Globalt toppbanner

**Lille Arne** · DTG 091949A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Sånne "flerbruksløsninger" kan virke fristende og tilsynelatende kosteffektive, men det er en grense for hvor mye man kan gape over. Tida en bruker på å trene på å krige kan ikke brukes til å løse de polisiære oppgavene og omvendt. I verste fall står man igjen med unødvendig kostbare og komplekse krigsfartøy med et mannskap som ikke kan utnytte det. Det går selvfølgelig an å bruke stridsvogner til å drive farts- og promillekontroll, men kosteffektivt er det ikke.

Spør du meg, burde Kystvakten vært gjort sivil og lagt under justisdepartementet i fredstid. La dem løse overvåkingsoppdrag/objektsikring i krig. Behold pengene på forsvarsbudsjettet og legg dem i krigsfartøy. (Jada, jeg vet det er å tro på julenissen.)

**Quanzar** · DTG 092012A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post

Spør du meg, burde Kystvakten vært gjort sivil og lagt under justisdepartementet i fredstid. La dem løse overvåkingsoppdrag/objektsikring i krig. Behold pengene på forsvarsbudsjettet og legg dem i krigsfartøy.

Dette er strengt tatt den beste løsningen men du nevnte julenissen?

4-5 Nansen klasse fregatter er noe smått med tanke på innvasjonsforsvar og eskortetjeneste.
Med stanflex kan du bruke samme fartøy til fiskerioppsyn, slep, sar og oljevern i fredstid som du bruker til eskortetjeneste i krigstid.

**88charlie** · DTG 092058A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Quanzar Vis post

Dette er strengt tatt den beste løsningen men du nevnte julenissen?

4-5 Nansen klasse fregatter er noe smått med tanke på innvasjonsforsvar og eskortetjeneste.
Med stanflex kan du bruke samme fartøy til fiskerioppsyn, slep, sar og oljevern i fredstid som du bruker til eskortetjeneste i krigstid.

Tjaaa.

Slepeytelse og eskortetjeneste er ikke så lett (les billig) å kombinere. Dette fordi eskorte (antakeligvis) krever over 20 knop mens slepeytelse krever en stor propell, som da ikke egner seg for fart.

Slepeytelse klarer man alltids å skrape til seg men hastighet, for det som fort kan bli et fyldig skrog, kan bli vanskeligere, spesielt hvis båtene blir små (dvs korte).

Uansett har jeg alltid snakket varmt om å kjøpe nybrukte ankerhåndterere til marinen så jeg liker tanken. Det må bare «stemme» med reelle behov slik at det faktisk kan brukes til noe.

**88charlie** · DTG 092100A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post

Sånne "flerbruksløsninger" kan virke fristende og tilsynelatende kosteffektive, men det er en grense for hvor mye man kan gape over. Tida en bruker på å trene på å krige kan ikke brukes til å løse de polisiære oppgavene og omvendt. I verste fall står man igjen med unødvendig kostbare og komplekse krigsfartøy med et mannskap som ikke kan utnytte det. Det går selvfølgelig an å bruke stridsvogner til å drive farts- og promillekontroll, men kosteffektivt er det ikke.

Spør du meg, burde Kystvakten vært gjort sivil og lagt under justisdepartementet i fredstid. La dem løse overvåkingsoppdrag/objektsikring i krig. Behold pengene på forsvarsbudsjettet og legg dem i krigsfartøy. (Jada, jeg vet det er å tro på julenissen.)

Svært enig om KV til JD!!

**Kdo_Under** · DTG 111128A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post

Sånne "flerbruksløsninger" kan virke fristende og tilsynelatende kosteffektive, men det er en grense for hvor mye man kan gape over. Tida en bruker på å trene på å krige kan ikke brukes til å løse de polisiære oppgavene og omvendt. I verste fall står man igjen med unødvendig kostbare og komplekse krigsfartøy med et mannskap som ikke kan utnytte det. Det går selvfølgelig an å bruke stridsvogner til å drive farts- og promillekontroll, men kosteffektivt er det ikke.

