Tweet
Sv: Kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS
Intervju med sjef HING.
Drøye to måneder etter at fregatten kolliderte med en tankskip i Hjeltefjorden, forteller skipssjefen om dramatikken etter kollisjonen med tankskipet «Sola TS».
Selv ligger han og sover da det plutselig smeller. Sammenstøtet er så kraftig at han blir kastet ut av sengen og våkner på gulvet.
Mistet sambandet
– Jeg våkner av at jeg roper «nei», og skjønner med én gang at det er alvorlig. Det var en så brå sideveis bevegelse i fartøyet at vi måtte ha truffet noe, sier Ottesen.
Kommandørkapteinen får på seg uniformen og kommer seg ned i operasjonsrommet. Permer og papirer flyter på gulvet.
Det første han ser er navigasjonsradaren, som viser at fregatten ligger midt i fjorden.
– Først er jeg lettet over at vi ikke har gått på grunn. Jeg tenker at vi har truffet noe i vannet, for eksempel en container – selv om det er helt urealistisk med et så kraftig smell.
Strømmen kommer og går, og skipet er tidvis uten samband. Ottesen må forlate operasjonsrommet, der det ikke er mobildekning, for å få varslet Sjøforsvarets hovedkvarter. Fra broen får han ringt og gitt beskjed om ulykken.
– Jeg forteller at vi har kollidert med et fartøy, og understreker at det ikke er en øvelse. Det er en veldig kort samtale.
– Forferdelig syn
Uten kontroll på fremdrift eller styring driver KNM «Helge Ingstad» på grunn.
– Det er et veldig spesielt øyeblikk å stå på broen og se skipet gli inn i fjæresteinene. Synet og lyden er helt forferdelig. Det er noe som brenner seg fast på netthinnen.
I skutesiden er det en 45 meter lang flenge der vannet flommer inn.
– Jeg får beskjed om at hullet er veldig stort, og at flere seksjoner fylles med vann.
De norske fregattene er konstruert for å tåle en alvorlig skade i skroget.
13 seksjoner skal være vanntette og sørge for at skipet holder seg flytende selv om flere av dem fylles.
På «Helge Ingstad» jobber mannskapet febrilsk med å lukke skottene og sette stemplinger. Trebjelker blir satt i spenn for å hindre at lukene bukker under for vanntrykket.
Flommet inn
I operasjonsrommet får skipssjefen dramatiske meldinger fra sine underordnede.
– Vi prioriterer å stemple av rom for å hindre videre vanninntrenging. Mens folk jobber med det, får jeg beskjed om at vannet flommer inn og at vi taper rom. Jeg tror først at vi skal klare å holde dem, men det går ikke.
I ettertid har Havarikommisjonen slått fast at vannet flommet fritt mellom rommene som skulle være vanntette. Girrommet ble fylt opp gjennom en hul propellaksling, og deretter strømmet vannet inn i maskinrommene.
Ottesen sier han ikke ante noe om problemet før Havarikommisjonens pressekonferanse i november.
– Jeg ble overrasket over det. Jeg har grublet mye på om det er en feil ved fartøyet som gjør at den tok inn så mye vann at den til slutt sank.
– Det er den beste meldingen som går an å få.
Om lag 20 minutter etter kollisjonen er slepebåten Ajax fremme som første fartøy. Men det er ikke nok til å få kontroll på fregatten.
– Vi ligger med baugen på land og har store bevegelser sideveis. Jeg ser på skjermen at aktre del av fartøyet ligger i et område hvor det er mer enn ti meter dypt. Så får jeg en melding fra maskinmesteren om at nå er det rett før vi synker. Vi er så tunge at hvis vi sklir ut nå, så går vi ned. I tillegg er tidevannet på vei opp. Da tar jeg beslutningen om å evakuere.
Mens ett fartøy skyver fregatten mot land, får besetningen på seg overlevelsesdrakter og kommer seg opp på dekk. Derfra går de over i Ajax.
På det tidspunktet står Ottesen på broen sammen med ti andre offiserer og følger med på evakueringen. De får rapporter om at hekken ligger dypere og dypere i vannet. De er usikre på om de skal bli værende eller evakuere.
– Til slutt står vi på dekk med en VHF-radio i hånden. Vi ser at vi ikke får gjort noe mer om bord. Da bestemmer vi oss. Det er en absurd situasjon å forlate «Helge Ingstad» tom i fjæresteinene. Det er bare nitrist.
