Globalt toppbanner

Collapse

Milforum Google-søk

Collapse

Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

NORBATT 40 år

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Sv: NORBATT 40 år

    11. mai 1978

    Det meldes en del aktivitet i og rundt NORBATT, men ikke spesielt mye. Aktiviteten er spesielt nord for Kaoukaba, men også i området vest for Abou Qamma. KP 1 melder at det de har indikasjoner på at det befinner seg personer ute i lendet ved Rachaya el Foukhar, men hvem dette er eller antall er ukjent. Dette vil vi høre mer om siden (i de neste 4 årene!).

    Operasjonsrapporten fra KP 3 for perioden 10. til 20. mai sier: «PLO er interessert i å normalisere forholdet mellom seg selv og FN. De er til stadighet framme for å understreke dette. PLO har tydelig startet en etablering i Abou Qamma. Kjøretøyer er ofte framme i området. Videre prøves det på å infiltrere i egen teig, men hittil klart å stoppe disse. Det er foretatt en god del skyting i perioden. PLO skylder på at de skyter stork om dagen.»

    I Naqoura fortsetter vi vaktholdet ved UNIFIL HQ og NORAIR. Jeg og et par andre får en fridag og får transport over grensen til Israel, til Nahariya. Etter snart 1 1/2 måned i felt i et område som stort sett bare er død og fordervelse, istykkerskutte hus, ingen strøm eller vann el. l., er det helt fantastisk å slappe av en dag i sivilisasjonen, i vanlige «vestlige» omgivelser, der alt fungerer, der man kan gå på stranda eller bar eller restaurant. Vi var først innom et pensjonat som het «Erna’s guest house» for å låne badet, før vi gikk på stranda. Dette var dessuten en meget spesiell dag i Israel, det var Israels 30-årsdag (Israels nasjonaldag, Uavhengighetsdagen, feires på en fast dato i den religiøse jødiske kalenderen, 5. dag i måneden Iyar [dvs. med modifikasjon hvis den faller på sabbaten], i 1978 var den 11. mai, i 2018 [Israels 70-årsfeiring] var den 19. april), så det var stor festivitas.

    På badestranda i Nahariya:
    Click image for larger version

Name:	3-9.jpg
Views:	1
Size:	402,2 KB
ID:	868884
    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

    Kommentér


    • Sv: NORBATT 40 år

      12. mai 1978

      Ingen spesielle hendelser er rapportert i NORBATT, bortsett fra noe aktivitet i området omkring Hebbariyah, bl.a. ble en lysrakett skutt opp om natten som ikke var fra NORBATT.

      I Naqoura får vi melding om at vårt oppdrag som vaktstyrke i UNFIL HQ (inklusive for NORAIR), som nå har vart en uke, blir forlenget til 17. mai. Det er stor jubel for dette, for oppholdet i Naqoura er svært mye mer behagelig enn å være i fireveiskrysset ved Kaoukaba. Den lille teltleiren vår har ikke vært godt plassert, helt inne på landingsområdet til helikoptrene. Hver gang de tar av eller lander, sitter vi en enorm støvsky. Siden vi skal bli noen dager til, bestemmer vi oss for å flytte teltene en hundre meter for å få mindre støvplage. I det vi bærer et av teltene kommer et helikopter inn for landing rett over, og luftstrømmen fra rotoren river teltet ut av hendene våre og det får en skikkelig luftetur. Samtidig får jeg blåst et sandkorn inn på øyeeplet så hardt at det blir sittende fast der, og jeg får det ikke løs. Jeg drar inn på feltsykehuset og der får de det heller ikke løs med skylling med vann. Kirurg kommer (Weber-Laumann tror jeg det var), jeg blir lagt på operasjonsbordet, og øyelokkene blir festet så han skal komme til. I det han skal prøve å skrape løs sandkornet med skalpell, løsner det av seg selv. Puh.

      UNIFIL HQ sett fra nord. Den høye bygningen bak til høyre var selve HQ, den til venstre for den var tom og utskutt, mens israelsk liaison-element holdt til i bygning bak den (man kan se det israelske flagget). Bygningen forreste til høyre var messe.
      Click image for larger version

Name:	3-14.jpg
Views:	1
Size:	496,7 KB
ID:	868886

      Inngangen til UNIFIL HQ fra øst. Bygningen med messe rett fram. Der spiste vi. Vår vakt i innkjørselen.
      Click image for larger version

Name:	3-16.jpg
Views:	1
Size:	484,8 KB
ID:	868887

      De utbombede bygningene, den bakerste med det israelske liaisonelementet:
      Click image for larger version

Name:	3-17.jpg
Views:	1
Size:	415,8 KB
ID:	868888

      Parkeringen innenfor porten:
      Click image for larger version

Name:	3-15.jpg
Views:	1
Size:	403,9 KB
ID:	868889
      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

      Kommentér


      • Sv: NORBATT 40 år

        13. mai 1978

        Midt på dagen kjørte en av Haddads Sherman-stridsvogner på en stridsvognmine på veien sør for Marjayoun som NORBATT brukte hele tiden fra og til Israel. Denne minen hadde sannsynligvis ligget svært dypt nedgravd i lang tid, og de hadde uflaks. Beltet ble slått av og løpehjul ødelagt. Eventuelle skader på personell var ukjent for NORBATT. PLO viser unormalt stor aktivitet omkring NORBATT i dag. Like øst for veien mellom fireveiskrysset og Hebbariyeh, rett overfor kompani-ko på Tell Quesi, telles 42 mann samtidig, og det er mulig de setter opp BK. Det skytes en god del i området sør og øst for Kaoukaba, men ilden er ikke rettet mot NORBATTs stillinger. Oppe ved krysset på sadelen mellom fireveiskrysset og Borghoz observeres at PFLP har satt opp et nytt telt, og de har ca. 20 mann der. Syd for Abou Qamma, like nord for Ferdiss, observeres personell i posisjoner der man ikke tidligere har observert palestinere. På grunn av dette høynes beredskapen i NORBATT.

        Sent på kvelden kommer PLO til bommen i Nedre Kaoukaba og sier at de har en patrulje på 10 mann som har infiltrert inn i NORBATTs område og som de vil at vi skal eskortere på vei ut igjen! Dette nektes, men en kort tid senere sier PLO at de nå har patruljen tilbake.

        I Naqoura fortsetter vi vaktholdet som før, jeg har ikke notert noen hendelser. Dvs., jeg skrev ikke ned hvilken natt det skjedde, men vi hadde en fyr som dummet seg bra ut enten denne natten eller neste natt. Om natten hadde vi en post på taket av selve HQ-bygningen, med normalt to mann på vakt om natten og 3-4 mann sovende. Den ene store antennemasten til antennen for radiosamband med New York var reist langs veggen. Den ene lagføreren i troppen, en fenrik som nok ikke var den skarpeste kniven i skuffen, fant ut at han skulle sjekke at de som var på taket var på vakt, og ikke sov. Han klatret opp antennen. De som var på vakt der hørte noen lyder og fryktet at det enten var PLO eller Haddad-milits som var ute for å ta dem, men det var for mørkt til å se noe. De la seg klar til å skyte. I det fenriken plutselig hoppet over kanten på taket og satte i et brøl, var det bare flaks at han ikke ble skutt av to stk. AG-3. De ventet akkurat lenge nok med å trekke av at de oppfattet at det var fenriken og ikke snikmordere. Lite heldig måte å sjekke beredskapen til vaktposter med skarpladde våpen….


        Lokalbefolkningen i Naqoura satte opp salgsboder utenfor UNIFIL HQ:
        Click image for larger version

Name:	3-13.jpg
Views:	1
Size:	461,5 KB
ID:	868891
        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

        Kommentér


        • Sv: NORBATT 40 år

          14. mai 1978

          Det er lite hendelser i NORBATT. En norsk stilling får nær treff av våpen avfyrt fra en israelsk stilling. Israelsk liaison-offiser sier han skal undersøke saken. NORBATTs NK er i Naqoura og snakker med liaison-offiser fra PLO som klager over at sivile fra Marjayoun har blitt tillatt adkomst til NORBATTs AO, spesielt landsbyene Ebel es Saqi og Kaoukaba.

          I Naqoura fortsetter vi fra halve 1. tropp/KP 3 som vaktstyrke ved UNIFIL HQ.

