Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

    Den kan i hvert fall sikkert lede ilden fra amerikanske Ticonderoga-klasse kryssere og Arleigh Burke-klasse jagere, siden de har (større) versjoner av den samme radaren og kampsystemet. "Radar picket" for slike?
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

      Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
      Den kan i hvert fall sikkert lede ilden fra amerikanske Ticonderoga-klasse kryssere og Arleigh Burke-klasse jagere, siden de har (større) versjoner av den samme radaren og kampsystemet. "Radar picket" for slike?
      Kan også lede ild til F-35, NASAMS, og en haug med andre NATO systemer som også har datalink for ildledning.

      Kommentér


      • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

        https://en.wikipedia.org/wiki/Link_16

        Kommentér


        • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

          Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
          F.eks. amerikanske Ticonderoga-klasse kryssere og Arleigh Burke-klasse jagere, eller de britiske Type 45 (Daring-klasse) jagere, har jo nettopp som et hovedformål å beskytte ikke bare seg selv, men også eskorterte skip, f.eks. hangarskip, mot flyangrep og missiler. Fridtjof Nansen-klassen bærer med seg mye færre antall missiler, og de har ikke (i hvert fall ikke nå) missiler med lengre rekkevidde enn ESSM, som først og fremst er til selvforsvar. Radar og kampsystem på Fridtjof Nansen-klassen derimot er dimensjonert for langtrekkende missiler.
          Selv om T-45 og AB/Tico har sensorer som kan se flya på en tennisball på lang avstand så har de begrensninger på sensorrekkevidde mot må nær havoverflaten.
          USA setter sin lit til E-2 for å sikre situasjonsbilde.

          En av US Navy sine studier er å la F-35 være sensoren for SM-6 mot mål AEGIS ikke kan se.
          For Norge er da problemet at vi har for få F-35 og enda færre MK41 siloer. Jeg tror noe av tanken da man kjøpte Nansen var å kunne har situasjonsbilde av luften og deretter la andre kapasiteter ta seg av trusselen.
          Død ved Kølle!
          Bla bla... Hybrid warfare is easy

          Kommentér


          • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

            Det var et merkelig kompromiss man inngikk ved å kun utstyre FNAN med en Mark 41 VLS med 8 celler, og spesielt hvis det er så at man med baugthruster har gjort det umulig å senere plassere mer enn to Mark 41, med altså til sammen 16 celler. Det er ingen andre fartøyer i tilsvarende klasse som har så liten kapasitet på luftvernmissiler. Så lenge man kun skal ha de forholdsvis kortholds ESSM med 4 stk. i hver celle er det kanskje ikke så galt (men selv 64 missiler kan da gå med temmelig raskt), men det blir helt latterlig hvis man skulle ha større og mer langtrekkende missiler som krever en celle pr. missil (forskjellige versjoner av Standard, dvs. SM-2MR, SM-2ER, SM-3, etc.; samt f.eks. Aster 30). Det nærmeste man kommer Fridtjof Nansen-klassen, de spanske Alvaro de Bazan-fregattene (som Fridtjof Nansen er en litt forminsket utgave av) har 48 celler, altså 6 ganger så mange som Fridtjof Nansen er utstyrt med fra starten og 3 ganger så mange som det visstnok er fysisk mulig å utstyre Fridtjof Nansen med.
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

              Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
              Det var et merkelig kompromiss man inngikk ved å kun utstyre FNAN med en Mark 41 VLS med 8 celler, og spesielt hvis det er så at man med baugthruster har gjort det umulig å senere plassere mer enn to Mark 41, med altså til sammen 16 celler. Det er ingen andre fartøyer i tilsvarende klasse som har så liten kapasitet på luftvernmissiler. Så lenge man kun skal ha de forholdsvis kortholds ESSM med 4 stk. i hver celle er det kanskje ikke så galt (men selv 64 missiler kan da gå med temmelig raskt), men det blir helt latterlig hvis man skulle ha større og mer langtrekkende missiler som krever en celle pr. missil (forskjellige versjoner av Standard, dvs. SM-2MR, SM-2ER, SM-3, etc.; samt f.eks. Aster 30). Det nærmeste man kommer Fridtjof Nansen-klassen, de spanske Alvaro de Bazan-fregattene (som Fridtjof Nansen er en litt forminsket utgave av) har 48 celler, altså 6 ganger så mange som Fridtjof Nansen er utstyrt med fra starten og 3 ganger så mange som det visstnok er fysisk mulig å utstyre Fridtjof Nansen med.
              Det finnes opptrekkbare baugthrustere som ikke er så romfrekke som den verftet valgte. De er også mulig å ettermontere, spesielt hvis man uansett må rote i dekkene over for å trykke inn siloer. Da kan man også gå for permanentmagnetdrift av propellen og få ned mekanisk støy (men det introduserer elektronisk støy så...)

