Slik ser et "regnskyll" ut, når man er litt oppe i høyden.
Har et bilde som jeg tok inne i en flott cumulus hvor man ser at skyen er hul (rett over skybas). Skal se å få tatt bilde av bildet og slengt det ut her.
Hadde en seanse med en SR71 Blackbird på ANX i 1988. Vi busset ned soldatene for å se på incidenten med en maskin som måtte ned for maintenace.
Stort å se gutta komme ut i "spacesuits" i stedet for "normale" flightsuits. Maskinen lakk fuel og vi fikk høre at skroget ikke ble tett fær ved 0.8.
Men etter å ha sett maskinen surfe på sin thailblast ober hovedstripa og så gi full AB midt på stripa så er det få maskiner i mine øyne som kan måle seg med thrust.
Men vi hadde de ofte inne på radar og kjørte "Engage Target" stort sett ofte med "No joy".
Likte bildet ditt Admin av F15 freedomsfighter som kom til Norge på ettervinteren 1966 ,de første 10 mener jeg å huske landet på Ryggge Ab etter å ha tatt av ifra Edwards Afb fløyet av norske jagerpiloter.
Slik ser et "regnskyll" ut, når man er litt oppe i høyden.
Har et bilde som jeg tok inne i en flott cumulus hvor man ser at skyen er hul (rett over skybas). Skal se å få tatt bilde av bildet og slengt det ut her.
MP ,,likte godt stemmningsbildet ditt ifra indre Troms mine tanker går tilbake til artellerisletta på setermoen hvor fabn i mange år holdt til med sine Birddogs opfly.
MP ,,likte godt stemmningsbildet ditt ifra indre Troms mine tanker går tilbake til artellerisletta på setermoen hvor fabn i mange år holdt til med sine Birddogs opfly.
Jo, takk for det. Har flere lignende, men de ser jo ganske like ut alle sammen. Maskinisten kom med en fin kommentar like etter etter et av bildene ble tatt "I wish I had my snowboard with me".
Kort og veldig enkelt sagt (det er mye jeg bevisst utelater for å forenkle bildet):
For at en vinge skal produsere løft må det være et statisk undertrykk i lufta som strømmer langs vingens overside. På undersiden av vingen vil det statiske trykket være vesentlig høyere enn på oversiden, følgelig får man en trykkforskjell. Ved en trykkforskjell vil luft normalt strømme fra høytrykk til lavtrykk for å utligne forskjellen. På en vinge som produserer løft vil luft fra undersiden av vingen forsøke å "smette" rundt vingespissen for å utligne undertrykket på vingens overside. Dette medfører dannelse av virvler (vingetippvirvler), noe som er energikrevende. Denne energien "stjeles" fra vingen. Virveldannelse forekommer også stort sett langs hele bakkanten av en vinge som produserer løft. Energitapet betegnes som indusert motstand av den grunn at det er flyet (vingene) i seg selv som skaper motstanden.
Bruk av winglets har til hensikt å dempe dannelsen av vingetippvirvler og dermed redusere den induserte motstanden. I tillegg har det en sikkerhetsmessig betydning i og med at store vingetippvirvler kan utgjøre en fare for flysikkerheten i gitte sammenhenger.
Etter det jeg vet kan winglets ha en god virkning ved relativt lave hastigheter når den induserte motstanden er størst, men ved høye hastigheter kan de generere en del motstand i seg selv, samtidig som at den induserte motstanden er vesentlig lavere. Jeg vet ikke hvor mye dette har å si for store rutefly, men i seilflysammenheng skaper det visstnok en del debatt.
Kommentér