Globalt toppbanner

**93A** · DTG 262355 Jan 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Fra forsvaret.no - Kystvakten året 2018

Her er en statusoversikt for Kystvaktens virksomhet for fjoråret.
[ATTACH]6987[/ATTACH]
Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet og bidrar kontinuerlig til sikkerhetspolitisk stabilitet, forsvarlig ressursforvaltning og beredskap i ansvarsområdene våre.

Kystvakten har gjennom året vært til stede i havområdene og langs kysten med det vi har av tilgjengelige ressurser. Produksjonsmålene med hensyn til patruljedøgn er i stor grad oppnådd.
Tilstedeværelse og kontroll

Ressursforvaltning og håndhevelse av fiskeriregelverket er en av Kystvaktens viktigste oppgaver. Inkludert i dette er å bidra til å kartlegge hva som tas opp av havet, noe som er sentralt i norsk fiskeriforvaltning.

I 2018 har Kystvakten gjennomført 1423 inspeksjoner. Av disse ble det i 258 tilfeller gitt advarsler og i 48 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har vært av så alvorlig art at fartøyene er blitt anmeldt og 7 tilfeller har ført til oppbringelse til norsk havn for videre straffeprosessuell oppfølging. I tillegg ble 4 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr.

Kystvaktsentralen har mottatt og behandlet cirka 94 000 henvendelser angående faststående bruk i havet.

En nasjonal strategisk risikovurdering ligger til grunn for prioriteringene som legges til grunn innen ressursforvaltningen. I tillegg gjøres grundige forberedelser i forkant av den enkelte inspeksjon for at kontrollvirksomheten skal bli så effektiv som mulig. Av problemstillinger som er fulgt særlig opp i 2018, nevnes spesielt utkast/dumping. Samtidig som fisk som drepes ned uten å bli registrert i forhold til kvoter er alvorlig miljøkriminalitet, medfører dette også ubalanse i ressursforvaltningen.
Stor bredde i oppdragsporteføljen

Kystvakten har også i 2018 forhindret mange potensielle ulykker og havarier. I forbindelse med havari av både fritidsbåter og større fartøy har Kystvakten vært satt inn i 143 søk- og redningsaksjoner og foretatt 65 slep.

Totalt har Kystvakten gjennomført noe over 2628 oppdrag for eksterne etater. Statistikken reflekterer bistand til politi, toll og andre etater med ansvar i det maritime domenet. Kystvakten har også ansvaret for etterforsyning og mannskapsskifter ved utestasjonene på Bjørnøya og Hopen. Også utestasjonen på Jan Mayen får en del av sine forsyninger ved hjelp fra Kystvakten.

Forskning knyttet til arktiske områder og klimaendringer står i fokus nasjonalt og internasjonalt, og Kystvakten har støttet dette etter anbefalinger fra Norges Forskningsråd.

Som en del av Sjøforsvaret har Kystvakten gjennom året deltatt på diverse militære øvelser. Sist i NATO-øvelsen Trident Juncture med blant annet støtte til allierte styrker.

Kystvaktflåten og ny organisasjon
Kystvaktflåten har i 2018 bestått av 8 havgående fartøy og 5 fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann.

Kystvakten har en relativt moderne flåte med kapasiteter tilpasset kystvaktoppgavene. De eldste fartøyene i strukturen er de tre fartøyene av Nordkapp klassen. De har siden de først ble tatt i bruk tidlig i 1980-årene, gjennomgått en rekke moderniseringer og oppgraderinger, men begynner å nærme seg tiden for utskiftning. Prosjektarbeid pågår for anskaffelse av nye fartøy til erstatning for disse tre. Byggestart er nært forestående, og vil bli gjort av norske Vard Langsten. Det forventes at nye fartøy innfases i perioden 2022–2024.

