Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Frontkjemper

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • hvlt
    replied
    Jeg husker min far fortalte at da han begynte på Oslo Lærerskole i august 1945, måtte han levere attest for nasjonal holdning under krigen. Folk som ikke hadde "ren" bakgrunn fra krigen var ikke ønsket som lærere, og kom ikke inn på lærerskolen.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Pinch Vis post
    å miste borger rettighetene for en periode er noe jeg nå mener ikke er ett demokrati verdig.
    Enig i dette, men man må se det litt i lys av sin tid. Det var mange som det ble reist tiltale mot i landssvikoppgjøret og mange ble også dømt. Om det skulle vært flere eller færre er en annen diskusjon - men jeg tror nok frykten var at det var så mange nazister at de ønsket å kunne frata de stemmeretten for en periode. Det er sikkert også det momentet at det er en straff mange vil anse som fordømmende og kraftig, men samtidig billig å gjennomføre.

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Mye bra innlegg her!

    Ett punkt hvor min vurdering og holdning har utviklet seg over årene er selve straffen som disse frontkjemperne fikk.

    helt greit at de ble dømt til soning for deres svik og valg av å støtte Tyskland; selv om de mente at det var for å støtte Finnland så hjalp deres bidrag med å forlenge krigen til Tysklands gevinst.

    men dette å «oppfinne» en ny type straff som å miste borger rettighetene for en periode er noe jeg nå mener ikke er ett demokrati verdig. Det rammer for hardt og også eventuell familie og barn som ikke hadde noe med straffbare handlingen å gjøre.

    Hvis en mener straffen var for lav så er det å be om lengre soning i fengsel; har en sonet ferdig sin dom så har en sonet ferdig og skal da ha betalt sin straff til samfunnet.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Litteratur og god forskning om temaet for tråden er nok flere her interessert i. Dagbladet har en anmeldelse i dag av den danske forfatteren Kirsten Thorup sin bok "Til vanvidd, til døden"
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Anmelderen gir den en sekser og har overskriften "Lamslått av krigsbok"

    Var det mulig å kjempe på tysk side under 2. verdenskrig uten å være nazist? Var det mulig for en nordisk frontkjemper å kalle seg ideologisk nøytral? Idealist som utelukkende ville redde Norge og Norden fra bolsjevismen?

    Spørsmålet er igjen aktualisert i forbindelse med dokumentarserien «Frontkjempere» på NRK. Samme problemstilling utforskes på et inderlig plan i Kirsten Thorups nye roman «Til vanvidd, til døden». Den handler om enken etter en dansk krigsflyger som skytes ned over Østfronten i 1942.
    .....
    Også den nye romanen er preget av et utforskende uttrykk som kler temaet godt. «Til vanvidd, til døden» er som en lang monolog, hvileløst granskende og spørrende om rett og galt, om ideologi og personlig integritet. Hun borer dypt og ubarmhjertig.
    Dette er nok mer litteratur om verdier og valg enn actionroman for de som vil lese soldatopplevelsen.

    Hun beveger seg i et miljø som er hjernevasket i raseideologi, troen på det tyske overmennesket og nazismens tankeunivers. Det gjennomsyrer alt. Kirsten Thorups research imponerer. Harriets München-opphold gjengis i detaljerte beskrivelser av aktuelle kunstutstillinger, nazistiske spillefilmer, radioprogram, arkitektur, barneoppdragelse, moter, religiøse anskuelser og generell «Weltanshauung» - altså innstilling. Gudrun er ortodoks nazist, men også en livsfjern dranker og pillemisbruker. Desperasjonen som murrer under overflaten er gjennomgående i hele romanen.
    Denne tror jeg skal lese, gir sikkert mer innsikt i hvordan mennesker i slike miljøer levde i sin boble av skakk-kjørte verdier.

    Leave a comment:


  • pioff
    replied
    Klart de gjør det, på samme måte som nynazister fornekter Holocaust. Hele deres verden ville bryte sammen om de måtte innrømme at de representerte og kjempet for et av de mest bedritne regimene gjennom tidene.