              Kunne tenkt meg at @ee0 eller noen andre forklarer meg hvorfor båtene fikk opptrekkbar thruster i utgangspunktet.

              Slike thrustere har noen få konkrete bruksområder:

              1) De fungerer bedre enn tunnelthrustere i DP
              2) De kan augmentere tauekraften til feks ankerhåndterere
              3) De kan fungere som en «take me home» løsning eller til det man kaller lazy-DP, altså drive rundt kontrollert men uten å fyre opp hovedmaskinen.
              4) de fungerer selvfølgelig som en transvers thruster også.

              Kan ikke se at Nansen på død og liv trenger noe av dette, på bekostning av konkret stridsevne.

              Reservefremdrift kan man løse med en PTI på propellakslene noe de burde hatt uansett.

              DP ytelse på noe som ikke skal ligge ved en rigg eller bedrive dykking er unødvendig. Kjekt å ha under RAS/FAS men der har KNM Maud nødvendig utrusting til å gjøre det i fart.

              Tauekraft er knapt sekundært på en båt med så små propeller.

              Så ved å spe på litt dieselelektrisk tech i maskinrommet og bytte Brunvollen med en vanlig TT får man en betydelig bedre platform.
              Artillery is the God of War

              Kommentér


              • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                Kjenner at kjernekompetansen min blir kraftig utfordret her, men interessant.
                Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                Kommentér


                • Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                  DP= dynamisk posisjonering. Dvs få båten til å ligge stille

                  PTI=power take in, feks et inntak på et gear. Tilsvarende har man PTO på traktorer for å drive utstyr.

                  TT=tunnelthruster

                  RAS/FAS= replenishment/refueling at sea
                  Artillery is the God of War

                  Kommentér


                  • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                    Siden det har vært en reneste skipsnerdbonanza i tråden her,og FD Forsikring åpner for å erstatte balje,grå,lekeubåt,så kan det jo være verdet en diskusjon om følgende:
                    -Er det beste alternativet en ny fregatt(regner pengene for vannverket sine,så det blir ikke flere prikkete katter)
                    -Hvor er det mulig å få en ny fregatt til 'ish fire milliarder fra.
                    When in doubt,empty your magazine.

                    Kommentér


                    • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                      Hva med å gi F i en ny fregatt, og heller montere slepesonar på nye kystvaktfartøy, og evt. dyppesonar på helikoptere?

                      Bruk pengene som blir spart på en, eller helst to nye ubåter, og vekslepengene som evt er til overs på nye stridsvogner.
                      two to the heart, one to the mind...

                      Kommentér


                      • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                        Opprinnelig skrevet av mailman Vis post
                        Siden det har vært en reneste skipsnerdbonanza i tråden her,og FD Forsikring åpner for å erstatte balje,grå,lekeubåt,så kan det jo være verdet en diskusjon om følgende:
                        -Er det beste alternativet en ny fregatt(regner pengene for vannverket sine,så det blir ikke flere prikkete katter)
                        -Hvor er det mulig å få en ny fregatt til 'ish fire milliarder fra.
                        https://en.wikipedia.org/wiki/F110_class_frigate
                        Er ikke klart om de skal ha aegis, ikke helt ulikt konsept som FNAN
                        Egentlig det naturlige valget da det krever minst tilpasninger.

                        https://en.wikipedia.org/wiki/Type_26_frigate
                        Ligger litt lenger inn i fremtiden og de er ikke inne i Aegis-familien.

                        https://en.wikipedia.org/wiki/30DX_frigate
                        Koster sikkert det samme som alle Nansen til sammen og er ikke så mye mer tess.
                        Død ved Kølle!
                        Bla bla... Hybrid warfare is easy

                        Kommentér


                        • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                          Opprinnelig skrevet av mailman Vis post
                          Siden det har vært en reneste skipsnerdbonanza i tråden her,og FD Forsikring åpner for å erstatte balje,grå,lekeubåt,så kan det jo være verdet en diskusjon om følgende:
                          -Er det beste alternativet en ny fregatt(regner pengene for vannverket sine,så det blir ikke flere prikkete katter)
                          -Hvor er det mulig å få en ny fregatt til 'ish fire milliarder fra.
                          Etter min ydmyke mening:

                          https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_H...-class_frigate





                          HUITFELDT-klassen kostet $325M per skrog, i dagens valutakurs blir ca NOK 2.77 milliarder. Legg på litt over en milliard pga oppstart av produsjonslinjen ett annet sted enn Odense (verftet ble nedlagt i 2012), for eksempel i Norge, og fornorskning av utrustning. Legg på noen milliarder til og få flere skrog. Vinn-vinn. Nye skip, skaper både danske og norske arbeidsplasser, parts commonality med danskene (utsikter for eksport av deler til våre danske venner?) og bedre allround-krigføringsevne i Marinen.

