Globalt toppbanner

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

NORBATT 40 år

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: NORBATT 40 år

    7. juni 1978

    Major Haddad ringer igjen til NORBATT OPS og klager over at vanntilførselen til Marjayoun by er stoppet, og at han «ser meget alvorlig på dette». Men han starter ikke noen artilleribruk ennå, og etter hvert kommer vannet tilbake.

    I «fireveiskrysset» er humøret hos 1. tropp/KP 3 nå svært lavt, for en stor del på grunn av kjedsommelighet, og også lite hvile, dårlige og varme boforhold i teltene og dårlige hygieniske forhold. Jeg får haiket en tur til «Dovre», stabskompaniets leir, for å hente et kamera jeg har bestilt i PX’en. Det var en Pentax ME som jeg hadde glede av i over 20 år etterpå.
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • Sv: NORBATT 40 år

      8. juni 1978

      Det har nå blitt åpenbart at Israel forbereder å overlate den militære kontrollen over det området de har kontrollert til nå til major Haddads milits og ikke til UNIFIL når de trekker seg ut av Sør-Libanon 13. juni. Det observeres at milits flere steder overlapper med eller overtar israelske stillinger. Dette gjelder bl.a. sjekkpost på veien mellom Dovre (NORBATTs hovedkvarter og leir for stabskompaniet og alle forsyningselementer som ligger like utenfor Marjayoun) og geværkompaniene. Dette vil ha en dramatisk effekt for UNIFIL, og spesielt for NORBATT. For det første vil man leve «på nåde» av Haddad, da han kan sperre forsyninger og kontakt mellom HQ og resten av NORBATT, og også forsyningslinjen videre til Israel. For det andre truer PLO med å beskyte Marjayoun og området rundt med artilleri hvis Haddad fortsetter å beskyte PLO. Dette vil kunne treffe NORBATTs avdelinger nær Marjeyoun. NORBATT anmoder UNIFIL HQ om tillatelse til å flytte alle sine avdelinger i «Dovre» til et mer permanent sted som ikke er i det som vil bli Haddads område. NORBATT anmoder også UNFIL HQ om snarest å finne ut mer om hva som egentlig foregår, hvilke stillinger Haddad vil overta fra israelerne og hvilke som kan overtas av FN. NORBATT melder spesielt om stillinger man mener det er essensielt at NORBATT får kontroll på.

      I «fireveiskrysset» får vi i 1. tropp/KP 3 melding om at det nå er kort tid til vi skal flytte. Etter at nye bataljoner har kommet inn skal teiggrensene justeres, og NEPBATT skal overta vårt nordligste område, dvs. området til KP 3.

      Midt på dagen går en soldat i troppen rett og slett amok på et merkelig vis. Jeg er ikke sikker på i hvilken grad alkohol eller andre rusmidler har en rolle i det. Han var geværmann på et geværlag, minedykker i Sjøforsvaret og en stor og kraftig type. Han gikk inn i ko-teltet der sanitetsmannen var på sambandsvakt. Uten noen foranledning, uten at de hadde hatt noen som helst konflikt, dro han plutselig opp en svær og meget skarp kniv og stakk sanitetsmannen i benet. Den skadet akillessenen hans uten å kutte den helt over. Deretter gikk han raskt over til sitt eget telt, hentet AG’en sin, ropte «PLO!!», kastet seg ned i liggende stilling og skjøt 5 skudd mot en stein eller busk litt ovenfor leiren vår. Jeg sto tilfeldigvis rett ved siden av ham da han skjøt, han så vill ut i blikket og uten kontroll. Jeg løp opp på vollen mot veien øst for leiren og hoppet ned på veien over vårt doble kveilehinder. Etter en stund sinnet han seg, og leverte geværet til troppssjefen og ba sanitetsmannen om unnskyldning. Etter å ha forbundet ham, sendte vi sanitetsmannen til sanitetstroppen i Ebel es Saqi, der legen sydde såret og ga ham krykker, og forbød ham å belaste benet de neste par ukene.

      Kompanisjefen kom, og på tross av at vi i troppsstaben ba om at «kniv- og geværmannen» skulle bli sendt hjem, ble han ikke det, etter at kompanisjefen hadde spurt om han ønsket å bli sendt hjem og han svarte benektende på det. Han kunne etterpå ikke gjøre rede for hva som hadde gått av ham, han sa han hadde vært helt borte. Han gjorde aldri noe mer tull, men jeg var alltid usikker på ham. Kompanisjefen sa vi var så underbemannet i forhold til oppdraget at vi ikke kunne unnvære noen…

      Her er vi i teltet om kvelden, og sanitetsmannen roer seg ned med et glass whisky og litt peanøtter. Fra venstre troppsassen (undertegnede), sanitetsmannen og troppens vognfører/felt:

      Click image for larger version

Name:	3-22.jpg
Views:	1
Size:	246,4 KB
ID:	868919
      Last edited by hvlt; DTG 090803 Jun 18, .
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • Sv: NORBATT 40 år

        9. juni 1978

        Det observeres at israelske styrker klargjør for å trekke seg ut fra enda flere stillinger og å overlate dem til Haddads milits. I dag ser man spesielt at de gjør seg klar i stillinger ved Blat, der flere kjøretøy alt trekker ut. Samtidig er det stor aktivitet hos PLO. Ca. 300 meter NØ for nedre Kaoukaba telles fra oss 48 geriljasoldater som utbedrer stillinger.

        På tross av den store aktiviteten og den usikre situasjonen går livet i NORBATT som før. I dag arrangeres for første gang «Ebel es-Saqi marsjen», som skal bli en fast foreteelse i senere kontingenter. Jeg gikk den, men husker ikke noe hvor vi gikk. I dagboken har jeg bare skrevet: «Jeg gikk Ebel es Saqi-marsjen. Fin marsj.»

        I dag får vi bekreftet at vi meget snart skal flytte bort fra dette veikrysset vi har vært ved siden 8. april. Hele KP 3 skal flyttes til den sydøstre delen av NORBATTs AO. Landsbyen Kaoukaba og vår posisjon i «fireveiskrysset» skal overtas av den nepalske bataljonen (fireveiskrysset vil i mange kontingenter senere bli kalt «NEPBATT-krysset»). Leiren for kompanistaben på høyden «Tell Quesi» skal overtas av en geværtropp fra KP 2. Med etableringen av PLO-leiren i olivenlunden bare noen hundre meter nedenfor har denne leiren kommet i en litt utsatt posisjon, og er samtidig blitt svært viktig for å overvåke PLOs aktivitet og for å stoppe deres infiltrasjon.
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • Sv: NORBATT 40 år

          Ikke meningen å ødelegge en strålende tråd, men her er noen ferske bilder og inntrykk fra gamle Norbattområdet. Ligger flere historier i den bloggen.

          > LOGG INN FOR Å SE LENKER <, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]
          "saaatan din lille heltjævel, du berga dæ faen mæ den hær gangen å!"

          Kommentér


          • Sv: NORBATT 40 år

            Her er to bilder jeg har tatt med 35 års mellomrom, leiren til 1. tropp/KP 3 i "fireveiskrysset" i 1978 og samme sted i 2013:

            Click image for larger version

Name:	2-15.jpg
Views:	2
Size:	485,8 KB
ID:	868921

            Click image for larger version

Name:	Libanon43_forminsket.jpg
Views:	1
Size:	837,0 KB
ID:	868922
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • Sv: NORBATT 40 år

              10. juni

              Det er lørdag, og situasjonen er den samme usikre i forkant av den israelske uttrekningen fra Sør-Libanon som skal foregå 13. juni. Men i dag avholdes bryllup i «Dovre»! Roger Skjelmoen i Tr 2/KP 3 og forloveden Karin Julusmoen hadde måttet avlyse bryllupet sitt i mai da Skjelmoen ble innkalt til NORBATT I. Nå hadde i lengre til journalist i Østlendingen Freddy Øvergård arbeidet for å få til en vielse i NORBATT AO. Dette viste seg å være en formelt vanskelig sak, som måtte behandles på høyeste nivå diplomatisk og militært, både i Norge, Israel og Libanon, med Øvergård og NORBATTs feltprest Knut Einar Rugsland som drivende krefter. Skjelmoen selv hadde selv ikke visst noe inntil 1 ½ uke tidligere. Bryllupsgjester (kun nærmeste familie) ble flydd fra Norge til Israel, og deretter fraktet militært gjennom israelske stillinger og stillingene til Haddads milits til NORBATTs trenområde og hovedkvarter «Dovre». Vielsen blir selvsagt foretatt av feltprest Rugsland.

              For at hele 2. tropp i Øvre Kaoukaba skal få delta i vielsen, trekker vi i 1. tropp ut alle som kan avsees i fireveiskrysset og overtar vaktholdet i Øvre Kaoukaba denne dagen (jeg er blant de som er i Øvre Kaoukaba denne dagen). Selv om vi fireveiskrysset bare er 800 meter fra Kaoukaba, har vi aldri vært der før, og jeg har stort sett ikke sett mannskapene i 2. og 3. tropp etter at vi fløy fra Gardermoen 31. mars. Det var interessant å se hvor trefningen 9. mai hadde foregått. Forelegningsmessig hadde de det enormt mye bedre i 2. og 3. tropp enn vi har det i 1. tropp. Selv om de sivile husene de bodde i var krigsskadde og ikke mye å skryte av, ga de en helt annen komfort i varmen enn de norske 14 kvm og 22 kvm militærteltene. På den annen side hadde de opplevd ofte å bli beskutt, både med krumbane og med håndvåpen (med en såret i hver av 2. og 3. tropp), og de hadde blitt direkte angrepet og hadde slått tilbake angrepet, mens vi bare hadde opplevd overskyting med bombekastere og artilleri.

              I dag får vi melding om at vi sannsynligvis skal flytte og bli erstattet av nepalesere alt på mandag, altså om to dager.

              Noen bilder jeg tok i Kaoukaba 10. juni 1978:

              Kirken, den var nederst i Øvre Kaoukaba og troppsko for 2. tropp/KP 3 var ved siden av:
              Click image for larger version

Name:	3-30.jpg
Views:	1
Size:	393,4 KB
ID:	868923

              Utsikt sydover fra Kaoukaba. Jeg har merket høyden Tell Quesi der kompani-ko for KP 3 var. Fireveiskrysset er ikke synlig, men det er merket hvor det er. Man ser veien videre sydover mot Ebel es Saqi og Marjayoun. På åsen bak Tell Quesi skimter man veien opp mot Rachaya el Foukhar som går videre oppover til Kafr Hamem og Kafr Chouba:
              Click image for larger version

Name:	Kaoukaba_sydover.jpg
Views:	1
Size:	591,5 KB
ID:	868924

              Utsikt nedenfra oppover mot den øverste delen av Øvre Koukaba med det store huset "Ørneredet" helt på toppen. Det var i dette lendet trefningen 9. mai forgikk:
              Click image for larger version

Name:	3-32.jpg
Views:	2
Size:	301,1 KB
ID:	868925

              Utsikt rett østover fra Kaoukaba, fra øvre del av Øvre Kaoukaba. I forgrunnen bl.a. kirken. I bakgrunnen ser man byen Hasbayia som var PLOs hovedkvarter i regionen. Helt i bakgrunnen er høyeste topp på Hermonfjellet:
              Click image for larger version

Name:	3-33.jpg
Views:	2
Size:	526,0 KB
ID:	868926

              Nordøstover i Øvre Kaoukaba, omtrent der laget til Morten Lassen var da de ble angrepet fra terrenget ovenfor til venstre:
              Click image for larger version

