Tweet
Fokus: Kystvakten
Kystvakten - En tråd for å samle informasjon og nyheter om Norges Kystvakt.
Fra Forsvaret.no
Historien: (fra Marinemuseet)
Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former.
Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske farvann i 1905. Med sin moderne redskap var de snart helt inn under kysten av Øst-Finnmark. Dette resulterte i at Stortinget den 2. Juni 1906 vedtok en ny lov som forbød alle fremmede nasjoner å fiske på norsk territorium. Men dette var bare et stykke papir. Vi måtte også vise tenner for å sikre gjennomføring av loven. Derfor ble fiskerioppsynet i fredstid et av marinens viktigste faste gjøremål opp gjennom årene. Kommandofartøyet HEIMDAL, kanskje bedre kjent som kongeskipet HEIMDAL, startet denne faste tjenesten med oppsynstoktet til Finnmark i mars 1908. Avløsningsfartøyer var torpedodivisjonsbåten VALKYRIEN i 1913 og transportfartøyet FARM i 1914.
I tyveårene skjedde det en del spennende og til dels dramatiske episoder etter at russerne utvidet sin territorialgrense til 12 nautiske mil. Norske selfangstskuter og fiskefartøyer ble oppbrakt og kapret og fangstene beslaglagt. De norske fangstmennene ga seg ikke godvillig da de mente at de hadde gammel hevd og rett til å drive fangst i det området som nå var erklært for russisk.
Vi hadde omtrent 100 fangstfartøyer med vel 1100 manns besetning i det Østlige ishav og vi måtte ta hensyn til deres sikkerhet. Den Norsk-Russiske avtalen i 1923, om løsning av leidebrev for fangst på de gamle feltene i Kvitsjøen, hjalp ikke. Russerne var aggressive og vi måtte igjen vise splittflagget.
Kommandofartøyet HEIMDAL ble utrustet og sendt til Østisen. Dette året foretok HEIMDAL 5 turer østover med blant annet i oppdrag å kartlegge isforholdene og å foreta meteorologiske målinger, i tillegg til oppsynstjenesten. Oppsynsskipet MICHAEL SARS dukket opp på feltet i 1926. Ved utbruddet av første Verdenskrig ble MICHAEL SARS rekvirert til bevoktnings- tjeneste og ble siden beholdt av marinen. Den videre oppsynstjenesten nordpå alternerte nå mellom HEIMDAL og MICHAEL SARS.
NYE FARTØYER I OPPSYNET
Fiskeflåten vokste, fartøyene var moderne og gjorde stor fart. Det var derfor lett å stikke av fra oppsynsskipet og behovet for spesialfartøyer til tjenesten meldte seg. I 1930 fikk Marinen et fartøy som de lenge hadde ønsket seg, oppsynskipet FRIDTJOF NANSEN med et deplasement på 1550 tonn. Bestykningen var 2- 10cm og 2- 47mm kanoner. Besetning på 67 mann og største hastighet på hele 15 knop, i motsetning til 12 og 9 knop på HEIMDAL og MICHAEL SARS.
FRIDTJOF NANSEN var et godt fartøy i sjøen, bygget for å tåle gange i is og den var i tillegg til oppsynstjenesten, utrustet for forskningsoppdrag og som hjelpefartøy for våre stasjoner på Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya. Dette var en tjeneste som marinen ble pålagt allerede i 1920. Marinen var fornøyd og ville ha flere slike fartøyer som FRIDTJOF NANSEN.
Myndighetene fant ut at dette ble for dyrt og at man kunne bygge flere mindre fartøyer for samme pris som ett stort. Marinen frarådet dette på det sterkeste, men rådet ble ikke fulgt og oppsynskipene NORDKAPP og SENJA ble sjøsatt i 1937. De ble omgående kalt for Knoll og Tott, ørsmå med et deplasement 275 tonn, toppfart på 13,7 knop, 22 manns besetning og med en bestykning på en enkel 47mm kanon.
Dette holdt ikke mål. NORDKAPP og SENJA måtte mer enn en gang se ukjente fiskefartøyer forsvinne som en røykstripe i horisonten, uten mulighet til å innhente dem for inspeksjon. Med litt vind og sjø måtte de straks ned i le. De slingret så voldsomt at selv sjøherdede mannskaper hadde problemer.
