Milforum

Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS

Collapse

Annonse før emne

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Eeo
    replied
    Kommando på skroget ex-Helge Ingstad ble så vidt jeg har forstått halt etter heving og ankomst HOS, men besetningen ble ikke oppløst.

    For øvrig eier formelt FMA alt Forsvarets materiell til enhver tid, da det bare er til utlån til avdelingene.

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Når ble det strøket kommando på HING, og skipet ble overtatt Forsvarsmateriell?

    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Hva må gjøres etter fregattskandalen?

    Steinar R. Paulsen
    Kommandørkaptein

    https://www.aftenposten.no/meninger/...egattskandalen


    Leave a comment:


  • Znuddel
    replied
    Er det offentligjort hvem som konkurrerte om anbudet?

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Og da legger Helge Ingstad ut på siste seilas i morgen, destinasjon Hanøytangen hvor den skal bli hugd opp.
    https://www.nrk.no/vestland/knm-_hel...ort-1.15363109

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post

    Dette er så vidt jeg har forstått Forsvarsdepartementet som har kokt ihop, ikke nødvendigvis Forsvarets militære organisasjon. Kan være greit å prøve ha den skilnaden i bakhodet her på bruket, selv om jeg for øvrig er helt enig i resonnementet ditt.
    For verden utenfor så er forsvaret forsvaret uansett', tror ikke folk flest skiller før man når politisk ledelse.

    Nå er det jo slik at staten er den som får mesteparten av skylden uansett, så er ikke rart FD får melding fra høyere opp om å skadebegrense koste hva det koste vill.

    Staten sto for spesifikasjonen av fregatten, om dette faktisk hadde betydning på om fartøyet kunne reddes.
    Staten utdannet mannskapet, som endte opp med å plante fregatten inn i Sola TS.
    Staten eier losen, som om han ikke hadde hele ansvaret på Sola TS, skulle ha kontrollen på utpasseringen av skipet.
    Staten eier Fedje VTS som ikke klarte å håndtere en lite medgjørlig fregatt, nær en av våre viktigste oljehavner.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Tenk så utrolig annerledes denne fregatthistorien kunne blitt hvis Forsvaret hadde oppført seg som voksne og sagt:
    • Vår feil - vi er mange aktører i hendelsen - men vi gjorde mest feil
    • Vårt skip - erfaringer og lærdom, forbedring gjenstående fartøy i klassen. Men vårt skip
    • Min vakt - ledere med direkte ansvar for opplæring, bemanning og risikovurderinger i øvelser samt overordnet ansvar ta ansvar og gå
    • Min bro - på sjøforklaring raskt etter havari (se KNM Oslo) ta ansvar for feilvurderinger
    Klart det går an å prøve å saksøke Veritas og han som leverte bilen sin til vraking som ble smeltet ned til stål brukt i båten og losen på Sola og Fedje og Kystverket sin mann som byttet pære på nærmeste lykt sist. Men hjelpe meg.

    Tror virkelig noen voksne i Forsvaret at noen kommer til å betale de mye penger i erstatning - eller bygge en ny fregatt gratis eller noe sånn???

    Omdømme. Har dere hørt om det Forsvaret?????

    /rant end
    Dette er så vidt jeg har forstått Forsvarsdepartementet som har kokt ihop, ikke nødvendigvis Forsvarets militære organisasjon. Kan være greit å prøve ha den skilnaden i bakhodet her på bruket, selv om jeg for øvrig er helt enig i resonnementet ditt.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post

    Vi er ikke i USA. Slik fungerer ikke norsk rett.
    Etter Vassdalen var det ikke en åpning for etterlatte å saksøke staten til dommedag bare fordi Pran var rakrygget.

    Dette kjøper jeg ikke, vis meg dommene som underbygger at en slik ryggdekningsstrategi er nødvendig.
    Dette er til sjøs. Andre regler der.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av 88charlie Vis post

    Enig, men ofte i slike saker så må man lukke og avgrense alle potensielle motparters mulighet til å saksøke på et eventuelt innrømmelsesgrunnlag. I praksis kan man derfor ikke innrømme all skyld fordi man ikke aner de økonomiske konsekvensene. Tankrederiet kan f.eks. kreve erstatning for selve skaden, tapte inntekter, tapt omdømme osv. Summene kan bli enorme. Dette er ikke fullt så enkelt som en påkjørsel på en parkeringsplass.