Name:	3-34.jpg
Views:	1
Size:	627,7 KB
ID:	868927

              Her er noen soldater i Tr 2/KP 3 som vi avløste denne dagen (her med HV-bål). Den eneste jeg husker navnet på er han som sitter lengst til høyre og het Stein Arild Dervola og var fra Båtsfjord. Jeg hørte dessverre at han døde i 2011:
              Click image for larger version

Name:	3-35.jpg
Views:	1
Size:	275,6 KB
ID:	868928

              Nordøstover inn i lendet som PLO stadig behersket, med den høyeste toppen av Hermonfjellet (jeg er her helt på toppen av Øvre Kaoukaba, kort fra PFLPs stillinger, vi har en sandsekkstilling litt foran):
              Click image for larger version

Name:	3-36.jpg
Views:	1
Size:	525,4 KB
ID:	868929

              En av de kontinuerlig bemannede stillingene i Øvre Kaoukaba:
              Click image for larger version

Name:	3-37.jpg
Views:	1
Size:	243,9 KB
ID:	868930
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • Sv: NORBATT 40 år

                11. juni 1976

                På formiddagen starter en artilleriduell mellom PLO og major Haddads milits. Det startet med at PLO-styrker på vestsiden av Litani-elven (vest for Marjayoun) beskjøt markene vest for Marjayoun med tung mitraljøse med sporlysammunisjon og forårsaket store grasbranner (noe som tydeligvis var meningen). Deretter skjøt de med artilleri og tung BK mot Marjayoun by, og denne ilden ble så besvart av Haddads artilleri. Artilleriferdighetene var ikke imponerende, hverken hos PLO eller hos militsen. Ved 14-tiden går en rekke av PLOs granater langt over Marjayoun og treffer NORBATTs hovedkvarter og trenområde i «Dovre». Den første granaten (om det er 122 mm artilleri eller 120 mm tung BK er uklart) treffer 200-300 meter fra bataljons-ko og ca. 50 meter fra en norsk OP. Et par minutter senere treffer en granat omtrent samme sted, og deretter treffer en granat midt i teltleiren som er forlegning for stabskompaniet. Splinter river hull idet nærmeste teltet som er ca 40 meter unna. En fjerde granat treffer også leiren, og også splinter fra denne river hull i telt. Bataljonens flagg får også hull i seg av granatsplinter. Tre granater treffer så rett ved kompanistaben til KP 2 og splinter river hull i tre telt. Etter dette forlegger PLO ilden til et område 500-700 meter fra «Dovre», og ved 15-tiden opphører ilden. Ingen norske blir såret.

                Om kvelden går ny alarm da PLO varsler at de vil beskyte Marjayoun hvis Haddad beskyter dem. Etter forhandlinger med begge parter blir det ikke mer av denne trusselen, og ved 20:30 tiden avblåses alarm.

                I «fireveiskrysset» holder vi på å pakke for flytting dagen etterpå. Vi får besøk av nepalere som skal rekognosere for å overta våre stillinger og vår leir i morgen. Disse er svært hyggelige folk. Offiserene har offisersutdannelse fra India og snakker godt engelsk, mens menige og underoffiserer stort sett bare snakker nepali (også kalt gorkhali). De er yrkessoldater med 25-årig kontrakt. Selv om den nepalske hæren nok er tredjevalg for nepalere som vil være soldater (først valg er Gurkha-avdelingene i den britiske hær, andre valg Gurkha-avdelingene i den indiske hær samt i Singapore-politiet), virker de som dyktige soldater. Mens de rekognoserer hos oss kommer alarmen om beskytningen av «Dovre» og vi tar dekning. Med litt dårlig oversettelse skremmer jeg nepalerne litt, jeg tror jeg sa noe slikt som at «grenades are exploding in the Norwegian battalion headquarter», noe som fikk den nepalske offiseren jeg snakket med til å tro at det var nærkamp med bruk av håndgranater inne i ko. Jeg kom raskt på at artillerigranater ikke heter grenades på engelsk, og fikk beroliget ham med at det «bare» var artilleribeskytning.
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                • Sv: NORBATT 40 år

                  12. juni 1978

                  Dette er dagen før Israel skal trekke seg helt ut fra Sør-Libanon og situasjonen er ganske spent både med hensyn på hva major Haddads milits vil foreta seg og hva PLO vil foreta seg. Det er også dagen da NEPBATT skal overta den nordligste del av det som til nå har vært NORBATTs AO, Øvre og Nedre Kaoukaba og «fireveiskrysset». NORBATT begynner i dag forberedelser for å flytte hovedkvarter og alt som har vært i «Dovre» til Ebel es Saqi, da man har sett at det vil bli en håpløs situasjon med bataljonsstaben sittende som «gisler» i Haddad-dominert område. Som nevnt tidligere hadde fra starten NORBATT hatt bataljonshovedkvarter med alt som fulgte med av samband etc. i Ebel es Saqi, mens det som var av forsyningsorganer var blitt plassert i et trenområde i «Dovre». I slutten av april ble hovedkvarteret flyttet sydover til «Dovre», og nå var det altså å flytte hele stabskompaniet nordover igjen til Ebel es Saqi. Et par småavdelinger flyttes alt i dag til Ebel es Saqi.

                  UNIFIL HQ i Naqoura vil også komme i en vanskeligere situasjon etter den israelske uttrekkingen. Til nå har HQ vært i område militært kontrollert av Israel. Fra i morgen vil HQ være i område dominert av Haddads milits. Selv om det har vært noen problemer, har IDF stort sett opptrådd korrekt overfor UNIFIL og aldri lagt vansker i veien for UNIFILs bevegelsesfrihet. Med Haddad-militsen kan det bli annerledes. Det er også åpenbart at den israelske uttrekkingen vil gi en økt fare for angrep direkte mot UNIFIL HQ, både fra Haddads milits og fra PLO, spesielt «rejectionist front» fraksjonene, som ikke lenger har israelske styrker mellom seg og Naqoura. På grunn av dette vil UNFIL HQ øke vaktstyrken til i hvert fall en full geværtropp, og NORBATT beordres til straks å stille en vakttropp til rådighet. Da 2. tropp/KP 3 i dag avløses i Øvre Kaoukaba av nepalere, transporteres troppen til Naqoura for å være vaktstyrke der de par neste ukene. Dette gjøres også for å gi denne troppen, som har vært den i NORBATT som har vært mest «i ilden» og har hatt en stor psykisk belastning, lett tjeneste en tid, med bl.a. mulighet til forholdsvis hyppige permturer til Nahariya i Israel, bading i Middelhavet etc.

                  På formiddagen blir KP 1’s OP nær «Reiret» direkte beskutt med to geværskudd av PLO i «Reiret». PLO beklager og sier skuddene ble avfyrt ved et rent uhell.

                  For oss i 1. tropp/KP 3 er det en stor dag. Endelig bort fra dette veikrysset. Vi tar ned telt og avløses av nepalerne og kjører veien opp til Rachaya el Foukhar og videre forbi Kafr Hamam og helt opp til den sunni-muslimske landsbyen Kafr Chouba som skal bli vårt nye hjem de neste tre månedene. (Som sagt tidligere, det er ikke noen fast transkripsjon til det latinske alfabetet fra arabisk, det avhenger i stor grad av hvilket språk som er nærmest for den som skriver det. كفرشوباskrives landsbyen på arabisk, k-f-r sh-o-b-a (trykksvake vokaler skrives ikke). På kartet sto det Kfar Chouba, i dag ser jeg mange derfra skriver Kafr Shuba eller Kfar Shuba.) Landsbyen ligger 1100-1200 meter over havet, noe som gjør sommervarmen mye mindre trykkende. Det var en ganske stor landsby i et svært ødslig og steinete terreng bare et par km nedenfor grensen til israelsk-okkupert Syria som var enda en god del høyere. Den hadde blitt holdt av PLO som en viktig base for angrep mot Israel fra tidlig på 1970-tallet, og i januar 1975 ble landsbyen bombet av Israel, både med fly og med artilleri. Ødeleggelsene var meget store, det var knapt noen hus som var uskadd og svært mange var fullstendig jevnet med jorden. Landsbyen hadde deretter vært nesten helt fraflyttet, men etter Litani-operasjonen og etter at UNIFIL hadde begynt å sikre Sør-Libanon hadde en god del mennesker vendt tilbake. De fleste levde nær et eksistensminimum.

                  Da vi ankom fireveiskrysset hadde vi med alt troppens utstyr på et lastebillass. Da vi flyttet til Kafr Chouba 2 ½ måned senere måtte vi kjøre over ti ganger med en M621 for å få med alt. Vi hadde samlet en del jordisk gods!

                  Vi overtar tre hus nær nordenden av landsbyen. Ett blir tropps-ko og blir mitt hjem de neste tre månedene. Det er forholdsvis uskadd, men har bl.a. ikke glass i vinduene. Det har fire rom, som vi fordeler med ett rom som kjøkken/oppholdsrom, ett rom som tropps-ko, ett rom for troppssjef og NK og ett rom soverom for m/k i troppsstaben. Under en slags terrasse er et rom som vi bruker som lager for troppsutstyr og tilfluktsrom. Rett nedenfor dette huset er et hus som var blitt forlatt uferdig, og som vi også tar i bruk. Fra den aller nordligste enden av landsbyen har det israelske ingeniørvåpenet bygget en vei, som de til og med har asfaltert, opp over landsbyen og opp til grensen og over til israelsk-okkupert Syria, der det er bygget veier ned igjen til Nord-Israel. Et sterkt ødelagt hus rett ved der denne veien tar av blir hjem for et lag som bemanner sjekkpost som visiterer all trafikk inn i Kafr Chouba, denne er CP 4-17. Ca. 1 km vest for Kafr Chouba er en åstopp der det må være en fantastisk utsikt over alt terreng vestover som vil egne seg ypperlig som en OP, bare det blir mulig å etterforsyne de som skal bemanne den.

                  Vi har revet teltene og er klare til å forlate "fireveiskrysset":
                  Click image for larger version

Name:	4-3.jpg
Views:	1
Size:	529,0 KB
ID:	868937

                  NEPBATT overtar fireveiskrysset:
                  Click image for larger version

Name:	4-6.jpg
Views:	1
Size:	361,5 KB
ID:	868938
                  Click image for larger version

Name:	4-7.jpg
Views:	1
Size:	475,9 KB
ID:	868939
                  Click image for larger version

Name:	4-8.jpg
Views:	1
Size:	457,9 KB
ID:	868940
                  Last edited by hvlt; DTG 130706 Jun 18, .
                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                  Kommentér


                  • Sv: NORBATT 40 år

                    13. juni 1978

                    Det er tydelig at Haddad-milits overtar israelske stillinger, og israelerne trekker seg ut. Kompanistaben til KP 3 flytter fra Tell Quesi til Kafr Hamam, en liten sunni-muslimsk (øst for Hasbani-elven er muslimene for det meste sunnier, i Hebbariye, Chebaa, Kafr Hamam og Kafr Chouba, ellers i Sør-Libanon er de fleste shiaer) landsby mellom Rachaya el Foukhar og Kafr Chouba der husene i liten grad har blitt ødelagt (et hus har blitt sprengt). Kompanistaben overtar skolen og to andre hus i landsbyen, og får mye mer behagelige forhold enn de hadde i telt på Tell Quesi. Tr. 3 ble i går forlagt i telt ca. 2 km vest for Rachaya el Foukhar, i nordenden av åsryggen Tell Kheurbat Aatiqa med hovedoppdrag å passe på «Reiret» og passe på at geriljasoldater derfra ikke infiltrerer sørover. Et lag blir lagt for seg selv nærmere Reiret, for å overvåke det kontinuerlig. Tidlig i dag morges kommer hastemelding fra UNIFIL HQ om at NORBATT må være raske å overta israelsk stilling ved El Khraibe. Det israelske ingeniørvåpenet har anlagt en vei (også den asfaltert, dette var de eneste asfalterte veiene i området) sydover fra omtrent der 3. tropp er, forbi restene av landsbyen El Khraibe til landsbyen El Meri og videre syd til grensen (disse veiene er selvsagt ment som forsyningsveier ved eventuelle senere invasjoner). El Khraibe har visst vært en liten landsby en gang, men den er blitt fullstendig rasert, både med sprengstoff og med bulldosere, så det er ikke sten på sten tilbake. Ved den har israelerne nå sin nordligste stilling. Etter litt krangling overtar et lag fra 3. tropp denne stillingen om ettermiddagen da israelerne trekker ut (dette skal bli 2. tropps «hjem» når de kommer tilbake fra vaktoppdraget i Naqoura).