MAKTANVENDELSE PÅ HAVET -DET BLE SKUTT MED SKARPT
Den 31. januar 1956 var omtrent 20 russiske fiskefartøyer innenfor vår fiskerigrense ved Svinøy. Norske myndigheter så meget alvorlig på dette og fiskerioppsynet måtte ha hjelp av Marinen. Fire Tjeld klasse MTBer og moderskipet SARPEN ble sendt til stedet. De russiske fartøyene tillot ikke norsk prisemannskap satt ombord før etter at nordmennene hadde skutt med skarpt. Fire russiske sildedrivere og et moderskip ble først satt under arrest og ført inn til Ålesund. Dagen etter var totalt 13 fartøyer brakt inn til Ålesund. Norge protesterte overfor Sovjet over denne krenkelsen av vår 4 mils fiskerigrense.
Den 2. februar hadde Marinen fått forsterkninger og russerne måtte innrømme krenkelsen. Den 6. februar, klokken 2100 ga 16 russiske skippere sitt ja til politiets forelegg på til sammen 629 500 kroner for ulovlig fiske, og gjorde seg klar til å stikke til havs morgenen etter.
FISKERIOPPSYNET ETTER KRIGEN
Oppsynstjenesten ble gjenopptatt etter krigen med de gamle fartøyene NORDKAPP og SENJA. De fikk følge av de tre korvettene KNM ANDENES, KNM SØRØY og KNM NORDKYN, som alle tre hadde norsk krigstjeneste bak seg.
Storbritannia brakte i 1949 spørsmålet om den folkerettslige gyldighet av den norske fiskerigrense i Nord Norge inn for Haag domstolen, som i dom av 18 desember 1951 ga Norge medhold. Storbritannia var uenig i at vår fiskeri grense på 4 n mil, som var opprettet ved Kgl. res. 12 juli 1935 og gjaldt strekningen Varangerfjord -Træna, falt sammen med grensen for vår grunnlinje og sjøterritorium. Ved Kgl. res. 18 juli 1952 ble grensen utvidet til å gjelde strekningen Træna -Svenskegrensen.
ORLOGSFARTØYER I OPPSYNSTJENESTE
Jagerne våre og ubåtjageren KING HAAKON THE 7th var med. Til og med mineleggeren KNM BRAGE har vært i denne tjenesten. I 1956 besto marinens oppsyn i Nord Norge av 3 orlogsfartøyer og 4 til 7 leide skøyter. I tidsrommet 1950- 1957 ble 152 trålere innbrakt for norsk trålernemd. Disse hadde skadet fiskebruk for hele 215 norske fiskefartøyer. Tråleroppsynet på Andenesfeltet og bankene utenfor samt Øst- og Vest Finnmark ble i 1957 utført av fregattene KNM DRAUG, KNM GARM og KNM TROLL.
I 1960 ble det sjømilitære fiskerioppsyn opprettet og i lov av 24 mars 1961 ble vår fiskerigrense utenfor Norge og ved Jan Mayen utvidet til 12n mil (22 km). Dette krevde større ressurser i oppsynet. Våren 1961 var da også 5 orlogsfartøyer, 8 bruksvaktskøyter og 3 leide hvalbåter med i oppsynet på strekningen Vesterålen -Finnmark.
NORDKAPP KLASSEN
Samtidig med opprettelsen av Kystvakten ble det satt i gang prosjektering av ny kystvaktfartøyer. De skulle være robuste og sjødyktige, kunne holde 23 knop ved tre meters bølgehøyde, være isforsterket, ligge på et topp moderne teknologisk nivå ved navigasjon, radiokommunikasjon, våpen- kontroll og fremdrift, ha best mulige mannskapsmessige forhold og være helikopterbærende.
KV NORDKAPP ble levert fra Bergen mekaniske Verksted 25 april 1981. Søsterskipet KV SENJA ble levert fra Horten Verft 20 mai 1981 og det tredje skipet KV ANDENES ble levert fra Haugesund mekaniske Verksted i februar 1982.
KV ANDENES må også nevnes spesielt, da den to ganger har vært utrustet som ekspedisjonsfartøy for Den Norske Antarktis- ekspedisjonen. Den har også deltatt i oppdrag i Den Persiske Bukt under Irak krigen fra september 1990 og 11 måneder framover.
Kystvaktens 15 fartøyer pr 2019:
Kystvakten leier 5 av totalt 15 fartøyer– fra sunnmørsrederiene Remøy Shipping, Remøy Management og Fosnavåg Shipping. Rederiene har ansvar for den tekniske driften og vedlikeholdet.
