Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

NORBATT 40 år

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Znuddel
    replied
    Historikere har nå gått gjennom klassifiserte dokumenter for å forstå hva som egentlig skjedde i kulissene da Norge nesten umiddelbart svarte ja til å delta i FN-styrken. Men tidligere UNIFIL-soldat Harald Stanghelle er skeptisk til noen av forskernes analyser.

    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    Leave a comment:


  • xaronx
    replied
    Første forpart forlot Trandum og reiste nedover 25. mars 1978, To dager senere reiste jeg ned i forparti 2 med "herken". En lang tur.

    Leave a comment:


  • Sofakriger
    replied
    Opprinnelig skrevet av Student1 Vis post
    Samtidig anså norske militære ledere oppdraget som meningsløst.»
    Interessant, og selvsagt litt provoserende for oss som tilbrakte tid der og la igjen litt av sjelen.

    Men det er nok på mange måter riktig. Ville Sør-Libanon sin befolkning hatt det verre uten FN-styrkene? Ville Hizbollah (og tidligere PLO) og Israel vært i åpen krig i Libanon uten FN-styrkene? Ville Israel invadert og okkupert deler av Libanon uten FN-styrkene?

    Situasjonen ville utviklet seg annerledes - men om det i sum hadde vært "verre" uten FN-innsatsen er ikke lett å fastslå.

    Fra et militært synspunkt var jo motstanden stor blant yrkesoffiserer i Norge, og det ble ikke sett som karrierefremmende å delta i UNIFIL før ca tidlig/midten av nittitallet. Oppdragsløsningen og treningen man fikk gjennom den anså nok mange som lite relevant for invasjonsforsvaret - så kan man være enig eller uenig i det.

    Leave a comment:


  • Student1
    replied
    Muligens litt tråd-nekrofilt, men var den tråden jeg kom over som passet best.
    Så igjennom den nyeste utgaven av Historisk tidsskrift. Der var det en artikkel om de norske politiske vurderingene for å delta i UNIFIL.

    Robin Sitter og Hilde Henriksen Waage. «En brikke ingen turte røre: Norges fredsbevarende bidrag i Libanon 1978–1982.». Historisk tidsskrift 100, nr. 1 (2021): 67-80. doi:10.18261/issn.1504-2944-2021-01-06.

    >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] (åpen tilgang).

    Sammendraget lyder som følger:
    «Hvorfor bidro Norge med militære styrker til United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) i 1978? Hvorfor trakk ikke Norge sine styrker ut da det viste seg at nordmennene ikke hadde noen mulighet til å oppfylle FNs mandat, og da situasjonen på bakken gikk fra vondt til verre og var direkte farlig for norsk militært personell? Litteraturen rundt årsakene til at norske soldater ble sendt på FN-oppdrag, har vært sentrert rundt to motiver: sikkerhetspolitiske egeninteresser og altruisme. Denne artikkelen analyserer hvordan disse to motivene kom til uttrykk vedrørende den norske deltakelsen i UNIFIL. Samtidig var det klart for norske myndigheter at de hadde et svært begrenset handlingsrom i Libanon. Norges deltakelse skyldtes i utgangspunktet FNs særstilling i norsk utenrikspolitikk. Avgjørelsen om å delta ble tatt på autopilot, men da soldatene først var i Libanon, oppfattet norske myndigheter at bordet fanget. FN-styrken ble en fast brikke ingen turte flytte på. De politiske omkostningene ved å trekke seg ut ble vurdert som for store, selv om situasjonen ble radikalt endret som en følge av den israelske invasjonen i 1982. Samtidig anså norske militære ledere oppdraget som meningsløst.»
    Last edited by Znuddel; DTG 301108 Mar 21, . Begrunnelse: Fikset font

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Oberst Leif Schanche var helt klart med på å forhandle dette med PLO, og også chargé d'affaires Hans Wilhelm Longva.

    Leave a comment:


  • Niko
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Opprinnelig skrevet av hvlt Vis post
    …. I dag tenderer jeg til å mene at vi burde ha satt hardt mot hardt der og da den gangen "Reiret" ble oppdaget 15. - 16. mai. Da hadde det selvfølgelig hjulpet å ha tyngre våpen, og spesielt BK.
    I ettertid er det nærmest umulig å ikke være enig i det, men Aabrek var vel ikke helt alene om sitt syn på saken, den gangen man måtte ta stilling til spørsmålet om å tillate Reiret? En ting er en (totalt misforstått) "pro PLO" stemning i deler av norsk media, en annen en viss norsk oberst i Beirut?

    Leave a comment:


  • gringo
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Interessant dette med idealisten Aabrek vs realisten Hamre. I første omgang fikk Aabrek gjennomslag, og den typen fredsbevarende tankegang var dominerende helt fram til den tragiske Srebrenica-masakren i 1996. Etter det ble det "peace thru superior firepower" som gjalt.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Det andre diskutable punktet er at vi lot PLO opprette "Reiret" ved Rachaya el Foukhar. Det henger litt sammen med det forrige, og generelt om vi var for ettergivende overfor partene, og spesielt mot PLO. Force Commander Erskine ga ordre om at NORBATT skulle fjerne "Reiret", om nødvendig med våpenmakt, og Aabrek nektet å utføre ordren. Aabrek mente det ville være umulig å få PLO til å oppgi "Reiret" uten våpenmakt, og at dette uvergelig ville føre til trefning som etter all sannsynlighet ville gi norske tap. Det mente han det ikke var verdt.