                    I 1. tropp/KP 3 er stemningen på topp. Vi sender et lag til Naqoura for å forsterke 2. tropp som vaktstyrke i UNIFIL HQ. Dette blir dessverre et tragisk oppdrag for laget. Ved hjelp av en meget gammel mann som har levd det meste av livet sitt i Dearborn, Michigan, og har kommet hjem til Kafr Chouba for å dø, får jeg muldyrhjelp fra flere muldyr til å frakte alt utstyr til et lag, samt vann og mat for et par dager, ut til åstoppen med fantastisk utsikt 1 km vest for Kafr Chouba. Der etableres OP 4-16. Denne mannen er sengeliggende, men snakker forståelig engelsk, selv om han nok også er litt dement.

                    Kart over grupperingen av KP 3 etter at 2. tropp kommer tilbake fra Naqoura. 4-15, 4-16 og 4-17 er utgruppering av 1. tropp (4-15 kommer om et par dager), jeg har merket omtrentlig hvor 2. og 3. tropp hadde sine teltleire samt hvor kompanistaben var i Kafr Hamam. Et lag fra 3. tropp er merket med blått, det overvåket reiret. Kompanistaben til KP 1 var i hus i Rachaya el Foukhar, geværtroppene var i Chebaa, og i Hebbariye og Ferdiss med omegn:
                    Click image for larger version

Name:	Libanon-kart6.jpg
Views:	1
Size:	108,8 KB
ID:	868943

                    Kafr Chouba sett med telelinse fra en ås i nord. Med rødt er markert TS for troppsstabens hus, BL er huset nedenfor som ble brukt til forlegning for beredskapslag (kommer tilbake til det siden), CP er sjekkpost 4-17 ved inngangen til landsbyen og CP forlegning er huset der laget som bemannet sjekkposten var forlagt (man kan se den israelske asfaltveien opp til venstre mellom CP og CP forlegning):
                    Click image for larger version

Name:	Kafr_Chouba_1978.jpg
Views:	1
Size:	1,63 MB
ID:	868944

                    Huset til troppsstaben i midten bak, huset til beredskapslaget til venstre:
                    Click image for larger version

Name:	4-17.jpg
Views:	1
Size:	502,6 KB
ID:	868945

                    Huset til beredskapslaget:
                    Click image for larger version

Name:	4-16.jpg
Views:	1
Size:	526,3 KB
ID:	868946

                    Huset til troppsstaben fra den andre siden:
                    Click image for larger version

Name:	10-6.jpg
Views:	2
Size:	337,4 KB
ID:	868947

                    Fra syd mot nord hvor vi ser husene merket CP og CP forlegning, og asfaltveien opp til høyre:
                    Click image for larger version

Name:	4-11.jpg
Views:	1
Size:	495,8 KB
ID:	868948
                    Last edited by hvlt; DTG 130737 Jun 18, .
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • Sv: NORBATT 40 år

                      13. juni 1978

                      I dag foregår en av mange massakrer i løpet av den libanesiske borgerkrigen. Det spesielle med denne er at den foregår internt mellom konkurrerende fløyer av den maronittisk-kristne nasjonalistbevegelsen (dette var for så vidt langt fra enestående i libanesisk historie). Det var ganske typisk at politiske ledere i Libanon var sønner fra fremstående familier som hadde vært føydalherrer i århundrer og gjerne vært distriktsguvernører under den osmanske perioden. Dette gjaldt særlig både maronittiske og drusiske ledere, og også sunni-muslimske. De var mer klanledere, med mange som hadde et sterkt patron-klient forhold til dem, enn egentlig politikere med politiske idealer. Slik er det til en viss grad også i det 21. århundre. Dette var blandet med korrupsjon og ganske klart organisert kriminalitet, og under borgerkrigen ble de i stor grad «krigsherrer» med hver sin hær. Historisk hadde det vært sterk rivalisering mellom slike klaner, også innen den samme etnisk-religiøse gruppen, med gjensidige drap.

                      En av disse «høvdingene» blant maronittene var Pierre Gemayel (1905-1984), stifteren av falangist-partiet (Kataeb), som tilhørte en gammel maronittisk høvdingslekt med hovedsete i Bikfaya i Libanon-fjellene øst for Beirut. Han var utdannet farmasøyt, og da han i 1936 var i Berlin og så de olympiske leker, ble han så begeistret at han reiste hjem til Libanon og stiftet nasjonalistpartiet Kataeb, egentlig mye mer inspirert av Mussolini og spesielt Franco enn av Hitler. Han var som leder av Kataeb medlem av det libanesiske parlamentet fra 1960-1984. Allerede i 1937 hadde Gemayel opprettet en væpnet milts under Kataeb, som fra 1961 kjent som Forces Regulatoires du Kataeb (FRK). FRK var den største militsen på kristen side i begynnelsen av borgerkrigen, ledet av en av Pierre Gemayels nære medarbeidere fra 1937, William Hawi, inntil Hawi ble drept av en palestinsk skarpskytter i 1976. Da tok Pierre Gemayels sønn Bashir Gemayel over ledelsen av FRK.

                      En annen av disse maronitt-«høvdingene» var Suleiman Frangieh (1910-1992). Både hans far og hans farfar hadde vært distriktsguvernører i Ehden-distriktet på begynnelsen av 1900-tallet. Etternavnet betyr «frankeren», som tyder på at slektens opprinnelse kan ha vært en frankisk korsfarer. I hvert fall har den vært en høvdingslekt i den nordligste delen av Libanon-fjellene i århundrer. I 1957 skal han ha ledet massemord på en rivaliserende maronittisk klan i Nord-Libanon, Douaihi-klanen. Ca. 20 medlemmer av Douaihi-slekten ble skutt ned med maskingevær mens de ba under en rekviem-messe i en kirke i byen Miziara. Han levde i eksil i Syria et år, inntil han fikk amnesti. Under oppholdet i Syria ble han en god venn av en ung syrisk offiser, Hafez al-Assad. Han kom så inn i libanesisk politikk (kjent som ekstremt korrupt), ble medlem av parlamentet i 1960, og hadde i kortere tid flere ministerposter, bl.a. som økonomiminister 1968-1970. I 1970 ble han valgt til Libanons president, noe han var til 1976. Frangieh hadde også sin egen væpnede milits, den såkalte Marada-brigaden (ofte beskrevet som mer en mafia-lignende gangsterbande enn en politisk milits) som ble opprettet i 1967 og som ble ledet av Frangiehs sønn Tony Frangieh (1941-1978).

                      Noen måneder inn i borgerkrigen, i januar 1976, slo Kataebs FRK-milits seg sammen med Frangiehs Marada-brigade og flere andre kristne militser på høyresiden til «Libanesisk front», som ble hovedstyrken som sloss mot PLO og de libanesiske venstre-militsene som sympatiserte med PLO (og de fikk en slags politisk overbygning i «Forces libanaises». Høyresiden var også enige i 1976 om å invitere Syria til å rykke inn i Libanon med en «fredsstyrke» for å få slutt på borgerkrigen som de så ut til å tape. Etter en tid kom det imidlertid til et brudd, først og fremst fordi Gemayel og støttespillere kom sterkt i motstand mot Syria, mens Frangieh sto svært nær den syriske ledelsen. Kataeb gikk etter hvert i allianse med Israel.

                      Dette var noe av bakgrunnen for Ehden-massakren 13. juni 1978. Frangieh-familien hadde en palasslignende eiendom i den vakre feriebyen Ehden. Tidlig om morgenen befant Suleiman Frangiehs sønn Tony seg der sammen med sin kone Vera og deres tre år gamle datter Jihane. De var voktet av ca. 30 militssoldater fra Marada-brigaden. Tonys og Veras tolv år gamle sønn Suleiman Frangieh Jr. var hos slektninger et annet sted. Kl. 4 om morgenen kom en stor styrke med FRK-soldater til Ehden og angrep Frangiehs palass. Etter å ha nedkjempet motstanden drepte de Suleiman, Tony og Jihane Frangieh, samt de ca. 30 Marada-soldatene. I følge noen vitner drepte de først den tre år gamle Jihane foran foreldrene, deretter Vera, før de drepte Tony. FRK-styrken var i følge de fleste rapporter ledet av Samir Geagea, som ble såret under massakren. I følge noen rapporter var Elie Hobeika (som senere ledet massakrene i Sabra og Shatila) med blant lederne av massakren.

                      Click image for larger version

Name:	pic257.JPG
Views:	1
Size:	12,0 KB
ID:	868950

                      Hvor er de overlevende i 2018? De, eller deres etterkommere, er stadig aktive i libanesisk politikk. Libanon er i dag i stor grad politisk delt mellom 14. mars-alliansen som ønsker å fjerne syrisk innflytelse i Libanon og 8. mars-alliansen som støtter Assad-regimet i Syria. Begge disse alliansene har faktisk viktige maronittisk-dominerte partier.

                      De vesentlige partiene i 8. mars-alliansen er shia-muslimske Hizbollah, shia-muslimske Amal, stort sett maronittisk-kristne Fri Patriotisk Bevegelse (ledes av Gebran Bassil, svigersønn av partiets stifter Michel Aoun som i dag er Libanons president), stort sett drusiske Libanons Demokratiske Parti (ledet av Talal Arslan, overhode for den ene av de to gjennom århundrer rivaliserende druser-lederklanene (med gjentatte drap)) og den maronittisk-kristne Marada-bevegelsen, ledet av Suleiman Frangieh jr. (sønn av Tony Frangieh og sønnesønn av Suleiman Frangieh).

                      De vesentlige partiene i 14. mars-alliansen er det sunni-muslimske Fremtidsbevegelsen (ledet av Saad Hariri, Libanons statsminister), maronittiske Forces libanaises, ledet av selveste Samir Geagea, maronittiske Kataeb, ledet av Samy Gemayel, sønnesønn av Pierre Gemayel. Det Progressive sosialistpartiet, det andre viktige druser-partiet, forlot i 2011 14. mars-alliansen og er nå uavhengig. Det ledes av overhodet for den andre av de to rivaliserende druser-høvdingslektene, Walid Jumblatt. Han er sønn av Kamel Jumblatt, partiets stifter, som ble myrdet i 1977. Kamels far ble myrdet av Arslan-familien i 1921, men ble gift med en Arslan.

                      Dette var litt om libanesisk politikk, som vel stadig ligner mer på middelalder enn på det 21. århundre.
                      Last edited by hvlt; DTG 132309 Jun 18, .
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                      • NORBATT 40 år

                        14. juni 1978

                        Nær midnatt kommer første tegn på at en situasjon er under utvikling i forhold til major Haddad. Fra det felles liaison-teamet i Metulla (kalt «team 8») kommer melding om at major Haddad akter å skyte ned UNIFILs helikopter når det ankommer NORBATT i morgen på den daglige runden til bataljonene.