Ytre kystvakt
Indre kystvakt
https://no.wikipedia.org/wiki/Kystvakten
https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Nornen-klassen
https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Reine-klassen
https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
Fra Forsvaret.no
Kystvakta er Noregs vaktarar på havet.
Kystvakta jobbar etter mottoet «Alltid til stades – klare med det vi har», og vi dekker eit enormt område. Vår evne til å flytte på oss og operere over tid, gjer at vi kan konsentrere innsatsen der ein treng det. Slik kan vi vere raskt på plass for å løyse oppdrag og gi bistand.
Etaten disponerer i dag 15 fartøy. I tillegg har Kystvakta maritime helikopter og innleidde sivile fly. Orion, Luftforsvaret sine maritime overvakingsfly, flyr dessutan for Kystvakta frå tid til annan.
Kystvaktas leiing held til på Sortland i Vesterålen. Herfrå leier dei operasjonar, og alle fartøy har Sortland som heimebase. Kystvaktfartøya får dessutan støtte frå Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjonar.
Oppgåver
Våre mest sentrale oppgåver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.
Kystvaktlova gir Kystvakta rom til å drive kontroll på vegner av fleire statlege etatar, og vi samarbeider mellom anna med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Felles for dei fleste av Kystvakta sine oppdrag, er å hjelpe til med å trygge miljøet i ei sårbar sone.
Kystvakta har ei viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakta yter òg viktig støtte til norsk forsking.
https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
Kystvakta jobbar etter mottoet «Alltid til stades – klare med det vi har», og vi dekker eit enormt område. Vår evne til å flytte på oss og operere over tid, gjer at vi kan konsentrere innsatsen der ein treng det. Slik kan vi vere raskt på plass for å løyse oppdrag og gi bistand.
Etaten disponerer i dag 15 fartøy. I tillegg har Kystvakta maritime helikopter og innleidde sivile fly. Orion, Luftforsvaret sine maritime overvakingsfly, flyr dessutan for Kystvakta frå tid til annan.
Kystvaktas leiing held til på Sortland i Vesterålen. Herfrå leier dei operasjonar, og alle fartøy har Sortland som heimebase. Kystvaktfartøya får dessutan støtte frå Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjonar.
Oppgåver
Våre mest sentrale oppgåver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.
Kystvaktlova gir Kystvakta rom til å drive kontroll på vegner av fleire statlege etatar, og vi samarbeider mellom anna med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Felles for dei fleste av Kystvakta sine oppdrag, er å hjelpe til med å trygge miljøet i ei sårbar sone.
Kystvakta har ei viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakta yter òg viktig støtte til norsk forsking.
https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
Historien: (fra Marinemuseet)
Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former.
Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske farvann i 1905. Med sin moderne redskap var de snart helt inn under kysten av Øst-Finnmark. Dette resulterte i at Stortinget den 2. Juni 1906 vedtok en ny lov som forbød alle fremmede nasjoner å fiske på norsk territorium. Men dette var bare et stykke papir. Vi måtte også vise tenner for å sikre gjennomføring av loven. Derfor ble fiskerioppsynet i fredstid et av marinens viktigste faste gjøremål opp gjennom årene. Kommandofartøyet HEIMDAL, kanskje bedre kjent som kongeskipet HEIMDAL, startet denne faste tjenesten med oppsynstoktet til Finnmark i mars 1908. Avløsningsfartøyer var torpedodivisjonsbåten VALKYRIEN i 1913 og transportfartøyet FARM i 1914.
I tyveårene skjedde det en del spennende og til dels dramatiske episoder etter at russerne utvidet sin territorialgrense til 12 nautiske mil. Norske selfangstskuter og fiskefartøyer ble oppbrakt og kapret og fangstene beslaglagt. De norske fangstmennene ga seg ikke godvillig da de mente at de hadde gammel hevd og rett til å drive fangst i det området som nå var erklært for russisk.
Vi hadde omtrent 100 fangstfartøyer med vel 1100 manns besetning i det Østlige ishav og vi måtte ta hensyn til deres sikkerhet. Den Norsk-Russiske avtalen i 1923, om løsning av leidebrev for fangst på de gamle feltene i Kvitsjøen, hjalp ikke. Russerne var aggressive og vi måtte igjen vise splittflagget.