    PLOs "krav" på å opprettholde en leir ved Rachaya el Foukhar i henhold til Kairo-avtalen og Melkhart-avtalen var ytterst tvilsom etter Litani-operasjonen da Israel hadde "renset" Sør-Libanon for PLO med et absolutt krav til UNIFIL om ikke å slippe PLO tilbake i området de hadde "renset". "Reiret" ga oss store problemer, aller verst i trefningen 6. juli da vi fikk én alvorlig såret. Allikevel var det alvorligste hvordan "Reiret" påvirket forholdet til Israel og det var et hovedpunkt i Israels offisielle begrunnelse for å overlate sine stillinger til major Haddad og ikke til UNIFIL. Men som sagt, det er kanskje tvilsomt om Israel hadde gjort noe annet uansett hva vi hadde gjort. Allikevel, "Reiret" ble stadig omtalt i israelske media samtidig som FN (UN) ble omtalt som "United Nothing". I dag tenderer jeg til å mene at vi burde ha satt hardt mot hardt der og da den gangen "Reiret" ble oppdaget 15. - 16. mai. Da hadde det selvfølgelig hjulpet å ha tyngre våpen, og spesielt BK.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Det er kanskje verdt å problematisere litt. Det er spesielt to ting som ble gjort før og under NORBATT I som er verdt å diskutere.

    Det første er oppsetningsplanen/bevæpningen for den norske FN-beredskapsbataljonen som ble NORBATT I, og den tar jeg opp først her.

    Jeg nevnte i starten at kort før (i 1977) var KOP endret vesentlig for bataljonen fra å være nær identisk med oppsetningplanen for en vanlig infanteribataljon til en rettet mer mot det man tenkte var et mer fredsbevarende/politimessig oppdrag. I et geværkompani i Infanteriet fantes i følge 1978-KOP følgende avdelingsvåpen: 8 stk. 84 mm RFK, 2 stk. 12,7 mm. mitraljøse (sekundært luftvern), 6 stk Mitr-3 (MG-3 med trefot) og 9 stk. MG-3. I geværkompaniene i FN-bataljonen hadde vi 8 stk. (eller muligens 6, er litt usikker) 84 mm RFK og 6 stk. Mitr-3 og ingen MG-3 uten trefot. Forskjellen var ikke enorm, men merkbar på mitraljøse/MG-siden.

    Den store forskjellen var støttekompaniet som manglet helt i FN-bataljonen. Et støttekompani med 1978-KOP hadde 1 pionertropp med 3 pionerlag og ett maskinlag (med 4 arbeidsmaskiner, opprinnelig en traktorgraver og 3 traktorer med frontskuffe, egnet til sivilrekvirering for mob-hæren, senere var to gravemaskiner og to hjullastere standard), 2 BK-tropper, hver med 4 BK (normalt enten en 107 mm TBK-tropp og en 81 mm BK-tropp eller to 81 mm tropper) og en TOW-tropp med 4 stk. TOW samt to 84 mm RFK. En infanteribataljon som opererte selvstendig og ikke i brigaderamme ville nesten alltid være del av en bataljonsgruppe og ville ha underlagt ett feltartillerbatteri (6 stk. 105 mm eller 155 mm) og én ingeniørtropp, og kanskje også en stridsvogntropp eller panserverntropp.

    FN-bataljonen manglet bevisst både TOW og BK. Den hadde en pionertropp i stabskompaniet, med et redusert maskinlag med én gravemaskin og én hjullaster, begge gamle og av dårlig kvalitet. Jeg tror det ikke er noen tvil (der er ganske klart bl.a. bataljonssjef helt enig) om at gravekapasiteten var alt for dårlig, vi ville vunnet enormt på å raskt ha kunnet komme godt ned i bakken, fått gode stillinger, hatt overdekte spiint- og helst fulltreffsikre dekningsrom etc. Grunnen var så hard og steinete at dette var nærmest umulig med håndkraft og vi var i den mest utsatte perioden de første dagene og ukene svært utsatte og ubeskyttede for både flatbane- og krumbaneild. Det gikk over en måned før vi var der vi burde vært etter meget få dager.

    Den nederlandske bataljonen som kom litt etter oss hadde TOW og mente det kom godt med. Det gjorde at de hadde langtrekkende panservern som kunne virke mot Haddad-militsens Sherman-stridsvogner på minst samme avstand som stridsvognenes rekkevidde. Med bare 84 mm RFK hadde vi intet skikkelig forsvar mot de. Det kunne også gitt mulighet til treffsikker bekjemping av punktmål fra alle parter på avstand opp til 3000 meter. Allikevel har dette vært lite diskutert i forhold til BK. BK ble fjernet fra oppsetningen til FN-bataljonen i 1977, men da vi ble innkalt ønsket forsvarssjefen general Sverre Hamre å allikevel putte på en BK-tropp. Det ble overstyrt fra politisk hold fordi bataljonssjefen oberstløytnant (midlertidig oberst etter kort tid) Vigar Aabrek stekt ønsket ikke å ha med BK.

    Hamres begrunnelse er her (skrevet ti år senere):

    FN-bataljonen slik den var sammensatt, væpnet og utrustet etter avtale med de øvrige nordiske lands myndigheter, tok etter mitt syn sikte på innsetting i en idealsituasjon hvor, som jeg nettopp pekte på, to nasjoner i strid, med kontroll over sine egne styrker og de områder hver av dem holdt, hadde enedes om å invitere FN-styrker inn som en slags nøytral «politistyrke». En analyse av forholdene i Syd-Libanon viste at situasjonen var meget langt fra denne idealsituasjonen. Riktignok hadde både Israel og Libanon gått med på FNs forslag om fredsstyrker i Syd-Libanon, men Libanon var jo i virkeligheten ikke med som krigførende i de kamper som fant sted 15-17 mars 1978. De som var involvert var Israel, PLO, og 3 eller 4 palestinske fraksjoner som opptrådde helt uavhengig av, og ofte i småkrig med PLO og hverandre. Dessuten som ytterligere et uromoment kom den kristne libanesiske milits, som både hadde forbindelser til Israel og til regjeringen i Beirut. I bakgrunnen var også syriske tropper som hadde kontroll med de sentrale deler av Libanon, men som enda ikke hadde gått så langt syd som til Litanielven. Dette var det miljø som vår FN-styrke skulle inn i. Et miljø hvor alle mistrodde alle, og hvor skyting med skarpt var den eneste forhandlingsmetode som var akseptert. Andre former for forhandlinger ble sett på som et svakhetstegn. For meg som gammel soldat, som hadde krigen som bakgrunn, og som for første gang som Forsvarssjef skulle sende en fersk bataljon inn i et område hvor det uten tvil ville bli skyting i mange retninger, var det maktpåliggende å få gitt bataljonen en våpenutrustning som gjorde at den kunne etablere en forhandlingsposisjon med de forskjellige elementer den ville komme i berøring med. Jeg ønsket derfor at bataljonen måtte bli utrustet med en del tyngre våpen. Særlig anså jeg det for påkrevet at bataljonen fikk et mindre antall 81 mm bombekastere med seg. Det var etter min mening ingenting som raskere kunne få udisiplinerte grupper til forhandlingsbordet enn et par granater fra krumbanevåpen, som disse gruppene hadde vanskelig for å verge seg mot.
    Bataljonssjef Aabrek derimot skrev (og har gjentatt mange ganger fra 1978 til i dag) det følgende:

