Vil plassere langtrekkende luftvernraketter i Trøndelag

Trøndelag blir et av to områder i Norge som skal beskyttes av nytt langtrekkende luftvern.

http://www.adressa.no/pluss/nyheter/...g-14808456.ece

Til glede for ikke-abonnenter:

Nye behov. - Vi ser et annet trusselbilde i dag enn for 15 eller 20 år siden. Andre typer våpen er i bruk og rekkevidden er blitt lengre. Det fordrer at vi prioriterer annerledes, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (midt på bildet). Han inspiserte onsdag Ørland flystasjon og byggingen av den nye kampflybasen.


I tillegg til store deler av Trøndelag vil også deler av Nord-Norge beskyttes av den nye luftvernparaplyen.

Det bekrefter forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen. Han viser til at flybasene i Ørland og Evenes er de naturlige lokaliseringene for de nye langtrekkende luftvernkapasitetene, som også Stortinget har støttet gjennom langtidsplanen for Forsvaret.

- Dette er ikke noe rakettskjold. Det er snakk om luftvern for å beskytte våre baser, som er viktige for alt av flyoperasjoner. Det vil også beskytte de basene som ligger innenfor de samme områdene, som er viktige for mottak av alliert støtte, sier Bruun-Hanssen.
- Det vi har måvære tilstrekkelig

Prosjektene det er snakk om er helt i startfasen. Forsvarssjefen viser til at det er snakk om å bygge opp et langtrekkende luftvern i tillegg til dagens luftvernsystem, Nasams. Dette skal også moderniseres til en mer moderne versjon med lenger rekkevidde. Fra før er det kjent at også hæren skal tilføres kampluftvern i form av mobile og lette Nasams batterier.

- Nasams kan beskytte på kort hold. Mens langtrekkende luftvern vil beskytte områder, så får du et lagdekkende luftvern. Det er slik vi vil bruke det, sier Bruun-Hanssen.

- Vi har noe tid nå til å vurdere alternativer i de kommende årene før vi tar en beslutning om hvilket luftvern vi skal anskaffe. Deretter vil det bli en anskaffelsesfase i den neste fireårsperioden.

- Har dere tilstrekkelige luftvern til å beskytte basene frem til dette er på plass?

- Vi har det vi har til enhver tid og det må være tilstrekkelig, sier forsvarssjefen, og peker på at det trengs tid for å utdanne mer luftvernpersonell.

- Dyre systemer

- Med Norges viktigste flybase på Ørland og de amerikanske forhåndslagrene, er Trøndelag blitt et sentralt strategisk område, og det er derfor viktig å styrke forsvaret i regionen, sier forsvarsekspert og NUPI-forsker Ståle Ulriksen.

Han mener det det mest spennende nå er hvilken type luftvern som blir valgt. Ulriksen nevner blant annet amerikanske THAAD, Patriot og Aegis som mulige systemer.
- Det mest provoserende overfor russerne vil være et system som kan skyte ned deres strategiske missiler i oppskytingsfasen, på vei til USA. Det kan være luftvernsystemet Aegis, men bare langtrekkende missiler og ikke typen som allerede finnes på fregattene, sier Ulriksen.
- Uansett er det viktigere for russerne hva som blir plassert på Evenes enn på Ørlandet, og uansett er det snakk om meget dyre systemer, sier Ulriksen.

- Forventer beslutning

Onsdag besøkte forsvarssjefen Ørland flystasjon for å inspisere byggingen av den nye kampflybasen. Konklusjonen etter besøket er at byggingen er i rute. Men langt fra alt vil stå klart når de første flyene lander i høst. Mye av kritikken har handlet om at basen i første omgang fremstår kun som en fredsbase.
- Vi har prioritert det som var helt nødvendig. Skvadronbygget og simulatorer slik at vi kommer i gang med treningen. I tillegg kommer alt som har med vedlikehold å gjøre, så får vi ha noen enklere løsninger på oppbevaring av de første flyene. Så får vi hangarer etter hvert. Det er bevisste valg og det må vi leve med, sier Haakon Bruun-Hanssen.
21. april ble det klart at regjeringen vil bruke 2,26 milliarder kroner på de tolv hangarene som etter planen skal stå klar senest våren 2020. Forsvarsbygg har i utgangspunkt delt prosjektet i fire entrepriser.
- Jeg forventer at vi får en beslutning før sommeren og kan komme i gang med bygging så snart som mulig, sier forsvarssjefen.

Voldsomme sikkerhetskrav

Allerede før de nye flyene er på plass i Norge har amerikanerne stilt krav om at sikkerheten rundt Ørland hovedflystasjon styrkes. Forsvarssjefen sier det er krevende og komplekst å få til et nytt strengt sikkerhetsregime. Han er fornøyd med det som er presentert så langt, men ser for seg at det kontinuerlig må vurderes oppgraderinger og endringer.

- Det er absolutt nødvendig å ha et ordentlig sikkerhetsregime rundt en så viktig kapasitet som F-35 vil være for Forsvaret og den norske forsvarsevnen. Dette må vi beskytte mot alle former for trusler, enten de er militære i en krigssituasjon, eller det er sabotasje, eller forsøk på å stjele informasjon i fred eller kriser, sier Bruun-Hanssen.
Firte flagg på Værnes

Samtidig som Forsvarssjefen onsdag besøkte Ørland flystasjon for å inspisere gigantutbyggingen ble nedleggelsen av Sjøheimevernets innsatsstyrke Waxving markert på Værnes. Det skjedde ved en symbolsk flaggfiringsseremoni.

- Vi må løse det oppdraget vi har fått med de kapasiteter vi har, og vi har fått ordre om å legge ned sjøheimevernet. Første del av dette skjer i dag, når vi markerer at innsatsstyrke Waxwing legges ned. I løpet av høsten legges også de to sjøheimevernsdistriktene i Nord- og Sør-Trøndelag ned, sier sjef for HV-12, oberst Håkon Warø til Adresseavisen.

Tidligere har flere sentrale HV-ledere uttrykt bekymring for hva det vil bety for sikkerheten rundt kampflybasen i Ørland, at Sjøheimevernet legges ned. Frem til i dag har de nemlig hatt sentrale oppgaver knyttet til vaktholdet.

- Økonomi er et sentralt stikkord, forsvarssjef. I dag markeres nedlegging av deler av Sjøheimevernet i Trøndelag. Greier dere å få til god nok sikkerhet innenfor rammene som finnes?

- Det er veldig vanskelig å få til de beste løsningen innenfor de økonomiske rammene som er gitt i dag. På noen områder må vi akseptere risikoen. Å redusere den til null vil være for kostbart og går på bekostning av andre deler av forsvarets virksomhet, sier forsvarssjefen.

- Vi har prioritert luftvern i stort omfang og F-35. Den kombinasjonen skal sikre mot langtrekkende presisjonsvåpen. Vi prioriterer IKT- og cyberforsvar for å beskytte datasystemene våre, så vi ikke blir angrepet. Og ting går veldig mye hurtigere. Derfor prioriterer vi større fleksibilitet og mobilitet i spesialstyrkene. Ja, da har vi nedprioritert på noen andre områder. Sånn er det.