Skipssjefen har problemer med å huske rekkefølgen på hendelser, og hvor lang tid ting tok. Men én ting som har brent seg fast, er øyeblikket da han får beskjed om at hele besetningen på 137 personer er gjort rede for.
Roser mannskapet
Ottesen er full av lovord om hvordan mannskapet taklet situasjonen, og hvordan Sjøforsvaret har fulgt dem opp etterpå.
– Vi har menige som har opplevd vanvittig dramatikk. De har sittet på lugaren idet skroget blir flerret opp. Lugaren blir fylt med vann, det er mørkt og det gnistrer fra ledninger. De klarer å klatre ut, kommer seg på post, og begynner jobben med å stemple lukene.
Det er utrolig imponerende. Jeg er veldig stolt, men det er også skremmende å høre hva de har opplevd.
Bare noen måneder tidligere øvde fregatten med den britiske marinen blant annet på å håndtere kraftig vanninntrenging. Øvelsen var en del av anerkjente Flag Officer Sea Training, og ifølge Ottesen fullførte de med beste karakter.
Dette har hatt mye å si for at situasjonen ikke ble verre når kollisjonen først skjedde, ifølge Ottesen.
Skal heve sitt eget skip
I løpet av de neste ukene skal fregatten heves. Skipssjefen har bedt om at mannskapet får være med på operasjonen.
– Jeg er veldig glad for at så mange ønsker å være med på det. Det er vår skute, og vi vil gjøre alt vi kan for å redde så mye som mulig.
Når skipet løftes opp av sjøen, må store mengder vann pumpes ut. Pumpene skal flyttes nedover i skipet etter hvert som det tømmes.
– Det er mannskapet som kjenner skipet best, så det er helt naturlig at de er med på den jobben. I tillegg vil de hente ut utstyr som kan reddes.
Skipssjefen sier han har gjort seg tanker om hva som gikk galt den dagen, men ønsker ikke å dele dem så lenge ulykken er under gransking og etterforskning.
– Hvilket ansvar føler du for det som skjedde?
– Jeg er skipssjef. Det er jeg som har ansvaret for alt som skjer om bord, enten det er en kokk som har kuttet seg i fingeren eller vi kolliderer med et tankskip.
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/6...t-skulle-synke
Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
Intervju med sjef HING.
Drøye to måneder etter at fregatten kolliderte med en tankskip i Hjeltefjorden, forteller skipssjefen om dramatikken etter kollisjonen med tankskipet «Sola TS».
Selv ligger han og sover da det plutselig smeller. Sammenstøtet er så kraftig at han blir kastet ut av sengen og våkner på gulvet.
Mistet sambandet
– Jeg våkner av at jeg roper «nei», og skjønner med én gang at det er alvorlig. Det var en så brå sideveis bevegelse i fartøyet at vi måtte ha truffet noe, sier Ottesen.
Kommandørkapteinen får på seg uniformen og kommer seg ned i operasjonsrommet. Permer og papirer flyter på gulvet.
Det første han ser er navigasjonsradaren, som viser at fregatten ligger midt i fjorden.
– Først er jeg lettet over at vi ikke har gått på grunn. Jeg tenker at vi har truffet noe i vannet, for eksempel en container – selv om det er helt urealistisk med et så kraftig smell.
Strømmen kommer og går, og skipet er tidvis uten samband. Ottesen må forlate operasjonsrommet, der det ikke er mobildekning, for å få varslet Sjøforsvarets hovedkvarter. Fra broen får han ringt og gitt beskjed om ulykken.
– Jeg forteller at vi har kollidert med et fartøy, og understreker at det ikke er en øvelse. Det er en veldig kort samtale.
– Forferdelig syn
Uten kontroll på fremdrift eller styring driver KNM «Helge Ingstad» på grunn.
– Det er et veldig spesielt øyeblikk å stå på broen og se skipet gli inn i fjæresteinene. Synet og lyden er helt forferdelig. Det er noe som brenner seg fast på netthinnen.
I skutesiden er det en 45 meter lang flenge der vannet flommer inn.
– Jeg får beskjed om at hullet er veldig stort, og at flere seksjoner fylles med vann.
De norske fregattene er konstruert for å tåle en alvorlig skade i skroget.
13 seksjoner skal være vanntette og sørge for at skipet holder seg flytende selv om flere av dem fylles.
På «Helge Ingstad» jobber mannskapet febrilsk med å lukke skottene og sette stemplinger. Trebjelker blir satt i spenn for å hindre at lukene bukker under for vanntrykket.