    Det er hevdet fra flere hold at avdelingen var for lett oppsatt, særlig er mangelen på bombekastere fremhevet.

    Min innstilling til dette spørsmålet har vært og er fremdeles at bombekastere ikke har noe i en fredsbevarende styrke, oppsatt etter våre forutsetninger, å gjøre. Dersom vi hadde hatt bombekastere hadde vi blitt tvunget til å besvare den krumbaneilden som ble lagt på oss innledningsvis. Hadde vi sittet med bombekastere uten å besvare ilden ville vi ha mistet vår troverdighet, og hadde vi på den andre siden besvart ilden med krumbanevåpen, ville konflikten mellom oss og de involverte parter eskalert.

    I vår situasjon ble vi tvunget til å motta beskytningen, og at ilden ikke ble besvart bidro til å danne grunnlag for de forhandlinger som senere kom i gang.
    Dette er diametralt motsatte synspunkter. Hamre mente at nettopp å besvare krumbaneild ville sette oss i en bedre forhandlingsposisjon i et samfunn der kun styrke ble respektert, Aabrek mente nettopp det å sitte stille og ta imot beskytning styrket vår forhandlingsposisjon.

    Flere av de andre bataljonene hadde BK, noen også TOW, og den franske bataljonen hadde også Panhard AML med 90 mm kanon. Her var det nok litt forskjellige erfaringer. FRENCHBATT inntok til å begynne med en ganske robust holdning overfor PLO og stilte krav uten forhandlingsmonn, og åpnet ild hvis deres krav ikke ble oppfylt. Men etter at de tok vesentlige tap ved PLOs angrep omkring 1. mai la de seg på en mye mer forsiktig linje. På tross av betydelig ildkraft ble det likevel for mye for dem. På den annen side, vi så at PLO myknet svært sterkt etter at vi besvarte ild, først 9. mai, og spesielt etter den store trefningen 22. august der de nærmest var myke som lam etterpå. Så jeg tenderer til å støtte Hamre, jeg tror vi heller hadde hatt bedre enn verre forhandlingsmiljø hvis vi hadde hatt med en tropp 4 stk. 81 mm BK og hadde brukt den.

    Israels offisielle hovedbegrunnelse for å overgi sine stillinger til Haddads milits og ikke til UNIFIL (som tidligere avtalt) da de trakk seg ut av Sør-Libanon 13. juni var at UNIFIL hadde vist at de ikke var til å stole på, da de ikke var bastante nok mot PLO og ikke klarte å hindre PLO i å angripe Israel og sør-libanesiske kristne. Det er kanskje tvilsomt om de hadde valgt en annen kurs uansett hva NORBATT hadde gjort, men det er et tankekors.
    Last edited by hvlt; DTG 062121 Sep 18, . Begrunnelse: Trykkfeil

    Leave a comment:


  • 9echo
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Må slutte meg til alle de andre. Takk for bidraget, enormt interessant å få lære mer om.

    Leave a comment:


  • magskor
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Ja, som dei andre skriv så har dette våre ein fantastisk tråd. Det har vore eit høgdepunkt å følgje med på den.

    Leave a comment:


  • Signal_m
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Jeg slutter meg til takksigelsene over. Hverdagen blir litt kjedeligere uten de daglige oppdateringene fra tiden din i Libanon!

    Leave a comment:


  • 93A
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Takk for en interessant reise igjennom 6mnd i Libanon! Denne tråden har vært høydepunktet hver dag så nå må noen andre ta opp tråden så vi får vår daglige dose.

    Leave a comment:


  • aquila
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Opprinnelig skrevet av Lille Arne Vis post
    Magisk tråd. Kanskje offiserene bør vurdere å klistre den øverst her i Veteranhjørnet.
    En av offiserene har gjort det nå. I og med at det nå sikkert blir litt sjeldnere oppdateringer i denne tråden er det greit at også nye brukere får sett denne flotte tråden.

    Leave a comment:


  • Lille Arne
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Magisk tråd. Kanskje offiserene bør vurdere å klistre den øverst her i Veteranhjørnet.

    Leave a comment:


  • SlakaBall
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    hvlt:, takk for flott tråd! Her har jeg lært mye!

    Leave a comment:


  • schaly
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    hvlt:, her henger jeg meg bare på og takker for en fantastisk fremstilling av din periode i NORBATT. Synd du ikke tok en recap slik at vi kunne sett frem til "sesong 2" :-)

    Leave a comment:


  • opshunter
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    hvlt: Tusen takk for reisebrevene fra Libanon. har lært utrulig mykje.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Bravo, hvlt:! Dette har vært en veldig interessant reise, velskrevet og med mye informasjon som var ny for meg!

    Jeg lurer på om partene i Libanon følte den samme tomhet når du dro derfra som vi vil føle når vi ikke lenger får disse daglige oppdateringene?