          Varmen var blitt svært sterk midt på dagen, og norske militærtelt var ikke det mest egnede. Her på det mest skyggefulle stedet:
          Click image for larger version

Name:	3-19.jpg
Views:	1
Size:	358,4 KB
ID:	868895

          Men i Naqoura var det alltids mulig å gå ned til vannkanten og ta et bad:
          Click image for larger version

Name:	3-20.jpg
Views:	1
Size:	435,9 KB
ID:	868896
          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

          Kommentér


          • Sv: NORBATT 40 år

            15. mai 1978

            Sent på kvelden 15. mai, like før midnatt, meldes at KP 1 har observert 16 mann som krysset elva fra Ferdiss litt nedenfor Ferdiss. En offiser fra KP 1 tar kontakt med dem og forlanger at de skal gå tilbake. Hele KP 1 settes i alarmberedskap og PPK'er sendes fram. PLO forlanger at PPK'ene skal trekkes tilbake, hvis ikke vil PLO åpne ild. Dette blir starten på det som blir NORBATTs største problem i resten av første kontingent, og sannsynligvis også i de neste fire årene.

            I Naqoura hører ikke vi noe om dette. Om kvelden fikk jeg reise til Nahariya på en fridag. Jeg overnattet på et pensjonat som het Erna’s House, og som ble drevet av en fyr som het Mickey. Dette var det faste overnattingsstedet for norske FN-soldater stasjonert i Naqoura når de hadde mulighet til en tur over grensen, noe de som var der hadde mye oftere enn vi i NORBATT. Mickey var en meget hyggelig fyr som kunne ordne det meste. Erna’s House eksisterer den dag i dag, nå er det et skikkelig hotell og heter Shtarkman Erna Boutique Hotel, og skal visstnok være svært bra. Det var ikke ubehagelig å sove i en skikkelig seng igjen for første gang siden jeg møtte på Trandum 28. mars!
            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

            Kommentér


            • Sv: NORBATT 40 år

              16. mai 1978

              Situasjonen med gruppen som er blitt observert syd for bekken og veien mellom Ferdiss og fireveiskrysset utvikler seg videre. Ved 06:30-tiden om morgenen melder KP 1 at de har omringet en gruppe på ca. 15 PLO-soldater oppe i nordskråningen av Tell Sneiber, ca. 2 km NV for Rachaya el Foukhar. Etter hvert er det klart at tre PLO-soldater blir tatt til fange, mens ca. 15 har forskanset seg, men er omringet av norske styrker. Gruppen er tungt bevæpnet og bærer med seg svært mye ammunisjon. Det føres forhandlinger med dem, men de nekter å trekke seg tilbake og sier at de vil forsvare seg til siste mann hvis NORBATT prøver å kaste dem ut. Ved 13-tiden bestemmer bataljonssjefen at styrken som har omringet dem skal trekkes tilbake, men de gis en felttelefon og det trekkes feltlinje til dem så NORBATT kan snakke med dem. Rett før midnatt observeres at en ny PLO-styrke på 11 mann tar seg over bekken vest for Ferdiss og beveger seg opp mot denne gruppen.

              Da bataljonssjefen forhandlet med PLO om ettermiddagen 9. mai etter trefningen i Kaoukaba hadde den lokale lederen for PLO sagt i det møtet var slutt at de måtte forresten få en ordning på hvordan avdelingen de hadde ved Rachaya el Foukhar skulle forsynes. Det begynte nå å bli klart at PLO hadde infiltrert allerede før det og opprettet denne geriljabasen, men de hadde holdt seg helt i ro og i skjul, og hadde ikke blitt oppdaget av NORBATT før nå. Det er denne geriljabasen som vil bli kalt «Reiret» og vil føre til mye problemer fremover.

              I løpet av de par neste dagene vil den norske chargé d’affaires i Libanon, Hans Wilhelm Longva og Norges militære representant i Libanon oberst Leif Schanche forhandle med ledelsen av PLO og også med lederne for flere av de viktigste «rejectionist front» fraksjonene, bl.a. lederen for PLO-GC Ahmed Jibril, som de treffer i Damaskus. At Norge forhandler på egen hånd med disse, og uten å gå via FN, og også inngår egne avtaler med disse for NORBATT, som ikke gjelder hele UNIFIL, skaper raseri i UNIFILs ledelse. Raseriet er spesielt rettet mot Schanche som oppleves som en løs kanon på dekk av generalmajor Erskine. Erskine kontakter FN-hovedkvarteret i New York for at de via diplomatiske kanaler skal forlange overfor Norge at Schanche skal tilbakekalles til Norge.

              Ellers i løpet av dagen blir et norsk telt truffet av hva som sannsynligvis er en rikosjett av skudd fra en israelsk stilling mot antatte PLO. Flere rikosjetter går over en norsk stilling. Det meldes også at 11 PLO-soldater er i stilling med mitraljøse nordøst for Kaoukaba.

              Jeg fortsetter min 1-dags perm i Nahariya og har selvfølgelig ikke hørt noe om hva som skjer i NORBATT. Jeg har skrevet i dagboken min at jeg hadde en fin dag i Nahariya, badet på badestranden og shoppet (da vi dro fra Norge hadde vi ikke lov til å ta med noen sivile klær, selv ikke undertøy, så det var godt å få kjøpt sivilt tøy og kunne gå rundt i det). Ut på ettermiddagen reiste vi tilbake over grensen til Naqoura for vår siste natt der.

              "Redet" eller "den innesluttede gruppen" er her avmerket med rødt. Jeg har også avmerket med blått PLO-leiren i Olivenlunden like utenfor NORBATTs sone (og i underkant av 1 km fra både KP 3s hovedkvarter på Tell Quezi og min 1. tropp/KP 3 i fireveiskrysset) som vi snart skal høre mer om:
              Click image for larger version

Name:	Libanon-kart5.jpg
Views:	1
Size:	361,6 KB
ID:	868898
              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

              Kommentér


              • Sv: NORBATT 40 år

                17. mai 1978

                Dagen er forholdsvis rolig hos NORBATT, på tross av den nylig oppståtte situasjonen med PLO-gruppen som befinner seg inne i NORBATTs område nær Rachaya el Foukhar (rød flekk på kartet over). Denne gruppen antas nå å være på ca. 15 mann. Det observeres stor aktivitet hos PLO i området omkring Abou Qamma med kjøretøy, og det ser også ut til at PLO har etablert en permanent leir i olivenlunden ved Hasbani-elven like nord for NORBATTs område (blå flekk på kartet). Der observeres 14 bevæpnede menn.

                Om formiddagen 17. mai avløses vi (halve Tr 1/KP 3) som har vært vaktstyrke for UNIFIL HQ i Naqoura siden 5. mai av en fransk tropp. Vi sitter på lasteplanet av et par M621-lastevogner og kjører over grensen til Israel, og samme vei som vi kjørte ut 5. mai, via Nahariya, Safed og Kiryat Shemona tilbake til grensen til Libanon ved Metulla, og inn igjen i NORBATTs AO tilbake til fireveiskrysset. Fra morgenen 17. mai var Sør-Libanon rammet av en kraftig hetebølge, som vi siden fikk høre var forholdsvis enestående. Mens dagtemperaturen de siste par ukene hadde vært omkring 30, eller litt over, var det nå 40 grader, og til og med 2-3 grader over, i skyggen. Men skygge hadde vi ikke mye av. Sittende på lasteplanet i 60-70 km/t varmet vinden i stedet for å avkjøle, noe i hvert fall ikke jeg hadde opplevd før.

                Tilbake i fireveiskrysset med resten av troppen fikk vi mer detaljert fortalt historien om hvordan trefningen i Kaoukaba hadde blitt opplevd av resten av troppen vår i fireveiskrysset. Derfra hadde de ikke sett noe, hadde bare ligget i stilling og hørt skytingen over bakkekammen ca 800 meter unna.

                Om kvelden ble 17. mai feiret på behørig vis. Kokkene (kompaniet hadde feltkjøkken sammen med kompani-ko og resten av kompanistaben i teltleir på Tell Quesi, middagen ble hver ettermiddag i termo-containere kjørt frem til troppene sammen med tørrmat for neste døgn) hadde virkelig stått på i glovarmen (med de fire-fem store bensinbrennerne i feltkjøkken M/37 ble det utrolig varmt i et 22 kvm. telt, spesielt når det var over 40 grader i skyggen, men skyggen manglet) og vi fikk sendt en nydelig kylling-middag, samt spekemat og en meget god forsyning av norsk øl og norsk aquavit. De to libanesiske druser-gendarmene som vi hadde til hjelp på sjekkposten feiret med oss, og de hadde tatt med store mengder arak. Det var svært godt hverken PLO eller Haddad angrep oss den kvelden, for da var det neppe noen som var edru i Tr 1/KP 3 (selv tror jeg aldri jeg har vært så full, hverken før eller siden).
                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                Kommentér


                • Sv: NORBATT 40 år

                  Før two can rule...
                  Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.