Spør du meg, burde Kystvakten vært gjort sivil og lagt under justisdepartementet i fredstid. La dem løse overvåkingsoppdrag/objektsikring i krig. Behold pengene på forsvarsbudsjettet og legg dem i krigsfartøy. (Jada, jeg vet det er å tro på julenissen.)

Danmark har kystvaktfartøyer med StanFlex. Nå har de redusert ambisjonene en god del på hva de kan forvente av KV fartøyene når det gjelder våpenbæring.
Men, det er mulig, uten for mye arbeid å la oppsynskipene bli missilbærere. Da må målutpekning og ledelse gjøres av annen plattform.

Å peise alt mulig slikt inn i en KV plattform er kanskje overkill. Selv om jeg fortsatt mener mulighet for å la KV fartøyene gjøre kystnær moderskip- og våpenbæring til en sekundæroppgave er lurt.
FFI har vist plansjer der KV fartøyer er moderskip for minekrig.

Sivile JD fartøyer er forlokkende isolert sett.
Juridisk så drar det med seg en del uløste ting.
Man kan antagelig ikke bruke vernepliktige mannskaper, som for en nasjon som Norge er viktig grunnet lønnsnivå.
Helikopterkapasitet (HAHA), må da forholde seg til sivile reguleringer når det gjelder sikkerhet. Man må antagelig forvente å måtte holde seg på dekk når det er vær mil. kan fly i.
Om man går fra fiskerioppsyn til skyting, hvordan behandles JD personell kontra uniformert forsvarspersonell ved tilfangetagelse (Regner med at våre soldater blir behandlet bedre enn Ukrainske, i situasjoner utenom krig)?

På den andre siden så er det kanskje en terskelmulighet å ha KV i sivilt om det blir ufine takter med sivil trafikk. Blir kanskje ikke krig av at noen fra JD har denget en skipskaptein på samme måte som om marinens KV folk har gjort det...

**88charlie** · DTG 111247A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Jeg er naturlig nok opptatt av det skipstekniske og i «bransjen» ser vi gang på gang at multi-purpose har en tendens til å bli multi-useless. Det er kanskje ikke en naturlov i den forstand men noe man er nødt til å være obs på.

For å gå tilbake til det skipstekniske så er det spesielt hastighet og sjø-egenskaper som kan bidra til uselessheten, hvis man (selvfølgelig) er ute etter å spare penger. Er det poeng å ha typisk eskorteutstyr hvis man bare klarer 15-17 knop?

Stanflex er egentlig elegante løsninger men som Kystvaktmann: skriver ser man fullstendig bort i fra behovet for å trene opp og vedlikeholde mannskapene som skal bruke utstyret. Videre har jeg null tro på at noe bare kan lagres til evig tid i et «controlled environment» uten vedlikehold.

Skal man gjøre noe med kystvaktene så må det være noe som enkelt kan legges til uten å forringe båtenes og mannskapenes primæroppgave. Da snakker vi analoger til Manpads og RPG, altså små enkle systemer med god evner til å lage «styr» for FI og som er OK for en repsoldat å bli varm igjen på. Noe over dette så begynner sensor og trenings-biten å bli såpass komplisert at det nesten må brukes og trenes på kontinuerlig. Utskiftings og oppdateringsratene er vel også høyere på de mest spesialiserte våpenplattformene og passer ikke overens med langtidslagring.

Det er en god regel å se på utfordringene før man tenker løsning og det store spørsmålet i dag er jo hvilke oppdrag (og hvorfor) våpengrenene skal løse.