    Click image for larger version

Name:	hvlt.JPG
Views:	1
Size:	12,1 KB
ID:	869185

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    6. september 1978

    Det er enda en stille og rolig dag i NORBATT med få episoder, og slik fortsetter det ut 1. kontingent. September er uten sammenligning den roligste måneden i NORBATT. Den eneste rapporterte episoden i dag er et nytt infiltrasjonsforsøk om kvelden fra PLO, men det blir tilbakevist av norsk patrulje.

    Av de ca. 45 soldatene som er innvilget tidligere dimisjon på grunn av skolegang, reiser de fleste, inklusive meg, hjem i dag. Det er en del som har reist tidligere, spesielt de som hadde kommet inn på Krigsskolen eller Befalsskolens Øverste Avdeling BSØA, men altså flest i dag.

    Vi er tre fra troppen som dimitterer i dag, én har reist alt for over en uke siden. Vi blir kjørt ned til Ebel es Saqi, og på lasteplanet på et par-tre M621 passerer vi i kolonne ut gjennom NEPBATTs post i Kaoukaba og videre nordover gjennom PLOs område forbi Hasbaya og oppover Bekaa-dalen. Først passerer vi mange PLO-stillinger før vi kommer inn i syriskokkupert område nordover Bekaa-dalen. Spesielt syrerne kan lage virkelig trøbbel hvis de oppdager at noen fotograferer, derfor er det strengt fotoforbud. Vi passerer en rekke stillinger med syriske T-55 og T-62 stridsvogner og områder med syrisk luftvernartilleri plassert utover i stort antall. I byen Chtaura stopper vi for en lengre pause, mat og litt siste shopping. Alt her er vi nærmest i en annen verden enn i Sør-Libanon. Selv utenom krigsskadene, er det åpenbart at Sør-Libanon har vært den neglisjerte delen av landet i lang tid, med mye dårligere infrastruktur og leveforhold enn resten av landet, og spesielt Beirut-området. På mange måter er en kjøretur fra Kafr Chouba til Beirut som en kjøretur gjennom 100 år.

    Vi fortsetter over Libanon-fjellene på hovedveien Damaskus-Beirut, og passerer hva som før borgerkrigen og til en viss grad stadig var utfartssteder og sommerhusområder for de rike i Beirut. Veien går opp i ca. 1500 meters høyde før det begynner å gå nedover mot Beirut. Her er det, bortsett fra enkelte tegn på borgerkrigen, en helt annen verden enn den vi har sett i den delen av Libanon vi har vært i til nå. Så ser vi Beirut foran og under oss. Vi må gjennom «Green zone» mellom Øst-Beirut kontrollert av falangist-milits og Vest-Beirut kontrollert av militser alliert med PLO. Beltet som kalles «Green zone» er helt ødelagt og har alt fått stor vekst av buskas og gress som er årsaken til navnet. Passasjen går greit, vi hører ikke skyting (som ellers er vanlig i Beirut) og passerer greit gjennom militser fra begge sider og kommer uten problemer fram til flyplassen. Et helikopter fra NORAIR ankommer på daglig liaison-trafikk mellom UNIFIL HQ i Naqoura og Beirut, og så kommer dimmeflyet fra Norge, Herculesen «Frøy». Det norske transportkontrollaget laster av flyet utstyr som skal til Libanon, og så lastes flyet med utstyr som lenger ikke trengs og som skal sendes hjem, og vår egen bagasje. En av flyverne kontrollerer våpen på samtlige før vi går om bord, han vil ikke ha vådeskudd i flyet. Vi passasjerene får plass i den bakerste halvdelen av flyet. Så starter vi på en åtte times flytur non-stop Beirut-Gardermoen.

    Vi ankommer Gardermoen militærterminal (øst for den vestre rullebanen i dag) da det begynner å mørkne. Der har det kommet et større parti tollere som går gjennom bagasjen. Så blir vi lastet opp på et par-tre eldgamle GMC 2 ½ tonns lastevogner (populært kalt Gems) fra 2. verdenskrig og blir kjørt til Onsrud leir øst for Jessheim. Pårørende og andre (inklusive min mor) som har møtt opp for å møte oss blir bedt om å legge seg på hjul. I Onsrud leir går det raskt, vi leverer inn alt utstyr og ifører oss sivilt tøy. Da vi dro til Libanon omkring 1. april fikk vi valg mellom å få sivilt tøy lagret på Onsrud eller sendt hjem. Min mor hadde heldigvis med sivilt tøy til meg, det var lite sivilt tøy jeg hadde med fra Libanon, og vi måtte levere inn alle militære effekter. Vi var gjennom en kort legeundersøkelse, der legen tok blodtrykk, lyttet på bryst og rygg og spurte om det sto bra til med oss, og deretter tok vi skjermbilde. En offiser, jeg tror det var sjefen for FDI 4/IR 4 oberst Ole Jacob Hald, holdt en kort takketale, og ca. 2 timer etter at vi hadde ankommet gikk vi ut porten. Jeg er usikker på hvordan de som ikke ble møtt av noen kom seg videre, mulig de måtte ta taxi.

    Etter et par timer i badekar og gjentatt dusjing ble allikevel håndkledet jeg tørket meg med rødt av syd-libanesisk støv som var dypt innleiret i huden. Dagen etter eller kanskje dagen deretter møtte jeg opp på Blindern, og jeg fikk i hvert fall tatt eksamen i MA101 Vektorrom og lineær algebra den høsten, samt fulgt forelesninger i kurs jeg tok eksamen våren 1979. Jeg tror ikke jeg ble vesentlig mer enn ett semester forsinket. Bortsett fra Krigstjenestekort hver desember og innkallinger til ordinære repetisjonsøvelser, første gang i 1981 (og senere tjeneste i HV på 90- og 2000-tallet), hørte jeg ikke noe mer fra Forsvaret. Ca. 2008, 30 år etter, fikk jeg for første gang et brev fra Forsvaret om NORBATT-deltagelsen. Det var det første tegn på at jeg i det hele tatt var registrert som deltager i NORBATT I.