                  Kommentér


                  • Sv: NORBATT 40 år

                    Opprinnelig skrevet av Rittmester Vis post
                    Før two can rule...
                    Lenge før. Sett i ettertid var det alt for løst med alkohol i NORBATT I, og det fortsatte i stor grad i senere kontingenter. Jeg kommer sikkert tilbake til et par episoder senere.
                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                    Kommentér


                    • Sv: NORBATT 40 år

                      18. mai 1978

                      NORBATT fører forhandlinger med lederen for den infiltrerte PLO-gruppen nordvest for Rachaya el Foukhar. UNIFILs ledelse er helt klare på at de skal ut av FN-sonen, og det er foreløpig også NORBATTs standpunkt. De blir bedt om å forlate området frivillig. Samtidig forhandler oberst Schanche og chargé d’affaires Longva i Beirut og Damaskus med ledelsen i PLO og de forskjellige «rejectionist front» fraksjonene, spesielt PFLP og PFLP-GC. Palestinerne holder på deres rett til å opprettholde en geriljabase inne i FN-sonen ved Rachaya el Foukhar. De står på at det er deres rett i henhold til Kairo-avtalen fra 1969 og spesielt Melkart-avtalen.

                      Kairo-avtalen var en hemmelig avtale som var inngått, etter press fra Nasser, i 1969 mellom PLO og den libanesiske forsvarssjefen Emile Bustani. Den ga PLO vide rettigheter i Libanon, bl.a. full jurisdiksjon i alle palestinske flyktningeleirer i Libanon, og rett til alle palestinere i Libanon til å slutte seg til væpnet kamp mot Israel. Den sa samtidig at palestinerne på ingen måte skulle blande seg inn i lokale libanesiske forhold, og ikke påvirke den libanesiske sivilbefolkningen. Det siste hadde PLO fullstendig sabotert, de benyttet Kairo-avtalen til å bli en stat i staten i Libanon, og spesielt i Syd-Libanon, der befolkningen i stor grad så på dem som en okkupasjonsmakt. Kairo-avtalen tillot PLO å gjennomføre væpnede aksjoner mot Israel fra Syd-Libanon, først og fremst med angrep/massakrer på sivile som mål, og den libanesiske sivilbefolkningen måtte ta konsekvensene gjennom Israels hevntokt (som regel med mye større tap blant libanesisk sivilbefolkning enn de israelske tapene hadde vært). Kairo-avtalen hadde gitt store spenninger i Libanon, og var klart en medvirkende årsak til den libanesiske borgerkrigen. I 1973 ble det inngått en avtale (på Hotel Melkart i Beirut) som ble kalt Melkart-avtalen som utvidet og presiserte Kairo-avtalen, og den ga PLOs militære styrker enda større rettigheter i Libanon, og nevnte spesielt områder der PLOs militære avdelinger skulle kunne oppholde seg for å drive angrep på Israel. Et sted som var spesielt nevnt i Melkart-avtalen var Rachaya el Foukhar, der PLO ble gitt rett til å ha en liten militær styrke.

                      UNIFIL-ledelsens standpunkt var at situasjonen etter Israels Litani-operasjon var blitt fullstendig endret. Alle PLO-styrker syd for Litani, og syd for Kaoukaba-Hebbarie-linjen var enten tilintetgjort eller flyktet under Israels angrep, og det området var blitt okkupert av Israel. Det var UNIFILs oppgave å fullstendig kontrollere dette området etter som israelske styrker trakk seg ut av det, og absolutt ikke tillate at palestinsk gerilja fikk etablere seg inne i området igjen. Israel og major Haddad var selvfølgelig av samme mening, og enda sterkere så. På tross av at den eneste mulige hensikt med denne basen ville være å lette angrep på Israel eller deres allierte i Haddads milits, var Schanche og Longva mer imøtekommende overfor de palestinske kravene enn Erskine var. Det har alt blitt kjent i Israel at palestinsk gerilja har etablert seg inne i NORBATTs sone, og at NORBATT har lagt telefonledning til dem og forhandler med dem. Dette er blitt slått stort opp i israelske media med svært negativ omtale av NORBATT, etter at de en uke tidligere hadde skrevet positivt om NORBATT etter trefningen i Kaoukaba.

                      I fireveiskrysset er vi i Tr 1/KP 3 litt over 2 km fra «Reiret» og i underkant av 1 km fra PLO-leiren i Olivenlunden og også PFLP i området over Kaoukaba. Allikevel ser jeg i dagboken at vi ikke brydde oss mye om det. For det første våknet vi opp med skikkelig hodebank etter 17-mai feiringen dagen før. For det andre presenterte vår (jeg må innrømme ikke godt likte) troppssjef en «god» idé han hadde kommet på. Han syntes befalet (dvs. han selv, NK og lagførerne) hadde litt for enkle forhold, og ga ordre om at ved frokost, lunsj og middag skulle de seks fra nå sitte ved et eget bord, der de menige i troppsstaben (troppsass, dvs. meg, sambandsmann, sanitetsmann og vognfører) skulle servere dem maten på pent vis, og vaske opp for dem etterpå. Vi fire skulle også ha sambandsvakt i tropps-ko 24/7 (i de andre troppene tok også troppssjef og NK sambandsvakter, særlig om natten, men ikke i vår tropp), vi måtte også supplere lagene med vanlig vaktpost, og vi (spesielt) hadde den vanlige materiell- og provianttjenesten etc. Når i tillegg troppens NK overhodet ikke gjorde noe praktisk arbeid, men brukte det meste av tiden til å sole kroppen sin, ble vi ikke akkurat begeistret.
                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                      Kommentér


                      • Sv: NORBATT 40 år

                        19. mai 1978

                        Situasjonen omkring den innesluttede gruppen i «Reiret» er like fastlåst. NORBATT holder dem under nøye oppsikt og hindrer foreløpig etterforsyning av dem.

                        På ettermiddagen rapporteres at en norsk soldat hadde blitt med (etter å ha lagt igjen våpenet sitt) i en hvit sivil Mercedes ut av FN-sonen nordover fra Kaoukaba. Ut på kvelden dukket han opp igjen i Kaoukaba. Han ble avhørt av MP, og forklarte at han hadde vært på et meget fuktig party hos postmesteren i Hasbaya, en forklaring som så ut til å stemme. Jeg vet ikke om han fikk noen disiplinær reaksjon.

                        I Tr 1/KP 3 fortsatte det temmelig kjedelige livet i den sterke varmen. Dette «forslaget» fra troppssjefen rant mer eller mindre ut i sanden, lagførerne sa de sterkt foretrakk å spise sammen med lagene sine. Jeg ser jeg, foruten sambandsvakter, har gjort vanlig troppsass-arbeid, ryddet og pusset utstyr i kjøkkenet vårt (vi hadde en feltkjøkken-brenner til koking av kaffe etc., og til koking av oppvask- og vaskevann; denne amerikanske modellen fra 1937 var effektiv, men den krevde hardt arbeid å fyre opp, man måtte under oppvarming (noe a la oppvarming av primus) holde trykket opp med pumping med en bildekkpumpe inntil brenneren hadde høy nok temperatur). Om kvelden telte jeg opp alt troppsutstyr og ammunisjon i ammunisjonslageret.
                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                        Kommentér


                        • Sv: NORBATT 40 år

                          20. mai 1978

                          På tross av at UNIFILs ledelse gir ordre om at NORBATT skal få ut den innesluttede PLO-gruppen, om nødvendig med makt, ender forhandlingene mellom NORBATT og PLO med at de skal få bli i området omkring rød flekk på kart i innlegg #126. Dette er i stor grad resultat av forhandlinger ført av oberst Schanche med ledelsen i PLO, PFLP og PFLP-GC, sammen med lokale forhandlinger ført av bataljonssjefen. Han hadde kommet til at å kaste ut PLO-gruppen med makt sannsynligvis ville føre til norske tap, slik den hardere linjen til FRENCHBATT hadde ført til franske tap, og også nylig hadde FIJIBATT fått tap etter å ha satt hardt mot hardt med PLO. Han mente det å hindre at denne gruppen ble værende innenfor FN-sonen ikke var verdt eventuelle døde eller sårede norske soldater, spesielt siden NORBATT ikke hadde tyngre våpen enn 84 mm RFK og mitraljøser. Avtalen som ble inngått gikk ut på at PLO kunne opprettholde en permanent base i området omkring den røde flekken (det som skulle bli kjent som «Reiret»), at styrken skulle bestå av det antallet de nå hadde der, at de skulle kunne skifte ut mannskapene der under overvåking av FN, men at de som da beveget seg ut eller inn til gruppen skulle være ubevæpnet og være ikledd sivile klær, og på samme vis skulle de i sivile klær og ubevæpnet kunne hente vann i bekken. Videre skulle på samme vis proviant kunne fraktes inn til dem med faste mellomrom.

