Den siste TOW utgikk da NM142 utgikk. Disse vognene var i bruk i KESK fram til for kanskje 2 år siden eller noe. TOW ellers utgikk da TMBN og 2.Bn gikk over fra å være motoriserte til mekaniserte infanteribataljoner i hhv. 2002 og 2004. 2.Bn har jo siden utviklet seg videre til det det er idag.

ERYX kokte vel tidens tann ut i kålen sånn etter hvert. Litt fordi folk etter hvert omtrent ikke gadd å bruke den lenger fordi det i bunn og grunn var noe lort, og så ble den offisielt utfaset. Hilsen en tidligere ERYX-skytter.

Utdannet ERYX team sist i 2007/2008. Etter det har det vært en saga blott.

Det vil si at TOW og Eryx ligger og samler støv på ett eller annet depot i Kongeriket Norge?

For å ta et par ord om ERYX, nå som den er utfaset og alt;
Jeg gikk min førstegangstjeneste i Telemark Bataljon i 2000-2001, mens denne bataljonen stadig var en utdanningsavdeling forlagt på Heistadmoen utenfor Kongsberg.
I løpet av rekrutten hadde vi en sånn motivasjonsdag med materielldisplay og demoer av de forskjellige tjenestestillingene man kunne søke på etter fullført rekruttutdanning. Jeg søkte meg primært som geværmann, sekundært som MG-soldat, men ble fordelt som panservernsoldat i geværkompani og gjennomgikk primærutdanning på ERYX i fagperioden vår - ikke helt det jeg ville, men tjenesten viste seg uansett å være ganske så bra allikevel. I løpet av fagperioden fikk jeg også kryssutdanning på 84mm RFK og skutt en del skudd med denne - dette var tross alt på den tiden da Forsvaret hadde råd til ammunisjon og mengdetrening sjeldent var noe problem (har vel totalt skutt noe slikt som 14 ERYX-missiler ila min tid - 12 blå og to skarpe).
TOW i gamle TMBN var en egen tropp i Støttekompaniet oppsatt på beltevogn, og var sammen med BK-troppen den tyngste ilden bataljonen kunne levere av seg selv, mens ERYX og 84mm RFK var systemer som var fordelt ned på de forskjellige geværkompaniene (og fordelt videre ned på de forskjellige geværlagene framfor en ren PV-tropp) og noe de forskjellige kompani-/troppsjefene selv disponerte i sin planlegging og utførelse.

Selve ERYX-utdanningen gikk vel over noe slikt som tre måneder med en fin blanding av teori, praksis i felt med trening på stillingsgang og PØP (Panser Ødeleggelse Patruljer), simulatortrening og skarpskyting mot slutten av fagperioden.
I utgangspunktet er ERYX et såre enkelt system å ha med å gjøre;
- En robust og god trefot, der retting av våpenet i side og høyde styres herfra. Sideretting skjer ved bevegelse av hele enheten i side, retting av høyde gjøres med venstrehånden som vil holde på et håndtak ikke ulikt gasshendelen på en motorsykkel.
- En enkel utskytningsenhet med et okular og èn knapp på seg som er dekket av en sikringsmekanisme = Fire
- Et retikkel som er svært enkelt å forstå seg på, selv for en uerfaren skytter.
- Missiler ferdigpakket i rørene sine, som en enkelt bare klipser på og våpenet er nå klart til skudd.
- I tillegg var det i satsen en termisk modul med innebygget kjølesystem som kunne klipses på oppå utskytningsenhet, med forskjellige innstillinger for kontrast, gain og lysstyrke. Etter dagens standard en ganske dårlige greier, men var gull verdt i sin tid. Var noe til notorisk for den høyfrekvente hviningen den lagde, noe som kunne bli en issue om en brukte den som observasjonsplattform på natten f.eks. Det funket ganske greit å pakke denne inn i et håndkle for å fjerne noe av lyden.

Virkemåten er som følger;
1. På retikkelet har man et førsiktepunkt, som ligger litt under selve trådkorset. Når man skal engasjere et mål er det førsiktepunktet man legger på målet. Når man trykker inn avtrekkeren og missilet forlater røret, vil det skje en vektforskyvning av hele enheten som gjør at målet inni retikkelet vil "falle" fra førsiktepunkt til selve trådkorset.
I tillegg har man på retikkelet et merkesystem for å kunne grovestimere avstanden til et mål, da basert på observert størrelse av målet i retikkelet.
2. Idet man trykker inn avtrekkeren vil det gå cirka 0,5-1 sekund til missilet tenner og forlater røret. ERYX er såkalt softlaunch, som vil si at det er først en egen kruttladning som tenner og dytter missilet ut et stykke foran røret, før hovedmotoren tenner og starter selve missilflukten. Hensikten med softlaunch er for at våpenet skal kunne brukes f.eks. innefra bygninger og slikt, uten at bakblåst skal være en så himla stor issue.
3. Styresignaler til missilet vil gå fra utskytningsenhet til missil via en tråd/snelle som sitter i selve missilet.
Videre har enheten to optiske IR-sensorer som sitter i utskytningsenheten, og der missilet har en IR-lyskilde montert bakpå. Hensikten her er at missilet vil gå sålenge utskytningsenheten stadig melder tilbake til missilet "jeg ser deg". Brytes denne kontakten, ved at en f.eks. ved missilflukt plutselig og hurtig beveger utskytningsenheten 180 grader, så vil flukten avbrytes og missilet falle i bakken. Ditto om tråden kuttes underveis, da er missilet programmert til å avbryte.
4. Det eneste skytteren trenger å gjøre under missilflukt er å holde målet i trådkorset, og forlegge i nødvendig mengde i side og høyde dersom det er snakk om et mål i bevegelse. Det skytteren fysisk vil se i retikkelet sitt, er målet i midten og baksiden av missilet/motoren som sakte men sikkert kommer inn skrått oppe fra høyre fram til det treffer - eller bommer.
Fra missilet forlater rør til det har nådd 600m går det vel IIRC noe slikt som 4,7 sekunder.

