Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

NORBATT 40 år

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: NORBATT 40 år

    Ref gårsdagens besøk kan man følge disse for mer om Sverre Hamre
    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]

    En noe tom og fargeløs Wikiartikkel
    > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
    Shaking the ground with the force of a thousand guns

    Kommentér


    • Sv: NORBATT 40 år

      28. juli 1978

      Under de første deler av borgerkrigen i 1975 og 1976 gikk den libanesiske regjeringshæren stort sett i oppløsning, soldatene gikk over i forskjellige militser alt etter deres egen bakgrunn og politiske tilhørighet. Men en rest som var kun lojale til den libanesiske regjeringen var tilbake, og ble stort sett holdt utenfor alle kamphandlinger og stridigheter. Denne hæren har nå i det siste vært under gjenoppbygging, men man tør stort sett ikke bruke den i annet enn trening, da de indre spenningene er for store. Beirut-aviser har de to siste dagene skrevet om at den libanesiske regjeringen akter å sende en bataljon til Sør-Libanon. Denne skal fraktes ned Bekaa-dalen gjennom NORBATTs område til Marjayoun, og derfra gå sørvestover til Tibnin der den skal stasjoneres fast. Bl.a. den norske diplomatiske delegasjonen i Beirut merker dette og melder fra til NORBATT, og UNIFIL får også denne informasjonen, men UNIFIL er foreløpig ikke kontaktet om dette av libanesiske myndigheter. I følge avisene vil de første deler av den libanesiske regjeringsstyrken komme sørover søndag 30. juli. Det står videre i avisene at man regner med at militsen til major Haddad vil sette seg til motverge mot denne operasjonen, og at han også av den libanesiske regjeringen er beordret til Beirut for å stille seg til disposisjon for regjeringshæren (som han stadig mottar lønn fra), noe han har nektet.

      Representanter for NORBATT har et møte med major Haddad for å diskutere problemet med de stadige sabotasjene av vannforsyningen til Marjayoun. På slutten av møtet spør Haddad om NORBATT vet noe mer om den libanesiske regjeringsstyrken. På svaret at vi kun kjenner det fra media, sier Haddad at for ham er det også slik, men han vil ikke sette seg til motverge mot regjeringshæren og synes det er bra at regjeringsstyrker kommer til Sør-Libanon.

      NORBATT finner at dette potensielt kan bli en svært alvorlig situasjon. Hvis det kommer til alvorlige kamphandlinger kan NORBATTs forsyningslinje til Israel bli stoppet med eneste mulige vei ut den israelskbyggede veien fra Kafr Chouba til den israelskokkuperte delen av Syria. Det er også mulig at styrkene i området Rachaya el Foukhar – Kafr Hamam – Kafr Chouba kan bli isolert fra resten av NORBATT.

      Om kvelden får vi ordre om å høyne beredskapen og gjøre klar til mulig evakuering av NORBATT. Alt overflødig materiell skal neste dag samles sentralt i TO. Vi i 1. tropp/KP 3 skal være forberedt på at hvis vi blir isolert og ikke kan få kjøretøystøtte skal vi om nødvendig evakuere til fots sydover til grensen mot israelskokkupert syrisk område langs den israelskbygde veien.
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • Sv: NORBATT 40 år

        29. juli 1978

        I dag er NORBATT for 4. gang tvunget til å besvare beskytning med rettet ild. Det starter tidlig på ettermiddagen da PLO-soldater fra «Reiret» plutselig angriper KP 1s stillinger inne i Rachaya el Foukhar og Tr 3/KP 3’s stillinger vest for Rachaya el Foukhar. På avstand ca. 150-200 meter fra den nærmeste posten skyter de ca. 200 skudd med håndvåpen og også tre granater med RPG-7 mot de norske stillingene. En RPG-7 granat sprenger i luften omtrent 50 meter over den ene stillingen (sannsynligvis skutt på over max avstand slik at de har avpasset skyteavstanden til selvdestruksjonsavstanden for RPG-7). Ilden besvares med ca. 40 skudd med AG-3. Ingen norske blir skadet, eventuelle tap hos PLO er ukjent. Episoden varer ca. 45 minutter, hvoretter PLO-soldatene trekker seg tilbake til «Reiret».

        Tr 3/KP 3 har telefonforbindelse med «Reiret» og det blir enighet om at troppssjefen skal komme til «Reiret» for forhandlinger. To PLO-soldater kom til troppen for å føre troppssjefen og en lagfører til «Reiret». Da de var kommet til en avstand av ca. 200 meter fra «Reiret» ble det åpnet ild mot dem, både med håndvåpen og med RPG-7. Både de norske offiserene og de to PLO-soldatene kaster seg i dekning. De to norske offiserene trekker seg tilbake til egne og ny telefonforbindelse ble tatt med «Reiret». «Kaptein Ahmed», sjefen i «Reiret» sier han ikke forstår hva som har skjedd, men det er soldater fra både Fatah og PFLP der, og det må være PFLP-soldatene som står bak dette. Det blir så avtalt at «Kaptein Ahmed» skal ha møte med NORBATTs bataljonssjef. NEPBATT melder samtidig til NORBATT at PLOs regionale ledelse snarest vil ha et møte med NORBATT i Kaoukaba. Bataljonssjefen, oberst Aabrek, tar deretter med seg «Kaptein Ahmed» til Kaoukaba. PLO-ledelsen sier det er misforståelser og at dette ikke skal skje igjen.

        Men alt om kvelden blir to PLO-soldater observert på vei ut av «Reiret» mot Rachaya el Foukhar. En avskjæringspatrulje blir sendt ut fra 3. tropp/KP 3 og avskjærer dem. De to PLO-soldatene er svært opphissede og nekter å gå tilbake. Den ene av dem drar fram en splinthåndgranat og gir tegn på at hvis ikke de norske soldatene slipper dem fram, vil han sprenge seg selv i luften og ta med seg de norske soldatene og. Etter en stund får man roet ned stemningen, og de to PLO-soldatene går tilbake til «Reiret». Adm. off. i KP 3, som er fungerende kompanisjef da kompanisjefen er syk og NK på perm, tar igjen forbindelse med «Kaptein Ahmed» på telefon. «Kaptein Ahmed» er helt uforstående til det som har skjedd, men sier han skal finne ut hvem de to er og skal straffe dem. Adm. off. gir klar beskjed til «Kaptein Ahmed» at neste gang PLO-soldater gjør noe lignende vil NORBATT skyte dem uten varsel.

        Ellers i dag er det ikke noe nytt om den libanesiske regjeringshærens marsj mot Sør-Libanon. Jeg samler alt utstyr vi ikke vil trenge i resten av kontingenten, bl.a. telt, pakker dem og sender dem til kompani-ko i Kafr Hamem for videre transport til TO i Ebel es Saqi. Vi pakker også alle sivile effekter vi ikke trenger og som vi ønsker å ta vare på som pakkepost og sender dem til postkontoret i Ebel es Saqi for å bli sendt hjem med posten. Hvis det kommer til alvorlige krigshandlinger og NORBATT skal evakuere er det neppe sannsynlig at sivil pakkepost får prioritet (post blir sendt med den ukentlige Hercules-flighten fra Beirut til Norge, normalt hver onsdag, i dag er det lørdag), men hvis vi skal evakuere Kafr Chouba til fots må i hvert fall sivile effekter etterlates.

        I løpet av dagen skytes det en del fra militsens stillinger. Det virker som øvings- eller funksjonsskyting, men tre skudd slår inn i en husvegg i Ebel es Saqi, 50 meter fra norsk personell. Foruten dette har militsen i dag normal aktivitet.
        Last edited by hvlt; DTG 291157 Jul 18, .
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • Sv: NORBATT 40 år

          30. juli 1978

          Det kommer offisiell melding fra UNIFIL om at en bataljon fra den libanesiske regjeringshæren vil ankomme FN-området i Sør-Libanon i morgen søndag 31. juli. Regjeringen er bestemt på at de skal ta en «sving» innom Marjayoun på vei til permanent stasjonering i Tibnin. De er ventet å ankomme NEPBATT i Kaoukaba kl. 10.00 og vil deretter kjøre hovedveien gjennom NORBATT til Marjayoun og deretter kjøre videre til Tibnin. Vi får melding om at major Haddad ikke vil gjøre motstand mot dette, og vi kan derfor trappe ned beredskapen. NORBATT mottar tidlig på kvelden ordre fra UNIFIL HQ om at vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe den libanesiske bataljonen på sin marsj.

          Senere på kvelden blir det klart at det kanskje kan bli vesentlig bråk allikevel. Militsen til major Haddad etablerer en veisperring på hovedveien mellom Marjayoun og Ebel es Saqi og sperrer «inntil videre» veien for FN. NORBATT har dermed hovedforbindelseslinjen til Israel avskåret. Major Haddad melder så at han vil starte skyting i NORBATTs område.

          Sent på kvelden oppfattes det at det er aktivitet hos PLO-styrker foran og omkring våre poster mellom Tell Quesi og Ferdiss. Det blir skutt opp lysraketter og sendt ut patruljer uten at de oppdager noe. Det er allikevel ganske klart at det har vært infiltrasjon fra PLO-patruljer.

          I dag kommer igjen middagen fra feltkjøkkenet tidlig og jeg kan gjennomføre muldyrturen til OP 4-16 tidlig. Jeg blir en stund hjemme hos Ahmed Kamra (eieren av muldyret) etter at jeg har levert muldyret tilbake. Her er Ahmed Kamras far som er stolt av å ha vært soldat i den tyrkiske hæren under 1. verdenskrig da Libanon var del av det osmanske riket.