                          At NORBATT inngikk denne avtalen er sannsynligvis det mest diskutable som skjedde i NORBATT I. Det ble her etablert en «norsk linje» som var forskjellig fra og mykere enn «UNIFIL-linjen». Videre ble det snart åpenbart at PLO overhodet ikke tok hensyn til avtalen, hvis det ikke passet dem. De prøvde hele tiden å få inn flere folk og mer våpen, de brukte stadig basen som utgangspunkt for å infiltrere videre gjennom FN-sonen og angripe israelske styrker og Haddads milits, og PLO-soldatene i «Reiret» angrep og beskjøt flere ganger uprovosert norske FN-soldater, en gang (som vi kommer til senere) med en alvorlig såret norsk soldat som følge. Enda viktigere var det at det at NORBATT tillot at «Reiret» ble værende i meget stor grad forsuret forholdet til Israel og til major Saad Haddad og hans milits. Israel oppga det senere som en vesentlig årsak til at de overlot kontrollen over området de trakk seg ut av i juni til Haddad og ikke til FN (men det er tvilsomt om de ville gitt FN-kontrollen over den sydligste sonen selv om NORBATT hadde ført en hardere linje mot PLO, og hadde kastet ut «Reiret» med makt).

                          UNIFILs Force Commander generalmajor Emmanuel Erskine hadde over tid blitt svært opphisset på den norske enegangen, og spesielt på opptredenen til oberst Schanche og hadde gjentatte ganger forlangt at Schanche måtte ut av Libanon. Det kom nå også via diplomatiske kanaler meget sterk anmodning til Norge om dette fra FN-hovedkvarteret i New York, og nå blir det sendt melding fra Forsvarsdepartementet at Schanche blir frabeordret denne tjenesten fra 24. mai. Erskine hadde gjentatte ganger anmodet om at NORBATT skulle utstyres med bombekastere, noe også den norske Forsvarssjefen general Sverre Hamre ønsket. Dette ble nektet av Forsvarsdepartementet fordi NORBATTs bataljonssjef oberst Vigar Aabrek selv ikke ville ha bombekastere.

                          Ellers er det et par mindre hendelser i NORBATTs krigsdagbok denne dagen: En gruppe på fire ubevæpnede men uniformerte PLO-soldater gikk mot en av våre stillinger ved veien vest for Ferdiss inntil de ble anropt og gitt ordre om å vende tilbake. De fulgte ordren umiddelbart. Fra Marjayoun kom en sivil bil med to mann som ble stoppet av vår veipost rett ved der veien til Ebel es Saqi tok av fra hovedveien. De sa de tilhørte major Haddads milits og skulle til Ebel es Saqi, og de sa de var ubevæpnet. Ved kroppsvisitering fant man en Colt-pistol og 9 patroner. De ble avvist og eskortert tilbake til den nordligste israelske stillingen langs veien.

                          I fireveiskrysset fortsetter 1. tropp, KP 3 sin tjeneste med vakt, utbygging av stillinger og visitering av alle sivile kjøretøy som passerer, samt hyppige patruljer opp veien til krysset med PFLP, og med et lag om natten nede ved broen over Hasbani-elven, ikke langt fra PLO-leiren i Olivenlunden (blå flekk på kartet). Ellers finner troppssjefen på at han vil personlig telle opp alt troppsutstyr, og at jeg skal stille opp alt til mønstring utendørs.
                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                          Kommentér


                          • Sv: NORBATT 40 år

                            21. mai 1978

                            Etter regjeringsmøte melder den israelske regjering i pressekonferanse at Israels intensjon er å trekke alle sine styrker helt ut av Libanon senest 13. juni, under følgende forutsetninger: 1) Ingen palestinske geriljasoldater må tillates å vende tilbake til området Israel «renset» under Litani-operasjonen, 2) det vil ikke komme noen flere angrep fra palestinerne på Israel og dets innbyggere, og 3) befolkningen i Syd-Libanon må få sin sikkerhet garantert. Det blir samtidig sagt at det er en alvorlig trussel mot denne planen at FN-styrker har tillatt palestinsk gerilja å infiltrere inn i FN-sonen, hvor det spesielt nevnes i området til den norske FN-bataljonen og også omkring Tyr.

                            Selv om det i går ble inngått avtale med PLO om hvordan den innesluttede gruppen i «Reiret» skulle forholde seg, bryter PLO avtalen i dag, ved at en styrke på 15 mann krysser elven vest for Ferdiss og beveger seg mot «Reiret». De ble stoppet av norske styrker, men gikk da i stilling og truet med at de ville skyte seg gjennom hvis vi hindret dem i å slutte seg til styrken i «Reiret». Etter en stund trakk de seg allikevel tilbake.

                            Det store samtaletemaet i NORBATT har nå blitt de økonomiske forholdene, og grunnet sterk misnøye med dem har moralen sunket kraftig over hele bataljonen. De som har familie og f.eks. låneforpliktelser hjemme, finner at de ikke klarer å betale regninger og renter og nedbetaling av gjeld hjemme. Det som spesielt vekker misnøye er mangelen på risikotillegg. I kontraktene sto det: «risikotillegg fastsatt etter forutgående forhandlinger med organisasjonene hvis betingelsene herfor er til stede». De norske FN-soldatene i Gaza hadde hatt et risikotillegg som i 1967 var på 15 US dollar pr. dag, noe som ville tilsvart kr. 227 pr. dag i 1978 hvis det hadde vært indeksregulert. Forsvarsdepartementet mente at det ikke var noen grunn til risikotillegg i det hele tatt, siden det formelt ikke var noen krig mellom Israel og Libanon.

                            Operasjonsrapporten for KP 3 for perioden 20. til 30. mai sier: «Problemet med den innesluttede gruppen i Rachaya el Foukhar har begynt å gjøre seg gjeldende. En del skyting i perioden. Ingen skadet. En del lysskyting fra Haddad da han hevder at mistenkelige personer er ute og går om natten».

                            For 1. tropp/KP 3 i fireveiskrysset har jeg ikke notert noe spesielt. Troppssjefen var «indisponert» og fikk ikke personlig telt over troppsutstyret som han dagen før hadde befalt skulle stå ute for at han personlig skulle telle det. På grunn av natteduggen begynner spesielt spader etc. å ruste. Om kvelden hadde vi i troppsstaben fest rundt bål, har jeg skrevet i dagboken.
                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                            Kommentér


                            • Sv: NORBATT 40 år

                              22. mai 1978

                              Det er stadig stor aktivitet hos PLO i forbindelse med den innesluttede gruppen i «Reiret». I Olivenlunden (blå flekk på kartet over) er det kommet opp et nytt stort telt i løpet av natten med 15-20 mann. Litt før kl. 20 om kvelden tar en gruppe på 7 mann seg igjen over bekken vest for Ferdiss (fra et område rett nordøst for krysset der veien til Rachaya el Foukhar tar av fra veien til Ferdiss og Hebbariyeh der det har vært et steinbrudd og det står et gammelt pukkverk, det blir kalt «Steinknuseriet») og setter i marsj opp mot «Reiret». KP 1, sammen med to PPK’er fra PPK-troppen rykker ut og avskjærer dem. De omringes og det kreves at de trekker seg ut og over veien og bekken igjen. Fem mann, væpnet med gevær og håndgranater rykker ut fra «Reiret» for å møte 7-mannsgruppen. Situasjonen roer seg ned og gruppen på 7 trekker til slutt ut igjen. Litt senere på kvelden blir det skyting omkring stabskompaniets leir og bataljons-ko i «Dovre». De går i alarmberedskap der og sender ut patruljer med hund. Major Haddad melder at han ikke har noe personell i området, og at det ikke er hans folk som skyter.

                              Hos oss i 1. tropp/KP 3 har første pulje nå reist på perm. I løpet av kontingenten får alle én 7-dagers og én 10-dagers permisjon. Ingen kunne reise på permisjon før etter 6 ukers tjeneste. Permisjonene må fordeles mest mulig jevnt utover så vi ikke får perioder med få på vakt (bare én eller maks. to i troppsstaben kan ta perm samtidig). Man kan reise på perm hvor man vil, unntatt i Libanon. Reise må bekostes av en selv. Vi fikk reisestøtte på 1000 kr. pr. perm, og transport til Metulla i Israel. Derfra måtte en ordne det meste selv. De fleste med familie, samt en del andre, reiste til Norge, noe som kostet ca. 2500 kr. tur/retur. Ellers var det vanligst å ta permene i Israel (men noen dro lengre, bl.a. til Thailand). På grunn av fordelingen av permisjoner, måtte jeg ta mine med meget kort intervall mellom, 18. til 25. juni og 9. til 19. juli.