                        Det er klart at laget som skal være på OP 4-16 trenger daglig etterforsyning av mat og vann, samt annet materiell. Forsyning med kjøretøy er umulig, og bæring med menneskelig muskelkraft vil være en enorm oppgave. Løsningen er å bruke muldyr. Den gamle mannen vil jeg ikke forstyrre mer, så jeg bruker en engelsk-arabisk lommeparlør og finner følgende ord av interesse: muldyr = barrl, én = wahid, i dag = ljåm, i morgen = bukra. Jeg får samlet en god del av landsbyens menn ved moskeen (som er en ruin etter 1975) og sier noe slikt som «Bukra, bukra! Wahid dollar ljåm, wahid dollar bukra, wahid dollar bukra bukra, wahid dollar bukra bukra bukra!», og forsøker å signalere at jeg ønsker å leie et muldyr for en US dollar pr. dag i lang tid fremover. En hyggelig mann som heter Ahmed Kamra slår til. Ved bruk av fakter etc., blir vi enige om at jeg skal bruke hans muldyr noen timer hver ettermiddag mot betaling på én dollar pr dag. Jeg skal hente muldyret hjemme hos ham, og etter at jeg er ferdig for dagen, skal jeg levere det tilbake til ham. Han skal stå for alt stell og foring av muldyret. Det var kanskje en god deal for ham, men det var i hvert fall en veldig viktig sak for oss. I dag gir Ahmed meg opplæring i hvordan sette på kløvsal på muldyr og hvordan man skal laste en kløvsal, og han følger meg i dag til OP 4-16 for å se at jeg gjør alt riktig. Fra i morgen er jeg «on my own». For resten av tjenestetiden blir dette min daglige rutine hver ettermiddag: Når middagen ankommer på termocontainere fra feltkjøkkenet i kompani-ko i Kafr Hamam henter jeg muldyret, laster opp en container, samt vannkanner og eventuelt annet de har bestilt, og rusler med muldyret ut til 4-16. Der laster jeg av og spiser middag sammen med laget der, før jeg laster opp tomgods og tar stien tilbake igjen til Kafr Chouba. Med bare tomgods rir jeg hjem igjen (jeg hadde ridd en del som barn og tidlig i tenårene, men det var en stund siden). Det går greit, selv om det er litt uvant å ri uten stigbøyler. De siste 50-100 meterne når vi nærmer oss stallen er muldyret villig til å galoppere. Kommet hjem, blir jeg alltid bedt på en kopp te hos familien Kamra, noen ganger på en ekstra middag og. Denne turen tar jeg hver dag alene, kun med min AG-3 til beskyttelse. Jeg tror aldri jeg noen gang tenkte over muligheten av å bli angrepet, når jeg tenker over de 40 år senere var egentlig ikke denne daglige turen helt ufarlig.

                        Siden jeg bruker 2-3 timer hver dag som muldyrdriver, trenger vi en til i troppsstaben, og Helge, fra et av geværlagene, student på Landbrukshøyskolen, blir «ass. troppsass», slik at troppsstaben (utenom troppssjef og NK) består av troppsass (meg), vognfører (Øistein), sambandsmann (Reidar), sanitetsmann (Leif) og ass. troppsass (troppsassass?) (Helge).

                        Etter at det blir mørkt observerer noen i troppen lys nedenfor Kafr Chouba, og vi sender ut en patrulje. Men den finner ikke noe mistenkelig.

                        Ahmed Kamra hjelper med lasting på kløvsal under første tur:
                        Click image for larger version

Name:	7-26.jpg
Views:	1
Size:	316,7 KB
ID:	868951

                        Bilder tatt under en av mine flere titalls muldyrturer til OP 4-16. Jeg tror jeg fikk med Helge for at han skulle forevige meg med mitt kamera. På vei ned fra Kafr Chouba:
                        Click image for larger version

Name:	7-29.jpg
Views:	1
Size:	452,4 KB
ID:	868952

                        Hilser på en gutt som gjeter familiens geiter, halvveis til 4-16:
                        Click image for larger version

Name:	7-31.jpg
Views:	1
Size:	678,5 KB
ID:	868953

                        Videre mot 4-16, her ser vi Kafr Chouba i bakgrunnen:
                        Click image for larger version

Name:	7-33.jpg
Views:	1
Size:	604,9 KB
ID:	868954

                        Framme på 4-16, og vi laster av:
                        Click image for larger version

Name:	7-34.jpg
Views:	1
Size:	583,6 KB
ID:	868955

                        Etter at jeg har spist middag sammen med gjengen på 4-16 er det tilbake samme vei med tomgods på muldyret. Da kunne jeg ri:
                        Click image for larger version

Name:	8-1.jpg
Views:	1
Size:	702,8 KB
ID:	868956

                        Når det var kort igjen til stallen ville muldyret galoppere:
                        Click image for larger version

Name:	8-2.jpg
Views:	1
Size:	487,4 KB
ID:	868957
                        Last edited by hvlt; DTG 140719 Jun 18, .
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • Sv: NORBATT 40 år

                          Konge!
                          Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                          Kommentér


                          • Sv: NORBATT 40 år

                            15. juni 1978

                            Like etter midnatt utvikler spenningen i forhold til Haddads milits seg videre. Team 8 (liaisonteamet i Metulla) melder at Haddad sier han ikke lenger vil holde tidligere inngåtte avtaler, og at det fra nå av vil «være farlig for UNIFIL å kjøre rundt i kjøretøyer». NORBATTs OPS ringer Haddad, og han bekrefter at de fra nå av vil kunne komme til å skyte på FNs kjøretøy. En time senere melder team 8 at Haddad vil gjøre alvor av å skyte ned helikopteret som skal komme til NORBATT om morgenen. Omtrent samtidig beskytes området omkring Rachaya el Foukhar med tung BK eller artilleri. En lysgranat og tre sprenggranater treffer nær KP 1’s stillinger. De blir avfyrt fra område syd for Marjayoun og OPS ringer major Haddad igjen. Han benekter at det er hans milits som skyter, men sier det er «sivile» som skyter for å forsvare seg mot PLO (med artilleri!). Ved to-tiden om natten melder han at han nå sørger for at skytingen vil bli innstilt.

                            Kl. 08:30 stenger Israel grensen ved Metulla og slipper ikke FN-kjøretøy over grensen i noen retning, men etter kort tid åpner de igjen. De gir samtidig melding til UNIFIL at fra nå av vil de ikke tillate at UNIFIL-soldater har med våpen inn i Israel. Dette har sannsynligvis ikke noe med forholdene til militsen å gjøre, men at Israel har avslørt at iranske FN-soldater har smuglet våpen for PLO fra Libanon til Vestbredden. Så vidt jeg kjenner til, var dette alltid Israels politikk etter dette, og det gjorde det jo selvfølgelig litt vanskelig for f.eks. vognførere som stadig kjørte fram og tilbake over grensen for vann, drivstoff etc., at man måtte finne en måte å oppbevare våpen før de passerte grensen.

                            Ca. kl. 9 stenger Haddad-militsen veien mellom «Dovre» og resten av NORBATT, slik at geværkompaniene nå er isolert fra hovedkvarter og trenområdet.

                            Ved 12-tiden kommer den store overraskelsen, major Haddad ringer og forteller at han nå er avsatt av militsen og satt i husarrest, og at et krigsråd av militsen nå har kommandoen. Ved 14-tiden beskytes igjen KP 1 ved Rachaya el Foukhar med artilleri eller tung BK fra militsens område, tre granater treffer i området og det blir gitt ordre om å gå dekning. Det er sannsynligvis «Reiret» de prøver å treffe, men skyteferdighetene er ikke så gode. Et par timer senere har NORBATT et møte med PLO-ledere ved Kaoukaba. De er forbannet for den stadige skytingen fra Haddad-militsen og sier de snart kan foreta et større angrep på Marjayoun, hvis ikke artilleriskytingen stopper.

                            Kl. 17 holdes et møte mellom NORBATT, representanter fra UNIFIL HQ, den israelske hæren og «den nye milits-ledelsen» i Metulla. Haddad er til stede, men sier ikke noe. Møtet er svært følelsesladd, de «nye lederne» sier at de har fått ordre fra regjeringen i Beirut om å sette Haddad i husarrest, og de kan ikke gjøre annet, selv om han er deres elskede og store leder som de ikke kan klare seg uten. Det er en del roping og trusler, de er ekstremt opphissede og det virker ikke som om det er noen av dem som har ledelsen. Det virker på NORBATT-ledelsen som om israelerne ikke har noen kontroll med situasjonen. I hvilken grad det hele er skuespill eller noe reelt, er umulig å si. De sier videre at de tviler på UNIFILs evne og vilje til å holde PLO ute av området, og vil ta alle midler i bruk for å forsvare seg mot PLO. De forlanger å få full adgang til UNIFILs område bevæpnet og med PPK’er, og eventuelt med stridsvogner, for å bekjempe PLO. De sier at de er sterke, de har sloss i krig i to år, og de vet hvordan de skal klare opp med PLO. På spørsmål om de vil heve sperringen av veien nord for Dovre, sier de at de vil diskutere det i et «krigsråd». Situasjonen for NORBATT er nå temmelig kritisk med den nå fullstendig uforutsigbare militsen i kontroll av NORBATTs forbindelse mellom stab og tropper.

                            I dag skjer en tragisk hendelse med våre nepalske venner like over teiggrensen mellom NORBATT og NEPBATT. En nepalsk soldat går på en mine og blir kritisk skadet. MEDEVAC-helikopter fra NORAIR med lege og sykepleier fra NORMEDCOY kommer raskt, og de flyr ham rett til Rambam-sykehuset i Haifa i Israel, kjent for å ha noe av verdens beste ekspertise på stridsskader, men livet står ikke til å redde.

                            Oppe i Kafr Chouba er vi langt fra urolighetene. Av menige/korporaler i troppsstaben er kun sanitetsmannen og jeg til stede, sambandsmannen er på perm og vognfører og «ass troppsass» er på et oppdrag. Da vi to må sørge for kontinuerlig sambandsvakt blir det litt travelt, når også jeg skal på muldyrturen må sanitetsmannen holde ko alene. Til linjesamband har vi fått en «nødveksler», en veksler bestående av noen nærmest legolignende kontakter som man kobler sammen for å forbindelse. Det er ingen ringelyd når sentralen blir oppringt, bare et svakt lys som blusser opp som man må sitte og stirre mot hele tiden i lyse hvis man skal legge merke til det. Fra ettermiddagen får vi ordre om å holde høy beredskap på grunn av hendelsene med militsen.

                            Et par bilder fra Kafr Chouba. Her er moskeen, som hadde blitt sterkt ødelagt av den israelske bombingen i januar 1975:
                            Click image for larger version

Name:	4-18.jpg
Views:	1
Size:	387,4 KB
ID:	868958

                            Det var faktisk to butikker i Kafr Chouba som kom i gang kort etter at vi hadde sikret landsbyen. Den ene er inn døren der det står en dame utenfor:
                            Click image for larger version

Name:	4-20.jpg
Views:	1
Size:	389,3 KB
ID:	868959

                            Her inne i butikken, med butikkeieren:
                            Click image for larger version

Name:	8-10.jpg
Views:	1
Size:	280,7 KB
ID:	868960

                            35 år senere, i mai 2013, besøker jeg Kafr Chouba igjen. Her er butikkeieren. Han har stadig butikken, men nå flyttet over til den andre siden av veien (og nå er det ingen kulehull å se):
                            Click image for larger version

Name:	Libanon98_redusert.jpg
Views:	1
Size:	191,6 KB
ID:	868961
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • Sv: NORBATT 40 år

                              16. juni 1978

                              Situasjonen i forhold til militsen er svært labil, men de lar igjen NORBATT-kjøretøy passere veisperringen nord for «Dovre». UNIFIL HQ melder at de har avtalt med militsen at våre kjøretøy kan kjøre som normalt i området fra 07:00 til det blir mørkt. Haddad skal fortsatt være i husarrest og ikke lenger lede militsen.