Per dd. er vi vel multi-useless også der…

**hvlt** · DTG 112030A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Under den kalde krigen, med totalforsvar, var jo devisen at alle landets ressurser, militære og sivile, og av sivile både offentlig eide og privateide, skulle brukes i landets forsvar for å forsøke å unngå nasjonens totale utslettelse, som var Sovjetunionens og kommunismens endelige mål. Det var en selvfølge at KVs fartøyer ville tas i bruk til å delta i eskorte av konvoier med forsterkninger fra Sør-Norge til Nord-Norge. En stor rekke sivile fartøyer var også forhåndsrekvierert for å tas i bruk som KNM-fartøyer, bemannet med mobiliseringsmannskaper (alle stadig tjenestegjørende som hadde ikke-krigsessensielle jobber, befalsutdannede som hadde gått over i det sivile og alle menige som hadde hatt førstegangangstjeneste i tilsvarende tjenestestilling). Dette i tillegg til SHVs ca. 400 fartøyer (for det meste fiskebåter). I 1980 var forhåndsrekvirerte sivile fartøyer: 13 ferger som skulle utrustes som mineleggere, 6 trålere som skulle utrustes som minesveipere, 14 fartøyer som skulle anvednes til vaktoppdrag, 13 fartøyer som skulle anvendes til eskorte- og patruljeoppdrag, 5 fartøyer som skulle anvendes som hospitalskip og syketransportfartøyer, 1 isbryter, 38 fartøyer til redningsoppdrag og 112 fartøyer til "andre oppdrag".

F.eks. var Bastøyfergene "Østfold" og "Vestfold" (Horten-Moss) alt i fredstid utstyrt med stativer for 20 mm luftvernkanoner. Skinner for miner var lagret klart til å bli punktsveiset til bildekket, og dette var planlagt og øvet. Maskinmannskapet skulle bli om bord, mens alt øvrig mannskap skulle byttes ut med mannskaper fra Sjøforsvaret. De skulle ta om bord navigasjonsutstyr for minelegging, og være klar til minelegging på 24 timer etter at mobiliseringsordre ble gitt. Minene skulle lastes fra minelageret på Vestre Bolæren.

Selv om det meste av Marinen var stående, var det en rekke stridsfartøyer som ikke var utrustet i fred, men som skulle klargjøres ved mobilisering og bemannes av mob-mannskaper. I 1980 utgjorde det en fregatt, 5 ubåter, 4 minesveipere, 2 landgangsfartøyer og 24 MTBer. For MTBene var det forutsatt at de ville være stridsklare 7 døgn etter ordre om mobilisering: 2 døgn til fremmøte av mannskaper og klargjøing av fartøy, 5 døgn til forsert oppøving av mannskapet i henhold til gjeldende direktiv.

**Eeo** · DTG 112056A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Er enig med 88charlie:. Hvis utstyret ikke brukes og vedlikeholdes, og mannskapene trenes, er det omtrent bare for ballast å regne.

**Kdo_Under** · DTG 120949A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post

Er enig med @88charlie. Hvis utstyret ikke brukes og vedlikeholdes, og mannskapene trenes, er det omtrent bare for ballast å regne.

Om man skal ha det på fartøyet så er det helt uten tvil.

Danmark har lagret sine StanFlex i hall, så selv om mineleggermodulene ikke var trent på spesielt mye i mange år så var de fortsatt klare til bruk når de ble besluttet delvis reaktivert nå i fjor.
De er da kanskje ikke de mest moderne mineleggermodulene, men de er fortsatt brukbare.

Å tro at man kan gjøre fungerende eskortefartøyer ut av KV er å strekke strikken langt.
Men, det bør undersøkes å la de fylle tilstøtende oppgaver og en liten evne til selvforsvar.