                              Den 22. mai får jeg min andre dagstur til Tiberias ved Genesaretsjøen. Mens temperaturen hadde vært oppe i over 40 grader en stund, hadde den nå kommet ned i 33 grader, og det var virkelig fint å oppleve sivilisasjonen igjen (vi som hadde vært vaktstyrke i Naqoura hadde jo fått et par ekstra fridager i Nahariya også), bading i Genesaretsjøen og pizza på restaurant.
                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                              Kommentér


                              • Sv: NORBATT 40 år

                                23. mai 1978

                                Ved 6-tiden om morgenen treffes sanitetstroppens hus i Ebel es Saqi av to serier skudd, hver på 5-6 skudd. Et prosjektil gikk gjennom vinduet til forlegningsrom og traff veggen på motsatt side. Det var personell i rommet da dette skjedde. Skuddene kom fra området syd for de nordligste israelske stillingene. Det protesteres overfor Israel over dette.

                                I fireveiskrysset fortsetter det ensformige og rutinepregede livet i varmen. Mye av tiden går til vakthold, på dagtid visitering av alt personell og kjøretøyer som passerer, og geværlagene bytter på å gå patruljer oppover veien mot PFLP-basen ved veikrysset på sadelen NV for oss og også om natten bemanne OP og lyttepost der veien til Hebbariyeh krysser Hasbani-elven på bro (noen få hundre meter syd for PLO-basen i Olivenlunden). Vi i troppsstaben har selvfølgelig døgnkontinuerlig sambandsvakt i tropps-KO, og supplerer geværlagene med vaktpost. Vi fortsetter stadig å utbygge stillinger. Jeg har ikke skrevet ned akkurat når det skjedde, men i siste del av mai fikk vi endelig gravestøtte fra pionertroppens gravemaskin (som var oftere til reparasjon enn i drift) til å grave gode overdekte dekningsrom for hele troppen. De var basert på prefabrikkerte dekningsrom-skall av stålrør og bølgeblikk som ble gravd ned, først dekket med et lag sandsekker og så gravd over med ca. 1 meter sand og stein. Vi ble mye tryggere for krumbaneild.

                                På dagtid var det som en badstue inne i teltene (22 kvm. og 14 kvm. norske militærtelt), men utenfor var det ikke noe skygge å finne. Ellers har jeg notert at troppssjefen kom til at han ikke personlig trengte å inspisere troppsutstyret allikevel, så etter at jeg hadde latt det stå ute i påvente av hans inspeksjon i tre dager, satte jeg det inn i lagerteltet igjen (etter å ha pusset over det, for det kom rust med nattedoggen).
                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                Kommentér


                                • Sv: NORBATT 40 år

                                  Stor takk til Hvlt for å dele sin historie. For meg er dette en fortelling med høy litterær kvalitet. Selv om jeg tjenestegjorde i området ni år etter hvlt så får jeg en del "flashback's" med lukt, varme, stemning osv. og lever meg godt inn i situasjonen. Angrer på i ettertid at jeg ikke skrev dagbok. Ser fram til neste episode!
                                  Si vis pacem, para bellum

                                  Kommentér


                                  • Sv: NORBATT 40 år

                                    24. mai 1978

                                    Et møte blir holdt i Beirut mellom PLOs ledelse og libanesiske ledere. Etter dette proklamerer PLO en fempunkts-erklæring der de sier de ikke vil motsette seg, og heller ikke la «udisiplinerte elementer» motsette seg, FNs oppdrag i Syd-Libanon eller gjenetablering av libanesisk suverenitet i området. På tross av dette uttaler de radikale fraksjonene i «rejectionist front» at de ikke ville ta hensyn til denne erklæringen, og vil fortsette å trenge gjennom UNIFILs linjer og vil trappe opp sine angrep på Israel.

                                    Det er stor aktivitet hos PLO både i Olivenlunden og i «Reiret» og ellers i området. Om formiddagen går to væpnede geriljasoldater over bekken og veien og opp mot «Reiret». De blir avvist av KP 1 og trekker seg tilbake over bekken, men så løper den ene av dem tilbake over bekken og truer med at han vil skyte. Litt under en time senere observeres det at en BK settes opp ved «Steinknuseriet» og at 50-60 geriljasoldater går i stilling overfor de norske stillingene. KP 1 settes i alarmberedskap og 84 mm RFK gjøres klar til skyting. Etter en tid kommer det melding om at sjefen for PLO-styrken i Olivenlunden vil snakke med sjefen for KP 1. Ut på ettermiddagen sier han seg enig i at PLO-soldatene hadde brutt avtalen og han sier at de for ettertiden skal respektere avtalen. Ellers har det nå på grunn av tørt gress og skyting med sporlysammunisjon og røykgranater blitt flere store gressbranner, både innenfor og utenfor NORBATTs AO. Fra et område med gressbrann syd for NORBATTs område høres et par kraftige detonasjoner, sannsynligvis fra miner som detonerer på grunn av varmen.

                                    I 1. tropp/KP 3 henter vi mer sand til sandsekkstillinger i et sandtak langs veien til Rachaya el Foukhar. Vi får ny dose med koleravaksine, og i dag får vi utlevert lette feltuniformer, såkalte «Indian bush» (som på tross av navnet er produsert i Hong Kong!) som er innkjøpt av FN. Disse er mye mer luftige enn de norske arbeidsuniformene vi har brukt til nå, og det er en stor lettelse å kunne bruke dem i varmen.
                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                    Kommentér


                                    • Sv: NORBATT 40 år

                                      25. mai 1978

                                      Ingen spesielle hendelser denne dagen. KP 3’s operasjonsrapport for hele perioden fra begynnelsen av mai til 12. juni sier: «Det har i hele perioden vært stor møteaktivitet mellom sjef COY 3 og ledere fra PLO, samt at NORBATTs ledelse er trukket inn i møtene da de saker som diskuteres i enkelte tilfeller går ut over COY 3’s teig. Major ABU SALLA er PLOs talsmann, og de forskjellige lokale avtaler skrives nå ned. Spesielle temaer som det ikke har blitt enighet om er etterforsyning av vann og proviant til den innesluttede gruppe og bestemmelser om antrekk og bevæpning for PLO-personell innenfor NORBATTs teig. Ordrer gitt fra UNIFIL HQ stadfestes og det virker som om PLO viser noe forståelse. Allikevel brytes avtalene fortløpende av PLO. Til tross for dette er situasjonen i området noe mere avspent og rolig.»

                                      I fireveiskrysset fortsetter Tr 1/KP 3 sitt rutinemessige, men både slitsomme og kjedelige, arbeid med mye vakt, stillingsarbeider, lite hvile, stor varme og lite fritid. I troppsstaben innfører vi fra i dag en ny vaktordning så hver av oss med jevne mellomrom skal få en hviledag uten hverken vakt eller materiell- og proviantarbeid. I dagboken skriver jeg at vi om kvelden drakk arak sammen med en libanesisk gendarm som het Malik.

                                      Rutinearbeidet i "fireveiskrysset" - visitering av bil med personell med hjelp av libanesisk gendarm fra Hasbaya. Det skulle sjekkes at det kun var libanesiske borgere med bopel i Sør-Libanon som fikk passere, og at de ikke hadde med våpen eller sprengstoff på kropp eller i kjøretøy.

                                      Click image for larger version

Name:	3-28.jpg
Views:	1
Size:	304,0 KB
ID:	868904

                                      Click image for larger version

Name:	3-29.jpg
Views:	1
Size:	346,8 KB
ID:	868905
                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                      Kommentér


                                      • Sv: NORBATT 40 år

                                        26. mai 1978

                                        Det er fredag, og det har i dag gått åtte uker siden vi reiste fra Norge. Mens spenningen var stor og vi var svært «gung ho» de første ukene, har kjedsomhet, mangel på hvile, dårlige boforhold i stor varme og dårlige muligheter til hygiene, sammen med mye snakk om de dårlige økonomiske forholdene, spesielt mangel på risikotillegg, over tid gått ut over humør og moral.

                                        Det observeres at PLO-styrken i Olivenlunden er blitt skiftet ut med nytt personell, de har også flyttet leiren nærmere Hasbani-elven. Det telles at den styrken består av 12 mann. Som ellers er de fleste palestinske geriljasoldatene der svært unge, flere tidlig i tenårene. Disiplinen er det så som så med.

                                        Om formiddagen stoppes en hvit Landrover med fire personer i CP på vei inn i NORBATTs område. Ved ransaking finnes én pistol i bagasjerommet og én pistol skjult på sjåføren. Da de nekter å gi fra seg pistolene blir de avvist fra NORBATTs område.

                                        Om kvelden skyter artilleri eller tung bombekaster fra området Marjeyoun (israelsk, eller mest sannsynlig fra Haddads milits) en rekke lysgranater over NORBATTs område.
                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                        Kommentér


                                        • Sv: NORBATT 40 år

                                          27. mai 1978

                                          Dette døgnet er det en stor økning i aktivitetene til Haddads milits. Styrker fra militsen er mer synlig i forbindelse med de nordligste israelske stillingene, og det kan se ut som om de forbereder seg på å overta en del av disse. De har ved to anledninger operert nord for de fremste israelske stillingene med patruljer med stridsvogner og PPK’er og har kommet inn i NORBATTs område. De har kjørt frem en Sherman-stridsvogn ved en israelsk stilling, og de har også opprettet en egen sjekkpost på vei brukt av NORBATT. Som kjent er NORBATTs hovedkvarter og trenområde, og leir for stabskompaniet, i «Dovre» syd for de fremste israelske stillingene, mens resten av NORBATT er nord for dem. Dette har ikke vært noe problem da de israelske styrkene hele tiden har opptrådd korrekt overfor NORBATT der, og ikke lagt noen hindringer i veien for trafikken mellom «Dovre» og resten av NORBATT, men forholdet til Haddads milits er ganske mye mer uforutsigelig.