                              Det har vært mistanke om aktivitet av PLO-sympatisører (sannsynligvis tilknyttet Libanons kommunistparti) i Rachaya el Foukhar, og KP 1 foretar, sammen med libanesisk politi, husundersøkelse. De finner i et hus i Rachaya el Foukhar bl.a.:

                              5 stk. Kalashnikov AK-47 geværer
                              20 stk. fulladde magasiner til AK-47
                              59 12,7 mm skudd
                              1 sjokkhåndgranat og 2 splinthåndgranater
                              4 granater til rekylfri kanon
                              Utstyr til å lage minefeller

                              Dette blir beslaglagt og sprengt av pionertroppen. Det vil komme kraftige reaksjoner fra PLO for dette beslaget. Det er tydelig at det har vært nær kontakt mellom den innesluttede gruppen i «Reiret» og sympatisører i Rachaya el Foukhar.

                              KP 3’s operasjonsrapport for perioden 12. til 21. juni sier: «Mye skyting i perioden. De fleste nedslag utenfor teigen. Mye lysskyting om natten. Aktiviteten innen den innesluttede gruppe er stor. Stadige utskiftninger foregår. Mistanke til at gruppen øker sin styrke om natten. Antallet i øyeblikket uklart».

                              Oppe i Kafr Chouba merker vi ikke så mye til urolighetene mange kilometer unna. Vi etablerer en lagsleir i telt ved krysset der veien til Kafr Hamam tar av fra veien mellom Rachaya el Foukhar og Kafr Chouba. Dette laget vil bemanne OP/CP 4-15. 1. tropp/KP 3 er nå ferdig gruppert slik den blir resten av kontingenten: Troppsstaben i hus i Kafr Chouba, et beredskapslag (for øyeblikket i UNIFIL HQ i Naqoura, underlagt 2. tropp) i huset nedenfor, ett lag i hus i nordenden av Kafr Chouba som bemanner CP 4-17, ett lag i telt på OP 4-16 og ett lag i telt som bemanner OP/CP 4-15 ved Kafr Hamam. Vi har en rotasjonsordning på disse plassene for lagene, slik at de veksler mellom å bo i hus og i telt.
                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                              Kommentér


                              • Sv: NORBATT 40 år

                                17. juni 1978

                                For NORBATT er 17. juni et forholdsvis rolig døgn, selv om situasjonen er svært uoversiktlig når det gjelder Hadddads milits. Det er umulig å klarlegge om de i det hele tatt har noen ledelse, og hvilke muligheter UNIFIL har til å samarbeide med dem. På hvert møte NORBATT har med dem deltar det flere menn med ulike meninger, men ingen av dem fremstår som noen enhetlig leder.

                                Militsen holder en pressekonferanse ved grensen til Israel som NORBATT ikke er til stede ved, men som NORBATT senere får informasjon om fra det felles liaisonteamet, team 8. Der leser militsen opp en kunngjøring fra det de kaller «krigsrådet». Der fordømmer de den libanesiske regjeringens ordre om sette major Haddad i husarrest. De forlanger at denne ordren straks skal trekkes tilbake, og at major Haddad i stedet skal utnevnes til sjef for den libanesiske hær i Sør-Libanon. Videre sier de at alle avtaler som major Haddad har inngått med UNIFIL nå er opphevet, det gjelder også hvor den sydlige grense for UNIFILs AO skal være.

                                UNTSOs faste OP KHIAM som nå bemannes av ubevæpnede befal og korporaler fra NORBATT melder at de ble beskutt av en gruppe på 10 militssoldater. De skjøt ca. 20 skutt mot OP’en som traff bakken foran den.

                                PLO viser under møte med NORBATT i dag en meget truende holdning, og styrken i «Reiret» opptrår også truende overfor NORBATT.

                                Oppe i Kafr Chouba har vi i 1. tropp/KP 3 en rolig dag. Jeg tar med en annen soldat (faktisk han som gikk amok med kniv og AG-3 den 8. juni) på muldyrturen min til OP 4-16 for å lære ham opp til «reserve-muldyrdriver». I morgen skal jeg reise på min første perm, og han skal overta muldyrturen for meg. Han ifører seg full GRU med splintbeskyttende vest og hjelm og nekter å ri, jeg bruker lettere utstyr på turen. Da jeg leverer tilbake muldyret til Ahmed Kamra, blir jeg bedt på litt mat hos ham og kona som jeg ikke kan si nei til. Jeg ble litt overrasket da jeg i en slags stuing fant tenner og biter av en geitekjeve. Om kvelden rapporterer noen i troppen igjen at de ser mystiske lys nedenfor Kafr Chouba. Denne gangen forstår vi etter hvert at dette er lysene fra vårt eget kompani-ko i Kafr Hamam!
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Sv: NORBATT 40 år

                                  18. juni 1978

                                  Militsen har opprettet en stilling syd for El Khraibe. I El Khraibe overtok 3. tropp/KP 3 den israelske stillingen 13. juni, det var den eneste israelske stillingen som ble overtatt av NORBATT, de øvrige overlot de til Haddads milits. Det observeres i dag mye aktivitet i militsens stilling om kvelden. To M113 PPK’er ankom stillingen etter at det var blitt mørkt. Det observeres også mye kjøretøyaktivitet mellom Marjayoun og den israelske grensen. Ved 20:30-tiden blir Marjayoun mørklagt (i løpet av hele 1. kontingent er det ingen fungerende strømtilførsel i noen av landsbyene i NORBATTs område, i noen landsbyer får innbyggere etter hvert strøm fra våre generatorer). I dag starter flyttingen av NORBATTs hovedkvarter fra «Dovre» til hus i Ebel es Saqi.

                                  I NORBATT er det stadig meget stor misnøye med de økonomiske forholdene, noe som har gått sterkt utover moralen. Forsvarsdepartementet har gitt et tilbud om et risikotillegg på 22 kroner pr. dag, mens befalsorganisasjonene sammen med tillitsmennene for de menige soldatene har lagt fram krav om 140 kroner pr. dag. Elleve år tidligere hadde de norske FN-soldatene i Gaza fått et risikotillegg på 15 dollar pr. dag, noe som med indeks-regulering ville tilsvart omtrent 227 kroner. Det blir ingen enighet, og tvisten går til voldgift.

                                  Som nevnt tidligere har alle soldater i UNIFIL rett til én 7-dagers og én 10-dagers permisjon. Vi får gratis transport på lasteplanet av en M621 lastevogn til den israelske grenselandsbyen Metulla, derfra er det opp til den enkelte å dekke utgiftene, enten man skal reise til Norge, feriere i Israel eller reise et annet sted. På grunn av fordeling av permer for å ha mest mulig jevn fordeling av personell i troppen, reiser jeg alene på perm. Jeg har bestemt meg for å se mest mulig av Israel, og første mål er Jerusalem. I Metulla tar jeg en rutebuss (det nasjonale israelske busselskapet Egged [אֶגֶד på hebraisk, derfor kalt «tax» av mange utlendinger] har et godt rutenett, og bussene er billige, bortsett fra at det ikke er noen kollektivtransport på sabbaten, fra fredag kveld til lørdag kveld) til Kiryat Shemona. På bussholdeplassen treffer jeg sambandsmann Reidar og en annen soldat fra troppen som er på vei tilbake fra perm. De hadde leid bil og kjørt rundt i Israel. Jeg tar en langdistansebuss til Jerusalem og tar inn på et ungdomsherberge.
                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                  Kommentér


                                  • Sv: NORBATT 40 år

                                    19. juni 1978.

                                    Om formiddagen skyter Haddad-militsen to skudd med håndvåpen fra stor avstand mot NORBATTs OP syd i Ebel es Saqi. Ett skudd treffer rett foran OP’en og ett går over. Litt ut på ettermiddagen ringer militsen til NORBATTs OPS og sier de vil starte beskytning av NORBATT kl. 18. Det sendes ut ordre om at alle skal ha på hjelm og splintbeskyttende vest. Klokken 18:45 skyter militsen to BK-granater mot Ebel es Saqi, de treffer i nord-kanten av landsbyen. Det gis ordre om at alle skal ha hjelm og splintbeskyttende vest i umiddelbar nærhet og være klar til å gå i dekning på korteste varsel gjennom natten.

                                    Hele 2. tropp/KP 3, med ett lag fra min tropp, 1. tropp/KP 3, underlagt, befinner seg som tidligere nevnt som vaktstyrke i UNIFIL HQ i Naqoura. Om kvelden sitter noen soldater fra vaktstyrken sammen med bl.a. en canadisk soldat i et telt og hygger seg. Varierende mengder alkohol er konsumert av de som er i teltet, fra ingenting til en god del. En av soldatene i Tr. 2/KP 3 (som i følge vitneforklaringer ikke var beruset og sannsynligvis ikke hadde drukket noe alkohol) tar forholdsvis tidlig på kvelden fram en Colt Python .357 Magnum revolver. Han var en aktiv pistolskytter og hadde våpentillatelse til denne revolveren som han hadde tatt med seg fra Norge. Samtalen kom inn på russisk rulett, og soldaten tok fram en patron og ladet revolveren med den, muligens for å demonstrere at i en godt smurt revolver vil denne gjerne havne nederst hvis man roterer tønnen. Etter dette legger han revolveren bort.

                                    Jeg befinner meg som turist i Jerusalem og vet ikke noe om hva som skjer i NORBATT i dag eller de neste dagene. Etter en natt på ungdomsherberge oppgraderer jeg litt til et hyggelig arabisk hotell i Øst-Jerusalem, Hotel Astoria. Jeg gjør som de fleste turister som er i Jerusalem for første gang, vandrer rundt i Gamlebyen og tar inn inntrykk både fra bibelhistorien og nyere historie. Jeg har notert at jeg så Klagemuren og var oppe på tempelhøyden og så Klippekuppelen og Al Aqsa-moskeen, jeg var i den Hellige Gravs Kirke og gikk en runde oppå bymuren. Jeg så sikkert mer og, men det er det jeg skrev i dagboken.

                                    Her er noen turistbilder jeg tar i Jerusalem denne dagen:

                                    Click image for larger version

Name:	skann2-0018.jpg
Views:	1
Size:	232,4 KB
ID:	868966

                                    Click image for larger version

Name:	skann2-0009.jpg
Views:	1
Size:	199,9 KB
ID:	868967

                                    Click image for larger version

Name:	skann2-0007.jpg
Views:	1
Size:	259,6 KB
ID:	868968

                                    Click image for larger version

Name:	skann2-0017.jpg
Views:	1
Size:	212,3 KB
ID:	868969
                                    Last edited by Znuddel; DTG 190758 Jun 18, . Begrunnelse: Rettet årstall fra 2018 til 1978, Znuddel.
                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                    Kommentér


                                    • Sv: NORBATT 40 år

                                      20. juni 1978

                                      Noen få minutter inn i tirsdag 20. juni tar soldaten som tidligere på kvelden hadde vist fram sin Colt Python .357 Magnum og ladet den med en patron, fram revolveren igjen. Han fikler litt med den, og tar så noen avtrekk. På det tredje eller fjerde avtrekket går et skudd av. Skuddet treffer Helge Trevland, 22 ½ år gammel fra Kodal i Vestfold, i neseroten midt mellom øynene. Helge er naturlig nok øyeblikkelig død. Helge var i laget fra min tropp (1. tropp/KP 3) som for oppdraget i Naqoura var underlagt 2. tropp/KP 3. Han som avfyrte skuddet løper ut, og en som løp etter ham hindret ham muligens fra å begå selvmord. Han blir etter hvert tatt hånd om av MP, og en eller to dager senere blir han fraktet med MP-eskorte til Norge på samme fly som fraktet kisten med Helge. Han blir i Norge siktet for uaktsomt drap. Alvorlige straffesaker gikk den gangen for lagmannsretten i første instans. Hans forsvarer prosederte på at han for det første fullstendig hadde glemt at han tidligere på kvelden hadde ladd revolveren, for det andre at hans uaktsomme håndtering av revolveren skyldtes nedsatt bevissthet, dels på grunn av væskemangel grunnet mangel på vann i UNIFIL HQ de foregående dagene, dels på grunn av den store psykiske belastningen han hadde hatt i Øvre Kaoukaba fra begynnelsen av april til midten av juni med hyppig beskytning (han var forresten ikke med på trefningen i Kaoukaba 9. mai, da var han til tannlegebehandling ved NORMEDCOY i Naqoura). Juryens kjennelse var «uskyldig», men fagdommerne satte kjennelsen til side, da de mente kjennelsen var åpenbart feil. Saken gikk deretter til ny lagmannsrett med nye dommere og ny jury. Også den nye juryen frikjente ham for uaktsomt drap. Da aktor ikke hadde lagt fram noen subsidiære tiltaleposter (f.eks. uforsiktig omgang med skytevåpen), fikk han ingen straffereaksjon.