                          Samt at det er forbanna pene båter, både linjemessig og innvendig (har vært på omvisning og fest ombord -- satan så fine båter!!)

                          Kommentér


                          • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                            Hvordan er det med produksjonslinjen til det norske verftet som bygde FNAN modulene?
                            Kunne man fått fire skrog for rundt 12 milliarder,så hadde det jo begynt å ligne på noe.
                            When in doubt,empty your magazine.

                            Kommentér


                            • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                              Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                              Etter min ydmyke mening:

                              https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_H...-class_frigate





                              HUITFELDT-klassen kostet $325M per skrog, i dagens valutakurs blir ca NOK 2.77 milliarder. Legg på litt over en milliard pga oppstart av produsjonslinjen ett annet sted enn Odense (verftet ble nedlagt i 2012), for eksempel i Norge, og fornorskning av utrustning. Legg på noen milliarder til og få flere skrog. Vinn-vinn. Nye skip, skaper både danske og norske arbeidsplasser, parts commonality med danskene (utsikter for eksport av deler til våre danske venner?) og bedre allround-krigføringsevne i Marinen.

                              Samt at det er forbanna pene båter, både linjemessig og innvendig (har vært på omvisning og fest ombord -- satan så fine båter!!)
                              Enig i det, men det er mulig MikeKiloPapa: må svare på om det finnes prosjektledere i den danske marinen som er ledig.
                              Så vidt jeg forstod saken så styrte de store deler av prosjektet "inhouse".

                              Men å snikinnføre StanFlex i Norge, det er verdt noen ekstra millioner på sikt.
                              Død ved Kølle!
                              Bla bla... Hybrid warfare is easy

                              Kommentér


                              • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                                Etter min ydmyke mening:

                                https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_H...-class_frigate





                                HUITFELDT-klassen kostet $325M per skrog, i dagens valutakurs blir ca NOK 2.77 milliarder. Legg på litt over en milliard pga oppstart av produsjonslinjen ett annet sted enn Odense (verftet ble nedlagt i 2012), for eksempel i Norge, og fornorskning av utrustning. Legg på noen milliarder til og få flere skrog. Vinn-vinn. Nye skip, skaper både danske og norske arbeidsplasser, parts commonality med danskene (utsikter for eksport av deler til våre danske venner?) og bedre allround-krigføringsevne i Marinen.

                                Samt at det er forbanna pene båter, både linjemessig og innvendig (har vært på omvisning og fest ombord -- satan så fine båter!!)
                                I så fall må de kaste ut MTU'ene og heller installere skikkelige medium speed Bergen Dieselmotorer (forsåvidt fra samme leverandør som er Rolls-Royce).

                                Det er ikke noe galt med MTU som sådan men de tilhører fullstendig feil motortype for noe som skal ha lang rekkevidde, lavt fuelforbruk og lange vedlikeholdsintervaller.
                                Artillery is the God of War

                                Kommentér


                                • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                  Det er muligens stygt å si det, men mye tyder på at man (Norge) gikk for en absolutt minimumsløsning for å kunne kalle skipene en fregatt, både når det gjelder bemanning og våpen.

                                  Det føyer seg beklageligvis inn i det generelle inntrykket at våre politikere gjerne vil at Norge skal fremstå som en nasjon som yter mer til NATOs felles forsvar enn nasjonen egentlig gjør. Et annet triks i den ludoen er jo at forsvarsbudsjettet belastes med moms, avgifter, etc. - slik at budsjettet fremstår som vesentlig større enn det faktisk er (ift. BNP).
                                  Jeg vet ikke hvor vanlig slikt er i andre Nato-land, men selv om det skulle være vanlig så er nivået på avgifter sannsynligvis ikke så høyt som i Norge?

                                  Kommentér


                                  • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                                    Etter min ydmyke mening:

                                    https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_H...-class_frigate





                                    HUITFELDT-klassen kostet $325M per skrog, i dagens valutakurs blir ca NOK 2.77 milliarder.