                                          Litt før klokken 22 ringer major Haddad til NORBATT og sier han om kort vil begynne å beskyte den palestinske gruppen i «Reiret» med artilleri og bombekastere med sprenggranater, og ber NOROBATT ta dekning. Treffsikkerheten til Haddads artilleri og bombekastere har vi sette er mildest talt dårlig (det er alltid lett å se om lys skytes av Haddads milits eller israelsk artilleri), og «Reiret» er ganske nær norske styrker. KP 1s styrker i området inntar dekning, mens bataljonssjefen forsøker å overtale ham til å la være å skyte. Israelsk liaison-team kontaktes også. Haddad lover så å vente litt. En halv time senere skyter Haddads tunge bombekastere lys over området ved «Reiret» og Haddad ringer igjen og sier han umiddelbart vil åpne ild med sprenggranater. UNIFIL får overtalt ham til å la være å skyte spreng denne gangen, men han sier at han vil skyte med sprenggranater mot «Reiret» uten å ta hensyn til FN-personell hvis ikke PLO-styrken der er borte innen 24 timer.

                                          I fireveiskrysset 3 km unna registrerer vi hva som skjer, men på grunn av avstanden tar vi ikke noen spesielle forholdsregler. Det er min hviledag, og jeg får også en dusj i feltbadet som nå er satt opp. Dette var egentlig en ABC-rensestasjon, et telt med dusjer med rent oppvarmet vann, som er satt opp ved broen over Hasbani-elven nedenfor Tell Quesi. Hver soldat i de fremre kompaniene kan nå få en dusj der en gang hver 7.-14. dag. Om kvelden får vi velferden på besøk i teltleiren vår med 16 mm «kino» og lerret. Jeg har ikke skrevet ned hvilken film de viste.
                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                          Kommentér


                                          • Sv: NORBATT 40 år

                                            28. mai 1978

                                            Foreløpig gjør ikke Haddad alvor av trusselen fra dagen før. Om kvelden holdes et møte mellom major Haddad, israelske offiserer og NORBATT i Metulla. Etter møtet er situasjonen klart meget spent og major Haddad sier han ikke vil unnlate å beskyte området med «Reiret», selv om det er FN-soldater i området.

                                            I fireveiskrysset har vi en rolig dag. De som hadde vært i den første gruppen med 7-dagers permisjon kommer tilbake. Noen av dem hadde reist til Norge på perm, de andre hadde tatt permen i Tel Aviv. Som nevnt tidligere måtte vi bekoste alle utgifter til reise under perm selv, vi fikk kun transport fra AO til Metulla i Israel (landsby på grensen).
                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                            Kommentér


                                            • Sv: NORBATT 40 år

                                              29. mai 1978

                                              Palestinske kilder gjør kjent at Yasir Arafat har opprettet en styrke på 500 mann under ledelse av major Azmi Zghayyar som skal operere i Sør-Libanon og slå ned på «udisiplinerte palestinske elementer» som forsøker å motsette seg UNFIL og forsøker å infiltrere inn i områder som israelske styrker har trukket seg ut av. De radikale palestinske grupperingene i «rejectionist front», spesielt PFLP, PFLP-GC og DFLP, samt allierte libanesiske grupperinger, sier dette ikke vil forhindre dem i å prøve å infiltrere inn i disse områdene for å angripe den israelske fienden og deres libanesiske allierte. I NORBATT merker vi ingen forskjell, antall infiltrasjoner øker heller enn å reduseres.

                                              Det holdes et nytt møte mellom Saad Haddad og UNIFILs ledelse, med NORBATT og israelske offiserer til stede. Dette møtet holdes i Marjayoun. Haddad forsikrer at han vil se situasjonen an i en uke og ikke vil skyte på FN-personell. Representant for UNFIL-ledelsen sa at den palestinske infiltrasjonen skulle tas opp med høyere sivile og militære myndigheter. Den spente situasjonen i NORBATTs område er nå noe mindre spent, men situasjonen er fortsatt usikker.

                                              Om kvelden får vi i Tr 1/KP 3 melding om at det er stor fare for at vi vil bli beskutt av Haddads milits, men det skjer ikke noe.

                                              Vi har nå etter over 8 uker fått ganske gode stillinger med sandsekkdekning ved siden av skytestillingene og godt nedgravde dekningsrom i næreheten med tykk overdekning og plass til alle. Her er noen bilder fra troppsleiren til Tr 1/KP 3 ved fireveiskrysset tatt i slutten av mai eller begynnelsen av juni:

                                              Click image for larger version

Name:	3-24.jpg
Views:	1
Size:	471,0 KB
ID:	868909

                                              Click image for larger version

Name:	3-26.jpg
Views:	1
Size:	422,7 KB
ID:	868910

                                              Click image for larger version

Name:	3-27.jpg
Views:	1
Size:	395,6 KB
ID:	868911
                                              Last edited by hvlt; DTG 290827 May 18, .
                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                              Kommentér


                                              • Sv: NORBATT 40 år

                                                30. mai 1978

                                                Operasjonsrapporten fra KP 3 for perioden 30. mai til 12. juni sier: «Infiltrasjon fra PLOs side har gjort seg gjeldende. De krysser elven sydøst for Abu Qamma og tar seg opp til den innesluttede gruppen. Det har i perioden vært en del skyting i området. Ingen av egne er såret. Stor møteaktivitet i hele perioden.

                                                Om kvelden skytes det fra en PLO-stilling øst for Kaoukaba mot nedre Kaoukaba med sporlys. De gikk ca. 5 meter over hus der lag fra Tr 3/KP 3 var innkvartert.

                                                Om kvelden blir også to soldater i Tr 1/KP 1 bitt av en vill katt som var kommet inn i teltet deres. De blir sendt til feltsykehuset i Naqoura for forebyggende behandling mot rabies.

                                                I 1. tropp/KP 3 i fireveiskrysset går livet den vanlige kjedelige, men slitsomme, rutinen. Jeg hadde sambandsvakt i timene før soloppgang og jobbet deretter med klargjøring for tøybytte. Det kom etter hvert en ordning der skittent tøy sendes til et vaskeri i Israel. Vi får melding om at mulighetene er store for at vi snart skal flytte fra dette veikrysset midt i ingenting. De 2 ½ månedene vi tilbragte i dette krysset er de lengste 2 ½ månedene i mitt liv, og lignende tror jeg de fleste syntes. Vi var svært glade hvis noe skjedde, for eksempel skyting i området. Ellers var det bare den samme rutinen med vakt, patrulje, stillingsarbeider og lite søvn, samt dårlige boforhold i steikvarme telt, lite vann, ensformig mat etc. Det skal heller ikke underslås at dårlig ledelse på troppsnivået samt stadig snakk om dårlig lønn, manglende risikotillegg, og for noen økonomiske problemer hos familien hjemme, var med på å gjøre moralen dårlig. Meget lett tilgang på alkohol, dårlig eksempel når det gjeldt det fra troppsledelsen og at alkoholmisbruk ikke ble slått ned på fra starten hadde også sin betydning. Men beskjeden om at vi kanskje snart skal flytte fra dette h.... veikrysset letter humøret i troppen.
                                                At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                Kommentér


                                                • Sv: NORBATT 40 år

                                                  31. mai 1978

                                                  Etter flere dager med temperaturer i skyggen (men vi hadde ikke noe skygge) nær 40 grader (mai-juni 1978 var helt eksepsjonelt varme i Libanon), blir det fra i dag mye kjøligere noen dager. Alle i NORBATT, og spesielt vi som bodde i telt, var lettet.

                                                  Det meldes fra KP 1 at israelerne hadde løslatt og overlatt til dem en 14 år gammel gutt. Han hadde ligget et døgn bundet med bind for øynene. Han var forkommen og blødde fra nesen.
                                                  At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                  Kommentér


                                                  • Sv: NORBATT 40 år

                                                    1. juni 1978

                                                    I dag er også temperaturen behagelig i NORBATTs område og vi får noen regnbyger. Så vidt jeg husker var det de siste regndråpene vi fikk før september. Forholdet til Haddads milits har blitt mer spent. Militsen har opprettet veisperringer mellom de israelske sjekkpostene, bl.a. mellom «Dovre» (NORBATTs hovedkvarter og leir for stabskompaniet) og resten av NORBATT. Om morgenen blir to norske soldater stoppet i denne veisperringen og holdt tilbake i 10 minutter. Major Haddad blir oppringt av bataljonssjefen med sterk klage. Om kvelden blir en norsk sjekkpost beskutt med 4-5 salver med tung mitraljøse. Skudd traff like ved telt. Skuddene var klart avfyrt av Haddads milits eller av israelske styrker. NORBATT sender klage til UNIFIL HQ.