**Lille Arne** · DTG 120953A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

Sivile JD fartøyer er forlokkende isolert sett.
Juridisk så drar det med seg en del uløste ting.
Man kan antagelig ikke bruke vernepliktige mannskaper, som for en nasjon som Norge er viktig grunnet lønnsnivå.
Helikopterkapasitet (HAHA), må da forholde seg til sivile reguleringer når det gjelder sikkerhet. Man må antagelig forvente å måtte holde seg på dekk når det er vær mil. kan fly i.
Om man går fra fiskerioppsyn til skyting, hvordan behandles JD personell kontra uniformert forsvarspersonell ved tilfangetagelse (Regner med at våre soldater blir behandlet bedre enn Ukrainske, i situasjoner utenom krig)?

Vet ikke helt, vi får spørre svenskene, finnene, russerne eller noen av de andre som har sivil kystvakt? Finnene bruker vernepliktige i de sivile grensestyrkene som kystvakten er underlagt. (og militariseres på et eller annet beredskapstrinn)

**Kdo_Under** · DTG 120958A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post

Vet ikke helt, vi får spørre svenskene, finnene, russerne eller noen av de andre som har sivil kystvakt? Finnene bruker vernepliktige i de sivile grensestyrkene som kystvakten er underlagt. (og militariseres på et eller annet beredskapstrinn)

Så du tror vi hadde klart å gjennomføre det uten å lage et gigantisk cargosamleie?

**Sofakriger** · DTG 121254A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post

Vet ikke helt, vi får spørre svenskene, finnene, russerne eller noen av de andre som har sivil kystvakt? Finnene bruker vernepliktige i de sivile grensestyrkene som kystvakten er underlagt. (og militariseres på et eller annet beredskapstrinn)

Amerikanerne sin modell under andre verdenskrig kan jo være interessant.

"yrkes" kystvakt gikk i stor grad over til tjeneste som feks båtfører landgangsfartøyer etc.
Betalt frivillig/reservist overtok KYP-tjeneste og "vakt"
Ubetalt frivillig tok redning og søk

Når det gjelder fartøyer og kystvaktoppgaver er det vel et land i verden som virkelig har en sivil flåte egnet til konverting til dette. Det er Norge - ref våre meget moderne og fleksible fiskeriflåte og supplybåter. De aller fleste av disse er også under norsk flagg.

**Lille Arne** · DTG 121342A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

Så du tror vi hadde klart å gjennomføre det uten å lage et gigantisk cargosamleie?

Antagelig ikke. De utredningene og omstillingene som hadde vært nødvendige hadde sikkert kostet typ en ny fregatt.

**88charlie** · DTG 121439A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post

Amerikanerne sin modell under andre verdenskrig kan jo være interessant.

"yrkes" kystvakt gikk i stor grad over til tjeneste som feks båtfører landgangsfartøyer etc.
Betalt frivillig/reservist overtok KYP-tjeneste og "vakt"
Ubetalt frivillig tok redning og søk

Når det gjelder fartøyer og kystvaktoppgaver er det vel et land i verden som virkelig har en sivil flåte egnet til konverting til dette. Det er Norge - ref våre meget moderne og fleksible fiskeriflåte og supplybåter. De aller fleste av disse er også under norsk flagg.

Har ofte tenkt på hvor bra en moderne tråler hadde fungert som ASW «hjelper». For det første er det snakk om 300+ M NOK båt med veldig up to date skipsteknisk utstyr. For det andre er de breddfulle av sonarer og annet fiskeletingsutstyr, pluss selvfølgelig godt med radarer og samband.

**Rittmester** · DTG 121443A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Jeg håper egentlig at *noen* har tenkt på det, men uten å røpe planene for russerne.

**Kdo_Under** · DTG 121510A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post

Jeg håper egentlig at *noen* har tenkt på det, men uten å røpe planene for russerne.

DET skulle tatt seg ut om Russerne skulle ha fått ferten i at man kan bruke fiskefartøyer til noe militært.