          Click image for larger version

Name:	8-7.jpg
Views:	1
Size:	211,7 KB
ID:	869044
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • Sv: NORBATT 40 år

            31. juli 1978

            Dette blir en heftig dag, og begynnelsen på en heftig uke, i NORBATT. Ved 8-tiden om morgenen ringer major Haddad til NORBATTs OPS og sier at han under ingen omstendighet vil tillate gjennommarsjen til bataljonen fra den libanesiske regjeringshæren. Han har vært i forbindelse med regjeringen og krevet at hver eneste soldat fra regjeringshæren som skal komme skal godkjennes av ham personlig og at regjeringen skal anerkjenne ham som øverstkommanderende for regjeringshæren i Sør-Libanon, og det har de nektet. Han har derfor minelagt veien ved Ebel es Saqi og sydover og lagt alle sine styrker i stilling. De vil skyte med alt de har av våpen hvis regjeringsstyrken forsøker gjennommarsj. Nå vil han starte innskytning av BK og artilleri i området Fardiss - Rachaya el Foukhar (midt i NORBATT). Kort etter begynner innskytiningsgranatene å falle i NORBATTs teig. Tre granater falt nær Tr 2/KP 3 i El Khraibe mens tre granater falt nære KP 1s stillinger i Hebbariyeh. Militsen er stort sett gruppert i faste stillinger der de med bulldoser har laget en voll og plassert et par panserkjøretøy og mannskaper bak. Vi har kalt disse stillingene H-1, H-2 etc. for Haddad-1, Haddad-2 etc. Fra vår OP 4-16 vest for Kafr Chouba har vi god sikt til disse, og spesielt til H-1 som er litt nord for El Meri, 3 km vest for og over 500 meter lavere enn 4-16. De øvrige stillingene er vest og syd for Ebel es Saqi, på vestsiden av Hasbani-elven. I H-1 observerer vi én Sherman stridsvogn og én M113 PPK samt 10-20 infanterister. Dette er nokså likt de øvrige stillingene.

            Litt etter kl. 11 ankommer 16 kjøretøy fra den libanesiske regjeringshæren Kaoukaba og gjør holdt hos den nepalske styrken der. Omtrent samtidig kommer to jagerfly flyvende fra nord i lav høyde ned Hasbani-dalen og over militsens stillinger. Sett fra oss i Kafr Chouba er de langt under oss. Siden jeg som barn hadde vært flyinteressert og spesielt laget mange plastmodeller av fly gjenkjenner jeg dem med en gang som temmelig antikvariske Hawker Hunter. De beskytes voldsomt fra bakken fra alle stillingene til Haddads milits, gjør en sving vestover og forsvinner mot nord igjen. Flyene kommer igjen to eller tre ganger, og hver gang flyr de over Kaoukaba, Ebel es Saqi og Marjayoun før de snur og flyr nordover igjen. Hver gang møtes de av meget heftig ild fra alt Haddads milits kan rette opp i luften (særlig 12,7 mm mitraljøser), men det ser ikke ut til at de får noen fulltreffere. Flyene hverken slipper bomber eller bruker kanonene mot militsen.

            Akkurat mens flyene passerer kommer et enslig helikopter fra NORAIR flyvende og havner omtrent midt i all ilden fra militsen mot flyene. Det har med UNIFILs G-3 som er på vei til Kaoukaba for å møte den libanesiske bataljonen. Heldigvis blir de ikke truffet. Major Haddads artilleri og BK åpner nå opp og beskyter området omkring Kaoukaba med ca. 20 granater. Samtidig kommer flere kjøretøy fra den libanesiske regjeringshæren til Kaoukaba. Deler av NORBATT går i dekningsrom, men oppe i Kafr Chouba sitter vi oppe på hustaket for å ha best mulig utsikt til «skuespillet» som utfolder seg noen km unna og langt under oss.

            UNIFILs G-3 samtaler med major Haddad pr. telefon fra NORBATTs OPS, men det gir ingen løsning; ved 14-tiden sier Haddad at han vil starte ny beskytning av Kaoukaba kl. 15 hvis ikke den libanesiske bataljonen trekker seg ut. G-3, en nepalsk oberst, kjører straks til Kaoukaba for å meddele dette til den libanesiske bataljonssjefen og til NEPBATT (som har et kompani plassert i og bak Kaoukaba, slik vi i KP 3 var gruppert april-juni). Både G-3 og den libanesiske bataljonssjefen (som tydeligvis var en gammel venn av major Haddad) snakker med Haddad på telefon, men til ingen nytte. Litt over kl. 15 åpnet Haddads artilleri og bombekastere opp igjen, og i løpet av de neste fire timene skyter de 65 granater, hvorav 42 faller inne i Kaoukaba landsby der de libanesiske soldatene tar dekning sammen med de nepalske FN-soldatene. En libanesisk soldat blir såret av en granatsplint.

            Mens dette pågår synes vi at vi er på så stor avstand oppe i Kafr Chouba at vi ikke trenger å ta noen spesielle forholdsregler. Jeg drar som vanlig alene ut med muldyret mitt med mat og vann til OP 4-16. Da jeg kommer fram har skytingen økt i intensitet og jeg angrer på at jeg dro alene og ikke tok på GRU med hjelm og splintbeskyttende vest. Mannskapet der har da fått ordre om å gjøre seg KTS og spesielt ha på hjelm og vest, men det har jo ikke jeg med. Mens vi ser på kommer et lite antall (2-3) granater motsatt vei og treffer nær et par av Haddad-stillingene. (Dette er ikke nevnt i bataljonens krigsdagbok, men vi meldte det inn straks vi observerte det.) Akkurat hvor det ble skutt fra så vi ikke, men det må ha vært artilleri eller BK fra den libanesiske regjeringshæren. En granat har en fulltreff midt i stillingen vi kalte H-1, den nærmeste som er ca 3 km vest og vel 500 meter lavere. Alle vi på 4-16 reagerer med å hoppe opp og ned og juble. Det var kanskje litt dumt, for de må ha holdt øye med oss med kikkert. Han som ser i OP’ens store overvåkingskikkert melder at stridsvognen snur tårnet mot oss og så at et skudd blir avfyrt. En granat treffer 100-200 meter fra oss. Det er nok militsens signal om at det er dumt å juble. Etter disse få granatene (under 5) blir det aldri skutt mer fra regjeringshæren mot militsen.

            Ved 19.30-tiden kommer det en ildpause, men fra 20.20-tiden åpner militsen ild med artilleri og BK mot Kaoukaba igjen. Omtrent samtidig (dette er etter at det er mørkt) åpnes det ild med 12,7 mm mitraljøse fra stor avstand mot Ebel es Saqi og kulene treffer husene. Nå skytes det også direkte mellom husene i Ebel es Saqi. En eller flere patruljer fra militsen har tatt seg usett inn i landsbyen og skyter vilt om seg og kaster håndgranater. Personell i stabskompaniet blir beskutt, men ingen blir truffet. Det er helt mørkt og såpass forvirrende med norske soldater og milits om hverandre at ingen fra NORBATT tør å skyte igjen. Patruljen eller patruljene forsvinner igjen etter få minutter og det hele roer seg ned. Alle NORBATT-avdelinger i Ebel es Saqi, bataljonsstaben, stabskompaniet og staben og en del av KP 2, går i nærforsvarsstillingene og inntar alarmberedskap og opprettholder den en times tid. Militsens skyting med artilleri og bombekastere mot Kaoukaba fortsetter utover natten.
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • Sv: NORBATT 40 år

              1. august 1978

              Militsens skyting med krumbanevåpen, spesielt mot Kaoukaba, fortsetter hele natten og utover morgenen. Den tyngste ilden kommer ved 05:30-tiden om morgenen da det skytes 14 granater med tungt artilleri (sannsynligvis 155 mm). Totalt teller NORBATT 81 granatnedslag i løpet av natten hvor de fleste treffer i og rundt Kaoukaba. Fire granater treffer nær NORBATT-stillinger. Vi er glade for at våre hyggelige nepalske kolleger i Kaoukaba har gode dekningsrom, de får virkelig kjørt seg.

              Litt før kl. 2 om natten melder det felles FN-Israel liaison teamet i Metulla at NORBATTs bataljonssjef snarest må hente den libanesiske bataljonens bataljonssjef og NK og bringe dem til NORBATTs OPS så de kan snakke over telefon med major Haddad. På tross av beskytningen og mørket kjører oberst Aabrek fram til Kaoukaba og henter de to offiserene fra regjeringshæren. De snakker med major Haddad på telefon og blir enige om å møte major Haddad og israelske offiserer, samt NORBATTs bataljonssjef, i El Meri om morgenen kl. 08.00. Da pionertoppen gjennomfører mineklarering av veien vest for Ebel es Saqi blir klareringspatruljen tatt under kraftig ild med 12,7 mm mitraljøse fra militsen fra 800-900 meters avstand. Patruljen trekker seg tilbake uten at noen blir såret. Ca. tre timer senere blir NORBATTs veipost ved hovedveien sør for Ebel es Saqi tatt under direkte ild fra militsen. En sivil bil med reportasjeteam fra NRK er der da, men blir ikke truffet.