                                      Ellers i NORBATT finner en patrulje fra Tr 3/KP 3 syd for El Khraibe noen steiner og to flasker stilt opp i veien. På steinene står det skrevet «PALESTIN COMMANDOS» og «ZIEW», hva nå det betyr.

                                      På permisjonen hører jeg ikke noe om hva som skjer i NORBATT, bortsett fra at jeg (sannsynligvis 21. juni) leser i Jerusalem Post at en UNIFIL-soldat er drept av vådeskudd i Naqoura. Men jeg har da ingen idé om at det gjelder en nordmann, for ikke å si en fra min tropp.

                                      På formiddagen tar jeg buss fra Jerusalem til Ein Gedi i Judeaørkenen, på vestsiden av Dødehavet. I ørkenen er det her en oase, der det kommer en (faktisk to) bekk ut av fjellet (det er et vannførende lag under Judeaørkenen) og renner ned til Dødehavet. Det er en nasjonalpark omkring oasen. Midt i den tørre ørkenen er det en frodig grønn trang dal med et rikt plante- og dyreliv. Ned dalen kommer, med et par fossefall, en elv kalt Davidelven. Jeg går en lengre fottur langs elven, prater med andre turister (israelske så vidt jeg husker), får en «dusj» i fossene og bad i kulpene under fossene. Etter dette tar jeg buss 20 km lenger syd, til Massada i syd-enden av Dødehavet. Der tar jeg inn på ungdomsherberget for natten.

                                      Helge Trevlands grav på Kodal kirkegård:

                                      Click image for larger version

Name:	Trevland_grav.jpg
Views:	1
Size:	244,5 KB
ID:	868975

                                      Her kan man skimte at det er en smal grønn dal midt i den golde Judeaørkenen, selv om man bare ser toppen av trærne:
                                      Click image for larger version

Name:	skann2-0020.jpg
Views:	1
Size:	262,0 KB
ID:	868976

                                      Den største fossen i Davidelven i Ein Gedi-oasen:
                                      Click image for larger version

Name:	skann2-0021.jpg
Views:	1
Size:	284,4 KB
ID:	868977
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • Sv: NORBATT 40 år

                                        21. juni 1978

                                        Aktiviteten i NORBATT er normal i dag. Flyttingen av NORBATTs hovedkvarter fra «Dovre» til Ebel es Saqi er nesten fullført, bare trentroppen i stabskompaniet er igjen i «Dovre», sør for Haddad-militsens nordligste stillinger. Det virker som om major Haddad nå er i kontroll av militsen. Det er stor aktivitet i alle militsens stillinger, og det skytes en god del fra dem, men ikke not NORBATT. Stillingen sør for El Khraibe blir forsterket med en Sherman-stridsvogn. På ettermiddagen holder NORBATT et møte med en ledende offiser i PLO i Kaoukaba, representanter for UNFILs ledelse er også til stede.

                                        Ved 23-tiden om kvelden blir plutselig min tropps lag ved OP/CP 4-15 (der veien tar av til Kafr Hamam) beskutt med to stk. RPG-7 raketter. De treffer ca. 15 meter fra vårt personell. Det ser ut til at de er skutt fra ca. 200 meters avstand fra veien mot Rachaya el Foukhar. Alt tyder på at det er PLO-infiltratører fra «Reiret», eventuelt fra lenger nord, som har skutt dem. Det kan også være PLO-sympatisører fra Rachaya el Foukhar. Dette ses på som et direkte alvorlig angrep på UNIFIL, det er åpenbart at dette er en bevisst handling mot FN-personell. Det er sannsynlig at dette angrepet er en «hevnaksjon» etter at NOROBATT foretok beslaget av et våpenlager i Rachaya el Foukhar 16. juni.

                                        Jeg fortsetter permen min, og har overnattet på ungdomsherberget ved Masada. Masada er et platåfjell i Judeaørkenen der kong Herodes hadde bygget et kongelig tilfluktssted. I ca. 70 e.Kr. ble det tilholdssted for en gruppe jødiske seloter som hadde gjort opprør mot Romerriket. Etter først å ha jevnet Jerusalem med jorden foretok romerne så en beleiring av Masada i 73 eller 74 e.Kr. Da de hadde klart å bygge beleiringstårn og bryte festningsmuren skal alle de jødiske forsvarerne ha gjort kollektivt selvmord. Dvs. mennene skal først ha drept sine koner og barn, deretter trakk de lodd om å drepe hverandre inntil det var en igjen som gjorde selvmord (dette fordi selvmord var en synd som flest mulige skulle unngå). I følge den samtidige romerske historikeren Josefus var det 900 som døde i dette masseselvmordet, bare to kvinner og fem barn ble funnet i live av romerne. Nå er denne historien omstridt og ikke støttet av arkeologiske funn, men den har hatt en stor rolle i israelsk psyke. Israelske eliteavdelinger avslutter rekruttskolen med å stå på toppen av Masada og avgi eden «Masada skal ikke falle igjen». Uansett er det et spennende sted i vakker ørkennatur.

                                        Jeg velger å la være å ta taubanen til toppen, og står i stedet opp grytidlig og starter på den bratte stien med 300 meter stigning opp til toppen en time før soloppgang for å se soloppgangen over ørkenen i Jordan på veien opp. Det er virkelig verdt slitet, det var en flott måte å se stedet på. Etter en lengre sightseeing på toppen går jeg stien ned igjen og tar bussen tilbake til Ein Gedi for å bade i Dødehavet på stranden der. Det er ganske spesielt å flyte som en dupp i saltlake. Jeg hadde gått opp og ned på Masada i noen dårlige sandaler og hadde fått gnagsår. Det var ikke særlig behagelig i det salte vannet. Etter badet i Dødehavet tar jeg buss til Tel Aviv, og videre fra Tel Aviv til Netanya, en badeby 2-3 mil nord for Tel Aviv, der jeg ankommer sent på kvelden og tar inn på et temmelig dårlig hotell.

                                        Masada:

                                        Click image for larger version

Name:	skann2-0024.jpg
Views:	1
Size:	232,2 KB
ID:	868978

                                        Utsikt fra Masada:

                                        Click image for larger version

Name:	skann2-0027.jpg
Views:	1
Size:	205,4 KB
ID:	868979

                                        Jeg flyter som en dupp i Dødehavet:

                                        Click image for larger version

Name:	skann2-0029.jpg
Views:	1
Size:	264,2 KB
ID:	868980
                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                        Kommentér


                                        • Sv: NORBATT 40 år

                                          22. juni 1978

                                          For annen gang kommer NORBATT i direkte kamp i dag, og besvarer beskytning med rettet ild. Det starter kl. 10:15 da to væpnede og uniformerte PLO-soldater fra «Reiret» har tatt seg inn i Rachaya el Foukhar med vannkanner for å fylle dem fra vannposten midt i landsbyen. Dette er meget strengt imot avtalen som er inngått, vannhenting skal gjøres av sivilkledd og ubevæpnet personell i elven ved Fardiss, og de skal overhodet ikke ta seg inn i Racahya el Foukhar. De har allerede kommet fram til vannposten da en patrulje fra KP 1 blir sendt ut med ordre om å avvæpne og anholde dem. Flere PLO-soldater dukker nå opp og det skytes fra flere steder, spesielt mot KP 1s kommandoplass inne i Rachaya el Foukhar. KP 1 anmoder straks om forsterkninger og to PPK’er sendes mot Racahya el Foukhar.

                                          Som nevnt tidligere hadde 3. tropp/KP 3 både hatt en stilling 2 km vest for Rachahya el Foukhar, der veien sydover til El Khraibe tok av, og i syd ved El Khraibe. Nå har 2. tropp, etter vådeskuddulykken, kommet tilbake fra Naqoura og overtatt El Khraibe, der de har etablert en teltleir for hele troppen, og en lagsstilling med veisperring mot militsen litt lenger syd. Tropp 3 er nå samlet i en troppsleir litt opp fra veien på åsen Tell Kherubat Aatiqa (så vidt jeg husker 4-11, senere muligens omnummerert til 4-8), samt en lagsleir ved selve veiposten i krysset (4-11A) og en egen lagsleir rett over «Reiret» på Tell Sneiber (4-11B), som har som oppgave å overvåke «Reiret» kontinuerlig. Den siste er akkurat overtatt av KP 3 fra KP1. Pionertroppen har i dag en hjullaster ved 4-11 for å hjelpe med bygging av dekningsrom.

                                          Litt etter at de har hørt skytingen fra Rachaya el Foukhar blir troppsleiren til 3. tropp angrepet av PLO fra «Reiret». Fra nordsiden av veien har de overhøyde på leiren, og skyter kl. 11:15 to RPG-7 raketter midt inn i teltleiren. Den ene eksploderer nesten inne i et telt, den andre rett utenfor et annet. Ingen i 3. tropp er skadet, og alle løper i stilling. Troppssjefen gir straks ordre om å besvare ilden, og to sprenggranater med tempering fra 84 mm RFK skytes mot avfyringsstedet for RPG-7. Derfra blir det nå stille. Troppssjef, løytnant Stein Rivelsrød, er bekymret for at kanongjengen ikke har overdekning. Han løper over til hjullasteren som går i tomgang med skuffen full av jord, vognføreren hadde hoppet av og tatt dekning da RPG-7 rakettene kom. Han får hjullasteren i gang og kjører den slik at han får plassert skuffen som overdekning over kanongjengen, og hopper av og tar dekning igjen. Ved slutten av kontingenten får Rivelsrød av kompanisjefen skrevet under anmerkninger på tjenesteuttalelsen: «Kan kjøre hjullaster». Kanon-ener var den daværende teologistudenten Stein Tennebø, senere prest, og etter det igjen kjent bedriftsrådgiver innen HR og organisasjonsutvikling.

                                          Omkring og i selve Rachaya el Foukhar fortsetter skyting, og en sivil gutt blir såret. Klokken 11:45 ringer major Haddad til NORBATTs OPS. Han vil vite hva som skjer og sier han gjerne vil hjelpe NORBATT! Tilbudet avslås, men militsen begynner å skyte med artilleri og BK mot posisjonen til «Reiret». Flere granater treffer midt i PLOs leir, men mange faller også langt utenfor og nær NORBATTs posisjoner.