    Tilbake i Libanon ble KP 3 operativt underlagt KP 1 fra 11. september for å forberede at NORBATT II bare skulle ha to geværkompanier. Første fremparti fra NORBATT II med bataljonssjef og kompanisjefer ankom 15. september og 2. fremparti ankom 20. september. Hovedrotasjonen forgikk i dagene omkring 25. september med transport fra Beirut til Fornebu med sivile passasjerfly fra Braathens SAFE. Under rotasjonen den 25. september skjedde en tragisk hendelse: Da en M621 lastevogn med nyankomne soldater kjører ut fra Beirut flyplass høres mer skyting, og plutselig blir soldat Terje Reppen som sitter på lasteplanet truffet av et geværskudd i hodet. Etter temmelig kaotiske forhold da det har oppstått heftig skyting mellom militser i Beirut blir han fraktet til Beiruts beste sykehus, Hôtel-Dieu de France, og blir operert av en av Midtøstens fremste nevrokirurger, som faktisk er broren til major Haddad. Terje overlever, men får alvorlige hjerneskader; en del av hjernen er borte og han får lammelser i den ene siden, taleproblemer og epilepsi. Man kan lese mer om ham her: >>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM].

    Jeg gjentar til slutt Force Commander generalmajor Emmanuel Erskines tale til NORBATT den 25. august, da jeg synes han satte svært gode ord på det vi hadde gjort disse seks månedene:

    OFFICERS AND MEN OF THE NORWEGIAN BATTALION:

    I wish to take this unique opportunity to pay the highest tribute to NORBATT.

    I will first like to thank you all and to say well done for an extremely difficult and hazardous assignment which you have handled with professional care, caution and maturity.

    I take full recognition of the initial difficulties that faced all of you. The shock most of you must have had om first crossing Metulla Gate in early April, and even severer shock on arrival at Ebl es Saqi to establish the Battalion Command Post. The first few days at Kaoukaba must have been even more shocking. You quickly overcame the effects of this whole situation which was so abnormal and so new, but so real. You grew up to live with it. And you have lived with it up to date.

    The problem of South Lebanon still remains unsolved. They are only a part of the problems facing Lebanon and the Middle East. UNIFIL, like any other Peace-Keeping Mission, provides the Buffer Time for the governmental, political and diplomatic machineries to work out the desired solutions.

    In our own little way, UNIFIL has played its part, a small part that you over here have greatly contributed to. South Lebanon is today the quietest and most peaceful part of Lebanon. And I will proudly say that UNIFIL should take the full credit.

    At this stage, I wish to express my sincerest appreciation to the commanding officer, Colonel Aabrek, the officers and men of NORBATT for the risks you have taken, both day and night to contribute towards this peace and quiet in Southern Lebanon. Each individual soldier should take a personal pride in this contribution.

    UNIFIL has been a challenge to everybody including the Security Council. It has been a greater challenge to you who face the difficulties on the ground from day to day. You have all, individually and collectively, worked hard to meet this challenge. UNIFIL is a test case for future UN Peace-Keeping missions. We have to continue to work hard to pass this test. I can assure you that UNIFIL’s efforts are fully appreciated by all people who genuinely cherish peace in the Middle East.

    In four weeks’ time, NORBATT would start its rotation – and I am sure you are all looking forward to it. I trust you all will be leaving here back to Norway with some rich experiences. I do sincerely hope that all these experiences would be helpful to you in the course of your future career, be it military or in civilian life.

    EXTREMELY WELL DONE AND GOOD LUCK TO YOU ALL!
    THANK YOU.
    To barn fra Kafrs Chouba vinker farvel til oss utenfor troppsstabens hus:

    Click image for larger version

Name:	10-6.jpg
Views:	2
Size:	337,4 KB
ID:	869176

    Vi er i Fatah-land, nettopp passert Hasbaya:

    Click image for larger version

Name:	10-8.jpg
Views:	1
Size:	249,3 KB
ID:	869177

    Vi har en stopp i Chtaura:

    Click image for larger version

Name:	10-9.jpg
Views:	1
Size:	266,8 KB
ID:	869178

    På vei nedover mot Beirut fra Libanon-fjellene:

    Click image for larger version

Name:	10-10.jpg
Views:	1
Size:	312,0 KB
ID:	869179

    Vi ser Beirut foran oss:

    Click image for larger version

Name:	10-13.jpg
Views:	1
Size:	317,9 KB
ID:	869180

    Vi er på flyplassen, norsk helikopter ankommer fra Naqoura:

    Click image for larger version

Name:	10-14.jpg
Views:	1
Size:	269,4 KB
ID:	869181

    Her kommer dimmeflyet "Frøy":

    Click image for larger version

Name:	Hjemreisefly.jpg
Views:	1
Size:	109,8 KB
ID:	869182

    Om bord på dimmeflyet:

    Click image for larger version

Name:	Hjemreise.jpg
Views:	1
Size:	340,9 KB
ID:	869183

    Ass. troppsass Helge tar en blund under den 8 timer lange flyvningen:

    Click image for larger version

Name:	10-18.jpg
Views:	1
Size:	194,7 KB
ID:	869184

    Snipp snapp snute, så var det eventyret ute.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    5. september 1978

    Det er igjen en stille og rolig dag i NORBATT med få episoder. På grunn av dette trekker NORBATT tilbake et par PPK’er fra fremskutte stillinger og de går tilbake til troppsleiren til PPK-troppen. Etter avtale reduseres antallet PLO-soldater i «Reiret» med to, og disse to får passere ut av NORBATT AO via Kaoukaba. Etter at det blir mørkt forsøker en PLO-patrulje fra Olivenlunden å passere over veien og infiltrere sørover, men de blir straks oppdaget. En patrulje sendes ut og to PPK’er ankommer fra PPK-troppens troppsleir. Det skytes et par tåregassgranater mot PLO-patruljen og den trekker seg tilbake til Olivenlunden.