              Møtet mellom den libanesiske bataljonsledelsen og major Haddad blir holdt, og det holdes også et nytt møte senere på dagen. De snakker også med hverandre flere ganger på telefon. Det sies at det er en gemyttlig stemning under møtene, major Haddad er gammel venn av offiserene fra regjeringshæren. Allikevel kommer det ikke til noen enighet, major Haddad er helt klar på at bataljonen ikke skal passere gjennom Marjayoun, bataljonssjefen har ordre om å passere gjennom Marjayoun, og den fastholdes av den libanesiske regjeringen. De blir allikevel enige om kortvarige våpenhviler, og utover dagen er det betydelig mindre skyting enn det var i går. Større deler av den libanesiske bataljonen er værende i Kaoukaba og innkvartert i hus til dels sammen med de nepalske FN-soldatene. Kjøretøyene står langs veien. De er ikke utgruppert i noen kampformasjon.

              NORBATT er nå temmelig isolert. På grunn av skytingen kan det ikke kjøres nordover forbi Kaoukaba mot Beirut, og veien sørover til Metulla er sperret av militsen. Den eneste åpne veiforbindelsen ut av NORBATTs teig er den svingete veien opp til Kafr Chouba, og så via asfaltveien det israelske ingeniørvåpenet har anlagt sørover på platået over Kafr Chouba til israelskokkupert syrisk område, og ned igjen til det israelske slettelandet. Dette blir en lang og krevende tur for all transport av personell, vann, materiell etc. til NORBATT. Dette vil bli situasjonen i flere uker framover, men etter en stund kan det igjen kjøres nordover mot Beirut, og fra da blir vann hentet i Chtaura.

              Om ettermiddagen observeres det at PLO trekker seg ut fra leiren i olivenlunden øst for Tell Quezi og tar med seg alt utstyr. De finner tydeligvis forholdene ubehagelige i øyeblikket.

              Oppe i Kafr Chouba observerer vi også at krumbaneilden er nede på betydelig lavere volum (nedslag sees godt fra oss) og jeg gjennomfører transport av vann og mat til OP 4-16 med muldyr som sedvanlig. Da jeg kommer tilbake til Kafr Chouba er det nesten tomt der. Mens jeg var avgårde mottok troppen ordre om at størst mulig del av troppen snarest skal transporteres til Ebel es Saqi for å forsterke nærforsvaret av bataljonsstaben og stabskompaniet. Troppssjefen med sambandsmann, sanitetsmann og "troppsass-ass", beredskapslaget og det meste av laget som bemanner CP 4-17 har alt reist. Siden tynnes også 4-16 og også laget som bemanner CP/OP 4-15 ved Kafr Hamam ut. I troppsstaben er NK, vognfører felt og meg tilbake i Kafr Chouba.
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • Sv: NORBATT 40 år

                2. august 1978

                Situasjonen er omtrent den samme som i går, men militsens krumbaneskyting er vesentlig redusert. Den libanesiske bataljonen står fremdeles, sammen med nepalske FN-soldater, i Kaoukaba. Det holdes igjen møte mellom den libanesiske bataljonssjefen, major Haddad, israelske offiserer og NORBATTs bataljonssjef, men det leder ikke til noen endring. Haddad insisterer på at bataljonen ikke skal slippes inn til Marjayoun, bataljonssjefen insisterer på at hans ordre fra den libanesiske regjering er å kjøre til Tibnin via Marjayoun. Haddad krever at UNIFIL skal trekke ut sin styrke (fra NEPBATT) fra Kaoukaba da han vil beskyte området, og FN-soldatene vil være i stor fare. UNIFIL svarer at det kommer ikke på tale. NORBATT har ordre om å holde høy beredskap.

                Militsens krumbaneskyting er i dag sporadisk, totalt telles 44 granatnedslag i løpet av 24 timer. De fleste treffer omkring Kaoukaba, men bare noen få treffer nær hus i landsbyen.

                Tr 1/KP 3 (-) er fremdeles i Ebel es Saqi som forsterkning av nærforsvaret til bataljonens hovedkvarter og trenområde. I Kafr Chouba er vi NK, meg, vognfører og noen få geværsoldater tilbake for å opprettholde overvåking fra OP 4-16, samt vakthold og bemanne KO i selve landsbyen. Det blir minimalt med søvn, men vi «holder fortet» og håper ikke PLO eller militsen vil benytte muligheten og angripe oss når vi har så liten mulighet til å forsvare oss. Vi hører skyting fra området på platået over og syd for Kafr Chouba, den kommer tydeligvis fra den israelske siden, men vi har ikke mulighet til å undersøke nærmere.
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                • Sv: NORBATT 40 år

                  Jeg vil være uten internett-tilgang det meste av den neste uken, jeg skal prøve å oppdatere i etterkant.
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • Sv: NORBATT 40 år

                    3. august 1978

                    Situasjonen er i det store uendret, men roligere. Det holdes nytt møte mellom den libanesiske bataljonssjefen, major Haddad, israelske offiserer og NORBATTs bataljonssjef, men det leder heller ikke i dag til noen endring. Det observeres i dag ikke noen beskytning av Kaoukaba fra militsen, men det skytes om kvelden en sprenggranat og flere lysgranater mot NORBATTs område. Sprenggranaten og belysningen er rettet mot hovedveien nord for Ebel es Saqi, nær leiren til PPK-troppen.

                    Midt på dagen blir telefonlinjene i NORBATT kuttet over flere steder. Vi foretar en ransaking av mistenkte sivile PLO-sympatisører i Kafr Chouba men finner ikke noe. Et annet sted påtreffes tre PLO-soldater som sannsynligvis er de skyldige. De arresteres og leveres tilbake til PLO ved Kaoukaba. Ellers er vi nede på en absolutt minmumsbemanning i Kafr Chouba med nesten hele troppen som næreforsvar for bataljons-KO og TO i Ebel es Saqi og vi veksler mellom vakthold/OP og sambandsvakt med minimalt med søvn. På sambandsvakt må jeg stå ved siden av radioen for ikke å sovne.
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • Sv: NORBATT 40 år

                      4. august 1978

                      Situasjonen er også i dag i det store uendret, og forholdsvis rolig. Det holdes nye møter mellom den libanesiske bataljonsledelsen og major Haddad, men resultatet er like negativt, offiserene fra regjeringshæren forlanger at bataljonen skal gå gjennom Marjayoun på vei til Tibnin, major Haddad vil motsette seg det med alle militære midler. Bortsett fra en del skyting med 12,7 mm mitraljøse fra militsens stillinger ved El Meri og El Khiam om morgenen er det ganske stille når det gjelder skyting. Militsen bygger ut en ny stilling litt syd for den vi har kalt H-1 der en stridsvogn og en M113 PPK står. Den nye stillingen består også av en voll gravet opp med bulldoser med plass til panserkjøretøy bak. De plasserer to stridsvogner og en PPK i den nye stillingen. NORBATTs eneste vei ut og inn av AO er stadig den lange veien opp til oss i Kafr Chouba og videre til israelskokkupert syrisk område med veien som det israelske ingeniørvåpenet har bygget (der vår patrulje ble beskutt 28. juni).

                      I Kafr Chouba er vi stadig nede i en absolutt minimumsbemanning (eller langt under det hvis vi skal kunne forsvare oss) da nesten hele troppen stadig er i Ebel es Saqi som nærforsvar der. Jeg får endelig en lengre sammenhengende søvn og blir litt mer oppegående. På sambandsvakt leser jeg «Møte ved milepelen» av Sigurd Hoel, som jeg synes er svært bra.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                      • Sv: NORBATT 40 år

                        5. august 1978

                        Situasjonen for NORBATT er uendret. Det er i dag svært rolig, men det er spent. Det er igjen forhandlinger mellom den libanesiske bataljonsledelsen og major Haddad, men de er like lite resultatgivende som tidligere. NORBATT kan igjen kjøre nordover gjennom PLO-kontrollert område til Beirut, og godkjent vann til bataljonen kan hentes i Chtaura. All transport av personell til og fra perm, proviant, drivstoff, post og materiell går til og fra Israel via den lange veien om oss i Kafr Chouba.

                        Tr 1/KP 3 er stadig i Ebel es Saqi som nærforsvar. Troppssjefen og noen soldater kommer i dag tilbake til Kafr Chouba fordi de skal starte sin 10 dagers permisjon i morgen. NK overtar ledelsen av troppen i Ebel es Saqi.

                        Her har jeg forsøkt å tegne inn med grønt omtrent hvor veiene det israelske ingeniørvåpenet hadde bygget gikk. Det er altså den nederst til høyre som var NORBATTs eneste forbindelse når Haddad hadde stengt all forbindelse forbi Marjayoun. Det var en lang vei fra Ebel es Saqi via fireveiskrysset på dårlige veier:

                        Click image for larger version

Name:	Libanon_kart7.jpg
Views:	1
Size:	1,32 MB
ID:	869052
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • Sv: NORBATT 40 år

                          6. august 1978

                          Rett etter midnatt blir posten til KP 1 ved Rachaya el Foukhar direkte beskutt av PLO fra «Reiret». Det skytes én RPG-7 granat og 10-12 skudd med automatvåpen. RPG-7 granaten detonerer like ved telt med soldater. Det observeres at de som skjøt har gått i stilling med front mot norsk styrke. Troppen fra KP 1 går i stilling, men ild åpnes ikke.

                          Det er enda ingen endring i situasjonen med den libanesiske bataljonen og Haddads milits. Det er forholdsvis rolig, men militsen skyter en del. Det er stor aktivitet i stillingene deres og bevegelse ut og inn av stillingene deres. I løpet av siste 24 timer er det skutt ca. 35 skudd med håndvåpen, ca. 55 skudd med 12,7 mm mitraljøse og ti granater med artilleri og BK, samt noen lysgranater. Den libanesiske bataljonen er i Kaoukaba som før.