De nye NH90-helikoptrene er fortsatt under innfasing. Prosessen er stadig preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH90 embarkert i totalt 128 døgn. En stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, men det har også vært en økning i tid til operativt bruk i forhold til fjoråret. Kystvakten erfarer dessverre liten reel operativ effekt. Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende ut fra det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet – både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av norske marineressurser og Kystvaktens bidrag i den statlige beredskapen i vårt ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring.
Spesielle forhold

Kystvaktens fartøy er bemannet etter «lean manning»-prinsippet og er sårbare ved fravær. Et økende funksjonelt fravær, herunder rettighetspermisjoner, sykdom og utdanning/kurs, har medført en tidvis anstrengt bemanningssituasjon i 2018. Nevnte fravær i kombinasjon med prioritering av nødvendig utdanning, medførte at et fartøy ble lagt til kai mot slutten av året. Fartøyet er planlagt tilbake i operativ drift 1. august 2019. Planlagte patruljedøgn fordeles på øvrige skrog i perioden.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Attached Files

**Kystvaktmann** · DTG 271102 Jan 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

1. januar ble Kystvakten en del av den statlige slepebåtberedskapen. Det er forventet at fra 2020 vil Kystvakten ha full operativ beredskap, og få tilført to nye kystvaktfartøy til dette.
Selv om Kystvakten overtar den operative delen fra 2020, er det fortsatt Kystverket som er ansvarlig myndighet, og ordningen skal ledes fra Vardø VTS.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Litt historie:
Den statlige slepebåtberedskapen ble opprettet i Nord-Norge i 2003. Den gang var det et samarbeid mellom Kystvakten og Kystverket, hvor Kystvakten stilte med to fartøy og Kystverket med ett.
I 2009 ble det også opprettet slepeberedskap på Sørlandet med ett fartøy. Kystvakten trakk seg ut av samarbeidet i 2010. Begrunnelsen var at beredskapen la for store geografiske bindinger på fartøyene.
I 2011 ble det ytterligere forsterkning av beredskapen, denne gangen med ett fartøy på Vestlandet.

**88charlie** · DTG 271221 Jan 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

legger til litt info:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Det skal sies at litt over 100 t i Bollard Pull, altså den kraften en pullert på land føler når båten sleper med maks ytelse, ikke er så voldsomt mye.

Viktigere er vinsjene ombord, spesifikt at de er i stand til å drive dynamisk tauing, altså at de kan slakke og stramme med bevegelsene i sjøen. Hvis ikke ryker wirene før man rekker å si "nautisk mil"

Må sjekke litt og komme tilbake

**Znuddel** · DTG 032236 Feb 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Har skipene i indre kystvakt særlig slepekapasitet?

Bakgrunnen for spørsmålet er at en ferge i lokalt AO fikk motorstopp på fjorden idag.

Det tok tid å få tak i en båt som kunne slepe effektivt. Dog kom det raskt til noen lokale båter som ikke var sterke nok.

Men KV Bergen var i området, og overvåket situasjonen uten å delta aktivt.

Hadde dette skjedd forrige uke, da det var mye vind, hadde fergen visstnok blitt blåst i fjæresteinene før det hadde kommet til slepebåt.

Kunne da KV Bergen isåfall holdt den unna fjæren?

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Sent fra min SM-A520F via Tapatalk

**Grasklyppertraktor** · DTG 032249 Feb 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

KV Bergen tilhøyrer vel formelt ytre kystvakt. KV Tor er den skuta eg som regel har sett i Sunnhordlandsbassenget, den har ansvarsområde mellom Eigersund og Stad.

**93A** · DTG 032251 Feb 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

KV Bergen er ytre kystvakt.

I post#3 som Kystvaktmann: postet så lenket han til en pressemelding fra regeringen hvor dette stod;

Løsningen krever innleie av to ekstra fartøy som fra 2020 bemannes med kystvaktpersonell. Fartøyene vil inngå som en del av Kystvaktens struktur. Den stående statlige slepeberedskapen vil bestå av: KV Harstad, de tre fartøyene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy. Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, istedenfor dagens fire fartøy.

Forsvaret skriver:

Kystvakten – Barentshavklassen

Barentshavklassen er innleide fartøyer fra Remøy management. Tre fartøy i denne klassen er spesielt bygd for Kystvaktens arbeidsoppgaver.