    En svær sivil lastebil ankommer Kafr Chouba og den laster i sekker geitemøkk, som skal selges til gartnerier i Beirut-området. Jeg er en tur til Ebel es Saqi, hos tannlegen, og får der fylt to hull. Jeg er også innom PX’en og henter et armbåndsur jeg har bestilt, et Seiko digitalur (som jeg brukte i mange år). Jeg tar avskjed med både folk i troppen og folk i Kafr Chouba, i morgen dimitterer jeg.

    Henting av geitemøkk:
    Click image for larger version

Name:	10-5.jpg
Views:	1
Size:	629,1 KB
ID:	869169

    Her ser man OP 4-16 i bakgrunnen, et 22 kvm telt uten vegger på toppen av åsen.
    Click image for larger version

Name:	10-7.jpg
Views:	1
Size:	441,4 KB
ID:	869170

    Farvel fra noen landsbyboere i Kafr Chouba, én med min AG-3, en annen med et luftgevær:

    Click image for larger version

Name:	10-4.jpg
Views:	1
Size:	252,7 KB
ID:	869171

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    4. september 1978

    Det er nok en stille og rolig dag i NORBATT. Av en grunn jeg er usikker på (jeg har skrevet i dagboken at det er «Fredsbevarende styrkers dag», men den fantes ikke i 1978, den ble opprettet i 2002 og er 29. mai, FN-dagen er jo 24. oktober) er det i dag i UNIFIL bestemt at vi skal ha tjeneste som på en søndag. Det betyr at middagen kommer tidlig fra feltkjøkkenet i Kafr Hamam, og jeg gjennomfører muldyrturen til OP 4-16 tidlig. Dette er min siste tur pr. muldyr med vann, mat og andre forsyninger til OP 4-16, i morgen skal Bård Martin for første gang ta turen alene.

    Det er to dager til både «ass. troppsass» Helge og jeg, og også en av lagførerne, Per Olav, skal dimittere, 2 – 3 uker før hovedrotasjonen. Helge skal tilbake til studiene ved Landbrukshøyskolen, jeg tilbake til realfagstudier ved UiO og Per Olav begynner på Politiskolen. Vi er ca. 45 studenter som har blitt innvilget tidligere dimisjon. Helge og jeg blir erstattet av Harald og Bård Martin. De kom over i troppsstaben allerede for en uke siden, 27. og 28. august, for å komme inn i arbeidet i troppsstaben. Samtidig har de vært en kjærkommen avlastning for særlig sambandsvakt, fordi sambandsmann Reidar og sanitetsmann Leif Arne har vært på sin siste perm sammen i Israel siden 25. august. De kommer tilbake til troppen i dag. Lagfører Per Olav blir erstattet av den senere velkjente fenrik Espen Lie som kom som erstatningsmannskap ca. 1. juli og til nå har vært kompaniets reserve-lagfører og har vikariert noen ganger i troppen når lagførere har vært på perm. (Jeg har overhodet ingen minner om ham, så han kan ikke ha gjort hverken noe positivt eller negativt inntrykk på meg.)

    I dag kommer også UNIFILs Chief Medical Officer, den norske oberst Svein Dommerud, på besøk og gjennomfører hygieneinspeksjon.

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    3. september 1978

    Det er noen mindre episoder i dag, men stort sett svært rolig. Litt etter midnatt natt til i dag oppdages to mistenkelige personer inne i Ebel es Saqi. Sivilbefolkningen har portforbud om natten. En vakthund på en annen post gir også signal om at noen beveger seg. Vaktposten som først observerte dem roper «Holdt!», og da observerer han at de løper ned i dalføret vest for Ebel es Saqi. Han skyter to skudd etter dem, men det finnes ingen tegn til dem da patrulje med hund gjennomsøker området.

    På morgenen skytes det fra militsens område ca. fire skudd med håndvåpen som går over en av NORBATTs poster og treffer ca. 100 meter fra en annen. Om ettermiddagen sendes ambulanse og lege til vår post der veien til Rachaya el Foukhar tar av, da PLO anmoder om legehjelp til en PLO-soldat som er såret av knivstikk i hodet. Etter at det har blitt mørkt om kvelden skyter militsen et par-tre BK-lysgranater over NORBATTs område, over Ebel es Saqi og over Rachaya el Foukhar.

    Det er Eid el-Fitr og stor fest i Kafr Chouba og de andre muslimske landsbyene (Kafr Hamam, Hebbarie og Chebaa). Jeg er lenge inne i landsbyen for å delta i festlighetene og blir bedt inn hos mange. Som vanlig på søndager kommer middagen tidlig fra feltkjøkkenet i Kafr Hamam, og jeg går tidlig på muldyrturen til OP 4-16.

    Noen bilder jeg tok i Kafr Chouba i dag eller i morgen:
    Click image for larger version

Name:	10-1.jpg
Views:	1
Size:	989,7 KB
ID:	869160

    Click image for larger version

Name:	10-2.jpg
Views:	1
Size:	362,2 KB
ID:	869161

    Click image for larger version

Name:	10-3.jpg
Views:	1
Size:	383,2 KB
ID:	869162

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    2. september 1978

    Bataljonens krigsdagbok sier rett og slett: «Stille og rolig. Intet spesielt å rapportere.» Den lille tilspisselsen i forholdet til PLO de siste par dagene ser ut til å ha glidd over, hele perioden etter trefningen 22. august er bemerkelsesverdig rolig.

    Om morgenen er jeg i kompani-KO i Kafr Hamam og leverer inn resterende utstyr for troppen. Om kvelden har vi en troppsmiddag. På tur for troppene og kompanistaben har vi nå en troppskveld for hver tropp, der de andre troppene tar over troppens OP’er og vaktposter (for oss 4-15, 4-16 og 4-17) slik at alle i troppens kan samles til en bedre middag, laget av kokkene i kompanistaben. I kveld er det vår tur. Kompanisjefen, major Tor Løset, deltar i middagen og han får en bok som gave av troppen. Det er en meget hyggelig kveld, ellers er aldri troppen samlet.