    I tillegg er staten attraktiv å saksøke fordi de ikke kan slå seg konkurs, i alle fall i praksis.
    Vi er ikke i USA. Slik fungerer ikke norsk rett.
    Etter Vassdalen var det ikke en åpning for etterlatte å saksøke staten til dommedag bare fordi Pran var rakrygget.

    Dette kjøper jeg ikke, vis meg dommene som underbygger at en slik ryggdekningsstrategi er nødvendig.

    Leave a comment:


  • 88charlie
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post
    Tenk så utrolig annerledes denne fregatthistorien kunne blitt hvis Forsvaret hadde oppført seg som voksne og sagt:
    • Vår feil - vi er mange aktører i hendelsen - men vi gjorde mest feil
    • Vårt skip - erfaringer og lærdom, forbedring gjenstående fartøy i klassen. Men vårt skip
    • Min vakt - ledere med direkte ansvar for opplæring, bemanning og risikovurderinger i øvelser samt overordnet ansvar ta ansvar og gå
    • Min bro - på sjøforklaring raskt etter havari (se KNM Oslo) ta ansvar for feilvurderinger
    Klart det går an å prøve å saksøke Veritas og han som leverte bilen sin til vraking som ble smeltet ned til stål brukt i båten og losen på Sola og Fedje og Kystverket sin mann som byttet pære på nærmeste lykt sist. Men hjelpe meg.

    Tror virkelig noen voksne i Forsvaret at noen kommer til å betale de mye penger i erstatning - eller bygge en ny fregatt gratis eller noe sånn???

    Omdømme. Har dere hørt om det Forsvaret?????

    /rant end
    Enig, men ofte i slike saker så må man lukke og avgrense alle potensielle motparters mulighet til å saksøke på et eventuelt innrømmelsesgrunnlag. I praksis kan man derfor ikke innrømme all skyld fordi man ikke aner de økonomiske konsekvensene. Tankrederiet kan f.eks. kreve erstatning for selve skaden, tapte inntekter, tapt omdømme osv. Summene kan bli enorme. Dette er ikke fullt så enkelt som en påkjørsel på en parkeringsplass.

    I tillegg er staten attraktiv å saksøke fordi de ikke kan slå seg konkurs, i alle fall i praksis.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Tenk så utrolig annerledes denne fregatthistorien kunne blitt hvis Forsvaret hadde oppført seg som voksne og sagt:
    • Vår feil - vi er mange aktører i hendelsen - men vi gjorde mest feil
    • Vårt skip - erfaringer og lærdom, forbedring gjenstående fartøy i klassen. Men vårt skip
    • Min vakt - ledere med direkte ansvar for opplæring, bemanning og risikovurderinger i øvelser samt overordnet ansvar ta ansvar og gå
    • Min bro - på sjøforklaring raskt etter havari (se KNM Oslo) ta ansvar for feilvurderinger
    Klart det går an å prøve å saksøke Veritas og han som leverte bilen sin til vraking som ble smeltet ned til stål brukt i båten og losen på Sola og Fedje og Kystverket sin mann som byttet pære på nærmeste lykt sist. Men hjelpe meg.

    Tror virkelig noen voksne i Forsvaret at noen kommer til å betale de mye penger i erstatning - eller bygge en ny fregatt gratis eller noe sånn???

    Omdømme. Har dere hørt om det Forsvaret?????

    /rant end

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Og i andre nyheter rundt rettsoppgjøret: https://rett24.no/articles/staten-ta...gstad-havariet
    Høyesteretts ankeutvalg har opphevet en kjennelse som begrenset Helge Ingstad-saken til kun å gjelde tidsrommet frem til selve sammenstøtet med Sola TS.
    Merker meg også følgende fra artikkelen:
    I starten av mai starter den sivile rettssaken om hvem som har ansvaret for tapet av KNM Helge Ingstad. Eierne av begge de to kolliderende båtene har saksøkt hverandre. Forsvarsdepartementet har lagt ned påstand om at rederiet er ansvarlig, mens rederiet bak Sola TS, Twitt Navigation Limited, har lagt ned påstand om at staten er ansvarlig.