KV «Sortland»
KV «Barentshav»
KV «Bergen»

Fartøyene har en svært god miljømessig profil, siden de er utrustet med maskineri som kan bruke naturgass. De er godt utrustet for oljevernberedskap og har fått påmontert lenser for å ta hånd om slike oppgaver. Fartøyenes tanker kan ta opp imot 1000 tonn oppsamlet olje.

De er utstyrt for brannslokking og har stor tauekraft. Dermed kan kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen gå direkte til et havaristed og umiddelbart utføre både tauing, brannslokking og oljeoppsamling.

Barentshavklasse-fartøyene er alle rigget for å ta om bord NATOs ubåtredningssystem og kan fungere som plattform for Sjøforsvarets undervannsfarkost. I tillegg er også KV «Harstad» rigget på samme måte.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

I en NRK artikkel så fant jeg dette:

KV «Barentshav» skal også brukes i slepebåtberedskapen og har en slepekraft på mer enn 100 tonn. I tillegg er båten utrustet med det nyeste innen oljvernberedskap, og ved et utslipp kan KV «Barentshav» samle opp 1000 tonn olje.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

**Kystvaktmann** · DTG 041622 Feb 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Opprinnelig skrevet av Znuddel Vis post

Har skipene i indre kystvakt særlig slepekapasitet?

Men KV Bergen var i området, og overvåket situasjonen uten å delta aktivt.
....
Kunne da KV Bergen isåfall holdt den unna fjæren?

KV Bergen er YKV ja, og de hadde klart et slikt slep uten problemer. Grunnen til at KV Bergen ikke grep inn i denne situasjonen er fordi det antakeligvis ikke var fare for å drive i fjæresteinene. Kystvakten kan og skal sette slep ved overhengende fare for liv, helse og miljø. Men, Kystvakten skal ikke "stjele" arbeid fra kommersielle aktører. Kystvakten tar ikke betalt for slepeoppdrag, unntatt å belaste et slept fartøy for skade/slitasje på slepemateriell. Av den årsak ser enkelte at de helst blir slept av Kystvakten, da det vil være langt billigere enn å ringe f.eks. Buksér og Berging. I en del tilfeller stiller Kystvakten opp, hvis f.eks. fiskefartøy behøver slep langt til havs, og det ikke er andre aktører som kan/vil ta oppdraget.

Uten at jeg kjenner dimensjonene på den ferga vil jeg tro at en IKV kunne satt slep og i hvert fall holdt ferga i ro. Nornen-klassen har en bollard-pull på 32 tonn, noe som skulle vært tilstrekkelig for den jevne bilferge.

**Znuddel** · DTG 121214 May 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Visste du at KV Svalbard kan fungere som et fremskutt legesenter midt i Barentshavet?

Samarbeid mellom Sysselmannen og Kystvaktens ressurser er viktig for beredskapen rundt Svalbard og i Barentshavet. Dekningsområdet og avstandene her er store, det gjør dermed KV Svalbard, som er utrustet med et hospital og egen lege, til en viktig kapasitet på havet. Men uten helikopter vil transport ofte ta lang tid.

Denne helgen ble KV Svalbard klarert for et nytt år med helikopteroperasjoner sammen med sysselmannens helikopter, noe som betyr at fartøyet kan være et fremskutt legesenter med helikopterdekk hvor som helst i Barentshavet. Helikoptermønstringen fant sted i Isfjorden på Svalbard, og er en årlig test hvor fartøyets besetning må demonstrere at de behersker alle aspekter ved helikopteroperasjoner på en profesjonell, trygg og sikker måte.

Skipssjef på KV Svalbard, orlogskaptein Øystein Smaaberg, roser mannskapene til Lufttransport og Sysselmannen som har stilt sine helikoptre tilgjengelig for Kystvakten.

– Det er viktig for Kystvakten å kunne bidra til en styrket SAR-beredskap generelt, og ved Svalbard spesielt. Samtrening mellom sivile og militære ressurser er en suksess-faktor for å sikre optimal bruk.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Sent fra min SM-A520F via Tapatalk

**Kystvaktmann** · DTG 202026 May 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Kystvakten om hval.

**Znuddel** · DTG 211724 Aug 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Fridtjof Nansen klarte det ikke. Roald Amundsen klarte det ikke. KV «Svalbard» har skrevet polarhistorie.