Flommet inn
I operasjonsrommet får skipssjefen dramatiske meldinger fra sine underordnede.
– Vi prioriterer å stemple av rom for å hindre videre vanninntrenging. Mens folk jobber med det, får jeg beskjed om at vannet flommer inn og at vi taper rom. Jeg tror først at vi skal klare å holde dem, men det går ikke.
I ettertid har Havarikommisjonen slått fast at vannet flommet fritt mellom rommene som skulle være vanntette. Girrommet ble fylt opp gjennom en hul propellaksling, og deretter strømmet vannet inn i maskinrommene.
Ottesen sier han ikke ante noe om problemet før Havarikommisjonens pressekonferanse i november.
– Jeg ble overrasket over det. Jeg har grublet mye på om det er en feil ved fartøyet som gjør at den tok inn så mye vann at den til slutt sank.
– Det er den beste meldingen som går an å få.
Om lag 20 minutter etter kollisjonen er slepebåten Ajax fremme som første fartøy. Men det er ikke nok til å få kontroll på fregatten.
– Vi ligger med baugen på land og har store bevegelser sideveis. Jeg ser på skjermen at aktre del av fartøyet ligger i et område hvor det er mer enn ti meter dypt. Så får jeg en melding fra maskinmesteren om at nå er det rett før vi synker. Vi er så tunge at hvis vi sklir ut nå, så går vi ned. I tillegg er tidevannet på vei opp. Da tar jeg beslutningen om å evakuere.
Mens ett fartøy skyver fregatten mot land, får besetningen på seg overlevelsesdrakter og kommer seg opp på dekk. Derfra går de over i Ajax.
På det tidspunktet står Ottesen på broen sammen med ti andre offiserer og følger med på evakueringen. De får rapporter om at hekken ligger dypere og dypere i vannet. De er usikre på om de skal bli værende eller evakuere.
– Til slutt står vi på dekk med en VHF-radio i hånden. Vi ser at vi ikke får gjort noe mer om bord. Da bestemmer vi oss. Det er en absurd situasjon å forlate «Helge Ingstad» tom i fjæresteinene. Det er bare nitrist.
Skipssjefen har problemer med å huske rekkefølgen på hendelser, og hvor lang tid ting tok. Men én ting som har brent seg fast, er øyeblikket da han får beskjed om at hele besetningen på 137 personer er gjort rede for.
Roser mannskapet
Ottesen er full av lovord om hvordan mannskapet taklet situasjonen, og hvordan Sjøforsvaret har fulgt dem opp etterpå.
– Vi har menige som har opplevd vanvittig dramatikk. De har sittet på lugaren idet skroget blir flerret opp. Lugaren blir fylt med vann, det er mørkt og det gnistrer fra ledninger. De klarer å klatre ut, kommer seg på post, og begynner jobben med å stemple lukene.
Det er utrolig imponerende. Jeg er veldig stolt, men det er også skremmende å høre hva de har opplevd.
Bare noen måneder tidligere øvde fregatten med den britiske marinen blant annet på å håndtere kraftig vanninntrenging. Øvelsen var en del av anerkjente Flag Officer Sea Training, og ifølge Ottesen fullførte de med beste karakter.
Dette har hatt mye å si for at situasjonen ikke ble verre når kollisjonen først skjedde, ifølge Ottesen.
Skal heve sitt eget skip
I løpet av de neste ukene skal fregatten heves. Skipssjefen har bedt om at mannskapet får være med på operasjonen.
– Jeg er veldig glad for at så mange ønsker å være med på det. Det er vår skute, og vi vil gjøre alt vi kan for å redde så mye som mulig.
Når skipet løftes opp av sjøen, må store mengder vann pumpes ut. Pumpene skal flyttes nedover i skipet etter hvert som det tømmes.
– Det er mannskapet som kjenner skipet best, så det er helt naturlig at de er med på den jobben. I tillegg vil de hente ut utstyr som kan reddes.
Skipssjefen sier han har gjort seg tanker om hva som gikk galt den dagen, men ønsker ikke å dele dem så lenge ulykken er under gransking og etterforskning.
– Hvilket ansvar føler du for det som skjedde?
– Jeg er skipssjef. Det er jeg som har ansvaret for alt som skjer om bord, enten det er en kokk som har kuttet seg i fingeren eller vi kolliderer med et tankskip.
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/6...t-skulle-synke
Sent fra min SM-A520F via Tapatalk
Hjerte.
Kommentér