    Rederiet mener det er tre forskjellige grunnlag for statens ansvar:
    1. Uaktsom feilnavigering forut for sammenstøtet
    2. Uaktsom grunnstøting etter kollisjonen
    3. Uaktsom benyttelse av fregatten når denne hadde tekniske mangler

    Leave a comment:


  • yamaha
    replied
    Er det noen som har lyst til å gjette hva disse rettsakene vil koste?

    Leave a comment:


  • Feltposten
    replied
    Utsetter Helge Ingstad-rettsaken igjen: Rederiet vil sikre «forsvarlig behandling»



    Les mer...

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post

    Hvis du virkelig tror at vi vil få tid og/eller handlingsrom av motstanderen til å legge fartøyer til kai for å påmontere mer skyts/VLS-celler/sensorer/whatever før dritten treffer vifta i tilfelle rottefelle så har jeg litt sand fra Sahara å selge deg. Det vi har må fungere på timen T dagen D når dritten treffer vifta. Varslingstiden er ikke målt i måneder eller uker for å si det slik.....

    .....
    Ikke i alle mulige scenarier - men jeg ser ikke bort ifra at man i noen tenkte scenarier kan ha tid til innføring av noen beredskapshevende tiltak før dritten for alvor treffer vifta, dersom mot til å beslutte det i tide er til stede.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post



    En mulig ulempe man identifiserte med tobesetningsløsning allerede mens jeg seilte er at man mister litt eierskap til skroget. Dette i form av at man ikke nødvendigvis kjenner alle "quirks" det spesifikke fartøyet har og hvordan man får mest mulig effekt ut til tross for dette, samt at småting man hadde utbedret når man får tid hvis man "eier" skroget har en tendens til å bli skyflet over på neste besetning siden man ikke har tid til å gjøre absolutt alt når man i tillegg må gjennomføre fullstendig bokkontroll og materielltelling i forbindelse med overleveringsforretning mellom besetningene. Skrogbytte er (beklager uttrykket) et grønnjævlig geitehelvete, og tar fort opptil en arbeidsuke hvis man skal gjøre det riktig med telling, vedlikeholdsrutiner og overleveringsforretning (og det skal man jo).
    Dette må jo være mulig å fikse med bedre prosesser samt bytte på enkeltrollenivå?
    Dette er jo mulig på mange komplekse fartøy og oljeplattformer og skjer hver eneste dag.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Jeg kjenner ikke til hvilket kontrollregime danskene opererer med. Vi opererer (opererte?) med et forholdsvis strengt regime i KNM med fullstendig materielltelling, gjennomgang og fullføring av DUM-vedlikeholdsrutiner og overleveringsforretninger i alle detaljer ved besetningsbytte.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Eeo Vis post

    En mulig ulempe man identifiserte med tobesetningsløsning allerede mens jeg seilte er at man mister litt eierskap til skroget. Dette i form av at man ikke nødvendigvis kjenner alle "quirks" det spesifikke fartøyet har og hvordan man får mest mulig effekt ut til tross for dette, samt at småting man hadde utbedret når man får tid hvis man "eier" skroget har en tendens til å bli skyflet over på neste besetning siden man ikke har tid til å gjøre absolutt alt når man i tillegg må gjennomføre fullstendig bokkontroll og materielltelling i forbindelse med overleveringsforretning mellom besetningene. Skrogbytte er (beklager uttrykket) et grønnjævlig geitehelvete, og tar fort opptil en arbeidsuke hvis man skal gjøre det riktig med telling, vedlikeholdsrutiner og overleveringsforretning (og det skal man jo).

    Ble litt ranting dette her, beklager det.
    Så vidt jeg har forstått det så skifter danskene mannskap i løpet av en dag ved deployering.
    De flyr ned ny besetning, og returnerende besetning har samme fly tilbake.

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Opprinnelig skrevet av Niko Vis post

    Man kan muligens også benytte deler av det "ekstra" settet ifm øket bevæpning i krigstid - dersom fartøyene blir forberedt for dette. Det er jo en kjent sak at norske fartøyer fremstår som under-bevæpnet, og noe av begrunnelsen for dette er vel nettopp å holde bemanningen nede?

    En annen sak er at dette antakelig er en bagatell uansett ved utbrudd av krig, sett i forhold til at ambisjonsnivået for Hæren er alt for lavt.
    Hvis du virkelig tror at vi vil få tid og/eller handlingsrom av motstanderen til å legge fartøyer til kai for å påmontere mer skyts/VLS-celler/sensorer/whatever før dritten treffer vifta i tilfelle rottefelle så har jeg litt sand fra Sahara å selge deg. Det vi har må fungere på timen T dagen D når dritten treffer vifta. Varslingstiden er ikke målt i måneder eller uker for å si det slik.....