    Leave a comment:


  • 6502Microprocessor
    replied
    Det har en viss verdi å intervjue frontkjemperne for å dokumentere deres historier. Nå har ikke jeg lest Sæthers bok, men jeg håper han har gjort noen refleksjoner rundt problemene som oppstår når man intervjuer disse folkene. Hvor mye av det de sier kan man stole på? Hva snakker de ikke om? Jeg har hørt fra en annen forfatter som har intervjuet frontkjempere at han ikke kom spesielt langt dersom han begynte å stille konfronterende spørsmål. Jeg tenker at disse intervjuene ikke nødvendigvis har veldig stor verdi uten at man forsøker å finne dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte historiene og påstandene som kommer frem. Det være seg at man sporer opp folk som kan belyse den enkeltes bakgrunn og barndom. Dette er vel da også kanskje ankepunktene til Emberland og co.

    Jeg ville i hvert fall trodd at det er stor sannsynlighet for at mange frontkjempere gjorde en innsats for å finne måter de kunne unnskylde det faktum at de vervet seg for en krig som hadde som mål å utslette folkegrupper fra jordens overflate for å sikre et tysk tusenårsrike. For ikke å glemme at de også kjempet på siden til en okkupasjonsmakt som også utslettet norske bygder, henrettet sivile og arresterte lærere en masse som represalier for motstand. Da blir det enkelt å benekte deltagelse i krigsforbrytelser på østfronten, og skylde på en vanskelig barndom el.

    Leave a comment:


  • Lille Arne
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Historiker Vegard Sæther postet innlegget under på Norsk Militærhistorisk Forening på FB i går. Siden han skriver DEL GJERNE, tillater jeg meg å dele det her.


    ....
    Svarene fra undersøkelsen viste en tydelig sammenheng mellom miljø og påvirkning, konkretisert til å gjelde personer med NS-tilhørighet og som framstod som betydningsfulle for den enkelte. Videre oppga 48 stykker at de var medlemmer av en nazistisk organisasjon ved vervetidspunktet. Innenfor organisasjonene ble de indoktrinert med rasistisk og antisemittisk propaganda og videre oppfordret til å melde seg som frivillige – som en del av plikten. Samtidig hadde de sine kamerater, som tenkte og handlet som dem selv, innenfor organisasjonene. Og: Hadde man først kamerater innenfor dette miljøet, ja, da hadde man ikke mange utenfor! Den viktige korrigeringen, som kunne ha gjort bildet mer balansert for den enkelte, var det derfor mindre sjanse for å få. Verdt å merke seg er at de fleste oppga kameratenes betydning som den utløsende årsaken til verving. Innrullert i tysk tjeneste ble de ytterligere indoktrinert og formet inn i et sterkt soldatnettverk. Selv da det røynet på som verst, sloss man for å opprettholde og leve opp til kameratenes respekt og stolthet. Frontkjempernes opplevelse av krigen var preget av eksistensiell innsats, noe som ytterligere kan forklare viljen til å kjempe til det siste – slik flere nordmenn i divisjon Nordland gjorde i Berlins ruiner i mai 1945.

    ....
    Vegard Sæther, historiker.
    DEL GJERNE
    Dette er jo som å lese historien om en hvilken som helst radikalisering: Du går inn i en lukket boble som virker selvforsterkende. "Alle er i mot oss, vi har bare hverandre."

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Selv om jeg nok er enig med Sæther at ikke alt er svart/hvitt, så synes jeg også at han går langt i å unnskylde dem for de valgene de gjorde. Ikke så langt som serien, kanskje. Men enig med Sofakriger . De aller fleste på den tiden visste faktisk hva som var rett. Landet var okkupert og den lovlige regjeringen hadde måttet flykte. Man kan sikkert hevde at kommunisme er like ille som nazisme, men det var ikke kommunistene som hadde okkupert oss og fengslet og henrettet nordmenn uten lov og dom.