Onsdag 21. august klokken 09.32 nådde KV «Svalbard» Nordpolen, som første norske fartøy noensinne.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

**Eeo** · DTG 221511 Aug 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Utrolig imponerende gjort av KV Svalbard!

Samtidig er det et skremmende tankekors at havisen nå er så tynn at det er mulig for et (riktignok isforsterket) kystvaktfartøy å seile opp dit hvor den hittil bare har seilt atomdrevne isbrytere og ditto ubåter.

**Kystvaktmann** · DTG 220650 Sep 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Kystvakten leier 2 ankerhåndterere fra Boa Offshore for å dekke slepebåtberedskapen.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

**88charlie** · DTG 220929 Sep 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Opprinnelig skrevet av Kystvaktmann Vis post

Kystvakten leier 2 ankerhåndterere fra Boa Offshore for å dekke slepebåtberedskapen.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Bra for BOA!

Disse båtene har vært tungsolgte, først og fremst fordi markedet er elendig men også fordi de har «feil» ankerhåndteringsvinsj.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Rolls-Royce (nå Kongsberg) type Brattvaagvinsjer har dominert dette markedet siden begynnelsen pga en spesiell vinsjemotorteknologi med lavt dynamisk moment. I klartekst betyr det at vinsjen gir ut når motstanden blir for stor, slik at man sikrer en stabil belastning på wiren/kjettingen. Dette er både nyttig når man ligger på dønningene for å røske opp fastgrodde ankere og når man sleper en eller annen holk i dårlig vær.

En stiv vinsj, eller når man «tauer på bremsen», gir økt fare for at wiren ryker pga de enorme kreftene fra en båt som løftes av bølgene.

Til denne jobben ser jeg ikke de store problemene, spesielt hvis mannskapet får trent litt, og da har forsvaret sikret seg en ellers godt utrustet arbeidshest.

**Kystvaktmann** · DTG 221848 Sep 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

To personer lettere skadd etter ulykke med lettbåt utenfor Harstad:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

**Stinger89** · DTG 040004 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

legger til litt info:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Det skal sies at litt over 100 t i Bollard Pull, altså den kraften en pullert på land føler når båten sleper med maks ytelse, ikke er så voldsomt mye.

Viktigere er vinsjene ombord, spesifikt at de er i stand til å drive dynamisk tauing, altså at de kan slakke og stramme med bevegelsene i sjøen. Hvis ikke ryker wirene før man rekker å si "nautisk mil"

Må sjekke litt og komme tilbake

100t BP kan grovt konverteres til å slepe en 100.000 tonner. Så det er relativt store båter man kan ta.
KV Harstad har 111t BP
Barentshav klassen rett over 100t BP
KV (Boa) Jarl har 267t BP
KV (Boa) Bison har 275t BP

Når det gjelder "dynamisk tauing", eller Tension så er ikke dette et must. Man har bare godt med wire ute, så er det vekten av wiren under vann som står for fjæring i slepet. Man må bare huske å ta inn slakken etter hvert som man kommer inn på grunnere vann.

**88charlie** · DTG 040553 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Opprinnelig skrevet av Stinger89 Vis post

100t BP kan grovt konverteres til å slepe en 100.000 tonner. Så det er relativt store båter man kan ta.
KV Harstad har 111t BP
Barentshav klassen rett over 100t BP
KV (Boa) Jarl har 267t BP
KV (Boa) Bison har 275t BP

Når det gjelder "dynamisk tauing", eller Tension så er ikke dette et must. Man har bare godt med wire ute, så er det vekten av wiren under vann som står for fjæring i slepet. Man må bare huske å ta inn slakken etter hvert som man kommer inn på grunnere vann.

Enig i at 100t kan være «nok» men det jeg skrev var relatert til ankerhåndterere og at en så lav verdi ikke har blitt bygget av en norsk aktør de siste tjue, kanskje tredve årene.

Noe som også må nevnes er dette med planlagt og uplanlagt tauing. Dårlig vær gir lavere ytelse og/eller kinkige situasjoner som krever mer av taubåten, og det er jo nettopp det man har i bakhodet.

