Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Generell fartøy- og marinetråd

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #31
    Kan sikkert få noen billige LCSer fra USA.
    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Ceterum censeo Carthaginem esse delendam

    Kommentér

    • Trådstarter

      #32
      Opprinnelig skrevet av MWD Vis post
      Kan sikkert få noen billige LCSer fra USA.
      >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
      Hva enn man måtte ha av innvendinger mot FNAN og Skjold så er de mange ganger bedre en de greiene der.
      Død ved Kølle!
      Bla bla... Hybrid warfare is easy

      Kommentér


      • #33
        Både Storbritannia og USA er i gang med egne store fregattprosjekter, så hvis vi bare for én gangs skyld hadde klart å kjøpe ferdig hyllevare kunne vi byttet ut alle fregattene våre, ikke bare HING, for en relativt billig penge.

        Britene har også siklet på NSM i lang tid, så jeg går med våte drømmer om et lass med NSM i bytte mot fem Type 26
        "Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"

        Kommentér

        • Trådstarter

          #34
          Opprinnelig skrevet av Eisenhower Vis post
          Både Storbritannia og USA er i gang med egne store fregattprosjekter, så hvis vi bare for én gangs skyld hadde klart å kjøpe ferdig hyllevare kunne vi byttet ut alle fregattene våre, ikke bare HING, for en relativt billig penge.

          Britene har også siklet på NSM i lang tid, så jeg går med våte drømmer om et lass med NSM i bytte mot fem Type 26
          Om man er flink til å sikre gjenkjøp så er det sikkert lurt å få noen leveringer fra andres produksjonslinje. Utfordringen med T26 er at Canada og Australia skal ha noe som ligner på hva vi trenger, men disse produseres i deres verft(med forviklingene det medfører).

          Ser man litt kaldt på det er kanskje ønsket som ledet til FNAN hentet ut fra T23.
          Død ved Kølle!
          Bla bla... Hybrid warfare is easy

          Kommentér


          • #35
            Om vi nå skulle kjøpe nye hyllevare fregatter: Hvilken type skal vi kjøpe?
            Odd objects attract fire. You are odd.

            Kommentér


            • #36
              Tja

              Britene er de eneste som har valgmuligheter, da de planlegger å anskaffe 18 nye fregatter fordelt over tre skipsklasser:

              - åtte stk. Type 26. Store, avanserte og råflotte ubåtjegere, og etter min høyst ukvalifiserte mening de aller råeste ubåtjegerne en kan få tak i per nå. Bygges av BAE Systems i Glasgow, samt i modifiserte varianter i Canada og Australia for sine respektive mariner (spesielt den kanadiske varianten er heftige saker)
              - fem stk. Type 31. Et mindre og billigere flerbruksfartøy, i utgangspunktet ganske lik Nansen i både størrelse og bevæpning. Bygges av Babcock International i Rosyth
              - fem stk. Type 32. Er ikke så mange detaljer rundt disse enda, da de fortsatt er på konsept- og designstadiet, men ser ut til å bli en mer modulær variant av Type 31

              Slik jeg ser det ( 88charlie er velkommen til å ev. rive argumentet mitt i filler) burde det ikke være store problemer for ett eller flere norske verft å produsere hele eller deler av skrog, for ferdigstillelse i Storbritannia (Umoe Mandal er allerede inne som leverandør av komposittmaster til Type 26-klassen). Dette er spesielt attraktivt da britene har veldig lite å gå på hva gjelder kapasitet. I tillegg bør det nevnes at britiske myndigheter har lagt veldig mye tid og energi inn i sysselsetting i maritim sektor, og da spesielt skipsbygging i Skottland, så jeg tror en ev. norsk interesse vil møte mye politisk godvilje


              FREMM er et fransk-italiensk design som finnes i fire forskjellige varianter, men hvor produksjonen nå går mot slutten, så her er det kanskje for sent å bare henge seg på. Amerikanerne har derimot valgt designet som basis for sin nye Constellation-klasse, og de har foreløpig planer om å bygge 20 stk., 15 av dem innen 2026 (!). Disse er kanskje de enkleste og kjappeste å anskaffe da verftet har høy kapasitet, samt at Sjøforsvaret har seilt halvt amerikanske fregatter i en mannsalder snart. De amerikanske skipene skal også etter alle solemerker bevæpnes med NSM


              Tyskland har F-126/MKS180, et slags monster av et langtrekkende patruljeskip/fregatt, laget for å patruljere fjerne himmelstrøk uten støtte fra nærliggende basefasiliteter. Et spennende alternativ hvis du har lyst på et skip som er dobbelt så stort som Nansen, men med samme bevæpning


              Spania skal snart i gang med å bygge sine F110-klasse fregatter, men av åpenbare grunner ville jeg unngått disse som pesten


              I tillegg har både Japan og Sør Korea sine egne fregattprosjekt, med hhv. Mogami- og Daegu-klassen, men med utelukkende egenproduserte systemer og bevæpning er de neppe særlig aktuelle for vår del.
              "Whoever reads history with a mind free from prejudice cannot fail to arrive at a conviction that of all military virtues, energy in the conduct of operations has always contributed the most to the glory and success of arms"

              Kommentér


              • #37
                Opprinnelig skrevet av Eisenhower Vis post
                Tja

                Britene er de eneste som har valgmuligheter, da de planlegger å anskaffe 18 nye fregatter fordelt over tre skipsklasser:

                - åtte stk. Type 26. Store, avanserte og råflotte ubåtjegere, og etter min høyst ukvalifiserte mening de aller råeste ubåtjegerne en kan få tak i per nå. Bygges av BAE Systems i Glasgow, samt i modifiserte varianter i Canada og Australia for sine respektive mariner (spesielt den kanadiske varianten er heftige saker)
                - fem stk. Type 31. Et mindre og billigere flerbruksfartøy, i utgangspunktet ganske lik Nansen i både størrelse og bevæpning. Bygges av Babcock International i Rosyth
                - fem stk. Type 32. Er ikke så mange detaljer rundt disse enda, da de fortsatt er på konsept- og designstadiet, men ser ut til å bli en mer modulær variant av Type 31

                Slik jeg ser det ( 88charlie er velkommen til å ev. rive argumentet mitt i filler) burde det ikke være store problemer for ett eller flere norske verft å produsere hele eller deler av skrog, for ferdigstillelse i Storbritannia (Umoe Mandal er allerede inne som leverandør av komposittmaster til Type 26-klassen). Dette er spesielt attraktivt da britene har veldig lite å gå på hva gjelder kapasitet. I tillegg bør det nevnes at britiske myndigheter har lagt veldig mye tid og energi inn i sysselsetting i maritim sektor, og da spesielt skipsbygging i Skottland, så jeg tror en ev. norsk interesse vil møte mye politisk godvilje
                Skal vi se.

