Flere av opposisjonspartiene beskylder regjeringen for å bryte eller uthule norsk basepolitikk, som har vært et sentralt prinsipp siden Norge ble med i Nato i 1949. Som et svar på sovjetisk bekymring for Nato-baser i Norge, sendte Einar Gerhardsens andre regjering et brev der den fastslo at andre land ikke skal få etablere militære baser i Norge så lenge vi ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.Nå er opposisjonen og regjeringen uenige om betydningen av ordet «base» og hva som kan regnes som en permanent tilstedeværelse.
Mens Liv Signe Navarsete mener regjeringen bedriver en «lek med ord» om norsk basepolitikk, frykter Audun Lysbakken og SV at norsk forsvarspolitikk endres for lang tid. Han tror endringene kan bli vanskelige å reversere.
– Hvis det er sånn at plasseringen av amerikanske soldater på norsk jord er en viktig del av beredskapen og forsvaret av Norge, da må de si det. Så kan vi ha en diskusjon om hvorvidt det er bra eller dårlig. I stedet kamufleres dette som trening, der en ikke får diskutert det i sin fulle bredde. Det jeg er redd for er at vi får en form for fait accompli – der vi har gjort en vesentlig endring uten en ordentlig debatt om det på Stortinget eller i norsk offentlighet, sier han.

Norge har gjennom sin basepolitikk, sin atomvåpenpolitikk og sine selvpålagte restriksjoner på allierte øvelser og besøk i Norge ønsket å bidra til best mulige forbindelser mellom Norge og Sovjetunionen/Russland innenfor de rammer som den kalde krigen satte. Samtidig har det fra norsk side vært viktig å legge til rette for et nært samarbeid med våre allierte hva angår forberedelsene til forsvaret av norsk territorium i en mulig krigssituasjon.

De norske selvpålagte restriksjoner, slik de ble utviklet under den kalde krigen, omhandlet bare alliert militær virksomhet i Norge. I den nye sikkerhetspolitiske situasjon må det ved tilpasningen av de selvpålagte restriksjoner legges til grunn at andre enn våre allierte i NATO vil kunne drive militær aktivitet i Norge, spesielt innenfor rammen av PfP. Det er her snakk om tilpasninger og ingen omlegging eller fjerning av viktige elementer i norsk sikkerhetspolitikk. Norske myndigheter vil fortsatt ha full kontroll med alle militære aktiviteter på norsk jord, og vil dermed suverent avgjøre både hvilken art og hvilket omfang av militær aktivitet som kan finne sted innenfor Norges grenser. Regjeringens tilpasning tar utgangspunkt i og bygger videre på hevdvundne prinsipper og hensyn i norsk sikkerhetspolitikk, slik denne politikken har vært utformet for å ivareta norske interesser og norsk sikkerhet.

Base- og atompolitikken vil bli opprettholdt. Norge vil fortsatt ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusel om angrep. Det vil fortsatt heller ikke bli lagret eller stasjonert atomvåpen på norsk territorium. Det bør tilføyes at atompolitikken ble fastlagt og presisert i en stortingsmelding i 1962. Praksis i forbindelse med håndteringen av fremmede militære fartøy som anløper norsk farvann har aldri vært en integrert del av norsk atompolitikk, men derimot en del av anløpspolitikken.

Normaliseringen av forholdet til Russland betyr også en normalisering av forholdene i Finnmark. Norge ønsker likevel å ta tilbørlig hensyn til den strategiske situasjonen i nord og ikke tillate utenlandsk militær virksomhet som med rimelighet kan oppfattes som provoserende i forholdet til våre naboer. Tilpasningen innebærer at mindre allierte og andre utenlandske militære enheter nå gis anledning til å øve og trene i Finnmark, spesielt i tilknytning til militære aktiviteter organisert innenfor rammen av PfP. Det vil bli lagt stor vekt på å oppnå russisk deltagelse i slike aktiviteter. Dette vil være et ledd i de løpende tillitsskapende tiltak i nord. Det er ikke aktuelt å avholde større militære øvelser i Finnmark. For øvrig vil det bli opprettet en sikkerhetssone nær grensen til Russland der flyvning med militære kampfly normalt ikke vil bli tillatt. Utenlandske militære transport- eller passasjerfly vil tillates å fly til Kirkenes. Slik reglene har fungert tidligere, har det paradoksalt nok vært nødvendig med dispensasjon for slike allierte besøk, men ikke for ikke-allierte besøk.