noen måte sier at de som får problemer er de som ikke leverer.

      Men at manglende begeistring hjemme er årsak kjøper jeg ikke. Men hvis oppdrget ikke lykkes (feks amerikanske Vietnam-veteraner) så føler en seg sikkert utilstrekkelig etc.
      "Gjør Ret, Frygt Intet"

      Kommentér

      • Trådstarter

        #4
        Et dilemma for meg som befal;

        Tilfeldigheter – og 17 år i Forsvaret førte til at jeg begynte å jobbe med skadde veteraner; en kamerat var skadet og jeg ble bedt høsten -06 om å være med i styret for en organisasjon for skadde veteraner som skulle etableres.

        Det jeg har sett har sjokkert meg – og gjorde at engasjementet mitt ble litt mer enn normalt vekket.

        Og når jeg ser dagens situasjon for å hjelpe dem, og mangelen på en helhetlig tilnærming, vil dessverre dette bare gå videre. Det blir også desto mer trist, når vi ikke klarer å tappe kunnskap fra vår nære historie – eksempelvis krigsseilerne.

        Jeg har vært ganske tett innpå vårt politiske system og sett hva som rører seg. Det går framover, men tidvis kan det virke som enkelte mener at veteranloven er løsningen. Det er feil, den er et viktig skritt - men det er fremdeles et godt stykke å gå før vi har en god veteranivaretakelse.

        Som befal har en et moralsk dilemma her;
        En skal jo være tro mot samfunnet vi er satt til å tjene. Samtidig, det operative sjefsansvaret; Løs oppdraget og ta vare på dine menn. Og Forsvarets verdigrunnlag skal jeg også være tro mot. Og ikke minst - jeg skal kunne stå for de valg og ting jeg er med på.

        Befalet er den yrkesgruppen som best vet hva tjenesten innebærer av risiko, og når en ser at på utsiden av leirgjerdet går veteranen en usikker tid i møte om han utvikler senskader, hvilket ansvar har jeg da?

        Hadde dette vært et ”nei til krig”-greie så hadde jeg ikke støttet den – jeg mener krig til tider er et nødvendig onde. Kampanjen er heller ikke rette mot Forsvaret, men mot politikere i regjering og storting (som med noen få hederlige unntak - under 10) gjennom flere år har gjort så fattigslig lite. Kampanjen er derfor tidsavgrenset (forhåpentligvis!) – den går inntil veteranivaretakelsen her hjemme er på plass; Et samfunn som ikke tar inn over seg krigens konsekvenser på sine soldater, skal det delta i krig?

        Jeg har fått servert noe viktig å tenke over av Rigmor Flygansvær her... Og OBS! dette er mine personlige meninger!

        PS: Kampanjen ligger her; >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

        Kommentér


        • #5
          Opprinnelig skrevet av Sofakriger
          Men at manglende begeistring hjemme er årsak kjøper jeg ikke. Men hvis oppdrget ikke lykkes (feks amerikanske Vietnam-veteraner) så føler en seg sikkert utilstrekkelig etc.
          (gidder ikke oversitere)

          Det er ikke manglende begeistring jeg tenker på, men de gjentatte utspillene i media som mer eller mindre direkte stempler norske soldater som ting de ikke er.

          Jeg tror ikke det er den eneste grunnen, misforstå meg riktig, men jeg vil tro at det å reise ut for et samfunn, for så å få slengt i fjeset at det du gjør er direkte uønsket, om ikke annet kan være en medvirkende faktor på knekken til veteraner som kanskje ikke ville knukket om de hadde opplevd at samfunnet hadde litt mer støtte å gi.
          Media har dessverre altfor mye å si for hvordan samfunnet oppfatter seg selv.

          Uansett, all respekt til de som reiser ut og hjelper til der det trengs, selv om det koster. Tror etter hvert jeg har blitt såpass godt kjent med meg selv at det ikke blir meg som gjør det. Og desto mer respekt til de som drar.