    Jeg så episode 3 i går, og den er for så vidt bra som en fortelling om hvor de norske frontkjemperne deltok, og hvilke strabaser de gikk gjennom. Det er ingen grunn til å tvile på at de ble utsatt for harde påkjenninger, og mange av dem viste heltemot i kamp. Men, dette er bare en generisk historie om soldaters liv i krig. Jeg savner en større problematisering av de valgene de hadde tatt som førte dem dit.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Mange av Vegard Sæther sine observasjoner er nok viktige og man skal ikke ta lett på den gruppetenkningen som de var en del av i nazistiske organisasjoner og miljøer. Men likevel, de levde i et samfunn hvor de på de fleste steder var et lite mindretall og ble fordømt og tatt avstand til fra av resten av befolkningen. Kanskje ikke så høylytt, men tydelig.

    Opportunister, eventyrlyst, gruppetenkning. Kall det hva du vil. Landet ble okkupert, de ble prøvet og ble funnet for lett. Med gode verdier i bunn ville de valgt annerledes. Det er nok eksempler på ungdom som valgte rett i en håpløs situasjon og led for det. fx Hans og Sophie Scholl >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Handlingene etter krigen med å søke til hverandre, lage seg sin historiefortelling og benekte er overlevelsesmekanismer som er naturlige.
    At folk skydde dem, ikke ville ansette dem etc, er også naturlige. At mange valgte å ligge lavt og i minst mulig grad gjøre sin bakgrunn kjent er veldig vanlig for kriminelle som har sonet sin straff.

    Problemet med serien og historiefortellingen er når det ikke er så farlig lenger, for det er jo gamle menn og de kan jo ikke være SÅ slemme, og det er jo lenge siden og dessuten var mange slemme i de tider. "Good people on both sides" som noen sa i USA for ikke så lenge siden. Dette holder ikke. Landssvik er landssvik.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Historiker Vegard Sæther postet innlegget under på Norsk Militærhistorisk Forening på FB i går. Siden han skriver DEL GJERNE, tillater jeg meg å dele det her.


    Frontkjempere – Er du ikke med oss, er du imot oss!

    TV-serien «Frontkjempere» som NRK viser fra 6. april vekker stort engasjement. Jeg er en av historikerne som bidrar i serien. Jeg arbeider også med en dr. philol. avhandling om temaet.

    I den offentlige debatten legger jeg merke til at det sluttes flere generaliserende utsagn om en stor gruppe mennesker. Basert på mine intervjuer med 50 frontkjempere i perioden 2004-2008 fikk jeg flere indikasjoner på det motsatte: at historien om dem ikke bare er svart – og heller ikke bare hvit.

    Ja, det er mange år siden intervjuene ble gjennomført, men samtidig tenker jeg at de har stor verdi. For: de synliggjør mange nyanser og representerer samtidig en tilnærming til forskningen som i liten grad har blitt brukt og systematisert i senere norsk forskning. Detaljerte opplysninger som kommer fram gjør at historien kan tolkes og forstås fra ulike perspektiver og ståsteder – noe jeg mener er svært viktig for at den offentlige fortellingen om frontkjemperne kan belyses på bredest mulig grunnlag.

    Derfor ønsker jeg TV-serien «Frontkjempere» velkommen – uten å tillegge filmskaperen Alexander Kristiansen holdninger som "mikrofonstativ", eller videre; at han bedriver "hvitvasking" av frontkjempernes historie. Slike utsagn bidrar mer enn noe annet til en oppfatning innenfor historikermiljøet om at: Er du ikke med oss, er du imot oss! Det har liten nytteverdi for veien videre. For øvrig mener jeg at seerne kan gjøre seg opp sin egen mening, basert på det som kommer fram – og selvfølgelig på bakgrunn av den omfattende forskningen og formidlingen som tidligere er gjort av forskere og forfattere. Faglitteraturen er lett tilgjengelig – i alle fall for den som virkelig ønsker å forstå.