                          Tr 1/KP 3 er fremdeles i Ebel es Saqi for å forsterke nærforsvaret der. Troppssjefen reiser i dag på perm i Norge og erstattes av NK, men han blir i dag alvorlig syk med «jalla-mage» og en av lagførerne tar over som fungerende troppssjef. Vi tynner ytterligere ut i Kafr Chouba, og på kvelden er vi bare tre mann igjen i og nær byen, som både bemanner OP 4-16, CP 4-17 og tropps-KO.
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • Sv: NORBATT 40 år

                            7. august 1978

                            I kveld skjer en meget alvorlig utvikling i forholdet mellom militsen og den libanesiske bataljonen. Dagen starter som de siste dagene temmelig rolig, men litt skyting nå og da. Midt på dagen treffer en BK-granat avfyrt fra militsen nær en norsk stilling. Militsen ber to ganger i løpet av dagen om nytt møte med den libanesiske bataljonssjefen, men han svarer at han ikke kan forlate sin avdeling i dag.

                            Om kvelden starter plutselig militsen et kraftig bombardement av Kaoukaba. Nær 40 artillerigranater treffer øvre og nedre Kaoukaba, og en libanesisk lastevogn fullastet med ammunisjon får en fulltreffer og eksploderer. En libanesisk regjeringssoldat blir drept og seks blir såret. En nepalsk BK-stilling i Kaoukaba får også en fulltreffer, men ingen nepalske FN-soldater blir såret. Noen granater treffer også meget nær KP 2s stilling på Tell Quesi.

                            En libanesisk kaptein som har vært liaison i NORBATTs hovedkvarter har vært på oppdrag i Beirut i dag. Han kommer tilbake etter bombardementet og snakker i 50 minutter med major Haddad på telefonen. Haddad sier at han satte i gang dette bombardementet fordi ingen hadde villet snakke med ham da han ba om et møte med den libanesiske bataljonssjefen.

                            Troppen min får i dag en del soldater tilbake fra perm, dels i Norge, dels i Israel, og vi får litt bedre bemanning i Kafr Chouba, særlig på OP 4-16, selv om det meste av troppen fremdeles er nærforsvar i Ebel es Saqi. Selv om det er over åtte km i luftlinje til Kaoukaba, ser vi granatnedslagene meget godt i Kafr Chouba, og den eksploderende ammunisjonsbilen lyser kraftig opp, selv på den avstanden.
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • Sv: NORBATT 40 år

                              8. august 1978

                              Etter den voldsomme skytingen i går kveld er dagen i dag mye roligere. Den libanesiske bataljonen står stadig i Kaoukaba sammen med de nepalske FN-soldatene etter beskytningen i går. Det skytes ikke med krumbanevåpen i dag. Midt på dagen skytes det en del med 12,7 mm mitraljøse fra militsens stilling ved El Meri, men det er ikke treff nær NORBATTs stillinger. Det skytes også litt fra en israelsk stilling på den andre siden av grensen nær Chebaa.

                              Sent på kvelden blir en soldat i Tr 3/KP 1 i Hebbariyeh såret av et vådeskudd. Han skyter seg i foten med sin AG-3, men skaden ikke særlig alvorlig. Han evakueres til sanitetstroppens sykestue i Ebel es Saqi.

                              KP 3s operasjonsrapport for perioden 6. til 15. august sier: «Fortsatt stor skyteaktivitet nord og syd for kompaniets teig. Falangistene (militsen) rokerer stadig på sine kjøretøyer i stillingene.»

                              Oppdraget Tr 1/KP 3 har hatt med nærforsvar i Ebel es Saqi avsluttes etter syv dager og troppen kommer tilbake til Kafr Chouba og omegn. Vi får igjen normal bemanning av OP/CP 4-15, OP 4-16, CP 4-17 og tropps-KO og kan sove ut. På grunn av den vanskelige forsyningssituasjonen med stengte veier har vi gått tomme for rent vann, men vannet landsbyboerne har i sisterner er ganske OK.
                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                              Kommentér


                              • Sv: NORBATT 40 år

                                9. august 1978

                                Situasjonen angående den libanesiske bataljonen er like fastlåst, men det er lite skyting. NORBATT ber på vegne av de gjenværende sivile innbyggerne i Ebel es Saqi om de kan reise med sivile biler til Marjayoun, men major Haddad svarer at han ikke kan garantere at militsen ikke vil skyte på dem. All transport til og fra Israel går stadig via Kafr Chouba.

                                Om formiddagen blir NORBATT kontaktet av PLO i «Reiret». De ber om sanitetshjelp for en hardt såret soldat. De sier han hadde tatt en håndgranat opp av lommen og dratt ut splinten og deretter mistet granaten. Sanitetstroppen rykker ut og finner ham med avskutt venstre bein og begge armene avskutt. En PLO-lege har også ankommet via Kaoukaba, men han har ikke med noe medisinsk utstyr. Etter førstehjelp blir PLO-soldaten båret mot vei, men han dør før de når veien.

                                I Kafr Chouba er vi nå heltallig tropp igjen (minus de som er på perm). Endelig får vi forsyning av rent vann, etter at vi har vært uten vann over et døgn. Vask av tøy ser nå ut til å fungere igjen, jeg leverer skittentøy for troppen i kompanistaben i Kafr Hammam, og vi får rent byttetøy tilbake samme dag.
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Sv: NORBATT 40 år

                                  10. august 1978

                                  Det er fremdeles ingen endring angående den libanesiske bataljonen og major Haddads milits. Om kvelden skytes to skudd fra «Reiret» mot NORBATT-stillinger. Det ene skuddet går like over en post fra 3. tropp/KP 3. Troppssjefen ringer opp «Reiret» og utber seg en forklaring. Svaret fra PLO-sjefen er at soldatene hans er «trigger happy».

                                  Det skjer intet spesielt i min tropp. Det har nå kommet i gang overnattingsturer til Damaskus med loddtrekning for å være med. Jeg trekker «vinnerlodd», men dagen passer ikke med troppens rutiner, så den turen blir det ikke noe av.
                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                  Kommentér


                                  • Sv: NORBATT 40 år

                                    11. august 1978

                                    Heller ikke i dag er det noen endring i den fastlåste situasjonen med bataljonen fra den libanesiske regjeringshæren, som stadig befinner seg i Kaoukaba, og major Haddads milits. Ved to anledninger i løpet av dagen skyter militsen med 12,7 mm mitraljøse mot NORBATTs stillinger. En gang treffer et skudd 5-10 meter fra den sydligste veiposten ved hovedveien mot Marjayoun, en annen gang går fire salver rett over huset til sanitetstroppen i Ebel es Saqi. Det er ingen spesielle hendelser med PLO i dag.

                                    I Kafr Chouba har vi en helt stille og rolig dag. Om kvelden drikker jeg øl med sivile landsbyboere i Kafr Chouba.
                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                    Kommentér


                                    • Sv: NORBATT 40 år

                                      12. august 1978

                                      Det til nå anstrengte forholdet til PLO blir i dag sterkt skjerpet. Kl. 10 holdes et møte i Kaoukaba mellom NORBATTs ledelse og PLOs regionale ledelse. Representanter for Fatahs ledelse i Beirut er med på møtet, og det er også lederen for gruppen i «Reiret», «kaptein Ahmed». Selv om PLO-soldater lokalt mange ganger har skutt på NORBATT og stadig har forsøkt å infiltrere gjennom NORBATTs linjer, til dels med bruk av vold når de har blitt oppdaget, har ledelsen i PLO sagt dette skyldes mangel på disiplin lokalt og at PLO vil etterleve de avtaler som ble inngått med NORBATT 20. mai og senere, som gir PLO rett til å opprettholde en mindre styrke i «Reiret», at forsyninger og spesielt vann kan bringes inn til dem til fastsatte tider, at de som henter vann og andre forsyninger må være kledd i sivil og ubevæpnet og at mannskaper kan utskiftes, men at ingen våpen kan medbringes under slik utskifting. Under møtet i dag tar PLO et helt annet utgangspunkt og sier at disse avtalene er helt feil og må endres. «Kaptein Ahmed» mottar ordre om at all vannhenting og transport av mat til «Reiret» skal foregå i uniform, og at hvis NORBATT forsøker å hindre dem i det skal de om nødvendig benytte væpnet makt for å gjennomføre det. Dette skal starte med vannhentingen i dag kl. 16.00. NORBATT informeres om dette.

                                      For bataljonsledelsen er det klart at dette ikke kan tillates og må eventuelt stanses med bruk av makt. Avvik fra avtalen av 20. mai kan ikke godtas. Etter O-gruppemøte gir bataljonssjefen ordre om at bataljonen skal ha høy beredskap fra 15.30, at 5 PPK’er skal grupperes dels nær Rachaya el Foukhar, dels ved Ferdiss, at forsyningskolonne som skal komme fra Israel via Kafr Chouba kl. 16 skal holdes tilbake og ikke passere Rachaya el Foukhar, at NORBATT-kjøretøy og personell ikke skal ferdes i PLO-kontrollert område nord for AO, og at sanitetstroppen skal ha klar to utrykningslag med høy beredskap, det ene i Rachaya el Foukhar, og at MP-lag skal være klar til å ta seg av fanger.

                                      Det skjer ikke noe før kl. 17, men da kommer «kaptein Ahmed» fram til laget fra Tr 3/KP 3 som er utgruppert mot «Reiret» og sier at de må trekke seg ut, ellers vil han beskyte dem. Laget blir liggende i stilling. «Kaptein Ahmed» går tilbake. Forsøk på å ringe «Reiret» går ikke, ingen tar felttelefonen. Enda en PPK blir sendt fram for å kunne gi dekningsild mot PLO-avdelingen i olivenlunden øst for Tell Quesi hvis nødvendig. KP 3 får nå kontakt med PLO og gir klar beskjed om at enhver ildgivning vil bli besvart med all midler og at vi forlanger at alle PLO-styrker skal trekke seg tilbake.