    Rittmester Det som trengs mer enn noe annet for å holde på folk er forutsigbarhet. Folk må ha vissheten om at jeg faktisk har fri uke X til uke Y, så da kan jeg faktisk bestille den ferieturen med kjæresten og faktisk komme meg ned dit og ikke få beskjed uka før jeg skal sette meg på flyet at "sorry, men vi har fått ny tasking fra FOH så skuta seiler om tjuefire timer. Vær forberedt på fjorten til tjue dager i sjøen." Eller at Noen André har blitt sjuk så man må gjesteseile. Eller at fartøyet får forlenget taskingen på sjøen og stikker snuta innom en eller annen kai ett sted langsetter kysten akkurat lenge nok til å bunkre, proviantere og ta en telefon til hjemmet at man ikke kommer hjem som planlagt likevel.

    En tobesetningsløsning kan mulig avbøte dette noe, men det fordrer at man får tak i nok kvalifisert personell med nødvendige klareringer/sertifikater, noe som er langt fra sikkert. Videre har fartøystrukturen som kjent blitt kuttet langt forbi kritisk masse, mens porteføljen med pålagt aktivitet ikke er kuttet i nevneverdig grad siden tidlig 90-tall. Tvert imot har pålagt aktivitet fra høyere bare økt siden 2014. Rart det der...

    En mulig ulempe man identifiserte med tobesetningsløsning allerede mens jeg seilte er at man mister litt eierskap til skroget. Dette i form av at man ikke nødvendigvis kjenner alle "quirks" det spesifikke fartøyet har og hvordan man får mest mulig effekt ut til tross for dette, samt at småting man hadde utbedret når man får tid hvis man "eier" skroget har en tendens til å bli skyflet over på neste besetning siden man ikke har tid til å gjøre absolutt alt når man i tillegg må gjennomføre fullstendig bokkontroll og materielltelling i forbindelse med overleveringsforretning mellom besetningene. Skrogbytte er (beklager uttrykket) et grønnjævlig geitehelvete, og tar fort opptil en arbeidsuke hvis man skal gjøre det riktig med telling, vedlikeholdsrutiner og overleveringsforretning (og det skal man jo).

    Ble litt ranting dette her, beklager det.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    Nå vil to besetninger ikke hjelpe veldig mye dersom det er mangel på kritisk kompetanse til å fylle én besetning. Hvordan hindrer man at spesialister heller finner seg en bedre betalt sivil jobb som attpå til har bedre arbeidstidsordninger og bedre mulighet for familieliv?

    Jeg vil gjette på at man aldri helt klarer å matche de mest betalingsvillige sivile rederiene, men om lønnen i det minste fremstår som rimelig OK, har jo Sjøforsvaret en del tjeneste å by på som sivile ikke kan matche. Jeg tror man må sette inn støtet mot arbeidstidsbelastningen og få en mer forutsigbar tjeneste mtp familien. Samt god tilgang på arbeidsplass for partner samt barnehage/skole for barn. Der er Sjøforsvaret bedre stilt enn øvrige forsvarsgrener, i hvert fall de som tjenestegjør i nærheten av Bergen.
    Hva om man sørget for at man via Sjøforsvaret fikk en maritim utdannelse som ikke kan overgås av noen form for sivil utdannelse, og at man om nødvendig sørger for at det blir slik om det ikke er slik i dag.
    10 år i maskinrommet bør føre til noe langt mer en "10 år i maskinrommet på CV" Man burde se på løsninger som gir folk høyere utdannelse de kan ta med videre.
    Og så burde forsvaret regne med at folk ikke blir lenger enn det tar å ta den "maritime doktorgraden", før de går over i det sivile.

    Det andre er familiepolitikk, man må bygge strukturer som kan vare i mange år for de som er i nøkkelposisjoner.
    Man må ha oversiktlig fremtid, både på kort og lang tid.
    Familien må vite at Far/Mor blir borte i 6 måneder neste sommer, eller at det om fire uker er en lengre øvelse.
    Man har lagt marinen til Bergen, da bør man sørge for at det er forenelig med familieliv.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Nå vil to besetninger ikke hjelpe veldig mye dersom det er mangel på kritisk kompetanse til å fylle én besetning. Hvordan hindrer man at spesialister heller finner seg en bedre betalt sivil jobb som attpå til har bedre arbeidstidsordninger og bedre mulighet for familieliv?