    På det tidspunktet jeg ble intervjuet, i 2011, var mine bidrag basert på opplysninger fra boka jeg skrev i 2010: En av oss: Norske frontkjempere i krig og fred, på Cappelen Damm.

    Mitt utgangspunkt var, slik jeg så det, at forskningen knyttet til frontkjemperne var mangelfull når det gjaldt detaljerte opplysninger om gruppen fra barndom til voksenliv. Fra 2004-2008 intervjuet jeg 50 tidligere frontkjempere – med bakgrunn i deres opplevelser innenfor tre hovedområder: 1. Barndom, oppvekst og ungdomsår. 2. Veien til fronten – med vekt på motiver og årsaker, spesielle fronterfaringer, og tiden fram til kapitulasjonen. 3. Rettsoppgjøret og etterkrigstiden. Opplysningene ble deretter sammenfattet ut fra en nettverks-, motiv- og konsekvensanalyse. Intervjuene ble også sammenholdt med opplysninger fra landssviksakene og forskningslitteratur.

    Tradisjonelt har det blitt lagt vekt på å gi frontkjemperne et hovedmotiv for at de vervet seg til fronttjeneste. Motivet var gjerne samsvarende med svaret de oppga i rettsoppgjøret. Det var ofte ideologisk begrunnet og utledet fra propagandaen til Nasjonal Samling: 1. Solidaritet med Finland. 2. Å gjenopprette Norges våpenære. 3. Kampen mot bolsjevismen. Bildet av hva som førte unge nordmenn til fronten er imidlertid mer sammensatt. Til historien hører også de underliggende årsakene, som blant annet kom fram da den enkelte fortalte sin historie.

    Svarene fra undersøkelsen viste en tydelig sammenheng mellom miljø og påvirkning, konkretisert til å gjelde personer med NS-tilhørighet og som framstod som betydningsfulle for den enkelte. Videre oppga 48 stykker at de var medlemmer av en nazistisk organisasjon ved vervetidspunktet. Innenfor organisasjonene ble de indoktrinert med rasistisk og antisemittisk propaganda og videre oppfordret til å melde seg som frivillige – som en del av plikten. Samtidig hadde de sine kamerater, som tenkte og handlet som dem selv, innenfor organisasjonene. Og: Hadde man først kamerater innenfor dette miljøet, ja, da hadde man ikke mange utenfor! Den viktige korrigeringen, som kunne ha gjort bildet mer balansert for den enkelte, var det derfor mindre sjanse for å få. Verdt å merke seg er at de fleste oppga kameratenes betydning som den utløsende årsaken til verving. Innrullert i tysk tjeneste ble de ytterligere indoktrinert og formet inn i et sterkt soldatnettverk. Selv da det røynet på som verst, sloss man for å opprettholde og leve opp til kameratenes respekt og stolthet. Frontkjempernes opplevelse av krigen var preget av eksistensiell innsats, noe som ytterligere kan forklare viljen til å kjempe til det siste – slik flere nordmenn i divisjon Nordland gjorde i Berlins ruiner i mai 1945.

    Rettsoppgjøret og tiden i fangenskap var en vanskelig tid for frontkjemperne. To faktorer kan likevel tyde på at denne perioden ble positiv for dem – med tanke på det som skulle skje senere. De sonet ofte sammen med sine egne, det vil si kamerater fra fronten. Dessuten fikk flere av dem mulighet til å ta utdanning. På flere arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner krevdes attest for at man hadde god nasjonal holdning. Det manglet frontkjemperne og dette ble dermed en årsak til at man søkte mot likesinnede. Eksempelvis ble flere ansatt hos NS-sympatisører som hadde egne bedrifter.