    En liten innbygger i Kafr Chouba får plastret et sår av Bård Martin, min etterfølger som troppsass de siste 2-3 ukene:
    Click image for larger version

Name:	9-24.jpg
Views:	1
Size:	145,2 KB
ID:	869150

    Noen flere hjelper til med å bære hjelmer og splintbeskyttende vester opp til beredskapslagets hus:
    Click image for larger version

Name:	9-32.jpg
Views:	1
Size:	427,2 KB
ID:	869151

    Enda et par barn fra Kafr Chouba:
    Click image for larger version

Name:	8-30.jpg
Views:	1
Size:	305,5 KB
ID:	869152

    Troppsmiddagen:
    Click image for larger version

Name:	Troppsfest1.jpg
Views:	1
Size:	281,7 KB
ID:	869153

    Kompanisjef Tor Løset:
    Click image for larger version

Name:	Troppsfest3.jpg
Views:	1
Size:	242,0 KB
ID:	869154

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    1. september 1978

    En Landrover med en offiser fra NORBATT blir stoppet av PLO like nord for Kaoukaba da han er på vei til NORBATTs AO fra Chebaa via Hasbaya og PLO-kontrollert område. All transport med kjøretøy mellom Chebaa og resten av NORBATT går denne veien, og PLO har stort sett latt den gå uforstyrret. Men nå holder de med trusler om våpenbruk lt. Harborg og vognføreren hans tilbake. De forlanger at bataljonssjefen, oberst Vigar Aabrek, skal komme til Kaoukaba og forhandle med ham. Kompanisjefen for KP 2 har vært der, men han vil de ikke snakke med, de forlanger å snakke med bataljonssjefen. NORBATT har hele tiden i forhandlinger med både PLO og Haddads milits brukt taktikken å forhandle på lavest mulig nivå først, helst med en troppssjef fra NORBATT som «første linje». Det gir muligheten til å «trappe opp» og få inn en kompanisjef, deretter kanskje S-3 eller bataljons-NK, før bataljonssjefen kommer inn i bildet. Det både vinner tid og gir alvor til forhandlingene. Men i dag forlanger PLO altså å snakke med bataljonssjefen først. NORBATT svarer til PLO at vi ikke lar oss true, men hvis løytnant Harborg straks slippes gjennom til Ebel es Saqi, skal bataljonssjefen komme og snakke med dem kl. 12. Klokken 11:30 meldes at lt. Harborg har passert gjennom NORBATTs nordligste veipost ved Tell Quesi, og bataljonssjefen reiser fram til Kaoukaba og har en samtale med en PLO-leder.

    Om kvelden skytes det litt fra en milits-stilling med nedslag 100 – 150 meter fra en norsk stilling.

    KP 3s operasjonsrapport for 1. – 10. september sier: «Roligste periode for Coy 3 siden 1. april. Coy 2 har i perioden overtatt ansvaret for den innesluttede PLO-gruppen. Lite skyting i perioden.» Det er nok derfor bataljonenes krigsdagbok har beskrevet to bagatellmessige episoder i dag.

    Jeg reiser en tur til Ebel es Saqi for fotografering til kompanibilde. Det er KP 3s sanitetsoffiser som for tiden er bataljonens portrettfotograf. Innlevering av neste pulje troppsutstyr er utsatt til i morgen.

    Bilder jeg tok i Ebel es Saqi den dagen. En landsby med mye større velstand, men nesten like ødelagt som Kafr Chouba.

    Den ene kirken med stabskompaniets bar, "Ludvig bar", foran:
    Click image for larger version

Name:	9-25.jpg
Views:	1
Size:	288,2 KB
ID:	869145

    Click image for larger version

Name:	9-26.jpg
Views:	1
Size:	339,5 KB
ID:	869146

    Click image for larger version

Name:	9-27.jpg
Views:	1
Size:	439,4 KB
ID:	869147

    Click image for larger version

Name:	9-28.jpg
Views:	1
Size:	371,9 KB
ID:	869148

    Inne i Ludvigs bar:
    Click image for larger version

Name:	9-30.jpg
Views:	1
Size:	186,8 KB
ID:	869149

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    31. august 1978

    Situasjonen med PLO blir litt mer tilspisset igjen, da de kommer fra «Reiret» for å hente vann 20 minutter for sent i følge avtalen. De blir avvist, og det tar de ikke godt. Tre bevæpnede menn, inklusive den nye sjefen for den innesluttede gruppen, «kaptein Omar», dukker opp på vår veipost nær der veien til Rachaya el Foukhar tar av og er sinte og truende. De blir avvæpnet og sendt ut over Kaoukaba. En tid senere ringer «kaptein Omar» og forlanger å bli eskortert fra Koaukaba tilbake til «Reiret». Det viser seg at han ikke er ved Kaoukaba, men i Olivenlunden. Han blir uansett eskortert tilbake til «Reiret» sammen med en annen PLO-soldat, og virker svært opphisset over NORBATTs behandling av ham.

    Sent på kvelden ringer major Haddad til NORBATTs OPS og er opphisset over noe som er blitt sagt på libanesisk radio tidligere i dag. I nyhetssending på Radio Beirut er det sagt at det har vært et væpnet sammenstøt mellom Haddads milits og NORBATT mellom El Meri og El Khraibe, og Haddad vil vite hvor i all verden denne historien kommer fra. Han blir henvist til å snakke med UNIFIL HQ.

    I Kafr Chouba kommer en fra pionertroppen for å inspisere troppens ingeniørmateriell, og foruten de vanlige arbeidsoppgavene bruker jeg mye tid til pakking og bunting av troppsutstyr som skal innleveres. Jeg må også på et oppdrag til TO i Ebel es Saqi, og på grunn av det kommer jeg sent av gårde med den daglige muldyr-forsyningsturen min til OP 4-16.