                                                    Situasjonen omkring dårlige økonomiske forhold, og spesielt mangelen på risikotillegg har tilspisset seg. Det kommer en rekke leserbrev på trykk i norske aviser fra FN-soldater, tillitsmannsapparatet har det som første prioritet og prøver å ta det opp med norske myndigheter, og journalister som har besøkt NORBATT skriver reportasjer om at det nå er svært dårlig moral i NORBATT på grunn av dette. Spesielt ille er det i «Dovre» der soldatene i stabskompaniet har svært dårlige boforhold i trange telt og samtidig mer dødtid enn soldatene i geværkompaniene. Her er et «åpent bev» til «myndighetene» fra hovedtillitsmennene i kompaniene som ble trykt i norske aviser:

                                                    «Det er omstendigheter vedrørende de norske myndigheters forhold og holdning til FN-soldatenes økonomiske betingelser som dessverre nå nødvendiggjør et offentlig utspill.

                                                    Et stort antall frivillige (alle unntatt de som tegnet ny kontrakt etter 01.01.1978, min anm.) har gamle kontraktformularer. Da vi ikke kan tro annet enn at soldatene vil få de samme økonomiske vilkår uansett kontraktenes forskjellige ordlyd, tillater vi oss å holde oss til den eldre versjon av kontraktformularet, da denne etter vår oppfatning er den klareste av de to. I dette formular forekommer ikke uttrykket «utvidet ulempegodtgjørelse», men derimot betegnelsen «risikotillegg». Under FN-tjeneste utenlands tilstås i følge denne: (Avsnitt 8(II) pkt d): «Risikotillegg pr. dag som fastsatt etter forutgående forhandlinger med organisasjonene hvis betingelsene herfor er til stede».

                                                    Dersom de norske FN-styrkenes tjeneste i Libanon ikke fyller betingelsene for risikotillegg, er det vanskelig å forestille seg hvor og på hvilket grunnlag et slikt tillegg skulle komme til utbetaling.

                                                    De klare forutsetninger for at norske FN-styrker ville bli satt inn her og forbli i området, er som kjent blitt brutt flere ganger. Dermed er det ikke sagt at vi ønsker å bli trukket tilbake dersom krigshandlinger skulle forekomme. Men uansett høytidelige forsikringer fra representanter for de involverte parter, er det udiskutabelt at våpentilstanden ikke er effektiv. Begivenhetene i Kawkaba den 9. mai skulle eksemplifisere dette. At vi har dyktige forhandlere i våre sjefer, og også selv greier å takle vanskelige situasjoner så tilspissing unngås, bør av myndighetene ikke feiltolkes dithen at «det har jo ikke vært episoder på så og så lenge, så noen risiko som berettiger til særskilt tillegg, kan ikke sees å foreligge».

                                                    Vi motsetter oss dessuten det forsøk på å tåkelegge saken som en endring av betegnelsen «risikotillegg» til «ekstraordinær ulempegodtgjørelse» innebærer, demonstrert f.eks. i signal 141405A og 190920A fra FD til FNBN. Ulempene ved tjenesten sammenlignet med tjenesten hjemme, er sannelig både store og tallrike, men dette var vi forberedt på, og anser det som en sak som for mannskapenes vedkommende kan kompenseres i sterk forhøyelse av utenlandstillegget, men det er altså ikke det vi krever her.

                                                    Noen nordisk samrøring av ulempegodtgjørelse eller risikotillegg kan vi ikke se har noe for seg, da det for det første vil trenere avgjørelsen, for det andre er forholdene ved diverse nordiske kontingenter i Midt-Østen så ulike, at et initiativ for å bringe de påtenkte ytelser på samme nivå, hva enten det er ment å skulle kompensere for ulempe eller risiko, burde falle på sin egen urimelighet.

                                                    Soldatenes tålmodighet er nå blitt tøyd så langt at hverken øreproppmetoden eller «goddag mann økseskaft» lenger er anvendelige som reaksjonsmåter fra myndighetene.

                                                    De menige mannskaper kan i denne situasjon ikke fremme sine krav gjennom noen organisasjon, derfor brukes tillitsmannsapparatet og denne form for utspill».
                                                    At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                    Kommentér


                                                    • Sv: NORBATT 40 år

                                                      2. juni 1978

                                                      I bataljonens krigsdagbok er intet anført denne dagen, og det eneste jeg har notert i dagboken min er om hendelsen 31. mai der en 14 år gammel gutt ble løslatt av israelerne. De dårlige økonomiske forholdene, og spesielt risikotillegget som Forsvarsdepartementet nekter å gi oss, er det store samtaletemaet som har fått moralen hos soldatene til å falle drastisk. Vi har blant oss en del soldater som også hadde tjenestegjort i UNEF i Gaza på midten av 1960-tallet. De hadde hatt forholdsvis lett tjeneste, hadde bodd på gode brakker i velordnede leirer, hatt svært velordnede permisjonsforhold, ingen beskytning og hadde aldri opplevde noen fare. Men de hadde mottatt et risikotillegg på 15 USD pr. dag, og hadde hatt mye bedre økonomi den gangen enn vi hadde nå. Dette har nå også begynt en vesentlig sak i norske media. Her er en reportasje fra NORBATT fra mai som er gjengitt i NORBATTs avis «Blue Beret»:

                                                      «Hard tjeneste
                                                      De norske FN-soldatene i Syd-Libanon er sterkt misfornøyde med de økonomiske vilkår de tilbys i denne tjenesten. det er spesielt risikotillegget – eller mangel på sådan – som gjør at det nå hersker en misfornøyd stemning. Flere av soldatene har på grunn av sine lønninger i FN-tjenesten ikke maktet sine forpliktelser hjemme, noe som skaper utrygghet og bekymring hos soldatene. Det de nå forlanger er skikkelige lønninger og risikotillegg.

                                                      Soldatene sammenligner denne tjenesten med vår forrige FN-tjeneste i Gaza for 11 år siden. Den gang var risikotillegget 15 US dollar pr dag, og soldatene mener at tjenesten i Midt-Østen så absolutt er av en slik art, at risikotillegg burde ha vært en selvfølge. Men først den 24. mai på det nordiske ministermøtet i Harstad vil denne tingen bli tatt opp. Soldatene lurer imidlertid på hva slags tjeneste som må til for å betinge et risikotillegg. Den norske FN-styrken har flere ganger vært under direkte beskytning i Syd-Libanon, og den 9. mai var situasjonen mot en tropp av en slik art, at det ble gitt ordre til den norske FN-styrken om å besvare ilden. Med andre ord en direkte krigshandling.

                                                      I 1967 i Gaza var risikotillegget på 15 US dollar, og både befal og menige i Syd-Libanon mener dette må reguleres, om det blir avgjort at FN-soldatene skal få risikotillegg, og skal man ta til følge prisindeksen vi har i dag i forhold til 1967, samt lønnsstigningen, bør dagens risikotillegg være omkring 42 US dollar – eller 227 kroner pr dag.

                                                      I FN-soldatenes kontrakt står det anført: «Dersom tjeneste utenlands medfører risiko utover normal fredstjeneste i Norge, og kan medføre fare for liv og helse, kan ekstraordinær ulempegodtgjørelse (risikotillegg) pr dag komme til utbetaling etter forutgående forhandlinger med organisasjonene.

                                                      Tillitsmann Frank Nilsen sier at stemningen blant soldatene er meget dårlig p.g.a. av at man ikke har kommet frem til at de skal ha risikotillegg, og når man leser formuleringen i soldatenes kontrakt, er det vel hevet over enhver tvil at tjenesten i Syd-Libanon medfører en vesentlig større risiko enn vanlig tjeneste hjemme i Norge.

                                                      - Flere av soldatene har økonomiske vanskeligheter, sier Frank Nilsen. – De har vanskeligheter med avdrag hjemme, på bil, hus og også vanskeligheter med å forsørge sin familie. Blant enkelte har det også vært snakket om å begå handlinger som kan gjøre at de blir hjemsendt, så prekær er situasjonen for mange.

                                                      Gifte soldater får utbetalt 192 US dollar pr måned, ugifte får 135 dollar. Dette er altfor lite, mener soldatene, spesielt når de selv må bestride alle utgifter ved permisjoner eller feriereiser enten til Israel eller hjem. Mange klarer rett og slett ikke det økonomiske løftet det er å ta en ferietur hjem. Dertil er utbetalingen for lav.