                Rent byggeteknisk er det faktisk omvendt man burde tenke. Sveise skroget i Skottland og utruste det i Norge. Det er nesten ikke produsert skrog i norge de siste tjue årene da «slikt» blir utført av en maurtue av lavtlønnede i lavkostland. De nye kystvaktene blir sveist i Romania, før de utrustes på VARD Langsten i Tomrefjorden NØ for Ålesund.

                Slik som jeg ser det har vi to-tre alternativ.

                Det ene er å kjøpe en «Arctic Truck» fremfor en Hummer/MB, dvs at man må dumpe alt det byråkratiske dillet, som egentlig er en del av sysselsettingen i de respektive landene, og fokusere på «båt» med påmontert utstyr. Dette kan feks være en fregattisert kystvakt.

                Det andre alternativet er å lene seg mot VARD-gruppens norske designavdeling og verft, som igjen kan bruke et italiensk design fra morselskapet Fincantieri. Dette kan fort bli søl og kliss, men kanskje kan man bruke de norske designerne som buffer mot de italienske. Husk at alle båtdesign lever. Det finnes ikke noe ferdig som bare er å sette i ovnen. Selv om alt dette skulle gli på skinner, så vil ingen makte å holde kontroll på FLO og admiraler med brillesnor som begynner å «fikle».

                Det tredje alternativet er å kjøpe med hvilkensomhelst av de som tilbyr noe som vi kan bruke, og tvinge de til en drøss med Norwegian Content. Propeller, motorer, Kongsberg duppeditter, vinsjer, ror og styremaskiner, kompressorer, interiør, livbåter, daviter, ROV med LARS, maling, power-electronics, pumper, kjølere/varmevekslere, belysning, brannsystemer, forbrenning og varmegjenvinning, batterier og tjue andre produkter jeg ikke kommer på i farten.

                Så bør Forsvaret hyre inn en sånn 10th man (Israel, World War Z) som bare har som oppgave å oppdage teite ting, som feks lisensproduserte spanske motorer (grøss).

                Det nyeste britiske forskningsskipet, Sir David Attenborough, er designet i Ålesund av RR (nå kongsberg) og full av norske løsninger. Mye armer og bein for å få den ferdig, men det gikk til slutt. Selv om britene nok er flinkere enn oss på gråbåter så er de fullstendig akterutseilt i forhold til å bygge moderne båter.

                Jeg stemmer for en kystvakt med slankere skrog, mer motor, noen naise radarer og sonarer samt greitt med antiubåt og antifly «verktøy». Bygg den etter DP2 standarder og sleng på litt ABC så blir det bra. Og ja, da får vi dobbelt så mange også
                Artillery is the God of War

                Kommentér

                • Trådstarter

                  #38
                  Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post
                  Om vi nå skulle kjøpe nye hyllevare fregatter: Hvilken type skal vi kjøpe?
                  Det finnes ikke fregatter som er hyllevare, med mindre man kjøper et av moderlandets skip etter at det er ferdig med siste sjøprøver.
                  Om så er så er det bare FREMM som fyller det kravet*, da får vi noe som ikke har amerikanske våpen, og ikke har AEGIS. Begge produsentlandene har også konkurrerende missiler til NSM.

                  Vi kan gå for Type-26, men den har ikke bevist at den er så bra som det sies, siden den er britisk så kan det være en mulighet for at den er helt bedriten på første forsøk.

                  Spørsmålet er om vi skal ha Ubåtjeger, luftforsvarsfregatt eller moderskip.
                  Siden man ikke har teknologi på plass per nå som kan jakte ubåter ubemannet så må man nok ta høyde for et skrog som er optimalisert for dette. Da må det hentes blant en av de store verftene som bygger fregatter jevnlig.

                  For Norsk sikkerhetspolitikk er det lurt å henge seg på en stor, og pese inn våpen fra Norge og gjenkjøp fra relevant industri i Norge.
                  USA kjøper mer fra Norge en nesten alle sine allierte, så et øket volum NSM/NASAMS kjøpt fra Norge og en fornorsket Constellation er en løsning.

                  En T-26 hvor vi får inn store JSM og NSM salg til UK er mulig, hvor vi gjør som Canada og hiver ut alt EURO-trashet og kjøper US radarer og missiler er en annen løsning.

                  Tysk utvikling av et blankt design, slik vi har gjort med Ubåter er ikke dumt om det kan tvinge Tyskland til å ta forsvaret alvorlig. Men vi må da løse det med radar. Tyskland har en del blundere med sine siste marinefartøyer, selv om de ser ut til å takle eksport noe bedre.

                  Fransk/Italiensk er en mulighet men er langt ifra en lett oppgave da vi må få et helt unikt Norsk design. Greit å kunne ha et godt ord med EUs to viktigste militærmakter, men hvor viktig for dem er Norge.


                  *Teoretisk Koreanske og Japanske skip også.
                  Død ved Kølle!
                  Bla bla... Hybrid warfare is easy

                  Kommentér


                  • #39
                    Hva trenger vi? Vi trenger noe som er relativt hyllevare så vi får det raskt og til en økonomisk gunstig kostnad (siden det er blårussen styrer), som kan operere i NATO-forband, kjempe i to av de maritime domenene samtidig (doktrinelt, siden det er en fregatt), og løse primæroppdraget i tilfelle rottefelle: lokalisere, tracke og engasjere russiske ubåter og overflatefartøy.

                    Hva er så hyllevare?

                    Britisk Type 26/31/32: Fordel: I (eller snart i) produksjon. Ulempen er at de er utstyrt med britiske systemer ("why buy the best when you can buy British?"), noe som vil medføre en helt ny forsyningskjede siden Sjøforsvaret p.t. er spec'a for amerikanske og norske systemer med et par slengere (italiensk kanon, britisk torpedo) her og der. Les: det blir dyrt.