Kommandofartøyet HEIMDAL ble utrustet og sendt til Østisen. Dette året foretok HEIMDAL 5 turer østover med blant annet i oppdrag å kartlegge isforholdene og å foreta meteorologiske målinger, i tillegg til oppsynstjenesten. Oppsynsskipet MICHAEL SARS dukket opp på feltet i 1926. Ved utbruddet av første Verdenskrig ble MICHAEL SARS rekvirert til bevoktnings- tjeneste og ble siden beholdt av marinen. Den videre oppsynstjenesten nordpå alternerte nå mellom HEIMDAL og MICHAEL SARS.
NYE FARTØYER I OPPSYNET
Fiskeflåten vokste, fartøyene var moderne og gjorde stor fart. Det var derfor lett å stikke av fra oppsynsskipet og behovet for spesialfartøyer til tjenesten meldte seg. I 1930 fikk Marinen et fartøy som de lenge hadde ønsket seg, oppsynskipet FRIDTJOF NANSEN med et deplasement på 1550 tonn. Bestykningen var 2- 10cm og 2- 47mm kanoner. Besetning på 67 mann og største hastighet på hele 15 knop, i motsetning til 12 og 9 knop på HEIMDAL og MICHAEL SARS.
FRIDTJOF NANSEN var et godt fartøy i sjøen, bygget for å tåle gange i is og den var i tillegg til oppsynstjenesten, utrustet for forskningsoppdrag og som hjelpefartøy for våre stasjoner på Jan Mayen, Svalbard og Bjørnøya. Dette var en tjeneste som marinen ble pålagt allerede i 1920. Marinen var fornøyd og ville ha flere slike fartøyer som FRIDTJOF NANSEN.
Myndighetene fant ut at dette ble for dyrt og at man kunne bygge flere mindre fartøyer for samme pris som ett stort. Marinen frarådet dette på det sterkeste, men rådet ble ikke fulgt og oppsynskipene NORDKAPP og SENJA ble sjøsatt i 1937. De ble omgående kalt for Knoll og Tott, ørsmå med et deplasement 275 tonn, toppfart på 13,7 knop, 22 manns besetning og med en bestykning på en enkel 47mm kanon.
Dette holdt ikke mål. NORDKAPP og SENJA måtte mer enn en gang se ukjente fiskefartøyer forsvinne som en røykstripe i horisonten, uten mulighet til å innhente dem for inspeksjon. Med litt vind og sjø måtte de straks ned i le. De slingret så voldsomt at selv sjøherdede mannskaper hadde problemer.
MAKTANVENDELSE PÅ HAVET -DET BLE SKUTT MED SKARPT
Den 31. januar 1956 var omtrent 20 russiske fiskefartøyer innenfor vår fiskerigrense ved Svinøy. Norske myndigheter så meget alvorlig på dette og fiskerioppsynet måtte ha hjelp av Marinen. Fire Tjeld klasse MTBer og moderskipet SARPEN ble sendt til stedet. De russiske fartøyene tillot ikke norsk prisemannskap satt ombord før etter at nordmennene hadde skutt med skarpt. Fire russiske sildedrivere og et moderskip ble først satt under arrest og ført inn til Ålesund. Dagen etter var totalt 13 fartøyer brakt inn til Ålesund. Norge protesterte overfor Sovjet over denne krenkelsen av vår 4 mils fiskerigrense.
Den 2. februar hadde Marinen fått forsterkninger og russerne måtte innrømme krenkelsen. Den 6. februar, klokken 2100 ga 16 russiske skippere sitt ja til politiets forelegg på til sammen 629 500 kroner for ulovlig fiske, og gjorde seg klar til å stikke til havs morgenen etter.
FISKERIOPPSYNET ETTER KRIGEN
Oppsynstjenesten ble gjenopptatt etter krigen med de gamle fartøyene NORDKAPP og SENJA. De fikk følge av de tre korvettene KNM ANDENES, KNM SØRØY og KNM NORDKYN, som alle tre hadde norsk krigstjeneste bak seg.
Storbritannia brakte i 1949 spørsmålet om den folkerettslige gyldighet av den norske fiskerigrense i Nord Norge inn for Haag domstolen, som i dom av 18 desember 1951 ga Norge medhold. Storbritannia var uenig i at vår fiskeri grense på 4 n mil, som var opprettet ved Kgl. res. 12 juli 1935 og gjaldt strekningen Varangerfjord -Træna, falt sammen med grensen for vår grunnlinje og sjøterritorium. Ved Kgl. res. 18 juli 1952 ble grensen utvidet til å gjelde strekningen Træna -Svenskegrensen.