                                    Altså hvis du tror på at de kun har kostet $325M så har jeg en bro jeg godt vil sælge dig ...........Lad os bare sige at Huitfeldts officielle pris er et resultat af særdeles kreativ/selektiv bogføring......der er rigtigt mange ting der ikke er medregnet, og man kan godt smide mindst $200M oven i for at få en realistisk pris.....i 2010 dollars!.....

                                    Med de nyindkøbte SM-2 missiler og VDS vil en Iver Huitfeldt koste mindst $700M i 2019 dollars.

                                    Kommentér


                                    • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                      Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post
                                      I så fall må de kaste ut MTU'ene og heller installere skikkelige medium speed Bergen Dieselmotorer (forsåvidt fra samme leverandør som er Rolls-Royce).

                                      Det er ikke noe galt med MTU som sådan men de tilhører fullstendig feil motortype for noe som skal ha lang rekkevidde, lavt fuelforbruk og lange vedlikeholdsintervaller.
                                      For det første så har Bergen ikke nogen motorer i samme vægtklasse med lige så høj ydelse ......dernæst ser det ud til at de slet ikke producerer marinemotorer til fremdrivning, men kun til gen-sets.
                                      https://bergen.rolls-royce.com/Porta...tRevDA5WEB.pdf


                                      http://aa-powersystems.com/wp-conten...-L_1B_1_14.pdf
                                      Huitfeldt klarer i øvrigt at sejle op mod 9300 sømil ved 18 knob, så jeg mener ikke at deres rækkevidde og brændstofforbrug fejler noget........MTU'erne er muligvis lidt mere vedligeholdelses krævende men de er faktisk ret nemme at servicere fordi de er modulopbygget......det tager kun et par timer at skifte en hel cylinder med stempel og topstykke.

                                      https://www.facebook.com/2.Eskadre/v...6060285814647/

                                      Den eneste reelle alternativ til 20V8000 serien er MANs 28/33D der har ca samme ydelse (dvs 8-10MW ved ca 1100 o/m) og vægt /dimensioner. Med mindre man vælger at udskifte et par a MTU'erne med en gasturbine

                                      Kommentér


                                      • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                        Opprinnelig skrevet av MikeKiloPapa Vis post
                                        For det første så har Bergen ikke nogen motorer i samme vægtklasse med lige så høj ydelse ......dernæst ser det ud til at de slet ikke producerer marinemotorer til fremdrivning, men kun til gen-sets.
                                        https://bergen.rolls-royce.com/Porta...tRevDA5WEB.pdf


                                        http://aa-powersystems.com/wp-conten...-L_1B_1_14.pdf
                                        Huitfeldt klarer i øvrigt at sejle op mod 9300 sømil ved 18 knob, så jeg mener ikke at deres rækkevidde og brændstofforbrug fejler noget........MTU'erne er muligvis lidt mere vedligeholdelses krævende men de er faktisk ret nemme at servicere fordi de er modulopbygget......det tager kun et par timer at skifte en hel cylinder med stempel og topstykke.

                                        https://www.facebook.com/2.Eskadre/v...6060285814647/

                                        Den eneste reelle alternativ til 20V8000 serien er MANs 28/33D der har ca samme ydelse (dvs 8-10MW ved ca 1100 o/m) og vægt /dimensioner. Med mindre man vælger at udskifte et par a MTU'erne med en gasturbine
                                        Du har rett det med vektklasse.

                                        Bergen produserer 720/750 og 900/1000 RPM motorer med boringer på hhv 330 og 260 mm. Disse fås både som gensett og som main propulsion. Dette vet jeg godt da jeg har jobbet i bransjen siden 2005.

                                        Dette er riktignok større motorer enn det som går under samlebetegnelsen MTU/CAT. Med større menes fysiske mål og vekt.

                                        MTU 8000 serien leveres av samme selskap (Rolls-Royce) men er en helt spesiell motor laget for Navy og Yachts, primært. Den gir høy ytelse ved lav vekt men makter ikke samme continuous rating og TBO som hardbarkede offshoremotorer, som Bergen jo primært er. På en fregatt er det ikke så gale med slike "GTi" motorer da man ikke har samme antall driftstimer, og harde sådan, som et kommersielt fartøy har.

                                        Vedlikeholdsnedetid/kostnader og fuelforbruk er i praksis proporsjonale med RPM og antall sylindere. Ingen av motortypene er "feil" og har hver sine sett av fordeler/ulemper. Lavere turtall ved en gitt effect betyr høyere vekt.

                                        I det sivile er det gjerne MTU 4000 serien som selges men da med vesentlig lavere effekt enn 8000-serien.