                                      Litt senere observeres fire mann væpnet med AK-47 samt en RPG-7 på vei mot NORBATTs stilling vest for «Reiret». Gruppen ledes av «kaptein Ahmed». Men det oppnås nå en avtale med PLO om at alle skal trekke seg tilbake. Bataljonssjefen gir ordre til at NORBATTs avdelinger skal observere PLOs tilbaketrekning og deretter trekke seg tilbake i samme takt. UNIFIL melder at hendelsen er tatt opp med PLO i Beirut, og at de lover å gjøre alt for å hindre kamp. Ca. kl. 18:30 meddeles at det er oppnådd enighet, at NORBATT opphever beredskapen og går over til ordinær virksomhet.

                                      Det ser med dette ut som om situasjonen er løst, men sent på kvelden, i mørket, høres en kraftig eksplosjon like ved kompani-hovedkvarteret til KP 1 inne i Rachaya el Foukhar, uten at man umiddelbart ser hva den skyldes. Noen minutter senere observeres personell på kirkegården i Rachaya el Foukhar og disse åpner ild mot NORBATT. Denne gangen besvares ilden med rettet ild (dette er 5. gang NORBATT skyter rettet ild) og ildstriden varer ca. en halv time. Ingen fra NORBATT såres, eventuelle tap hos PLO er ukjente.

                                      I Kafr Chouba registrerer vi det som skjer 4-5 km unna og holder god utkikk fra våre OP’er, men på grunn av avstanden lar vi oss ikke affisere så mye av det. Vi blir tilkalt til en gammel meget syk mann i landsbyen. Sanitetsmannen ser til ham og vi henter også kompaniets sanitetsoffiser fra Kafr Hammem. Mannen ser ut til å være døende, og det er ikke mye vi får gjort bortsett fra å gi ham intravenøs væsketilførsel.
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • Sv: NORBATT 40 år

                                        13. august 1978

                                        Om morgenen holdes et nytt møte mellom NORBATT og den regionale PLO-ledelsen, og nå godtar PLO de tidligere inngåtte avtaler om vann- og mathenting til «Reiret» i sivil, utskifting av mannskaper der uten våpen etc. Vi får se hva det fører til i praksis.

                                        Om ettermiddagen blir troppsleiren til 3. tropp/KP 3 direkte beskutt fra «Reiret». Et skudd går like over et av teltene deres. Sent om kvelden hører en norsk post ved Tell Quesi at det er personell mellom veien fra fireveiskrysset til Hebbariyeh og Rachaya el Foukhar og veien og går i stilling. Personellradaren viser også at en PLO-patrulje har krysset Hasbani-elven fra Olivenlunden. Den norske posten skyter opp lysraketter, men de ser ikke noe i mørket. Etter midnatt trapper de ned beredskapen til normal aktivitet.

                                        I Kafr Chouba dør den gamle mannen vi ble tilkalt til i går, og vi er til stede ved begravelsen på gravplassen.
                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                        Kommentér


                                        • Sv: NORBATT 40 år

                                          14. august 1978

                                          I løpet av dagen trekkes størstedelen av den libanesiske bataljonen ut av Kaoukaba og en mindre del blir tilbake sammen med nepalske FN-soldater. De blir værende der resten av kontingenten. Militsen skyter en del med 12,7 mm mitraljøse og om kvelden åpner militsen ild med artilleri mot byen Hasbaya. Det observeres åtte treff i byen, og det rapporteres siden at én sivil ble drept og én såret.

                                          Om dagen holdes et nytt møte med PLO om ut- og innpassering til «Reiret», men ingen nye avtaler blir inngått. Ved 21.30-tiden om kvelden skjer en ny alvorlig episode med PLO. En PLO-patrulje krysser elven sør for Olivenlunden. En norsk patrulje på tre soldater og en hund med hundefører blir sendt ut for å avskjære dem. Det viser seg at PLO-patruljen er stor, på 12 mann, og den omringer straks den norske patruljen som overgir seg uten å åpne ild. De fire norske soldatene, som fremdeles har radiokontakt med sitt troppsko, blir ført med av PLO-patruljen 200-300 meter sydover. Etter forhandlinger med den lokale PLO-ledelsen slippes de norske soldatene løs etter en times tid. Dagen etter går det rykte om at en ny aggressiv regional PLO-leder hadde gitt ordre om å skyte de norske soldatene for å statuere et eksempel, men at den ordren ikke kom fram til den lokale PLO-ledelsen før de var sluppet løs. Jeg vet ikke om det var noe hold i det ryktet.

                                          I Kafr Chouba har vi fått etter forholdene svært kaldt vær, ca 20 grader. Intet spesielt skjer, bortsett fra at vi registrerer skytingen fra militsen og om kvelden følger situasjonen med den tilfangetatte patruljen på sambandet. Som alle andre dager gjennomfører jeg forsyningstransport med muldyr til OP 4-16. Om kvelden har vi i troppsstaben, sammen med en del fra beredskapslaget og laget som bemanner CP 4-17, allsangaften i troppsko.

                                          Click image for larger version

Name:	8-26.jpg
Views:	1
Size:	294,6 KB
ID:	869078

                                          Click image for larger version

Name:	8-23.jpg
Views:	1
Size:	216,0 KB
ID:	869079

                                          Click image for larger version

Name:	8-28.jpg
Views:	1
Size:	235,9 KB
ID:	869080
                                          Last edited by hvlt; DTG 140951 Aug 18, .
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • Sv: NORBATT 40 år

                                            15. august 1978

                                            Det er i dag intet nytt om den libanesiske bataljonen. En mindre avdeling er værende i Kaoukaba, resten har trukket nordover ut av vårt nærområde. Det er ikke noe spesielt å melde om militsen i dag etter den dødbringende artilleribeskytningen av Hasbaya i går kveld.

                                            Det er klart at PLO i Hasbaya-området har fått en ny leder som er svært aggressiv og lite samarbeidsvillig overfor NORBATT. Det holdes møte med ham og representant for PLO-ledelsen fra Beirut i Kaoukaba i kveld. PLO sier at de skal opprettholde tidligere avtaler og at NORBATT skal være garantert fri ferdsel gjennom PLO-besatt område nordover til Bekaa-dalen, men det er klart at holdningen hos den nye lokale lederen er negativ, og vi kan vente større problemer fremover.

                                            Som en hjelp til sivilbefolkningen og for å komme i kontakt med den libanesiske befolkningen i Hasbaya-området nord for NORBATTs AO (i område mer eller mindre behersket av PLO) har NORBATTs pionertropp i noe tid når det har vært mulig, med NORBATTs hjullaster, hjulpet befolkningen i landsbyen Mimes 6-7 km nordøst for Hasbaya med å bygge og utbedre veien. I dag tidlig setter hjullasteren seg fast og NORBATTs bergingsbil tilkalles. Den stoppes av PLO ved Kaoukaba og PLO setter vansker i veien for å kjøre den til Hasbaya og Mimes. Via kontakt med det libanesiske politiet i Hasbaya og forhandling med PLO løses problemene og bergingsbilen kan gjøre jobben sin, men det er tydelig at PLO i området har inntatt en mer negativ tone overfor NORBATT.

                                            I dag gis det melding om at ca. 45 soldater og befal som er studenter og har søkt tidligere dimisjon på grunn av det har fått innvilget tidligere dimisjon. De fleste, inklusive meg (realfagstudent ved UiO), «assisterende troppsass» (student på Landbrukshøyskolen på Ås) og en av våre lagførere (elev på Politiskolen) er innvilget dimisjon onsdag 6. september, 2-3 uker før hovedrotasjonen. Jeg er svært glad for det, da skal jeg i hvert fall klare å fullføre noe i høstsemesteret.
                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                            Kommentér


                                            • Sv: NORBATT 40 år

                                              16. august 1978

                                              Det skjer ikke noe spesielt i NORBATT før om kvelden. Etter at det er mørkt høres en kraftig detonasjon litt syd for posisjonen til Tr 2/KP 3 sør for El Khraibe. Det er uklart om det er granatnedslag eller en mine som noen har gått på. Det skjer ikke noe mer i det området. Senere på kvelden går et snublebluss hos KP 2 vest for Fardiss. En mistenkelig person i sivil anholdes og bringes til avhør med MP på Tell Quesi. Litt senere pågripes en PLO-soldat i uniform i samme område. Han bærer 6 stk. AK-47(!), 2 splinthåndgranater og en del ammunisjon. Han bringes også til Tell Quesi, avhøres og frigis til PLO ved Kaoukaba. Håndgranter og ammunisjon konfiskeres mens de seks AK-47 overbringes PLO.

                                              I Kafr Chouba får vi, etter å ligget på meget dårlige feltsenger siden begynnelsen av april, endelig ordentlige senger! Sengetøyet er stadig den nå illeluktende «kapok» soveposen vi hadde med for 4 ½ måned siden (vi får vasket innerposen ca. hver annen uke). Jeg bruker en del av dagen til opptelling av troppsutstyr før muldyr-forsyningsturen til OP 4-16. De som dro på 10-dagers perm 6. august kommer tilbake, men troppssjefen er ikke blant dem. Han må ha blitt syk i Norge eller ha annen grunn til forlenget perm.