Det med tension er nærmest religiøst og jeg bor ikke så langt unna verdens lavtrykksmekka. Slakk wire og stive vinsjer er svinekjøtt der

Når det er sagt så veier jo wiren litt og med en lang slakk line får du ekstra vekt som trekker ned bollard pullen. Dessuten er en fremdriftsløs båt midt i Norskehavet et mindre problem enn en som får problemer nært land.

KV-Boa båtene kom inn nå nylig og har godt med umpff under dekk, selv om de har «feil vinsjer». Blir spennende å se hvordan de klarer seg.

Uansett er dette en beredskap som fort betaler seg den dagen det skjer noe.

**88charlie** · DTG 040556 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

Enig i at 100t kan være «nok» men det jeg skrev var relatert til ankerhåndterere og at en så lav verdi ikke har blitt bygget av en norsk aktør de siste tjue, kanskje tredve årene.

Noe som også må nevnes er dette med planlagt og uplanlagt tauing. Dårlig vær gir lavere ytelse og/eller kinkige situasjoner som krever mer av taubåten, og det er jo nettopp det man har i bakhodet.

Det med tension er nærmest religiøst og jeg bor ikke så langt unna verdens lavtrykksmekka. Slakk wire og stive vinsjer er svinekjøtt der

Når det er sagt så veier jo wiren litt og med en lang slakk line får du ekstra vekt som trekker ned bollard pullen. Et kjapt googlesøk ga meg en wire på rett under 300t MBL @ 1700kg/100m. Litt for svak for 100t tauing men vektene er i sonen der.

Dessuten er en fremdriftsløs båt midt i Norskehavet et mindre problem enn en som får problemer nært land så god tensionkontroll er egentlig greit å ha.

KV-Boa båtene kom inn nå nylig og har godt med umpff under dekk, selv om de har «feil vinsjer». Blir spennende å se hvordan de klarer seg.

Uansett er dette en beredskap som fort betaler seg den dagen det skjer noe.

Edit:la inn en wirevekt.

**Znuddel** · DTG 041006 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

I slutten av september trente KV Bergen på forhindring av oljeutslipp utenfor svenskekysten. Sammen med svenske og danske fartøy, i tillegg til Kystverkets OV Ryvingen, var den ytre kystvakten med på Øvelse Nordisk, som er et samarbeid mellom landene i Norden om bekjempelse av forurensing på sjøen.

– Det hele var veldig vellykket og vi fikk et godt utbytte. At det er et samarbeid på tvers av nasjoner anser jeg som ekstremt viktig. Når uhellet først skjer er det et veldig omfattende arbeid som legges ned. Vi er flinke på oljevern i Norge, men vi hadde slitt hvis vi ikke hadde spilt på lag med hverandre, sier Kenneth Dyb, skipssjef på KV Bergen.

Etter vel gjennomført øvelse, som fant sted i havgapet utenfor Lysekil, avsluttet de tre nasjonene med en alternativ femkamp, hvor svenskene stakk av med en knepen seier.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

**Kystvaktmann** · DTG 081935 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Denne kunne vel vært lagt flere plasser, men legger den her da det er den en av de største redningsdådene norsk Kystvakt har deltatt på:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Omhandler havariet av "Maksim Gorkiy" vest for Svalbard.

**93A** · DTG 082252 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Fra Prop 1S.

6615 Nye kystvaktfartøyer
Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Prosjektet ble endret ved at omfanget i tidligere prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen ble tatt inn som en del av prosjekt 6615. Antall kystvaktfartøyer ble økt fra ett til tre fartøyer. Sammenslåingen er tidligere omtalt i Prop. 151 S (2015–2016). Revidert prosjekt med ny kost-nadsramme, basert på fremforhandlet tilbud fra norsk verft, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 359 S (2017–2018) til Prop. 66 S (2017–2018). Formålet med prosjektet er å anskaffe tre helikopterbærende kystvaktfartøyer med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyenes opera-sjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyene må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyene må ha evne til å operere under isforhold. Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter om lag 40 år i operativ tjeneste.