**Kdo_Under** · DTG 121517A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

Har ofte tenkt på hvor bra en moderne tråler hadde fungert som ASW «hjelper». For det første er det snakk om 300+ M NOK båt med veldig up to date skipsteknisk utstyr. For det andre er de breddfulle av sonarer og annet fiskeletingsutstyr, pluss selvfølgelig godt med radarer og samband.

Dette blir veldig vissomatte.

Disse små "sjarkene" man lager om dagen som stort sett klarer alt selv og fiskeren(Fordi det som regel bare er en) kan gå ut å se på at fangsten heises inn.

Flere av disse i ett nettverk, uten bemanning, med streaming av sensorfeed opp til en P8.

Liten støyende slepesonar som enten gjør det så plagsomt for ubåter å operere der at de stikker, eller at man får indikasjoner på at det er aktivitet som da kan påkalle militære sensorer.

**Kystvaktmann** · DTG 121836A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

Har ofte tenkt på hvor bra en moderne tråler hadde fungert som ASW «hjelper». For det første er det snakk om 300+ M NOK båt med veldig up to date skipsteknisk utstyr. For det andre er de breddfulle av sonarer og annet fiskeletingsutstyr, pluss selvfølgelig godt med radarer og samband.

Interessant sak som skjedde under søket etter det russiske helikopteret som styrtet i Isfjorden for en tid tilbake:
Med på søket var en sivil reketråler. Den fikk utslag på sonar som ble ansett som "av interesse". Når Hugin ble satt in i søket ble helikopter lokalisert få meter fra posisjonen sonarutslaget ble registrert.
Man skal ikke kimse av sivile sensorer.

**magskor** · DTG 122109A Mar 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Det er ei historie frå den tida marinen jakta etter ubåtar i dei norske fjordane. Ein fiskebåt tok kontakt med fregatten og sa "viss du vise meg kvar fisken er, så skal eg vise deg kvar ubåten er". Skal ikkje garantere at historia er sann.

**Rittmester** · DTG 310041A Aug 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

KNM Thor Heyerdahl er nå i New York som en del av SNMG1 (Standing NATO Maritime Group One).

**93A** · DTG 082349A Oct 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Fra Prop 1S. 2019-20

6086 AEGIS COTS Baseline Update
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensyste-mer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Prosjektet skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang skulle økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Prosjek-tet omfatter aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, kommunikasjonssystemer, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er igangsatt. For å oppnå mest mulig operativ tilgjengelighet for fregattene gjennomføres leveransene i hovedsak i forbindelse med hovedvedlikehold. Leveransene forventes ferdigstilt i perioden frem til 2025. He-likoptertilpasning på siste fregatt er planlagt fullført i 2023. Leveransen av kommunikasjonssyste-mer vil trekke ut i tid til 2025 grunnet utfordringer med tidligere leverandør.

Havariet av KNM Helge Ingstad, og beslutningen om å ikke reparere fartøyet, vil kunne få følger for omfanget i dette prosjektet. Det er foreløpig ikke klart hvordan prosjektet påvirkes av havariet med KNM Helge Ingstad. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er på 1 396 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet, slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for fregattene ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige, nye og endrede trusler gjør at det er be-hov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdate-ringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO Sea-Sparrow Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: 1) Deltakelse i utviklingen av missilet, 2) Anskaffelse av nye missiler av typen ESSM Block 2 og 3) Tilpasning av fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlengelse av levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1. Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025. Fregattene skal i prosjekt 6096 MLU fregatt, planlagt i perioden 2024–2028, gjennomgå en omfat-tende oppgradering og levetidsforlengelse.

Dette tiltaket omfatter også en større oppgradering av fartøyenes kommando- og kontrollsystem og tilpasning til våpensystemene. Omfanget i prosjekt 6192 er i 2019 justert for å ta hensyn til dette og sikre en kostnadseffektiv helhetlig tilpasning til nye ESSM Block 2 missiler. Det er foreløpig ikke klart hvordan prosjektet påvirkes av havariet med KNM Helge Ingstad. Stortinget vil bli informert på egnet måte når dette er avklart.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er på 2 128 mill. kroner, inkludert merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

**Rittmester** · DTG 090921A Oct 19,

Sv: Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

navara:, du spurte om nye fregatter i annen tråd. Det står litt her, fra innlegg #251.