                                              Feltsengene vi brukte de første 4 1/2 månedene (dette er min, den var en eldre modell som holdt seg godt, mange hadde en litt annen modell som kollapset fullstendig etter noen uker):

                                              Click image for larger version

Name:	8-12.jpg
Views:	2
Size:	357,6 KB
ID:	869086

                                              De nye sengene er installert i troppsstabens soverom:

                                              Click image for larger version

Name:	9-9_forbedret.jpg
Views:	1
Size:	811,9 KB
ID:	869087

                                              Click image for larger version

Name:	9-10.jpg
Views:	1
Size:	258,3 KB
ID:	869088
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • Sv: NORBATT 40 år

                                                17. august 1978

                                                Det er i dag ingen spesielle hendelser i NORBATT. I Olivenlunden nord for veien fra fireveiskrysset til Fardiss blir en PLO-soldat i ettermiddag alvorlig såret i hva som sannsynligvis er et vådeskudd. Han fraktes ut av PLO-personell gjennom NORBATTs område til NEPBATTs veipost i Kaoukaba og videre til medisinsk behandling hos PLO. Om kvelden har liaisonoffiser fra den libanesiske regjeringshæren nytt møte med major Haddad, men situasjonen er like fastlåst.

                                                Operasjonsrapporten fra KP 3 for perioden 16. til 19. august sier: «Rolig periode, men fortsatt skyting nord og syd for kompaniets teig».

                                                Troppens «ass troppsass» kommer tilbake etter å vært beordret som hjelpemann på en forsyningstur til Haifa. Haddad har stadig stengt veien forbi Marjayoun til Israel, så all forbindelse til Israel for bataljonen går den lenge veien via Kafr Chouba og den israelskokkuperte delen av Syria, området som 40 år senere er kjent som «Shebaa farms». To voksne sønner til Ahmed Kamra, eieren av muldyret jeg bruker til å forsyne OP 4-16, dukker opp. Mustafa og Musalem er 22-24 år gamle og arbeider begge to i emiratet Sharjah og har nå kommet hjem på sommerferie for å hjelpe foreldrene økonomisk og praktisk. Særlig Musalem snakker godt engelsk, så han er fin å ha som tolk.

                                                Her er jeg, Musalem, Mustafa og en libanesisk politimann fra Hasbaya som hjalp oss med visiteringer på CP 4-17:

                                                Click image for larger version

Name:	9-16.jpg
Views:	1
Size:	679,2 KB
ID:	869089
                                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                Kommentér


                                                • Sv: NORBATT 40 år

                                                  Tilbake til 2018:

                                                  På dette kartet har jeg prøvd å markere omtrent det omstridte området som er kalt "Shebaa farms":

                                                  Click image for larger version

Name:	Libanon_kart_Shebaa_farms.jpg
Views:	1
Size:	1,32 MB
ID:	869092

                                                  Dette lille fullstendig ubebodde fjellområdet har en meget strategisk beliggenhet, men neppe noen annen betydning. Da Israel okkuperte Golanhøydene sørøst for dette området under 6-dagerskrigen i 1967 tok de også dette området, og markerte grensen mellom israelskokkupert syrisk område og Libanon langs vestgrensen for dette området. Det kom da ingen reaksjon på dette, hverken fra Libanon eller noen andre. Tidligere var det ingen markering av grensen mellom Libanon og Syria i dette området. Da PLO begynte å operere mot Israel fra Libanon etter Svart september, var dette en mye brukt angrepsvei for å kunne foreta terroraksjoner mot israelske byer, kibbutzer etc., og Israel satte opp et større grensegjerde og plasserte ut større styrker i området. Området ble også brukt som utgangspunkt for israelske angrep inn i Libanon mot PLO og som nevnt tidligere anla det israelske ingeniørvåpenet asfaltveier fra området inn i Libanon for å lette slike angrep, en til Kafr Chouba og også i området ved Chebaa (også skrevet Shebaa).

                                                  Den folkerettslige statusen til området er fremdeles svært usikker. Da Libanon og Syria var franske mandatområder etter 1. verdenskrig ble aldri grensen markert i terrenget, men kart fra den tiden viser grensen langs den vestlige begrensingen. Også etter opprettelsen av Libanon og Syria som selvstendige stater ved slutten av 2. verdenkrig, fortsatte både libanesiske og syriske kart å vise området som syrisk. Ved våpenhvileavtalen av 1949 etter den arabiske-israelske krigen, viser også kartene som ble godkjent av alle parter som kart over grensen mellom Israel og de arabiske nabostatene området som syrisk. På den annen side er det funnet dokumenter fra 1920- og 1930-årene som viser at da det den gangen var et par bebodde bondegårder i området, betalte innbyggerne i dem skatt til Libanon og sannsynligvis regnet seg som libanesiske. Videre hadde frem til 1967 befolkningen i Chebaa brukt området som beitemark for sauene sine, og noen hadde også dyrket jorden på noen mindre jorder i området og slått høy. Det ble også sagt at det var innbyggere i Chebaa som var eiere av de stedene i dette området der det var mulig å dyrke jorden. Det ble nedsatt en libanesisk-syrisk grensekommisjon som i 1964 fant at området burde tilhøre Libanon, men hverken Libanon eller Syria gjorde noe mer i saken, og til og med libanesiske militærkart fortsatte å vise grensen mellom Libanon og Syria langs den vestlige linjen. Da Israel trakk seg ut av Libanon i 2000 ble de stående i dette området. FN erklærte at de bekreftet at Israel hadde trukket seg ut av alt libanesisk territorium og at et av hovedpunktene i sikkerhetsrådets resolusjon 425 fra 1978 endelig var oppfylt.

                                                  Det var etter 2000 "Shebaa farms" har kommet i nyhetsbildet. Hizbollah har for det meste begrunnet sine angrep på Israel (bl.a. angrepene på Israel som første til krigen i 2006) med at Israel stadig okkuperer libanesisk jord, i form av "Shebaa farms". Den libanesiske regjeringen (der Hizbollah er en av de viktigste koalisjonspartnerne) støtter Hizbollahs syn, og det gjør også det syriske regimet.
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: NORBATT 40 år

                                                    18. august 1978

                                                    Det er en rolig dag i NORBATT. Det eneste som er rapportert er at NORBATT får besøk av Sjefen for Forsvarets Sanitet generalmajor Alv M. Johnsen og av den senegalesiske forsvarssjefen. Allikevel er det en viss spenning. Det er klart den nye PLO-sjefen i Hasbaya-avsnittet har en mye mer fiendtlig og kompromissløs holdning til UNIFIL enn de tidligere. Han har trappet opp infiltrasjonsforsøkene gjennom NORBATTs AO for å angripe Haddads milits og utfordrer stadig de tidligere avtalene om forsyning av «Reiret» med vann og mat, utskifting av mannskaper etc. Han har også klart uttalt vilje til å bruke våpenmakt mot NORBATT for å gjennomføre dette. Tidligere har det virket som om det er stadig skiftende lave lokale ledere for forskjellige grupperinger som har angrepet NORBATT, mens den regionale ledelsen ikke har støttet det. Nå er det fiendtlighet på et høyere nivå og mulighet for større koordinerte operasjoner mot NORBATT. Samtidig har NORBATT, spesielt KP 2, i det siste omgruppert, og med bl.a. bruk av personellradar, bedre plasserte posisjoner og mer aktiv patruljering blitt i bedre stand til å oppdage og stoppe PLOs patruljer som forsøker å infiltrere gjennom NORBATT, og et større antall infiltratører har blitt tatt av NORBATT. Dette liker PLO lite.

                                                    I Kafr Couba kommer troppssjefen i dag tilbake fra perm i Norge, jeg har ikke notert grunnen til at han kommer to dager forsinket. Jeg får først melding om at de har nok vann på OP 4-16 og tar ikke med vann da jeg går ut til dem med middagen og tørrmat på muldyret. Etter at jeg har kommet tilbake til Kafr Chouba melder de at de er tomme for vann og jeg må gå en ekstra tur med vann.
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: NORBATT 40 år

                                                      19. august 1978

                                                      Major Haddad ringer om kvelden NORBATTs OPS og sier at i landsbyen Halta som er holdt av hans milits er tre menn blitt kidnappet de siste dagene, han mener PLO-patruljer har tatt dem til fange. Haddad gir beskjed om at hvis ikke disse er løslatt innen i morgen tidlig, vil han beskyte Hasbaya med artilleri. Militsen har fremdeles sperret veien til Israel for NORBATT, og all transport av forsyninger og personell til og fra Israel må gå den kronglete veien opp til Kafr Chouba og så via «Shebaa farms» ned i Israel. Fra Ebel es Saqi er dette en svært lang vei som tar på både materiell og vognførere.

                                                      Om kvelden etter at det blir mørkt og senere på natten blir flere PLO-infiltrasjonsforsøk oppdaget og stoppet. I et tilfelle åpner patruljen ild mot norske styrker etter at den har kommet tilbake på sikker avstand, men ingen blir såret og norske styrker åpner ikke ild.