                                                      - Man føler seg så uendelig maktesløs hver gang man får spørsmål fra soldatene om hvordan det går med lønnsjusteringer og risikotillegg, sier tillitsmann Frank Nilsen. – Man kan kun svare at brev og signaler er sendt, men at man venter på svar.

                                                      Soldatene vurderer å gå til aksjon for å få en fortgang i saken, og ved et sentralt tillitsmannsmøte ble det fremhevet at en løsning til soldatenes tilfredsstillelse, vil få en positiv betydning for rekruttering av de neste kontingenter.

                                                      - Det er en psykisk belastning å tjenestegjøre i et slikt område, hvor flere av oss er blitt direkte beskutt flere ganger, sier Frank Nilsen. – Vi anser derfor våre krav som rimelige og berettiget.»
                                                      At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                      Kommentér


                                                      • Sv: NORBATT 40 år

                                                        3. juni 1978

                                                        Det observeres uvanlig mye bevegelser i PFLP-styrkene rett over Kaoukaba. De har også beveget seg inn i FN-område det etter 9. mai ble inngått avtale om at de ikke skulle bevege seg i. Styrken som kom inn i FN-sonen var på ca. 9 mann. Ved møte med PLO klages det over dette.

                                                        Jeg noterer at vi i 1. tropp/KP 3 får besøk av kantinebilen for kjøp av månedens brennevinskvote, samt øl og vin. Så vidt jeg husker hadde vi en kvote på to flasker brennevin pr måned, samt en ekstra flaske for hver av de to permisjonene, denne gangen kan vi kjøpe tre flasker hver. Øl og vin var det ingen begrensning på. I tillegg kommer nå libanesiske biler stadig innom for salg av brennevin, både lokal arak og whisky, samt øl, som går unna. Jeg har notert at prisen på en flaske D.O.M. Bénédictine likør i kantinebilen var 5 USD.
                                                        At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                        Kommentér


                                                        • Sv: NORBATT 40 år

                                                          4. juni 1978

                                                          Et problem som stadig vil hende igjen har oppstått. Byen Marjayoun, major Haddads hovedsete, har vannforsyning gjennom en vannledning fra nord, som passerer nær Hasbayia, PLOs hovedsete. Vannledningen blir stadig ødelagt, eller PLO eller PLO-sympatisører stenger den stadig av. Haddad-militsen truer med artilleribeskytning av Hasbayia og andre byer hvis vannforsyningen ikke gjenopprettes. Etter hvert truer de også med å beskyte NORBATT hvis ikke vi sørger for at vannforsyningen er i orden. Reparasjoner av vannledningen til Marjayoun blir en stadig gjentagende oppgave for pionertroppen.

                                                          Om morgenen blir 7 bevæpnede geriljasoldater som har infiltrert over veien vest for Ferdiss oppdaget. Etter forhandlinger returnerer de nord for elven. Om ettermiddagen observeres fire geriljasoldater ved Hasbani-elven, like nedenfor KP 3’s kommandoplass på Tell Quesi. Plutselig går den ene av dem ned i knestående og skyter to skudd rett mot OP’en som kompanistaben har på Tell Quesi. Etter dette er kompanisjefen fremme ved «gaten» i Nedre Kaoukaba og protesterer overfor PLO.

                                                          Jeg er virkelig dårlig med «jalla-mave». Etter hvert spredte deg seg kraftig magesyke i NORBATT. Det skyltes sannsynligvis virus, sammen med varmen og dårlig muligheter til god hygiene, på grunn av liten forsyning av rent vann. Den arter seg med kraftig diaré og gjerne også oppkast. I perioder, særlig i juli, må mange innlegges på sykestua til sanitetstroppen med intravenøs væsketilførsel fordi de er så dehydrerte av diaréen. De tar kun inn for behandling soldater som er så dehydrerte at hvis man tar en hudfold på underarmen mellom fingrene, blir hudfolden stående når man slipper. Da vi hadde utlevert to stk. bukse, under, sommer, kort, og vi fikk sendt dem til vask ca. hver annen uke, og mange ikke rakk frem til latrinen før det var for sent, var det litt stygge underbukser å se. Jeg hadde aldri jalla-mave mer enn noen få dager, men noen hadde det kontinuerlig i mange uker.
                                                          At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                          Kommentér


                                                          • Sv: NORBATT 40 år

                                                            5. juni 1978

                                                            Den libanesiske statsministeren, innenriksministeren og en rekke andre høyere libanesiske embedsmenn og offiserer dukket plutselig opp på rundreise i Sør-Libanon uten at UNIFIL eller NORBATT var varslet. Fungerende bataljonssjef fikk en kort samtale med statsministeren. De var på en rask rundtur i NORBATTs område, og var innom Kaoukaba, Ebel es Saqi, Rachaya el Foukhar og Chebaa.

                                                            Major Haddad varslet om kvelden at vannforsyningen til Marjayoun var kuttet. Han mente det var terrorister som hadde kuttet den, og forlangte at NORBATT sørget for at vannforsyningen snarest kom i orden, hvis ikke ville han «måtte foreta seg noe».

                                                            Det skytes ett skudd med håndvåpen fra PLO-stilling nær «Olivenlunden» mot Tr. 3/KP 3 i Nedre Kaoukaba. Skuddet var direkte rettet mot norsk stilling, og gikk rett over hodet på norske soldater.

                                                            I «fireveiskrysset» er vi i den samme kjedelige og slitsomme rutinen som før. Humøret er ikke særlig bra. Jeg får en dusj i feltbadet nede ved Hasbani-elven, det gir en oppkvikker! Jeg har notert i dagboken at vi «endelig fikk tilbake skittentøyet til troppen, denne gang i ren tilstand», så det må ha vært noe tull tidligere, men det husker jeg ikke noe om. Ellers har jeg notert at vi starter med ny rutine for daglig journalsending, men hva den var, og hvordan den gamle var, husker jeg ikke.
                                                            At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                            Kommentér


                                                            • Sv: NORBATT 40 år

                                                              6. juni 1978

                                                              Situasjonen med major Saad Haddad og hans milits blir stadig mer tilspisset. Fra morgenen av er NORBATTs ingeniøroffiser i gang sammen med rørlegger fra Hasbayia å sjekke vannforsyningen til Marjayoun. Haddad truer med at han vil skyte både på vannledninger til andre byer og direkte på NORBATT hvis vi ikke får reparert vannledningen til Marjayoun. Ut på dagen kom det vann til Marjeyoun, men Haddad sier han ikke er fornøyd.

                                                              Det blir mer og mer klart at når Israel skal trekke seg helt ut av Sør-Libanon 13. juni vil de ikke som tidligere avtalt overlate den militære kontrollen over området de forlater til UNIFIL, men til major Haddad og hans milits. Den offisielle begrunnelsen er at Israel ikke kan stole på at UNIFIL vil hindre at PLO infiltrerer gjennom Sør-Libanon for å angripe Israel, og heller ikke at UNIFIL vil beskytte befolkningen i Sør-Libanon (da spesielt den Israel-vennlige befolkningen i bl.a. Marjayoun) mot angrep fra PLO og deres libanesiske allierte. Spesielt at NORBATT har tillatt PLO å etablere seg i «Reiret» ved Rachaya el Foukhar er et eksempel som trekkes fram.

                                                              Om formiddagen observeres ved PFLP-leiren ved krysset på sadelen ovenfor «fireveiskrysset» en UNTSO-merket Jeep Wagoneer som er delvis overmalt med grå maling. UNTSO er FNs ubevæpnede observatørkorps som en rekke ganger er blitt frastjålet kjøretøy av forskjellige grupperinger.

                                                              Om kvelden ringer major Haddad til NORBATT OPS (vi har fast telefonlinje til ham) og sier han straks vil beskyte «Reiret» med artilleri. Det gis ordre til hele NORBATT om alarmberedskap, og at vi skal ta dekning. Ca. 9 minutter etter telefonoppringningen skyter Haddads artilleri to granater som treffer omtrent 300 meter syd for Ferdiss, over en kilometer fra «Reiret». De treffer begge ca. 50 meter fra KP 1’s OP. Etter det har NORBATTs S-3 en ny telefonsamtale med Haddad, der S-3 sier at norske styrker er i nedslagsområdet og ber Haddad innstille ilden. Haddad lover å innstille skytingen. Det kommer ikke flere granater, og etter en time går vi over til ordinær beredskap. Jeg skriver i dagboken min: «Haddad ertet oss litt om kvelden.» Vi var ca. 3 km fra nedslagene.
                                                              At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.

                                                              Kommentér

                                                              Forsvarets historiske filmarkiv

                                                              Collapse

                                                              Working...
                                                              X
                                                              Besøksstatistikk