                    Amerikansk CONSTELLATION-klasse: Fordeler: Snart i produksjon, stor produksjonslinje, vi kan dra fordel av kvantumskjøpsprinsippet til å presse prisen ned. Bruker mye de samme hovedsystemene (eller avarter av disse) som vi gjør i dag (LM2500+ gassturbin, sensorer, effektorer). Ulempen: Ikke utstyrt med skrogmontert sonar, da amerikansk doktrine for fregattene tilsier kombinasjonen tauet sonar + helikopter med dyppesonar + MPA. Trenger du skrogmontert henter du inn BURKE-klasse destroyerne. Gitt norske forhold (tenk inne i en trang norsk fjord) er dette ikke helt optimalt når pri 0 målet for SJØ i tilfelle rottefelle er Ivan sine ubåter, for å si det sånn.

                    Tysk F125 BADEN-WÜRTTEMBERG-klasse: Styr unna alt som minner om tysk overflatefartøy! F125 klassen til tyskerne har hatt så mange problemer og utfordringer (første skroget hadde i tillegg til for høy toppvekt som gikk på stabiliten løs en vedvarende krenging mot styrbord som de ikke klarte å utbedre gjennom sjøprøvene -- Bundesmarine nektet å overta fartøyet og sendte henne tilbake til verftet for en to års ompuss) at det vil vi ikke røre med en forferdelig lang pinne!

                    Fransk AQUITAINE-klasse: Bra design, gode fartøy, men franske systemer. Må enten bygge opp helt ny forsyningslinje og utdanningssystem, eller bytte alle systemer (noe franskmenna aldri kommer til å gå med på).

                    Italiensk BERGAMINI-klasse: Alternativet for oss på den italienske fronten er BERGAMINI-klassen, som den amerikanske CONSTELLATION er en variant av. Siden vi kommer til å kjøre amerikanske systemer uansett kan vi heller få italienerne til å designe en CONSTELLATION MOD med skrogmontert sonar, men da glir vi igjen vekk fra hyllevare-prinsippet.

                    Asiatiske fregatter må redesignes og tilpasses fra gjennomsnittshøyde lav med dertil lav takhøyde ombord til mer nordiske spesifikasjoner på besetningen.

                    Joker: Amerikanerne har fremdeles noen "godt brukte" Oliver Hazard Perry klasse fregatter liggende "i reserve" som kanskje fremdeles har et tiårs levetid igjen hvis vi steller pent med dem som kan oppgraderes og settes i tjeneste. Bysseryktene hevder at USA visstnok tilbød dem i stillhet som erstatning for HING kort tid etter forliset, men det ble høflig takket nei.

                    Jeg har ikke et fasitsvar på denne, og tviler egentlig sterkt på at HING kommer til å få en erstatning, men der har dere iallefall mine vurderinger.

                    Kommentér


                    • #40
                      Opprinnelig skrevet av Eisenhower Vis post
                      Britene har også siklet på NSM i lang tid, så jeg går med våte drømmer om et lass med NSM i bytte mot fem Type 26
                      Fem?! Forrige FSJ mente da vitterlig i LTP at åtte var et absolutt minimum!

                      Kommentér


                      • #41
                        Har nettopp diskutert fregatt med en vaskekte skipsdesigner, som i motsetning til meg jobber med dette til daglig. Sånn i utgangspunktet er han enig med meg i at bygging og sluttføring i Norge har lite for seg. Mer og mer av arbeidet blir gjort på skrogverftene og det er snart bare ledninger og elektronikk som blir installert her til lands. Skulle man fått til noe som gagner Norge, så er det å få inn mest mulig norsk utstyr, siden dette også gir kvalitetsfordeler (norsk utstyr er stort sett i verdensklasse, om ikke best)

                        Hvis man skulle fått til noe kreativt så måtte man ha fristilt seg fra konseptene som benyttes i de «gamle marinenasjonene», hvor det er fryktelig mye byråkrati og tilhørende sysselsetting. @ee0 kan sikkert belære meg med at en fregatt tross alt har mye ved seg som krever dette papirregimet, men vi kan sikkert bli enige om at ting kan gjøres enklere.

                        I alle fall, hvis man tenker mer arctic trucks enn Hummer, altså en våpenplattform, så har man allerede svært gode standarder som kan anvendes direkte på et stridsfartøy. Disse er DP3 og passasjerskipsreglene.


                        Kort forklart er DP3 den argeste standarden for å sikre at et skip holder posisjonen sin. Det er spesielt boreskip/rigger og dykkerskip som benytter DP3 siden konsekvensene blir så store ved en drift-off. DP3 krever kort sagt at båten skal være funksjonell, selv ved brann eller oversvømmelse av et maskinrom (worst case scenario). For å få til dette må man tenke redundans i alle ledd, samt hvordan strømmen fordeles om bord. Dette kan bety at viktig utstyr som ikke kan dobles, f.eks. en nedsenkbar thruster, må ha skilletrafoer på strøminntaket, slik at den kan kobles til flere segmenter på hovedtavlen (en kortslutning stoppes i en transformator, som da kalles for et galvanisk skille). Parallelt med DP3-designfilosofien ser man på det såkalt ERN tallet (environmental regularity number) som kort og godt viser hvor dårlig vær designet tåler før det ikke kan holde posisjonen sin i nevnte scenario. Dette styrer i praksis hvor mange og store thrustere man trenger, som igjen styrer maskinromsoppbyggingen og alt det andre utstyret i «kjelleren». Equinor har ofte hatt anbud som man skulle tro var skrevet av en japansk admiral i 1939, hvor de krever DP3 med 365 dagers oppetid i f.eks. Barentshavet. Mao, når halve båten brenner eller er full av vann så skal den fortsatt ligge i ro. I full storm og snøføyk (satt litt på spissen).

                        Passasjerskipsreglene ser mer på skadestabilitet, skottinndeling, rømningsveier og den slags. Mao, hvordan skuta flyter etter en viss skade. Her har det vært en rivende utvikling og det krever kraftige designverktøy og know-how for å smøre dette utover et skipsdesign, spesielt på passasjerskip hvor det er opptil flere med «knekk i håndleddet» involvert i prosjektet som ikke ønsker dørstokker på tvers og andre stygge ting..…(bzzzz).

                        Man må selvfølgelig kjøre reglene gjennom et filter og fjerne ting som rett og slett ikke passer på en fregatt, men essensen er sånn at jeg tror man ville endt opp med en bedre båt totalt sett. Dette fordi både mariner og offshore/cruise egentlig higer etter det samme sluttresultatet, nemlig operabilitet og sikkerhet. Poenget er at de sivile miljøene har hatt en vesentlig kraftigere utvikling enn de militære de siste 20-30 årene.