    Jeg vil gjette på at man aldri helt klarer å matche de mest betalingsvillige sivile rederiene, men om lønnen i det minste fremstår som rimelig OK, har jo Sjøforsvaret en del tjeneste å by på som sivile ikke kan matche. Jeg tror man må sette inn støtet mot arbeidstidsbelastningen og få en mer forutsigbar tjeneste mtp familien. Samt god tilgang på arbeidsplass for partner samt barnehage/skole for barn. Der er Sjøforsvaret bedre stilt enn øvrige forsvarsgrener, i hvert fall de som tjenestegjør i nærheten av Bergen.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Opprinnelig skrevet av magskor Vis post
    Eg trur nok at einaste som kan hjelpe er to besetningar pr skip, enten det er fregatt eller anna marinefartøy. Den rovdrifta som det er på offiserar og befal som er i dag er rett og slett ikkje haldbar i samfunnet i dag.
    At det skal medføre at nokon ikkje har noko å gjere i krigsorganisasjonen trur eg ikkje blir eit problem. Dei mannskapa som er på "fri" når krigen bryt ut vil måtte ombord for å doble kritiske stillingar. Det vil bli eit behov for opplæring av mobiliserte mannskap, ein vil måtte ta i bruk sivile fartøy og gjere dei militære. Planlegg ein for det vil ein fort sjå at det er behov for personellet.
    Man kan muligens også benytte deler av det "ekstra" settet ifm øket bevæpning i krigstid - dersom fartøyene blir forberedt for dette. Det er jo en kjent sak at norske fartøyer fremstår som under-bevæpnet, og noe av begrunnelsen for dette er vel nettopp å holde bemanningen nede?

    En annen sak er at dette antakelig er en bagatell uansett ved utbrudd av krig, sett i forhold til at ambisjonsnivået for Hæren er alt for lavt.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Kdo_Under Vis post

    En marine er litt annerledes enn en hær da den er operativ i fredstid, det bør bemanning speile.
    Det er et veldig godt poeng.

    Leave a comment:


  • magskor
    replied
    Eg trur nok at einaste som kan hjelpe er to besetningar pr skip, enten det er fregatt eller anna marinefartøy. Den rovdrifta som det er på offiserar og befal som er i dag er rett og slett ikkje haldbar i samfunnet i dag.
    At det skal medføre at nokon ikkje har noko å gjere i krigsorganisasjonen trur eg ikkje blir eit problem. Dei mannskapa som er på "fri" når krigen bryt ut vil måtte ombord for å doble kritiske stillingar. Det vil bli eit behov for opplæring av mobiliserte mannskap, ein vil måtte ta i bruk sivile fartøy og gjere dei militære. Planlegg ein for det vil ein fort sjå at det er behov for personellet.

    Leave a comment:


  • Kdo_Under
    replied
    Opprinnelig skrevet av Sofakriger Vis post

    Hvis en holder på forsvarssjefens tese om at alle skal ha en rolle i krigsorganisasjonen så er det kanskje ikke riktig å ha to besetninger. Ser en historisk på det så er det tre ting som raskest blir mangelvare - våpenplattformer (stridsvogner, fly, fartøyer etc), etterforsyning alle klasser, erfarne offiser på lavere nivå. Hvis en fregatt går tapt overlever sannsynligvis deler av eller hele mannskapet - og kan dermed gå til annet fartøy. Men det går ikke tapt mer enn en besetning når et fartøy går tapt.
    I strid kan selvsagt fartøyet overleve mens deler av besetningen må erstattes, men da er også det ofte behov for større reparasjoner. Sannsynligvis bør en med utgangspunkt i en krigslogistikk ha flere fartøyer enn mannskap - eller i det minste en til en.