**Znuddel** · DTG 081321A Nov 19,

På dette radarbildet fra en VG artikkel kan man se HING og TS Sola som store rød flekker.

Mtp. klassens hevdete lave radarsignatur: Er dette et forventet radarbilde?

Er dette radarbildet til Fedje VTS?

https://www.vg.no/spesial/2018/helge-ingstad-ulykken/

**Rittmester** · DTG 081525A Nov 19,

Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post

På dette radarbildet fra en VG artikkel kan man se HING og TS Sola som store rød flekker.

Mtp. klassens hevdete lave radarsignatur: Er dette et forventet radarbilde?

Er dette radarbildet til Fedje VTS?

https://www.vg.no/spesial/2018/helge-ingstad-ulykken/

Vet ikke, men vil jo anta at HING seiler med noen fete radarreflektorer i fredstid.

**Rittmester** · DTG 280947A Nov 19,

Opprinnelig skrevet av F

I tørrdokken på Haakonsvern står en ribbet fregatt. Bunnventilene er tatt ut. KNM Fridtjof Nansen har vært her siden august i fjor. Fregatten kommer ikke ut før august i år. Det betyr at så lenge Ingstad ligger under vann, har ikke Norge fire fregatter. Vi har tre. Hovedvedlikeholdet varer et år og finner sted hvert femte år. I tillegg kommer periodisk vedlikehold. Det er årlig og varer «bare» tre måneder. Det betyr at i en femårsperiode er en fregatt til planlagt vedlikehold i minst to år.

https://forsvaretsforum.no/hvert-fem...il-vedlikehold

Denne synes jeg var svært interessant. Jeg ville trodd det kanskje var gradert informasjon, men hver fregatt er altså inoperativ tre mnd hvert år og ett helt år hvert femte. 60% tilgjengelighet tilsier at vi til enhver tid har 2,4 fregatter som kan være operative. For tiden har vel en av fregattene to besetninger, men for de to andre vil antall seilingsdøgn være ganske begrenset mtp arbeidsmiljøloven.(Og i parentes bemerket, dersom vi i neste omgang bare kjøper fire ubåter, antar jeg de samme forhold vil være gjeldende.)

**MWD** · DTG 281008A Nov 19,

Jeg må si jeg stusser over at reservedeltilgangen skal være så dårlig på en klasse som er under tjue år gammel.

**yamaha** · DTG 281209A Nov 19,

Mulig 88charlie kan fortelle om dette med reservedeler, og om det er vanlig?

Men så spørs det jo om det er reservedeler til "sivile" ting eller til de mer "militære".

**88charlie** · DTG 281244A Nov 19,

Opprinnelig skrevet av yamaha Vis post

Mulig 88charlie kan fortelle om dette med reservedeler, og om det er vanlig?

Men så spørs det jo om det er reservedeler til "sivile" ting eller til de mer "militære".

Reservedelstilgang er en utfordring i bransjen.
Man skiller mellom proprietære og standard deler, pluss en bikategori som favner om alt som har med PLS/computere å gjøre.
Proprietære deler er rett og slett skreddersydde deler som er designet for systemet de er montert inn i, enten for å tilfredsstille en designfunksjon eller for å beskytte leverandøren mot kopiering i (form av tredjeparts piratdeler). Noen av disse støpes/maskineres eller på andre måter tilvirkes hos eller for leverandøren. Hvis leverandøren ikke lenger eksisterer har man en utfordring, spesielt hvis detaljer som toleranser og materialkvalitet ikke er mulig å få tak i. Støypeformer kan man alltids lage vha den ødelagte delen men engineeringen bak er vanskelig å synse seg frem til. Etter 20 år er det også mulig at leverandøren rett og slett har valgt å legge ned lagerhold og teknisk vedlikehold av delens design, noe som stort sett «bare» betyr lang leveringstid og høy pris, fordi det blir en spesialdel som ikke drar fordel av masseproduksjon. Kanskje må noen tegne delen på nytt vha «moderne EDB» osv.