                        Så tror jeg man må revurdere milspec-behovet, spesielt i forhold til at ting skal være så forbasket kraftig og vare i 50 år (viftebrytere på størrelse med en vinkartong osv). Se heller på hvordan offshore driver skipene sine og legg inn et budsjett for vekst og utvikling. LCD skjermer f.eks. er forbruksvare, selv de dyre som tåler en støyt.
                        Artillery is the God of War

                        Kommentér


                        • #42
                          Jeg er ikke uenig med deg 88charlie , og du har helt rett i at det er en del steder man med fordel kunne kvitta seg med papirmølla.Samtidig så tillater jeg meg å høflig påpeke at grunnen til at ting skal være milspec er fordi fartøyet fremdeles skal være stridsdyktig selv etter at hun har blitt utsatt for en eksplosjon i umiddelbar nærhet som ville rista ikke-milspec i stykker, eksempelvis en minesprenging, et missil som har gått av, eller fordi du har fått fiendtlige artillerigranater inn i skutesida. Du vet, sånne ting som man vil umiddelbart forlate fartøy for i det sivile liv. Krigsskip forventes å fortsette den eksterne kampen mot fienden samtidig som man kjemper den interne kampen mot skadene, og de designes deretter med alt det medfører.

                          Kommentér


                          • #43
                            Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                            Jeg er ikke uenig med deg 88charlie , og du har helt rett i at det er en del steder man med fordel kunne kvitta seg med papirmølla.Samtidig så tillater jeg meg å høflig påpeke at grunnen til at ting skal være milspec er fordi fartøyet fremdeles skal være stridsdyktig selv etter at hun har blitt utsatt for en eksplosjon i umiddelbar nærhet som ville rista ikke-milspec i stykker, eksempelvis en minesprenging, et missil som har gått av, eller fordi du har fått fiendtlige artillerigranater inn i skutesida. Du vet, sånne ting som man vil umiddelbart forlate fartøy for i det sivile liv. Krigsskip forventes å fortsette den eksterne kampen mot fienden samtidig som man kjemper den interne kampen mot skadene, og de designes deretter med alt det medfører.
                            Har du et godt eksempel utstyr som helt åpenbart må være milspec? Videre, hva som gjør den milspec utover den sivile versjonen?

                            Jeg jobber med maritimt utstyr og for det aller meste så kunne vi ha benyttet det samme produktet på militære fartøy, men vi gidder ikke å ansette ekstra folk og gjøre investeringene i sjokktester for bare to-tre leveranser. Konkurrenten som kan levere iht til spec er fra Tyskland, og vi antar han fikk bygd opp kapasiteten gjennom noen godt betalte cost plus prosjekter fra den tyske staten. I følge verftet er det ingen forskjell, kun papirarbeidet. Dvs, noen forskjeller er der, men de er innenfor vanlige opsjoner som også det sivile kan kreve, feks høyere temperaturtoleranse på elektrisk utstyr. Prosjektoppfølgingen er også hinsides og må legges inn som en kostnad og gis kapasitet (personell).

                            Artillery is the God of War

                            Kommentér

                            • Trådstarter

                              #44
                              Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post
                              Jeg er ikke uenig med deg 88charlie , og du har helt rett i at det er en del steder man med fordel kunne kvitta seg med papirmølla.Samtidig så tillater jeg meg å høflig påpeke at grunnen til at ting skal være milspec er fordi fartøyet fremdeles skal være stridsdyktig selv etter at hun har blitt utsatt for en eksplosjon i umiddelbar nærhet som ville rista ikke-milspec i stykker, eksempelvis en minesprenging, et missil som har gått av, eller fordi du har fått fiendtlige artillerigranater inn i skutesida. Du vet, sånne ting som man vil umiddelbart forlate fartøy for i det sivile liv. Krigsskip forventes å fortsette den eksterne kampen mot fienden samtidig som man kjemper den interne kampen mot skadene, og de designes deretter med alt det medfører.
                              NATO milspec kommer i stor grad fra skarp erfaring i Stillehavet der man fant ut hvordan ting måtte bygges for å kunne reddes tusenvis av kilometer hjemmefra.
                              Hver gang noen har tenkt på enklere løsninger så har det gått dårlig, slik som at UK redesignet alle sine nye skip etter Falklandskrigen, fordi de hadde blitt for optimister før krigen,

                              Danmark har jo brukt en del sivile standarder på sine Iver Huitfeldt fregatter, men de har fortsatt holdt seg på sluttresultater som er milspec.
                              Død ved Kølle!
                              Bla bla... Hybrid warfare is easy

                              Kommentér


                              • #45
                                Har vel hørt rykter om at de danske fartøyene helst bør unngå å bli truffet av noe som helst. De fleste fartøy i dag har vel en form for "citadell"-konsept, der områdene som huser kritiske funksjoner og hvor mesteparten av besetningen oppholder seg i en stridssituasjon har mer beskyttelse, mens det ellers er veldig lite. Det jeg ble fortalt av en marineekspert som jeg jobba med i Jane's er at danskene har strukket dette konseptet veldig langt, og det ytre skroget er syltynt. Slik får de ned stålmengden, og dermed også prisen. Samme gjelder de sørafrikanske lette fregattene av Valour-klassen, som det ryktes må bukseres veldig forsiktig da bare et par punkter på skroget tåler noe som helst press fra slepebåter. Nå er ikke det heller uvanlig, men er visst ganske ekstremt med disse fartøyene.

                                Støtter også det 88charlie sier - det er ikke alltid den helt store forskjellen på militært og sivilt utstyr. Som hovedregel sier ikke "mil-spec" noe om hvordan et produkt er bygget, men hvordan det er godkjent. Noen ganger innebærer en militær godkjenningsprosess at det må gjøres endringer i produktet for å få det gjennom (spesielt hvis det skal passe sammen med annet materiell), mens andre ganger er det nok at noen er villige til å bruke tid og penger (mao. personelltimer) på å få et produkt godkjent. Et av mine første konsulentprosjekter for Jane's var for et sivilt elektronikkselskap som vurderte å investere i forsvarssektoren. De valgte å ikke gjøre det da vi viste de at produktsyklusene på forsvarssiden var helt i utakt med de sivile de allerede hadde, og den nisjen hvor de ville være konkurransedyktige var ikke stor nok til å rettferdiggjøre kostnaden knyttet til en helt separat forsvarsbusiness. Det er derfor ofte strukturen i forsvarsmarkedet som holder ulike virksomheter utenom, og ikke at de mangler produkter som kan møte kravene.

