Sv: NORBATT 40 år

I ettertid er det nærmest umulig å ikke være enig i det, men Aabrek var vel ikke helt alene om sitt syn på saken, den gangen man måtte ta stilling til spørsmålet om å tillate Reiret? En ting er en (totalt misforstått) "pro PLO" stemning i deler av norsk media, en annen en viss norsk oberst i Beirut?

Sv: NORBATT 40 år

Oberst Leif Schanche var helt klart med på å forhandle dette med PLO, og også chargé d'affaires Hans Wilhelm Longva.

Muligens litt tråd-nekrofilt, men var den tråden jeg kom over som passet best.
Så igjennom den nyeste utgaven av Historisk tidsskrift. Der var det en artikkel om de norske politiske vurderingene for å delta i UNIFIL.

Robin Sitter og Hilde Henriksen Waage. «En brikke ingen turte røre: Norges fredsbevarende bidrag i Libanon 1978–1982.». Historisk tidsskrift 100, nr. 1 (2021): 67-80. doi:10.18261/issn.1504-2944-2021-01-06.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM] (åpen tilgang).

Sammendraget lyder som følger:
«Hvorfor bidro Norge med militære styrker til United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) i 1978? Hvorfor trakk ikke Norge sine styrker ut da det viste seg at nordmennene ikke hadde noen mulighet til å oppfylle FNs mandat, og da situasjonen på bakken gikk fra vondt til verre og var direkte farlig for norsk militært personell? Litteraturen rundt årsakene til at norske soldater ble sendt på FN-oppdrag, har vært sentrert rundt to motiver: sikkerhetspolitiske egeninteresser og altruisme. Denne artikkelen analyserer hvordan disse to motivene kom til uttrykk vedrørende den norske deltakelsen i UNIFIL. Samtidig var det klart for norske myndigheter at de hadde et svært begrenset handlingsrom i Libanon. Norges deltakelse skyldtes i utgangspunktet FNs særstilling i norsk utenrikspolitikk. Avgjørelsen om å delta ble tatt på autopilot, men da soldatene først var i Libanon, oppfattet norske myndigheter at bordet fanget. FN-styrken ble en fast brikke ingen turte flytte på. De politiske omkostningene ved å trekke seg ut ble vurdert som for store, selv om situasjonen ble radikalt endret som en følge av den israelske invasjonen i 1982. Samtidig anså norske militære ledere oppdraget som meningsløst.»

Interessant, og selvsagt litt provoserende for oss som tilbrakte tid der og la igjen litt av sjelen.

Men det er nok på mange måter riktig. Ville Sør-Libanon sin befolkning hatt det verre uten FN-styrkene? Ville Hizbollah (og tidligere PLO) og Israel vært i åpen krig i Libanon uten FN-styrkene? Ville Israel invadert og okkupert deler av Libanon uten FN-styrkene?

Situasjonen ville utviklet seg annerledes - men om det i sum hadde vært "verre" uten FN-innsatsen er ikke lett å fastslå.

Fra et militært synspunkt var jo motstanden stor blant yrkesoffiserer i Norge, og det ble ikke sett som karrierefremmende å delta i UNIFIL før ca tidlig/midten av nittitallet. Oppdragsløsningen og treningen man fikk gjennom den anså nok mange som lite relevant for invasjonsforsvaret - så kan man være enig eller uenig i det.

Første forpart forlot Trandum og reiste nedover 25. mars 1978, To dager senere reiste jeg ned i forparti 2 med "herken". En lang tur.

Historikere har nå gått gjennom klassifiserte dokumenter for å forstå hva som egentlig skjedde i kulissene da Norge nesten umiddelbart svarte ja til å delta i FN-styrken. Men tidligere UNIFIL-soldat Harald Stanghelle er skeptisk til noen av forskernes analyser.

>>>>> Bare registrerte brukere kan se lenker <<<<<, [TRYKK HER FOR Å BLI MEDLEM AV MILFORUM]