Konsept for mottak av alliert forsterkningsstyrker
I Prop. 16 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Forsvarsdepartementet ble det informert om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte med mer informasjon om basestruktur for mottak av allierte stryker. Nedenfor følger informasjon om et konsept som er utarbeidet av Forsvaret og oversendt Forsvarsdepartementet. Regjeringen har besluttet at hovedinnretningen av konseptet skal legges til grunn, men at konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges evne til alliert mottak skal vurderes som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren.

Allierte forsterkninger er en forutsetning for forsvaret av Norge og må forberedes i fredstid. Gjeldende langtidsplan innebærer at det «skal legges bedre til rette for mottak av allierte forsterkninger, bilateralt og flernasjonalt samarbeid skal styrkes og den militære tilstedeværelsen for øvings-og treningsaktiviteten skal økes». Forsvaret fikk derfor i oppdrag å utarbeide et oppdatert konsept for mottak av allierte forsterkninger i krise ogkrig. Siden gjeldende langtidsplan ble vedtatt i 2016, har det vært en ytterligere tilspissing i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidet har tatt tid fordi det er tette forbindelser til nylige oppdateringer av NATOs og nære alliertes forsterkingsplaner for Europa og Norge.

Konseptet fra Forsvaret beskriver hvordan de allierte styrkene skal mottas og understøttes fra norsk side, der både Forsvarets egne og ressurser fra totalforsvaret inngår. Konseptet for alliert mottak gir et fleksibelt rammeverk som identifiserer mulige mottaksområder for allierte forsterkningsstyrker i ulike deler av Norge.

I konseptet legges det særskilt vekt på forsterkning av Nord-Norge, hvor det er mest tidskritisk med luftstyrker og der både Andøya og Bodø identifiseres som mottaksområder for allierte fly. Andøya er i konseptet definert som en sivil flyplass med høy militær verdi og Bodø er definert som en sivil flyplass med middels høy militær verdi. Det legges derfor opp til at Forsvaret fortsatt bør ha tilgang på noe infrastruktur, drift og vedlikehold i tilknytning til disse stedene. Viktigheten av å se forsterkning i sammenheng med alliert nærvær i Norge i fredstid, spesielt i nord, fremheves.

Regjeringen anser at hovedinnretningen i konseptet samsvarer godt med den sikkerhets-politiske utviklingen. Hovedinnretningen vil derfor legges til grunn i det videre arbeidet med å styrke Norges evne til mottak av allierte forsterkninger. Det er identifisert et økende behov for og evne i NATO og hos nære allierte til å prioritere nærvær og forsterkning av Norge. Dette kommer tydelig til uttrykk i alliansens og nære alliertes vekt-legging av avskrekking og forsvar av alliansens territorium, den reviderte kommando-strukturen, reaksjonsstyrkeinitiativer og oppdaterte planverk. Økt alliert fokus på Norges nærområder er nødvendig for Norges sikkerhet og noe det er arbeidet aktivt med over tid. Samtidig er det viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.

Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker. Dette skal søkes kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift ogannen kommersiell næringsvirksomhet på en hensiktsmessig måte. Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle aktører. På Andøya har Forsvarsdepartementet ikke identifisert noen konflikter mellom Forsvarets behov og sivil næringsvirksomhet. Videre vil regjeringen fortsatt prioritere Forsvarets evne til å samvirke med allierte landstyrker i indre Troms.

Konseptet fra Forsvaret tar høyde for at volumet og hastigheten i den allierte forsterkningen som vil kunne ankomme Norge er voksende. Det tar også høyde for vedtatte strukturendringer i inneværende og tidligere langtidsplaner. Konseptet vil samtidig være skalerbart ressursmessig langs fire faktorer: infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til å vurdere konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges mottaksevne, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren