Har sett sporadiske innslag i enkelte tråder, der det etterlyses en mer seriøs kobling av energi og krig i media. Nå senest aktualisert i Georgia og landene rundt, samt tidligere og pågående i midtøsten. Mangelen på en vinkling i mainstream media rundt oljens og gassens betydning er påtagelig. Den er der ute, venstrevridd som høyrevridd, men blir mer sett på som en kuriosa, og har ikke fått gjennomslag med full tyngde. Kom over et slagord her på milforum, der en profil påpeker dette på glimrende vis, hvor vedkommende etterspør alle aktivistene;
"No blood for oil"
Mitt ankepunkt er at media og opinionen har gått fem på mht. miljøtrusselen, som har blitt fremmet som nær sagt en religion verden over. Noe samlende, en hjertesak vi kan og må forfølge og følge opp. Fungerer utmærket som decoy, når det kjempes om ressurser på den annen side...og oppslutning rundt motiveringen ikke bør etterprøves.
1. Media har blitt bombardert i senere tid med miljøsaker og hendelser, og er overloaded. De journalistene som mener at en annen vinkling opp mot energi nå er påkrevet vil få problemer, da det i redaksjoner vil bli tungt å kreve oppmerksomhet av leserne med et helt annet utgangspunkt...at aviser vil gjøre seg upopulære og fremstå vinglete og useriøse...for miljømoralen er opprettet og statsmaktene har bundet seg opp til internasjonale avtaler og den rådende holdning. Det er jo bestemt for HELE verden. Hvem tør å begå helligbrøde?! En del vektige innslag har blitt fremmet for alternative syn og en mer edruelig tilnærming, men blir fort avspist. Så her i vesten klynger man seg igjen til motiver som kampen for demokrati, den frie flyt og annen frihet, når slag og trefninger utkjempes. Noe annet ville gjøre vondt.
2. Her hjemme og der ute har det i flere år foregått en sammenslåing og effektivisering av mediabedrifter og avishus. Et hav av stillinger har opphørt å eksistere. Ikke minst har tusenvis av undersøkende journalister fulgt med i dette dragsuget. Godt for aksjonærene, og de som ikke vil ha sitt verdensbilde utdypet eller forstyrret, applauderer.
Men man har jo internett. Vel...hvor lenge varer det i sin nåværende form? Planene ligger på bordet, der abonnementsordningen(a la TV) vil utradere de fleste kritiske røster(det meste blir konspiratorisk om ikke en journalist setter sitt navn i byline), forum med linker(for de færreste kan bruke linkene, siden disse sidene ikke er betalt for), blogger osv. Men hva går man ikke med på for å få bukt med terroristene, nedlasterne og andre lovbrytere. Man trenger bare vente på et syber-angrep a la 11/9, så blir lovverket og brukerplattformene implementert.
Prøv å foren det virkelighetsbildet der man kjemper for klodens videre eksistens, og der man kjemper for energien for i det hele tatt å overleve som nasjon eller en allianse. Den første vinner og bløtgjør hjertet, og hjernen følger etter.
"No blood for oil"
Mitt ankepunkt er at media og opinionen har gått fem på mht. miljøtrusselen, som har blitt fremmet som nær sagt en religion verden over. Noe samlende, en hjertesak vi kan og må forfølge og følge opp. Fungerer utmærket som decoy, når det kjempes om ressurser på den annen side...og oppslutning rundt motiveringen ikke bør etterprøves.
1. Media har blitt bombardert i senere tid med miljøsaker og hendelser, og er overloaded. De journalistene som mener at en annen vinkling opp mot energi nå er påkrevet vil få problemer, da det i redaksjoner vil bli tungt å kreve oppmerksomhet av leserne med et helt annet utgangspunkt...at aviser vil gjøre seg upopulære og fremstå vinglete og useriøse...for miljømoralen er opprettet og statsmaktene har bundet seg opp til internasjonale avtaler og den rådende holdning. Det er jo bestemt for HELE verden. Hvem tør å begå helligbrøde?! En del vektige innslag har blitt fremmet for alternative syn og en mer edruelig tilnærming, men blir fort avspist. Så her i vesten klynger man seg igjen til motiver som kampen for demokrati, den frie flyt og annen frihet, når slag og trefninger utkjempes. Noe annet ville gjøre vondt.
2. Her hjemme og der ute har det i flere år foregått en sammenslåing og effektivisering av mediabedrifter og avishus. Et hav av stillinger har opphørt å eksistere. Ikke minst har tusenvis av undersøkende journalister fulgt med i dette dragsuget. Godt for aksjonærene, og de som ikke vil ha sitt verdensbilde utdypet eller forstyrret, applauderer.
Men man har jo internett. Vel...hvor lenge varer det i sin nåværende form? Planene ligger på bordet, der abonnementsordningen(a la TV) vil utradere de fleste kritiske røster(det meste blir konspiratorisk om ikke en journalist setter sitt navn i byline), forum med linker(for de færreste kan bruke linkene, siden disse sidene ikke er betalt for), blogger osv. Men hva går man ikke med på for å få bukt med terroristene, nedlasterne og andre lovbrytere. Man trenger bare vente på et syber-angrep a la 11/9, så blir lovverket og brukerplattformene implementert.
Prøv å foren det virkelighetsbildet der man kjemper for klodens videre eksistens, og der man kjemper for energien for i det hele tatt å overleve som nasjon eller en allianse. Den første vinner og bløtgjør hjertet, og hjernen følger etter.
Kommentér