          Kommentér


          • #6
            Leste en gang i tiden en artikkel skrevet av en amerikansk krigspsykolog, som mente at manglende støtte i befolkningen og misnøye mot soldater er med på å forsterke f.eks. PTSD. Når soldatene kommer hjem skal inntrykk og erfaringer bearbeides, det at de blir møtt med stor misnøye i en slik situasjon gjorde i mange tilfeller ting værre. Som alltid er det andre underliggende årsaker som er hovedfaktoren, men andre forhold kan være med på å forsterke den.

            Kommentér

            • Trådstarter

              #7
              Anerkjennelse er et viktig element i skadeforebygging og –begrensing. For at veteranene skal oppleve reell anerkjennelse fra samfunnet for sin særegne innsats, så trengs kunnskap - å få honnørord fra noen som ikke forstår hvorfor honnøren gis, blir hult. Her har mange en viktig rolle for å sørge for at samfunnsdebatten forstår hva soldaten gjør. Også som et element for å bevisstgjøre soldaten i forhold til valget han tar i forkant – dagens informasjon er tidvis mer rekrutterende enn informativ.

              Sier Ola i Veteranforbundet SIOPS - var for øvrig på høring hos Forsvarskomiteen i dag og dette var et eget emnte vi tok opp der. Men nå skal jeg se på debatt om Afghanistanveteraninnslag på NRK2 kl 220 (kommer som andre innslag, dvs ca 2230. Innslaget tar utgangspunkt i et teaterstykke SIOPS har samarbeidet med tre teatre om - Simon er 19 år og kommer hjem men det blir ikke helt som han hadde tenkt...

              Kommentér


              • #8
                Det sørgelige når noen for problemer ,ja så store problemer at dem ikke kan fungere i Arbeidslivet ,så blir dem etterlatt til seg selv ,og får en uføretrygd ,antageligvis etter opparbeidet pensjons poeng i folketrygden ,som er fint lite å leve av ,og opparbeider ei noen flere poeng å snakke om da den tid kommer når en blir folkepensjonist ved fyllte 67 år.
                Med andre ord en dårlig økonomi resten av levetiden ,og innimellom blir dem invitert til noen treff og får noe juggel tildelt ,men ellers dårlig oppfølgning i hverdagen.

                Kommentér

                • Trådstarter

                  #9
                  Definitivt behov for litt samfunnsopplysning ja

                  , SIOPS diskuterte det med Forsvarskomiteen i dag og på et møte der GIH var vert på tirsdag, med bred deltakelse fra Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Stortingets ulike fagkomiteer.

                  Vi ser dette som særs viktig - og oppfordrer alle til å være med på økta med samfunnsopplysning hva IntOps EGENTLIG er - vi må komme oss litt vekk fra brønnboringa.

                  Innslaget på NRK2 kl 2230 (I kveld med Christian Strand) med Veteranforbundet SIOPS sin talsmann Anders Grindaker var vårt dagens "bidrag - og vi oppfordrer alle andre til å gi" Sendingen går igjen på NRK1 i morgen kl 1105. Legges vel også ut på hjemmesiden i morgen en gang tipper jeg, den finner du på >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                  Kommentér

                  • Trådstarter

                    #10
                    Flygansværs boikottaksjon

                    Veteranforbundet SIOPS hadde styremøte i dag, og ser slik på boikottaksjonen >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

                    Rigmor Flygansværs utspill er ikke en del av Veteranforbundet SIOPS og tilnærmingsmåten er utenfor handlingsrommet SIOPS har som interesseorganisasjon.

                    Men med noen kunnskap om en skadet krigsveterans kår og et forsøk på å sette seg inn i hvordan det er å være mor og på nært hold se skaden utvikle seg, gjør at en kan ikke annet enn å forstå fortvilelsen som medmenneske.

                    Ola Spakmo, kst Forbundssekretær i Veteranforbundet SIOPS

                    Fikset link til å være link. Blå skrift er forbeholdt moderatorer.
                    Sofakriger

                    Kommentér

                    • Trådstarter

                      #11
                      Synet på soldaten og hans jobb - overmodent for revisjon?