                                Nå er det et stadig større press på militære miljøer for å bruke mer sivilt materiell, spesielt innen elektronikk og IT-systemer der utskiftningstakten er blitt så høy at det nesten er å regne som forbruksvare. Et system som kun bruker milspec vil da slite med å henge etter (som er noe av bakgrunnen for Mime-programmet som er i gang her i Norge.)

                                Det jeg er nysgjerrig på rundt fremtidige marinefartøyer er hvordan kombinasjonen av teknologi og trusselmiljø vil påvirke neste generasjon fartøyer. Hva vil være hovedoppgaven for fremtidige norske overflatefartøyer? Hva slags våpen skal de kunne bære? I hvilken grad skal de basere seg på selv å finne mål, og i hvilken grad skal de være våpenbærere som leverer mot mål identifisert av andre? Og i knyttet til det, skal de optimeres mot selvstendige operasjoner eller som en del av et større samvirkesystem hvor de nesten alltid opererer sammen med ressurser fra ulike domener? Og ref: milspec-diskusjonen over - gitt de våpnene vi kan risikere å stå overfor, hvor mye får vi igjen for tung investering i å beskytte skrog og konstruksjon mot skade (hvordan få mest mulig overlevelsesevne igjen for pengene)? Hvordan sikrer vi at de enklest mulig kan oppdateres og motta nytt utstyr gjennom levetiden, gitt hvor raskt teknologiutviklingen går i dag? Hva er den riktige balansen mellom størrelse og antall? Og selv om det er fristende å spare på stålmengden i byggefasen, hvor mye sparer du reelt på dette i et levetidsperspektiv?

                                Alt dette tenker jeg er spørsmål som blir viktige i arbeidet med den fremtidige fartøystrukturen til Forsvaret - samtidig som dette jo unektelig er snakk om det muliges kunst, der valgene våre ofte vil begrenses av hva som finnes på markedet.
                                Kommunikasjon, FMA - F-35 og sånt

                                Kommentér


                                • #46
                                  Vi har vel streifet innom denne diskusjonen her før, men CIWS: Vil dette fortsatt være relevant i fremtiden? Vil missile-based fremfor gun-based bli mer aktuelt?

                                  Både USA og Russland har begynt å teste hypersoniske missiler, vil marinefartøy være potensielle mål?
                                  Odd objects attract fire. You are odd.

                                  Kommentér


                                  • #47
                                    Det russiske hypersoniske missilet som er under testing nå (Tsirkon) er primært beregnet på bruk mot marinefartøy.

                                    Med tanke på den korte varslings- og reaksjonstiden du trolig vil ha mot et hypersonisk missil har jeg mer tro på gun-based enn missile-based. Laser har potensiale som nærforsvarssystem mot denne typen missiler, men har nok litt igjen før de er operative.
                                    "De känner döden, de vet at den som slutar vandra dör, och att en knivskada, ett benbrott, en plötslig hosta kan vara avskedstecknet."

                                    Kommentér

                                    • Trådstarter

                                      #48
                                      Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
                                      Det russiske hypersoniske missilet som er under testing nå (Tsirkon) er primært beregnet på bruk mot marinefartøy.

                                      Med tanke på den korte varslings- og reaksjonstiden du trolig vil ha mot et hypersonisk missil har jeg mer tro på gun-based enn missile-based. Laser har potensiale som nærforsvarssystem mot denne typen missiler, men har nok litt igjen før de er operative.
                                      På den andre siden så er ikke Hypersoniske våpen spesielt manøvrerbare, så om man har kunnskap om glidebanen så kan man legge en streng av metall i kaliber 20-76 mm langs denne.
                                      Død ved Kølle!
                                      Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                      Kommentér


                                      • #49
                                        Hvordan er sluttfasestyringen på et hypersonisk missil? Jeg skjønner at initiell målutvelgelse, dersom det f eks er snakk om et skip, kan gjøres ut fra satelittbilder eller annet man måtte ha for å peke missilet i riktig retning. Men man kan jo ikke nødvendigvis regne med å ha noen egne ISTAR-ressurser på målet med mulighet for å styre missilet underveis. Og hva slags sensorer har missilet selv, og hvor enkelt/vanskelig er det å lure dem?
                                        Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                                        Kommentér

                                        • Trådstarter

                                          #50
                                          Ikke noe jeg kan, men tipper de må bruke radar, da termisk målsøker ikke liker varmen fra en slik hastighet.
                                          Død ved Kølle!
                                          Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                          Kommentér


                                          • #51
                                            Varmeutviklingen kødder både med optikk og radar/datalink i slike hastigheter.Alle ballistiske missiler er hypersoniske og har alltid vært det, så det er verdt å se hva slags systemer de bruker. ATACMS har det vært planer for å integrere søker på, jeg vet ikke hva slags type. Til Iskander/Kinzhal er det laget elektrooptisk og milimeterradar bildegjenkjennende til styring i terminalfasen, men jeg vet ikke om de faktisk er operative.

                                            I følge denne artikkelen er det indikasjoner (hentet fra årsrapporten til produsenten) på at Tsirkon som Iskander skal ha en kombo av elektrooptisk og radar - men de noterer at det er rat at et elektro-optisk system skal fungere i disse temperaturene.

                                            >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
                                            "De känner döden, de vet at den som slutar vandra dör, och att en knivskada, ett benbrott, en plötslig hosta kan vara avskedstecknet."

                                            Kommentér


                                            • #52
                                              Pershing II hadde aktiv radar-matching med topografiske kart (fra satellittbilder eller flyfoto) for nøyaktig styring i sluttfasen (Mach 8 eller så). Det var ikke gjenkjenning av mål og absolutt ikke bevegelige mål, men topografisk posisjon den var ute etter. Men det var for 40 år siden.
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • #53
                                                Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

                                                Vi kan gå for Type-26, men den har ikke bevist at den er så bra som det sies, siden den er britisk så kan det være en mulighet for at den er helt bedriten på første forsøk.
                                                Ja med britiske produkter er det altid lidt "hit or miss".......men min erfaring er at britisk maritim teknologi og industri er en undtagelse, hvor man på mange områder er blandt de absolut bedste. Der er heller ikke nogen tvivl om at de er gode til at bygge skibe og jeg er sikker på at T26 bliver en af, hvis ikke den, bedste ASW fregat på markedet. Men inden man forelsker sig alt for meget i den , er det værd at overveje prisen på grisen.....for den er svinedyr!.....RNs egen T26 version kommer til at koste over 1 Milliard £ ....og det er med en middelmådig radar og en beskeden bevæbning.

