04.07.2016
Utdanningsreform i Forsvaret

Regjeringen vil reformere utdanningssystemet i Forsvaret og skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen. Tiltakene vil samlet sett også være ressursfrigjørende.

- Et relevant forsvar har riktig kompetanse til å løse oppdraget. Kravene til kompetanse er i stadig endring, og det er derfor viktig at Forsvaret har et fleksibelt utdanningssystem med robuste fagmiljøer, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Forsvarets seks akkrediterte høyskoler leverer militært rettet masterutdanning, bachelorutdanning og offisersutdanning. Sammen med seks befalsskoler og ti våpenskoler utgjør dette utdanningssystemet i Forsvaret.

- Utdanningssystemet vi har i Forsvaret i dag er fragmentert med små fagmiljøer og komplekse styringslinjer. Vi må se mer helhetlig på utdanning, på tvers av forsvarsgrener, på tvers av skoler og institusjoner, og på tvers av skillene mellom fagutdanning og befals- og offisersutdanning, sier forsvarsministeren.

Regjeringen vil derfor organisatorisk slå sammen høyskolene og befalsskolene. Det gir bedre forutsetninger for å skape et utdanningssystem, med høy kvalitet og fleksibilitet, som også er kostnadseffektiv. Én felles ny høyskole for nivådannende utdanning vil legge til rette for mer robuste fagmiljøer og styrke den forskningsbaserte utdanningen.

Det er viktig å understreke at dagens lokalisering av skolene skal videreføres. De enkelte skolene beholder sine navn, og skal fortsatt ha egne skolesjefer.

Mer felles og behovsprøvd utdanning

- For å redusere utdanningskostnadene må Forsvaret endre måten utdanning leveres på. Det legges opp til mer felles, modulbasert og behovsprøvd utdanning. I sum vil dette frigjøre midler til økt operativ evne og kampkraft, fortsetter forsvarsministeren.

Hovedgrepene i utdanningsreformen gjør også Forsvaret bedre forberedt til å møte regjeringens kvalitetsreform for høyere utdanning. Endringene er samtidig tilpasset de særskilte kravene som stilles for utdanning til en krevende profesjon.

- Forsvarets utdanningssystem vil også i fremtiden levere offiserer, spesialister og befal med relevant fagkunnskap og kompetanse til å bekle de mest krevende stillingene.

I 2015 ble det brukt omlag 2,5 mrd. kroner på utdanning og opplæring i Forsvaret. Utdanningsreformen vil, gjennom en rekke konkrete tiltak, gi en utgiftsreduksjon på 530 mill. kroner innen utgangen av 2020.

12.10.2017
Utdanningsvirksomheten i Forsvaret samles

Utdanningsreformen er en struktur- og kvalitetsreform som følger opp utviklingen i den sivile universitet- og høyskolesektoren. En sentral del av reformen er den organisatoriske sammenslåingen av dagens høyskoler og befalsskoler i Forsvaret til én felles høyskole. Skolene vil geografisk fortsatt være der de er i dag.

– Hensikten med reformen er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter, blant annet ved å redusere eller fjerne overlappende ledelseselementer og støttefunksjoner. Dette legger til rette for bedre utdanning i Forsvaret og frigjøring av om lag 560 millioner kroner innen 2020. Disse midlene skal benyttes til å styrke andre deler av Forsvaret, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Når utdanningsmiljøene i Forsvaret samles under Forsvarets høgskole, flyttes oppgaver og ressurser fra driftsenhetene som tidligere har hatt ansvaret for disse, slik at de samles under én felles ledelse. I forsvarsbudsjettet for 2018 samles bevilgningene som tidligere har vært spredt på ulike driftsenheter i Forsvaret under Forsvarets høgskole. Det vil ikke ha utslag på drift eller kjøpekraft i forsvarsgrenene fordi oppgavene er flyttet.

Disse tekniske budsjettendringene innebærer at Hærens budsjett reduseres med om lag 368 millioner kroner, Luftforsvarets budsjett reduseres med 190 millioner kroner og Sjøforsvarets budsjett reduseres med 264 millioner kroner. I tillegg reduseres Cyberforsvarets budsjett med om lag 55 millioner kroner. Disse midlene overføres til Forsvarets høgskole. Regjeringen følger med dette opp langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020.