Hovedkontrakt for tre nye kystvaktfartøyer ble i 2018 inngått med Vard Group AS, Langsten, og vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen. I påvente av innfasing av nye fartøyer i tidsrommet 2022–2024, gjennomføres det en minimumsløs-ning for levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

Prosjektets pris- og valutajusterte kostnadsramme er 7 109 mill. kroner, inkludert merverdiavgift, usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader.

**magskor** · DTG 090142 Oct 19,

Sv: Fokus: Kystvakten

Opprinnelig skrevet av Kystvaktmann Vis post

Denne kunne vel vært lagt flere plasser, men legger den her da det er den en av de største redningsdådene norsk Kystvakt har deltatt på:

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Omhandler havariet av "Maksim Gorkiy" vest for Svalbard.

Som alle som har lese artikkelen veit så vart skipet berge. Dette skjedde i 1989, i 2006 når marinen var i FN oppdrag i Libanon låg KNM Valkyrien til kai i Limasol og akter for KNM Valkyrien låg Maksim Gorkiy. Når vi hadde feltgudsteneste ombord foregjekk det mens turistane ombord i Maksim Gorkiy fotograferte. Det var reine blitsregnet.

**Rittmester** · DTG 141235 Dec 19,

Kystvakten mottar nå to nye fartøyer, KV Jarl og KV Bison.

De to fartøyene leies inn fra rederiet Boa Offshore for fem år. Forsvaret har opsjon på fem år til dersom Kystvakten er fornøyd med fartøyene.

– De blir havgående kystvaktfartøy. De skal normalt drive med kystvaktoppgaver, men er alltid klare for slep, forklarer kommandør Steve Olsen, som er nestkommanderende i Kystvakten.

Slike slep skjer sjeldent, så skipene vil i hovedsak fungere som et hvilket som helst annet fartøy i Kystvakten.

De første to årene vil fartøyene ha et mannskap som består av både militære og sivile som er innleid fra rederiet. Men i løpet av et par år vil de seile med en rent militær besetning på 12 offiserer og befal, og rundt 10-12 menige.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

**M72** · DTG 150847 Dec 19,

Hva slags bestykning skal disse ha?
Bison høres rart ut som navn på et kystvaktskip.

**Eeo** · DTG 161652 Dec 19,

Kan nesten garantere at de får 12.7mm MITR og diverse håndvåpen. Mulig de får påmontert tyngre skyts på bakken, da sannsynligvis 40MM Bofors.

Kystvakten ivaretar tradisjonen de har hatt siden opprettelsen i 1977 ved at innleide fartøyer beholder navnet rederiet de leier fra opprinnelig gav dem. Da disse opprinnelig het henholdsvis BOA JARL og BOA BISON blir de hetende KV JARL og KV BISON i Kystvaktens tjeneste.

**henbruas** · DTG 162226 Dec 19,

Hva er de svære dørene i siden til?

**93A** · DTG 162242 Dec 19,

ROV hangar?
Disse fartøyene er jo egentlig ankerhåndteringsfartøy. Kanskje 88charlie har noe mer kunnskap om disse?

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

**88charlie** · DTG 171059 Dec 19,

Opprinnelig skrevet av henbruas Vis post

Hva er de svære dørene i siden til?

93A har helt rett. Dette er hangardører til ROV.

På bildet ser man såvidt den gule ROV'n.

Merk at dette er offshore-ROV'r så de veier mer enn enn 113 vogn og har tilhørende A-rammer, vinsjer osv.

AHTS'r benytter disse til diverse Subsea-arbeid i forbindelse med ankeroperasjonene, f.eks. survey eller for å huke på wirer og kjettinger.

**Eeo** · DTG 171547 Dec 19,

Hmm... ny HUGIN-bærer?

**Znuddel** · DTG 240706 Feb 20,

Da et snøskred isolerte bygden >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM], stilte Sjøforsvaret opp med et kystvaktfartøy for å heve den medisinske beredskapen.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

Globalt toppbanner

Kunngjøring

Fokus: Kystvakten

Annonse før emne

Fokus: Kystvakten

Lignende tråder

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Kommentér

Milforum Google-søk

Aktive brukere siste 24 timer