    Her er et bilde av utedoen vi fikk satt opp, så vidt jeg husker tidlig i juli (jeg har ikke notert når i dagboken). Da vi flyttet inn i Kafr Chouba 12. juni fant vi et slags vannklosett av ståtype i nabohuset (hull i gulvet med et rør som gikk et eller annet sted). Vi brukte det til å begynne med, ved å helle en bøtte vann ned etter oss. Det hele havnet tydeligvis i friluft på nedsiden av veien. Vi fant fort ut at dopapir ikke kunne skylles ned der, da tettet det seg. Men uansett hva vi gjorde, det tettet seg stadig. Løsningen kom med denne FN-merkede utedoen som vi satte opp midt på et åpent område mellom huset til tropps-KO, huset til beredskapslaget og huset der laget som mannskapet på OP 4-17 bodde. Nå var det en forferdelig hard og steinete bakke, men pionertroppen ble redningen vår. Det eneste sprengstoffet de hadde var 500 g TNT-sprengklosser som ikke akkurat er ønskesprengstoffet til å sprenge dype hull i bakken, men det gikk da. Først fikk de gravd et lite hull til en kloss og dekket over så godt de kunne. Det meste av den smellen gikk rett i været sammen med steiner utover store deler av landsbyen, men det ble da et litt dypere hull. Slik fortsatte de med en kloss etter den forrige i dypere og dypere hull der de hver gang fikk bedre fordemming. Til slutt ble hullet dypt nok til å kunne sette utedoen oppå og ta den i bruk. En gang i uka tok vi doen til side, helte en god blanding av diesel og bensin nedi og tente på.

    Click image for larger version

Name:	9-22.jpg
Views:	1
Size:	740,9 KB
ID:	869140

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    30. august 1978

    Det er enda en stille og rolig dag i NORBATT, hele uken etter trefningen 22. august har vært roligere enn det meste av tiden vi har opplevd i Libanon. Det kan virke som om PLO trapper litt ned virksomheten og det observeres i dag at mannskapsstyrken de har i olivenlunden like ved Tell Quesi minskes med seks mann, som går mot Abou Qamma. Om kvelden melder major Haddad at soldater fra hans milits hører stemmer nord for El Meri, nær veiposten til 2. tropp/KP 3, men han beroliges av at de fra veiposten har sett en rev som lager lyder som kan minne om mennesketale. Som vanlig skyter militsen litt her og der, men ikke rettet mot NORBATT. De skyter også et par BK-lysgranater over NORBATTs område.

    I Tr 1/KP 3 samles vi som ikke fikk være med på bataljonens medaljeparade 25. august og blir kjørt ned til kompani-KO i Kafr Hamam, der det holdes medaljeparade for KP 3. Det er bataljonssjefen, oberst Vigar Aabrek som deler ut UNIFIL-medaljen. Tilbake i Kafr Chouba går jeg litt rundt i landsbyen og fotograferer.

    Vi samles i Kafr Hamam for medaljeparade for de fra KP 3 som ikke kunne være på bataljonens felles medaljeparade:

    Click image for larger version

Name:	9-11.jpg
Views:	1
Size:	321,4 KB
ID:	869132

    Click image for larger version

Name:	9-13.jpg
Views:	1
Size:	403,8 KB
ID:	869133

    "Ass troppsass" med sin medalje:

    Click image for larger version

Name:	9-14.jpg
Views:	1
Size:	310,3 KB
ID:	869134

    Og jeg med min:

    Click image for larger version

Name:	9-15.jpg
Views:	1
Size:	261,8 KB
ID:	869135

    Noen flere bilder fra Kafr Chouba:

    Den øverste butikken:
    Click image for larger version

Name:	9-17.jpg
Views:	1
Size:	412,2 KB
ID:	869136

    På toppen av landsbyen:
    Click image for larger version

Name:	9-19.jpg
Views:	1
Size:	659,5 KB
ID:	869137

    Her ser vi El Meri og Haddads stilling nord for El Meri:
    Click image for larger version

Name:	9-20.jpg
Views:	1
Size:	492,7 KB
ID:	869138

    Click image for larger version

Name:	9-21.jpg
Views:	1
Size:	511,7 KB
ID:	869139

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    29. august 1978

    Det er fremdeles ualminnelig stille og rolig i NORBATT. PLO har normal aktivitet og har igjen sabotert vannledningen til Marjayoun. Fire PLO-soldater blir tatt til fange da de prøver å infiltrere gjennom NORBATTs linjer. De blir avhørt av MP, og får våpen og ammunisjon beslaglagt. De og våpnene (tomme) blir levert tilbake til PLO i Kaoukaba i følge den innarbeidede prosedyren. Militsen er roligere i dag enn de pleier, NORBATT registrerer bare at de skyter litt med 12,7 mm mitraljøse om morgenen og så litt med håndvåpen om ettermiddagen. Begge gangene er skytingen fra stillingen deres ved El Meri, syd for 2. tropp/KP 3. Det er ikke mulig å se hva de skyter på, men skudd treffer ikke nær noen NORBATT-stillinger.

    I Kafr Chouba og omegn har vi i 1. tropp/KP 3 en rolig dag. Foruten de vanlige troppsass-gjøremålene, samt sambandsvakter og daglig forsyningstur med muldyr til OP 4-16, pakker jeg troppsutstyr som nå skal leveres inn. Bl.a. bunter jeg flere 14 kvm. telt som vi ikke har bruk for, men som jeg har hatt liggende på troppsdepotet i rommet under terrassen. Dessuten krangler jeg med troppssjefen (ikke uvanlig).

    Leave a comment:


  • hvlt
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Det var svært få i NORBATT I som var villige til å ta recap, og absolutt ikke meg. Vi syntes nok vi hadde nok fått nok.

    Leave a comment:


  • Rittmester
    replied
    Sv: NORBATT 40 år

    Kanskje han tar recap?

    Leave a comment:

Forsvarets historiske filmarkiv

Collapse

Working...
X
Besøksstatistikk