Utfordringen(e) med ERYX er primært rekkevidden, som er latterlig lav for et slikt våpen å være. 600m rekkevidde etter boken, men med 640m tråd på seg - ikke at dette skulle spille noe vesentlig rolle.
En annen svært vesentlig greie med ERYX er at den er svært kresen på stillingen sin. Dette fordi missilet etter utskytning vil trekke opp til høyre for kjernelinjen/røret og deretter rotere rundt sin egen- samt en tenkt senterakse, altså at den får en ganske vid og bred bane fram mot målet. I praksis betyr dette at en rundt stillingen vil trenge en klaring på rundt 2-3m fram mot målet - noe som utelukker å skyte våpenet bl.a. fra områder med nokså tett skog - noe som gjør sitt mtp. kamuflasje/skjul ift å angripe panser med egne termiske siktemidler på seg.
Videre så består koblingspunktet mellom missil og utskytningsenhet av en serie pins på missilet som skal inn i inngrep med ditto "hull" på utskytningsenhet, som på tross av et fjærbelastet beskyttelsesdeksel, kunne ha en tendens til å bøye seg om en var uheldig under kobling av missil til utskytningsenhet.
I tillegg var det også dette med transport av systemet; Måten dette ble gjort var at eneren (som på den tid utrolig, eventuelt forståelig nok kun hadde en P-80 til selvforsvar) bar trefot, termisk og utskytingsenhet i spesialtilpassede vesker/bæreanordninger. Toeren bar 1-2 stykk missiler, enten i en egendesignet bæremeis eller etter skulderreim som er inkludert på missilene når disse er i transportmodus.
Problemet her er at eneren da hadde tre ganske så store uhåndterbare piecer å schleppe på, fire om en også tok med stridssekken. Toeren bar så også på to tunge missiler, samt måtte gjerne også få sin stridssekk med seg om det var snakk om lengre fotoppdrag. Needless to say, så var det ikke noe spesielt fett å drage rundt på dette...
Sist var det jo dette at det spesielt på øvingsammunisjon var notorisk mye feilfunksjonering, trådkutt og rett og slett missilhavari underveis i missilflukten. Uvisst om skarp ammo slet med samme problemet, men når skytteren såpass ofte ser våpenet feile av tekniske årsaker, så mister en jo litt av tiltroen til det...

Min personlige mening er at ERYX aldri skulle ha vært i Forsvaret in the first place - for mye knot og dårlige egenskaper med det. Er sånn sett glad for at det ikke holdt ut lenger enn hva det gjorde, og det var nok en grunn for dette og.
Da prosjekt nytt PV-våpen i sin tid gikk var jeg en stor tilhenger av Gill/Spike, men politikk satte nok en gang en stopper for dette systemet på tross av hva de klare anbefalingene var på den tid om hva en burde gå for. Ikke det at Javelin ikke funker, for jeg har også troen på dette systemet.
Men personlig har jeg ingen erfaring med Javelin, så jeg skal være litt forsiktig med å uttale meg for skråsikkert om denne.

Helt tilbake ganske tidlig på 80-tallet var det snakk om PV-missil med middels rekkevidde (størrelsesorden 1000-1500 m), og i alle skriv om Brigade 90 var dette et meget viktig element. Jeg vet ikke helt hva man hadde i tanker, men Eryx ble innført som et midlertidig tiltak inntil våpen med de egenskaper man ønsket var mulig å skaffe.

Jeg er litt usikker på hva man hadde i tanke allerede på 80-tallet. USA hadde jo hatt Dragon fra 1975 og Frankrike og UK hadde hatt MILAN fra begynnelsen av 70-tallet (men den tror jeg er for tung for lett infanteri). Mulig man hadde tenkt på Javelin hele tiden, utviklingen av den startet ca 1985 og den kom i bruk i US Army i 1996.

Har samme bakgrunn som MMB, i samme tidsrom, men omvendt ift våpen. Jeg var RFK mann innledningsvis, men ifm bytte av kompani og oppsetting til int.ops ble jeg omskolert til Eryx.

Støtter MMB sin vurdering av Eryx sine kapasiteter.

He he godt mulig jeg har sett en av dere i en av lukene på KV hytta med Eryxen da Kjenner lite til våpenet selv men utafra hva jeg har lest her kan det virke som det er laget for OIBO? Kort hold og mulig å skyte fra hus? Blir vel i såfall et snevert bruksområde spesielt i Norge

Lit slow-mo:

https://www.full30.com/video/16a42ba...1b8f5b2780a109

Sexy

Sv: Javelin

Legger til et par bilder fra Forsvarets Mediearkiv:





Javelin med trefot. Trodde bare det var britene som hadde dette.

Edit:

Sv: Javelin

Javelin Field Manuel: https://fas.org/irp/doddir/army/fm3-22-37.pdf