                                          Etter hvert får man forbindelse med PLO-gruppens ledelse som sier de vil få avbrutt skytingen. Allerede ved 13-tiden er episoden over, og NORBATT senker beredskapen. Militsen fortsetter å skyte med BK og/eller artilleri mot «Reiret» et par timer til. Det er fremdeles en spent og usikker situasjon for NORBATT. Sikre kilder hevder at PLO vil forsøke å kidnappe FN-personell. Det og episoden i og rundt Rachaya el Foukhar skal være hevn for det store våpenbeslaget i Rachaya el Foukhar 16. juni.

                                          Ellers meldes at flyttingen av NORBATTs hovedkvarter til Ebel es Saqi i dag nesten er fullført, bare vedlikeholdslaget, proviantlaget og et element av transportlaget (alle i trentroppen i stabskompaniet) er igjen i «Dovre».

                                          Jeg er på perm i Netanya og hører selvfølgelig ikke noe om hva som foregår i NORBATT. Det meste av dagen tilbringes på stranda. På vei tilbake til hotellet treffer jeg tre amerikanere på min alder, to jenter og en gutt, som jeg slår følge med, i følge dagboka ble det en hyggelig kveld.
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • Sv: NORBATT 40 år

                                            23. juni 1978

                                            Den spente situasjonen fra i går har roet seg ned. Den eneste episoden som meldes til OPS i løpet av dagen er at en israelsk stilling oppe i fjellet ca. 2km syd for Chebaa har skutt ti byger med 12,7 mm mitraljøse med nedslag i og rundt Chebaa.

                                            KP 3s operasjonsrapport for dagene 23. til 26. juni sier: «Totalt har falangistene [altså Haddad-militsen, min anm.] skutt 28 BK-granater i perioden. Stor aktivitet i falangistenes stillinger. PLO har i perioden holdt seg rolig. Forsyningstransporten [til Reiret] går uten problemer hver dag og til riktig tid.»

                                            Det er fredag, dvs. at fra i kveld til i morgen kveld er det sabbat og ingen offentlig transport i Israel (bortsett fra i Haifa by). Da jeg skal være tilbake i Libanon søndag morgen, reiser jeg i dag nærmere Libanon. Etter en tur på stranda i Netanya om formiddagen tar jeg buss til Tiberias ved Genesaretsjøen hvor jeg tar inn på ungdomsherberget. Jeg tilbringer kvelden på et utested på Genesaretsjø-stranda (Quiet Beach) sammen med noen amerikanske jødiske kvinnelige studenter som deltar som assistenter ved en arkeologisk utgraving.
                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                            Kommentér


                                            • Sv: NORBATT 40 år

                                              24. juni 1978

                                              Det er i dag mye aktivitet hos Haddad-militsen, mens PLO holder seg i ro. Fra militsens stilling like nord for «Dovre» skytes 14-15 skudd over hodene på KP 2’s veipost ved syd-enden av Ebel es Saqi. Det skytes også fra andre av militsens stillinger, men ikke direkte mot NORBATT. KP 1 gjennomfører sammen med hundetroppen større husundersøkelser i Rachaya el Foukhar for å lete etter våpen gjemt av PLO, men intet finnes. Det letes også i underjordiske ganger laget av PLO mens de holdt landsbyen.
                                              Som sagt tidligere har 2. tropp/KP 3 (se kart, innlegg #159) etter at de kom tilbake fra vaktoppdraget i Naqoura etablert seg i en teltleir i El Khraibe, en tidligere landsby eller husklynge som er fullstendig jevnet med jorden, det er overhodet ikke noe å se av landsbyen utenom knuste bygningsrester. Mens området var holdt av israelerne, bygget det israelske ingeniørvåpenet en asfaltvei fra syd, gjennom landsbyen El Meri (som nå holdes av militsen) og opp til veien til Rachaya El Foukhar (der 3. tropp er ved veikrysset). Tropp 2 blir i denne teltleiren resten av kontingenten, et virkelig kjedelig, ubehagelig og støvete sted. De har ordre om på å foreta patruljering, men i dag oppdager en patrulje at de befinner seg midt inne i et minefelt, heldigvis uten at noen miner har gått av. De bruker meget lang tid på å komme seg forsiktig ut av minefeltet, og etter dette blir det slutt på patruljeringen.

                                              Jeg har min siste dag på perm, det er sabbat og jeg er i Tiberias. Med litt langt hår og ikke typisk FN-soldatopptreden har det hele veien vært lett å komme i kontakt med israelere som regner med at jeg er student på ferie el.l. På en fortausrestaurant der jeg spiser lunsj kommer jeg i prat med en ung dame som heter Naama, det viser seg at hun er løytnant i det israelske forsvaret, med en stilling i forsvarskommandoen i Tel Aviv. Hun gir meg jobbtelefonnummeret sitt og sier hun vil gi meg en sight seeing i Tel Aviv hvis jeg kommer dit. Om kvelden er jeg på «Blue Beach».
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • Sv: NORBATT 40 år

                                                25. juni 1978

                                                Major Haddad tar kontakt med NORBATT og forlanger at NORBATT skal ut av Kafr Chouba og kun stasjoneres nord for landsbyen. Vi må være ute senest i morgen kl. 10. NORBATT gir ordre om å rekognosere et mulig leirområde 500-600 meter nord for Kafr Chouba, og å klargjøre en eventuell evakuering av 4-16 og 4-17, men forlanger møte med Haddad for å diskutere situasjonen. Dette roer seg, og vi hører senere ikke noe om det. (Et halvt år senere, i desember 1978, midt i 2. kontingent, fortok major Haddad et nærmest regulært angrep på Kafr Chouba og NORBATT trakk seg ut av landsbyen.) Om kvelden skytes det noen skudd med håndvåpen fra et område holdt av militsen som treffer nær en NORBATT-OP i Ebel es Saqi.

                                                Jeg kommer om kvelden tilbake til Kafr Chouba etter «diverse reisemåter» i følge dagboken min. Jeg husker ikke nå hva dette var. Det var temmelig sjokkerende å høre om hva som hadde skjedd i Naqoura 20. juni, at Helge Trevland var drept. De som var på laget hans var stadig temmelig merket av det. Troppssjefen var i Norge, han hadde fulgt kisten til Norge og deltok i begravelsen. Troppens sanitetsmann Leif hadde reist på sin første perm.
                                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                Kommentér


                                                • Sv: NORBATT 40 år

                                                  26. juni 1978

                                                  Også i dag har Haddads milits stor aktivitet. Det skytes spesielt en god del fra stillingene deres i El Meri og nord for El Khiam. Om morgenen ringer major Haddad til NORBATTs OPS og sier vanntilførselen til Marjayoun ikke er i orden. Han vil bombardere Hasbaya by med artilleri hvis ikke vanntilførselen til Marjayoun kommer i orden snarest.

                                                  Jeg kommer i gang med tjenesten som troppsass og muldyrdriver igjen, men lengter etter sivilistlivet på perm. Etter at jeg er tilbake fra dagens muldyrtur til OP 4-16, kommer velferden på besøk og viser en 16 mm kinofilm i Kafr Chouba. Da den er ferdig, begynner Haddad virkelig bråket.

                                                  Først ringer han til NORBATTs OPS kl. 20:23 og sier hans soldater mener det er palestinske terrorister i området vest og nord for El Meri, og at de nå vil begynne å beskyte dem. OPS sier at det er norske soldater i det området, men det bryr han seg ikke om. Klokken 20:28 sender OPS ut melding til alle avdelinger øst for Ebel es Saqi om å ta dekning. Jeg har sambandsvakt i tropps-ko, så jeg får fulgt godt med på kompanisambandet. Melding videre til troppene kommer en del minutter senere. Fra kl. 20:51 begynner 120 mm BK-granater å treffe midt i teltleiren til 2. tropp i El Khraibe. Heldigvis hadde de med støtte av pionertroppen gravet gode dekningsrom med god overdekning, men det var nok tvilsomt om de ville tålt fulltreff av så grovt skyts. Troppen mottok ordren om å ta dekning to minutter før den første granaten traff, og fire mann var ennå ikke i dekning ved første nedslag, men da kom de seg meget raskt i dekning. I løpet av de neste ti-femten minuttene blir leiren truffet av seks 120 mm granater, ingen av granatene treffer mer enn 75 meter fra minst ett av 2. tropps dekningsrom, det nærmeste treffet er 29 meter fra nedgangen til et dekningsrom. I Kafr Chouba var vi over 3 km unna og over 500 meter høyere, men vi så meget godt glimtene fra detonasjonene og hørte godt smellene. Kompanisjefen var ganske opphisset på sambandet og ville høre om noen var skadet, troppssjefen, løytnant Petter Kjendlie, svarte svært rolig at ingen var såret og alt sto bra til.

                                                  Beskytningen stanset etter at bataljonssjefen ringte til major Haddad og personlig ba ham om å stanse skytingen. Kl. 21:17 sendte OPS ut melding om at ordren om å ta dekning nå var opphevet. UNIFIL HQ hadde også kontaktet Israel angående beskytningen, og det er major Haddad svært sur over. Han ringer NORBATT for å uttrykke sin misnøye med det, og sier israelerne hadde truet med å skyte på militsen hvis de ikke straks sluttet å skyte på NORBATT. Men Haddad sier han gir NORBATT en 24 timers frist til å finne og drive ut PLO-inntrengere i området, hvis ikke vil han begynne å skyte igjen.
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: NORBATT 40 år

                                                    27. juni 1978

                                                    Det er stor aktivitet både hos Haddads milits og hos PLO. Militsen kommer med stadige trusler. I dag forsvant vannet igjen i Marjayoun, og Haddad truer med beskytning hvis ikke vanntilførselen repareres. Det tas kontakt med den libanesiske distriktsguvernøren i Hasbaya som sier at alt vil bli gjort for å få vanntilførselen i orden. Det er antatt at PLO har infiltrert inn i Ebel es Saqi, og NORBATT frykter beskytning fra militsen som hevn for dette, særlig av området Fardiss-Hebbariyah (KP 1). Haddad melder også at han tror det er PLO-infiltrasjon i området nedenfor Kafr Chouba. Vi sender ut patrulje som ikke finner noe. Om kvelden klarer 2. tropp/KP 3 å slokke en stor gressbrann i området syd for El Khraibe.

                                                    Jeg driver diverse arbeid med troppens materiell. Middagen ankommer sent fra feltkjøkkenet i Kafr Hammam, så muldyrturen min med mat og vann til OP 4-16 blir sen.

                                                    I dag kommer endelig resultatet av alle forhandlingene om de økonomiske forholdene. Som kjent skulle et eventuelt risikotillegg være et forhandlingsspørsmål. Forsvarsdepartementet mente opprinnelig at siden det ikke hadde vært noen krigserklæring, skulle vi ikke ha noe risikotillegg. De norske FN-soldatene i Gaza 11 år tidligere hadde mottatt et risikotillegg på 15 dollar pr. dag, som med inflasjon ville tilsvart omtrent 227 kroner. Soldatene og befalsforeningene forlangte allikevel ikke et risikotillegg på mer enn 140 kroner. Dette møtte så Forsvarsdepartementet med et tilbud på 22 kroner pr. dag. Det ble brudd i forhandlingene og det gikk til voldgift. Resultatet fra voldgiften er at vi skal motta et risikotillegg på 50 kroner pr dag fra første dag. Videre ble utenlands/ulempe-godtgjøringen øket noe, og det ble også grunnlønnen. Dessuten skulle Regjeringen foreslå for Stortinget (og det ble også der vedtatt) at risikotillegget og utenlands/ulempegodtgjøringen skulle være skattefrie (og det var også den dollaren vi fikk pr. dag fra FN, tror jeg). Vi var ikke fornøyd, men det ble i hvert fall en vesentlig økning, og den ble tilbakebetalt fra første dag. For folk som meg som ikke hadde noen økonomiske forpliktelser, betydde det at vi kunne legge oss opp en god del penger. For de med familie og forpliktelser hjemme betydde det i hvert fall at det ikke ble ruin.