                                        Det offshorenæringen gjør er å kombinere vidt forskjellige motorer på en måte som gjør at de belaster de lengste og tyngste driftstimene på de største motorene. Dette får man til ganske enkelt nå med moderne DE-systemer, men prinsippet er det samme som for Nansen ved at man bare bruker turbinen når det brenner på dass. I en annen setting kan turbinens rolle dekkes av en MTU/CAT @1800 RPM osv.
                                        Artillery is the God of War

                                        Kommentér


                                        • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                          Fra VG

                                          Dette kan bli Norges nye fregatt-erstatning
                                          [ATTACH]7031[/ATTACH]

                                          Et helt nytt marinefartøy, bygget på samme skrog som Kystvaktens nye fartøyer, kan bli den fremtidige erstatningen for KNM «Helge Ingstad». Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) vurderer Forsvaret nå flere alternativer for å styrke Marinens flåte av overflatefartøyer.

                                          Samtidig sier kilder i NATO-hovedkvarteret i Brussel til VG at Norge kan bli bedt om å stille en fregatt i beredskap for NATO, slik at regjeringen uansett må vurdere å utvide Marinens fartøy-park.

                                          – Vi bygger nå tre nye fartøyer for Kystvakten. De skal leveres fra 2023 til 2025. Vi vurderer nå å utvide den produksjonslinjen for å se om en ny havgående klasse med marinefartøyer, i størrelse mellom Skjold-klassen og fregattene, kan ha noe for seg, sier Bakke-Jensen til VG.
                                          https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...KS9kZXgT5nII84
                                          Attached Files
                                          Svolten og tyst, samband fyst

                                          Kommentér


                                          • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                            Interessant tanke. Det må gjøres store endringer i designet for at den skal ha noen som helst stridsverdi som kan sammenlignes med en blanding mellom SKJOLD og FRIDJOF NANSEN, altså enten en tung korvett eller en lett fregatt (altså antioverflate- og antiubåt- eller antiluft-kapasitet), både med tanke på bestykking og sensorpakke, men interessant lell. Håper for Guds skyld at de tenker over overlevelseskapasitet mtp havari og stridsskader og når de redesigner JAN MAYEN-skroget.

                                            Kommentér


                                            • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                              https://olfi.dk/2017/09/10/soevaerne...ble-korvetter/

                                              Dansk leserinnlegg. Tror det er ett miljø i Danmark som ønsker å se på dette.

                                              Om det er ønsket nok til at det kommer penger er noe annet.

                                              Kveldsnytt i dag snakket om å kjøpe seg inn i den kommende amerikanske fregattklassen, T-26 fra UK eller Tyskland.
                                              De tyske båtene er de eneste som er operative per nå, om du kaller å knapt nok bli godtatt overtatt fra verftet fordi de ikke klarer å seile rett.

                                              Uansett så snakker man om kostnader langt høyere enn hva vi betalte for Nansen.

                                              Bakke-Jensen snakket om flere Ubåter eller patruljefly som andre løsinger igjen.
                                              Død ved Kølle!
                                              Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                              Kommentér


                                              • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                Trenger en ny ersatz-klasse nødvendigvis å ha så stor stridsverdi?

                                                Om alt går etter planen, så vil de kun fungere i fredsmessige operasjoner.

                                                Det viktigste etter mitt syn er at de har god evne til å finne og følge ubåter. Dernest at de har evne til å bekjempe ubåter.

                                                Luftvern kapasitet er ikke så nødvendig, men kunne sikkert vært greit med kapasitet til å bære luftvernmissiler, som mer kapable fartøyer eller fly kontrollerer.

                                                Pengene som spares, går inn i potten til ubåter, P8 og stridsvogner.

                                                Det som kunne vært interessant hadde vært å gi den muligheten til å være så stillegående at ubåter ikke legger merke til den.
                                                two to the heart, one to the mind...

                                                Kommentér


                                                • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                  Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                                                  Interessant tanke. Det må gjøres store endringer i designet for at den skal ha noen som helst stridsverdi som kan sammenlignes med en blanding mellom SKJOLD og FRIDJOF NANSEN, altså enten en tung korvett eller en lett fregatt (altså antioverflate- og antiubåt- eller antiluft-kapasitet), både med tanke på bestykking og sensorpakke, men interessant lell. Håper for Guds skyld at de tenker over overlevelseskapasitet mtp havari og stridsskader og når de redesigner JAN MAYEN-skroget.
                                                  De hule propellakslingene er i alle fall en smal sak å fikse.