    Det en også har i krig er raske og store utdanningsløp for å etterfylle og utdanne besetning til nye fartøy (fx konverterte sivile rekvirerte fartøy). Hvem gjør best jobb på broen på fregatten med litt kursing - en sivil styrmann med førstegangstjeneste som infanterist, en tidligere NK på en ubåt eller en 20-åring med bakgrunn fra sjøkrigsskolen? Det å rigge klar og kjøre på lavt volum skole- og utdanningssystemet for etterfylling av mannskap og offiserer er også en del av å bygge en krigsorganisasjon.
    Det betyr også at besetninger en har i fred skal være så trygg i egen rolle og så godt utdannet at de kan utgjøre kadre i nye besetninger eller ta en mer selvstendig rolle på fx et mindre fartøy.
    Kanskje man da skal gjøre krigstidsbesetningene noe større, ved at man fyller på med fredstidsbesetninger, så hver båt har flere hender til skadebekjempning og vakttjeneste?
    Eller at man har dobbeltmannskaper klare til å ta over når fregatten kommer til havn med 150 Zoombier etter noen dager uten søvn.?

    En marine er litt annerledes enn en hær da den er operativ i fredstid, det bør bemanning speile.

    Leave a comment:


  • jcvold
    replied
    Det har lenge hvert en ukultur i Sjøforsvaret det med hviletid / Arbeidstid. Er man uheldig å jobber nattevakta, så er det ikke mye tid til å hvile på dagen pga som nevnt Øvelser , klargjøring , utsjekker , av og påbakk osv. Flere uker i sjøen uten god hvile gjør at man kan miste mer og mer av konsentrasjons evnen i krevende situasjoner . På sivile skip er dette med døgnkontinuerlig drift tatt bedre hånd om

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
    To besetninger pr skip har jo vært diskutert her tidligere, og er noe som burde kunne gi effekt. Det blir dyrere enn en besetning, men ikke dobbelt så dyrt, da det i det minste blir mindre overtid (antar jeg, jeg kjenner ikke de økonomiske kompensasjonsordningene i Sjøforsvaret.) Jeg vil anta den kritiske ressursen er kompetanse i enkelte nøkkelstillinger. Og da snakker vi ikke stillinger som vernepliktige kan fylle etter noen måneders trening, men spesialistfunksjoner som det tar flere år å fylle med rett kompetanse. Dette er jo det evige problemet som hele Forsvaret sliter med, og rovdrift på personell er i hvert fall ikke løsningen.
    Hvis en holder på forsvarssjefens tese om at alle skal ha en rolle i krigsorganisasjonen så er det kanskje ikke riktig å ha to besetninger. Ser en historisk på det så er det tre ting som raskest blir mangelvare - våpenplattformer (stridsvogner, fly, fartøyer etc), etterforsyning alle klasser, erfarne offiser på lavere nivå. Hvis en fregatt går tapt overlever sannsynligvis deler av eller hele mannskapet - og kan dermed gå til annet fartøy. Men det går ikke tapt mer enn en besetning når et fartøy går tapt.
    I strid kan selvsagt fartøyet overleve mens deler av besetningen må erstattes, men da er også det ofte behov for større reparasjoner. Sannsynligvis bør en med utgangspunkt i en krigslogistikk ha flere fartøyer enn mannskap - eller i det minste en til en.

    Det en også har i krig er raske og store utdanningsløp for å etterfylle og utdanne besetning til nye fartøy (fx konverterte sivile rekvirerte fartøy). Hvem gjør best jobb på broen på fregatten med litt kursing - en sivil styrmann med førstegangstjeneste som infanterist, en tidligere NK på en ubåt eller en 20-åring med bakgrunn fra sjøkrigsskolen? Det å rigge klar og kjøre på lavt volum skole- og utdanningssystemet for etterfylling av mannskap og offiserer er også en del av å bygge en krigsorganisasjon.
    Det betyr også at besetninger en har i fred skal være så trygg i egen rolle og så godt utdannet at de kan utgjøre kadre i nye besetninger eller ta en mer selvstendig rolle på fx et mindre fartøy.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    To besetninger pr skip har jo vært diskutert her tidligere, og er noe som burde kunne gi effekt. Det blir dyrere enn en besetning, men ikke dobbelt så dyrt, da det i det minste blir mindre overtid (antar jeg, jeg kjenner ikke de økonomiske kompensasjonsordningene i Sjøforsvaret.) Jeg vil anta den kritiske ressursen er kompetanse i enkelte nøkkelstillinger. Og da snakker vi ikke stillinger som vernepliktige kan fylle etter noen måneders trening, men spesialistfunksjoner som det tar flere år å fylle med rett kompetanse. Dette er jo det evige problemet som hele Forsvaret sliter med, og rovdrift på personell er i hvert fall ikke løsningen.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Sammenligning med sivilt burde være relevant. Fartøyet med systemer er dyrt og må brukes. Det burde derfor være nok mannskap til at fartøyet seilte mer - og mannskapet fikk et liv som ga god balanse familie og jobb. Noe annet ville vært både dårlig samfunnsøkonomi og dårlig ivaretaking av kompetansen en bygger. Da ville selvsagt en del unge pengesultne gå ned til noe nærmere normal lønn, men de vil ha potensiale til å ha en karriere og bygge erfaring. Og det vil være mulig å holde på folk som kan bygge erfaring.