                                                    Så vidt jeg 40 år senere kan se av gamle lønnsslipper fikk jeg pr måned i mai:
                                                    Regulativlønn: 3825,30
                                                    Militærtillegg for vervede: 458,20
                                                    Ledertillegg korporaler: 108,00
                                                    FN-utenlandstillegg: 763,50

                                                    I august måned, etter reguleringene (men ikke inkludert etterbetaling):
                                                    Regulativlønn: 4074,10
                                                    Militærtillegg for vervede: 479,90
                                                    Ledertillegg korporaler: 114,00
                                                    FN-utenlandstillegg: 994,70
                                                    Risikotillegg: 1520,90

                                                    Prosentvis var jo dette en god økning, spesielt når de to siste linjene var skattefrie. I følge SSB må man gange beløpene med 4,27 for å få 2017-kroner.
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: NORBATT 40 år

                                                      28. juni 2018

                                                      I dag har NORBATT alvorlige konflikter med alle parter. Den innesluttede PLO-gruppen i «Reiret» bryter stadig avtaler om bemanning, væpning, uniformering og hvor de kan bevege seg. Til enhver tid utfordrer de de avtaler som er gjort. Om ettermiddagen anholder KP 1 ved vannposten midt i Rachaya el Foukhar PLOs leder kaptein Ismail som er sammen med seks svenske «journalister» fra den marxistisk-leninistiske svenske Palestinakomiteen. I følge avtalene skal PLO overhodet ikke nærme seg Rachaya el Foukhar. De blir bragt til Tr 3/KP 3s stilling ved «Reiret» for å gå tilbake dit. Samtidig dukker det opp tre PLO-soldater til ved denne stillingen. De hadde tatt seg over elven ved Ferdiss og hadde tatt seg opp med mat og sigaretter til «Reiret», utenfor avtalte tider og avtalte ruter. Enda tre PLO-soldater tar seg nå fra «Reiret» opp til veien. Alle blir anholdt, men en større gruppe PLO-soldater fra «Reiret» går nå i stilling mot våre styrker. Bataljonssjefen kommer og etter forhandling med kaptein Ismael blir man enig om en løsning: De PLO-soldatene som tilhører «Reiret» får gå tilbake dit, mens de svenske «journalistene» og øvrige PLO-soldater blir bragt av MP til NEPBATT i Kaoukaba og derfra overlatt til PLO. Denne episoden løste seg uten skyting fra noen parter.

                                                      Omtrent samtidig som episoden med PLO ved Rachaya el Foukhar pågår, blir NORBATTs sjekkposter der de to veiene tar av til Ebel es Saqi fra hovedveien beskutt med BK av Haddads milits. En sprenggranat og en forsforgranat treffer 150 meter fra den ene sjekkposten, mens en fosforgranat treffer midt i teltleiren til styrken (KP 2) som bemanner den andre sjekkposten, 10 meter fra nærmeste telt, og en sprenggranat treffer rett utenfor leiren, 25 meter fra nærmeste telt. Tre av teltene får hull av splinter. Major Haddads forklaring på denne beskytningen er den følgende: Haddad har hatt mistanke om at PLO-soldater har hatt tilhold blant befolkningen i Ebel es Saqi og har forlangt at politi fra Marjayoun skal få gjennomsøke landsbyen for å undersøke dette. Beskytningen i dag var en protest mot at UNIFIL ikke har svart på henvendelsen hans i løpet av dagen. De bommet med vilje, men neste gang, ved et tilsvarende tilfelle, ville ildgivningen bli rettet nøyaktig mot norske stillinger.

                                                      Faktisk hadde UNIFIL HQ mange ganger i løpet av dagen forsøkt å få kontakt med Haddad for å avtale en slik gjennomsøkning av Ebel es Saqi, men han hadde aldri tatt telefonen. Det avtales nå at fire ubevæpnede gendarmer fra Marjayoun i morgen skal eskorteres av KP 2 og MP til Ebel es Saqi, og sammen med vår MP avpatruljere landsbyen.

                                                      Den alvorligste episoden denne dagen skjer i min tropp, Tr 1/KP 3, i Kafr Chouba. Det er også den alvorligste episoden NORBATT har med israelske styrker i løpet av kontingenten. Om kvelden, etter at det er blitt mørkt, sender vi en patrulje gjennom landsbyen og videre opp og sydover langs den asfaltveien det israelske ingeniørvåpenet hadde bygget fra Kafr Chouba til grensen til israelsk-okkupert Syria. Det er ca. 2 km til grensen som er på ca. 1300 meters høyde, og Israel har bygget et grensegjerde. Patruljen består av tre soldater fra beredskapslaget i min tropp pluss en hundefører med hund fra stabskompaniet. Patruljefører er lagfører på berskapslaget, en HV-sersjant. Jeg har sambandsvakt og ansvar for radiosambandet med patruljen (som så vidt jeg husker brukte SEM-52N). Patruljen har med seg en lysforsterkende kikkert etter datidens teknologi. Oppdraget er å gå stille og først se etter natteaktivitet i landsbyen og deretter legge seg til over landsbyen og se etter eventuell aktivitet, f.eks. fra infiltrert PLO som vil angripe israelske styrker.

                                                      Med nattkikkerten oppdager patruljen to kjøretøy, sannsynligvis jeeper, fulgt av ca. 11 mann til fots inne på libanesisk område, 200-300 meter fra grensegjerdet. Det er ikke mulig å komme dit med kjøretøy fra andre steder enn fra Israel. Vår patrulje går nærmere inntil den blir oppdaget av den fremmede styrken på ca. 50 meters avstand. Vår patrulje ble anropt på et språk patruljefører mente var hebraisk. Han svarte på fransk (jeg vet ikke hvorfor han brukte fransk, men i Libanon var det det best forståtte fremmedspråket, det var det ikke i Israel) at det var «Norvegiens». Det blir da fra den fremmede patruljen skutt et skudd mot ham, som treffer bakken 50 cm fra føttene hans. Vår patrulje trekker seg tilbake langs veien ca. 400 meter, og stopper der, men da blir de kraftig beskutt fra den fremmede patruljen. Det blir skutt med 12,7 mm mitraljøse fra jeepene, og med gevær og MG fra soldatene. Ilden er direkte rettet mot patruljen, men ingen blir truffet på tross at de er i åpent terreng med dårlig dekning. Patruljen løper så til bedre dekning over et åpent område som vi tidligere hadde regnet med var et minefelt. Israelerne skjøt 200-250 skudd mot vår patrulje, og skjøt opp et stort antall lysraketter. Vår patrulje besvarer aldri ilden.

                                                      Jeg transiterte meldinger videre til kompani og bataljon. UNIFIL tok straks kontakt med liaison-teamet i Metulla. Israel påsto at de ikke hadde folk inne i Libanon i det området, men det var åpenbart uriktig. PPK-troppen og forsterkning kom oppover til oss, og det ble sett at den israelske patruljen trakk seg opp til grensegjerdet. Vår patrulje trakk seg deretter tilbake til Kafr Chouba. De hadde mildt sagt høy adrenalin da de kom tilbake. Det hadde klart vært en meget krevende opplevelse.


                                                      Sambandsvaktens plass i troppsko (med ass. troppsass Helge på plass):

                                                      Click image for larger version

Name:	Sambandsvakt.jpg
Views:	1
Size:	278,5 KB
ID:	868991

                                                      Sambandsutstyret består av en AN/PRC-77 på kompaninettet, en "nødveksler" for linjesambandet (ga ingen lyd fra seg når noen ringte, bare svake lysglimt) og en TP-6N felttelefon til veksleren. Vi hadde linje til kompani og bataljon og til OP'ene og CP'ene våre.
                                                      Last edited by hvlt; DTG 281356 Jun 18, .
                                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: NORBATT 40 år

                                                        29. juni 1978

                                                        Om kvelden starter en meget kraftig artilleriduell mellom major Haddads milits og PLO, men de involverte PLO-styrkene er vest fro Litani-elven og ikke nord for NORBATT. Det ser ut til at Haddads milits først beskyter Chateau de Beaufort og området rundt, og deretter beskyter PLOs artilleri der å beskyte området holdt av militsen, spesielt i Marjayoun og i landsbyen Qlaiaa litt syd for Marjayoun. Det er omkring Qlaiaa det meste av Haddads artilleri er plassert. I løpet av kvelden teller NORBATT 69 granatnedslag i Marjayoun og Qlaiia. Denne gangen er PLO ganske treffsikre, og ingen granater går over til NORBATTs område.

                                                        KP 3s operasjonsrapport for perioden 29. juni til 4. juli sier: «Stor skyteaktivitet i perioden, særlig fra falangistenes [Haddad-militsen] side. Mye skyting med håndvåpen fra PLOs side. Ingen såret.» Jeg har ikke skrevet noe i dagboken min i dagene 29. juni til 2. juli, mulig jeg var i dårlig humør de dagene.
                                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                        Kommentér


                                                        • Sv: NORBATT 40 år

                                                          30. juni 1978

                                                          Begrunnet i det dødelige vådeskuddet 20. juni, gir NORBATT direktiv til alle avdelinger om at det fra i dag er forbudt å oppbevare private våpen, det er kun lov å bruke utlevert militært våpen. Om morgenen kommer en bil fra syd (El Meri) til Tr 2/KP 3s veisperring syd for El Khraibe. I bilen er to soldater fra Haddad-militsen som spør om det er blitt observert noe PLO i området. Dette gjentar seg senere på dagen. PLO skifter i dag ut mannskapet sitt i en liten leir ved «steinknuseriet» like øst for Tell Quesi. Det er en 7-8 mann, væpnet med AK-47 og RPG-7.
                                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: NORBATT 40 år

                                                            1. juli 1978

                                                            I løpet av dagen har NORBATT igjen mye aktivitet med PLO-gruppen i «Reiret» som til stadighet bryter avtalene med NORBATT. Gruppen består i følge observasjoner nå av 22 mann. I følge observasjonene har de fire maskingevær og én RPG-7. Tidlig om morgenen blir en gruppe på seks PLO-soldater, blant dem deres leder kaptein Ismail, observert på vei ut fra «Reiret». De blir omringet av overlegen styrke fra NORBATT og overgir seg uten skyting. De avvæpnes og blir etter avhør overlatt til PLO ved Kaoukaba. Der får også PLO våpnene deres, men ammunisjonen blir beslaglagt. Dette er den vanlige fremgangsmåten når PLO-infiltratører blir tatt. Senere på dagen overgir i flere omganger mer enn ti PLO-soldater som har infiltrert fra nord og har vært på vei mot «Reiret» utenom de avtalte utskiftingen av personell seg og blir tatt hånd om på samme måte.
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: NORBATT 40 år

                                                              2. juli 1978

                                                              Det er i dag 3 måneder siden vi kjørte inn i Libanon fra Israel. Om kvelden skyter major Haddads artilleri et par lysgranater over området til 2. tropp/KP 3, 3-4 km vest for Kafr Chouba. Det gis ordre om at 2. tropp skal ta dekning, hvis skytingen følges opp med sprenggranater, men det skjer ikke.

                                                              I Kafr Chouba har troppens sambandsmann Reidar fått utstyrt seg på skikkelig arabisk vis:

                                                              Click image for larger version

Name:	6-16.jpg
Views:	1
Size:	1,60 MB
ID:	868999
                                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                              Kommentér

                                                              Heimevernet - historisk filmarkiv

                                                              Collapse

                                                              Working...
                                                              X