                                                En T-26 hvor vi får inn store JSM og NSM salg til UK er mulig, hvor vi gjør som Canada og hiver ut alt EURO-trashet og kjøper US radarer og missiler er en annen løsning.
                                                De australske (Hunter Class) og canadiske versioner af T26 bliver meget bedre udrustet, med større radar, flere/bedre missiler osv.....Men prisen vokser også ganske betydeligt, for Canadas vedkommende til ca 4 milliarder CAN $ stykket og for Hunter klassen 4-5 Milliarder AUS $. De priser inkluderer ganske vist store investeringer i lokale skibsværfter og bygningskapacitet, men IKKE evt prisstigninger man må forvente som følge af forsinkelser, dyrere råmaterialer og evt designændringer senere i bygningsprocessen. Forvent derfor en endelig slut pris per enhed på noget over $2 Milliarder.......eller ca 4 gange Nansen!


                                                Kommentér


                                                • #54
                                                  Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                                  Danmark har jo brukt en del sivile standarder på sine Iver Huitfeldt fregatter, men de har fortsatt holdt seg på sluttresultater som er milspec.
                                                  Det er ikke helt korrekt. IH klassen benytter en del civile komponenter og udstyr, men kun når disse har vist sig at have samme eller bedre egenskaber, kvalitet og robusthed som de rent militære udgaver. Der er til gengæld IKKE brugt decideret civile standarder nogen steder i skibene, men kun DNVs NAVAL code, NATO STANAGs og Søværnets egne militære standarder.

                                                  Kommentér


                                                  • #55
                                                    Opprinnelig skrevet av endrelunde Vis post
                                                    Har vel hørt rykter om at de danske fartøyene helst bør unngå å bli truffet av noe som helst.
                                                    Som lige præcis en Nordmand ville jeg nok være lidt forsigtig med at pege fingre af andre landes fregatter og hvor sårbare de måtte være

                                                    Det jeg ble fortalt av en marineekspert som jeg jobba med i Jane's er at danskene har strukket dette konseptet veldig langt, og det ytre skroget er syltynt
                                                    "Marineeksperten" har delvis ret(gad dog godt vide hvor han har hans information fra) ,idet Absalon klassen bruger stålplader ned til 7mm i tykkelse visse (ikke kristiske) steder i overbygningen
                                                    Iver Huitfeldt derimod har et mere robust skrog med klædningstykkelse på 10-18mm (dvs ca samme som Nansen) en god del af det i højstyrke/panserstål, og med forstærkninger i hele skrogsiden for fendering og slæbebåd samt sejlads i let is (ICE-C)

                                                    Sådan rent beskyttelsesmæssigt er der ikke meget forskel på om man bygger med 5, 10 eller 20 mm skrogplader ,da de alle er helt og aldeles ude af stand til at modstå moderne søartilleri og missiler.....eller for den sags skyld andre skibe .....Ved sidstnævnte "trussel" spiller spanteafstand og styrke en større rolle.

                                                    . Slik får de ned stålmengden, og dermed også prisen.
                                                    Det er for at sige det rent ud noget vrøvl!......stålprisen udgør kun en mindre del af byggeprisen,særligt når der er tale om orlogsfartøjer og besparelsen på at bruge tyndere stål ville i bedste fald være på et mindre et-cifret million beløb ...ud af et budget på flere milliarder kroner. Så det argument holder altså ikke.
                                                    Moderne krigskibe bruger ikke tynde stålplader for at spare penge, men for at spare vægt så man får plads til mere udstyr, våben og sensorer.



                                                    Kommentér


                                                    • #56
                                                      Opprinnelig skrevet av MikeKiloPapa Vis post

                                                      Som lige præcis en Nordmand ville jeg nok være lidt forsigtig med at pege fingre af andre landes fregatter og hvor sårbare de måtte være


                                                      "Marineeksperten" har delvis ret(gad dog godt vide hvor han har hans information fra) ,idet Absalon klassen bruger stålplader ned til 7mm i tykkelse visse (ikke kristiske) steder i overbygningen
                                                      Iver Huitfeldt derimod har et mere robust skrog med klædningstykkelse på 10-18mm (dvs ca samme som Nansen) en god del af det i højstyrke/panserstål, og med forstærkninger i hele skrogsiden for fendering og slæbebåd samt sejlads i let is (ICE-C)

                                                      Sådan rent beskyttelsesmæssigt er der ikke meget forskel på om man bygger med 5, 10 eller 20 mm skrogplader ,da de alle er helt og aldeles ude af stand til at modstå moderne søartilleri og missiler.....eller for den sags skyld andre skibe .....Ved sidstnævnte "trussel" spiller spanteafstand og styrke en større rolle.



                                                      Det er for at sige det rent ud noget vrøvl!......stålprisen udgør kun en mindre del af byggeprisen,særligt når der er tale om orlogsfartøjer og besparelsen på at bruge tyndere stål ville i bedste fald være på et mindre et-cifret million beløb ...ud af et budget på flere milliarder kroner. Så det argument holder altså ikke.
                                                      Moderne krigskibe bruger ikke tynde stålplader for at spare penge, men for at spare vægt så man får plads til mere udstyr, våben og sensorer.
                                                      Her skriver du mye bra!

                                                      Det er ikke snakk om pansring fra eller til på disse båtene, i alle fall ikke av den typen man hadde under krigen. Stålvekt? Helt enig. Det er ikke der man sparer penger, men det er gjerne der man oppnår nyttelast. Kanskje kan man snakke om teoretiske forskjeller i splintbeskyttelse men det blir veldig sært. Mekanisert utstyr i hæren har vel bare noe sånt som 15-20 mm aluminium og stål slår aluminium hver gang.