                      Vår behandling er krigsveteraner er ikke nasjonen verdig. For det er krigsveteran soldaten er når han går ned flytrappen på Gardermoen etter tjeneste i Afghanistan. For å komme vekk fra dagens bilde må mange aktører bidra, ikke minst politikerne. Som samfunn mangler vi forståelse for at soldaters jobb er krig, men vi glemmer også at krigen er en tung byrde som kan prege den enkelte resten av livet.

                      Soldatens jobb står i motstrid til hva samfunnet ellers holder i hevd. Soldaten er opplært i våre normer fra barndommen; konflikter løses i dialog - men må omstille seg til å se det meningsfulle i å måtte ta liv. Iboende motvilje mot å ta liv må nedkjempes mentalt, og etter tjeneste skal en igjen følge samfunnsnormene. Det er et paradoks at å krige for nasjonen i etterkant kan gjøre det vanskelig å være dets borger.

                      For det første fordi forståelsen for soldatenes situasjon er svekket. Før var hele samfunnet involvert i krigen, slik er det ikke nå - krigen foregår ”der borte”. Vårt syn på krigen har endret seg, vi aksepterer færre egne tap og skader og misliker om mange motstandere dør. Soldaten opplever derfor en økt avstand mellom sin virkelighet og samfunnets oppfattelse av krigen. Vi har mentalt og fysisk sendt dem så langt av sted – men vår anerkjennelse i etterkant forventer soldaten.

                      For det andre fordi det kan være en ensom opplevelse å være krigsveteran. Krigsveteranens erfaringer og tanker er unike, og kommunikasjonsgapet blir stort når kommentaren ved hjemkomst ut fra vår manglende forståelse er ”du verden så brun du er blitt”. Uten vilje til erkjennelse av hva vi ber soldatene å gjøre vil vi heller ikke få kunnskapen som muliggjør vår anerkjennelse - anerkjennelse uten kunnskap er hult. Det er mange nasjoner som har vonde sår i sin kollektive samvittighet for slik unnlatelse - også vi i vår nære historie.

                      Derfor må politikerne slutte å bortforklare soldatens oppgave. Forsvaret må få oss til å forstå konsekvensene av våre valg og nedtone sine reportasjer om brønnboring og utdeling av skolebøker. Vi trenger debatter om krigens dilemmaer for å øke vårt bevissthetsnivå. Men det hjelper lite om media ikke tar sin rolle og ansvar som debattarena for våre viktige valg. For det er vel et viktig valg vi gjør når vi sender ut våre unge medborgere på våre interessers vegne for å krige i andre land?

                      Ola Spakmo, Forbundssekretær i Veteranforbundet SIOPS (>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM])

                      Hør forøvrig innslaget på Veterans Day 11 nov (finner du her; >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] på NRK "Sånn er livet" med vår talsmann Anders Grindaker som tok med seg GIH, Robert Mood i studio for en interessant samtale...

                      Kommentér


                      • #12
                        Vi glemmer også tydeligvis at veteranen har erfaringer som gjør at de fleste vokser som mennesker - og har lært mye om både verden og seg selv.

                        Som en som jevnlig leser CVer og intervjuer kandidater så ser jeg etter veteraner, fordi jeg vet de i snitt er mer reflekterte, har ett større verdensbilde og er mer stabile enn mange andre. Jeg vet også at svært mange av de er gode på å jobbe i team og har omsorg for de rundt seg.

                        Kanskje det kunne vært noe å fokusere på for å få opp veteranenes anseelse - hvs det er det dere er så opptatt av ?
                        "Gjør Ret, Frygt Intet"

                        Kommentér


                        • #13
                          Meget bra innlegg sofa!
                          "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

                          Kommentér

                          Forsvarets historiske filmarkiv

                          Collapse

                          Working...
                          X
                          Besøksstatistikk