                                                      I Kafr Chouba er vi igjen nesten uten rent vann da vannforsyning har uteblitt. Troppens sanitetsmann er i dag på «handletur» til Chtaura. Dette er et ukentlig oppdrag KP 3 har, der man kjører med Landrover fra NORBATTs AO via Kaoukaba opp Bekaa-dalen til Chtaura og tilbake. Stadig nye soldater fra kompaniet får være med på handleturen for at den skal se reell ut (og det er den jo og), men den egentlige grunnen er etterretning, å kartlegge hvordan situasjonen er opp gjennom Bekaa-dalen. Viktigst er å kartlegge hva man ser av PLO-grupperinger rett nord for AO, og området omtrent opp til Rachaya er besatt av PLO. Nordover derfra er det stadig syriske stillinger med stridsvogner og også syriske luftvernbatterier. I juni 1976 hadde den libanesiske regjeringen bedt Syria intervenere i borgerkrigen, og Den arabiske liga opprettet den såkalte Arabiske avskrekkingsstyrke, som stort sett var syrisk, men med noen meget små enheter fra andre arabiske land. Styrken på ca. 30.000 mann gikk inn i Libanon og angrep i starten PLO og deres libanesiske allierte som da holdt på nærmest å utslette de maronittiske/falangistiske militsene. Senere ble de først og fremst hva mange libanesere så på som en okkupasjonsmakt. Styrken er spesielt gruppert i Bekaa-dalen og i Nord-Libanon. Sanitetsmannen fikk en fin tur til Chtaura, og de tok også en avstikker til Zahle, Libanons tredje største by, og største by med større kristent flertall i befolkningen. Han fikk kjøpt en del suvenirer og rakk også en tur innom en barber, og kom tilbake med nyklipt hår og stusset skjegg.
                                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: NORBATT 40 år

                                                        20. august 1978

                                                        I løpet av dagen skyter militsen fem skudd fra stridsvognkanon og fire fra BK, samt en del med 12,7 mm mitraljøse og håndvåpen, men de er ikke rettet mot NORBATT. NORBATT får i dag selebert besøk, sammen med UNIFILs sjef generalmajor Emmanuel Erskine og NK/stabssjef brigadegeneral Jean Cuq, kommer FNs visegeneralsekretær for fredsbevarende operasjoner, Brian Urquhart. Han regnes som «fredsbevarende operasjoners far», og sto bak oppsettingen av UNEF i 1956. FN har (i 1978) ingen felles militær ledelse av fredsbevarende operasjoner, og det er den sivile visegeneralsekretæren Urquhart som har den sentrale ledelsen av alle fredsbevarende operasjoner med en minimal stab i New York. Urquhart har militær bakgrunn, som 25 år gammel major var han i 1944 G-2 (etterretningssjef) for det britiske I Airborne Corps. Fem dager før operasjon Market-Garden sammenstilte han informasjon fra nederlandsk motstandsbevegelse som overbeviste ham om at minst to tyske panserdivisjoner nettopp var blitt flyttet til Arnhem-området. Han fikk beordret flyrekognosering fra lav høyde, som ble gjennomført D-2, og den viste at det nå var tyske stridsvogner i området, noe det ikke hadde vært før. Han prøvde å få sine sjefer (først og fremst sin nærmeste sjef, sjefen for I Airborne Corps, generalløytnant sir Frederick Browning) til å avblåse Market-Garden, men de avfeide slikt fra en 25-åring og sa han var hysterisk og nær nervesammenbrudd på grunn av overarbeid…. Som kjent ble Market-Garden en gigantisk fiasko, nettopp på grunn av de tyske panseravdelingene. Browning hadde faktisk sagt: «We might be going a bridge too far».

                                                        Om kvelden etter at det blir mørkt blir to infiltrasjonsforsøk fra PLO i området mellom fireveiskrysset og Ferdiss oppdaget og avvist. Også nå åpner en av patruljene ild mot norske styrker uten at den blir besvart.

                                                        Heller ikke i dag får vi forsyning av vann til Kafr Chouba, og nå er vi helt tomme. Jeg får den hyggelige beskjeden at jeg i morgen kan bli med på todagers «shoppingtur» til Damaskus. Det er søndag, og som vanlig på søndager kommer middagen tidlig fra kompaniets feltkjøkkenet i Kafr Hamam, og jeg gjennomfører en tidlig muldyrtur til OP 4-16. Før muldyrturen blir jeg invitert til et større måltid av eieren av muldyret, Ahmed Kamra.
                                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                        Kommentér


                                                        • Sv: NORBATT 40 år

                                                          21. august 1978

                                                          Et kompani av bataljonen fra den libanesiske regjeringshæren er fremdeles igjen i Kaoukaba sammen med avdeling fra NEPBATT, mens resten er trukket ut. Slik vil situasjonen være resten av kontingenten. Den libanesiske regjeringshæren har en liaisonoffiser, en kaptein, i NORBATTs hovedkvarter for å kunne ha møter med major Haddad.

                                                          Militsen skyter en del i dag, men det meste er mot Hasbaya-området. I to tilfeller skytes det nesten direkte mot to av NORBATTs veiposter. NORBATTs OPS ringer til major Haddad og protesterer. Et par minutter senere ringer han tilbake og beklager, det var skudd som var gått av under våpenpuss, sa han. Det var ikke eneste gang dette var unnskyldningen.
                                                          NORBATTs stilling vest for Ferdiss og en patrulje på vei ut på oppdrag blir om kvelden, etter at det har blitt mørkt, direkte beskutt fra PLO i «Reiret». Et skudd traff en meter fra en soldat som sto i stillingen, mens skuddene mot patruljen traff ca. 40 meter fra dem. Ellers er det forholdsvis rolig fra PLO i dag.

                                                          I dag skal jeg være med på tur til Damaskus. Den ender litt annerledes enn forventet. Velferden har arranger disse turene noe tid, en gruppe soldater trekkes ut til hver tur og kjører med M621 lastevogn via Bekaa-dalen og hovedveien Beirut-Damaskus til Damaskus og innkvartering på hotell der. Damaskus skal være en interessant opplevelse, spesielt Souq al Hamedie, den enorme og svært gamle souken i gamlebyen. Dessuten er det flott å komme ut av AO en dag eller to, bo på hotell, ligge i en ordentlig oppredd seng, bade i varmt vann, spise på restaurant etc. Vel, det starter ikke så bra. Om morgenene, etter at jeg iført permuniform har kommet meg til Ebel es Saqi kommer det melding om at syriske styrker i dag har stengt grenseovergangen mellom Libanon og Syria av uviss grunn. Vel, et smart hode finner ut at vi er jo FN, så vi må kunne passere gjennom FN-sonen på Golan-høydene fra Israel til Syria.

                                                          Sammen med en kolonne som skal hente forsyninger i Israel kjører vi (sittende på lasteplanet) opp igjen til Kafr Chouba, opp over byen og gjennom israelernes grensegjerde inn i det som 40 år senere blir kjent som «Shebaa farms» og ned svingete veier til det israelske slettelandet i nord, Hula-dalen. Oppe fra Shebaa farms-området er det meget god utsikt mot syd over Hula-dalen og mot nord over dens fortsettelse mot nord i Libanon der NORBATT holder til. Grensen er helt tydelig, grønt og fint av kunstig vanning i Israel, helt brunsvidd på nordsiden.

                                                          Vi kjører opp igjen mot Golan-høydene, og etter å ha stoppet ved noen israelske veiposter nærmer vi oss FN-sonen. Det er åpenbart hvorfor Israel holder på dette området, her er det jevne bakker opp til toppen og så flatt før det går like jevnt nedover til Damaskus. Fra sydvesthellingen som Israel tok under 6-dagerskrigen behersker man store deler av Nord-Israel, og det er typisk stridsvognlende over toppen. Det er store israelske troppekonsentrasjoner med et større antall stridsvogner i stillinger, og beredskapen ser ut til å være høy. Når vi nærmer oss FN-sonen ser vi at det ligger stablet minehalsbånd i veikanten flere steder med tau over veien. Vi slippes inn i den 5-6 km brede FN-sonen mellom Israel og Syria. Denne sektoren av sonen holdes av østerrikske FN-soldater, og vi er også innom en kanadisk logistikkavdeling. UNDOF, som FN-styrken mellom Israel og Syria heter, gjør vel det den norske FN-bataljonen egentlig var tenkt til: å stå i et ingenmannsland mellom to forholdsvis disiplinerte hærstyrker for å hindre at misforståelser, mindre episoder etc. skal eskalere til full krig; er en av partene bestemt på krig derimot, skal de gå i dype og sikre dekningsrom og la krigen fortsette over hodene på seg inntil de kan evakuere trygt. Vi passerer det som en gang var den ganske store syriske byen Quneitra som etter 6-dagerskrigen og Yom Kippur-krigen er rasert og folketom. Den ligger så vidt inne i FN-sonen.

                                                          Vi stopper opp ved en østerriksk stilling like før grensen mellom FN-sonen og syriskkontrollert område. Vi kan se den første syriske posten. Det foregår store mengder telefonering, og norsk diplomati involveres også. Vi blir stående ved den østerrikske stillingen i flere timer, og til slutt kommer endelig beskjed, Syria vil ikke under noen omstendigheter tillate at soldater fra UNIFIL kommer inn i Syria via UNDOFs område, kun direkte fra Libanon (UNDOF-soldater reiser fritt i Israel og ganske fritt inn og ut av Syria). Vi må til slutt stikke halen mellom beina, og kjører tilbake til israelsk område og nedover mot Hula-dalen. Vi stopper ved en kibbutz som har en restaurant og spiser middag før vi kjører til passeringen fra vanlig israelsk område til det militært avsperrede «Shebaa farms» området, som er israelsk militært område. Her er det nå ganske nær solnedgang og omtrent ved, kanskje over, siste tid vi har lov til å passere. Jeg sniker meg bort til den israelske vaktposten og sier til ham at han under ingen omstendighet må slippe oss gjennom, vi må få en natt på hotell i «sivilisasjonen». Jeg vet ikke om det hadde noen virkning, eller om det som skjedde ville skjedd uansett. Han sa i hvert fall etter en stund at han hadde ringt hovedkvarteret, og de ga nå ordre om at vi ikke kunne passere før neste morgen. Da kjørte vi til Qiryat Shemona, der vi fant et hotell med rom til alle. Det var stort å kunne ta en lang dusj i varmt vann og kunne sove en natt i en ren og nyoppredd seng!