                                                      Merk at ICE-C er den laveste isklassen til DNV, og knapt noe å skrive hjem om. En god del båttyper får denne gratis uten å treffe spesielle tiltak. Det er litt som å skryte av at man er visekorporal
                                                      Artillery is the God of War

                                                      Kommentér

                                                      • Trådstarter

                                                        #57
                                                        Opprinnelig skrevet av MikeKiloPapa Vis post

                                                        Ja med britiske produkter er det altid lidt "hit or miss".......men min erfaring er at britisk maritim teknologi og industri er en undtagelse, hvor man på mange områder er blandt de absolut bedste. Der er heller ikke nogen tvivl om at de er gode til at bygge skibe og jeg er sikker på at T26 bliver en af, hvis ikke den, bedste ASW fregat på markedet. Men inden man forelsker sig alt for meget i den , er det værd at overveje prisen på grisen.....for den er svinedyr!.....RNs egen T26 version kommer til at koste over 1 Milliard £ ....og det er med en middelmådig radar og en beskeden bevæbning.

                                                        De australske (Hunter Class) og canadiske versioner af T26 bliver meget bedre udrustet, med større radar, flere/bedre missiler osv.....Men prisen vokser også ganske betydeligt, for Canadas vedkommende til ca 4 milliarder CAN $ stykket og for Hunter klassen 4-5 Milliarder AUS $. De priser inkluderer ganske vist store investeringer i lokale skibsværfter og bygningskapacitet, men IKKE evt prisstigninger man må forvente som følge af forsinkelser, dyrere råmaterialer og evt designændringer senere i bygningsprocessen. Forvent derfor en endelig slut pris per enhed på noget over $2 Milliarder.......eller ca 4 gange Nansen!

                                                        Spørsmålet er jo da om noen av de andre alternativene blir billigere. Om FREMM blir i produksjon videre og vi skal gjøre den om til AEGIS så blir det også kostbart. Frankrike og Italia har heller ikke hull i sine våpenprogrammer som Norge kan selge tilbake. FDI er heller ikke egnet.


                                                        Type 31 er en mulighet, men den er ikke optimalisert for ubåtjakt, men er usikker på hvor langt unna den er å bli det. Godt design, og hovedleverandør som er likt av alle fra Marine National til Royal Navy.

                                                        Constelation, ja om det blir plass til oss i produksjonslinjen, kanskje mer rimelig men da har vi heller ikke baugsonar. Og den er muligens mindre automatisert og dermed dyrere i drift for høykostland.


                                                        Spansk blir det nok ikke, Tysk vil kreve en total redesign av hva enn de tilbyr.

                                                        Men kjøp av fregatt ligger årevis inn i fremtiden.
                                                        Død ved Kølle!
                                                        Bla bla... Hybrid warfare is easy

                                                        Kommentér


                                                        • #58
                                                          Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

                                                          Kanskje kan man snakke om teoretiske forskjeller i splintbeskyttelse men det blir veldig sært.
                                                          Splintbeskyttelse i de fleste moderne krigsskibe opnås som oftest ved at man beklæder indersiden af skroget med (let) kompositpanser og evt "spall liner" til at fange fragmenter. Særligt kritiske steder som maskinkontrolrum, O-rum, radiorum, bro osv er yderligere beskyttet af tykkere stålplader i højstyrkestål i 15-20mm tykkelse.

                                                          Mekanisert utstyr i hæren har vel bare noe sånt som 15-20 mm aluminium og stål slår aluminium hver gang.
                                                          Det kommer an på hvad det er for noget mekaniseret udstyr man snakker om her. Man er i stort omfang gået bort fra aluminium som beskyttelse og de fleste moderne pansrede kampkøretøjer er bygget i meget hårdt panserstål med komposit/keramisk add-on panser udenpå.

                                                          Merk at ICE-C er den laveste isklassen til DNV, og knapt noe å skrive hjem om.
                                                          .....Jo jo naturligvis...men jeg skrev jo også "let" issejlads
                                                          En god del båttyper får denne gratis uten å treffe spesielle tiltak.
                                                          Det er sandt som det er sagt.....men de fleste af dem er civile skibe som ikke har så høj fokus på at holde vægten nede og derfor ofte har meget kraftigere skrog end moderne flådefartøjer.

                                                          Kommentér


                                                          • #59
                                                            Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post
                                                            Spørsmålet er jo da om noen av de andre alternativene blir billigere.
                                                            Der er næppe nogen af alternativerne der blivere dyrere og de fleste vil være langt billigere. Med sine ~150mx21m og 9-10.000tons deplacement så er T26 reelt en ASW
                                                            destroyer og dermed en klasse over de andre nævnte designs.

                                                            Om FREMM blir i produksjon videre og vi skal gjøre den om til AEGIS så blir det også kostbart.
                                                            ...En FREMM koster typisk €6-700M og selv med integration af AEGIS/SPY-x etc vil den næppe overstige 1 miliard euro...hvilket stadig er noget mindre end T26 .....TIl gengæld får man så den bedste ASW fregat der findes pt.

                                                            Frankrike og Italia har heller ikke hull i sine våpenprogrammer som Norge kan selge tilbake.
                                                            Det er en god pointe og en alvorlig ulempe ved at købe sydeuropæisk.
                                                            FDI er heller ikke egnet.
                                                            Helt enig ....FDI er for lille, med kun 4500 tons er den endnu mindre end Nansen. Og ligesom Iver Huitfeldt og T31/A140 har den dieselmekanisk fremdrift ..dvs CODAD, så ikke optimalt i fohold til ASW.

                                                            Type 31 er en mulighet, men den er ikke optimalisert for ubåtjakt, men er usikker på hvor langt unna den er å bli det.
                                                            Type 31 er jo reelt en let opdateret anglificeret udgave af Iver Huitfeldt, med samme maskineri og derfor bliver den aldrig lige så god en ubådsjager* som fx FREMM eller T26......
                                                            Det vil kræve en konvertering til diesel-elektrisk fremdrift (CODELAD/CODELOG) , noget som Babcock/OMT faktisk tilbyder i A140 designet. Bedre lyddæmpede/indkapslede generatorer vil også være en god idé. Hvad sådan en væsentlig modification af designet kommer til at koste er dog et godt spørgsmål.

                                                            *Det skal dog siges at MTU 20V8000 maskinerne der benyttes i både IH og T31 er en af de mest støj og vibrationssvage dieselmotorer der findes på markedet og koblet til meget effektive og støjsvage propellere , så udrustet med en god skrogsonar og VDS/TAS vil en T31 være kompetent til ASW og bestemt ikke ubrugelig som det oftes antydes.