    Karakteristisk er at frontkjemperne tok vare på hverandre, og holdt seg til sine egne. Hjelpeorganisasjonen av 1954 ble spesielt viktig i så måte. Den ga økonomisk hjelp til en stor gruppe mennesker som hadde det svært vanskelig, eksempelvis personer med ulike typer av krigsskader. Den norske staten ga ingen økonomisk støtte i slike tilfeller. I kjølvannet av Hjelpeorganisasjonen fulgte den formelle organiseringen av ulike veteranforeninger. For noen veteraner representerte foreningene en trygghetsfølelse. der den enkelte kunne sosialisere med likesinnede og var sammen om gjengivelsen av fortiden. Her fikk de bekreftet sine valg som riktige. Dette har trolig vært en viktig overlevelsesmekanisme. Samtidig er det grunn til å tro at denne kontinuerlige bekreftelsen bidro til å utdype avstanden mellom storsamfunnet og frontkjemperne ytterligere.

    For øvrig er det viktig å påpeke at flertallet av tidligere frontkjempere forholdt seg anonyme og ikke deltok aktivt innenfor foreningene.

    Erkjennelsen av å se sin egen rolle i en større sammenheng kan være vanskelig. Slik var det også for dem som bidro i undersøkelsen. Det faktum at de deltok i en ideologisk krig – med midler som utsulting, fordriving og massedrap – er det ingen som nevnte på eget initiativ. Selv om flere var tydelige på at de var øyenvitner til krigsforbrytelser, var det ingen som vedkjente seg å ha deltatt i dette. En hver har selvfølgelig et eget ansvar for sine handlinger og valg, og frontkjemperne er ikke unntatt dette.

    Det er fremdeles mangler knyttet til forskningen rundt de norske frontkjempere. Slik jeg ser det kunne intervjuer vært gjennomført i langt større grad. Dessuten: Mange svar ligger fremdeles i landssviksakene i Riksarkivet. Verdt å merke seg er at saker som klassifiseres som «ikke restriksjonsvurdert», er saker som heller ikke har vært gjennomgått av forskere. I sum utgjør dette ca. halvparten av landssviksakene mot gruppen, det vil si ca. 1800 saker.

    Vegard Sæther, historiker.
    DEL GJERNE

    Leave a comment:


  • 6502Microprocessor
    replied
    For de som har tilgang til Morgenbladet er deres anmeldelse noe av det mest brutale jeg har lest. Bare overskriften sier sitt: "NRK tar på seg rollen som suspekt youtubekanal. Dokumentarserien Frontkjempere sender en lissepasning til ekstremhøyre."

    Det legges ikke mye i mellom fra anmelderens side det siste avsnittet:

    I små drypp viser Frontkjempere hva slags interessant prosjekt det kunne vært. Den gjør et ærlig forsøk på å dokumentere og katalogisere de norske frontkjempernes lite formidlete erfaringer på østfronten gjennom krigen. Det er historisk relevant og helt på sin plass å vise hvor de omtrent 3600 norske soldatene befant seg og hva de gjorde. Slik kunne Frontkjempere balansert vitnemålene med et mer problematiserende og mindre desperat revisjonistisk blikk. I stedet har Kristiansen fått det for seg at det som trengs er å dra teppet under den norske krigshistorien, og at han er mannen til å gjøre det. Stort sett faller forsøket på sin egen urimelighet og banalitet. De mest anerkjente historikerne med Terje Emberland og Lars Borgersrud i spissen blir klippet på en måte som gjør observasjonene deres merkelig tannløse. Men mot slutten blir det virkelig stygt og skummelt. Her forsøker filmskaperne å relativisere Hitlers krig mot Norge, tyskernes krigsforbrytelser, og problematisere legitimiteten ved Nürnberg-prosessen. Historiker Arnfinn Molands uttalelser om rettsprosessen etter krigen er klippet på en måte som gjør at man kan få inntrykk av at han hevder at den var illegitim (noe han garantert ikke mener). Her er serien virkelig på dypt vann. Er det én ting vi skal være svært forsiktig med å bruke NRKs troverdighet til, så er det å stille spørsmål ved hvorvidt nazismen egentlig var så ille. Det er ikke nysgjerrig skepsis. Det er en lissepasning til et voksende ekstremhøyre. Jeg våger ikke engang tenke på hva de kan få ut av denne serien.
    NRK sendte vel av ubegripelige grunner 9-11 konspirasjonsfilmen Loose change for en del år siden, det er vel kanskje de samme folkene som fortsatt sitter ved roret.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Mener NRK-serie glemmer ofrene: – Også de drepte hadde navn, kjønn, alder – et liv