                                                          Vi venter på å passere fra NORBATT AO inn i israelsk område (Shebaa farms):

                                                          Click image for larger version

Name:	8-31.jpg
Views:	1
Size:	370,4 KB
ID:	869106

                                                          Utsikt fra et sted i "Shebaa farms" mot Israel:

                                                          Click image for larger version

Name:	9-4.jpg
Views:	1
Size:	415,9 KB
ID:	869104

                                                          Utsikt fra samme sted motsatt vei, mot Libanon (dette bildet ble tatt dagen etter da vi kjørte motsatt vei):

                                                          Click image for larger version

Name:	9-3.jpg
Views:	1
Size:	376,4 KB
ID:	869105

                                                          Inne i UNDOF-sonen på Golan, den kanadiske logistikkbasen:

                                                          Click image for larger version

Name:	8-32.jpg
Views:	1
Size:	408,5 KB
ID:	869107

                                                          Ved den østerrikske CP28 der vi ble stående halve dagen. Vi ser tilbake mot Israel, og en skog av israelske antenner på toppen av et fjell:

                                                          Click image for larger version

Name:	8-35.jpg
Views:	1
Size:	275,9 KB
ID:	869108

                                                          Brakka og dekningsrommet (av stein og sement) til den østerrikske CP'en med nærforsvarsstillinger av sandsekker:

                                                          Click image for larger version

Name:	8-34.jpg
Views:	1
Size:	329,0 KB
ID:	869109

                                                          Fra denne CP'en mot Syria; bommen i enden av veien er syrisk:

                                                          Click image for larger version

Name:	8-33.jpg
Views:	1
Size:	357,9 KB
ID:	869110

                                                          Nede igjen og venter på å se om vi vil slippe tilbake til Libanon i kveld (noe vi heldigvis ikke gjorde):

                                                          Click image for larger version

Name:	9-1.jpg
Views:	1
Size:	381,0 KB
ID:	869111

                                                          Click image for larger version

Name:	9-2.jpg
Views:	1
Size:	581,8 KB
ID:	869112
                                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: NORBATT 40 år

                                                            22. august 1978

                                                            Etter en god natts søvn i rene senger på hotellet, kjører vi tilbake til Libanon om morgenen. Vi er tre fra troppen min, vi kan gå av lastebilen i Kafr Chouba. Så er det tilbake til «den daglige dont» igjen. Jeg gjennomfører muldyrturen med vann og mat til OP 4-16 og alt er rolig inntil det blir mørkt. Men da bryter det løs, det største og mest alvorlige angrepet på NORBATT i første kontingent. Det hele foregår i området mellom Ferdiss og Tell Quesi, 5-6 km i luftlinje fra Kafr Chouba, så vi er i helt trygg avstand. Vi setter oss på taket for å se et av de voldsomste fyrverkerier vi har sett med store mengder sporlys med rikosjetter høyt opp i luften, lysglimt fra avfyrte rekylfrie kanoner og RPG, eksplosjoner fra granater og hele tiden lysraketter, lysgranater fra 84 mm RFK og lys skutt opp med svenske Lyran 71 mm lys-BK som vi hadde fått noen få av.

                                                            Egentlig hadde bråket startet om morgenen. Det var en klart spent situasjon overfor PLO, og fra morgenen var beredskapen høynet i området som grenset mot PLO-kontrollert område, og to M113 fra PPK-troppen ble satt i posisjoner der. Ved 09:30-tiden ringte PLO til NORBATT og ba om et møte straks i Kaoukaba. Bataljonssjefen dro dit. «Kaptein Ahmed» fra «Reiret» skulle også delta, og kom ridende på hest ned til NORBATTs post ved Ferdiss sammen med to gående PLO-soldater. De ble visitert for våpen på sedvanlig vis. Plutselig hoppet «kaptein Ahmed» av hesten, tok opp en stor stein fra bakken og løp mot soldaten som sto som sikring. Denne soldaten ropte «holdt!» og skjøt deretter et skudd i bakken foran «kaptein Ahmed». Steinsprut traff «kaptein Ahmed» så han begynte å blø fra sår i benet, men det ble undersøkt og var ikke alvorlig. Om kvelden, ved 21-tiden ringer FNs representant ved det felles liaison-teamet i Metulla at han er blitt informert av israelsk liaisonoffiser at israelsk etterretning har informasjon fra pålitelige kilder om at det er stor fare for bakhold mot FN-styrker ved Rachaya el Foukhar. Det ble gitt ordre om å høyne beredskapen.

                                                            Det blir observert at det er stor aktivitet i en rekke av PLOs stillinger nord for veien mellom fireveiskrysset og Ferdiss – Hebbariyeh. Derfor blir flere M113 fra PPK-troppen plassert i området, og troppene i dette området, som tilhører KP 2, går i stilling. Tr 3/KP 3 overvåker «Reiret» så ikke styrken der skal falle våre i ryggen. Et par av våre M113 står ned mot elven nær der veien til Rachaya el Foukhar tar av. Plutselig, ca. kl. 21:40, blir den ene beskutt med RPG-7 fra ca. 60 meters avstand. Raketten går like over vogntaket og ved siden av øret til vognkommandøren (NK og fungerende sjef for PPK-troppen). De så senere en svart stripe over vogntaket fra rakettmotoren, så det må ha vært meget tett. Vognkommandøren åpner øyeblikkelig ild mot avfyringsstedet med 12,7 mm mitraljøse. Umiddelbart etter blir det åpnet ild med maskingevær og håndvåpen og RPG-7 mot alle PPK’ene og mot alle de norske stillingene i området. Det er tydelig at PLO nå har et mye større antall soldater framme i området enn vi tidligere har kjent til, og at dette må være et planlagt angrep med mål å påføre NORBATT vesentlige tap. Det skytes fra en stor rekke stillinger fra nær Ferdiss til Olivenlunden overfor Tell Quesi, men PLO prøver seg ikke på noe infanteriangrep over veien. En RPG-7 går like ved siden av den andre PPK’en, og detonerer da den treffer bakken like bak vogna, der et par soldater, bl.a. nestlagfører, har lagt seg i stilling i veikanten. Heldigvis går trykket og splintene over hodene deres.

                                                            Nå åpnes det ild mot PLO med 12,7 mm mitraljøser på alle PPK’ene og med mitraljøser, håndvåpen og 84 mm RFK mot PLO fra 1. og 2. tropp, KP 2. Tr. 2 er på Tell Quesi under ledelse av troppssjef Harald Wang, tr. 1 (4-3) ved veikrysset under ledelse av troppens NK og fungerende troppssjef Herbert Francke. Ilden fra PLO er kraftig, og flere RPG-7 treffer nesten våre PPK’er, men ingen blir heldigvis fulltreffere. Etter NORBATTs kraftige beskytning av PLOs stillinger dabber PLOs ild, av men fortsetter mer sporadisk og med mindre volum. Det blir via UNIFIL tatt kontakt med PLOs ledelse og det kommer til en avtale om ildopphør. Kl. 22:45 gis ordre om at det kun skal skytes hvis man blir direkte beskutt. Det foregår stadig litt sporadisk skyting. Kl. 23:00 gir bataljonssjefen ordre om at ild ikke skal besvares uansett, og etter en kort tid opphører all skyting fra PLO. KP 2 og PPK’ene skyter til sammen 1700 skudd med 12,7 mm, 3500 skudd med mitr-3, 1000 skudd med AG-3 og ni sprenggranater og en pansergranat med 84 mm RFK. Utrolig nok ble ingen nordmenn såret, bortsett fra at flere fikk hørselsskade da de ikke hadde hørselsvern. PLOs eventuelle tap er ukjente, det gikk siden rykter om at de hadde 12-15 drepte, men hvor de ryktene kom fra vet jeg ikke. Uansett tok PLO etter dette en mer forsiktig og samarbeidsvillig tone.

                                                            Da skytingen startet, startet løytnant Harald Wang på Tell Quesi en kassettspiller på opptak. På denne lydfilen er et utdrag av dette opptaket (dessverre er dette spredd bl.a. på Youtube med feil angivelse, det påstås at det er fra trefningen i Kaoukaba 9. mai, men da var det ingen som tok lydopptak): > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: NORBATT 40 år

                                                              23. august 1978

                                                              At NORBATT ga så kontant svar på beskytningen i går har tydeligvis gjort inntrykk på PLO, og det blir mye roligere fra dem. Det er i dag normal aktivitet i alle kjente PLO-stillinger. Før trefningen i går skjøt major Haddads milits åtte skudd med artilleri mot Hasbaya for å markere sitt krav om at de tre sivile mennene som han 20 august hadde meldt var kidnappet i Halta måtte løslates. I dag blir de løslatt, de var virkelig holdt som fanger av PLO.

                                                              I dag er jeg på skytebanen en stor del av dagen, for å skyte selv og for å ordne med logistikk. NORBATT bruker en dal nordover fra krysset der veien til Ebel es Saqi tar av fra hovedveien som skytebane. Jeg går den daglige muldyrturen med mat og vann til OP 4-16 etter at jeg kommer tilbake til Kafr Chuba.
                                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                              Kommentér

                                                              Heimevernet - historisk filmarkiv

                                                              Collapse

                                                              Working...
                                                              X