ORLOGSFARTØYER I OPPSYNSTJENESTE
Jagerne våre og ubåtjageren KING HAAKON THE 7th var med. Til og med mineleggeren KNM BRAGE har vært i denne tjenesten. I 1956 besto marinens oppsyn i Nord Norge av 3 orlogsfartøyer og 4 til 7 leide skøyter. I tidsrommet 1950- 1957 ble 152 trålere innbrakt for norsk trålernemd. Disse hadde skadet fiskebruk for hele 215 norske fiskefartøyer. Tråleroppsynet på Andenesfeltet og bankene utenfor samt Øst- og Vest Finnmark ble i 1957 utført av fregattene KNM DRAUG, KNM GARM og KNM TROLL.
I 1960 ble det sjømilitære fiskerioppsyn opprettet og i lov av 24 mars 1961 ble vår fiskerigrense utenfor Norge og ved Jan Mayen utvidet til 12n mil (22 km). Dette krevde større ressurser i oppsynet. Våren 1961 var da også 5 orlogsfartøyer, 8 bruksvaktskøyter og 3 leide hvalbåter med i oppsynet på strekningen Vesterålen -Finnmark.
NORDKAPP KLASSEN
Samtidig med opprettelsen av Kystvakten ble det satt i gang prosjektering av ny kystvaktfartøyer. De skulle være robuste og sjødyktige, kunne holde 23 knop ved tre meters bølgehøyde, være isforsterket, ligge på et topp moderne teknologisk nivå ved navigasjon, radiokommunikasjon, våpen- kontroll og fremdrift, ha best mulige mannskapsmessige forhold og være helikopterbærende.
KV NORDKAPP ble levert fra Bergen mekaniske Verksted 25 april 1981. Søsterskipet KV SENJA ble levert fra Horten Verft 20 mai 1981 og det tredje skipet KV ANDENES ble levert fra Haugesund mekaniske Verksted i februar 1982.
KV ANDENES må også nevnes spesielt, da den to ganger har vært utrustet som ekspedisjonsfartøy for Den Norske Antarktis- ekspedisjonen. Den har også deltatt i oppdrag i Den Persiske Bukt under Irak krigen fra september 1990 og 11 måneder framover.
Kystvaktens 15 fartøyer pr 2019:
Kystvakten leier 5 av totalt 15 fartøyer– fra sunnmørsrederiene Remøy Shipping, Remøy Management og Fosnavåg Shipping. Rederiene har ansvar for den tekniske driften og vedlikeholdet.
Ytre kystvakt
- KV «Svalbard» (W303) (2001) – statseid, isforsterket fartøy
- KV «Harstad» (W318) (2005) – statseid (Tidligere innleid fra Remøy Shipping A/S)
- KV «Nordkapp» (W320) (1980) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
- KV «Senja» (W321) (1980) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
- KV «Andenes» (W322) – statseid, fartøy i Nordkapp-klassen
- KV «Barentshav» (W340) (2009) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, Fartøy i Barentshav-klassen
- KV «Bergen» (W341) (2010) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen
- KV «Sortland» (W342) (2010) – innleid for 15 år fra Remøy Management A/S, fartøy i Barentshav-klassen
Indre kystvakt
- KV «Nornen» (2006) – fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til svenskegrensa (sone 7) [1]
- KV «Tor» (2007) – fartøy i Nornen-klassen, ansvarsområde fra Egersund til Stad (sone 2) [2]
- KV «Njord» (2007) – fartøy i Nornen-klassen
- KV «Heimdal» (W332) (2007) – fartøy i Nornen-klassen
- KV «Farm» (W331) (2007) – fartøy i Nornen-klassen, overtatt fra verft 9. mars 2007 (erstattet KV «Nysleppen»)
- KV «Magnus Lagabøte» (W335) – fartøy i Reine-klassen. Overført fra Heimevernet til Sjøforsvaret i januar 2013.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kystvakten
https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Nornen-klassen
https://forsvaret.no/fakta/utstyr/Sjoe/Reine-klassen
https://forsvaret.no/fakta/organisas...ret/Kystvakten
Kommentér