    Kritikken øker mot NRKs nye serie om de norske SS-soldatene.
    Man kan jo lure på når NRK skal gjøre noe annet enn å bare håpe det blåser over.

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Ja, jeg ser jo at jeg huska feil, han var i Bosnia, ikke Libanon forøvrig...

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    navara Jeg fant et intervju av forfatteren i Halden avis. Ut fra dette tror jeg boka kan være verdt å lese.
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Har som sagt ikke lest boka; men her er omtalen:
    Paul Johan Jørgenvåg kjempet i aprildagene 1940 mot tyske fallskjermjeger ved Dombås, for å beskytte den norske kongen, regjeringen på flukt. Hans innsats i nedkjempelsen av de tyske elitestyrkene er godt dokumentert. To år senere kjempet han for tyskerne på Østfronten. I januar 1949 ble han dømt til 3 år og 1 måneds straffarbeid for landssvik. Han ble løslatt i 1951. Denne boken er en beretning om Paul Jørgenvågs vei fra den ene til den andre fronten, via hans ansettelse i det nazifiserte norske politiet, delvis fortalt med egne ord. Boken viser en soldatkultur der antikommunisme kombinert med behovet for spenning var viktig for valgene som blir tatt. Jørgenvåg var en soldat, først og fremst, men han valgte også bevisst å kjempe for nazistenes ideologi. Paul Jørgenvåg var ingen blåøyd unggutt da krigen kom. Det samme gjaldt for en del av de som senere skulle bli hans soldater på Østfronten. Noen av soldatene Jonas Lie hadde fått med seg hit, deltok etter frontinnsatsen i drap og tortur av gode nordmenn, og nær sagt alle gikk inn i roller i politiet hjemme i Norge etter opplevelsene ved fronten. For sine overordnede i politiet ble deres opptreden i og utenfor tjeneste gjennom siste del av krigen en stor utfordring. Paul Jørgenvågs erindringer fra krigen og hans dagbok fra skyttergravene ved Østfronten hvor han var troppssjef og senere kompanisjef under Lie, gir unike innblikk i tankegangen til enkelte av disse soldatene. Etter landssvikdommen snakket han selv aldri om krigen.
    Og et lite intervju med Olav ifb med lanseringen av boka: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Det han sier i intervjuet er også inntrykket jeg har hatt når jeg har snakket med han, at bestefarens valg ikke skal eller kan forsvares, men til dels forklares. Olav på sin side har tydeligvis litt av bestefars blod i årene og har selv vært på FN oppdrag i Libanon. Et langt bedre valg, men kanskje trigget av noe av den samme eventyrstrangen.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av navara Vis post
    Jeg har også en følelse av at endel av disse opptakene er gjort for endel år siden?

    I sakens anledning; er det noen av dere som har lest boka "Fra Fenrik til Fører" av Olav Jørgenvåg og Geir Brenden. Sistnevnte er bidragsyter til serien ser jeg. Olav kjenner jeg litt etter at junior var kompis med sønnen hans i barnehagen, men jeg har ikke fått lest boka ennå... (Med forbehold om at jeg kom inn på side 8 i denne tråden og nå muligens tråkker i salaten ved at de 4 første sidene i tråden omhandler boka :P )
    De har jobbet med serien 10 år, og jeg tror noen av opptakene er enda eldre? Noen av landssvikerne som blir intervjuet er vel også gått bort tror jeg.