                                                            Constelation, ja om det blir plass til oss i produksjonslinjen, kanskje mer rimelig men da har vi heller ikke baugsonar. Og den er muligens mindre automatisert og dermed dyrere i drift for høykostland.
                                                            Constellation klassen er jo stort set en amerikaniseret FREMM.....eller i hvert fald den Italienske udgave af FREMM (Bergamini klassen) , og dermed er dens ASW pedigree i orden. Derudover bliver den udrustet med præcis de våben, sensorer og kampsystemer som Norge (forventeligt) foretrækker. Den manglende "baugsonar" er ikke en deal-breaker...sådan en kan relativt let indbygges i designet.

                                                            Besætningen er "kun" på ca 200 mand , hvilket er meget lidt i forhold til normen i USN, dvs fregatten må altså have en betydelig automatisering allerede, Men Norge som en god og trofast allieret vil helt sikkert kunne forlange skibet tilpasset til en mindre besætningsstørrelse hvis i ønsker det og til en favorabel pris. Som foresten skulle være omkring ca 900 millioner US$ for en "serieproduceret" Constellation.

                                                            Den har en passende størrelse på lidt over 7000 tons, alt det rigtige udstyr ombord, god forsyningssikkerhed og support (via USN), 1st rate ASW kapacitet og god vækstmargin. Og tilmed til en fornuftig pris. ......I min optik er det en no-brainer

                                                            Spansk blir det nok ikke,
                                                            ......Nej forhåbentlig ikke......"fool me once"etc

                                                            Tysk vil kreve en total redesign av hva enn de tilbyr.
                                                            Ja og derudover har tyskernes track record hvad angår overflade skibe ikke været noget at prale af i nyere tid.

                                                            Kommentér


                                                            • #60
                                                              Opprinnelig skrevet av MikeKiloPapa Vis post
                                                              Der er næppe nogen af alternativerne der blivere dyrere og de fleste vil være langt billigere. Med sine ~150mx21m og 9-10.000tons deplacement så er T26 reelt en ASW
                                                              destroyer og dermed en klasse over de andre nævnte designs.

                                                              ...En FREMM koster typisk €6-700M og selv med integration af AEGIS/SPY-x etc vil den næppe overstige 1 miliard euro...hvilket stadig er noget mindre end T26 .....TIl gengæld får man så den bedste ASW fregat der findes pt.

                                                              Det er en god pointe og en alvorlig ulempe ved at købe sydeuropæisk.
                                                              Helt enig ....FDI er for lille, med kun 4500 tons er den endnu mindre end Nansen. Og ligesom Iver Huitfeldt og T31/A140 har den dieselmekanisk fremdrift ..dvs CODAD, så ikke optimalt i fohold til ASW.


                                                              Type 31 er jo reelt en let opdateret anglificeret udgave af Iver Huitfeldt, med samme maskineri og derfor bliver den aldrig lige så god en ubådsjager* som fx FREMM eller T26......
                                                              Det vil kræve en konvertering til diesel-elektrisk fremdrift (CODELAD/CODELOG) , noget som Babcock/OMT faktisk tilbyder i A140 designet. Bedre lyddæmpede/indkapslede generatorer vil også være en god idé. Hvad sådan en væsentlig modification af designet kommer til at koste er dog et godt spørgsmål.

                                                              *Det skal dog siges at MTU 20V8000 maskinerne der benyttes i både IH og T31 er en af de mest støj og vibrationssvage dieselmotorer der findes på markedet og koblet til meget effektive og støjsvage propellere , så udrustet med en god skrogsonar og VDS/TAS vil en T31 være kompetent til ASW og bestemt ikke ubrugelig som det oftes antydes.



                                                              Constellation klassen er jo stort set en amerikaniseret FREMM.....eller i hvert fald den Italienske udgave af FREMM (Bergamini klassen) , og dermed er dens ASW pedigree i orden. Derudover bliver den udrustet med præcis de våben, sensorer og kampsystemer som Norge (forventeligt) foretrækker. Den manglende "baugsonar" er ikke en deal-breaker...sådan en kan relativt let indbygges i designet.

                                                              Besætningen er "kun" på ca 200 mand , hvilket er meget lidt i forhold til normen i USN, dvs fregatten må altså have en betydelig automatisering allerede, Men Norge som en god og trofast allieret vil helt sikkert kunne forlange skibet tilpasset til en mindre besætningsstørrelse hvis i ønsker det og til en favorabel pris. Som foresten skulle være omkring ca 900 millioner US$ for en "serieproduceret" Constellation.

                                                              Den har en passende størrelse på lidt over 7000 tons, alt det rigtige udstyr ombord, god forsyningssikkerhed og support (via USN), 1st rate ASW kapacitet og god vækstmargin. Og tilmed til en fornuftig pris. ......I min optik er det en no-brainer

                                                              ......Nej forhåbentlig ikke......"fool me once"etc


                                                              Ja og derudover har tyskernes track record hvad angår overflade skibe ikke været noget at prale af i nyere tid.
                                                              Èn kommentar.

                                                              MTU 20V8000, dvs 8000 serien generelt, er veldig spesielle motorer. Først og fremst rettet mot Navy, som er et dårlig motargument i denne tråden, men da for applikasjoner som trenger høy effekt med lav vekt og lite footprint.

                                                              Da jeg jobbet med MTU kalte vi den bare for Arabermotor. Hver gang vi ringte Friedrichshafen for å bruke den i prosjekter ble vi bare møtt med at «dette er ikke noe for dere» og på høflig sveitsertysk henvist til 4000 serien.

                                                              På papiret var den «the thing» men vi fikk aldri ut av tyskerne hvorfor de kommersielle motorene med ca samme footprint var så slappe i forhold.

                                                              Forskjellene ligger nok delvis i driftskostnadene, siden designet ikke er rettet mot 24/7@100%. For et marinefartøy kan det være greit da de har vesentlig mer landligge enn et kommersielt fartøy.

                                                              8000 er nærmest som en flymotor i forhold til det som er på HING i dag, men hvis fordelene under ASW er verdt det så er det bare å kjøre på.

                                                              Merk at 20 sylindere per motor er nok til å få enhver chief til å justere ferieplanene sine etter vedlikeholdsintervallet


                                                              Artillery is the God of War

                                                              Kommentér

                                                              Forsvarets historiske filmarkiv

                                                              Collapse

                                                              Working...
                                                              X
                                                              Besøksstatistikk