                                                  Når det gjelder andre havari og stridsskader så snakker vi om et voldsomt redesign, hvis vi antar at JM er for dårlig i utgangspunktet.

                                                  Flere skottinndelinger, tykkere stålplater, bedre lydisolasjon, mer bruk av Aluminium for å kompensere og kanskje et enklere (les gammeldags) elektrooppsett så er vi i praksis tilbake til et nytt design.

                                                  Hva med å tenke litt annerledes?

                                                  Det går an å gjøre noen enkle grep for å øke overlevelsesevnen til JM «litt». Her tenker jeg marinen bare setter seg ned med de to JM design-husene og kommenterer punkt for punkt. Feks : «den ventilen der må ha et stort hjul for manuell «hollywood-style» lukking utført av en middels sterk soldat. Osv.
                                                  Marinen vet jo selv hvor skoen trykker aller mest.

                                                  Så er det alltids noen lavthengende frukter som kan øke skadestabiliteten og reserveoppdriften. Det temaet er ikke b&w mellom FN og JM klassene så det blir ikke det samme som når man utruster en CV90 med 120 mm og mottar kritikk etter å ha påstått det er en fullverdig MBT. Det går an å få mye fregatt’ish ut av JM uten at resultatet blir en svekling. Sivile båter er også designet for å tåle bank og holde seg flytende og reelt panser gikk av moten under WWII.

                                                  Deretter må man source leverandører på sensor og våpensiden som best mulig matcher det man har i dag og så går de inn i et regulært samarbeid med designerne ift å installere dette ombord.

                                                  Alt i alt kan det bli en veldig bra båt men det blir aldri noe som matcher FN på alt.
                                                  Artillery is the God of War

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                    Stå klar vill spekulasjon!

                                                    JM-klassen har så vidt jeg har fått med meg blitt tiltenkt én 57MM kanon, et par 12.7MM mitraljøser og en relativt enkel og ukomplisert navigasjonsradar. M.a.o. absolutt null stridsverdi i moderne sjøstrid. For å ha relevans bør JM MOD som et minimum ha en noe større kanon med tilhørende ildledningsradar og konsoll i Operasjonsrom (til dømes mener NATO at 76MM er absolutt minste kaliber som kan brukes i f.eks. bombarderingsoperasjoner til støtte for landavdelinger), helst en form for overflatestridsevne i form av NSM (kan litt flåsete sagt boltes på og trekke kabel til relevant konsoll i Operasjonsrom), sensorer som gir relevans, det være seg heftigere overflatesøk-radar, en form for skrogmontert sonar så hun kan brukes i AU-operasjoner (helst og tauet sonar, men det kan FNAN-klassen ta seg av), AU-våpen som torpedoer, og evne til selvforsvar mot innkommende lufttrusler hadde og vært fint, det være seg med ESSM eller, hvis vi virkelig skal slå på stortromma: RAM.

                                                    Dette gir slik jeg ser det effekt som ønsket: en blanding mellom SKJOLD og FNAN som gir oss anti-overflatekapasitet (SKJOLD) og antiubåt-kapasitet (FNAN).

                                                    Plusset med dette konseptet er at vi i teorien kan få en stor stabil AU-plattform som kan operere i Barentshavet og langt til havs midtvinters.

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                      Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                                                      Stå klar vill spekulasjon!

                                                      JM-klassen har så vidt jeg har fått med meg blitt tiltenkt én 57MM kanon, et par 12.7MM mitraljøser og en relativt enkel og ukomplisert navigasjonsradar. M.a.o. absolutt null stridsverdi i moderne sjøstrid. For å ha relevans bør JM MOD som et minimum ha en noe større kanon med tilhørende ildledningsradar og konsoll i Operasjonsrom (til dømes mener NATO at 76MM er absolutt minste kaliber som kan brukes i f.eks. bombarderingsoperasjoner til støtte for landavdelinger), helst en form for overflatestridsevne i form av NSM (kan litt flåsete sagt boltes på og trekke kabel til relevant konsoll i Operasjonsrom), sensorer som gir relevans, det være seg heftigere overflatesøk-radar, en form for skrogmontert sonar så hun kan brukes i AU-operasjoner (helst og tauet sonar, men det kan FNAN-klassen ta seg av), AU-våpen som torpedoer, og evne til selvforsvar mot innkommende lufttrusler hadde og vært fint, det være seg med ESSM eller, hvis vi virkelig skal slå på stortromma: RAM.

                                                      Dette gir slik jeg ser det effekt som ønsket: en blanding mellom SKJOLD og FNAN som gir oss anti-overflatekapasitet (SKJOLD) og antiubåt-kapasitet (FNAN).