    Boken er så vidt jeg vet ikke nevnt på forumet før, så et kjapt sammendrag og hovedpoenger her i denne tråden er sikkert ikke feil

    Leave a comment:


  • navara
    replied
    Helt enig i at intervjuobjektene har sluppet for billig (har bare sett én episode foreløpig) det fremstår egentlig som om de bare har blitt satt foran et kamera og gitt beskjeden "Fortell DIN historie fra krigen".
    Fordelen med en slik tilnærming kan være at de tør å si mer hvis de ikke hele tiden blir avbrutt av kritiske spørsmål.
    Men det fremstår som at dette er noe de har bearbeidet godt gjennom årene og nå sitter igjen med et temmelig rosenrødt bilde av. (Omtrent som alle andre som har hata et år i førstegangstjenesten, men man ser tilbake og husker bare det positive).
    Jeg har også en følelse av at endel av disse opptakene er gjort for endel år siden?

    I sakens anledning; er det noen av dere som har lest boka "Fra Fenrik til Fører" av Olav Jørgenvåg og Geir Brenden. Sistnevnte er bidragsyter til serien ser jeg. Olav kjenner jeg litt etter at junior var kompis med sønnen hans i barnehagen, men jeg har ikke fått lest boka ennå... (Med forbehold om at jeg kom inn på side 8 i denne tråden og nå muligens tråkker i salaten ved at de 4 første sidene i tråden omhandler boka :P )

    Leave a comment:


  • gringo
    replied
    Jeg savnet også en tydelig kontekstualisering av organisasjonen Waffen SS. Waffen SS var nazipartiets militære gren, og dermed en fullstendig nazistisk og rasistisk organisasjon. SS tillot bla ikke polakker da de ble betraktet som undermennesker. Det å påstå at medlemmene bare var soldater faller dermed på sin egen urimelighet. Etter krigen ble hele SS, herunder Waffen SS, vurdert å være en kriminell organisasjon av Nürnbergdomstolen.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Har sett tre av fire episoder så langt, og inntrykket jeg sitter igjen med er at her har det tilsynelatende ikke vært stilt kritiske oppfølgingsspørsmål til gammelsvikerne som blir intervjua, men snarere at de får presentere narrativet akkurat det de vil uten noen form for motsvar eller motstand. Får også inntrykk av at innslagene til historikerne er håndplukket av filmskaperen og selektivt redigert til å passe inn med budskapet filmskaperen prøver å selge.

    Jeg reagerer også litt på at blant annet Tuff forteller om krigsforbrytelser han har "observert" med smil og humring. Muligens en coping mechanism, men det får meg til å reagere lell.

    Jeg kjøper ikke narrativet at dette var naive unggutter som "bare ville sloss mot bolsjevismen". Disse forræderne visste nøyaktig hva de drev på med, og sitter meget sannsynlig på mer intim kjennskap til langt mer enn det de velger å gi uttrykk for.

    Jeg er skuffa over at NRK har tillatt seg å vise dette i beste tilfelle ganske naivt fremstilte, i verste fall direkte feilaktige og forfalskede narrativet.

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Igjen, merker jeg blir meget provosert over de forsøkene på å prøve å likestille og sammenligne partene under krigen..

    Leave a comment:


  • Pinch
    replied
    Etter å sitte nå og se siste episode så er dette jo klassisk tilfelle av «ja men de andre gjorde jo også det og da så da er vi alle like ille».

    å bruke det faktum at det skjedde hendelser hvor amerikanske soldater skjøt tyske soldater som ble tatt til fange eller som tenkte å prøver å overgi seg da hvitvasker det Nazistene gjorde og så da var egentlig alle like skyldig..

    dette er klassiske nynazisme triks for å likestille og myke opp Nazi Tyskland sine handlinger: ja det var mye fælt som skjedde i leirene men så bombet jo England Dresden også så da var vel alle like ille eller like god...

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Altså, det skal NrK ha, det er ingenting som litt dårlig reklame for å få folk til og se programmet

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Jeg så første og litt av andre episode, og kirkebrenningen til Tuft er med der.