    Jobben er ikke sammenlignbar til å fx jobbe på supplybåt - det er mer vedlikehold, forberedelser og oppskvær på et militært fartøy. Dette er nok ikke så vanskelig for oss grønne å forstå med erfaring fra klargjøring og vedlikehold etter øvelser. At det er annerledes på kystvakt og Maud er også forståelig.

    Men fartøyene og systemene er dyre -og det er ikke forsvar eller tilstedeværelse i å ligge til kai. Hvilke ordninger må en ha for at fartøyet skal ha mest mulig seilingstid og mannskapet ha en god balanse jobb/fritid? Skiller det på stillinger?

    Leave a comment:


  • Eeo
    replied
    Basert på egen erfaring: en del. De siste årene jeg seilte hadde jeg i snitt et sted mellom 130-140 seilingsdøgn i året, pluss vaktdøgn. I tillegg kommer alt arbeidet med vedlikehold, forberedelser til og oppskvær etter seilas. Når du er på vakt på overflatefartøyer går du enten krigsvakter (4/4 eller 6/6) eller trevaktssystem (4-8), det forventes og kreves at du utfører vedlikehold og detaljearbeid i frivakta, og du skal alltid tilgjengelig når alarmen går (og den alarmen går til alle døgnets tider, som regel til øvelse). En øvelse kan gjerne vare en time eller tre, og har du flaks så skal du rett på vakt når du er ferdig med å skvære opp etter øvelsen. Så det blir sånn sett døgnkontinuerlig tjeneste og ikke så veldig mye god hvile å få. Fartøyene som er i NATO-oppdrag seiler omtrent kontinuerlig i et halvt år mens de er ute, pluss oppøving i forkant. At et gjennomsnittlig KNM-fartøy som er under kommando tilbringer godt over en tredjedel av året på sjøen er ikke uhørt.

    Og før man påpeker at sivile fartøy gjerne seiler mer: med unntak av kystvakta og Maud har ikke Sjøforsvaret turnus. Når du er ferdig med toktet er det rett på vanlig arbeidsuke mandag-fredag. Samme gjengen som har vært ute og seilt må stå for vedlikeholdet og vaktholdet når skuta klapper til kai, og man må begynne forberedelser til neste tokt/øvelse/patrulje.

    I tillegg er det gjerne mangel på nøkkelpersonell, så hvis du er i den heldige situasjon at du har de nødvendige klareringer eller sertifikater så blir du fort fortalt at du vant en ekstra uke eller fire på gjesteseiling fordi de mangler kompetansen ombord, og hvis du er motvillig så blir det en beordring (eller 'midlertidig disponering' som de kaller det for å unngå det fæle B-ordet). Innimellom alt dette her skal du prøve å skvise inn kursing, avspasering og ferie.

    Er ikke rart at det er stort gjennomtrekk når det drives rovdrift på folk på det viset der. Det er egentlig dette som er problemet: mangel på erfarne folk med nøkkelkompetanse som orker å stå i dette kjøret over lengre tid. Etter at man er ferdig med plikttjenesten etter SKSK har det gått fire år, og da er man som regel kommet på dette nivået at man skal tre inn i nøkkelroller som Maskinmester, VTO eller Opsoff/NK. Dessverre velger mange offiserer da å ta sin hatt og sabel og gå over til det sivile, og dermed blir det mangel på erfarne folk som nødvendiggjør at man må sette forholdsvis uerfarne offiserer inn i disse stillingene.

    Dette har vært kjent for Sjøforsvarets ledelse i mange år, og jeg synes det er forferdelig trist at det måtte et fregatthavari og at offiserer må gå ut i media til for at det skal tas på alvor.

    Leave a comment:

Working...
X
Besøksstatistikk