                                                      Plusset med dette konseptet er at vi i teorien kan få en stor stabil AU-plattform som kan operere i Barentshavet og langt til havs midtvinters.
                                                      Helt uten noen form for kontakt med virkeligheten fra min side.
                                                      Om vi skal ha noe mellom Skjold og FNAN så må vi se oss nødt til å fire på kravene om det ikke skal bli så dyrt at vi kan bestille en FREMM med AEGIS og Standard Missiler.
                                                      Som prototype før salg til USA kan vi kanskje grine oss til nedsatt pris.
                                                      FREMM er eneste AU Fregatt i produksjon per dags dato.

                                                      Hva med å se forsvaret under ett, hva er det som mangler?
                                                      Luftvern peker seg ut, at det blir satt av midler til både personell og materiell i Patriot klassen er umulig med dagens budsjett.
                                                      Nansen klassen har heller ikke annet en forsvar mot en angrepsbølge før man må til inn til en kai med kran for omlading. Om vi ser bort ifra at vi ikke har operative NH90 da.
                                                      Ørland hovedflystasjon ligger ganske nær havet.

                                                      Hva med en 1400-1500 tonns diesel-korvett, med hovedfokus på luftvern.
                                                      En voldsomt oppblåst StanFlex 300 i prinsipp. Med Huitfeldt inspirasjon på noe (skorsteiner på siden av hovedoverbygget). Altså en StanFlex plass i front til 76mm eller for den saks skyld ESSM.
                                                      En bro, og ledelsessenter plassert tett, og med bæreevne for en godt voksen radar, SAAB har lagt ned Halden så vi kan velge fritt om vi ikke skaffer en ny AEGIS-mast.
                                                      EN integrert bro som på LMV er kanskje ikke løsningen om man skal ha fokus på luftvern, men om man kan lede andre ting slik som egenbeskyttelse derifra så kan man rendyrke luftvern i kontrollrommet.

                                                      Resterende StanFlex plasser bak broen med en voksen kran for å kunne laste egne missiler. Området fra bro til Helikopterdekk kan ha en mindre hangar til UAV.
                                                      Tror ikke man kan få plass til både helikopter og en drøss med missiler på en så liten båt uten å få en Fletcher.
                                                      Helikopterdekk som kan ta ned en AW 101. Sertifisering av helidekk er ett mareritt så lenge vi ikke har noen andre til å gjøre det for oss. Men, blir tåpelig uten dekk.

                                                      Hekk som er inspirert av Singapores LMV, Eller l'Adroit men kanskje med plass for en SB90 istedenfor to RIB. Fremtidig konsepter kan bli ubemannede fartøyer som sendes ut på ubåtjakt, regner ikke med de trenger å blir større enn SB90.

                                                      Da sparer man kostnaden ved å skulle dempe lyd, men tilfører mer missilkapasitet. Får sivile standarder til å løse militære utfordringer som på Huitfeldt. og slipper unna gassturbin.
                                                      Man kan ha til dels liten besetning og på samme tid levere mobilt områdeluftvern, hello SM6.
                                                      Hvor mange soldater må man ha i ett patriot batteri for å holde seg operativ over tid, med kokker og nærforsvar?
                                                      Hvor mange kjøretøyer trenger man for å flytte dette rundt?
                                                      Ett fartøy er nok billigere da, både i mannskap og teknisk drift. Og man kan sende dette fartøyet ut i verden ved behov.

                                                      Om man da satser for fullt på VLS, hva med VL-JSM? Som fremtidig erstatter for NSM? Da kan man også la fartøyet bli en antiskips-platform.

                                                      Med nok VLS plass så kan man også støtte ubåtjakt-platformer med VL-ASROC, om det blir vinger på disse. Tror dette ligger i USN pipeline.




                                                      Hva jeg egentlig mener.

                                                      Jeg mener at en fregatt mindre burde kompenseres med to Ubåter til og/ eller P8 inntil FNAN skal avløses. Så får man skaffe til veie flere vedlikeholdstimer for skrogene som seiler. Inntil disse skal fases ut eller man skal kjøre en dypere MLU.
                                                      At man ikke tar høyde for at 76 mm fra Skjold kan brukes i i de nye KV fartøyene er idiotisk. SKjold fases ut på samme tid som de fases inn.
                                                      Død ved Kølle!
                                                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                        Forsvarets Forum var med da KNM Thor Heyerdahl gikk opp til eksamen i Den engelske kanal. Resultatet ble det beste noensinne.