    Foreløpig ser det ikke fullt så ille ut som jeg fryktet, men får se mer i morgen.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av pioff Vis post
    Lurer forresten på om Olav Tuff kommer til å nevne den kirken full av kvinner og barn han var med å brenne i Ukraina.
    Det kommer vel en dramatisering av en skremt, forknytt uskyldig norsk ungdom som står og ser på at slemme tyske nazister gjør ting - og så intervjues de gamle mennene som ingen kan forestille seg kan gjøre en katt fortred om at de ble dratt med og så ting.

    Leave a comment:


  • pioff
    replied
    Første episode var ikke så ille som jeg fryktet. Men for en gjeng med nazi-apologeter, jeg ventet bare å høre om hvor kaldt og ille det var å sitte i vakttårnene i Auschwitz om vinteren (men det er det ingen som snakker om. . . ). Lurer forresten på om Olav Tuff kommer til å nevne den kirken full av kvinner og barn han var med å brenne i Ukraina.

    Leave a comment:


  • 6502Microprocessor
    replied
    Samme hva de som står bak serien måtte gjemme seg bak av argumentasjon, er det god grunn til å høre på det som sies av Emberland, Sørlie og co. Vi snakker faghistorikere med mange tiårs forskning på ryggen. Et par andre bekjente som har over gjennomsnittlig kompetanse på feltet beskriver serien som elendig håndverk som går rett i apologet-fella frontkjemperne har forsøkt å skjule seg bak helt siden krigens dager.

    Jeg har ikke sett den selv, får se om jeg bruker energi på det ved en senere anledning.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post

    Nja, slik som Nrk nå beveger seg, og med mindre de får de samme kapasitetene på sitt nye HQ som det de har på Marienlyst, så vil NrK gå fra å kjøre egenproduksjon til og kjøpe inn produksjoner av eksterne selskaper. Da kan det bli mye rart.
    I motsetning til å lage kosedokumentarer med "fredsforskere", bruke Lysglimt som ekspertkommentator og kjøpe inn Loose change?

    NRK burde holde seg til Barneprogrammer og sær kunst.

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    NRK sin etikkredaktør er ute med en kronikk om hvorfor de sender serien: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]



    Jeg observerer behovet for å si at de "sender" - og være tydelig på at de ikke har "laget". Pingler.
    Nja, slik som Nrk nå beveger seg, og med mindre de får de samme kapasitetene på sitt nye HQ som det de har på Marienlyst, så vil NrK gå fra å kjøre egenproduksjon til og kjøpe inn produksjoner av eksterne selskaper. Da kan det bli mye rart.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Jeg skal ikke uttale meg mer før jeg får sett den, forhåpentligvis i kveld, men jeg merker meg den distanseringen NRK forsøker seg med ved å si «for 80 år siden». Dette handler om de etiske refleksjoner og moralske valg enkeltpersoner gjorde der og da i 1940-45. Hvorvidt vi betrakter det fra en avstand på 8, 80 eller 800 år er knekkende likegyldig.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    NRK sin etikkredaktør er ute med en kronikk om hvorfor de sender serien: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Frontkjempere er signert regissør og produsent Alexander Kristiansen og produksjonsselskapet Filmavdelingen i Stavanger.

    Serien har blitt til med bred støtte: Foruten NRK, har DR, Norsk filminstitutt, Fritt Ord, Filmkraft Rogaland, Mediefondet Zefyr, Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet støttet produksjonen.
    Vi håper at debatten nå, mer enn 80 år etter at 2. verdenskrig startet, kan bli saklig og god.

    Det vitner om at mange har vært enige i at dette er en interessant og viktig historie å fortelle.

    Dét mener også NRK.
    Jeg observerer behovet for å si at de "sender" - og være tydelig på at de ikke har "laget". Pingler.

    Leave a comment:

Forsvarets historiske filmarkiv

Collapse

Working...
X
Besøksstatistikk