Standarddeler er vesentlig enklere å ha med å gjøre. Disse innbefatter alt av tetninger, pakninger, plugger, bolter, ledninger, elektromotorer (små) osv. Utfordringen kan være at de er blitt re-branded av den opprinnelige leverandøren eller at man kan slite med å finne nøyaktig typebetegnelse, men det går seg stort sett til.

Elektronikk (ikke kraftelektronikk), er mer som en egen kategori. Her finner vi alt av PLS’r, frekvensomformere og diverse annet automasjonsutstyr. Erstatninger finnes, men siden dette i praksis er små datamaskiner så må den opprinnelige softwaren flyttes eller portes over, verifiseres og testes. Helt analogt med å prøve å installere Windows 3.11 på en moderne PC. Siemens og en del andre har «NORSOK-kontrollere» med garantert hylletilgang på 12 år (mulig jeg husker feil antall år..) og spesialiserer seg på å redusere problemstillingene. Andre kan være mindre behjelpelige og da får man en utfordring. Enkelte ganger må man kanskje lage en spesialdesignet IO-box for å la den moderne PLS’n kommunisere med gammel hardware (innretningen den skal styre eller sensorene som mater den). Noe liknende ser man på diverse dokumentarer på youtube hvor man bla. Prøver å fyre opp igjen gamle Appollo guidance-computere.
Jeg har tidligere skrevet at den største problemstillingen sannsynligvis ligger i Bazans bruk av Spanske underleverandører, og kanskje spesielt sine egne lisensproduserte MAN-motorer. Slike motorer har en mengde smådeler, pumper osv som muligens ikke kom fra Tyskland. Hvis de da heller ble levert av «Compania Subsidia Grande» som ikke lenger finnes så blir ting vanskelige.
Strids og sensorpakken har jeg null formening om men vil tro amerikanerne er forspent på å levere til betalende kunder.
Et generelt spørsmål kan jo være om mangel på deler egentlig betyr at forsvaret ikke liker prisene de får.
Videre at man på et tidspunkt burde byttet saker og ting fremfor å «skru på gammelt»……
Bildet er nok sammensatt.

**88charlie** · DTG 281246A Nov 19,

Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post

https://forsvaretsforum.no/hvert-fem...il-vedlikehold

Denne synes jeg var svært interessant. Jeg ville trodd det kanskje var gradert informasjon, men hver fregatt er altså inoperativ tre mnd hvert år og ett helt år hvert femte. 60% tilgjengelighet tilsier at vi til enhver tid har 2,4 fregatter som kan være operative. For tiden har vel en av fregattene to besetninger, men for de to andre vil antall seilingsdøgn være ganske begrenset mtp arbeidsmiljøloven.(Og i parentes bemerket, dersom vi i neste omgang bare kjøper fire ubåter, antar jeg de samme forhold vil være gjeldende.)

Hoderystende.

Går det èn vernepliktig nede i dokken med en feltspade og fjerne rur? Eller forresten, marinen har ikke feltspader...

**hvlt** · DTG 281321A Nov 19,

KNM Narvik var i drift i 41 år. Hvordan løste man reservedelsproblemet der (ikke for radarer, sonarer, kampsystem, det ble skiftet underveis). Var reservedeler for Babcock&Wilcock dampkjeler og Stal-Laval dampturbinder fra 1960 lett tilgjengelige i 2000?

Globalt toppbanner

Kunngjøring

Fokus: Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Donasjoner

Milforum Google-søk