                                                        https://forsvaretsforum.no/knm-thor-...pljb0paCsyg3Qc

                                                        Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
                                                        Odd objects attract fire. You are odd.

                                                        Kommentér


                                                        • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                          Opprinnelig skrevet av dobrodan Vis post
                                                          Hva med å gi F i en ny fregatt, og heller montere slepesonar på nye kystvaktfartøy, og evt. dyppesonar på helikoptere?
                                                          Jeg syns dette er en interessant tanke, men alle som har luftet slike tanker har fått beskjed om at de har misforstått rollen til Kystvakten.

                                                          Etter mine begrep burde de største helikopterbærende fartøyene utstyres med 127mm Oto Melara, Radar for ASuW of AAW og baugsonar, i tilleg burde de hatt ett StanFlex lignende system så de kunne losse kraner, oljevernutstyr osv og ta ombord en slepesonar, torpedoer, asroc, ESSM, SM-2 og NSM istedenfor. De mindre fartøyene burde vært statseid med en 76mm Oto Melara, samt stan flex lignende system for å ta ombord ESSM og NSM ved behov.

                                                          Helikopterne skulle hatt mulighet til å ta ombord sonar og torpedoer ved behov.

                                                          Da hadde vi hatt rundt 20 eskortefartøy i form av Kystvakt og Fregatter som kunne holdt forsyningslinjene åpen langs kysten vår, og bidratt til anti invasjonsforsvaret.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                            Det er jo besnærende tanker. Hvor lang utdanning kreves det for å bli klarert på de forskjellige systemene? Hvor mange timer trening kreves det for å bli god på de forskjellige systemene?

                                                            La oss ta en vilkårlig Barentshavklasse Kystvakt:
                                                            12-16 spesialister/befal/offiserer totalt, fordelt på 2 puljer.
                                                            18-20 menige/lærlinger totalt, fordelt på 3 puljer, hvorav 2 ombord og 1 på fri til en hver tid.

                                                            Det vil si at det til en hver tid er i snitt 7 OR/OF og 10 menige om bord til en hver tid. Av 7 befal er 1 sjef, som gir 6 befal til å ta seg av det praktiske.
                                                            Disse skal håndtere/lede følgende:

                                                            Navigasjon
                                                            Brann/Havari/Sanitet, både internt og eksternt
                                                            Fiskeri, herunder etterforskningskompetanse.
                                                            Visitasjon etter Anløpsforskriften, herunder toll- og Schengenkompetanse.
                                                            Slep
                                                            Oljevern
                                                            SAR
                                                            Dykking
                                                            Skipsvedlikehold (Ja, vi har menige, men "noen" må sette dem i arbeid, og følge opp)
                                                            Artilleri - CBRN
                                                            Alt administrativt som følger med det å drifte et fartøy, herunder sertifikater/godkjenninger, materiellforvaltning, menigforvaltning etc..
                                                            Opplæring av nytt mannskap.

                                                            Ref siste punkt, de 10 menige er poteter. En SRO er f.eks ikke bare en SRO. Typiske oppgaver en menig har på BAR-klasse:
                                                            Bysse (BAR-klasse har ikke sterridsgast i sine hjemler, de menige ombord rullerer)
                                                            Båtassistent
                                                            Dekksarbeid/skipsvedlikehold (Ikke egne takkelstillinger blant menige på BAR-klasse)
                                                            Utkikkstjeneste
                                                            Dette kommer på toppen av oppgaver man har i egenskap av sin stilling (SRO, artillerist, medic, som også må øves og trenes)

                                                            Man må gjerne pøse på med missiler og torpedoer og sensorer, men for å kunne betjene dette må det øves og trenes. Jeg tror ikke dette er realistisk uten at det går på bekostning av alt annet som skal utføres.
                                                            Det er en grunn til at man har skilt KV og KNM, hver med sitt "fagfelt".

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

                                                              Mob disponere manskaper som har dimmitert fra Marinen til Kystvakten for å betjene våpnene i Stan Flex containerne, slik at ved en mobilisering bygges fartøyet om (bytting av Stan Flex containere) og mannskaper som er utdannet på disse våpensystemene mobiliseres.

                                                              Øve på dette på noen Kystvaktfartøy hvert år under Flotex.

                                                              I Marinens glansdager hadde man ambisjoner om å gjøre 22 MTB/MKB i opplag sjøklare på ca 3 døgn. Bytte StanFlex containere på 15 fartøyer i en fei må kunne gå dersom man legger til rette for det.

                                                              Kommentér

                                                              Donasjoner

                                                              Collapse
                                                              Working...
                                                              X